HANDLINGSPLAN ZERO Nordvik skole

Transkript

1 HANDLINGSPLAN ZERO Nordvik skole Forord av rektor Nordvik skole har som mål at vi skal ha et læringsmiljø som er preget av trygghet og trivsel. For å få dette til er samarbeidet mellom hjem og skole en viktig faktor. Alle elever har rett til å bli møtt med respekt. Skolemiljøet skal være inkluderende og preget av raushet overfor det faktum at vi er forskjellige som personer. Det er viktig at alle ansatte, elever og foresatte står sammen og setter grenser for hva som skal aksepteres. Nordvik skole skal være på offensiven når det gjelder å ta vare på den enkelte elev. Handlingsplanen er et godt utgangspunkt for dette. Den skal være et verktøy for å avdekke mobbing og vi har et felles verktøy hvis mobbing oppstår. Planen skal gjennomgås årlig av skolens personale, FAU og elevrådet og revideres etter behov. Harald Borge 1

2 Innholdsfortegnelse: Definisjon på mobbing Lovgrunnlag Avdekking. Årlig undersøkelse Vakt og tilsynsordninger Kommunikasjon lærer-elev-foreldre Ved mistanke om mobbing Problemløsing Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Arbeid i etterkant av en mobbesak Forebygging: Relasjon lærer-elev Relasjon lærer-klasse/gruppe Relasjon elev-elev Relasjon lærer/foresatte Samarbeid med hjemmene Skolestart Klasse/gruppestart Overgang barnehage-skole-ungdomstrinn Sikring av arenaer som skoleplass og garderober. Kontinuitet Ansvarskjede Faste tiltak Årlig gjennomgang og eventuell revidering Skjema 2

3 Lovgrunnlag 9a-1 i opplæringsloven sier: Alle elevar i grunnskolar vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring. 11.a. i opplæringsloven sier: Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutvalg. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. 9a-3 i opplæringsloven sier: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøke saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Medlemmer i skolemiljøutvalget ved Nordvik skole er i skoleåret 2014/2015 Sissel Rydheim Marie Høyvik Jan Erik Hansen Mats Hodneland Ruben Andersland Anne Beate Rønning Lillian Særvold Tove Jenssen Harald Borge Leder FAU Nestleder FAU Kommunerepresentant Elevrådsleder Elevrepresentant Ansatt Ansatt SFO-leder Rektor og sekretær 3

4 Definisjon på mobbing. Med mobbing eller plaging, forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Fysisk plaging, utestenging og erting er de vanligste former for mobbing. (Roland og Sørensen Vaalandi Zero, SAFs program mot mobbing.) Samspill ved mobbing. Vi skal ha nulltoleranse i forhold til mobbing. Det innebærer at en ikke skal tillate at elever plager andre elever. Elevene skal merke at de voksne, både foreldre og lærere griper fatt i det når de ser eller hører at elever er ubehagelige mot med elever. Selv små episoder skal ikke tolereres. Det er viktig å vise elevene at hjem og skole snakker sammen og at man er enige om hvilke krav og forventninger som stilles til eleven. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper. Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet 4

5 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i skolen og på skoleveien blir avdekket. Skriftlige og muntlige undersøkelser - Jevnlige tiltak for å avdekke mobbing av og blant elever. - Gjennomføring og oppfølging av årlig undersøkelse. - Kontaktlærer kartlegger en gang i måneden elevenes trivsel på skolen ved bruk av spørreskjema. - Klassens tid som avslutning på uken. Her følger læreren opp eventuelle hendelser i løpet av uken, og spør alltid etterpå om noen av elevene har noe de vil fortelle. Alle klasserom og SFO skal ha postkasse der elevene kan varsle anonymt - Elevene skal vite at de til enhver tid kan kontakte lærerne angående mobbing. - Fast tema på alle elevsamtaler. - Resultatene legges frem for personalet, elevråd og FAU. Foreldresamarbeid - FAU legger i samarbeid med rektor frem resultatene på felles foreldremøte i begynnelsen av skoleåret. - Mobbing skal være et fast punkt på sakslisten på foreldrekonferanser og foreldremøter på de ulike trinnene. Vakt- og tilsynsordninger - Det skal alltid være to voksne med gul vest ute i friminuttene. - Det skal alltid stå en voksen ved skuret ved fotballbanen. Her kan barna være trygge på å bli sett og hørt. - Trivselsvakter med gul vest registrerer hendelser i friminuttene. Elevrådet formulerer oppgaver og forventninger til vaktene. Ved mistanke om mobbing - Det føres loggbok over hendelser. Dette gjelder hendelser i timene, i friminuttene, på SFO, telefonsamtaler med foreldre og episoder elevene forteller om. 5

