15/10 Bystyret

Transkript

1 Rådmannen Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1949 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/10 Bystyret Ny by - ny flyplass Sammendrag I denne saken redegjøres det for «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» - bedre kjent som «Ny by ny flyplass». Rådmannen legger frem denne saken for å informere bystyret om innhold og status i prosjektet. Bystyret har oppnevnt en egen tverrpolitisk styringsgruppe for prosjektet, men det er rådmannens vurdering at det er behov for økt involvering av bystyret i sin helhet, i det som har tatt form av å bli det største utviklingsprosjektet for kommunen og byen. Rådmannen vil legge frem tilsvarende orientering for bystyret hvert halvår. Saksopplysninger Bakgrunn 14. juni 2012 vedtok stortinget at Bodø Hovedflystasjon skal avvikles og at nasjonens nye kampflyvåpensystem F-35 - skal konsentreres på Ørlandet. I tillegg skal det etableres en fremskutt operasjonsbase på Evenes. I perioden frem til avvikling av flystasjonen, vil Forsvaret fortsatt opprettholde en vesentlig grad av aktivitet på flystasjonen i Bodø. NATO-oppdraget Quick Reaction Alert (QRA,) vil løses på F-16- plattformen tentativt til 2022/23. Deretter vil gjenværende forsvarsaktivitet inne på flyplassområdet begrense seg til 330-skvadronen. Sommeren 2014 ble det gjennomført en levetidsforlengelse av eksisterende rullebane. Denne medfører en anslått forlenget levetid med lav operativ risiko i 7 år, og med behov for nytt rullebanesystem innen år. Løsningen gir ikke restlevetid ut over 15 år. Når Forsvaret har flyttet fra flystasjonsområdet, vil det frigjøres omfattende arealer til sivile formål. Dette utløser et behov for å gjennomføre et forberedende arbeid for langsiktig utvikling av området til ny flyplass og nytt byutviklingsområde. I PS 12/175 vedtok bystyret oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Byplan og samfunnskontoret startet med bakgrunn i dette et utredningsprosjekt. Det ble satt ned en prosjektgruppe med faste deltakere fra byplan og samfunnskontoret. Gruppen ble utvidet med samferdselssjef, miljøvernsjef og representanter fra kulturavdelingen, ved behov.

2 Intensjonen med utredningsarbeidet var en forberedelse til en overordnet planprosess for framtidig sivil bruk av flyplassområdet. Det pågikk og pågår mange parallelle prosesser i området med ulik tidshorisont. Dette er prosesser av både politisk og administrativ karakter; der både kommune, andre offentlig myndigheter og private aktører deltar og hvor behovet for koordinering av disse prosessene er påtrengende. Den mest kritiske prosessen for det videre planlegging- og utviklingsarbeidet, er avklaring av lokaliseringen av ny fremtidig rullebane/flyplass. I PS 14/73 vedtok bystyret en ny organisering av dette arbeidet, og etablerte «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet.» Bakgrunnen for dette var særlig behovet for å styrke det strategiske elementet i arbeidet med avklaring av lokalisering for ny rullebane. Det strategiske arbeidet henger tett sammen med det forberedende utredningsarbeidet. Dette må ses i sammenheng og koordineres. En avklaring rundt lokalisering av rullebanen forutsetter et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Prosjektet oppdrag er å planlegge og jobbe strategisk for en ny flyplass i sørvest. Bygge kunnskap og forberede videre planlegging av et nytt byutviklingsområde, samt ivareta ev. utviklingsprosjekter for nye funksjoner inne på flyplassområdet. Prosjektet er både et regionalt og nasjonalt samferdselsprosjekt, et by- og regionsutviklingsprosjekt og et klima- og miljøprosjekt. Forankring - PS 14/1 - Kommuneplanen «Strategiske samfunnsdel Bodø 2013» Mål og strategier underordnet følgende satsingsområder: Sikkerhet og beredskap Sysselsetting og etablering Bærekraftig byutvikling - PS 14/96 - Kommuneplanens arealdel Delkapitlene: 4.2 Bærekraftig byutvikling Områder for Forsvaret - Andre bystyresaker: PS 12/175 PS 13/88 PS 14/73 Forutsetninger Prosjektet hadde formell oppstart Ved oppstart var flere aktiviteter, prosesser og delprosjekter som berørte prosjektet - direkte og indirekte - allerede igangsatt. Prosjektet har følgelig ikke gjennomgått et alminnelig prosjektforløp mht. planlegging. Prosjektets karakter tilsier at dette også vil prege deler av arbeidet gjennom resten av prosjektets virketid. Prosjektplanleggingen er søkt innrettet på en slik måte at den kan ta høyde for at; prosjektet er stort og sammensatt, at det er relativt langvarig, at vi ikke har kunnskaper til å planlegge hele prosjektet under ett, og at det vil ha flere faser som er ulikt innholdsmessig. Prosjektet har parallelt med etableringsprosessen løst løpende oppgaver som sorterer under prosjektets ansvarsområde, og iverksatt nye aktiviteter etter vedtak i styringsgruppen.

