Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring

Transkript

1 Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring Charlotte Andersen Seniorrådgiver Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

2 Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Ble grunnlagt i 1969 under navnet Norsk forening for familieplanlegging. Sex og Politikk arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), nasjonalt og internasjonalt. Vi er den norske medlemsorganisasjonen til IPPF, International Planned Parenthood Federation. Du kan lese mer om Sex og Politikk pa

3 Uke 6 Materialet Grunnmateriale for 1-3 trinn, 4-7 trinn og 8-10 trinn Temamateriale Mine og dine grenser Alle pakkene kan bestilles gjennom Knyttet opp til relevante kompetansemål i læreplanverket.

4 Mine og dine grenser Undervisning om grenser og seksuelle krenkelser mellom unge Undervisningsmål i samfunnsfag, helse- og oppvekstfag og i politikk, individ og samfunn Refleksjon Roller, forventninger, holdninger og handlingsmuligheter. Positiv holdning til seksualitet

5 Formål Unge får økt kunnskap om grenser og seksuelle krenkelser, anledning for refleksjon og trening av ferdigheter i seksuelle situasjoner relasjoner Undervisere får flere og konkrete verktøy for å ta opp tematikk om grenser og krenkelser, - med en normkritisk og antidiskriminerende tilnærming Generell del av læreplanverket, opplæringslov og relevante kompetansemål i læreplaner

6 Seksualitet Seksualitet handler om glede ansvar, tillit, nytelse og menneskers forhold til hverandre. Fremme god helse, likestilling og handlingskompetanse. Positivt syn på kropp og seksualitet i seg selv.

7 Materialets tema Målet er å styrke unges evne til å sette egne grenser og respektere andres, samt å forebygge krenkende holdninger og handlinger. Å gå over hverandres grenser er aldri akseptabelt Heller spørre om et ja enn å vente på et nei Kjønnsroller Normkritisk tilnærming Voldtekt: ikke et spesifikt skoleproblem men et samfunnsproblem

8 Veiledende tips til underviseren - Hvilke prevensjonsmiddel bruker du? Usikkerhet rundt hva undervisningen skal handle om kan skape utrygghet. Ingen heller ikke læreren skal dele private opplevelser og holdninger med de andre. Generelt og anonymt Sette rammer og grenser for undervisningen innledningsvis.

9 Et trygt læringsrom For eksempel kan det lages en avtale med elevene, tilpasset deres alder Det er respekt for forskjelligheter (for eksempel i forskjeller i familiebakgrunn, etnisitet, kjønnsidentitet, lyster, stil, uttrykk, holdninger med mer) Homo- og transfobi og annen diskriminering aksepteres ikke Ingen skal føle seg uthengt eller nedvurdert Elever og underviser snakker ikke privat eller veldig personlig om seg selv eller andre Alle vet hva som skal skje i undervisningen Alle deltar, men har mulighet til å melde pass Det snakkes innenfor et «lukket rom», det vil si at man ikke tar opp igjen eller utleverer senere det andre har sagt eller gjort i undervisningen på en dårlig måte

10 Språk Forskjellen på sex og samleie Hvilke ord bruker elevene selv? Anatomi Ta avstand fra nedsettende språkbruk

11 Undervisningen bør tilby verktøy som kan hjelpe elevene til å foreta gode valg i reelle livssituasjoner.

12 Om å avdekke Kan være vanskelig å snakke om Ikke nødvendigvis spesielle kjennetegn Henvis videre Kopier opp og del ut liste til elevene Din rolle er verken å etterforske eller behandle, men å opptre støttende og være behjelpelig med å finne ut hvor personen kan få den hjelpen hun/han trenger. Bekymringsmeldinger og opplysningsplikt

13 A cup of tea - it`s as simple as that! FILM

14 Grenser Det å få en klem eller å bli strøket over rumpa kan både være en krenkelse av noens intimsone og det fineste i verden. Seksuelle grenser er med andre ord ikke hugget i stein, men vil alltid være avhengige av relasjonen og konteksten der noe blir sagt eller gjort

