Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre. Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side:

Transkript

1 Møteinnkalling Til Styret Kopi til Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Kl. 09:30-12:30 Møterom Einstein, Bygg i2, Ipark av 1 Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. Erling Brox /EB Innkalling til styremøte 04. juni 2015 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. mars 2015 Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Oppdatert regional næringsarealstrategi Tertialrapport og regnskap januar - april Innspill til energimeldingen Invitasjon fra Massachusetts Institute of Technology om programdeltakelse Digitale næringer (IKT) Perspektivanalyse av næringstransporten Invitasjon til deltakelse i TØI-prosjekt Søknader om større kompetanseprosjekter Beredskap for høsten Christine Sagen Helgø Styrets leder Kristin Reitan Husebø Adm. dir. 1 srn.møteinnkalling.doc

2 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Erling Brox /EB Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. mars 2015 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 11. mars 2015 godkjennes. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Erling Brox Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokollforslaget 2

3 Protokoll Til stede Christine Sagen Helgø, Stanley Wirak, Cecilie Bjelland, Reinert Kverneland, Tove Frantzen, Ane Mari Braut Nese, Per A. Thorbjørnsen, Ellen Solheim, Ole Ueland, Bjørn Kahrs Dessuten møtte Kristin Reitan Husebø, Felix Laate, Kurt Ove Østrem (t.o.m. sak 10), Erling Brox (ref.) Møtedato Forfall Ole Tom Guse Kl. 12:00 14:30 Møtested Dato skrevet Side Bygg I2, Ipark av 4 Protokoll fra styremøte 11. mars 2015 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 28. januar 2015 Det ble enighet om å legge evaluering av Vedtak: Protokoll fra styremøte 28. januar 2015 godkjennes. Sak Årshjul for styret Vedtak: Styret slutter seg til forslag til årshjul. Sak Årsrapport for 2014 Det ble kommentert at administrasjonen har framlagt en meget god og grundig årsrapport, og at denne dokumentasjonen av aktivitetene vil være verdifull ved kommunenes vurdering av fornyet partnerskap. Ordet «replikere» på s. 4 vil bli erstattet med et mer kjent uttrykk. Vedtak: Styret tar årsrapport for 2014 til orientering. Sak Årsberetning og regnskap for 2014 Direktøren ga en muntlig orientering om bl.a. avvik fra budsjett. I den etterfølgende diskusjonen framkom bl.a. merknader til noter (tilskudd/salgsinntekter, skatt). Revisor kommenterte at de ønskete presiseringene ville bli ivaretatt for ettertiden. Det ble også kommentert at årsregnskapet viser en nøktern drift, ved at det er tatt ut en begrenset del av rammen for konsernbidrag. 3

4 Protokoll Side 2 av 4 Revisor Kurt Ove Østrem, KPMG, orienterte styret om bestemmelser i aksjeloven, vesentlige revisjonsområder, nye endringer mht. regnskap og skatt mv. Presentasjonen vedlegges ved utsendelse av protokollen. Årsberetning og regnskap underskrives av styret nå, og framlegges for styret i Forus Næringspark som gjør beslutning om dekking av Greater Stavangers underskudd. Når vedtak om dette foreligger, avgir revisor sin beretning. Vedtak: Styret godkjenner årsberetning og regnskap for 2014 under forutsetning av at det framlagte regnskapet ikke endres ved behandlingen i generalforsamlingen for Forus Næringspark AS. Styret ber styrelederen kalle inn til generalforsamling. Sak Oppdrag fra Sandnes kommune og fra eierne av Forus Næringspark Styrelederen orienterte om formalitetene i saken, og understreket at denne saken bare omfattet forhold for datterselskapet Greater Stavanger, dvs. ikke for morselskapet. Det framkom enkelte spørsmål om f.eks. forholdet mellom konsernbidraget og toprissystemet for partnerbidraget. Slike spørsmål ble besvart i møtet. I debatten ble det framholdt at enkelte kommuner ønsker å endre eierstrukturene. Det ble også vist til at det avlagte regnskapet viser at reduksjon av konsernbidrag til 5 mill. kr ikke vil få særlige konsekvenser for driften. Det ble på den andre siden framholdt at korrigert for øvrige forhold (personelloverføring mv.) er reduksjonen større enn fra 7 til 5 mill. kr. Videre ble det hevdet at det reduserte konsernbidraget burde sammenliknes med dagens budsjetterte bidrag, da det er budsjettet og handlingsplanen som avspeiler kommunenes ambisjonsnivå. Representanter utenfor Næringsparkens eierkommuner understreket at det haster med å komme til en konklusjon, da de øvrige kommunene må vite de økonomiske forpliktelsene som følger av positivt svar på invitasjonen til fornyet partnerskap. Det ble enighet om å endre siste setning i nest siste avsnitt før forslag til vedtak til følgende: «Dette forventes å medføre endringer i forhold til vedtatte planer for Greater Stavanger.» Innstillingen ble vedtatt med den ovennevnte endringen i saken. Vedtak: Styret tar saken til orientering og vedtar oversendelse av denne utredningen til kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. 4 sak 14 vedlegg protokoll 11mar2015

5 Protokoll Side 3 av 4 Sak Opplegg for ny partnerskapsperiode Direktøren orienterte om framdriften. Den omforente planen fra forrige møte innebærer at det arbeides ut fra målsettingen om å få flest mulig avklaringer før høstens valg. De viktigste endringene i forslagene til partnerskapsavtaler og vedtekter er: - Eierskapsnøytralitet - Økt fokus på næringsmessig omstilling - Bedre forankring i kommunene, både administrativt og politisk Styrelederen berømmet nytilsatt direktør for å ha gjort en god jobb med svært krevende og komplekse saker. Det ble i diskusjonen understreket at tempoet i saken må holdes oppe, av hensyn til ansatte, inngåtte avtaler mv. Alternativ styresammensetting ble nevnt. Det ble ikke framsatt konkrete forslag om dette, utover understrekingen av betydningen av å ivareta også næringslivsperspektivet. Flere understreket behovet for tettere koblinger til kommunene, samt at en må være aktiv i letingen etter nye næringsområder, hvor det allerede gjøres en god jobb. Det var enighet om at de fire stifterkommunene må gå foran og tidlig vise hva de ønsker. Det var derimot ulike syn på om styret skulle ta saken til orientering og oversende den til kommunene for videre behandling, eller om styret også skulle slutte seg til forslagene om betalingssatser. Styremedlem Cecilie Bjelland, Stavanger, framsatte forslag om at innstillingens punkt 2 endres til «Styret sender forslag til avtale til de respektive kommuner for behandling». Ved voteringen fikk forslaget to stemmer (Cecilie Bjelland og Stanley Wirak) og innstillingen åtte stemmer. Vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om framdriften til orientering. 2. Styret slutter seg til forslaget om partnerskapsavtaler for , herunder betalingssatser. 3. Styret slutter seg til forslaget om styresammensetting. 4. Styret slutter seg til forslaget om nye vedtekter, og anbefaler årsmøtet og generalforsamlingen å vedta disse. Sak Studietur for styret Det ble kort orientert om begrunnelsen for reisemålet. Mht. deltakelsen opplyste Stanley Wirak og Ellen Solheim at de ikke har anledning til å delta. Utover dette ble det en drøfting i forbindelse med anledning til deltakelse ved andre næringsrelaterte reiser i regi av Greater Stavanger. Vedtak: Saken tas til orientering. 5 sak 14 vedlegg protokoll 11mar2015

