qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx Årsberetning 2011: Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc Alta Museum vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmrtyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklz xcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

2 Innhold Innledning:...3 Administrative forhold og organisasjonen...3 Merkantil drift...4 Arbeidsmiljø og personale...4 HMS...5 Forutsetninger om økonomistyring...5 Handlingsplan og resultat:...6 Status for museets arbeid med immateriell kulturarv...7 Status for formidling...8 Besøkendes fordeling...8 Besøkstall...8 Guidinger...9 Antall timer åpent...9 Basisutstilling...9 Temporære utstillinger Bergkunstspalte i lokalavisen Andre arrangementer Media Verdensarvdagen Kunnskapsporten til Verdensarven Audiovisuelle guider Den kulturelle skolesekken Steinalderdagene Altasaken Forskjeller og likheter mellom samer og nordmenn Mangfold små og store fortellinger Status angående samarbeid, nettverk, oppdrag, kurs og møter Bergkunstnettverket Felles løft for Finnmarkshistorien Kurs, møter, seminarer, oppdrag og konferanser Publikasjoner Foredrag, innlegg, undervisning Forvaltning av samlingene Nyere kulturhistoriske samlinger Gjenstander Rekvisita Kulturhistoriske fotografier Magasin Arkiv Bygninger Befaringer Forvaltning av bergkunsten Bergkunstarkiv Skjøtsel Skogrydding i Hjemmeluft og Kåfjord Dokumentasjon Vedlikehold Forskning ved museet FOU-prosjekt 1: Tildekkingsprosjekt

3 FOU-prosjekt 2: Bergkunstarkivet Innledning: Alta Museum ble Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum IKS Overgangen til en egen enhet skal føre til en enklere organisasjon og ansvarsfordeling, men kostnadene til tjenester som HMS, pensjon, forsikringer, IT-tjenester og regnskap har økt. Dette forholdet ble tatt opp i møte med eierne i januar 2010, uten at museet oppnådde forståelse for behovet for økt tilskudd. Evaluering av konsolideringen av Alta Museum til Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum må derfor på dagsorden i har også vært et år med planlegging og endringer i forbindelse med framtidige utbyggingsplaner. Internt gjelder dette endringer og tilrettelegging for ombygging og utvidelse, prosjektrelatert organisering og rutiner for HMS, mens eksternt gjelder det ny museumsplan for Finnmark. Museet har ikke kommet i mål med vår utbyggingssak som gjelder ferdigstillelse av Stornaustet i Hjemmeluft og utstillingen: Kunnskapsporten til verdensarven ble preget av vannlekkasje, arbeid med ny handlingsplan og økte sykemeldinger. Dette har gått hardt ut over museets aktivitet på flere områder slik som administrasjon, personaloppfølging, markedsføring, planlegging av ny basisutstilling, temporære utstillinger og samlingsforvaltning. Det gir også utslag på museets publikumsaktivitet og attraktivitet i lokalsamfunnet. Museet har hatt samme besøkstall som i 2010 (13 personer mindre) til tross for at man har holdt stengt i årets to siste måneder grunnet ombygging. Juni måned sto for mye av økningen i Museet forventes å være stengt fram til 1.mars eller 1.april 2012, noe som vil påvirke neste års besøkstall og inntjening. Administrative forhold og organisasjonen Styret ble opprettet allerede høsten Styret har 5 medlemmer, hvorav 4 er valgt av eierne og 1 er valgt av de ansatte. Våren 2008 valgte representantskapet nye medlemmer til styret. Disse er Kristian Johnsen (styreleder) og Trine Noodt (styremedlem). I 2011 vedtok representantskapet at funksjonstiden for styret skulle være slik: Knut Helskog med personlig vara Marit Hauan, Wenche Pedersen med personlig vara Kari Jørgensen, og Trine Noodt med personlig vara Tor Johansen velges for 2 år. Kristian Johnsen med personlig vara Hallgeir Strifeldt velges for ett år. I april 2011 trakk Wenche Pedersen seg fra sitt verv i styret og vara overtok hennes plass, men ikke nestlederrollen. Høsten 2011 var ikke lengre representantskapet funksjonelt. Alta kommune valgte to representanter til representantskapet, 3