6 - Det samtales med antatt offer ut ifra de beskrevne hendelser. 2. Problemløsning av mobbesaker Mål: Skolen skal ta ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Skolen må sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. - Vi samtaler med den som har meldt eller avdekket mobbingen: foreldre, mobbeoffer, ansatte på skolen eller medelever. Første samtale med offer. - Læreren avtaler diskret et møte med mobbeoffer rett før møtet. Dette fordi mobbeofferet ikke skal grue seg i lang tid på forhånd. - Samtalen må foregå på et trygt sted, der læreren kan være alene med eleven. - Møtet starter med at læreren forteller grunnen til samtalen, som er at eleven blir plaget. - Læreren må ha nødvendig oversikt i saken for å kunne gi offeret den optimale støtte i samtalen. Det er viktig at samtalen ikke blir et avhør! - Læreren må klart gi uttrykk for at hun/han ikke vil akseptere at mobbingen fortsetter. - Læreren må gi uttrykk for at hun/han vil ta ansvar for at mobbingen opphører. - Læreren må gi mobbeofferet presis informasjon, slik at det ikke overlates til mobbeofferets fantasi hva som kan komme til å skje. - Mobbeofferet skal få vite når plageren vil bli kontaktet. - Læreren sier hun/han vil informere foreldrene til mobbeofferet. - Etter første samtale settes tidspunkt for en ny samtale. Første samtale med plager(-ne) (5-10 minutter) - Plageren møtes i individuell samtale. - Dersom det er flere plagere gjennomføres samtaler med hver av dem fortløpende uten at de får anledning til å snakke med hverandre før alle har 6

7 snakket med læreren. Samtalene gjennomføres forløpende i en skoletime mens en annen lærer har tilbakeværende elever. - Rekkefølgen på samtalene kan ha betydning for løsningen av saken: - Hvem kan tenkes å være mest samarbeidsvillig? - Hvem har størst innflytelse i gruppen? - Læreren bør samtale med den eller de elever i gruppen som har særlig innflytelse, og som forventes å ville samarbeide. - Opplysninger fra slike samtaler kan da brukes for å bidra til en konstruktiv holdning fra neste elev. A. Individuelle samtaler (5-10 min.) 1. Lærer konfronterer mobberen med at hun/han vet hva som foregår og at det ikke kan aksepteres. 2. Lærer gir mobberen mulighet til å uttale seg, men går ikke inn i diskusjon. Læreren skal ha en aksepterende holdning til eleven, men stå fast på at hun ikke godtar det som foregår. 3. Lærer sier at hun/han vil informere foreldrene og at rektor er informert. 4. Lærer spør om hun/han har sett noen andre plage det aktuelle offeret. 5. Lærer inviterer mobberen til å komme med forslag til tiltak for å få slutt på mobbingen. 6. Lærer prøver å få mobberen til å forplikte seg til å slutte med mobbingen. 7. Lærer forbereder mobberen på å komme tilbake til de andre elevene, nå når en avtale er gjort. Dette for å gjøre det lettere for mobberen til å holde det hun/han har lovet. 8. Lærer informerer om at hun/han også vil snakke med de andre som deltar i mobbingen enkeltvis og deretter snakke med dem sammen. B. Gruppesamtale: umiddelbart etter de individuelle samtalene (5-10 min.) 1. Læreren starter med å referere hva som er kommet frem i de individuelle samtalene. 2. Lærer informerer om at saken er tatt opp med den som utsettes for mobbing og at eleven også er informert om samtalen som nå finner sted. Mobbeofferet har ikke mulighet til å stoppe prosessen. 7