6 Protokoll Side 4 av 4 Stavanger sak 14 vedlegg protokoll 11mar2015

7 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Ola Saua Førland Sak Oppdatert regional næringsarealstrategi 1. Bakgrunn for saken Kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger ba i 2013 Greater Stavanger om å oppdatere og videreutvikle Strategi for næringsarealer fra De fire kommunene hadde i felleskap utarbeidet en «planstrategi for samarbeidsoppgaver i storbyområdet» hvor dette inngikk som en av samarbeidsoppgavene. Styret ble mars 2013 forelagt en sak som skisserte hvordan arbeidet med næringsarealstrategien samt regionens behov og kapasitet for boligbygging skulle ses i sammenheng i et samlet prosjekt. Styret sluttet seg til opplegget. Rapport om «Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen» ble lagt fram for styret juni Nå legges oppdatert og videreutviklet næringsarealstrategi fram for styret, hvor også noen vesentlige forutsetninger fra boligrapporten inngår. 2. Innretning av arbeidet Arbeidet er blitt gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av nærings- og planfaglig kompetanse i kommunene. Greater Stavanger har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært avholdt om lag 15 møter i arbeidsgruppen. Underveis har det vært tre drøftingsmøter med en referansegruppe hvor også fylkeskommunen og Forus Næringspark har vært representert. Under arbeidet har det blitt bestilt og utarbeidet tre utredninger av eksterne konsulentfirmaer: Innspill til næringsarealstrategi for Stavanger-regionen: Økt verdiskaping gjennom strategisk arealbruk (Cowi AS) Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen (Samfunnsøkonomisk Analyse AS) Utredning av behov for nye næringsarealer (Asplan/Viak) Fylkeskommunen har bidratt med kr til støtte for kjøp av konsulenttjenester. 3. Resultat av arbeidet Strategien som nå legges fram, tar utgangpunkt i strategien fra 2007, men har større fokus på bærekraftig byutvikling og kapasitet i transformasjonsområdene enn hva strategien fra 2007 hadde. 7

8 Sak Oppdatert regional næringsarealstrategi Behovet for næringsarealer er analysert med utgangspunkt i hovedscenarioet i rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse om behov og kapasitet for boligbygging, hvor det legges til grunn en vekst på arbeidsplasser fram mot I tråd med forventete nasjonale trender legges det til grunn at sysselsettingen innenfor husholdningsrettede næringer og offentlig tjenesteproduksjon vil øke framover, blant annet som følge av eldrebølgen. Det legges videre til grunn at veksten i nye arbeidsplasser i stor grad vil rettes mot kontorarbeidsplasser og dermed næringsområder med høy urbaniseringsgrad (kategori I). Behovet for nye kontorarbeidsplasser fram mot 2040 anslås til m 2 BRA. En sentral konklusjon i grunnlagsarbeidet for strategien er at framtidig behov for næringsarealer med høy urbaniseringsgrad (kategori I) kan dekkes gjennom fortetting i eksisterende næringsarealer. Når det gjelder næringsarealer for plasskrevende virksomhet (kategori III), forventes det ikke at sysselsettingsvekst vil medføre behov for mer næringsareal. Det forventes imidlertid et arealbehov for arealkrevende virksomhet som følge av at disse relokaliseres for å gi plass til fortetting og transformasjon i kategori I-områdene. Det forventes også at effektivisering og omstruktureringer i arealkrevende bedriftene for å opprettholde eksisterende arbeidsplasser kan medføre et begrenset behov for arealer. I tillegg til å fokusere på at regionen må ha tilstrekkelig mengde næringsarealer, har det i strategiarbeidet også vært fokusert på de kvalitative aspektene ved regionens næringsarealer. I enda større grad enn tidligere er det viktig at regionens næringsområder framstår som attraktive og kan bidra til å tiltrekke ny virksomhet til regionen, samt bidra til å beholde eksisterende virksomhet. Næringsarealstrategien må støtte opp om målsettingen i strategisk næringsplan om å tiltrekke kunnskaps- og teknologi-intensive næringer. Samtidig er en av styrkene i vår region de tette koplingene mellom teoretisk kunnskap og den praktiske delen av næringslivet. Våre to næringsklynger mat og energi kjennetegnes av at alle delene av verdikjedene er til stede i regionen, og at kunnskapsutviklingen i stor grad skjer i tett kopling til produksjonen. For å ta høyde for at regionen skal kunne være vertskap for hele verdikjeder innenfor nye områder, hvor synergier mellom produksjonsmiljøer og kunnskapsutvikling skal kunne utnyttes, bør det sikres at regionen har arealer som møter alle ledd i verdikjeden. Næringsarealstrategien skal støtte opp under en bærekraftig byutvikling. Hovedgrepet i strategien, som går ut på å fortette framfor å ta i bruk nye arealer, er et viktig bidrag i denne sammenheng. Videre har strategien som målsetting å sikre balansert arbeidsplassvekst for å bidra til å redusere transportbehovet i regionen. Hovedgrepet i strategien, å fortette i allerede utbygde områder og å utnytte kapasiteten i transformasjonsområdene, er mer krevende enn å bygge ut nye områder. Derfor vil det være viktig å sikre strategien gjennomføringskraft gjennom prioritering av offentlig planleggingsinnsats og finansiering, samt bruk av hensiktsmessige organisasjonsmodeller. Strategien i kortform: Overordnet mål: Stavanger-regionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet (Strategisk næringsplan ) Dette innebærer at regionen må sikre næringslivet gode rammebetingelser gjennom tilgang på næringsarealer som styrker konkurransekraften, underbygger et kunnskaps- og teknologibasert næringsliv og fremmer bærekraftig regionutvikling gjennom høy miljøstandard og rett lokalisering. Næringsarealene skal dekke næringslivets behov i et langsiktig perspektiv, og det skal i alle deler av regionen være rimelig samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Arealene skal oppleves som attraktive, og bør særlig legge til rette for kunnskapsintensive næringer og 8 sak 15 regional næringsarealstrategi