4 men Finnmark fylkeskommune kom ikke med nytt forslag til styremedlem eller representanter til representantskapet, dette ble også glemt i møtet av desember Styret består av 40 % menn og 60 % kvinner (2 menn og 3 kvinner) VAM kjøper regnskapstjenester av Consis. Samarbeidsavtalene med eierne ble evaluert våren Avtalene med Alta kommune skulle evalueres og eventuelt endres når samlingsforvaltningsplanen forelå i Det ble gjennomført et møte med Alta kommune og Finnmark fylkeskommune på administrativt nivå i januar I desember 2011 hadde museets leder og styreleder et nytt møte med administrasjonen om endringer i avtalen. Det ble foreslått av styret for VAM fremmer saker om drift av bygninger som ikke er driftsklare (Stornaustet og hovedbygg Haldde) til kommunestyret. Organisasjonen forurenser ikke det ytre miljøet i vesentlig grad. Merkantil drift Målet vårt er å drive resepsjon, butikk og kafé effektivt og med et godt tilbud til våre besøkende. I 2010 ble guidetjenesten vår prissatt pga driftsunderskudd i Butikk: Her har det vært en reduksjon i både kostnader og inntekter. Økning i varelager fra 2010 til 2011 på kr skyldes i hovedsak opptrykk av Alta Museums egne småskrifter (Samenes gamle religion, Nordlys, Altaelva, Flyktninger i eget land) og produksjon av Alta Museum T- skjorter. Småskriftene finnes på 3-6 språk. Kafé: Kafeen ble drevet av Polarmat i høysesongen (1. juni 15. august) og med egen ressurs resten av året. Markedsplan: Ny markedsplan ble tatt til etterretning av styret for Arbeidsmiljø og personale Målet vårt var å redusere sykefraværet i 2011, noe vi også klarte. Antall sykedager for 2010 var 512 dager, en reduksjon på 128 dager siden Fraværsprosenten var 15,8 % derav 0,5 % med egenmeldinger. I år satte vi inn ekstra personale til vedlikeholdsoppgaver og til forkontoret pga sykemeldinger. I tillegg ble det innvilget diverse permisjoner som utgjorde 8 %, dvs 271 dager. Med et relativt høyt sykefravær har det ført til slitasjer på arbeidsmiljøet. I 2012 vil oppgavene øke pga utbygging og ombygging. Museet har 22 registrerte årsverk, men det har blitt utført til sammen 19,5 årsverk i

5 HMS HMS-systemet til museet er nå digitalisert og gjort tilgjengelig. I 2011 har også nestleder gjennomført HMS-kurs og museet har valgt nytt verneombud som må kurses i løpet av våren/sommeren Forutsetninger om økonomistyring Selskapets økonomisk og finansielle stilling kan i 2011 betegnes som god. Likviditetssituasjonen er fremdeles tilfredsstillende og selskapets soliditet ansees som tilfredsstillende. Det har ikke inntruffet andre forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for det framlagte årsregnskapet. Merkostnadene ved dannelsen av et IKS ved kjøp av tjenester som kommunen tidligere dekket, gjør museets basisdrift mer uforutsigbar. Samtidig har sviktende besøkstall og billettinntekter fra 2007 gjort basisdriften mer uforutsigbar. Men museet har forsøkt å innhente tapet ved prissetting av guidetjenesten og prissetting av undervisningstilbudene. Situasjonen kunne derimot ha vært langt mer dramatisk dersom museet hadde satt inn vikarer i 100 % for de langtidssykemeldte. Langtidssykemelding har også medført lavere aktivitet relatert til Primus og arbeid med nyere kulturhistorie. Administrasjonen har også vært rammet av sykemeldinger og resterende ressurser har vært benyttet til basis- og merkantil drift og ikke til oppfølging og iverksetting av tiltak. Langtidssykemelding har også hatt innvirkning på markedsføring, oppfølging av reiselivsaktører og andre kunder. Museet har ikke hatt til vane å benytte overtidsbetaling. Men pga sykemeldinger, endret besøksmønster om sommeren og oppdragsvirksomhet har museet ansett det som nødvendig med overtidsbetaling for å få utført våre oppgaver. Styreleder og direktør var på slutten av 2011 i møte med administrasjonen for Alta kommune. Saker til drøfting var bruk av momskompensasjonen til utbygging og ombygging av Alta Museum, manglende finansiering av innbo til det nye bygget, Stornaustet/Båtnaustet som ble tatt ut av prosjekteringen og økende driftskostnader til større arealer. Det er behov for at samarbeidsavtalen mellom eieren Alta kommune og driftselskapet Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum IKS (VAM) klargjør tydeligere ansvar og forpliktelse i forhold vedlikehold til bygningsmasse og samlinger. Dette er spesielt viktig relatert til framtidige investeringer og vedlikehold, men også i forhold til kravet om vedlikehold av uferdige bygg som Stornaustet/ Båtnaustet og hovedbygningen på Haldde. Rådmann og kultursjef anbefalte styret for VAM å fremme en sak om endringer av avtalen med Alta Kommune for politisk behandling. 5

