FAKTAHEFTE OM UNGDOM OG LIKESTILLING

Transkript

1 «Søstra mi» - Om kjønnsroller, valgfrihet og trakassering Hvor frie er vi egentlig og hva betyr valgfrihet? Hovedpersonene i «Søstra mi» har ulike historier, og de opplever ulike forventninger og krav fra omverdenen. FAKTAHEFTE OM UNGDOM OG LIKESTILLING

2 «Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking». (SAF1-02) Til skole/lærer Dette heftet er et supplement til et work-shop opplegg som de tre regionale likestillingssentrene utfører i etterkant av Riksteatrets forestilling «Søstra mi». Stykket «Søstra mi» er beregnet på elever på ungdom- og videregående skole og er Riksteatrets bidrag til stemmerettsjubileet. Heftet kan også brukes av skoler som har sett forestillingen, men hvor det ikke har blitt gjennomført en workshop. Det kan til og med benyttes som et undervisningsopplegg uten at elevene har sett stykket. Heftet tar opp tre temaer som er knyttet til ungdom og likestilling; kjønnstradisjonelle utdanningsvalg, det kjønnsdelte arbeidsmarked og seksuell trakassering i ungdomsmiljøene. Disse temaene er relevante for flere av kompetansemålene for læreplan i samfunnsfag (SAF1-02) både på ungdomsskolen (hovedområdene historie og samfunnskunnskap) og videregående skole (hovedområdene individ og samfunn, arbeids- og næringsliv, og kultur). Vi har under hver temabolk satt inn hvilke kompetansemål vi mener er mest aktuelle. Stykket kan selvsagt også vurderes brukt i andre fag eller knyttes til skolens handlingsplan for likestilling. Om «Søstra mi» Manus er skrevet av sosiolog Hannah Helseth og handler ikke om fortidens helter og heltinner, men om hvilke likestillingsutfordringer som dagens unge kan møte på. Helseth skriver i Aftenpostens blogg 9. januar 2013 at «Kampen for allmenn stemmerett handler dypest sett om hva en kvinne er og ikke kan være. I debatt om kvinnes stemmerett i 1890 sa en av de mange motstanderne: «Selve Sproget oprører sig mod Kvindeemancipationens Tanke. Selve Ordet «offentlig» ja hvor fint og ironisk Sprogetofte er der er ikke noget i veien for, at vi kan sige om alle os, at vi er offentlige Mænd: men vi vet dog, at vilde vi bringe Ordet offentlig i Forbindelse med en Kvindes Navn, vilde det være den største Beskjæmmelse». En offentlig kvinne var den tids betegnelse på en prostituert, og en offentlig mann var valgt inn på Stortinget. Språket, hevder herren, hindret kvinner fra å kunne velges eller være med å bestemme.» Dette sitatet gir et historisk bilde på hva en mann og en kvinne kunne gjøre, men samtidig kan det være et godt utgangspunkt for å diskutere om det fortsatt finnes normer for hva en jente og hva en gutt kan gjøre og hva blir konsekvensen hvis disse normene brytes, og knytte dette opp mot likestilling. Sitatene i heftet er hentet fra stykket, og kan også være et godt utgangspunkt for diskusjon og refleksjon i klassen. Kort oppsummering av stykket Nora er forelska i Sanas storebror, Samir. Han er forelsket i henne også, i en jente han skal passe på at søstera hans ikke blir. Noras mor, Lisbeth, vet ikke hva hun har gjort for å få en så vill datter, og skulle ønske at Nora ikke gjentok hennes feil. Noras bror, Carl, skulle ønske han var den som passet på søstera si. Familiene møter hverandre, og det som kunne blitt sommerens vakreste eventyr, blir til svik og fortvilelse. Se trailer fra stykket her