9 Sak Oppdatert regional næringsarealstrategi helhetlige verdikjeder. Tilbudet av næringsarealer må være robust for konjunktursvingninger og gi rom for det ukjente. Lokalisering og utnyttelse skal bidra til redusert transport og ta hensyn til hensiktsmessige infrastrukturløsninger. Delmål 1: Attraktivitet Øke de regionale næringsarealenes attraktivitet for kunnskaps- og teknologi-intensive næringer. Delmål 2: Tilstrekkelig mengde Sikre eksisterende og nødvendige nye næringsarealer i et langsiktig perspektiv som er robust for konjunktursvingninger og tar høyde for det ukjente. Delmål 3: Hele verdikjeder Ta vare på og sikre at regionen har varierte næringsarealer som møter etterspørsel fra alle ledd i verdikjedene. Delmål 4: Bærekraft Utvikle næringsarealer som fremmer bærekraftig regionutvikling og redusert transportarbeid gjennom rett lokalisering og høy miljøstandard. Delmål 5: Gjennomføringskraft Sikre utvikling, sysselsettingsvekst og gode infrastrukturløsninger i prioriterte regionale næringsområder. 4. Oppfølging og gjennomføring Den oppdaterte næringsarealstrategien er utarbeidet i et bredt samarbeid mellom nærings- og planfaglig kompetanse i kommunene og fylkeskommunen, og bygger på kunnskap, oppfatninger av utfordringsbilde og forslag til løsninger som er utviklet i dette felleskapet. Det er imidlertid viktig å understreke at kommunene er selvstendige og uavhengige med hensyn til arealdisponeringen, og at samarbeidet om en felles næringsarealstrategi er frivillig. Strategiens suksess er derfor avhengig av at de involverte kommunene ser verdi i å legge den til grunn i eget planarbeid. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar regional strategi for næringsarealer 2. Strategien oversendes kommunene og fylkeskommunene for gjennomføring slik disse finner det hensiktsmessig Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Ola Saua Førland Mulighetsutvikler Vedlegg: Regional næringsarealstrategi for Stavanger-regionen 9 sak 15 regional næringsarealstrategi

10 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Sak Tertialrapport og regnskap januar - april Tertialrapporten gir en oversikt over Greater Stavangers aktiviteter i perioden januar april Organisasjonens økonomiske status framgår av følgende tabell: Direktøren vil gi en muntlig orientering i møtet. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Vedlegg: Tertialrapporten 10

11 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Birger Haraldseid/Geir Haug Sak Innspill til regjeringens energimelding 1. Bakgrunn for saken Regjeringen har varslet en helhetlig Energimelding som omfatter energiforsyning (elkraft og olje/gass), miljø og næringsutvikling. Det er ikke satt noen frist for å levere innspill. Meldingen er varslet lagt fram våren Oversikt over allerede gitte innspill finnes her. Direktøren ønsker å gi innspill fordi energiproduksjon har en enorm betydning for utviklingen av næringslivet i Stavanger-regionen. Det er derfor viktig å påvirke så tidlig som mulig når rammebetingelsene for industrien endres. 2. Erfaringer fra liknende prosesser Greater Stavanger har tidligere erfaringer med å gi innspill til nasjonale politiske prosesser. I 2010 spilte vi inn argumenter til Stortingsmelding nr. 28 ( ) En næring for framtida - Om petroleumsvirksomheten. Senere deltok vi også på høring for Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. I innspillet argumenterte vi bl.a. for satsing på FoU innen økt oljeutvinning, som i 2014 materialiserte seg i form av IOR-senteret på UiS (Increased Oil Recovery). Innspillene den gang ble av Greater Stavanger gjort på vegne av Petroleumsnettverket som består av 13 næringsutviklingsorganisasjoner langs kysten fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Organisasjonene i nettverket har ikke tatt stilling til om de vil gi innspill i denne saken. Men dersom de velger å gjøre dette, foretrekker de denne gang å sende egne innspill. I februar i år utarbeidet vi kommentarer til Konsekvensutredningen for Johan Sverdrup-feltet. Denne saken angikk kommunene Stavanger, Sandnes og Sola direkte. Av den grunn valgte kommunene hver for seg å sende selvstendige innspill til Olje- og energidepartementet. Våre kommentarer inngikk som en del av disse. Da ingen av kommunene i regionen er direkte berørt av den kommende meldingen er det heller ikke naturlig å bruke denne type prosess til innspill om energimeldingen. Direktøren ønsker å sende vedlegget som et innspill fra Greater Stavanger til Olje- og energidepartementet. 3. Rammene for innspillet Greater Stavanger har utarbeidet dette innspillet fordi Stavanger-regionen og Sør-Vestlandet 11

12 Sak 17 Innspill til Energimeldingen utgjør tyngdepunktet i den norske energiproduksjonen Først og fremst når det gjelder olje og gass, men i tillegg står regionen for ca. 20 % av landets elkraftproduksjon. Regionen har også sterk tilknytning til markedene i Europa med utvekslingskabler for elkraft og rørledninger for olje og gass. Direktøren legger til grunn at regionen ønsker å videreføre og utvikle den verdiskapingen som energieksporten representerer. Da er det viktig at energimeldingen omhandler både produksjon av olje- og gassressursene og av elkraften, og videre ser produksjonen i sammenheng med utviklingen av markedene i Europa. For begge deler gjelder det å se denne utviklingen i et perspektiv over flere tiår. Fram til nå har markedene for energi vært dominert av kommersielle aktører. EUs forslag om energiunion viser at rammebetingelsene for energimarkedene er i endring. Endringene vil få store konsekvenser for vår energiproduksjon og verdiskaping. Framtiden for industrien vil i større grad enn tidligere bli påvirket av politiske beslutninger tatt av EU. Det er derfor viktig at Norge i størst mulig grad ikke bare tilpasser seg utviklingen i EU, men i størst mulig grad også påvirker den. Energimeldingen bør ha dette som en av målsettingene. Forholdet til klimautfordringene er blitt en integrert del av energipolitikken. EU er ledende i utviklingen av den globale energi- og klimapolitikken. I energimeldingen må målsettingene om energitiltak og klimatiltak behandles som to sider av samme sak. For å kunne sikre framtidige generasjoner tilstrekkelig tilgang på energi, samtidig som en oppfyller nødvendige klimamål, er det nødvendig med målrettet satsning på forskning og utvikling. Satsing på kompetanseutvikling må bli en sentral del av energimeldingen. Forslag til vedtak: Styret vedtar at det vedlagte innspillet til energimeldingen oversendes Olje- og energidepartementet. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Birger Haraldseid Mulighetsutvikler Geir Haug Rådgiver Vedlegg: Innspill til energimeldingen 12 sak 17 innspill til energimeldingen

