Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Transkript

1 Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Det nasjonale fakultetsmøte for realfag Referat fra felles seminar og råds- og fakultetsmøte april i UHRs Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, NFmR. Møtedato: april 2015 Møtetid: Kl og kl Møtested: Kronstad Campus, HiB Saksnr.: 15/1-NRT-NFmR Arrangør: Høgskolen i Bergen i samarbeid med Universitetet i Bergen. Deltagelse fremgår av deltakerliste. Saksliste (felles møte mellom NRT og NFmR) Sak NRT-NFmR 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak NRT-NFmR 2/15 Orientering om Høyskolen i Bergen og Universitetet i Bergen Sak NRT-NFmR 3/15 Karakterundersøkelsen Sak NRT-NFmR 4/15 MNT-konferansen 2017 Sak NRT-NFmR 5/15 Tema Internasjonalisering - Norge som kunnskapsnasjon i et globalt perspektiv; krav, forventninger, nye perspektiver og muligheter på tvers av sektorer. Sak NRT-NFmR 6/15 Finansiering av MNT-utdanning. Sak NRT-NFmR 7/15 Fusjoner i UH-sektoren- Erfaring fra UiT-Norges Arktiske Universitet. Sak NRT-NFmR 8/15 Teknologifagevalueringen. Sak NRT-NFmR 9/15 Tema Ny struktur - Norge som kunnskapsnasjon - forventninger, nye perspektiver og muligheter for MNT-utdanningene i et samspill mellom institusjoner og med arbeids-/næringsliv. Sak NRT-NFmR 10/15 Orienteringssaker Orientering fra studentene, KD, Forskningsrådet, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Sak NRT-NFmR 11/15 Eventuelt Sak NRT-NFmR 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT og NFmR godkjenner innkalling og saksliste.

2 Sak NRT-NFmR 2/15 Orientering om Høyskolen i Bergen og Universitetet i Bergen Orientering om HiB ble gitt ved rektor Ole Gunnar Søgnen og om UiB ved dekan Helge K. Dahle. Høgskolen i Bergen har om lag studenter og 800 årsverk, og er størst i landet hva angår ingeniørutdanning. Høgskolen kunne høsten 2014 flytte mesteparten av aktiviteten sin inn i nye lokaler på Kronstad. HiB har som ambisjon å bygge tilstrekkelig kompetanse til å bli et universitet med forskning, utviklingsarbeid og formidling rettet mot yrkene den utdanner for. Utdanning og forsking ved høgskolen skal dekke kunnskapsbehov i samfunnet, og hjelpe til å møte lokale og globale utfordringer knyttet til blant annet klima, energi, velferd, fattigdom, utdanning og demografiske endringer. Mer enn 30 BA-grader og 15 MA-grader, 1 doktorgrad, 3 under utvikling- ICT-Engineering innenfor Ingeniørfag. Universitetsambisjon Bredde og spissing i utdanning og forskning. 80% rekruttert fra vestlandsfylkene, 20% fra resten av landet. HiB har mottatt 62 mill fra Trond Mohn-Fram-stiftelsen. Dette skal brukes til laboratorier, sivilingeniør- og doktorgradsutdanning. UiB grunnlagt i Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen har om lag 3000 studenter og 800 ansatte. Fakultetet er lokalisert på Nygårdshøyden og Marineholmen, og inneholder 8 disiplinforankrede institutter. Fakultetet har en marin profil med stor faglig tyngde innenfor geofagene og klima. De tematiske satsingsområdene ligger innenfor Marin, Energi, Klima, Nanovitenskap, Life science og IKT. En rekke forskningssentre og tyngre infrastruktur ligger innenfor fakultetet. Eksempler på fagtilbud: 19 BA-program, 19 MA-program, integrert lektorutdanning, profesjonstudieum i fiskehelse. 8 ERC European Research Counsil (advanced grant, consolidator grant, starting grant synergy grant). Ett rekrutteringsstipend. Presentasjonene ble fulgt opp av en omvisning på HiBs nye campus. Bygget er Statsbyggs største utdanningsbygg. NRT og NFmR takker for en interessant orientering om både Høgskolen og Universitetet i Bergen. Sak NRT-NFmR 3/15 Karakterundersøkelse Teknologi og realfag har i henhold til UHRs utdanningsutvalg sitt brev til de fagstrategiske enhetene, med kopi til institusjonene (290212), frist til for å gjennomføre karakterundersøkelser for fagfeltene. Oppdraget beskrives nærmere på UHRs ressurssider om karaktersystemet; Saken var oppe på fellesmøtet 2/14, og følgende vedtak ble gjort: Fremlagt forslag ferdigstilles av arbeidsutvalgene, basert på innspill fra medlemmene om navn til medlemmer og ledere i gruppene. Karakterpanelene og prosjektgruppen etableres. I et brev fra UHR angående karakterundersøkelsen i 2015 (datert 10. mars) fremgår det blant annet at analysegruppen innen 25. mai vil ha tilbakemelding om hvordan arbeidet er organisert. Arbeidsutvalgene anser at arbeidet er i god gjenge og lederne i samarbeid med Morten Hald og Geirmund Oltedal utarbeider innen fristen den etterspurte tilbakemeldingen til Analysegruppen. 2