3 Innledning «Gjennom 100 år har økt likestilling tent håp, utløst drømmer og gitt ny kraft til troen på et bedre samfunn. Det skal vi feire i år! Og vi skal huske kvinnene som gikk først, de som krevde det opplagte - å få bestemme selv». Jens Stoltenbergs nyttårstale 2013 I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett, og Stemmerettsjubileet skal feires over det ganske land. Dette kan være en gylden mulighet til å trekke de store linjene fra 1913 og frem til i dag. Vi skal selvsagt trekke frem og synliggjøre datidens kvinnekamp-forkjempere, men vi skal ikke konkludere med at kampen ble vunnet for 100 år siden. Lærdommen fra 1913 bør være at «ingenting har gått av seg selv», mener Torild Skard, leder for Norsk Kvinnesaksforening. Innføring av allmenn stemmerett i 1913 var et uttrykk for at alle kvinner og menn skulle ha de samme formelle rettighetene, og var starten på det som etter hvert har blitt et godt lovverk som sikrer formell likestilling. Selv om Norge regelmessig oppnår toppscore i internasjonale kåringer som «mest likestilte land» betyr det bare at vi har kommet lengre enn andre land på enkelte felt, og ikke at vi har full eller reell likestilling i Norge. Myten om «det likestilte Norge» kan være et hinder for å oppdage at det stadig finnes systematiske forskjeller mellom kvinner og menn i Norge, og å gjøre noe med det. fortsatt mange likestillingsutfordringer i både utdanningssystemet og arbeidslivet. «Utfordringene innenfor arbeidslivet og utdanningssystemet er noe vi må jobbe med de neste hundre årene. La oss sitere Jens; intet løp er for langt», sier Hege Skjeie, leder for Likestillingsutvalget, til Dagsavisen 2. januar I dette heftet sammenstiller vi kort de tre temaene fra NOU-en som er mest relevant for ungdom og forklarer hvorfor disse tre temaene er aktuelle likestillingssaker for ungdom i dag. Heftet inneholder følgende temaer: Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg Det kjønnsdelte arbeidsmarked Seksuell trakassering i ungdomsmiljøene. Likestillingsutvalgets rapport, Politikk for likestilling (NOU 2012:15), ble lagt frem i september 2012, og den inneholder både status og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å oppnå reell likestilling i Norge. Rapporten peker på at mange av disse kjønnsforskjellene skyldes strukturer, normer og generelle holdninger i samfunnet. Selv om Norge har en aktiv stat som har utviklet gunstige velferdsordninger for foreldre slik at begge to kan kombinere jobb og familie, finnes det

4 Det sosialt konstruerte kjønn eller kjønnsroller Definisjon: Det sosialt konstruerte kjønn er et resultat av kultur, tradisjon og stereotypier og kan defineres som de antagelser og forventninger som eksisterer i samfunnet i forhold til biologisk kjønn. Det handler også om samfunnets organisering rundt kjønn og lovverk/normer. Kan også omtales som kjønnsroller. I samme sekund som det biologiske kjønnet til et nytt barn blir kjent, tillegges det forventninger om spesielle egenskaper og oppførsel (kjønnsroller). Disse forventningene til et kjønn kalles for det «sosialt konstruerte kjønn» eller for kjønnsroller og skapes av kultur og ikke natur (biologisk kjønn). Hvis man av ulike grunner ikke klarer å avgjøre det biologiske kjønnet etter fødsel, blir det forvirring fordi man da ikke kan plassere det nyfødte barnet i en kategori gutt eller jente som samfunnet jo «krever» (f.eks. er norske fødselsnummer kjønnsbestemte). Gaver til nyfødte er ofte enten lyserosa eller lyseblå, og er et av de første valgene vi gjør i forhold til å oppføre oss forskjellig mot barnet, avhengig av om babyen er en jente eller en gutt. Allerede fra fødselen av finnes det derfor kulturbestemte rammer som gjør at barn skal komme til å oppleve verden forskjellig. Hver dag gjennom hele livet fortsetter samfunnet å knytte spesielle sosiale og kulturelle forventninger til en person på grunn av dets biologiske kjønn. Det sosialt konstruerte kjønnet påvirker menneskers liv, tanker, handlinger og selvforståelse. Måten vi som jenter eller gutter oppfører oss på, beveger oss, snakker, ler, kler oss og eksisterer på, er i stor grad bestemt av kultur. Det at vi tenker på det som «naturlig» eller som en medfødt biologisk forskjell betyr som regel at det sosialt konstruerte kjønnet er blitt internalisert i oss. Fordi det er så ubevisst, er det også vanskelig å endre holdninger og handlinger. Når det gjelder likestillingsarbeidet, er det nettopp å bevisstgjøre i forhold til hva som er kulturelle normer for oppførsel og vise at normene stadig er i endring. Ofte kan likestilling bli oppfattet som at kvinner får noe på bekostning av menn, men vi mener at det handler om å gi flere valgmuligheter til begge kjønn. Vi ønsker å skape refleksjon rundt vedtatte sannheter om kjønn og bidra til at elevene blir bevisste på hvilke strukturer som kan virke innskrenkende på jenter og gutters handlingsrom. Dessuten vil vi vise at hvilke forventninger som ofte ubevisst stilles til jenter og gutter i barnehage og skole, kan påvirke hvilke valgmuligheter de ser for seg når de skal velge utdanning og yrke og at dette igjen får konsekvenser for likestillingen mellom kvinner og menn. Jeg får den oppmerksomheten alle jenter ønsker seg. Gutter liker meg. Jeg skammer meg ikke over det. Hvorfor skulle jeg det? (Nora i «Søstra mi») I teaterstykket «Søstra mi» blir to familier satt opp som speil for hverandre og grensene for hva kjærlighet er og hva en kvinne kan være, undersøkes. På overflaten kan det virke som om rollefigurene Nora og Sana opplever helt motsatte forventninger til hva en jente kan gjøre og at dette henger sammen med deres kulturelle bakgrunn (etnisk norsk eller innvandrerbakgrunn). Ser vi nærmere etter, får begge to, på bakgrunn av sitt kjønn, andre rammer for oppførsel enn det guttene har, uansett kulturell bakgrunn. «Både Nora og Sana kjemper en desperat kamp om å få lov til å definere seg selv. De vil ikke være represen-