13 Sak 17 Innspill til Energimeldingen Innspill til Energimeldingen Europakommisjonen har lagt frem en melding om EUs energiunion. Med energiunionen tar Kommisjonen grep for å etablere en helhetlig og langsiktig energipolitikk for EU. Den norske Energimeldingen må speile meldingen om EUs energiunion og gi retningslinjer og rammebetingelser for hvordan Norge skal forholde seg til EU i framtiden når det gjelder både energi og klima. I 2013 gikk 92% av all olje som ble eksportert til EU og mer enn 98% av all gass. All eksport av el kraft går til markedet i EU som balansekraft. EU er vårt viktigste marked og mye av EUs energiregelverk berører oss direkte gjennom EØS-avtalen. Norge er allerede en stor og pålitelig leverandør av energi til EU, av fornybar elektrisk kraft og gass enten i rørledninger eller som LNG. Norge har olje- og gassreserver samt elektrisk kraft EU ser på Norge som en sikker leverandør av olje, gass og elkraft. Norge har ikke muligheten til øke leveransene på kort sikt og trenger i tillegg sikkerhet for at det finnes et fremtidig marked for å sette i gang nye prosjekter. I henhold til Oljedirektoratets prognoser er det muligheter for å finne store mengder gass både i Norskehavet og Barentshavet. Norge har også et potensiale for å øke el kraft produksjonen. Dersom Norge får sikkerhet i fremtidige markeder kan det tas beslutning om utbygging av nødvendig infrastruktur, noe som vil øke leteaktiviteten i Norskehavet og i Barentshavet. Samtidig kan langsiktige elkraft-kontrakter realisere nye eksportledninger. Norge bør i sitt innspill til EU legge vekt på de lange ledetider i infrastrukturprosjekter for gass og elkraft, og det tilhørende behovet for langsiktige salgskontrakter. Norge bør innlede forhandlinger med EU om langsiktig forpliktende avtaler som kan understøtte fremtidige gass- og elkraftleveranser. Energimeldingen må beskrive fremtidige produksjonsmuligheter for olje, gass og elkraft. EU har behov for sikre leveranser av energi EU har behov for olje og gass i sin energimiks fram til 2050 og EU vil i uoverskuelig fremtid være nettoimportør av energi. I så måte er det et uttrykt mål i EU å få størst mulig sikkerhet for at unionen kan få tilgang på nødvendig energi i fremtiden fra sikre leverandører. Norge har vært, er, og vil i fremtiden være, en sikker leverandør av energi til EU. Norge bør ha som mål å forhandle med EU om forpliktende langsiktige energileveranser som dekker både fornybar energi og gass. Energimeldingen bør inneholde flere scenarier av det fremtidige energikonsumet i EU inkludert sannsynlig energimiks. Norsk olje- og gasspolitikk må bli markedsrettet Tradisjonelt har norsk olje- og gassindustri dreid seg om produksjon til markeder som per definisjon var selgers marked. I tiden som kommer vil det være markedene for spesielt gass som avgjør utviklingen av norsk olje- og gassindustri. Norge må influere utvikling av EUs rammeverk for å sikre forutsigbarhet for norsk olje- og gassindustri. Sett med norske øyne er ikke oppretting av en felles innkjøpsordning for gass i EU, veien å gå. Utslipps- og klimamål Norge ønsker velkommen en modernisering av systemet for omsettbare klimakvoter (ETS). En økning i prisen som industri og kraftprodusenter vil måtte betale for utslipp, vil være en god løsning for klimaet, så vel som det vil framtvinge en omstilling av industri og kraftproduksjon. I forslag til energiunion blir målsettingene både for energi- og klimatiltak behandlet som to sider av samme sak. Norsk gass kan i stor grad erstatte kull som føde til el-kraft verk. Derigjennom kan Norge både bidra med sikker energi og lavere utslipp. Norge må i større grad engasjere seg politisk i dette arbeidet og ikke overlate rammebetingelsene for gass salg kun til de kommersielle aktørene. 13 sak 17 innspill til energimeldingen

14 Sak 17 Innspill til Energimeldingen En forutsetning for at kull byttes ut med gass er at prisen på CO2 utslipp blir brukt som virkemiddel for å gjøre de mest forurensende kullkraftverk ulønnsomme. For at vi skal nå våre klimamål mot 2030 og EU sine mål, er vi avhengige av å ha et fungerende handelssystem for CO2 kvoter. Norge kan gjennom ETS bidra til at prisen på CO2 kvoter økes slik at prisen blir høy nok til å få i gang omstillingen fra kull til gass. Igjen er det nødvendig at Norge engasjerer seg sterkere i arbeidet med å heve prisene på CO2 utslipp. Vi mener at ETS fortsatt skal være det primære klimavirkemiddel i Norge. At Norge ønsker å samordne sitt regelverk for utslippsmål og klima vil være positivt for alle parter og dermed styrke EU sitt indre marked, som Norge er en del av, som det mest fremtidsrettede i verden med hensyn til klimatiltak. Av den grunn må Energimeldingen også inneholde klare klima- og utslippsmål og omtale av mekanismene som kan bidra til at de nås. Forskning og innovasjon Det vil kreves en stor innsats for å sikre at Norge skal kunne nå de energi- og klimamål som er satt fram mot Derfor vil målrettet satsing på forskning og utvikling være avgjørende. Norge kan i enda større grad legge til rette for å styrke egen posisjon på de områdene hvor vi har komparative fordeler som kan være med å gjøre en forskjell på sikt. Norge sin lange tradisjon innen petromaritim sektor kan være ett av disse områdene. Her kan overgang av kunnskap og kompetanse fra olje og gass sektoren inn mot blant annet havenergi være ett mulighetsområde. 14 sak 17 innspill til energimeldingen

