Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Transkript

1 Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

2 Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen å følge utviklingen i folketallet Den globale matproduksjon kan bli redusert med så mye som 2 % hvert 10 år fram mot 2100 I samme periode vil etterspørselen øke med 14 % hvert 10 år

3 Modellert endring i matproduksjon i 2080 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

4 Befolkningsutviklingen vil få store konsekvenser for den globale matsikkerheten 2008: 3,3 mrd. rurale og 3,3 urbane 2050: 3,0 mrd. rurale og 6.25 mrd. urbane 2100: 1,5 mrd. rurale og 8,5 mrd. urbane

5 Jordbruksarealet pr. person er halvert på 50 år - økende avhengighet av kunstig vanning

6 Jordtap er en undervurdert trussel med dagens produksjonsmetoder

7 Vann ikke land vil begrense veksten i matproduksjon sterkest Land som overforbruker vannreserver:

8 Water stress index FAO 2016

9 Verdens middelklasse vokser raskt (Reuters: World Economic Forum, Davos jan. 2013)

10 3 mrd mennesker klatrer oppover i velstandspyramiden og vil spise mere kjøtt 10

11 USA er verdens største produsent av korn 700 Produksjon av kveite, fôrkorn, soyabønner og ris (mill. tonn) Milling rice Soybeans Coarse grains Wheat 100 0

12 Mill. tons Handelen utgjør en begrenset del av forbruket 500 Wheat and coarse grains /17 Projection (USDA) Production Domestic use Exports United States EU-27 Russia Brazil Ukraine 12

13 Russlands andel av verdenshandelen med hvete økte kraftig i 2017

14 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 14

15 Kornproduksjon og kraftfôrforbruk i Norge 30 % 11 % Korn Kraftfôr 44% 1% 26% 88% ca tonn årlig

16 Kanaliseringspolitikken ble etablert i 1950 I prisforhandlingene for jordbruket i 1950 ble en enige om følgende: Kiloprisen på hvete skulle ikke være lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig literpris for melk Kornprisen ble dermed benyttet til å få til en omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de deler av landet som var egnet til det Dette var innledningen til det som senere har fått navnet kanaliseringspolitikken

17 Utvikling i lønnsevne pr. time i ulike produksjoner 250 Lønnsevne kr/time (faste 2013-kroner) Korn Melk Sau Kilde: NILF/Budsjettnemnda

18 Kroner Vederlag til arbeid og egenkapital eks. jordbruksfradrag Korn Melk Sau Svin og korn Fjørfekjøtt Gj.snitt årslønn andre grupper * **Framregning inklusive volumframregninger fra regnskapsåret

19 Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 ( ): Stortingsflertallet uttalte her at: «jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser» Jeløya-erklæringen sier: «Regjeringa vil styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»

20 Stortingsflertallet har økt ambisjonsnivået for norsk matproduksjon i sin innstilling til Meld.St. 11 ( ): Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket. Kunnskap i bruk og forvaltning av areal og biologiske prosesser er vesentlig for å utnytte disse. Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret våren 2015 (Innst. 385 S ( )) der en samlet komité uttaler at: «reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utforming av landbrukspolitikken». Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen, og dekke etterspørselen. (Fra Innst. 251 S ( )

21 Ytelsesnivået i norsk husdyrproduksjon øker stadig og stiller derfor høyere krav til kraftfôret Spørsmålet blir derfor: Er det ikke lenger mulig å produsere et tilfredsstillende kraftfôr til norske husdyr med en norskkornandel på 85 %? Økt ytelse pr. ku stiller krav til andre og delvis nye typer karbohydratråvarer, mellom annet roesnitter Økt andel fjørfekjøtt i kostholdet endrer behovet for kornråvarer i kraftfôret Kraftfôrindustrien må dekke etterspørselen etter stadig flere kraftforvarianter I sum er dette i ferd med å snevre inn rommet for bruken av norsk korn på en måte som kan virke i mot målet om økt matproduksjon basert på norske råvareressurser

22 Kilde: Budsjettnemnda 22

23 70 % Andel norsk karbo av totalråvarer til kraftfôr 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % Kilde: Landbruksdirektoratet 23

24 Bruken av råvaregrupper i kraftfôr %-vis utvikling fra % 126 % 311 % -75 % - 5 % t o n n Karbo, norsk Karbo, import Protein, norsk Protein, import Feitt Vitamin/mineral Kilde: Landbruksdirektoratet 24

25 Endringer i forbruk av ulike karbohydratråvarer fra tonn Hvete Bygg Havre Kilde: Landbruksdirektoratet 25

26 Utvikling i salg av ulike typer drøvtyggerfôr 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % 24 % 19 % 16 % 14 % 13 % 12 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % 35 % 30 % 28 % 27 % 29 % 28 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % 12 % 23 % 24 % 27 % 27 % 27 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % 27 % 27 % 28 % 31 % 30 % 33 % 26

27 Drøvtyggerfôr - andel norsk korn 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Lavenergi NK% Middels energi NK% Høgenergi NK% 0 % mai 27

28

29 Tonn Behovet for import av karbohydratråvarer som ikke kan produseres i Norge øker Andel Import av viktige karboråvarer pr år % % % 10 % 5 % Melasse Roesnitter Maisgrits Mais Andel av karbo ekskl kli, % 0 0 %