5 tanter for en gruppe, men eie sin egen historie. Feminismens frigjøringsprosjekt handler om kampen for å være fullt ut menneske og fullt ut kvinne. Og fullt ut menneske og fullt ut mann. Et samfunn hvor kjønnet ditt ikke kommer med et ferdig manuskript, men hvor det er mulig å improvisere med potensialet som er gitt hvert enkelt menneske» skriver manusforfatter Hannah Helseth i Aftenposten 9. januar. Vårt fokus i etterarbeidet av stykket vil derfor dreie seg hovedsakelig om å bevisstgjøre elevene i forholdt til kjønnsroller og ikke fokusere på kulturforskjellene. Nora og Sana bidrar til å fortelle ulike sannheter om kvinner i Norge dag. Vi ønsker å gi elevene muligheten til å reflektere over hvorfor samme handling fra to forskjellige personer blir bedømt ulikt avhengig av om det er en gutt eller en jente som utfører handlingen. Elevene kan bli klar over at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fortsatt begrenser personer avhengig av kjønn, og at vi derfor fortsatt har langt igjen til reell likestilling mellom kjønn i Norge! Kompetansemål 10. trinn Historie skape fortellinger om mennesker i fortida, og slik vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv ( ) finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes. presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdelen av 1900-tallet, og forklare hvordan de peker fram mot samfunnet i dag. drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følger som dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge. Kompetansemål Vg1/Vg2 i videregående opplæring - Individ og samfunn definere sentrale begrep knyttet til sosialisering og bruke dem til å undersøke trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge. Jeg er forelsket i en jente jeg skal på passe på at søstra mi ikke blir. (Samir i «Søstra mi») Kompetansemål Vg1/Vg2 i videregående opplæring - Kultur forklare hvorfor fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides.

6 Kjønnstypiske utdanningsvalg Ungdom velger fortsatt kjønnstradisjonelle studier og yrker. En av årsakene er ulike forventninger til hva jenter og gutter kan gjøre. De skapes på mange ulike arenaer opp gjennom hele oppveksten deriblant i skolen. Elevenes egne holdninger er preget av den vanlige oppfattelsen i samfunnet. Mange mener at vi lever i et likestilt samfunn, og er ikke opptatt av hvordan kjønn påvirker muligheten til å velge fritt. Flere yrker er kjønnet, i den forstand at man automatisk tenker på en snekker som en mann, og en hjelpepleier som en kvinne. Dette handler både om elevenes egne forestillinger, men også om rådgivernes og foreldres holdninger. Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Menn Kvinner Det offentlige likestillingsutvalget som i september 2012 la frem sin rapport (NOU 2012:15 Politikk for likestilling) påpekte at en av Norges største likestillingsutfordringer er at jenter og gutter ubevisst lar stereotype kjønnsroller styre sine utdanningsvalg. Hvilken utdanningsretning man velger legger føringer på hvilke muligheter man har for senere arbeidsmarkedstilknytning, karrieremuligheter og lønnsnivå. Idrettsfag Restaurant- og matfag Naturbruk Teksten under er i all hovedsak tatt fra likestillingsutvalgets statusrapport kapittel sju om utdanning. Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Yrkesfag Musikk, dans og drama Den sterkeste kjønnssegregeringen på videregående nivå finner vi i noen av yrkesfagene. Sett under ett er det flere gutter enn jenter på yrkesfag. I tabellen Helse- og sosialfag overfor ser vi kjønnsfordelingen på de ulike fagretningene. Likestillingsutvalget mener at når et kjønn nærmest er fraværende på enkelte fagretninger er det Design- og håndverk grunn til å anta at det ikke er reell valgfrihet når ungdom står overfor valg av yrkesfag. I tillegg til kjønn, har både sosial og etnisk bakgrunn betydning for 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50% 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