15 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Birger Haraldseid /BH Sak Invitasjon fra Massachusetts Institute of Technology om programdeltakelse 1. Bakgrunn for saken Greater Stavanger er invitert med på en norsk søknad som omfatter Agder, Stavangerregionen, Bergensregionen og Ålesundregionen, representert hhv. ved Sørlandets Kompetansefond, Greater Stavanger, Business Region Bergen og Global Centre of Expertise - Ålesund Kunnskapspark. Disse organisasjonene skal sammen etablere Region South West Norway for å kunne inngå et programsamarbeid med Massachusetts Institute of Technology (MIT) som har utviklet et program for utvikling av regionalt entreprenørskap - Regional Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP). Programmet går ut på at åtte regioner med minst 3 mill. innbyggere deltar i et utviklingsprogram hvor hovedtemaene er relatert til økonomisk vekst og jobbskaping gjennom innovasjonsdrevet entreprenørskap i regionen. Dette er en unik hybrid mellom utdannings og næringsutviklingsprogram. Programmet omtales slik på MITs nettsider: «The MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP) is a capstone global initiative at MIT designed to help regions accelerate economic growth and job creation through innovation-driven entrepreneurship (IDE). Partner regions form multidisciplinary teams and commit to a two-year learning engagement with MIT. During this engagement, teams work with world-renowned MIT faculty and the broader REAP community through a series of action-learning activities to build and implement a custom regional strategy for enhancing their IDE ecosystems.» Programmet startet opp i 2012 og inkluderte regioner og byer som Skottland, Finland, New Zealand, Andalucia, Hangzhou, Veracruz og Istanbul. De oppmeldte regionene for er Wales, Beijing, Tokyo, Al Madinah (Saudi Arabia), Santiago (Chile) og Bangkok sammen med Sør-Vestlandet. En region mangler fortsatt for å få fullt lag. Programmet går over to år og er en kombinasjon av to samlinger ved MIT og to samlinger i deltakerregioner. Mellom disse hovedsamlingene er det oppgaver og arbeid i de respektive regionene og operasjonalisering av strategier og konsepter. Hver region blir representert av et kjerneteam som med 8-9 personer som skal representere sektorene/aktørene/institusjonene myndigheter, entreprenører, risikokapital, større selskaper samt universitet/akademia. Hensikten med programmet er å gjøre regionene i stand til å: 15

16 Sak Invitasjon fra Massachusetts Institute of Technology om programdeltakelse - Forstå hva som skjer i deres regionale innovasjonsdrevne entreprenørskap. - Styrker, svakheter og muligheter i henhold til den måten MIT jobber på. - Utvikle en regional strategi for hvordan basert på MIT erfaringen - Knytte kontakter og samarbeid på tvers internasjonal og nasjonalt - Implementere et program i sin hjemmeregion for å styrke innovasjons drevet entreprenørskap 2. Det norske teamet: Deltakere, organisering, finansiering Initiativtaker er Torger Reve, som også er styreleder i Sørlandets Kompetansefond. Sørlandet er for lite til å delta i programmet alene. Torger har avklart med MIT at det er akseptabelt å lage en Sør-Vestlandsregion fra Kristiansand til Ålesund som også omfatter byregionene Stavanger og Bergen. Den norske søknaden frontes av Professor Torger Reve som skal lede det norske teamet gjennom hele toårsperioden. I Kristiansand og Ålesund er det de Globale Centers of Expertise som blir kontaktpunktene. I Stavanger og Bergen er det hhv. Greater Stavanger og Business Region Bergen som er forespurt. Forankringen vil være i to klynger knyttet til petromaritim virksomhet på hver sin kant, og med Stavanger og Bergen i midten hvor tilnærmingen er et bredere næringsutviklingsperspektiv. Organisering Torger Reve tar på seg rollen som Champion, med bistand fra prosjektleder Kjell O. Johannessen (tidligere leder i Node). Sørlandets Kompetansefond står for administrativ koordinering. Kjerneteam Det etableres et kjerneteam med med inntil to fra hver region som til sammen dekker godt opp for de fem områdene. Dvs. at hovedgruppa blir maks 10 personer som må sette av tid til å delta på de nødvendige samlingene ved MIT og lede de lokale teamene som bygges opp på samme måte. Dette kjerneteamet følger et program med undervisning og samlinger ved MIT hvor de forskjellige regionene møtes og skal jobbe sammen. Her vil plassene bli fordelt mellom regionene. Lokalt team Det blir også et team for vår region som skal speile de samme aktørgruppene, da gjerne med to fra hver aktørgruppe. De lokale teamene fungerer som referansegruppe for kjerneteamet og viderefører/operasjonaliserer den kunnskapen/oppgavene som kjerneteamet har fått via sine MIT-samlinger. Det vil bli samlinger for de fire lokalteamene så vel som arbeid i den enkelte av de fire norske regionene som er involvert. Økonomi Totalkostnad for hele prosjektet blir i størrelsesorden 4 mill kr fordelt på de fire regionene og fordelt over to år. For Stavanger-regionen betyr dette kr per år i to år. I tillegg må hver region bekoste reise og opphold til sine representanter i kjerneteamet. Utover dette må det lages en plan og et budsjett for det lokale teamet. Hovedregelen er at deltakerne i størst mulig grad dekker kostander relatert til egen tid og reise, fellesbudsjettet skal bare omfatte tilrettelegging og fellesaktiviteter 16 sak 18 invitasjon fra mit