8 3. Lærer informerer om at mobbernes foreldre vil bli informert og at rektor er informert. 4. Lærer prøver å forplikte mobberne til å unngå mobbing ved å få hver til å si at de ikke vil delta i mobbingen. Lærer kan eventuelt gi dem et forslag. 5. Lærer spør mobberne hva de vil gjøre hvis de ser andre mobbe den aktuelle eleven. 6. Lærer forbereder mobberne på hvordan de skal forholde seg til mobbeofferet når de møter henne. 7. Lærer formidler at hun/han har tillit til at mobberne følger opp avtalene. 8. Lærer informerer om at hun/han vil følge nøye med, og at skoleleder vil bli holdt orientert. 9. Lærer avtaler tid for ny samtale innen en uke for å høre hvordan det går. Lærer må vurdere om mobbeofferet kan bringes inn og delta i slutten av første gruppemøte med mobberne. Fordelen med dette er at lærer da kan hjelpe litt til i samtalen, og sørge for en konstruktiv konklusjon. Forutsetningen er at mobbeofferet er klar for og villig til et slikt møte så tidlig i prosessen. Dersom mobbeofferet deltar ved slutten av første samtale med mobberne må man sikre tid til det, dvs. uten pause. Dersom mobbeoffer ikke bringes inn i slutten av første samtale, bør et godt forberedt fellesmøte arrangeres ganske snart. - Før et slikt fellesmøte skal mobbeoffer og mobber orienteres om de samtaler som fortløpende finner sted med læreren. Oppfølgingssamtaler med offer - Mobbeofferet følges opp, minimum ved at læreren ved jevne mellomrom spør hvordan det går. - Lærer må ikke bare gripe inn, men viser at hun/han følger nøye med videre. - Enkelte saker er alvorlige og kompliserte og krever mye oppfølging, andre saker krever korte spørsmål eller påminnelser, for å vise at lærer følger med. 8

9 Oppfølgingssamtaler med plager(-ne) - Tiden mellom møtene kan økes etter hvert, og bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabilisert. - Lærer må vise at hun/han følger med og ikke tar lettvint på saken - Dersom avtalene som er inngått ikke følges opp skal lærer forholde seg til enkeltelevene og ikke til gruppen samlet. - Hver enkelt plager er ansvarlig og foreldrene til plagerne må informeres. - Dersom det ikke lykkes å løse problemet må følgende tiltak vurderes og eventuelt brukes i den enkelte sak. Tiltak som vil bli benyttet: - Atferd til plager/-ne offentliggjøres i klassen. - Atferden til plager/-ne diskuteres i klassen. - Plager/-ne får møte offerets foreldre sammen med lærer. - Møte med plager/-nes egne og offerets foreldre, og læreren. - Plager/-ne må følge lærer som har inspeksjon i friminuttene. - Plager/-ne må være på lærerrommet i friminuttene Disse tiltak bør normalt ikke være likt for flere plagere, da dette vil kunne sveise gruppen sammen på en negativ måte. Oppfølgingssamtaler med foreldre til offer - Etter første samtale med mobbeoffer bør kontaktlærer informere offerets foreldre om problemet, og hva skolen vil gjøre. - Dersom de foresatte til mobbeofferet selv kontakter skolen fordi de vet at deres barn blir mobbet, må en slik henvendelse alltid tas alvorlig og skolen må følge opp overfor barnet og de andre involverte. - Skolen må garantere for foresatte å ta fatt i problemet og gjøre en klar avtale om hvordan skolen skal gå frem videre. - Det er viktig at det fremgår tydelig for foresatte, ved første møte, at skolen trenger å kartlegge situasjonen før skolen kan legge frem en plan for å løse problemet. Denne planen må legges frem innen en uke. - Mobbeofferets foreldre må informeres før møtet med plagernes foresatte, og få vite at navnet på deres barn kommer frem. 9