7 hvilke fagvalg og retninger man søker seg til i videregående opplæring. Gitt like karakterer fra grunnskolen har elever med lavt utdannede foreldre og elever fra lavinntektsfamilier en tendens til å velge yrkesfag (Hansen 2005). Norskfødte ungdommer med innvandrerforeldre er generelt overrepresentert på studiespesialisering og service og samferdsel. Studier viser også at gutter som har synlig minoritetsbakgrunn (bakgrunn fra Asia og Afrika) oppnår sjeldnere yrkeskompetanse i lærefag enn majoritetsgutter og gutter med østeuropeisk bakgrunn (ikke-synlig minoritet). En forklaring forskerne antar er at rådgivere og læreres forventninger til elevenes potensiale kan påvirke resultatet. En annen forklaring kan være mangel på læreplasser, og at gutter med synlig minoritetsbakgrunn i mindre grad får læreplass. Det kan også hende at selve forventningen om at det er vanskelig å få lærlingplass gjør at minoritetsgutter i mindre grad velger fag der lære i bedrift er en del av utdanningen. Dette betyr at det finnes underliggende strukturer som styrer valgene og som kan frata mange ungdommer muligheten til å velge det de egentlig vil i stedet for hva som forventes. De få som faktisk velger utradisjonelt blir minoriteter i sin egen klasse, og setter seg selv i en utsatt posisjon og dermed er det større risiko for frafall. Du er flink på skolen. Gjør som du blir fortalt og er forelska i en fyr alle liker. Mens jeg jobber på Peppes og er sammen med Nora. (Samir til Sana i «Søstra mi») Studieforberedende fag Innenfor studieforberedende fag er kjønnsbalansen jevnere enn på yrkesfag. Her ser man imidlertid visse kjønnsforskjeller i hvilke fag elevene velger fordypning i, noe som kan få betydning for kjønnstradisjonelle utdanningsvalg på neste nivå, det vil si på høyskole og universitet. Jenter er blant annet underrepresentert på flere realfag. Selv om jenter i lang tid har oppnådd bedre resultater i naturfag og matematikk, er det likevel flere gutter som velger å gå videre med realfag ved høyskoler og universitet. Dette vil igjen påvirke hvilke typer jobber den enkelte vil få og er av betydning for likestillingen mellom kvinner og menn. Årsaker Selv om elevene selv mener at de velger utdanning på selvstendig og fritt grunnlag uavhengig av hva andre mener og uten å være påvirket av kjønnsspesifikke forventninger, viser studier at de faktisk har liten kunnskap om hva de ulike yrkene i realiteten innebærer. Studier viser at valgene som tas er i høy grad påvirket av hvilke yrker som de unge kjenner til og som finnes i deres omgangskrets, dvs. at foreldre og andre voksne er rollemodeller. Stereotypier om kjønn blir også trukket frem som en av flere forklaringer på hvorfor ungdom velger kjønnstradisjonelt. Det vil si at visse yrker blir sett i sammenheng med egenskaper knyttet til et bestemt kjønn, for eksempel at jenter ikke velger tømrer- eller rørleggerutdanning fordi det er fysisk krevende. Valg av videre utdanning eller yrkesvalg sammenfaller i høy grad med utvikling av egen identitet. Ens identitet er igjen tett knyttet opp til hvilket kjønn man har og hvordan man velger å uttrykke dette. Stereotype forestillinger om ulike yrker kan derfor være av særlig betydning i en slik fase, og det kan se ut til at det er større aksept for at jenter velger utradisjonelt enn gutter. Hvis en gutt på 14 år

