Detaljreguleringsplan for Storågapet samandrag og vurdering av merknader ved offentleg ettersyn i perioden

Transkript

1 Detaljreguleringsplan for Storågapet samandrag og vurdering av merknader ved offentleg ettersyn i perioden Jernbaneverket, brev av a) Nøgde med at kommunen har regulert byggegrenser og gjerdeoppsetting i planbestemmelsane, Ber om ei lita retting av pkt. 8.1 Krav om oppsetting av gjerde mot jernbanen slik at gjerdehøgde ikkje blir mindre enn 1,8 m: «Før utbygging skal det settes opp gjerde med høyde minst 1,8 m langs jernbanen ( )». b) I pkt. 4.6 i føresegnene blir det tillete bruk av områda regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, til m.a. riggplass, mellomlagring av masser og anna aktivitet knytt til anleggsdrifta, og dessutan oppføring av brakkeriggar utan byggesaksbehandling. Avstand mellom jernbanesporet og areal regulert til annan veggrunn grøntareal, er ca. 5 m nord i planområdet. Jernbaneverket kan ikkje akseptere rigg- og anleggsområda nærare enn 20 m frå jernbanespor av tryggleiksmessige omsyn. Dei ønskjer derfor at føresegnene i pkt. 4.6 blir endra slik at unntaket frå byggesaksbehandling ikkje gjeld for potensielle rigg- og anleggsområde innanfor 20 m sona frå jernbana. c) Dei har oppdaga at ein liten del av eigedomen til Jernbaneverkets gnr./bnr. 350/15 som ligg innanfor reguleringsplanområdet vest for jernbaneundergangen er foreslått regulert til annen veggrunn grøntareal. Dei eig eit mindre areal på sørsida av jernbanelina i dette området, og ber om at eigedomen til Jernbaneverket blir regulert til jernbaneformål. A. Det blir tilråd å følgje opp merknaden med følgjande endring i punkt 8.1 i planføresegnene: «Før utbygging skal det setjast opp gjerde med høgde minst 1,8 m langs jernbana». B. Bestemmelsane i pkt. 4.6 er ei vidareføring av bestemmelsane i reguleringsplan for E6 Kvam Sel grense. Det blir tilrådd å følgje opp merknaden med slik endring i punkt 4.6: «Unntaket frå byggesaksbehandlinga gjeld ikkje for potensielle rigg- og anleggsområde innanfor 20 m sona frå jernbana». C. Det blir tilrådd at merknaden blir følgd opp ved at arealet i plankartet som ligg på sørsida av jernbanelina tilhøyrande Jernbaneverket, blir vist som jernbaneformål, dvs. trasè for jernbane (SOSI-kode 2021). 2. Fylkesmannen i Oppland, statlege motsegner ved høyring, brev av NVE har fremja motsegn fordi tilstrekkeleg sikkerheit mot skred ikkje er dokumentert og ivareteke gjennom ei fagleg utgreiing i ROS-analysa og følgd opp med bruk av aktuelle omsynssoner og planføresegner. Fylkesmannen har fremja motsegn inntil tilstrekkeleg sikkerheit mot skred er dokumentert og ivareteke gjennom ei fagleg utgreiing i ROS-analysa og følgd

