Plan for utvikling av sosial kompetanse - Skeie skole

Transkript

1 Plan for utvikling av sosial kompetanse - Skeie skole Innhold Innledning Målet med planen Kompetansemål for trinnene Tema på ulike trinn Faste tiltak på skolenivå Andre trivselstiltak Fadderordning Tiltak mot uønsket elevatferd Elevsamtaler og klassemøter Samarbeid med foreldrene Innledning Arbeidet med å utvikle sosial kompetanse står sentralt i utviklingen av et godt læringsmiljø. Sosial kompetanse handler om å mestre samspillet med andre og å omgås andre på en sosialt akseptabel måte. Sosial kompetanse handler om mer enn enkeltferdigheter. Vi må kunne tolke og forstå den situasjonen vi er i, vurdere hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner og ha selvkontroll nok til å handle i tråd med denne vurderingen. Vi kan si at et sosialt kompetent barn utfører positive, sosiale handlinger. I arbeidet med utviklingen av sosial kompetanse er det viktig at de voksne er gode modeller ved at de systematisk viser barna god og kompetent atferd gjennom språk og handling, løsninger og væremåte. Evnen til å reflektere over egen praksis og egne holdninger er viktig. Målet med planen Målet med planen har vært å skape et konkret og praktisk redskap i utviklingen av sosial kompetanse hos elevene ved Skeie skole ved å: Fastsette klare mål for de enkelte klassetrinn, både på individ- og klassenivå Beskrive en rekke tiltak på skolenivå som bidrar til et positivt og trygt miljø Planen skal sikre at barna i løpet av sin tid på skolen får hjelp til å utvikle en del viktige sosiale ferdigheter. Mål for klassetrinnene Mange av målene og temaene som er beskrevet nedenfor må være i fokus på de fleste klassetrinnene. Spesielt er det viktig at barna hele tiden utvikler begreper knyttet til følelser og mellom - menneskelig samspill, fordi slike begreper er en forutsetning for refleksjoner rundt de forskjellige temaene. Det kan likevel være nyttig å fokusere på noen konkrete mål hvert skoleår og arbeide grundig med disse. Slike mål kan gjøre det lettere å trekke foreldrene med i arbeidet og bidra til å skape kontinuitet ved lærerskifte og bruk av vikarer.

2 Kompetansemål - individnivå ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1.-2.trinn ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere søppel Jeg kan holde orden på tøyet mitt i garderoben ARBEIDSVANER Jeg tar imot og følger en beskjed Jeg sitter stille i samlinger Jeg rekker opp hånda, og venter med å snakke til jeg får ordet HUMOR Jeg ler når noen forteller noe morsomt Jeg gjør andre glade Jeg kan fortelle når jeg gleder meg til noe Jeg gir applaus når noen opptrer POSITIV SELVHEVDELSE Jeg forteller en voksen dersom jeg blir plaget, eller at jeg ikke har det bra Jeg følger regler i spill og lek I lek sørger jeg for at alle får være med å bestemme Jeg tør å opptre sammen med andre Jeg leker med mange forskjellige barn SELVKONTROLL Jeg takler når noen bestemmer over meg Jeg kan være sint uten å gjøre andre vondt ATFERD Jeg ber om noe på en høflig måte Jeg sier takk når jeg får noe Jeg kan si takk for lånet og takk for hjelpen Jeg hilser på de jeg møter Jeg kan håndhilse og se de jeg hilser på i øynene Jeg kan spise pent og stille/jeg har bordskikk Jeg kan vente på tur EMPATI Jeg legger merke til når noen blir lei seg Jeg sier ifra dersom jeg ser noen blir plaget Jeg prøver å trøste noen som er lei seg Jeg sier unnskyld dersom jeg har gjort noe galt

3 ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL trinn ANSVAR Jeg passer godt på mine egne og skolen sine ting Jeg hjelper til med å rydde i mitt eget og rundt meg ARBEIDSVANER Jeg arbeider selvstendig selv om jeg sitter ved siden av noen Jeg kan ta imot, og huske en beskjed som gis i klassen HUMOR Jeg kan fortelle morsomme historier Jeg kan fortelle når jeg blir glad for noe POSITIV SELVHEVDELSE Jeg sier til en voksen når jeg er uvenner med noen Jeg kan sette ord på følelsene mine Jeg tør å framføre noe i klassen Jeg tør å fortelle høyt i klassen SELVKONTROLL Jeg tør å innrømme når jeg tar feil Jeg tåler å tape ATFERD Jeg kan følge skolens og klassene regler Jeg bidrar til at vi skal ha det bra i klassen Jeg innretter meg etter reglene i spill og lek, og jeg kan bidra med å foreslå nye Jeg har lært meg køkultur EMPATI Jeg ser når andre barn er lei seg, sinte eller glade Jeg roser og oppmuntrer Jeg er hjelpsom