17 Sak Invitasjon fra Massachusetts Institute of Technology om programdeltakelse 3. Milepæler i 2015 Juni: Forankring og vedtak i Greater Stavanger sitt styre. Juni september: Etablering av lokalt team og søke tredjepart samarbeidspartnere for finansiering. September: Lokal samling og samling av Sør-Vestlandet-teamet. Oktober: Første samling hos MIT for kjerneteamet for Region South West Norway. November: Samling for de lokale Sør-Vestlandet-teamene 4. Oppsummering og konklusjon Regionen vår er i en fase hvor det er behov for å tenke nytt, og styret har også gitt føringer for at Greater Stavanger bør søke samarbeid og se på muligheter utover energisektoren. Vi får her anledning til å jobbe med og lære av et av de fremste miljøene på innovasjon og entreprenørskap i verden. Boston kan vel sies å være stedet hvor klyngeteoriene først ble beskrevet av Professor Michael Porter ved Harvard Business School. MIT/Harvard har i dag har et av verdens ledende miljø innen dette området. Prosjektet gir også en unik mulighet til å bygge samarbeid mellom de fire byregionene på Sør-Vestlandet på en helt annen måte enn tidligere. Her samles aktørene i Norges mest verdiskapende region uten å konkurrere med hverandre, her er hensikten felles læring og legge ytterligere grunnlag for verdiskaping. Strukturen med et kjerneteam for Sør-Vestlandet, felles samlinger mellom byregionene og aktivitet på lokalt nivå gjør at mange blir involvert og det kan skapes bred forankring. Forslag til vedtak: 1. Styret i Greater Stavanger slutter seg til at Greater Stavanger blir en del av Region South West-teamet i MITs Regional Entreprenurship Accelleration Program (REAP) som har oppstart høsten 2015 og en varighet på to år. 2. Direktøren gis fullmakt til å nominere deltakere og lokalt team for Stavanger-regionen. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Birger Haraldseid Mulighetsutvikler Vedlegg: Utskrift fra programmets nettside 17 sak 18 invitasjon fra mit

18 MIT REAP Application deadline has passed, but if you are still interested please contact us About REAP The MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP) is a capstone global initiative at MIT designed to help regions accelerate economic growth and job creation through innovation-driven entrepreneurship (IDE). Partner regions form multi-disciplinary teams and commit to a two-year learning engagement with MIT. During this engagement, teams work with world-renowned MIT faculty and the broader REAP community through a series of action-learning activities to build and implement a custom regional strategy for enhancing their IDE ecosystems. Download a REAP brochure here. Who? MIT REAP admits 8-10 partner regions annually to participate in the two-year engagement. A typical REAP region has a population of 3-10 million people. Each partner region has a team comprised of 5-7 highly driven and influential regional members and is headed by a regional champion. All 5 major stakeholder groups are represented in an MIT REAP team: government, corporate, academia, risk capital, and the entrepreneurial community. Vedlegg sak :04:01]

19 MIT REAP Vedlegg sak 18 Why? During this two-year engagement, regional teams are empowered to: Deploy MIT rigor and use data-driven frameworks to deepen analysis and evaluate their current entrepreneurial ecosystems Catalyze action through the development of a common agenda and set of shared measurements to support the construction and implementation of a strategic framework for driving regional IDE impact Leverage understanding of key drivers of successful IDE ecosystems to design and implement key programs and policies Share best practice from world-renowned MIT faculty and partner regions Build bridges internally across regional stakeholders to drive regional strategy development and implementation Exchange ideas externally with the partner regions and MIT REAP community Cultivate a global community of regions and individuals interested in ecosystem development Partner Region Case studies coming soon :04:01]

20 MIT REAP How? MIT REAP involves four action-learning cycles over a two-year period. These cycles involve highly interactive workshops every 6 months, which are interspersed by action phases: (1) A typical workshop is 2.5 days and consists of lecture & discussion, case study analysis, ecosystem engagement tours, programmatic deep dives, group work report-outs, and preparation for action phases. 2 workshops are hosted at MIT and 2 workshops are hosted by selected partner regions. (2) Action phases are active time between workshops where teams return home to deepen analysis, validate assumptions with a broad network, and implement new programs and policies. See here for example program launched Tentative Agenda coming soon. Vedlegg sak :04:01]

21 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Felix Laate /FL Sak 19 Digitale næringer (IKT) 1. Bakgrunn EU lanserte i 2010 Digital Agenda for Europe (DAE). Målsettingen var å bidra til å få Europas økonomi til å skyte fart og hjelpe bedrifter og innbyggere til å få maksimalt utbytte av digital teknologi. I Stortingsmelding 23 ( ) introduserte regjeringen Digital Agenda for Norge (DAN). Meldingen er en ledesnor for hvordan Norge som samfunn kan utnytte mulighetene digitaliseringen gir for verdiskaping og innovasjon. I 2013 la Innovasjon Norge igjen inn IKT som satsningsområde, noe som viser at det satses på dette nasjonalt. IKT Norge anslår at det finnes nærmere arbeidsplasser i den norske IKT-næringen. Også i vår region er næringen godt representert. Undersøkelser viser at regionen allerede huser mer enn 190 IKT-selskaper med omlag ansatte. Selskapene sto i 2013 for mer enn 8 mrd. kr i omsetning. Da er ikke store og viktige IKT-miljøer som f.eks. Statoil IT eller Helse Vest IKT tatt med, så de reelle tallene vil være betraktelig høyere. Stavanger-regionen har en rekke konkurransefordeler som taler for en satsing på dette området: Infrastruktur Mens Norge som nasjon ikke er fremst i verden når det gjelder bredbåndsdekning, så er Stavanger-regionen det. De sentrale delene av regionen har en digital infrastruktur helt på høyde med de beste i verden. I tillegg har vi verdens grønneste datasenter på Rennesøy. I sum er dette infrastruktur som inviterer til næringsutvikling. Internasjonale nettverk Regionen har gjennom historien vært blant de fremste i Norge når det gjelder kontakt med verden utenfor. Dette har ikke minst vært tydelig i tiårene med oljeutvinning, som har gitt regionen verdifull kompetanse som også kan brukes på andre næringsområder. IKT-næringen opererer i en globalisert økonomi, med globale priser og globale muligheter. Slik kompetanse kan komme godt med her. Rimelig arbeidskraft Den nordiske modellen, med relativt små forskjeller på rik og fattig, betyr at høy kompetanse lønnes lavere her enn i de fleste andre land. Det gjør at norske ingeniører, også innen IKTområdet, er rimelig arbeidskraft. Dette er et klart konkurransefortrinn. 21