3 I perioden , jobbet prosjektorganisasjonen med å løse løpende oppgaver parallelt med å rigge prosjektet og utarbeide en prosjektplan. Mandat Rådmannen godkjente mandatet for prosjektet Utdrag fra prosjektplanen s. 5: 1. Prosjektmandat Utarbeidet av: Godkjent av: Prosjektleder Rådmannen Prosjektnavn: Utviklingsprosjekt for ny bruk av flyplassområdet Prosjekteier: Bystyret Prosjektansvarlig: Rådmann Bakgrunn for prosjektet: Forsvaret avvikler sin drift og frigjør omfattende arealer til ny sivil bruk. Eksisterende rullebane må erstattes av en ny innen ca. 10 år. Plassering av ny rullebane er det viktigste strategisk veivalget for Bodøs utvikling. En langsiktig og robust flyplassløsning er avgjørende for vekst og utvikling i Salten. Prosjektets formål: Avklare grunnleggende forutsetninger for ny bruk av flyplassområdet Prosjektets mål: 1. Beslutning om lokalisering av ny flyplass i sørvest. 2. Strategi for fremtidig arealbruk. Prosjektets omfang og avgrensning: Se formålsstruktur i kap. 5. Rammebetingelser: (se delkap 5.1) Forsvarets tilstedeværelse: Overordnede styringsdokumenter - Prop. 73 S ( ) «Et Forsvar for vår tid» - Innst 388 S ( ) - Iverksettelsesbrev til forsvarssektoren for langtidsplanperioden GILs gjennomføringsplan for omstilling av Luftforsvaret Ny FMR 2015 og ny LTP (2016) Prosess langsiktig løsning sivil luftfart: Overordnede styringsdokumenter - Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Innst. 450 S ( ) - Meld. St. 38 ( ) Verksemda til Avinor AS - Innst. 492 S ( ) - Prop. 136 S ( ) Investeringar i Forsvaret - Innst. 489 S ( ) - Ny NTP Lufthavnplan 2014 Bodø lufthavn Finansiering av prosjektet Økonomi: Øvre kostnadsramme for prosjektet er 16 millioner (Ev. nye eksterne midler kommer i tillegg) - 8 mill. DA-Bodø - 8 mill. Bodø kommune egeninnsats/matchingsmidler Iris-fondet Organisering

4 Bystyret er prosjekteier og rådmannen prosjektansvarlig. Rådmannen inngår også som administrasjonens representant i styringsgruppen. Styringsgruppen er tverrpolitisk sammensatt og med en representant fra næringslivet og Salten regionråd. Rådmannen leder den administrative styringsgruppen, som er hans beslutningsgruppe i administrative saker. Utdrag fra prosjektplanen s. 14. Bystyret (Eier) Rådmann (PA) Administrativ styringsgruppe Rådmann, Utviklingsdirketør, Kom.dir. Teknisk og Byplansjef Styringsgruppen Ordfører, rådmann, Leder PNM, BRUS, opposisjonen og Salten regionråd Interne ressurser Kultur, Geodata, Kommunikasjon, SFK, Byggesak, m.fl Prosjektleder Prosjektgruppen Eksterne ressurser I) Styringsgruppen:

5 Leder: Ordfører - Ole Henrik Hjartøy (H) Leder komité for plan, næring og miljø, Hans Petter Horsgaard (H) Anne Marie Haugen (Ap) Salten regionråd, Petter Jørgen Pedersen (Ap) (Tidl. Rolf Steffensen) Adm. dir. BRUS AS, Odd Emil Ingebrigtsen Rådmann, Rolf Kåre Jensen. Styringsgruppen har også hatt bisittere: Utviklingsdirektør, byplansjef, prosjektleder Samferdsel Salten regionråd, politisk rådgiver, varaordfører. SG vil ta stilling til om Bodø Havn skal vurderes invitert inn som bisitter. Nordland fylkeskommune har blitt invitert inn som medlem, men har takket nei pga. sin regionale rolle. Styringsgruppen har gjennomført 8 møter i 2014 og 1 hittil i møte har blitt avlyst pga. av møtekollisjoner og 1 har blitt utsatt. Neste møte finner sted Ansvar: Følge fremdrift og beslutte strategiske veivalg Månedsvis styringsgruppemøter Prosjektleder er sekretær og legger frem saker for styringsgruppen Referat fra møtene går til orientering i linjen. II) Administrativ styringsgruppe Leder: Rådmann Rolf Kåre Jensen. Utviklingsdirektør, Grete Kristoffersen Kommunaldirektør Teknisk, Knut Hernes. Byplansjef, Annelise Bolland. Adm. SG ble etablert av rådmannen for beslutningsstøtte og samordning på ledernivå på tvers av avdelingene. Organet har gjennomført 1 møte siden etableringen. Ansvar: Følge opp prosjektet administrativt og beslutte i faglige og administrative spørsmål. Faste styringsgruppemøter hver 14. dag. III) Prosjektleder Daniel Bjarmann-Simonsen Forestår den daglige ledelsen av prosjektet herunder framdrift og samlet koordinering av prosjektet. Kalle inn til styringsgruppemøter og prosjektgruppemøter. Føre referat fra disse. Rapportere til styringsgruppen og rådmann (formannskapet/bystyret.) Faste møtepunkter med adm. styringsgruppe. Økonomisk ansvarlig. IV) Prosjektgruppen

6 Jonas Bjørklund, arkitekt/arealplanlegger, byplan. Kristin Stavnes Jordbru, arealplanlegger, byplan. Kristoffer Seivåg, arealplanlegger, byplan. Asgeir Jordbru, plankoordinator, samfunnskontoret. Kyrre Didriksen, prosjektleder, samfunnskontoret Prosjektgruppen har gjennomført 10 møter i 2014 og 6 hittil i Fast tilknyttede fagressurser: Arne Opheim, samferdselssjef, samfunnskontoret. Jan Wasmuth, miljøvernsjef, samfunnskontoret. Merknad: Prosjektgruppens medlemmer er ikke fulltids engasjert i prosjektet. Prosjektarbeidsoppgavene er sidestilt med daglige oppgaver i basisorganisasjonen og prosjektarbeidet integrert i linjen. Samlet bidrar basisorganisasjonen i tillegg til prosjektleder - med 3 faste årsverk inn i prosjektet, de fordeler seg slik: Byplan 1.5 årsverk. Samfunnskontoret 1 årsverk. Kulturkontoret 0.5 årsverk. Utover dette bidrar andre deler av basisorganisasjonen med timeverk inn i prosjektet, eksempelvis Geodata og Kommunikasjon m.fl. Ansvar: Prosjektgruppen skal planlegge og gjennomføre aktiviteter i tråd prosjektplanen og vedtak i styringsgruppen. Drøfte aktuelle problemstillinger og bidra til problemløsning. Prosjektgruppemøter: Prosjektleder ansvarlig for gjennomføring av møtene. Arena for informasjonsutveksling, arbeidsdeling og koordinering av arbeidet. Prosjektdeltagerne plikter å prioritere møtet. Utviklingssjef og byplansjef møter ved behov. Andre medarbeidere i kommunene møter ved behov. Det føres referat fra møtene som refereres til styringsgruppen. Prinsippansvarskart