3 Status og planer for videre arbeid ble lagt fram på vegne av prosjektgruppen av Morten Hald. Karakterpanelenes medlemmer ble presentert. Det ble etterspurt medlemmer til karakterpanelene fra HiOA, HiST og HiB. Det savnes kvinnelige medlemmer, og det ble oppfordret til å bidra til det. Mandat for karakterpanelene ble gjennomgått. Det vil bli sendt en bestilling til alle institusjonene der det bes om at de dataene som er nødvendig for undersøkelsen sendes inn. Endelig rapport skal i henhold til fristen ferdigstilles innen NRT og NFmR tar prosjektgruppens statusrapport og videre planer til etterretning, og medlemmene vil følge opp med etterspurt informasjon og bidrag til arbeidet, slik at karakterundersøkelsen bidrar til god informasjon i videre arbeid med karakterer i MNT-fag. Sak NRT-NFmR 4/15 MNT-konferansen 2017 Årets MNT-konferanse ble holdt mars i Bergen. Konferansen ble fulltegnet med 180 deltakere. 39 artikler ble presentert (noen av disse med forfattere fra flere institusjoner). 8 institusjoner hadde to eller flere artikler, 3 hadde en artikkel, 4 hadde ingen artikkel, men deltakere på konferansen, og bare tre av 21 relevante institusjoner hadde verken artikkel eller deltakere. 4 institusjoner hadde 10 eller flere deltakere. Det var betydelig økning av deltakelsen fra vitenskapelig ansatte i forhold til tidligere konferanser. Evaluering av konferansen viser at denne var svært vellykket (svarprosent nærmere 50%), og fungerte godt i forhold til intensjonen. På en skala fra 1- helt uenig til 6 -helt enig lå gjennomsnitt på de tre følgende spørsmål over 5: En arena som MNT-konferansen er viktig for arbeidet med undervisningskvalitet: 5,37 Vitenskapelig tilnærming til undervisning vil heve undervisningens status: 5,32 Deling av erfaringer med ulike undervisningsmetoder bidrar til større variasjon og mer innovative undervisningsmetoder: 5,28 På spørsmålet Kan du tenke deg å delta på MNT-konferansen 2017 svarte 90,7% Ja og 8,0% Kanskje. Arbeidsutvalgene i NRT og NFmR har derfor gjort følgende vedtak: En vitenskapelig tilnærming til undervisning som vinkling på MNT-konferansen var svært vellykket og bør videreføres. UHR ved arbeidsutvalgene i NFmR og NRT forutsettes å være eiere av den vitenskapelige delen av konferansen. Arbeidsutvalgene ga sin tilslutning til et videre samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og UiO angående neste konferanse, og anbefaler at datoene for og første call for papers for MNTkonferansen 2017 kunngjøres i løpet av For oppfølging av konferansen i 2015 mot et MNT-temanummer av Uniped høsten 2015 ble medlemmene bedt om å melde inn fagfeller som kan delta i vurdering av bidragene. NRT og NFmR støtter arbeidsutvalgenes beslutning om å videreføre MNT-konferansen med en vitenskapelig tilnærming til undervisning som vinkling. UHR ved arbeidsutvalgene i NFmR og NRT forutsettes å være eiere av den vitenskapelige delen av konferansen. Arbeidsutvalgene samarbeider med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og UiO om neste konferanse i Sak NRT-NFmR 5/15 Tema Internasjonalisering - Norge som kunnskapsnasjon i et globalt perspektiv; krav, forventninger, nye perspektiver og muligheter på tvers av sektorer. Bakgrunn 3

4 Kunnskapsdepartementet forventer at universitetene og høyskolene blir bedre til globalt engasjement og ansvar. Både strukturmelding og Kunnskapsdepartementets arbeid med en internasjonaliseringsstrategi skal bidra til dette. Kunnskapstriangelet, samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon, som politisk målsetning i en EU-politisk kontekst innebærer både nye perspektiver og muligheter. Med utgangspunkt i temaet internasjonalisering - Norge som kunnskapsnasjon i et globalt perspektiv; krav, forventninger, nye perspektiver og muligheter på tvers av sektorer ble det gitt ulike innledninger relatert til dette. Sammen med MN-UiO har arbeidsutvalgene i NRT og NFmR nylig gjennomført et vellykket seminar om internasjonalisering med fokus på MNT-feltet. Det var påmeldt ca. 120 deltakere. Resultater fra spørreundersøkelse for å kartlegge internasjonalisering i 3-årig ingeniørutdanning etter ny rammeplan, med fokus på kjennetegn og indikatorer relevante for internasjonal kompetanse ble lagt frem der. Hovedinntrykket er at intensjonene i rammeplanen foreløpig ikke er nådd. Mobilitet og internasjonalt perspektiv på bachelornivå er lavere enn på masternivå, på tross av at forskriften fastsetter at institusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester og et internasjonalt perspektiv i utdanningen. I henhold til tilstandsrapport for høyere utdanning 2014 er «Bolognamålet om 20 prosent på studieopphold i utlandet nådd, men ikke en gang for alle» I Bolognasamarbeidet er det satt mål om at 20 pst. av alle studenter som tar en grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet av minst tre måneders varighet. NIFU har gjort en undersøkelse om internasjonale aktiviteter blant fagpersonalet: Av de som er involvert i undervisning og veiledning, underviser om lag halvparten på et fremmedspråk, 45 pst. på engelsk og tre pst. på andre fremmedspråk. Andelen er høyest ved de gamle universitetene (68 pst.) og lavest ved de statlige høyskolene (30 pst.). Det er flere som underviser og veileder på engelsk på PhD- og masternivå enn på bachelornivå. Ved de naturvitenskaplige og teknologiske fagene underviser ni av ti på engelsk. Å lage gode mål og handlingsplaner som både ivaretar krav og forventninger, men også gir nye perspektiver og ser på muligheter på tvers av sektorer går langt utover student- og forsker-mobilitet og undervisningsspråk. Ulike innspill og perspektiver belyste problemstillingen. Innlegg ved Haakon Kobbenes, Seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet, KD Gro Tjore, ass. direktør, Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU Legg til Kristin A, Hilde Skeie, Leder internasjonal seksjon NTNU Studentrepresentantene Inger Johanne Lurås, Prodekan UiT Presentasjoner fra de ulike innlederne gjøres tilgjengelig. Nedenfor følger noen korte kommentarer fra de forskjellige innledningene. Haakon Kobbenes, Seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet, KD Kunnskapstriangelet i OECD ble presentert. Kunnskapstriangelet er et godt konsept for å utvikle samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon. Hva skal til? Artikkelen A conceptualisation of available trust-building mechanisms for international quality assurance of higher education av Bjørn Stensaker & Peter Maassen anbefales. Open Acsess; 4 moduler i prosjektet; CSTP Module 1: HEI in the KT. TIP Module 2: Financing, Co-operation and Governance. TIP Module 3: Place-Based Policies in the KT: TIP Module 4 Evaluation and Impact Assessment. Felles styringsgruppe. Ragnar Lie i UHR representerer sektoren. Samme casestudier i mange forskjellige land. Ulike aktiviteter ut 2015 og En konferanse, der Norge skal ta et særskilt ansvar, er under planlegging. Studentinnovasjon og innovasjon i offentlig sektor er 4