22 Sak Digitale næringer (IKT) Innovasjonsfremende kultur I store deler av verden er sjefen ansett som den smarteste. Og sjefen til sjefen er enda smartere. Det er en hindring for nye idéer, både når det gjelder forbedringer av eksisterende teknologi og nye konsepter. I vår egalitære kultur er det jevnt over annerledes. Gode idéer er velkomne. Dette er innovasjonsfremmende. Det er tankevekkende at Google bruker store summer på å etterligne vår kultur fordi de mener det gir klare resultater. I sum tilsier dette at forholdene ligger til rette for å kunne utvikle næringen i vår region. 2. Forprosjekt Lyse, Green Mountain og Smedvig Eiendom avsluttet våren 2015 et forprosjekt som ga innblikk i IKT-miljøet i Stavanger-regionen: Hva som kjennetegner det, om den har utfordringer som bør møtes i fellesskap og hvilke aktiviteter eller prosjekter som bør prioriteres for å styrke det. I likhet med mange andre næringer i vår region, preges også IKT-næringen av petroleumssektoren. Til tross for urolige tider i regionens næringsliv, mener mange at IKT-næringen vil styrkes i omstillingsfasene vi er inne i. Dette fordi et forsterket fokus på kostnader stimulerer til at teknologi tas i bruk for å erstatte manuelt arbeid og forbedre ulike arbeidsprosesser. Vi ser en framvekst av selskaper som driver med fjernstyring og automatisering. Disse har en sterk IKT-komponent. Regionen oppfattes å ha viktige og sterke aktører i IKT-miljøet, men later til å mangle et tydelig «flaggskip». Lyse er kanskje det selskapet som kommer nærmest. Mens det rundt petroleumsklyngen finnes mye risikovillig kapital, finnes det relativt få innen software/ikt. Mange mener at det vil være mulig å stimulere investeringer innen dette området, dersom man kan gjøre miljøet og mulighetene bedre kjent. Den typiske IT-ansatte i regionen er en hjemflyttet rogalending som har vært ute og tatt utdanning. Det er også tilflyttere, men da er det ofte snakk om utlendinger snarere enn kandidater fra andre deler av Norge. For mange små og mellomstore selskap har det vært vanskelig å konkurrere med vilkårene i olje- og gassnæringen. Lavt antall ansatte med riktig kompetanse i konsulentselskapene har ført til at mange ansatte «shopper rundt» etter best vilkår, noe som igjen har presset opp lønnsnivået blant IT-kandidater. Internasjonale aktører vi har snakket med, sier at vår region har så mye å tilby, at dersom arbeidsplassene er spennende nok faglig sett, vil det ikke være vanskelig å tiltrekke de beste hodene i verden. Rapporten fra forprosjektet anbefalte å jobbe med følgende områder: Støtte opp om eksisterende prosjekter (som f.eks. ARENA Velferdsteknologi), nettverksaktiviteter (samle bransjen) og internasjonalisering. I tillegg er det selvsagt alltid viktig å jobbe med kompetanse. 3. Internasjonalisering Internasjonalisering handler om flere ting. Det handler om å hente inspirasjon og lærdom utenfor landets grenser, så vel for bedriftene som for offentlige tilretteleggere. Det handler også om internasjonalt tankesett og det å forstå og våge å delta i det globale markedet. 22 sak 19 digitale næringer (ikt)

23 Sak Digitale næringer (IKT) Lærdom og inspirasjon Når det gjelder lærdom og inspirasjon, er det Greater Stavanger sin intensjon å etablere interregionale nettverk med samme metodikk som er gjort innen områdene olje og gass samt mat. Ved å knytte bånd til relevante regioner, i samarbeid med andre aktører som for eksempel Innovasjon Norge og IKT Norge, kan man tilby en plattform for bedrifter som ønsker å etablere seg globalt. Mange regioner, både i Norge og i verden ellers, drømmer å bli et nytt Silicon Valley. Ute i verden er Stavanger-regionen lite kjent. Oslo har det ikke stort bedre. Selv Norge er ukjent for mange. I noen tilfeller er Skandinavia det nærmeste begrepet som er kjent. Dette taler for samarbeid der hvor det er hensiktsmessig. Et eksempel på et slikt samarbeid kan være å samarbeide med Business Region Oslo under SXSW (South by South West) i Austin. Det jobbes med å kartlegge muligheten for dette. Det planlegges også aktiviteter mot viktige teknologimetropoler som San Fransisco (Silicon Valley) og New York. Dette er aktiviteter som etterspørres av næringslivet. Globalt tankesett og markedsforståelse Når det gjelder globalt tankesett og markedsforståelse, så er målet å hjelpe næringen til å lykkes i det internasjonale markedet. Mens prisene for software (f.eks. apper for smarttelefoner) er internasjonale, er de regionale (og for så vidt nasjonale) volumene ofte så lave at det er vanskelig å oppnå lønnsomhet. Derimot er det globale markedet så enormt at selv et lite kakestykke kan gi stor avkastning. Globalt sett finnes det selvsagt også veldig mange aktører, og konkurransen er hard. Derfor er det viktig at man forstår mekanismene og sine egne muligheter og begrensninger. 4. Bransjenettverk (klynge) Forprosjektet avdekket at det blant selskapene er relativt lav forståelse av og kjennskap til andre aktører i bransjen. Dette gjelder mellom selskapene i næringen, men også overfor entreprenører, investorer og andre samfunnsaktører. Dette er en begrensende faktor for videre vekst. Selv om regionen allerede har en rekke arrangementer innen og rundt bransjen, preges de av å være innrettet mot relasjonen mellom leverandør og kunder. Det mangler møteplasser på tvers av konkurranse- og faggrenser. Det finnes mange gode initiativ i Stavanger-regionen, men initiativene mangler et nav. Det navet akter Greater Stavanger å være. Ved å bruke etablert metodikk for klyngedannelse, ønsker Greater Stavanger å samle bedrifter og aktører i og rundt næringen i en klynge med felles aktiviteter og målsetninger. Greater Stavanger har tatt initiativ til og gjennomført et første møte med viktige aktører i bransjen. På møtet møtte representanter fra bla Lyse, Cegal, Knowit, Zoaring, ARENA Velferdsteknologi og Ipark. Aktørene er tiltenkt en rolle som referansegruppe for videre arbeid. Greater Stavanger planlegger, gjerne i samarbeid med for eksempel IKT Norge og regionale aktører som f.eks. Mess & Order, å etablere faglige og sosiale møteplasser. Dette kan f.eks. være konferanser eller uformelle arenaer. Erfaring fra Silicon Valley understreker viktigheten av å skape arenaer hvor mennesker kommer sammen og nye forbindelser oppstår knyttet til nye ideer. Innovasjon skjer sjelden på bestilling, men oppstår snarere ved at problemstillinger luftes i nye miljøer. 23 sak 19 digitale næringer (ikt)