7 Prinsippansvarskartet angir hvem som har ansvar for de ulike oppgavene - innenfor rammen av prosjektets mandat - og viser ansvarsforholdene i grensesnittet mellom prosjektet og basisorganisasjonen. Prosjektnavn: Utviklingsprosjekt for ny bruk av flyplassområdet B: Hovedbeslutning bs: Medbeslutningstager K: Konsulteres Bystyret (eier) Rådmann (PA)/ Administrativ styringsgruppe Prinsippansvarskart Ansvarlig: Prosjektleder Utarbeidet/oppd atert: Godkjent av: Rådmann Styringsgruppen Linjeledere Prosjektleder Prosjektgruppen Prosjektmed arbeider O: Orienteres F:Fremdriftsansvar/ledelse U: Utfører arbeidet Prinsippansvarskart B O K F/U K Mandat O B bs O F/U K Milepælplan B O F/U K Milepælansvarskart B O F/U K Milepælrapportering B O F/U K Overordnet ressursavsettelse Ressursavsettelse detaljnivå B Bs/U O K F O B O bs/u F K K Aktivitetsplaner O K F/U B U - Velge utførende Bs F/bs K K - Planlegge K F/U U aktivitetsomfang - Avgjøre tid og K B U rekkefølge - Avsette tid til B K bs gjennomføring - Frigjøre tid U/F U - Gjennomføre F/U U U aktiviteter - Rapportering F/U U U Faglige/administrative beslutninger Strategiske/politiske beslutninger bs K B K/F K/U O B K K/U/F K/U Milepælplan Milepælplanen er prosjektets veikart til målrealisering. Prosjektet opererer med flere resultatløp interne og eksterne. Utfra målformuleringene er det utledet egne resultatløp. Begge målene er av en strategisk karakter og henger gjensidig sammen. Vesentlige deler av arbeidet og aktiviteten knyttet med arbeidet mot mål 2, vil bidra strategisk til realiseringen av mål 1 og motsatt. Resultatløpene er med andre ord ikke isolerte størrelser, men er tett integrert i hverandre.

8 Resultatløp 1 og 2 er egeninitierte og styres hovedsakelig av prosjektet. De eksterne resultatløpene er andre aktørers prosesser, hvor prosjektet enten inngår aktivt i arbeidet, eller kun monitorer prosessene fordi de inngår som rammebetingelser for prosjektet. Milepælene består av større oppgaver som krever planlegging i form av aktivitetsplaner. Løpende drift og aktiviteter fremgår ikke i milepælplanen, selv om dette opptar vesentlige ressurser i prosjektorganisasjonen. Eksempelvis har prosjektet vært presentert på mange arenaer, i møter med myndigheter på ulikt nivå, bedrifter, akademia, konferanser og tilsvarende. Merknad: Prosjektet er inne i en ny fase. Regjeringens vedtak om utredningsoppdrag til Avinor og omfanget av lokal, nasjonal og internasjonal pågang etter offentliggjøringen av prosjektet, representerer begge vesentlige endringer som utløser behov for å re-etablere prosjektet. Dette medfører at prosjektorganisasjonen er inne i en fase hvor prosjektet skal rigges om. Innholdet i denne saken bygger på gjeldende prosjektplan og tar derfor ikke høyde for de endringer som vil følge av de pågående omorganiseringsprosessene. Saken tar derfor begrenset grad for seg fremtidig aktiviteter i prosjektet. Illustrasjon av milepælplanen oppbygging: Resultatløp 1, er utledet fra mål 1 «Beslutning om ny flyplass i sørvest» og er navngitt «Strategisk arbeid.» Milepælene og aktivitetene tilknyttet disse, planlegges i kommunikasjonsstrategiens aksjonsdel. I det foregående året har de viktigste milepælene i dette resultatløpet vært arbeidet med ikonisk design av ny flyplassterminal og utviklingen av en fullskala 3D-modell for eksisterende bystruktur, og illustrasjon av mulighetsrommet for fremtidig utvikling ved relokalisering av rullebanen i sørvest.