5 områder Norge er spesielt opptatt av. Mål er policy og praksis, virkemidler og insentiver. Drivere for forskning, utdanning og innovasjon er svært ulike elitistisk-, struktur- og nettverksdrevet. Det er behov for involvering av sektoren i prosjektet. Fagfelt innenfor MNT er viktige i relasjon til innovasjon. Gro Tjore og Kristin Amundsen, Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU Eksistert siden da etablert under universitetsrådet, statlig forvaltningsorgan under KD siden Overordnet mål er å øke kvalitet og relevans. Norge har mange virkemidler for internasjonalisering. Over 50 forskjellige ordninger, der Erasmus+ er det største. Har vi det vi trenger? Vi har for eksempel ikke noe som kobler utdanning, forskning og innovasjon. Det er fragmentert og smått og for lite forutsigbart. Hvordan få gjort praksis i en internasjonal sammenheng? Nytt program lyst ut samarbeid mellom forskningsrådet og SiU- internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning; INTPART; INTPART skal bidra til at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner utvikler varige relasjoner med sterke fagmiljø og institusjoner i prioriterte land utenfor EU. Bolongna målsetning: Minst 20% av alle som tar en grad skal ha vært ute. Målet er nådd, hovedsakelig fordi mange studenter tar sin grad ute. ERASMUS er europakommisjonens utdanningsprogram alle nivå. Tilsvarer Horisont 2020 på forskning. Skal bidra til å løse sentrale utfordringer i Europa. Arbeids- og næringsliv står sentralt i programmet. Få kunnskapstriangelet til å fungere. Stipend for praksis i bedrifter. Studie- og praksismobilitet for studenter. Prosjektsamarbeid; strategiske partnerskap; kunnskapsallianser, sektorallianser, kapasitetsbygging. Det er et uutnyttet potensial for prosjekter innen MNT-fag. Lite penger i hvert program er en medvirkende årsak til at ikke flere av institusjonene søker. Hilde Skeie, Leder internasjonal seksjon NTNU Mobilitet og UT dannelse. «Gjør din plikt, krev din rett». «The global generation» - Mobilitet ses på fra et globalt arbeidsliv som forutsetning for å agere internasjonalt. Mobilitet er viktig for (ut)dannelse. Kvalitetskrav for mobilitet og sluttkvalitet på kandidatene: Både faglig nivå og bredde og personlig utvikling er viktig. Fagmiljøene er sentrale i tilrettelegging og godkjenning. I fagmiljøene er det et problem at studentene kan oppleve å bli «avbefalt» et utenlandsopphold, for eksempel fordi de hevdes å få den beste spesialiseringen der de er. Studentrepresentantene En av studentrepresentantene fortalte om sine erfaringer med internasjonalisering i utdanningen sin, og ga entydig tilbakemelding om at dette er verdifullt på mange ulike måter. Inger Johanne Lurås, Prorektor Utdanning, UiT Resultater fra en undersøkelse om hvordan internasjonalisering er ivaretatt i 3-årig ingeniørutdanning i forhold til de mulighetene som rammeplanen legger til rette for, ble lagt fram. Undersøkelsen viste at mulighetene er lite utnyttet, og at et internasjonalt semester som kan benyttes både til utreise og internasjonalisering hjemme hovedsakelig i liten eller kun i noe grad er godt implementert. Semesteret oppleves å falle sammen med den tiden studentene bør bruke på institusjonens spesialisering og på å skaffe seg bacheloroppgaver i næringslivet. Disse innspillene tas med videre i NRTs og NFmRs videre felles arbeid med internasjonalisering. NRT og NFmR takker for interessante innlegg, og vil arbeide videre for at MNT-feltet bidrar aktivt til å styrke Norge som kunnskapsnasjon i et globalt perspektiv, både på de enkelte institusjonene og i fellesskap. 5