15 Øvelse 2: Kropp og grenser

16 Grenser Befinne seg i gråsonen mellom ja <-> nei og mellom vanlig utprøving <-> seksuelle krenkelser Finne ut av hvor ens grenser går, kan by på både positive og negative erfaringer Man kan også oppleve å overskride egne grenser frivillig fordi noe starter som noe spennende, fordi man tror det forventes, eller fordi man ikke ønsker å skuffe andre Åpenhet <-> tabuer Frihet til å teste ut grenser, ta egne valg < > forventinger, skjønnhetsidealer, press

17 Situasjoner det være vanskelig a si fra om sine grenser, føles flaut a si stopp eller nei, kan være: hvis man er forelsket i noen hvis personen er eldre og/eller har en myndighet i forhold til en hvis man gjerne vil være en del av et sosialt fellesskap og tror det er måten a gjøre det på hvis man er full/beruset Handlinger kan oppleves som krenkelser og overgrep selv om de ikke er i konflikt med loven. Ensidig fokus på at det må sies nei, legger et stort og ufortjent ansvar pa den som utsettes for grenseoverskridelser. - Hvordan kan det heller spørres om et ja, enn å vente på et nei?

18 Øvelse 4: Skal skal ikke? 4 hjørner

19 Case: Når sier man fra? Hvordan sier man fra? Tor har møtt en fyr på en fest, som gir ham mye oppmerksomhet og de har kysset litt. Tor har ikke lenger lyst til å være sammen med ham. Hva kan Tor gjøre? Hva kan være vanskelig? Tor er blitt full og fyren henter jakken hans, tar ham med ut og bestiller en taxi. Tor har mest lyst til å dra hjem alene. Hva kan Tor gjøre? Hva kan være vanskelig? De drar hjem til fyren. Han begynner å beføle Tor og ta av ham klærne. Han er søt, og sier at Tor er deilig, men Tor har ikke lyst til å ha sex. Hva kan Tor gjøre? Hva kan være vanskelig?

20 Hva vet vi? Unge kan ha utforskertrang, søke spenning, seksuelle erfaringer og kunnskap. Det farlige kan være tiltrekkende Den subjektive opplevelsen av det som skjer er ikke alltid forenelig med det juridiske Unges uerfarenhet og nysgjerrighet kan utnyttes Internett gir nye muligheter og har en egen dynamikk, - det kan skje fort Fester/sammenkomster med rus/alkohol, situasjoner der ungdom tester ut grenser og kontaktarenaer på nett kan være risikoområder Seksuelle gråsoner - flere forhold kan opptre samtidig. Unge kan normalisere, bagatellisere eller skjule ambivalente seksuelle erfaringer

21 Film «Var det du som sendte den drit kjipe meldingen?

22 Unge og seksualitet i media

23 Eksempler - Norske ungdom selger sex for penger og røyk Overgrep mot berusede barn på fest blir filmet og delt på sosiale medier UNGDOM BEGYNNER IKKE I MISJONÆRSTILLINGEN Stadig flere unge blir pressa til sex Halvparten har hatt ubeskyttet sex med ny partner --- Det tar en time i uken å endre sexlivet 5 orgasmetips til kvinner --- Forskere om ungdomssex: De fleste fornøyde med sexdebuten

24 Seksuelle krenkelser

25 Seksuelle krenkelser og overgrep Seksuelle overgrep Inkluderer uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske seksuelle handlinger, påtvunget seksuell aktivitet med andre, påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på. Seksuelle krenkelser benyttes ofte som en samlebetegnelse for ulike hendelser og erfaringer som oppleves som ubehagelige, nedverdigende eller mot ens vilje.