24 Sak Digitale næringer (IKT) Vår forståelse av IKT-næringen går langt ut over det tradisjonelle IT-begrepet, og derfor har vi valgt navnet «Stavanger Tech Cluster» for den nye satsingen. Det er Greater Stavanger sin ambisjon å utvikle denne, etter mønster og med kompetanse fra andre klynger i regionen, til å bli en drivende kraft i næringen framover. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Felix Laate Mulighetsutvikler 24 sak 19 digitale næringer (ikt)

25 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 7 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Birger Haraldseid /BH Sak Perspektivanalyse av næringstransporten 1. Bakgrunn I 2001 ble en perspektivanalyse av utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Stavangerregionen gjennomført av daværende Rogalandsforskning (nå IRIS). ARNE-prosjektet (nå Greater Stavanger) var oppdragsgiver for analysen. Perspektivanalysen ble oppdatert i 2006, 2010 og 2012 med Greater Stavanger som oppdragsgiver. Med tanke på de regionforstørrende effektene Rogfast og Ryfast forventes å få, anses det ikke lengre tilstrekkelig å kun fokusere på Sør-Rogaland. Derfor er det denne gang utarbeidet tre rapporter som utfyller hverandre. Den foreliggende rapporten er en videreføring av perspektivanalysen for utvikling av transportog logistikk-knutepunkt i Sør-Rogaland. Den andre har fokus Haugalandet, inkl. deler av Sunnhordaland. Den tredje er en oversiktsrapport som ser på de store linjene for Rogaland. Store deler av faktagrunnlaget bygger på den tidligere rapporten Oppdatering av godsundersøkelsen i Rogaland, samt intervju med viktige logistikkaktører på Haugalandet. Som følge av at undersøkelsesområdet er utvidet, er Haugaland Vekst inkludert som en av tre oppdragsgivere i prosjektet, de to andre er Rogaland fylkeskommune og som tidligere Greater Stavanger. Arbeidet er utført av IRIS. Fra oppdragsgivers side ble det opprettet en styringsgruppe som har bistått med utforming av prosjektets problemstillinger, samt kommentarer underveis. Denne har bestått av: Birger Haraldseid Greater Stavanger Tormod Karlsen Haugaland Vekst Joachim Weisser Rogaland Fylkeskommune Bjarte Børtveit Statens Vegvesen, Region Vest Sigurd Ur Logistikkforeningen og Nor Lines Jan Håvard Hatteland NHO Transport og Logistikk og Freja Transport & Logistics David Ottesen Risavika Havn Kurt Ommundsen Logistikkforeningen og Risavika Havn Magnus Hodnefjell Risavika Havn Thor Thingbø Sandnes Havn Kjell S. Hauge Terminaldrift Ganddal Børge Skårdal E134 Haukelivegen 25

26 Sak Perspektivanalyse av næringstransporten 2. Rapportens innhold Fokuset i denne rapporten er særlig på den forventete situasjonen etter Rogfast og Ryfast, samt de tiltagende kapasitetsutfordringene på vegnettet i byområdet på Nord Jæren. Et annet viktig fokus er på tiltak som tar sikte på å overføre gods fra veg til sjø og bane, samt andre tiltak som er av betydning for å videreutvikle Nord Jæren som et transport- og logistikknutepunkt. Utviklingstrekk Fra 2008 og fram til i dag har regionen tatt flere viktige grep for å forbedre forholdene for næringstransporten og støtte opp under Stavanger-regionen som et nasjonalt logistikkknutepunkt. De to viktigste tiltakene var å etablere en ny trafikkhavn i Risavika og flytting av utenriksferjeterminalen, og flytting og samlokalisering av de to tidligere godsjernbaneterminalene ved Stavanger sentrum og Sandnes sentrum til Ganddal. Rogfast, som øker kapasiteten i vegnettet på strekningen Harestad-Arsvågen kraftig, løftes fram som det viktigste enkeltprosjektet for regionen. I dagens situasjon innebærer kryssing av Boknafjorden en betydelig barriere i form av redusert gjennomsnittshastighet på strekningen, ventetid på ferjer og risiko for innstilling av ferjeavganger på grunn av værforhold. Flere av aktørene peker også på at Rogfast i kombinasjon med oppgradert E134 over Haukeli vil gjøre dette til raskeste rutealternativ mellom Nord-Jæren og Østlandet. Om det faktisk blir foretrukket rutevalg, vil avhenge av andre kostnader som bompenger og drivstofforbruk. Rogfast forventes å øke terminalomlandet for både jernbaneterminalen på Ganddal og Risavika havn, og av den grunn er dette prosjektet også viktig for å forbedre konkurransevilkårene for sjø- og jernbanetransport. Ryfast, som vil forbinde deler av Ryfylke med resten av regionen, utgjør ikke på samme måte en trafikkorridor for næringstrafikk og er ikke antatt å ha tilsvarende virkninger på gjennomgående næringstrafikk. Aktørbildet Samtlige av de store logistikkaktørene i Norge er etablert med egne godsterminaler i Sør- Rogaland. PostNord og DB Schenker er lokalisert på Ganddal, like utenfor jernbaneterminalen. Bring sin terminal er i dag lokalisert i Risavika Nord, men vil innen kort tid etablere en ny felles gods- og postterminal for Bring og Posten i tilknytning til jernbaneterminalen på Ganddal. Nor Lines flyttet i 2012 til en ny terminal ved Sandnes havn. DHL og Freja Transport & Logistics holder til i Lagerveien på Forus, i samme terminalbygg som Godsterminalen. DHL har planer om å flytte sin terminal fra Forus til til Stavanger Lufthavn, Sola. Godsterminalen er en felles terminal for logistikkaktører for å betjene perifere områder hvor det ikke er hensiktsmessig å sette opp egne distribusjonsruter, som Finnøy, Kvitsøy og Ryfylke. Kuehne + Nagel sin terminal ligger i Risavika. SR-transport er lokalisert i Risavika. Logi Trans etablert i Risavika. D. Danielsen har flyttet sin terminal til Forus vest. Håkull transport er etablert med ny terminal på Lura, DSV er etablert på Lura. Nortemp, som i hovedsak betjener thermosegmentet, bygger ny terminal i Ørnatua næringspark i nærheten av Bryne. Andre viktige endringer med betydning for logistikksektoren er: 26 sak 20 perspektivanalyse næringstransport