6 Sak NRT-NFmR 6/15 Finansiering av MNT-utdanning. Ekspertgruppen som har utredet finansiering av universiteter og høyskoler overleverte sin rapport "Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill" til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 7. januar Bakgrunnsinformasjon og lenke til rapporten finnes på Regjeringens nettsider: Arbeidsutvalgene har gitt følgende innspill til UHRs høringsuttalelse: Angående finansieringskategorier: Fag som krever laboratorieundervisning eller er utstyrsintensive; Navnet på gruppe 3 blir tydeligere om den benevnes Eksperimentelle- eller utstyrsintensive fag. Det må være tydelig at kategorien også skal ivareta simuleringslaboratorier og feltarbeid. NFmR og NRT savner at rapporten drøfter hvordan finansieringen skal stimulere til HMSarbeid i tråd med dagens krav. Forslagene til satser og forholdstallet mellom de fire kategoriene må bli vurdert nøye av departementet før de fastsettes. Kategori 3 bør finansieres høyt nok til at det kan legges til rette for at MNT-fag kan gjennomføres i front av fagfeltenes utvikling, og med HMS ivaretatt i forhold til dagens og fremtidens krav. Nasjonal mobilitet er en forutsetning for mulig arbeidsdeling og konsentrasjon, og finansieringssystemet må legge til rette for dette. Innspillene til UHRs høringsuttalelse ble oversendt styret. Styret noterte seg synspunktene men de fleste av våre merknader ble ikke videreført i UHRs uttalelse, som er på et mer overordnet nivå: mangfold_ og_samspill Nytt_finansieringssystem_for_universiteter_og_h_yskoler L 39992_.pdf Arbeidsutvalgene mener det er behov for videre felles oppfølging av finansieringsutvalgets forslag, og ønsker medlemmenes innspill til dette. NFmRs leder Geir Øien og studentene innledet til diskusjon. Kravet til HMS har økt kraftig i de siste årene. Utgiftene til dette er store. Tanken og forventningene er imidlertid at institusjonene skal bruke lokalt handlingsrom. Finansieringssystemet blir for komplisert om enkeltaspekter skal ivaretas. Et finmasket nett og skreddersøm krever altfor mye oppfølging. Overgang fra 6 til 4 kategorier oppleves derfor av flere som riktig. Det oppleves som viktig at det er tilstrekkelig forskjell på de ulike kategoriene. I praksis er utfordringen at budsjettet skal fordeles ut på fakulteter som har blandet aktivitet. Skjønn må utøves av ledelsen. Hvordan få aksept for at moderne MNT utdanning er dyrt og at den må finansieres riktig i forhold til ønsket kvalitet? Dette er det viktig at NRTs og NFmRs medlemmer både jobber felles med, og gjennom sine nettverk og organisasjoner. Arbeidsutvalgene følger opp saken i henhold til diskusjonen på møtet, og sørger for at NRTs og NFmRs innspill bringes videre i UHR og andre fora hvor finansieringssystemet behandles videre. Sak NRT-NFmR 7/15 Fusjoner i UH-sektoren- Erfaring fra UiT-Norges Arktiske Universitet. UiT Norges arktiske universitet er et av landets fire breddeuniversitet, og ble gitt sitt samfunnsoppdrag av Stortinget gjennom vedtak om opprettelse i UiT har fagmiljø som ligger i den internasjonale forskningsfronten og har infrastruktur som legger til rette for internasjonalt 6

7 ledende forskning. Samtidig som UiT fyller rollen som et forskningstungt universitet med fokus på kommersialisering av forskningsresultat, er det et breddeuniversitet som tar ansvar for å dekke regionens totale kompetansebehov. Gjennom to fusjoner med Høgskolen i Tromsø i 2009 og med Høgskolen i Finnmark i 2013 er evnen til å levere relevant kompetanse styrket. UiT har gått foran i utviklingen av den norske universitets- og høgskolesektoren og tar sitt samfunnsansvar på alvor. Assisterende direktør Britt Elin Steinveg belyste denne utviklingen med fokus på utfordringer og muligheter som har vært en del av prosessen. UiT har i dag 7 fakultet og 33 institutt/sentre. Ulik størrelse på enheter og fagmiljøer fra 10 til 250. Stor faglig bredde fra organist til kjemi, radiograf til siviløkonom. Disiplinære og tverrfaglige enheter. Store forskjeller i antall studenter og faglig profil, og ansatte med ulik kompetanseprofil. Hva trigger? Felles utfordringsbilde demografi, faglig bærekraft og internasjonale endringer. Nye muligheter, Samfunnsoppdraget, Økt konkurranse og spredning av fagressurser. Hva kreves? Vilje, Tro, Ledelse, Prioriteringer, Åpenhet, respekt og involvering, Aksept for diversitet og mangfold, Faglige møtearenaer, Merarbeid Virker det? Utdanningsvirksomheten har fått langt større oppmerksomhet enn tidligere. Profesjonsforskningen er i ferd med å få et løft. Samhandlingsreformen tas på alvor hvor helse og medisin er samlet under en felles ledelse. To karriereveier er (etter hvert) akseptert. Felles fleksible retningslinjer for fordeling av arbeidstid. Forskningen organiseres i forskergrupper og forskergruppene settes sammen av ansatte med ulik kompetanse og bakgrunn. Større oppmerksomhet rettet mot omgivelse. Samkjøring og utvikling av utdanninger. Samspill disiplinfag og profesjonsfag. Samspill med bedrifter og offentlige aktører. Ledelsesstrukturen på alle nivåer har blitt betydelig styrket. Utfordringer de har møtt: Høyskolen ville ha lik fordeling av ressursene i stillingskategoriene. Det hadde ødelagt forskningen, og universitetet ville gått konkurs. UiT vinner ikke på ranking. Det brukes mye tid på reise mellom ulike campus. Tidligere fusjoner var frivillige, fusjon nå er drevet av KD. Det er en helt annen dynamikk når en fusjon er frivillig. Fusjonene har vært faglig begrunnet, økonomi har ikke vært en driver. Administrasjonen på ulike nivåer er mest belastet. En fusjon er verdt prisen på tross av ulempene fordi de opplever å få til så mye annet. NRT og NFmR takker for presentasjonen og interessant erfaringsdeling i det pågående strukturarbeidet. Sak NRT-NFmR 8/15 Teknologifagevalueringen. Teknologifagene er blitt evaluert av 3 paneler (fagoppdeling) som har levert hver sin rapport. I tillegg har lederne av panelene skrevet en overordnet rapport. Totalt har seks universiteter (hvorav tre fakulteter på NTNU), tre høyskoler og syv institutter deltatt, med til sammen 69 faggrupper. Rapportene ble behandlet av divisjonsstyret for vitenskap (DSV) onsdag 29. april