8 sier at han vil bli sykepleier, kan det føre til at han samtidig utsetter seg for å bli stemplet som homofil. For jenter som velger et «mannsyrke/utdanning» vil det i mange tilfeller innebære å velge et yrke eller utdanning med høyere prestisje, mens det for gutter kan innebære en form for statusnedgradering å velge kvinneyrker som er tett knyttet opp mot omsorg. Det blir dermed mindre «farlig» for jenter å velge utradisjonelt. Ungdoms yrkesvalg blir dermed ikke kun et valg av interesser, men også et valg av identitet. Du må begynne på en utdannelse. Søke en jobb. Møte folk. Få deg en kjæreste. (moren Lisbeth til Carl i «Søstra mi») Høyere utdanning Stadig flere unge tar høyere utdanning, og flertallet av studenter ved høyskole og universitet er jenter. I 2010 var andelen 60 prosent. Selv om flere kvinner enn menn tar høyere utdanning, tar kvinner oftere fag som gir mindre uttelling på arbeidsmarkedet i form av lønn og toppstillinger. Mange fag er sterkt dominert av enten menn eller kvinner. Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning. Jenter skaffer seg høyere utdanning i større grad enn gutter, selv om de kommer fra familier med lav sosial bakgrunn. Det samme gjelder for norskfødte med innvandrerforeldre. Til tross for at innvandrere samlet sett har lavere utdanningsnivå enn ellers i befolkningen, tar norskfødte barn av innvandrere høyere utdanning i større grad enn resten av befolkningen. Dette gjelder både jenter og gutter. Forskningen gir flere forklaringer på hvorfor det er så klare sosiale forskjeller i utdanningsnivå og retning. Både økonomiske og sosiale forhold kan spille inn, som at noen foreldre lettere kan bære økonomiske omkostninger knyttet til det å ta høyere utdanning, og at det sosiale fallet vil være større blant de fra høyere sosiale lag dersom man ikke tar utdanning (Hansen 2011). Det kan også henge sammen med ulik verdsetting av høyere utdanning. Dette kan være en forklaring på hvorfor ungdom fra arbeiderklassen, med gode karakterer, likevel ikke tar høyere utdanning i samme grad som de med annen sosial bakgrunn. Konsekvenser Kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke er blant de viktigste årsakene til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette betyr igjen at de systematiske forskjellene mellom kvinner og menn i arbeids- og samfunnsliv opprettholdes og er et stort hinder for reell og økonomisk likestilling og frigjøring. Kompetansemål Vg1/Vg2 i videregående opplæring - Individ og samfunn definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dem til å undersøke trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge. forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid.

9 Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Bare Island slår Norge når det gjelder andelen sysselsatte kvinner i OECD-landene. En av årsakene til at Norge har så høy andel kvinner som jobber, er at Norge har et godt utbygd velferdssystem som gjør det mulig for at kvinner kan kombinere jobb og barn. Samtidig har Norge det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. Det er kjønnsdelt både i forhold til hvilke posisjoner menn og kvinner har (ledere vanlig ansatt) og det er kjønnsdelt i forhold til hvilken sektor (offentlig og privat), yrke eller næring de jobber i. På fagspråket kalles dette henholdsvis vertikal og horisontal segregering. Likestillingsproblemet med denne oppdelingen er at arbeidslivets kjønnsdelte strukturer ikke bare uttrykker, men bidrar også til å opprettholde seiglivede kulturelle forestillinger om hva som er «kvinnelig» og «mannlig». Dessuten er arbeidsplassene preget av ulikheter i forhold til blant annet lønn, arbeidstid (heltid og deltid), og pensjon. Alle disse faktorene har innvirkning på både jenter og gutters fremtidsmuligheter og valgfrihet. Historisk har lønns- og inntektsforskjellene mellom kvinner og menn vært store, og forskjellsbehandlingen i arbeidslivet var både vanlig og legitim. Kvinner som tok seg arbeid utenfor heimen, fikk dårligere lønn og arbeidsvilkår enn mennene de arbeidet sammen med. Grunnen til dette var at kvinnene ikke hadde ansvaret for å forsørge en familie. Først på begynnelsen av 1960-tallet ble de spesielle kvinnetariffene avviklet, men kan vi fortsatt se antydning til dette i dagens Norge? Ser vi på kvinner og menn som har relativ lik utdanning og arbeidserfaring, er i samme stillingsposisjon og jobber fulltid, så tjener menn likevel i gjennomsnittet 15 % mer enn kvinner. Dette tallet har holdt seg stabilt siden tidlig 1980-tallet. Når vi i tillegg vet at menn oftere er i høyere stillingsposisjoner (eks ledere) enn kvinner, blir lønnsforskjellen enda større Lederyrke Akademisk yrke Høyskoleyrke Kontoryrke Salgs- og serviceyrke Bønder, fiskere o.l. Håndtverkere Operatører, sjåfører Andre yrker Kvinner Menn Deltid har også innvirkning på lønn. Statistikken sier oss at 40 % av kvinner jobber deltid i motsetning til 10 % av menn. En av de viktigste årsakene til at det finnes kjønnsforskjeller i forhold til deltidsproblematikken er at kvinner og menn jobber i ulike sektorer (offentlig og privat), yrker eller næringer. Dette kalles på fagspråket for horisontal segregering. For eksempel i helsesektoren, hvor hovedvekten av de ansatte er kvinner, er deltid normen, mens i industrisektoren, der de fleste ansatte er menn, har fulltidsarbeid som norm. Deler av dette kan forklares med at kvinners ulønnede arbeid i hjemmet ble overført til arbeidsmarkedet i forbindelse med utviklingen av den norske velferdsmodellen fra 1960-tallet og utover, men dagens virkelighet er mer sammensatt.