2 opp med bruk av aktuelle omsynssoner og planføresegner. For båe vurderingane blir det vist til vedlagte uttaler. Sjå under dei einskilde motsegnene. 3. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), brev av a) Delar av planen omfattar arealformål BNB (bevertning), annan veggrunn grøntareal, SGS gang- og sykkelveg og G grøntstruktur blir omfatta av aktsemdskart for snøskred. Kravet til utarbeiding av reguleringsplan er at reell fare skal vere utreda og avklart. Det er ikkje lagt ved nokon fagrapport som vurderer skredfara og den einaste vurderinga av den potensielle skredfara er i ROS-analysa. b) Fremjar motsegn til planen fordi tilstrekkeleg sikkerheit mot skred ikkje er dokumentert og ivareteke gjennom fagleg dokumentasjon som er mogleg å etterprøve. Dokumentasjon av tilstrekkeleg sikkerheit er gjeve i TEK c) Det blir gjeve faglege råd om korleis tilstrekkeleg sikkerheit, jf. TEK 10 kan gjennomførast gjennom ein av følgjande metodar: Leggje fram eksisterande fagrapport. Systematisk gjennomgang av alle løssnøområde for snøskred frå nordsida av planområdet. Supplerande bestilling av den bestillinga som kommunen allereie har gjort for delar av Kvam (Multiconsult). Planområdet vil etter ein slik gjennomgang med dokumentasjon enten: Friskmeldast ytterlegare planendring utover tillegg i ROS-analysa er ikkje nødvendig. Eller vere dokumentert heilt eller delvis skredutsett, jf. TEK I dette tilfelle vil det vere nødvendig med innarbeiding av omsynssoner med planbestemmelsar som krev dokumentasjon av tilstrekkeleg sikkerheit gjennom sikring før byggetiltaket kan gjennomførast. Ein slik situasjon kan føre til auka arealkrav for å få etablert tilstrekkeleg sikringstiltak. A. Blir teke til etterretning. B. og C Motsegna er imøtekome ved at kommunen har fått utarbeida ei supplerande bestilling til den bestillinga kommunen allereie har gjort for delar av Kvam skredfarekartlegging (Multiconsult). Konklusjonen er at Storågapet tilfredsstillar krava i plan- og bygningslova, TEK Sikkerheit mot skred, innanfor sikkerheitsklasse S3, jf. Sluttrapporten for skredfarekartlegging Kvam. Konklusjonen frå rapporten blir teke inn i ROS-analysa og aktsemdskart blir bytta mot faresonekart.

3 4. Fylkesmannen i Oppland (FMO), brev av a. Viser til konstruktiv kontakt om planarbeidet og avklaringar i regionalt planforum b. Fremjar motsegn til planen inntil tilstrekkeleg sikkerheit mot skred er dokumentert og ivareteke gjennom ei fagleg utgreiing i ROS-analysa og følgd opp med bruk av aktuelle tiltak som omsynssoner med planføresegner. Ber om at kommunen følgjer NVE sine faglege råd. c. Rår kommunen til å utarbeide plan for handtering av lokalt overvatn på detaljreguleringsplannivå. I 8.2 i planføresegnene er det laga ei planføresegn for sikring mot overvatn. Det er bra, men det manglar ei vurdering av lokal handtering av overvatn i ROS-analysa. d. Vassdragsomsyn i den grad kantvegetasjonen ikkje er i konflikt med sikringsanlegget, ber FMO om at sikring av kantvegetasjon langs Storåa blir sikra med føresegner, for eksempel slik: «Det skal avsettes et tilstrekkelig bredt grøntbelte langs vassdraget for bervaring av kantvegetasjon. Minstekrav til bredde på vegetasjonsbeltet skal være X-m (for eksempel 5) og minimum høyde skal være Y m (for eksempel 3), jf. pbl 12-7.» A. Ok. B. Det blir vist til vurderingane i pkt. 3 B og C ovanfor. C. Ein er samd i at det er viktig at det blir stilt nødvendige krav om overvasshandtering for planområdet. Planføresegnene pkt. 8.2, bør presiserast med at: det også skal liggje føre godkjent plan for overvasshandtering. I tillegg skal planen utarbeidast av fagkyndig personell. Ein meiner at kravet da vil vere oppfylt utan at det blir utgreidd på detaljreguleringsplannivå / ROS-analysa slik FMO tilrår. D. Det kan setjast eit minstekrav for breidde på vegetasjonsbelte slik som FMO foreslår. Når det gjeld høgde på vegetasjonen, bør dette ikkje tas med i planføresegnene da det vil vere til hinder for vedlikehald av sikringsanlegget langs Storåa. Langs Storåa er det som i gjeldande reguleringsplan regulert soner med Friluftsområde. Det bør vere ein 6 meter brei korridor innafor toppen av flaumsikringa. Friluftsområdet skal vere fri for inngrep, men det opnast for at det kan køyrast på toppen av flaumsikringa og arbeidast med maskiner i samband med vedlikehald og stell av sikringsanlegget. I byggeområdet innafor er det foreslått ei ordinær byggegrense på 4 m ut mot sikringa, slik at det ikkje skal vere byggetiltak i ein avstand av 8 meter frå kanten av flaumsikringa. Det blir tilrådd å følgje opp merknaden ved å ta inn slikt nytt punkt 6.2: «Det skal avsetjast eit tilstrekkeleg breitt grøntbelte langs vassdraget, dvs. Storåa for bevaring av vegetasjonsdekke. Minstekrav til breidde på vegetasjonsbeltet skal i hovudsak vere minimum 6 meter breitt frå toppen av sikringsanlegget der det er mogleg med tanke på transport etc., og det må vere kjørbart og framkommeleg pga at sikringsanlegget skal vere