8 Mer informasjon finnes på nettsiden: Seniorrådgiver Berit Sundby Avset fra Forskningsrådet la fram teknologifagevalueringen slik den ble presentert for divisjonsstyret fra panelene, samt resultater fra behandlingen av rapportene i divisjonsstyret for vitenskap (DSV). Presentasjonen er tilgjengelig. Mandatet var å gi en overordnet oversikt over status i forskning i teknologi og gi et grunnlag for videre prioriteringer. Det vises til presentasjonen og nettsiden for utfyllende informasjon om resultatene av evalueringen. Eksempler på funn: Ressurssituasjonen er så bra i internasjonal sammenheng at vi burde gjøre det bedre. Man er fokusert på anvendt forskning heller enn grunnforskning. Internasjonalt samarbeid er generelt for dårlig. Publisering og synlighet - publisering i høyprofiltidskrifter bør styrkes. Publisering var i stor grad på konferanser. Nasjonal strategi om forskning på nye universiteter og høyskoler har begrenset dokumentert effekt. Rekruttering og kjønnsbalanse er en fundamental utfordring på teknologifeltet. Oppfølging må gjøres både av institusjonene/forskningsgrupper, forskningsrådet/ kunnskapsdepartementet og en oppfølgingskomite. I diskusjon om programsatsning vs grunnforskning ble medisin trukket frem som eksempel: Dersom samfunnsrelevant forskning ikke også var styrt ville 90% av forskningen foregå på 10% av sykdommene. Implementering av fri forskning kan skje innenfor programmene. NRT og NFmR takker for presentasjonen av teknologifagevalueringen, og vil følge opp evalueringen i henhold til diskusjonen i møtet. Sak NRT-NFmR 9/15 Tema Ny struktur - Norge som kunnskapsnasjon - forventninger, nye perspektiver og muligheter for MNT-utdanningene i et samspill mellom institusjoner og med arbeids-/næringsliv. Bakgrunn Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor vil regjeringen samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Norge må skape nye arbeidsplasser, sikre innovasjon og løse de store utfordringene innen helse, skole og velferd. Den nye strukturen vil gi grunnlag for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Stortingsmelding om struktur; Meld. St. 18 ( ) - Konsentrasjon for kvalitet-strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, Tilråding fra Kunnskapsdepartementet 27. mars 2015, godkjent i statsråd samme dag, danner grunnlaget for innledninger og diskusjon om strukturen innen fremtidig MNT-utdanning og forskning. Ulike innlegg knyttet til temaet «Norge som kunnskapsnasjon - forventninger, nye perspektiver og muligheter for MNT-utdanningene i et samspill mellom institusjoner og med arbeids-/næringsliv» vil belyse behovet for utvikling fremover. Innlegg ved Bjørn Haugstad, Statssekretær, KD 8

9 Tore Ulstein, President NHO, CEO Ulstein Gunnar Bovim, Rektor NTNU Dag Rune Olsen, Rektor UiB Geir Anton Johansen, Dekan HiB Studentrepresentanter for NSO, NITO og Tekna Innleggene med sine innspill, perspektiver, krav og forventninger, belyste problemstillingen og danner grunnlag for NRTs og NFmRs videre felles arbeid og institusjonenes eget arbeid med dette. Presentasjoner fra de ulike innlederne gjøres tilgjengelig. Nedenfor følger noen korte kommentarer fra de forskjellige innledningene. Bjørn Haugstad, Statssekretær, KD Haugstad la vekt på bakgrunn og mål for langtidsplan for forskning og utdanning og strukturmeldingen: Globalt; Klima, Fattigdom, Energi og Nasjonalt; Velferdsstatens bærekraft, Grønt skifte, Konkurransekraft. Mål i langtidsplanen er: 1. Konkurransekraft og innovasjonsevne, 2. Møte store Samfunnsutfordringer og 3. Utvikle fremragende fagmiljøer. Målene for meldingen: Utdanning og forskning av høy kvalitet, God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, Regional utvikling, Verdensledende fagmiljøer, Effektiv ressursbruk. Nye NTNU hadde aldri blitt til om departementet hadde fulgt Stjernø-utvalgets anbefalinger. Denne prosessen er drevet av faglighet. Det vil komme nye krav for master og doktorgradsprogrammer. Dette gjelder også selvakkrediterende institusjoner. Det vil bli en overgangsperiode for dagens programmer. Strengere krav for å bli universitet vil komme, for eksempel. Krav om flere studenter på doktorgradsprogrammene som må være mer stabile og være innenfor strategisk prioriterte områder. Ny hovedmodell - ekstern styreleder og ansatt rektor. Det vil komme en egen melding om studiekvalitet. Ny struktur med 3 ulike kategorier ble gjennomgått: Sammenslåinger, Sammenslåinger som må utredes og Fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier. Konsekvenser for ingeniørmiljøene: Fra 14 til 9 institusjoner med 3-årige ingeniørutdanning Nye NTNU Forsterker profilen som nasjonalt tyngdepunkt og får landets største ingeniørutdanning Nye UiT Samler de tekniske og ingeniørfaglige miljøene i NordNorge HBV+ HiT og HSH +UiS Større miljø, bedre mulighet for helhetlige løp fra bachelor-, master- og til doktorgradsnivå Sterkere fagmiljøer forutsetter reell sammenslåing og samordning. Andre tiltak for kvalitet og robusthet ble nevnt; eksempler: Ny tilsynsmodell for NOKUT, mer vekt på kvalitet, vesentlig høyere ambisjoner på vegne av studentene og justert finansieringsmodell. Basisdelen av bevilgningen beholdes slik den er i dag. Det er lite å hente på å bygge opp basis på nytt. Institusjonene har ulike oppgaver og ulik finansiering. Satsing på verdensledende miljøer. Styret har ansvar for å fordele rammebevilgningen på sine enheter. Tore Ulstein, President NHO, CEO Ulstein Tore Ulstein var forsker på marintek i nærmere 2 år etter doktorgrad på NTH og fikk spørsmålet "når skal du begynne å jobbe?". Har siden det vært i familiebedriften Ulstein. Verdiskaping står helt sentralt og i verdiskaping har både UH sektoren og bedriftene en viktig rolle. Han er inspirert av Peter Senge ved MIT og pekte på viktigheten av delte visjoner. NHO sin visjon: Styrker næringslivet. Former fremtiden. Ulstein sin visjon: Turning visions into reality. Skape. 9