10 Det er også andre kjønnsforskjeller i forhold til deltid som gir ulike konsekvenser for kvinner og menn, og som derfor er et likestillingsproblem. Kvinner jobber oftere deltid i forbindelse med at de har små barn, mens menns deltid oftest er knyttet til arbeid ved siden av studier eller når de nærmer seg pensjon. Statistikken viser samtidig at mens kvinner reduserer sin stilling i småbarnsfasen, så jobber gjerne småbarnsfedre mer overtid og «gjør karriere». Dette får blant annet utslag i at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker. Det at kvinner i utgangspunktet tjener mindre enn menn, kan også være årsaken til at det er mer lønnsomt for familien at kvinnen er hjemme i stedet for mannen. Deltid henger dermed også sammen med både lønnsstrukturer og tradisjonelt syn på familieansvar, og det viser et komplekst bilde som det ikke finnes enkle løsninger på. Mange ser kanskje deltid som et gode og noe de ønsker seg, men mange av de som jobber deltid skulle gjerne arbeidet mer. Det problematiske med deltid er at man får en hverdag preget av mer økonomisk usikkerhet i tillegg til at man sjelden har en inntekt det går an å leve av alene. Mange deltidsjobber er fysisk krevende, har mindre grad av selvstendig arbeid og ofte mer rutinepreget. På toppen av dette vil det tilslutt ha en betydning for utbetaling av pensjon. Økonomisk frihet er en viktig forutsetning for reell likestilling, noe som betyr at man ikke er avhengig av en annen for å kunne leve livet sitt. Vi nødt til å bli bevisst hvilke strukturer som hindrer kvinner muligheter til økonomisk frihet, slik at vi kan gjøre noe med det. Det er vanskelig å rette opp i denne skjeve balansen mellom sektorer gjennom politiske tiltak alene da det i høy grad handler om hvert enkelt individs valg. Men det kan være verdt å tenke over at likestilling er avgjørende for den individuelle frihet, samtidig som likestilling fører til økonomisk vekst og samfunnsmessig utvikling. Likestillingspolitikk har de siste årene vært rettet mot tiltak som kan bidra til å redusere den vertikale segregeringen, blant annet gjennom kvotering til bedriftsstyrer, tilgang til høyere utdanning og forskning og rekruttering til ledelse. Selv om vi i Norge har vi et godt utbygd system som gjør det mulig for at kvinner kan kombinere jobb og barn, finnes det likevel holdninger i arbeidslivet som gjør det mer legitimt for kvinner å tenke på familien fremfor lederposisjoner. En annen medvirkende årsak til at mønsteret i arbeidsliv opprettholdes, kan henge sammen med at ungdom fortsatt velger meget kjønnstradisjonell utdanning. Vi må bli mer bevisste på at disse holdningene og valgene er sosialt skapte og ikke nødvendigvis skyldes biologi. Kompetansemål 10. trinn - Historie forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge Kompetansemål Vg1/Vg2 i videregående opplæring - Arbeids- og næringsliv reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø redegjøre for organisasjonene sin plass i det norske arbeidslivet og for faktorer som bestemmer lønn og arbeidsvilkår