9 Det ikoniske designet er utarbeidet i tråd med de spesifikasjoner gitt i Avinors utredning for ny sivil lufthavn. Formålet med dette var å utarbeide en terminal med et gjenkjennbart visuelt uttrykk. 3D-modellen tjener som et visuelt virkemiddel for å synliggjøre mulighetsrommet for byutvikling, en ny flyplass i sørvest representerer. Modellen er bygget på faglige vurderinger i form av egnethetsanalyser og andre utredninger. Modellen fremhever de unike mulighetene dette flyplassalternativet gir for en langsiktig grønn og kompakt byutvikling, men er altså kun ment som en illustrasjon. Område vil ved frigivelse naturligvis gjennomgå normal planprosess i tråd med plan- og bygningsloven. Modellen er bygger på en tanke om «mulighetsmaksimering», hvor prosjektet har søkt å vise det langsiktige potensialet. I modellen er det imidlertid etterlater betydelige arealreserver, nettopp for å understreke at den bare skal tjene som en illustrasjon av et mulig fremtidsbilde. Modellen er fleksibel og kan videreutvikles som byplanleggingsverktøy, og vil kunne ha en betydelig etterbruksverdi ved prosjektperiodens slutt. Både det ikoniske designet og 3D-modellen er finansiert gjennom tildelte midler fra IRIS-fondet. 3 Gründercampene ble gjennomført i februar 2015, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Nordland klasser deltok i en dugnad for å skape ideer for verdens smarteste by. Dette var en utprøving av prosjektets mål om å gjennomføre en rekke medborgeraktiviteter. Det har også blitt gjennomført en tilsvarende øvelse under Nettverksdagen ved Universitetet i Nordland. Flere tilsvarende medborgeraktiviteter er under planlegging. Målet med dette er å samle ideer til arbeidet med strategi for fremtidig arealbruk, men også å bygge kunnskap, eierskap og begeistring blant kommunens innbyggere. Arbeidet med kommunikasjonsstrategien fremgår også som egen milepæl. Dokumentet bygger på drøftinger gjort i styringsgruppen og flere workshops. I dokumentet er prosjektets kommunikasjonsmål og budskapsplattform formulert. I kommunikasjonsstrategiens aksjonsplan planlegges alle aktiviteter som representerer kommunikasjonsanledninger for prosjektet. Smart City-satsingen tjener som et godt eksempel på elementer i prosjektet som har oppstått under utarbeidelse av prosjektplanen og kommunikasjonsstrategien. I utarbeidelsene av det strategiske budskapet, ble det enighet om en visjon om «Bodø Verdens smarteste by.» Begrunnelsen for dette var de enorme og unike mulighetene det frigjorte arealet gir for Smart City-tenkning i planlegging og gjennomføring. Dette gjelder eksempelvis Smart Governance, som handler om hvordan kommunen legger til rette for brede medborgerprosser i utviklingen av byen, og slik bidrar til å skape en by av og for folk. Andre eksempler er uttesting planleggingsverktøyer for planlegging med stor grad av usikkerhet mht. lang tidshorisont - herunder utvikling og uttesting simuleringsverktøy for scenarioutvikling. Utvikling og testing av logistikkløsninger for et smart intermodalt knutepunkt, grønn transport og energiplanlegging, sikkerhet (Safe City.) Eksemplene er mange. Smart City-satsingen startet gjennom et felles initiativ fra NHO Nordland, Forskningsrådet, Bodø kommune, Universitetet i Nordland, Nordlandsforskning og Statens Vegvesen. Målet var å utvikle EU-prosjekter i Bodø, under rammeprogrammet for forskning og utvikling Horizon 2020, Smart Cities and communities, samt mindre programmer som Urban Europe. For kommunens var det naturlig å koble dette til «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet.» Det unike mulighetsrommet det å få frigjort et så stort område i direkte tilknytning til dagens by representerer,