4 tilgjengeleg. Det kan ikkje vere vegetasjon som hindrar framkommelegheit innanfor denne breidda.» 5. Statens vegvesen (SVV), brev av a. Planområdet grenser inntil toplanskryss på ny E6, og SVV aksepterer at det er regulert inn 15 m byggegrense til gangvegen som går langs påkøyringsrampa. b. SVV stør forslaget om å endre dagens fv.417 til gang- og sykkelveg sør for jernbaneundergangen og meiner planforslaget legg godt til rette for mjuke trafikkantar. c. SGS2 går til haldeplass på påkøyringsrampa. SVV saknar ei vurdering av alternative løysingar. Ei mogleg løysing kan vere å forlenge gangvegen SGG1 via parkering P2 fram til gang- og sykkelveg SGS1. Dette vil gje ein alternativ tilkomst til haldeplassen som kan erstatte SGS2, slik at ein kan ta SGS2 ut av planen og nytte arealet til å utvide parkeringa P5. d. Uavhengig av kva for løysing som blir valt, ber SVV om at planføresegnene blir supplert med rekkjefølgjekrav som sikrar at gangvegsystem og tilkomst til haldeplassen på E6-rampa vert opparbeida samstundes med tilkomstveg SVK2 og parkeringsplassar i området, og at dette må vere på plass før det blir gjeve brukstillatelse for næringsbygg i området BNB1. A. Ok. B. Ok. C. Tek innspelet til orientering. Ein vurderer likevel at det er hensiktsmessig å ha ein gangveg slik som regulert i plan for å unngå at det blir gangtrafikk over parkeringsarealet. Det blir difor tilrådd å oppretthalde gangvegen slik den er innteikna i reguleringsplan for E6. D. Det blir tilrådd å følgje opp merknaden ved å ta inn slikt nytt pkt. 8.3 i planføresegnene: «Gangvegsystem og tilkomst til haldeplassen i E6-rampa blir opparbeida samstundes med tilkomstveg SKV2 og parkeringsplassar i området, og dette må vere på plass før det kan gjevast brukstillatelse for næringsbygg i området BNB1». 6. Oppland fylkeskommune (OFK), brev av a. Har ingen vesentlege merknader til planen og meiner det er gjort grundige vurderingar av dei ulike sidene og verknad av planen. Generell merknad om at planområdet er svært trongt, men at det bør vere mogleg å etablere serveringsstad her ved god utnytting av areala.. b. Stør SVV si uttale i høyringa om å sløyfe gangveg SGS2 og leie gangtrafikken mot busslomme ved påkøyringsrampe nordover på E6 via gangveg SGS1 og SGG2. Det gjev meir plass til parkering og manøvreringsareal. Planen har allereie svært mange lengdemeter gangveg.