10 Han ba oss stille og besvare spørsmålet: Hva er vår visjon? - NRT og NFmR sitt framtidsbilde av hva vi skal få til. Åpen kommunikasjon er grunnleggende viktig. Bedriftene er landets største FoU sektor. Næringslivet er også en viktig aktør i forhold til utdanning. Læring skjer i bedriftene også. Samarbeid i klynger er forutsetning for å lykkes - "vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må". En innovasjonskultur er viktig for å lykkes; «kunne, ville, få lov til/ tenke det, ville det og gjøre det». Samspill mellom dybde i kunnskap og kompetanse og bredde i kunnskap og ekspertise er viktig. Ulstein har god erfaring fra samarbeid med Arkitekthøgskolen i Oslo. Erfaringer som ble trukket fram; Gjennom observasjon oppdager du noe du ikke får gjennom intervju - hvilke metoder/ metodikk du bruker har betydning. I samarbeidet må ulikheter i kultur håndteres - god kommunikasjon må til. Ny arbeidsdeling? Forskning Innovasjon; Universiteter, Institutter, Høgskoler og Bedrifter - utvikle mobilitet mellom de ulike aktørene - må bruke mer tid sammen. Virkemiddel for bærekraftig samarbeid. Det må lønne seg å bruke tid sammen. Må være i hverandres miljø. Stimulere utplasseringer. Gunnar Bovim, Rektor NTNU Stortingsmelding 18 er et godt kunnskapsgrunnlag. Nye NTNU er drevet av høye ambisjoner - hente ut forbedringspotensial. Fusjonen er et forbedringsprosjekt. Utdanningsinstitusjonene må utdanne et perfekt team (eks lege - sykepleie) i dag kjenner de ikke til og anerkjenner hverandres kompetanse. Nye NTNU: Disiplinfag vs profesjonsutdanning Styrket innovasjon og nyskapning Styrket samarbeid med næringslivet Styrket hovedprofil - nasjonalt mandat 10

11 Geir Anton Johansen, Dekan HiB Dag Rune Olsen, Rektor UiB Geir Anton Johansen ga en presentasjon av HiB med vekt på samarbeid med UiB. Presentasjonen er tilgjengelig, og punkter er gjengitt nedenfor. Dag Rune Olsen ga i tillegg muntlig noen utfyllende synspunkter fra UiB sitt perspektiv. UiB/HiB i dag UiB er den desidert viktigste samarbeidsinstitusjonen til HiB De fleste av stipendiatene ved HiB er forankret ved UiB Betydelig utveksling av faglige, administrativt tilsatte og ledere Mest samarbeid og arbeidsdeling AIØ/Mat.nat - mastergrader, «Science City Bergen» + + En del samarbeid innen helse- og sosialfag Mindre samarbeid innen lærerutdanning Mange forskingssamarbeid UiB/HiB i framtida Videreutvikle samarbeidet i dag mer forpliktende og systematisk Delta i klyngesamarbeid som Science City Bergen Helse Media City Bergen Lærer-/lektorutdanning Felles administrative funksjoner Mot full integrasjon innen 5-7 år? Studentrepresentanter for NSO, NITO og Tekna Fag skal ligge til grunn for fusjon. Studentene ønsker et klart skille mellom høyskoler og universitet. Ansatte og studenter sammen skaper et godt universitet. Fusjoner og flercampus- må heve kvaliteten på utdanningenes virksomhet. Flere bør fusjonere. Studentene må ivaretas. NRT og NFmR takker for interessante innlegg, og vil arbeide videre for at MNT-feltet gjennom strukturarbeidet bidrar aktivt til å styrke Norge som kunnskapsnasjon både i et nasjonalt og et globalt perspektiv. Sak NRT-NFmR 10/15 Orienteringssaker Studentrepresentantene i NRT og NFmR; Nytt arbeidsutvalg er valgt. Større fokus på læringsmiljø. Resolusjoner vedtatt på landsmøtet; nei til turbostipend. Tettere kontakt med arbeidslivet. Kvalitet i utdanning -kvalitet foran kvantitet. Studentene pekte på at det er positivt med økt søkning til realfag og teknologi til tross for krisestemning i oljebransjen. Fra forskningsrådet vises det til sak 8-15, teknologifagevalueringen. Jorunn Nakken orienterte fra Kunnskapsdepartementet (det ble også vist til Statssekretær Bjørn Haugstads presentasjon under Sak 9-15): Ny finansieringsordning kommer i statsbudsjettet og gjøres gjeldende fra Basis blir ikke dekomponert, og politikken er fortsatt at styrene skal bruke handlingsrommet og fordele rammen i tråd med prioriteringer og strategi. Forskriftsendring: Stipendiatperioden teller ikke lenger med når ansatte har krav på fast stilling etter 4 år i midlertidig stilling. 11

12 Borghild Lundeby fra Nasjonalt senter for Realfagsrekruttering presenterte utdanningstesten de har utviklet; «-hva skal du bli - ta utdanningstesten». Institusjonene ble oppfordret til å ta denne i bruk for studentenes egen bevissthet om hvordan de lærer, hva slags personlighet de har og hvilke yrker som kan passe. NRT og NFmR takker for orienteringene og oppfordrer til fortsatt aktivt samarbeid om utdanningskvalitet og andre aktuelle saker. Sak NRT-NFmR 11/15 Eventuelt Ingen saker ble behandlet under eventuelt. 12