11 Seksuell trakassering Verbal seksuell trakassering kan ta form av ryktespredning om enkeltpersoners seksualitet, som at vedkommende ikke har hatt sex, har hatt sex med for mange eller er homoseksuell. Slik trakassering handler gjerne om å sanksjonere jenter og gutter som uttrykker kjønn og seksualitet på måter som ikke er i tråd med det vanlige, det aksepterte og det som gir status. (NOU 2012:18 Politikk for likestilling 2012:274) Stykket «Søstra mi» belyser mange tema; ryktespredning, trakassering, forelskelse, grensesetting og vold. Vi får høre om hvilke konsekvenser det får for Nora når hun opplever at det legges ut en video mot hennes vilje. Vi får også se at Samir ofrer forholdet til Nora for å forsvare Sanas ære. Vi møter Lisbeth, som har blitt slått av mannen sin og hvordan dette har påvirket barna Nora og Carl. Stykket inviterer også til å reflektere over de doble seksuelle standardene som eksisterer for jenter og gutter. Seksuell trakassering er uønsket og plagsom seksuell oppmerksomhet. Den kan innebære krenkelse, ydmykelse og frihetsberøvelse, den kan være verbal, eller fysisk, eller bestå av spredning av bilder på nettet. Dessverre er seksuell trakassering i ulike former vanlig i unges hverdag, og erfaringene til rollefigurene i stykket er noe vi tror mange unge kan kjenne seg igjen i. Det er gjort en større undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering i Trondheim. Der fant forskerne at det som ble oppfattet som mest sårende blant jenter, var nedsettende kommentarer om løsaktighet eller utseende, mens det for guttene ble opplevd som verst å bli kalt «homo» eller å få nedsettende bemerkninger om sin intelligens. Bryr du deg ikke om hva folk sier? Folk prater jo om henne. Om alle hun har vært sammen med og (Sana til Samir i «Søstra mi») Undersøkelsen fant også at 48 prosent av jentene og 47 prosent av guttene rapporterte at de er blitt utsatt for nedsettende bemerkninger knyttet til kjønn eller seksualitet. 54 prosent av jentene og 41 prosent av guttene har blitt utsatt for seksuelle kommentarer angående sin kropp, utseende eller privatliv. Seksuelle og etniske minoritetsgrupper er spesielt utsatt for seksuell trakassering. En av fire elever oppga å ha blitt utsatt for seksuell ryktespredning, å uoppfordret ha blitt vist ubehagelige bilder eller uønskete brev, eller å ha mottatt sms, mms eller telefonoppringninger, med seksuelt innhold. En av fire jenter og en av seks gutter svarte at de har opplevd å bli tatt på intime kroppsdeler, å bli kysset mot sin vilje eller å ha blitt spurt om seksuelle tjenester. Rundt halvparten av ungdommene som hadde blitt utsatt for dette hadde opplevd det flere ganger. Det er mer enn dobbelt så mange gutter som jenter som mener at det er greit å kalle jenter seksuelt krenkende ord: 5 % av jentene mener det er greit å benytte disse ordene om jenter mot 11 % av guttene. I intervjuene ble det tydelig at en gutt som hadde rykte på seg for å ha mange partnere ble omtalt i positive ordelag mens ei jente i tilsvarende posisjon regelrett ble omtalt som «hore» eller «tøs».

12 Mobbing er et alvorlig problem i ungdomsskolen og videregående skole. Skjellsord som brukes mye er bitch, homo, hore, kuk og fitte. I utgangpunktet ser vi i Norge på oss selv som relativt likestilte og liberale når det gjelder holdninger til seksualitet. Hva sier det om oss at disse skjellsordene er noen av de mest brukte? Flere undersøkelser om negativ språkbruk blant ungdom viser at man bruker ulike skjellsord mot gutter og jenter, og at uttrykkene ofte er knyttet til kjønn, seksuell orientering og utseende. Til tross for dette har ikke seksuell trakassering og grensesetting så langt vært en integrert del av skolers tiltak mot mobbing. Når er et nei et nei? I en av stykkets scener ser vi hvordan Nora og Samir snakker sammen hjemme hos Samir. Han tar bilder av henne, og hun lar seg fotografere, men blir usikker og sier til slutt at det ikke er gøy lenger. Samtidig synes hun kanskje det er litt spennende. Flørting går ofte ut på utprøving av grenser, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal stoppe. Hvor går grensen, når betyr et nei et nei? Det er ikke så lett å kommunisere tydelig, om du ikke selv vet helt hva du vil og ikke vil. Samtidig får man ofte høre at sjekking og flørting er et spill, og at det kan lønne seg å spille kostbar. Eksisterer det en kultur hvor både nei, vet ikke, har ikke lyst og kanskje, alle betyr ja? Hvordan skal man da uttrykke seg for å vise at man virkelig mener nei? Vi mener det er viktig å snakke om disse tingene, for bedre å kunne skille mellom hva som er akseptabelt og uakseptabelt. En svensk undersøkelse om voldtekt viser at selv om ungdom i prinsippet mener at sex uten samtykke er det samme som voldtekt. Likevel trekker de frem ulike situasjoner som ikke regnes som voldtekt, f.eks. hvis offeret sa nei på feil måte, hvis begge eller en av dem var fulle, eller hvis jenta oppfattes som en hore eller gutten som en normal gutt. Hva mener norske ungdommer? Hva betyr å si nei på feil måte? Han lurer aldri på om hun egentlig vil. Han spør aldri om hun egentlig vil. Han er ikke redd for om hun egentlig vil. (Carl om «de kule gutta») Vi vet at unge er særlig utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk. I en undersøkelse av anmeldte voldtekter i Oslo er voldtektsofferet vanligvis mellom 18 og 23 år. Rundt halvparten oppgir å ha vært påvirket av alkohol. Det er flest kvinner som anmelder voldtekt. Dette skyldes delvis at det er flest kvinner som blir utsatt for det, men også at menn har mye høyere terskel for å melde fra om denne typen kriminalitet. Undersøkelsen viste at 12,9 prosent var overfallsvoldtekter, en tredjedel skjedde i forbindelse med fest, og at en fjerdedel var begått av en person med nær relasjon til offeret. Blant gjerningsmenn var unge menn overrepresentert, 60 prosent var ruset, og tre fjerdedeler hadde europeisk statsborgerskap, i hovedsak norsk. Disse tallene nyanserer bildet som vi ofte får presentert i media. Skolens rolle Offentlig ansatte juridisk sett ikke bare er underlagt taushetsplikt, men også opplysningsplikt, handlingsplikt og avvergingsplikt ved bekymring eller mistanke om at barn utsettes for helseskadelige forhold eller noe straffbart. Vi vet at mobbing og trakassering kan gi alvorlige helseskader for dem som blir utsatt for det. Trakassering på grunnlag av kjønn og seksualitet bidrar til å forsterke og reprodusere kjønns-stereotypier. Som vi har sett innebærer seksuell trakassering alt fra ryktespredning og erting til kjønnsrelatert vold og voldtekt. En god dialog om kjønn, identitet og grensesetting bør være et mål for alle