26 Hva vet vi? 27,2 % av jentene og 40,2 % av guttene blir utsatt for nedsettende bemerkninger som «hore», «bitch», «fitte», «kuk» og lignende på skolen 8,4 % av jentene og 37,9 % av guttene blir utsatt for nedsettende bemerkninger som «homo», lesbe» og lignende på skolen 36,6 % av jentene og 35,5 % av guttene blir utsatt for seksuelle kommentarer angående kropp, utseende eller privatliv på skolen 5,2 % jentene og 11,3 % av guttene synes det er greit å kalle ei jente «bitch», «fitte», «hore», «lesbe» og lignende 4,3 % av jentene og 19,7 % av guttene synes det er greit å kalle en gutt «kuk», «homo» og lignende Kilde: Kennair og Bendixen, Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport, 2008

27 Elevundersøkelsen ,2 prosent av elevene svarer at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere (av ) Verbale krenkelser og utestengning er mest utbredt - 11 prosent av elevene hadde for eksempel opplevd å bli gjort narr av eller ertet slik at de ble lei seg, 2 eller 3 ganger i måneden eller mer 3,3 prosent rapporterte at de hadde opplevd å bli slått, sparket eller holdt fast slik at de ble redde, 2 eller 3 ganger i måneden eller mer.

28 Voldtekt

29 Voldtekt Voldtekt og andre seksuelle overgrep er når noen blir presset eller tvunget til seksuelle handlinger mot sin vilje. Unge har manglende kunnskap om hva en voldtekt er. Sex med noen som sover? Reaksjoner i etterkant. Alkohol og rusmidler. Russetid? I voldtektssaker flyttes ofte ansvar og skyld fra gjerningspersonen til den utsatte.

30 Hva vet vi? Utbredt 9,4 % kvinner og 1,1 % menn oppgir å ha opplevd voldtekt I 2012 utgjorde voldtekter relatert til fest, 40 % prosent av alle anmeldte voldtekter. 33,6 % kvinner og 11,3 % menn utsatt for seksuelle overgrep Alle aldersgrupper Sårbare grupper; Ungdom år, funksjonsnedsatte, psykisk syke, rusmisbrukere 50 % menn mente kvinnene selv var ansvarlig for voldtekten hvis hun hadde flørtet åpenlyst Kvinner har selv medansvar hvis de kler seg utfordrende eller har et dårlig rykte fra før Myter begås av fremmede (86 % kjente overgriper) anmeldes umiddelbart innebærer mye vold det verdige offeret (overfallsvoldtekt) (Ref. Amnesty / Reform 2007, NKVTS 2014)

31 Loven 195 og 196 regulerer seksuell omgang med barn under 14 og 16 år 192 regulerer voldtekter 200 regulerer seksuelle handlinger 201 regulerer seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd 203 omhandler kjøp av sex fra barn Nettrelaterte overgrep 201a er den såkalte groomingbestemmelsen 204 omhandler fremstilling av seksuelle overgrep mot barn

32 Unges holdning til voldtekt Det handler om måten det ble sagt nei på Skjedde overgrepet i en kjærlighetsrelasjon? Skjedde overgrepet mens de var pa fest? Ble voldtekten utført pa en ærbar jente eller en jente med rykte pa seg for a være seksuelt løssluppen? Hvilken status har overgriperen? Fikk voldtekten negative konsekvenser for offeret? Undersøkelser viser at unge har manglende kunnskap om hva en voldtekt er, og at de har strenge kriterier for hva de vurderer som en voldtekt. Det kan gjøre at de som utsettes, ikke gjenkjenner faktiske overgrep, eller at de som utsetter, ikke vet at det de gjør er straffbart.

33 Når man forteller om en voldtekt vil man ikke forklare seg eller bli utfordret. Man vil heller ikke ta imot fordommer eller vurderinger. Jeg vil ikke belastes med andres følelser om det som faktisk hendte. Jeg vil bli akseptert, respektert og lyttet til

34 Kjønnsroller og likestilling Begrepet kjønn kan forstås på ulike måter Biologi? Kjønnsidentitet / psykososialt kjønn Forventninger til «gutt» og «jente» Kjønnsroller Likestilling

35 Vil du motta materialet? Gå inn på Meld deg på hvert år for oppdatert materiale Jubileumspakke 2016 Takk for meg og lykke til med undervisningen!