13 Saksliste for NFmRs separatmøte NFmR sak 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste NFmR sak 2/15 Oppfølging retningslinjer for professoropprykk. NFmR sak 3/15 Mandat, rolle, medlemmer og deltakelse i Utdanningsutvalget NFmR sak 4/15 Organisering, mandat og medlemskap i NFmR etter strukturendringene i sektoren. NFmR sak 5/15 Fakultetsmøtet høsten forberedelse NFmR sak 6/15 Eventuelt NFmR sak 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksbehandler: Bjørn Åge Tømmerås Saksdokumenter: Ingen Bakgrunn: Medlemmer og observatører ble varslet om møtet via e-post 16. mars E-posten inneholdt lenke til påmelding og opplysninger om bestilling av hotell. Innkallingen og sakspapirene legges ut på UHRs hjemmeside. Alle medlemmer og observatører får tilgang til dokumentene ved bruk av brukernavn og passord som oppgis i e-post. NFmR godkjenner innkalling og saksliste NFmR sak 2/15 Oppfølging retningslinjer for professoropprykk. Saksbehandler: Bjørn Åge Tømmerås som også innledet om bakgrunn og forslag til mulige tilpasninger til de eventuelle endringer i forskriften som vil komme i høst. Saksdokumenter: To vedlegg Høringsbrev fra KD og Utkast til endringer i forskriften Bakgrunn: NFmR har vedtatt enkelte justeringer i opprykksordningen. Disse er planlagt å være gjeldende fra søknadsfristen i Ang. Forslag til endringer i forskrifter om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. høring UHR - høringsbrev av med svarfrist for UHR Det er spesielt tre forhold i forslagene som er betydelige innholdsendringer: 1: Det åpnes for at institusjonene kan fastsette nye generelle krav for opprykk utover det minimum som forskriftene skisserer. 2: Søkerens institusjon får det hele ansvaret for å godkjenne opprykk - og godkjenne komiteene. En tildeles ikke lenger automatisk opprykk ved å søke stillinger ved andre institusjoner, det kan etter 13

14 forslaget utelukkende gis etter en bedømmelseskomite institusjonen har oppnevnt eller godkjent. Og det skal være samme krav for opprykk innen institusjonen/eller deler av institusjon. 3: Fram til nå har det vært et krav at leder for bedømmelseskomiteen skal være fra søkers institusjon, nå blir det krav om at leder ikke skal være fra søkers institusjon. I forhold til det samarbeidet NFmR og NRT har, er forslagene til endring i forskriftene, som nå er på høring, mulig å tilpasse seg, og det behøves ikke store endringer i vårt opplegg for samarbeid om professoropprykk. NFmR avventer Departementets endringer og vil da tilpasse opprykkordningen etter endringene i forskriftene. NFmR sak 3/15 Mandat, rolle, medlemmer og deltakelse i Utdanningsutvalget Saksbehandler: Bjørn Åge Tømmerås Saksdokumenter: Bakgrunn: Leder av utdanningsutvalget Arvid Aanstad poengterte at vi på dette møtet har knapt med tid og at det for tiden er mange saker som er under endring. Han foreslo derfor å utsette saken til det foreligger flere avklaringer som følge av kommende strukturendringer. NFmR utsetter saken til høstmøtet NFmR sak 4/15 sektoren. Organisering, mandat og medlemskap i NFmR etter strukturendringene i Saksbehandler: Geir Øien og Bjørn Åge Tømmerås Saksdokumenter: Bakgrunn: Geir Øien innledet om å identifisere problemstillinger som vil ha betydning for diskusjonene om framtidig organisering innen vårt område i UHR etter strukturendringene som nå kommer. Saken ble diskutert og mange aspekter ble nevnt vil være høyst relevante å ha med seg i vurderingene. AU bes merke seg innspillene fra diskusjonen og vurderer behovet for å legge fram forslag til endringer på høstmøtet i NFmR. NFmR sak 5/15 Fakultetsmøtet høsten forberedelse Saksbehandler: Bjørn Åge Tømmerås 14

15 I henhold til signaler fra fakultetsmøtet på møte 2/14 vil også denne høstens fakultetsmøte holdes i sammenheng med et felles møte mellom NRT og NFmR. Møtet avholdes november, med UiT som vertskap. I forbindelse med forberedelsen til dette fellesmøtet har det kommet frem mange saker som er i direkte tilknytting til utdanningskvalitet. Arbeidsutvalgene foreslår derfor at hovedtemaet for høstens møte blir utdanningskvalitet i MNT-utdanningene. Det er ønskelig med innledere som også kan belyse temaet i et internasjonalt perspektiv. I tillegg vil fremtidig struktur for NFmR (og NRT) tas opp. Dette er en naturlig konsekvens av strukturarbeidet, men også den økte graden av samarbeid mellom de to fagstrategiske enhetene. Oppfølgingen av Stortingsmelding om struktur og status i SAKS-prosessen vil være et viktig grunnlag for sakene på høstens møte. Forberedelsen til møtet med hovedtema utdanningskvalitet bør involvere flere av fakultetsmøtets medlemmer. NFmR bør derfor diskutere hvordan dets medlemmer og andre ressurspersoner aktivt kan trekkes inn i forberedelsen av saken. Hvilke saker som bør opp på NFmRs separatmøte diskuteres. AU gis i oppdrag å utforme program for høstmøtet med hovedtema utdanningskvalitet og tar med seg de innspillene som framkom på møtet. NFmR sak 6/15 Eventuelt Ingen saker ble behandlet under eventuelt. 15

16 Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT-sak 2/15 Referat fra NRT-møte 2/14 (15. november 2014 på UiS) NRT-sak 3/15 Rapportering fra arbeidsutvalget NRT-sak 4/15 Representasjon i arbeidsutvalget NRT-sak 5/15 Rådsmøtet høsten forberedelse NRT-sak 6/15 Arbeidsplan for NRT NRT-sak 7/15 Eventuelt NRT 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: Ingen Bakgrunn: Rådets medlemmer, varamedlemmer og observatører ble varslet om møtet via e-post 16. mars E-posten inneholdt lenke til påmelding og opplysninger om bestilling av hotell. Innkallingen og sakspapirene legges ut på UHRs hjemmeside. Alle rådsmedlemmer, varamedlemmer og observatører får tilgang til dokumentene ved bruk av brukernavn og passord som oppgis i e-post. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. NRT 2/15 Referat fra NRT-møte 2/14 (5. november 2014 på UiS) Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen Utkast til referat fra NRT-møte 2/14 ble sendt ut for kommentar Innkommende merknader er innarbeidet og referatet er dermed godkjent. Referater legges ut på UHRs hjemmesider: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar til etterretning at referatet fra møte 2/14 er godkjent og lagt ut på hjemmesidene. NRT 3/15 Rapportering fra arbeidsutvalget Saksbehandler: Roger Midtstraum og Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: Ingen 16