13 Likestillingsloven 8a: skoler. Likestillingsutvalget understreker i Politikk for likestilling at skolen må gjøre det klart hvilke normer og regler som skal gjelde på skolen, og at en felles diskusjon med alle ansatte vil gjøre det lettere for den enkelte lærer å forebygge og reagere. Det er også viktig å gi god undervisning om kropp, grenser og seksualitet, og at arbeid med kjønnsrelatert mobbing gjøres til en integrert del av skolens tiltak mot mobbing. Se lenker under for tips om ulike metoder for å arbeide med temaet i skolen Kompetansemål 10. trinn - Samfunnskunnskap Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Likestillingsloven forbyr seksuell trakassering. Alle virksomheter, utdannings institusjoner og organisasjoner er pålagt å jobbe med forebygging. Utdanningsinstitusjoner har en plikt etter likestillingsloven til å forebygge og hindre seksuell trakassering og trakassering på grunn av kjønn, jf. likestillingsloven 8a. Videre har alle offentlige myndigheter en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder, jf. likestillingsloven 1a. drøfte forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i lys av kulturelle normer forklare hva holdninger og fordommer er og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn Trenger du å snakke med noen? Alarmtelefonen for barn og unge: Hjelpetelefon for seksuelle overgrep (incesttelefonen): Røde kors hjelpetelefon for barn og unge: Hjelpetelefonene for mental helse:

14 Relevante lenker Rådgivning for deg som føler deg krenket på nett Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet Ungdomsorganisasjon for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner Røde Kors diskusjon og hjelpeside for barn og unge Støttesenter mot incest Spørreside for ungdom om helse, forhold, familie, rusmidler og seksualitet Alarmtelefonen for barn og unge Uke sex nettside med veiledning og materiell til skoler Referanser: Mons Bendixen & Leif Edward Ottesen Kennair, 2008: Seksuell trakassering blant elever og lærere i videregående skole: En resultatrapport Bendixen & Kennair 2009: Bruk av nedsettende bemerkninger om gutter og jenter i videregående skole: En kvalitativ studie. Helseth, Hanna 2007: Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge. Utdanningsdirektoratet Hannah Helseth blogg Aftenposten 9. januar 2013: Statistisk sentralbyrå: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: NOU 2012:15. Politikk for likestilling NOU 2011:18 Struktur for likestilling Pågående prosjekt om temaet i Sør-Trøndelag: - offentlig informasjonskanal for ungdom

15 Et samarbeidsprosjekt mellom: Riksteatret - Likestillingssenteret - KUN Senter for kunnskap og likestilling - Senter for likestilling Hvis du ønsker mer informasjon om likestilling kan du ta kontakt med oss på følgende steder: Grafisk design/repro/trykk: Grafika AS