10 Oppfølgingssamtaler med foreldre til mobber - Kontaktlærer kontakter foresatte til mobberne samme dag som samtalen med deres barn har funnet sted. Det skal kalles inn til møte med foreldre, uten barn snarest. På møtet må kontaktlærer spørre de foresatte om deres barn har informert dem om saken og samtalen med deres barn. Hvis ikke må en kort informere om dette. - Uansett om det er en eller flere plagere brukes følgende fremgangsmåter etter skjønn: 1. De foresatte til mobberne kalles inn til et fellesmøte. Her vil det komme fram hvilke mobbere som er involverte. Dersom foresatte ønsker anonymitet kalles det inn til et eget møte. 2. Foreldrene til hver av plagerne kalles inn for seg. Da konsentrerer en seg om atferden til deres barn, og inngår ikke inn på de andre plagerne. Felles for begge fremgangsmåter er: - Foreldrene tas vennlig imot. - Det orienteres om samtaler med mobbeoffer og mobbeofferets foresatte. - Det orienteres om samtaler med deres barn og om utfallet av denne. - På en nøktern måte må det komme frem at mobbingen faktisk har foregått. - Det er viktig å fortelle foresatte om plagernes løfte om at elevene har gitt løfte om å slutte med plagingen. - Det må orienteres om at plagerne blir fulgt opp, og hvordan. - Foreldrene anmodes om å snakke alvorlig med sine barn, og følge nøye med videre. - Dersom samtalen beveger seg slik at en også kan snakke om tiltak for å inkludere mobbeofferet bedre i klassen, samt tiltak for å bedre klassemiljøet, gjøres dette. - På fellesmøtet er det ikke hensiktsmessig å vikle seg inn i lange diskusjoner om en enkelt plager. Dersom nødvendig kan det foreslås et nytt møte med de aktuelle foreldrene. - Velger man løsning 2 i første omgang, og det synes nødvendig med et gruppemøte i tillegg, innkaller man til dette etter ca. 1 uke. - I noen tilfeller kan det med stor fordel arrangeres fellesmøte der mobbeofferets foreldre også deltar. Da må en være sikker på at alle foresatte kan håndtere en slik situasjon, og en må forberede dem. 10

11 - Det er viktig å avtale kommunikasjonen videre etter hvert møte, og uansett fastsette et nytt møte om tid for å sikre en god utvikling. Lærere som mobber Det kan dessverre hende at lærere oppleves som mobbere. Undersøkelser på andre skoler viser at mange elever har opplevd at læreren mobber dem. De har følt seg uthengt, nedvurdert, blitt gjenstand for ironiske og spydige bemerkninger og/eller blitt bevisst oversett. Det sier seg selv at slik form for mobbing fra en som skal være en omsorgsperson blir en ekstra belastning for den som blir utsatt for det. Tiltak: Rektor undersøker saken og foretar kartleggende samtaler med elev, lærer og foreldre. Lærer blir påminnet sitt ansvar som omsorgsperson, og alvoret i den oppståtte situasjonen. Det blir lagt vekt på å få læreren til å innse hvordan hun eller han med ord, handlinger og/eller kroppsspråk kan ha forårsaket en forståelse hos eleven av at vedkommende blir mobbet. Samtidig søker man å gi læreren innsikt i hvordan atferden kan endres. Ved særlig alvorlige tilfeller blir situasjonen rapportert til kommunaldirektør som bestemmer videre saksgang. Elever som har opplevd seg utsatt for mobbing fra lærer blir gitt omfattende personlig støtte og hjelp til å bygge opp et skadet selvbilde. Samarbeid med andre instanser ved mobbing - I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å ta opp gjeldende problemstilling med PPT og/eller BUP.(Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og politiet ved behov. Arbeid i etterkant av en mobbesak - For den som har blitt plaget i lang tid, er det trygt å vite at kontaktlæreren og andre voksne på skolen følger med. - Noen mobbeofre trenger også et strukturert tilbud for å komme seg psykisk eller for å bli inkludert i klassen og på skolen. Her må skolen, i samarbeid med foresatte, lage en plan for å få dette til. Det kan være hjelp 11