10 var inngangen for å gjøre Bodø attraktivt i en internasjonal sammenheng mht. smart byutvikling. Potensialet for forskning og utvikling er tilnærmet ubegrenset. Bodø har blitt presentert på flere nasjonale og internasjonale arenaer i denne forbindelse. Underveis har prosjektet, bl.a. gjennom en stor pågang av henvendelser, utviklet konseptet og begynt å konkretisere mulighetsrommet på kort og lengre sikt. Prosjektorganisasjonen hadde stor tiltro til prosjektets attraksjonskraft, men erkjenner at vi på ingen måte var overvurderte den. Pågangen lokalt, nasjonalt og internasjonalt har vært formidabel etter lanseringen , og i vesentlig grad utfordret prosjektorganisasjonens mottaksapparat. Henvendelsene har bestått av universiteter og forskningsinstitusjoner, multinasjonale selskaper, uavhengige ekspertise/ konsulenter, offentlige aktører, små og store bedrifter og bedriftsnettverk m.fl. Henvendelsene har primært kommet fra interessenter i Norge, europeiske stater, men også utenfor Europa. Prosjektet er nå under omorganisering, bl.a. for å konkretisere oppfølgingen av dette arbeidet. «Ny by ny flyplass» fungerte godt som en katalysator for å plassere Bodø på det internasjonale byutviklingskartet, men veien mot visjonen om å bli verdens smartes by må starte i dag. Det er ikke tilfredsstillende å begynne denne satsingen først når deler av arealene på flyplassområdet frigjøres. Gammelbyen og nybyen må begge inngå som en del av den smarte byutviklingen, dermed er det behov for å vurdere nærmere hvordan dette kan bli en del av byutviklingstenkning i dag. Det er et arbeid som ligger utenfor prosjektets mandat. Prosjektet er i gang med en skisse til løsning. Det vurderes å skille ut Smart City-satsingen fra prosjektet, og se dette i sammenheng med utarbeidelsen av Strategisk samfunnsplans handlingsdel, eksempelvis i form av en Smart City-strategi. Utviklingen av en slik strategi vil kunne tjene som en første utprøving og utvikling av metoder for økt grad av medborgerinvolvering. Vi har allerede forskningsmiljøer som har meldt sin interesse til å gjøre følgeforsknings på en slik prosess. Konkret til det faglige innholdet i arbeidet, vil mange av de kompetansemiljøene som har tatt kontakt, kunne være relevante samarbeidspartnere med lokal kompetanse Universitetet i Nordland spesielt- og næringsliv. Utviklingsprosjektet vil imidlertid fortsatt å inneholde betydelige elementer av satsingen, særlig på forskningssiden knyttet til Smart Airport, smart intermodalt knutepunkt, Smart Governance samt usikkerhetsplanlegging, og naturligvis være et bærende element i formidlingen av Bodø som smart by. Resultat løp 2, er utledet fra mål 2 «Strategi for fremtidig arealbruk» og er navngitt «Utredning og planlegging» i milepælplanen. I det foregående året har dette resultatløpet vært dominert av en omfattende kartlegging av relevante dokumenter/eksisterende kunnskap. Prosjektet driver også løpende kartlegging av nye relevante dokumenter. Hittil har prosjektet kartlagt nærmere 7000 sider med relevant kunnskap. Disse er samlet i en egen elektronisk kunnskapsbank. Prosjektgruppen jobber nå systematisk med å gjennomgå alle dokumenter og skrive sammendragsrapporter av disse. Dette vil danne grunnlag for innhenting av nødvendig ny kunnskap for det videre arbeidet mot målrealisering. Da omgivelsene og rammebetingelsene stadig vekk endrer seg, og følgelig bryter med det lineære løpet i milepælplanen, har prosjektet ofte måttet prioritere ressurser til å løse andre oppgaver enn de planlagte. Dette har medført forskyvelser i milepælplanen. Eksempelvis vil kunnskapsinnhenting som påligger kommunen å levere inn i Avinors utredningsprosjektet det kommende året, medføre vesentlige omprioriteringer og følgelig endringer i milepælplanen slik den foreligger.