4

5 ELEVNAVN Kan Kan Noe KOMPETANSEMÅL trinn ANSVAR Jeg mestrer oppgaver jeg får i gruppa Jeg tar ansvar for felles ro og orden rundt meg ARBEIDSVANER Jeg vet hva samarbeid betyr Jeg ber om hjelp når jeg trenger det Jeg kan arbeide i gruppe sammen med flere elever Jeg tar ansvar for noe av arbeidet på skolen og hjemme Jeg kan samarbeide med en med elev uten å be om hjelp fra voksne Jeg er positiv når vi skal ha nye aktiviteter, eller når vi skal lære nye arbeidsmåter HUMOR Jeg kan le og skryte av andres vitser og utspill Jeg kan vise glede over at andre lykkes POSITIV SELVHEVDELSE Jeg kan være fornøyd med eget arbeid og jeg kan vise det til klassen Jeg prøver å løse konflikter uten hjelp av voksne SELVKONTROLL Jeg takler motgang i spill og lek Jeg kan godta at ikke alle mener det samme som meg Jeg kan innrette meg etter en felles avgjørelse Jeg lytter til andre uten å avbryte Jeg aksepterer andres valg ATFERD Jeg følger skolens- og klassens regler Jeg er stille når noen opptrer, og er et godt publikum Jeg tar ansvar for nye gruppemedlemmer, nye klasse kamerater Jeg sier positive ting om og til andre Jeg kan tilgi Jeg sier unnskyld når det passer seg å gjøre det Jeg vet forskjell på innestemme og utestemme Jeg lukker døra rolig etter meg EMPATI Jeg roser og oppmuntrer medelever Jeg er hjelpsom mot voksne og barn Jeg har forståelse for at vi er forskjellige, og viser respekt for det Jeg godtar at vi kan reagere forskjellig på ting Jeg fremsnakker istedenfor å baksnakke Må øve

6 Klasse- trinn Temaer på klassenivå 1. Alle er forskjellige Samhold i gruppen 2. Følelser vi har Hvordan er vi mot hverandre? Hva er en god venn? 3. Ordenes makt Være inkluderende Samspill i lek Toleranse Hva er rettferdighet? 6. Samarbeid 7. Diskusjonsteknikk Se ting fra andre synsvinkler Skolen plan for sosial kompetanse er integrert i de fleste fag. Bl.a. RLE og samfunnsfag. "Det er mitt valg" brukes på alle klassetrinn. Faste tiltak på skolenivå Gjennomgang av skolens regler ved skolestart og ved nytt kalenderår: Ved skolestart: Klassene lager nye klasseregler Trivselsuke med fellesopplevelser og aktiviteter Turer Aktivitetsdag Orienteringsdag fro trinn De forskjellige klassene er på flere småturer i løpet av skoleåret som et ledd i uteskolen. (Se plan for uteskole). Skolen har tradisjon med høsttur i nærområdet for småskoletrinnet. Elever på