12 til hva man skal gjøre på, og hvem man skal være med i friminuttene, etter skoletid og i gruppesammenheng. Forebygging: Satse på forebygging i størst mulig grad, ved hjelp av følgende konkrete målsettinger og tiltak. Relasjoner Lærer - elev Mål/grunnleggende holdninger Gjensidig respekt Ydmykhet ( gi litt av seg selv for fellesskapets beste) Tid til å lytte Vise at vi liker dem Ta dem på alvor Ikke avfeie dem (på grunnlag av tidligere feider ) Det er de voksne som bestemmer Tydelige voksne Være tydelig på konsekvensene høflighet Tiltak skole Si at vi liker dem, men ikke deres handlinger Forutsigbarhet ved tydelige regler/klare grenser Kontakt på epost/it slearning Elevsamtaler Tiltak SFO Vise at vi liker ungene Den gode samtalen Lærer klasse Forutsigbarhet Humør/humor Ærlighet, innlevelseevne Tydelig lederskap, ingen tvil om hvem som bestemmer Være tydelig på konsekvensene Inkludere alle, ikke favorisere noen. Reise på tur/overnatting Klassemøter Konsekvenser Humør Klasseregler Rollespill Elevråd Turer Felles regler og konsekvenser med skolen. Humør Elev - elev Tilhørighet. Elevene skal omgås hverandre med toleranse og respekt. Empati: Kunne sette seg inn i andre sin situasjon. Inkludere. Ikke stenge Hemmelig venn Klassemøte Plassering i klasserommet Ulike gruppesammensetninger Steg for steg Si fra til en voksen hvis noen blir holdt utenfor 12

13 Lærer - foresatte noen ute. Være opptatt av at alle har det trygt. Gjensidig respekt og tillit Være åpen for at foreldre kan ha rett, selv om det er vi som sitter med den formelle kompetansen/utdanningen. Ha vilje til samarbeid Invitasjon bursdag (utestenging) Fadderordning Si fra til en voksen hvis en blir holdt utenfor eller plaget Foreldresamtaler E-post/sms/telefon Ta tak i problemene før de er blitt store. Foreldresamtaler etter behov E-post/sms/tlf. Samarbeid hjem - skole Skolestart Overgang skole/barnehage Skape et eierforhold til skolen. Felleskapsfølelse Samhold i bygden Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Informasjon Nettsted E-post Gi foreldrene ansvar (arrangementer) Elevens time Kafé Sommeravslutning Juleavslutning Musikal Utforming av utested/dugnad Kulturkveld Foreldremøter FN-dag Kulturkveld Førskoledag Informasjonsmateriell Barnehagen inviteres til skolen for samtale. Fadderordning for 1. trinn Foreldremøter Informasjon/beskjedbok. Nissefest Julegløgg med foreldre Sikring av fellesområder. Det skal føles trygt for alle på alle fellesareal. Tilrettelegge uteområde slik at det ikke blir opphopninger av barn på ett sted. (Flere muligheter for å velge aktivitet). Garderober. Det er valgfritt om en skal dusje. Garderoben kan være et forum for mobbing av kroppen. (ingen voksne til stede). Tilrettelegger 13

14 KONTINUITET Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig. Skolen har som prinsipp at problemer løses på lavest mulig nivå. Både kontaktlærere og Sfo-leder skal vite når saker skal meldes videre, og hvem de skal henvende seg til hvis saken må løftes. Ved avdekking av mobbesaker skal rektor utforme enkeltvedtak jmf opplæringsloven. Enkeltvedtaket skal beskrive tiltakene som settes inn. Hvem har ansvar? Assisten/lærer melder til kontaktlærer/sfo-leder som melder videre til rektor etter behov. 14

15 Faste tiltak: Tidsplan Hva Når Ansvar Fadderordning for 1. trinn Ved skolestart Kontaktlærerne Gå gjennom inspeksjonsrutinene Ved skolestart Rektor Gå gjennom trivselsreglene med alle elevene Ved skolestart Kontaktlærerne Kartlegging av mobbeområder ute og inne Kartlegging av elever som trenger spesiell oppfølging Ved skolestart September Rektor Personalmøte Rektor Kontaktlærer Trivselsundersøkelse Oktober Kontaktlærerne Klasseregler Rektor Innen september Kontaktlærerne Foreldrekonferanser/utviklingssamtaler Oktober Kontaktlærerne Samarbeidsmøte med barnehagene Mai Rektor. Gjennomgang og eventuell revisjon Juni Alle Kontaktlærer 1. trinn 15