11 Eksterne resultatløp Miljøkartlegging Prosjektet har ansvaret for å ivareta kommunens interesser i arbeidet med miljøkartlegging av flyplassområdet. Prosjektet har fire klarerte medarbeidere som forestår dette arbeidet. Disse består av Miljøvernsjef, prosjektleder og to medarbeidere fra byplan. Ansvarlig for arbeidet er Forsvarsbygg. Forsvarsbygg har etablert en egen faglig bred prosjektorganisasjon som har ansvaret for miljøkartlegging og arealavhending. Utførende for de miljøtekniske undersøkelsene er Norsk Geoteknisk institutt NGI. Eksterne laboratorier utfører analyser av prøvene. Bodø kommune og Avinor er aktive samarbeidspartnere. Arbeidet ble innledet med en historisk kartlegging gjennom intervjuer og dokumentstudier. På bakgrunn av disse funnene, utarbeides prøvetakingsplaner. I foregående år har det vært gjennomført to faser med miljøtekniske undersøkelser. Det foreligger en egen rapport for resultatene av dette arbeidet. Det er også utarbeidet prøvetakingsprogram for fase III, som når er igangsatt og vil pågå frem til sommeren. En rapport for prøvetaking fase 3 vil foreligge i september/oktober. Første tiltaksplan for opprydding vil foreligge før årsskiftet. Kommunen har løpende gitt innspill og fremholdt flere krav til dette arbeidet. Disse har i vesentlig grad blitt imøtekommet av Forsvarsbygg. Det meste av arbeidet er gradert med hjemmel i sikkerhetsloven. Dettes skyldes at flystasjonen fortsatt er i operativ drift og følgelig at det meste av infrastruktur og anlegg ikke er avgradert. Sivil overtagelse ble det i oppdragsbrev fra SD og FD, gitt oppdrag om å overføre ansvaret for flyplassdriften på Bodø lufthavn fra Forsvaret til Avinor innen Prosjektet følger prosessen tett. Både i direkte dialog med aktørene, men også i «Koordineringsforum for Bodø lufthavn.» Forumet består av representanter fra Avinor, Luftforsvaret, Bodø kommune og Forsvarsbygg/Skifte eiendom. Forumet ble etablert etter stortingets vedtak om nedleggelse av Bodø Hovedflystasjon (BHF). Partene i koordineringsforumets funksjon er å koordinere de ulike pågående prosessene ifbm. avviklingen av BHF, og overføringen av driftsansvaret Avinor. Forumet har utviklet seg til å bli en viktig samordningsarena. Forumet møtes 3-5 ganger per år. Bodø kommune er anmodet om å påta seg fast sekretariatsfunksjon for forumet. Da flere av temaene som tas opp i forumet er gradert, er hovedregelen at referatet unntas offentlighet. Det er en stram tidsplan som er lagt til grunn og flere kompliserte spørsmål som må avklares, særlig mht. overføring av arealer, utvikling av sivilt driftskonsept, personalsituasjon i Forsvaret m.m. Forsvarsbygg mottok oppdragsbrev fra FD om å utarbeide en avhendingsstrategi. Strategien skal bl.a. belyse konsekvensene av ulike utviklingsalternativer for fremtidig sivil luftfart i Bodø. Strategien skal leveres FD Det er engasjert ekstern bistand i dette arbeidet. Avinor har i brev til SD datert , bedt om at overtagelsesdato utsettes til nødvendig avklaringer mht. langsiktig flyplassløsning er gjort. Det pågår nå en dialog på departementsnivå om håndtering av den videre prosessen.

12 Langsiktig flyplassløsning Etter flere møter med SD, FD, KMD og Finansdepartementet gjennom 2014, ble det sendt et brev med et følgenotat fra Bodø kommune v/styringsgruppen, til SMK, SD, FD, KMD, Findep. og KLD. Brevet og følgenotatet beskrev sakskomplekset og ga innspill til videre oppfølging og prosess. Det ble i ettertid gjennomført oppfølgingsmøter mottok Bodø kommune svarbrev med en orientering at SD hadde gitt et utredningsoppdrag til Avinor AS mottok Avinor oppdraget. Bodø kommune har gjennom møter med Avinor bidratt til å utvikle en overordnet skisse til fremdriftsplan, som Avinor ihh. oppdragsrevet oversendte SD , for gjennomgang. Arbeidet skal være sluttført og oversendt innen Dette vil inngå som en del av grunnlaget for ny Nasjonal Transportplan (NTP.) Denne skal etter planen behandles i stortinget våren Landsverneplan for Forsvaret fase II Prosjektet har hatt og har ansvaret for oppfølging av denne prosessen. Dettes skyldes at dette henger tett sammen med utviklingen av strategien for fremtidig arealbruk, herunder strategi for ivaretagelse av kulturminner på flyplassområdet. Prosjektet har hatt løpende dialog med Forsvarsbygg. Planen var vesentlig forsinket, men ble sendt på høring desember Prosjektgruppen har i utarbeidelsen av forslag til høringsuttalelsen hatt nær dialog med Nordland fylkeskommune, Norges luftfartsmuseum og Militærhistorisk museum. Bystyret behandlet forslag til høringsuttalelse i PS 2/2015. Fylkesrådet i Nordland har også behandlet saken og støtter kommunens syn på flere punkter. Fylkestinget har i en enstemmig uttalelse datert , anmodet om fredning av Anlegg gjennomførte Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Norsk luftfartsmuseum et møte med Riksantikvaren. Riksantikvaren at oppsummert sitt foreløpige ståsted i saken i brev datert Videre fremdrift: Forslaget skal drøftes med NATO for ev. innspill og gjennomgås av FD. Endelig forslag til plan oversendes Riksantikvaren ila. høsten Kulturdepartementet og Forsvarsdepartementet har utlyst et oppdrag om fremtidig formidling av Kald Krig-historie i Norge. Oppdraget er gitt to aktører og det er nedsatt en referansegruppe. Dette arbeidet må ses i sammenheng med LVP II. Det er viktig at LVP II ikke sluttbehandles før utredningen er gjennomført og tatt stilling til. Nytt Fagmilitært råd og Langtidsplan for Forsvaret Vedtatt langtidsplan er lagt til grunn for prosjektet. Imidlertid følges de pågående prosessene innenfor forsvarssektoren nøye, da det er signalisert usikkerhet mht. forsvarets tilstedeværelse både i tid og omfang, samt eventuelle endrede forutsetninger med hensyn til operative behov. Slike eventuelle endringer vil kunne påvirke fremdriften og gjennomføring av sivil overtagelse, og etableringen ny sivil lufthavn. Andre saksområder og prosjekter Prosjektorganisasjonen er involvert i det meste av prosesser som innbefatter flyplassområdet og andre prosjekter med grenseflate opp mot «Ny by ny flyplass.» Eksempelvis midl. massedeponi