7 mellomtrinnet har en lengre tur i nærområdet. Skolens elever bør ha minst en skøytedag på Slåtthaug og/eller akedag/skidag hver vinter. I tillegg minst en badedag. Fellesopplevelser I løpet av året er alle skolens elever samlet på flere fellesarrangementer. Sangsamlinger Adventssamlinger Juleavslutning med gang rundt juletreet Aktivitetsdag i begynnelsen av skoleåret Scenen er din, arrangert av elevrådet Skolekafèer Felles skoleavslutning til sommeren med underholdning av klassene i gymnastikksal og grilling. Andre trivselstiltak Skolen har innført programmet "Trivselsleder". Dette er et program for økt aktivitet og mer trygghet i friminuttet. Hovedmålet med programmet er å tilby alle skolens elever flere og mer varierte aktiviteter i Storefri slik at både 1. klassinger og 7. klassinger, gutter og jenter, finner noe spennende å gjøre. Trivselslederne skal, i tillegg til å lede aktiviteter, melde fra om alle former for mistrivsel. Overskuddet fra skolekafèene er med på å finansiere leker og utstyr til dette programmet. Fadderordningen I 4. klasse gjennomgår elevene et fadder- kurs som forbereder dem på å bli faddere til høstens 1. klassinger. Elevene får tre undervisningsøkter om våren og en oppfølgingstime om høsten. Mål for fadderundersvisningen er: Å skape trygghet for de minste på skolen Å lære å ta ansvar for de som er minst Å lære å være gode forbilder Innholdet i fadderopplæringen fokuserer på: 1. Hvorfor har vi fadderordningen? 2. Hva kan faddere gjøre, med fokus på grensesetting og konfliktløsing 3. Første møte med fadderbarna 4. Planlegging og praktisk arbeid (Se egen årsplan for fadder aktiviteter.) Tiltak mot uønsket elevatferd De viktigste tiltakene mot uønsket elevatferd er forebyggende:

8 Tilpasset opplæring som sikrer alle meningsfulle arbeidsoppgaver de mestrer Systematisk arbeid for å skape et positivt og trygt skolemiljø Systematisk arbeid for å utvikle sosial kompetanse hos den enkelte Samtidig er det viktig å ha klare retningslinjer når uønsket elevatferd oppstår. Målet er at eleven skal møte like, klare og forutsigelige reaksjoner fra de voksne. Når problemer oppstår, er det viktig at det gripes inn tidlig. Målet er å finne løsninger på et tidlig stadium, før det utvikles uheldige roller det kan være vanskelig å kvitte seg med. Uønsket elevatferd skal ikke være et privat problem for den enkelte kontaktlærer. Det er derfor viktig at informasjon om spesielle situasjoner og tiltak gis etter behov i kollegiet. Elever med atferdsproblemer bør også drøftes i spesialpedagogisk team. Der det er behov, kan spesialpedagogisk team avlaste kontaktlærer ved å sette i gang og følge opp tiltak og ved å tilføre ekstra ressurser. Det bør også vurderes om det er behov for å drøfte situasjonen med PPT, helseteam eller andre. Ellers vises til Skeie skoles handlingsplan mot mobbing, Zero, skolens ordensregler og skriv som beskriver saksgangen ved ulike typer uønsket elevatferd. Elevsamtaler Kontaktlærerne gjennomfører hvert skoleår minst to elevsamtaler med hver elev. Samtalene bør gjennomføres i forkant av konferansetimer Elevsamtalen skal fokusere på elevens utvikling og hvordan han/hun står i forhold til kompetansemålene, men har også fokus på utvikling av sosial kompetanse. Elevsamtalen kan brukes til å avdekke problemer tidlig, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk. Spesielt gjelder dette sosiale problemer som det ellers kan være vanskelig å få øye på. Elevsamtalen kan skape kontakt mellom lærer og elev som gjør at terskelen for å ta opp vanskelige ting blir lavere. Elevsamtalen sikrer at alle elver, også de stille, lite krevende elevene, blir sett og får et personlig forhold til læreren. Elevsamtalen kan være et godt utgangspunkt for hva som bør drøftes i konferansetimene. Foreldrenes rolle Foreldrene er en positiv ressurs for skolen og deres involvering er viktig for barnas faglige og sosiale utvikling. Dette er noe vi legger vekt på, spesielt i møtet med nye foreldre. Vi har utarbeidet en mal som inneholder tema som skal tas opp på foreldremøtene. Det inneholder forslag til miljøskapende tiltak og åpner for diskusjoner når det gjelder bursdagsbesøker, problemløsningsstrategier o.s.v. På første foreldremøte om høsten blir det også orientert om skolens plan for sosial kompetanse og momenter fra siste elevundersøkelsen. Opplegget sier også noe om foreldrekontaktenes rolle. Foreldrene ved Skeie skole har i forbindelse med skolering og innføring av Zeroprogrammet, satt i gang flere miljøskapende tiltak for skolens elever. Her kan nevnes dans, drama, band, m.m. I tillegg arrangerer FAU flere ulike aktiviteter som fotball, håndball, kor med mer. Foreldrene gjør en betydelig innsats for å skape et positivt og godt skole- og nærmiljø.

9