30 Norsk kraftfôrproduksjon trenger fortsatt mer kornråvarer enn tilgangen av norsk korn Norsk fôrkorn og import av karbo (tonn) Fri supplering Ønska tilleggsrom for import Minimumsimport Fôrrug norsk Fôrkveite norsk Fôrhavre norsk Fôrbygg norsk Registrert forbruk karbo i alt 0

31 Anbefalt minste importbehov og et nivå for mer robust import mtp. dyrehelse/kvalitet

32 Norsk matkornforbruk fordelt etter opprinnelse Forbruk av matkorn i Norge Norsk matkorn Importert matkorn Korn i RÅK-import Kg matkorn pr person 80

33 Kravene til matmelet øker Må tilfredsstille kravene til riktig bakekvalitet Høy og økende grad av industribaking i Norge gir økt krav til: Stabil melkvalitet over tid Robusthet i forhold til ulike bakeprosesser Økt innhold av grove råvarer og ønsker om mindre bruk av bakehjelpemidler setter høyere krav til kornkvaliteten Dagens melsortiment skal i tillegg fungere for mange ulike produkttyper

34 Innhold og type glutenprotein er nøkkelen Glutenproteinene gjør det mulig å bake gjæret brød med ønsket kvalitet Kravene til råvaren er i hovedsak et spørsmål om mengde protein kvaliteten av gluten dvs. forholdet mellom glutensterke og glutensvake proteintyper Mengden protein i korn og mel er viktig Møllene trenger % protein i innkjøpt mathvete Norsk mathvete har de siste årene ligget på i gjennomsnitt 12,9 % protein Importert hvete ligger i gjennomsnitt på 14 % protein

35 Glutenkvalitet er like viktig som mengde Glutenkvaliteten bestemmer hvordan melet oppfører seg under baking må være tilpasset industriens bakeprosesser skal gi god produktkvalitet Glutenkvalitet kan ikke bestemmes med en hurtiganalyse Klasseinndelingen av hvetesortene er basert på markedssortenes glutenkvalitet (klasse 1 4) Hvetesortenes potensielle glutenkvalitet bestemmes gjennom analyser av deig og gjennom prøvebaking

36 Arbeidsgruppas rapportert har konkludert med: Hvor mye norsk matkorn en kan bruke pr. år eller hvor mye import som er nødvendig den enkelte sesong kan ikke fastslås i tonn eller prosent av totalen. Andelen norsk matkorn og importbehovet det enkelte år vil avhenge av kvaliteten på den norske matkornavlinga den enkelte sesong

37 Vi trenger økt tilgang til av norsk hvete hva kan vi gjøre? Jordbruksavtalen: Å øke målprisen mer på hvete, enn for havre og bygg - Utfordringen er at det i enkeltår kan bidra til overproduksjon av mathvete og økt behov for omsetningsavgift til prisnedskrivning Å øke prisnedskrivningen av fôrerter vil gi grunnlag for økt pris på erter til bonde Vil kunne gjøre erter mer attraktivt i vekstskiftet enn havre. Økt dyrking av erter vil gi mer hvete i vekstskiftet og gjør at havren kan forbeholdes de mere marginale kornområdene Kornbransjen: Kornhandlerne står fritt til sette prisen på fôrhvete Prisen på fôrhvete kan dermed økes dersom bransjen selv ønsker mer?

38 Selvforsyningsgrad og mat- og fôrkornproduksjon henger sammen

39 Selv verdensmarkedspris på korn gjør ikke norsk landbruk i stand til å konkurrere i verdensmarkedet Ost som eksempel: Norsk korn -1 kr/kg Kostnadsreduksjonen pr. kg mjølk ca. 20 øre Ved å redusere kornprisen med 1 kr/kg vil en kilo Norvegia bli ca 2 kr billigere til butikk Tollvernet for ost på 27 kr/kilo var ikke nok. Derfor ble prosenttoll innført i Melk: - 20 øre/kg Korn: - 1 kr/kg Ost: - 2 kr/kg

40 Takk for oppmerksomheten!

41 Utviklingen i verdens kornreserver (-16) uttrykt i antall dagers forbruk In decades past, when food prices spiked, the world could return idled (brakklagt) U.S. cropland back into production or draw down grain stocks. But now these two safety cushions are gone: the U.S. cropland set-asides have been phased out, and over the last decade world grain reserves have averaged a dangerously low 74 days of consumption. Kilde: USDA / Earth Policy Institute

42 IGC: Økt kornproduksjon, men mindre enn økning i forbruk bygger ned lagrene IGC - Prognose for produksjon og forbruk av korn /16 est. 16/17 forecast 17/18 proj. 18/19 proj. 19/20 proj. 20/21 proj. 21/22 proj. 430 Stocks Production Consumption

43 Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar

44 Andel jordstykker med ulik størrelse pr region

45

46

47 Norske bønder har 2-3 ganger høyere pris for sine produkter enn bønder i EU og verdensmarkedet Svin Storfe Korn Engrospriser. Kilde: Omverdenrapport 2016 L. Dir.

48

49

50 Handelsbalanse for mais, hvete og oljefrø 2013/14 (mill. tonn)

51

52