13 for Langstrandaprosjektet, tilstand eksisterende rullebane, RTC, områdeplan Bodø lufthavn, eksterne prosjekter for etablering av ny funksjoner på flyplassområdet, sikkerhet- og beredskapsprosjektet, sentrumsprosjektet, Bodø i vinden, Bodø 2016 m.m. Prosjektet er representert i Trafikkutviklingsforum og styringsgruppen for investeringer på Bodø lufthavn. Vurderinger Prosjektet har hele veien vært påvirket av det ikke har gjennomgått et alminnelig prosjektplanleggingsforløp. Prosjektet er omfattende og komplekst og til dels uforutsigbart, da premissleverandørene i stor grad er eksterne aktører. Omfanget av prosjektet har vokst vesentlig og har ført til at arbeidet krever stadig mer ressurser. Prosjektet går nå inn i en ny fase. Dette påvirker både prosjektet isolert, men også kommuneorganisasjonen og i sin helhet. Signalene om fremtidig flyplassløsning er entydige positive. Dette innebærer at kommuneorganisasjonen i store deler av sitt planarbeid må ta høyde for en ny dimensjon, som på mange måter endrer forutsetningene for kommunens og byens utvikling i et langsiktig perspektiv. Prosjektorganisasjonen er i samråd med administrativ styringsgruppe i gang med å omorganisere prosjektet. Politisk styringsgruppe vil holdes orientert, og ev. løsningsforslag som krever politisk behandling, vil følge normal saksgang. Konklusjon Saken legges frem for bystyret for å informere om status i prosjektet og for å tilrettelegge at bystyret kan gi tilbakemelding på prosjektets arbeid og innretting. Rådmannen ønsker å bidra til økt grad av involvering og legge til rette for en bred politisk forankring av arbeidet i prosjektet. Prosjektet har hittil hatt en tilfredsstillende fremdrift. Omorganiseringen av prosjektet er kritisk for fremtidig måloppnåelsen. Rådmannen tar sikte på å avgi halvårige skriftlige orienteringer til bystyret. Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Saksbehandler: Daniel Bjarmann-Simonsen

14 Trykte vedlegg: Ingen. Utrykte vedlegg: Prosjektplanen Kommunikasjonsstrategi Referater fra styringsgruppens møter Oppdragsbrev sivil overtagelse Brev vedr. videre utredning av langsiktig flyplassløsning fra Bodø kommune v/styringsgruppen til SD, FD, Findep., KMD og KLD Oppdragsbrev om avhendingsstrategi fra FD til SD Svarbrev vedr. utredningsoppdrag fra SD