17 Leder ga en orientering om arbeidsutvalgets aktiviteter siden NRT-møte 2/14. Flere av sakene arbeidsutvalget har arbeidet med er egne saker på fellesmøtet med NFmR. Det vises til disse for ytterligere kommentarer. MNT-konferansen / Temanummer i Uniped Internasjonalisering Karakterundersøkelsen Rådsmøtene Prosjektene: SAK + Gjennomstrømning (sluttrapport juli) Forkurssekretariat Sensurordningen Studiebarometeret og matematikkundersøkelsen Publiseringssystemet Studietur til DTU, Lund (pedagogisk utviklingskonferanse, MAX IV) NRT-AU har fått et nytt medlem: Evelyn Blom-Dahl, NHO/Norsk olje og gass Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar leders orientering om AUs aktivitet siden NRT 2/14 til orientering uten merknader. NRT 4/15 Representasjon i arbeidsutvalget Saksbehandler: Roger Midtstraum og Ole Bernt Thorvaldsen Saksdokumenter: Ingen Bakgrunn: Arbeidsutvalget velges for fire år, sist høsten Leder og nestleder velges for to år, sist høsten Fra reglementet: «Valget gjelder fra det er foretatt og fram til nytt valg er foretatt, henholdsvis 2 år senere for leder/nestleder og 4 år senere for medlemmer i arbeidsutvalget, dog ikke lengre enn ut vedkommendes funksjonsperiode.» Med funksjonsperioden menes vedkommendes valg-/tilsettingsperiode ved egen institusjon. Siden valget av AU høsten 2011 har det vært mange utskiftninger. To av arbeidsutvalgets nåværende medlemmer har vært i AU fra valget høsten Ny leder ble valgt høsten Med den pågående fusjonsprosess vil vi automatisk få endringer i sammensetning av NRT. Åtte institusjoner med teknologisk utdanning vil være involvert i fusjoner fra AU har drøftet situasjonen og foreslår at funksjonstiden til det sittende AU skal forlenges med ett år til rådsmøtet høsten AU ber rådet diskutere saken. Studentrepresentant har funksjonstid på ett år som sammenfaller med studieåret. Det er derfor naturlig at skifte av studentrepresentanten blir som vanlig. 17

18 Rådet ble videre orientert om følgende: Dersom rådet ikke ønsker at funksjonstiden forlenges, må det foretas valg på høstens møte. Reglementet krever at valget foretas på grunnlag av innstilling fra en valgkomité. Valgkomiteen skal utpekes av rådet. Dette må i så fall gjøres enten i dette møtet eller på annen måte som rådet bestemmer. NRT forlenger funksjonstiden for det sittende AU frem til rådsmøtet høsten Forlengelsen gjelder ikke for studentrepresentant. NRT 5/15 Rådsmøtet høsten forberedelse Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen Bakgrunn: I henhold til signaler fra rådet på rådsmøtet 2/14 vil også høstens rådsmøte holdes i sammenheng med et felles møte mellom NRT og NFmR. Møtet holdes november, med UiT som vertskap. I forbindelse med forberedelsen til dette møtet har det kommet frem mange saker som er i direkte tilknytting til utdanningskvalitet. Arbeidsutvalgene foreslår derfor at hovedtemaet for høstens møte blir utdanningskvalitet i MNT-utdanningene. Det er ønskelig med innledere som også kan belyse temaet i et internasjonalt perspektiv, for eksempel fra SEFI. I tillegg vil fremtidig struktur for NRT (og NFmR) tas opp. Dette er en naturlig konsekvens av strukturarbeidet, men også den økte graden av samarbeid mellom de to fagstrategiske enhetene. Oppfølgingen av Stortingsmelding om struktur og status i SAKS-prosessen vil være et viktig grunnlag for sakene på høstens møte. Forberedelsen til møtet med hovedtema utdanningskvalitet bør involvere flere av rådets medlemmer. Rådsmedlemmene ble bedt om innspill til saker til NRTs Separatmøte. Møtets tema ligger godt til rette i forhold til arbeidet med Stortingsmelding om utdanningskvalitet. AU gis i oppdrag å utforme program for høstmøtet med hovedtema utdanningskvalitet og tar med seg de innspillene som framkom på møtet. NRT 6/15 Arbeidsplan for NRT Leder og AU-medlemmer redegjør for status. Innspill og kommentarer fra rådet Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: Bakgrunn: NRTs tidligere arbeidsplan er revidert av NRTs nye arbeidsutvalg basert på rådsmøtets vedtak vinteren 2013 med en etterfølgende innspillsrunde. Leder gjennomgikk arbeidsplanen og status for denne. Det ble pekt på at oppfølging må skje ved den enkelte institusjon mer enn av AU. På 18

19 grunnlag av redegjørelsene kan rådets medlemmer komme med innspill til videre felles oppfølging av arbeidsplanen, og i relasjon til medlemmenes egen aktivitet knyttet til arbeidsplanen. En oversikt over mål, tiltak og aktiviteter fremgår av figuren (denne finnes også i presentasjonen av saken). I henhold til diskusjonene på møtet vil de ulike målene og tiltakene i NRTs arbeidsplan følges opp av de enkelte medlemmene og av rådet i fellesskap. NRT 7/15 Eventuelt Det var ingen saker meldt til eventuelt ved utsendingen av innkallingen. 19