5 c. Set spørsmål ved om det er mogleg å samle parkeringsplassane meir, ettersom desse er spreidd på fire-fem stadar og kan vere uoversiktleg for besøkjande. d. Positivt at det blir lagt til rette for parkeringsplassar for bussar. Peiker på at parkeringsregimet ikkje er konsistent behandla i bestemmelsar og plankart, og viser til pkt. 3.2.C i reguleringsføresegnene. Det står her at parkeringsplassar for forflyttningshemma anlegges primært nær bygning på areal regulert for Bevertning, medan det i plankartet er vist som samferdselsanlegg. OFK ber om at planbestemmelsane endrast på dette punktet for å harmonere med plankartet. e. Føreset at planbestemmelsane for friluftsformål og for naturområde i sjø og vassdrag er avklart gjennom ein prosess med NVE. Dei opnar for tiltak i vasstrenga som normalt ikkje vil vere tillatt utan ein slik avklarande prosess. f. Kulturarv har ingen merknader til planforslaget. A. Ok. B. Det blir vist til vurderingane i pkt. 5.C ovanfor. C. Ein kan vere samd i at parkeringsplassane er noko oppdelt. Dette skuldast m.a. at det er gangveg som delar av parkeringsarealet. Utforminga av parkeringsareala er gjort bl.a. for å få tilstrekkeleg svingradius på veg og for å få god utnytting av arealet. Parkeringsareala bør derfor ikkje endrast. D. Ein er samd i vurderinga om at byggeområde for bevertning lite og at det ikkje er meininga at dei skal brukast til parkering. Det blir tilrådd å endre pkt. 3.2.C i planbestemmelsane slik at det harmonerer med plankartet: «I forbindelse med byggesøknader, skal det legges fram en situasjonsplan som viser hvordan bygg og andre anlegg blir plassert på tomta og i terrenget. Det skal også være en plan for grøntareal, for ordinære parkeringsplasser og parkeringsplasser for forflytningshemmede. Parkeringsplasser for forflytningshemmede (4,5 x 6 m) anlegges primært nær bygning på areal regulert for Samferdselsanlegg. Langs veg skal det pyntes, sås og i rimelig grad pyntes med trær og busker. E. Det er ikkje planlagt tiltak som reduserer tverrsnittet i elva eller som påverkar gjennomførte sikringstiltak negativt.. F. Ok. 7. Åse Kolloen, e-post av Viser til at omklassifisering frå fylkesveg til kommunal veg vil starte opp i haust. Det er allereie bygd ny trafikksikker veg frå avkjøring/påkjøring til ny E6. Lite hensiktsmessig å leie trafikken opp gjennom den smale undergangen og gjennom eit boligområde og opp på gamle E6 utan at vegen er opparbeida med gatelys, fartsdempere og fortau. Ho foreslår at: - vegen omregulerast til gang/sykkelveg - vegen er open for motorisert ferdsel, men at den oppgraderast med fortau, gatelys og fartsdempere

6 Merknaden kom inn etter at høyringsfristen var ute. Merknaden blir likevel teke til vurdering. Den øvre del av noverande fv 417 fram til jernbaneundergangen blir føreslege omregulert til gang- og sykkelveg. Planforslaget legg med dette opp til at eksisterande jernbaneundergang blir oppretthalde som trasè for gang- og sykkeltrafikk. Vegen gjennom undergangen er smal og tillet ikkje at to køyrety kan passera samstundes, slik at den i utgangspunktet ikkje er tilpassa dagens trafikk med omsyn til trafikkavvikling og trafikktryggleik. Med eventuell auka trafikk av gåande og syklande gjennom undergangen, vil det slik undergangen er utforma i dag, vere lite gunstig med blanda trafikk av kjørety og mjuke trafikantar med omsyn til å unngå trafikkulykker. Ei eventuell utbetring/utviding av undergangen med omsyn til trafikktryggleiken vil vere kostbar. 8. Kvam.Mek.Verksted, e-post av a) Ønskjer ikkje at fv. 417 gjennom jernbaneundergangen / Brubakken i Kvam skal omklassifiserast til gangveg, men at den framleis skal vere open for motorisert ferdsel. Årsakene er som følgjer: - Heilt nødvendig å ha eit alternativ til den nye vegen i tilfelle noko oppstår som hindrar trafikken der. Det kan dreie seg om f.eks oversvømmelsar, trafikkulykker el.l. - Som næringsdrivande ser dei seg tent med å ha ein enklast mogleg adkomst for sine kundar og tilsette anten dei kjører nye eller gamle E6. Ser ingen gode grunnar til at vegen skal stengjast for biltrafikk. Meiner det for lokalsamfunnet samla sett vil vere betre at den fortsatt er open. Meiner vegen bør oppgraderast med gatelys, fartsdempere og evt. fortau. Neiner det uansett ikkje vil dreie seg om mykje trafikk, spesielt ikkje viss farten begrensast med fartsdempere. Merknaden kom inn etter at høyringsfristen var ute, men blir likevel teke til vurdering. Det blir vist til vurderingane i pkt. 7 ovanfor. Den nye undergangen under jernbana mot Kvam sentrum skal vere minst like godt konstruert for å takle ein flaum som den «gamle» undergangen i planområdet. Ved tidlegare storflaumar i Laugen har det stått vatn også i den «gamle» undergangen. Slik sett er det ikkje sikkert denne vil fungere som avlastning ved ein flaumsituasjon.