6 Handlingsplan og resultat: Hovedmålet i handlingsplanen er å øke kunnskapen om verdensarven og forståelse av kulturelt mangfold gjennom forskning, forvaltning, formidling og fornying. Følgende nye tiltak er iverksatt for å øke forståelsen for verdensarven gjennom formidling: 1. Ukentlig spalte i Altaposten skrevet av ansatte og engasjerte ved museet: Hva sier bergkunsten? 2. Ferdigstillelse av midlertidig basisutstilling om verdensarven Bergkunsten i Alta 3. Arrangementet Verdensarvdagen i oktober 4. Arbeid med audiovisuelle guider 5. Arrangement for den norske UNESCO-kommisjonen: Omvisning, lunsj og seminar 6. Utgivelse av ny skriftserie BERGKUNST. Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museums skriftserie. Første nummer var på 152 sider og har tittelen: Fersk forskning, ny turisme, gammel bergkunst. 7. Arrangementet for medlemmer fra EAA. Museet hadde vertskapsansvar september for ekskursjonsdeltagere fra European Archaeologists Associations kongress i Oslo. Museet lagde program og viste rundt i 2 dager på museene i Alta og Hammerfest, bergkunsten i Alta og andre fortidsminner i Alta, Kvalsund og Hammerfest 8. Arbeid med tekster til skilting på Amtmannsnes og i Transfarelv I tillegg har museet formidlet verdensarven gjennom: Guiding i helleristningsområdet i Hjemmeluft Guiding i utstillingene Steinalderdagene; årlig undervisningstilbud Ny digital informasjonstavle i resepsjonen Hjemmeside og Facebook Følgende tiltak er gjennomført for å øke forståelsen for kulturelt mangfold gjennom formidling: 1. Undervisningsprosjektet Samer og nordmenn for ungdomsskolen 2. Utvikling av undervisningsopplegg for videregående skole: Mangfoldsprosjektet 3. Samarbeid med Qvænforening om utstilling til Kåre Kivijervi. 6

7 Følgende tiltak er gjennomført for å øke forståelsen gjennom forskning/fordypning 1. Museumspedagog Eva Johansen fikk innvilget forskningsfri fra juni for å delta i NKR forskningsprosjekt 2. Arbeidstid (2 måneder) ble satt av våren 2011 til konservator Karin Tansem for å skrive en artikkel om bergkunsten i Alta 3. Arbeid med å utvikle bergkunstarkivet 4. Arbeid med tildekkingsprosjekter Følgende oppgaver for å øke forståelsen for verdensarven er gjennomført med forvaltning 1. Skjøtsel/malingsfjerning/vegetasjonspleie 2. Dokumentasjon 3. Arbeid med retrospektiv OUV Følgende oppdragsvirksomhet har museet hatt for Alta kommune angående nyere kulturhistorie: 1. Arbeidstid avsatt (1 månedsverk) våren 2011 til Hans Chr. Søborg til utarbeiding av 50 siders Rapport. Forprosjekt kultursti Kåfjord på oppdrag fra Alta kommune ved Avdeling for samfunnsutvikling som del av Destinasjon Nordlysbyen handlingsplan for reiselivet Attraksjonsbygging. Andre tiltak som ble i verksatt: 1. Vedlikehold av bygg og gangveger 2. Arbeid med Museumsplan for Finnmark 3. Arbeid med IA-handlingsplan 4. Arbeid med rutiner for HMS 5. Student fra praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Finnmark har hatt praksis hos oss i Veileder: museumspedagog Eva D. Johansen 6. Student fra arkeologi NTNU har hatt praksis hos oss i 2011, veileder: Martin Hykkerud. Handlingsplanen satte svært nøkterne målsettinger for innsamling og dokumentasjon av nyere historie. Målene gikk først og fremst ut på registrering og digitalisering av nåværende samling, samt innsamling av sportsfiskeutstyr. Lite personalressurser og sykemelding/permisjon har ført til en mindre framgang enn forventet. Primusarbeid og felles innsamlingsplan for museene i Finnmark vil bli sterkere prioritert i løpet av Status for museets arbeid med immateriell kulturarv Museets mål var å igangsette arbeidet med innsamling av kulturarv som knytter materiell og immateriell kulturarv sammen. Dette ble igangsatt våren 2010 som er et flerårig prosjekt i forbindelse med laksefiske i Altaelva, stedsnavn fra elva og sportsfiskeutstyr. Prosjektet hadde problemer med framgang i

8 Status for formidling Målet vårt var å vedlikeholde besøkstallet fra 2010 til 2011 og spesielt tiltak rettet mot det lokale segmentet av besøkende og undervisning til barn og unge. Samtidig hadde vi beregnet en nedgang i henhold til Økonomiplanen med et besøkstall på besøkende. Å opprettholde besøkstallet om sommeren er avhengig av god markedsføring, nye publikumstilbud og antall besøkende til regionen. Gruppeturismen har årlig blitt redusert pga finanskrisen og endring av reisemønsteret, men i år opplevde vi en liten økning av gruppeturister i forhold til Vår konklusjon er at dersom vi ikke hadde stengt pga av ombygging ville vårt besøkstall vist en liten økning i Økonomiplanen har stipulert en kraftig økning i besøkende for Disse framtidsutsiktene tror vi ikke lenger på med finanskrisen i Europa som vil få innvirkning på vårt besøkstall og inntjening. Samtidig har vi fremdeles ikke kommet i mål med planene våre om Kunnskapsport til verdensarven og finansiering av denne. Tilbakemeldinger fra turoperatører og samarbeidspartnere er at vår 20 år gamle basisutstilling til tross for egenprodusert Verdensarvutstilling, ikke lenger holder høy nok kvalitet. Tilbakemeldingene kommer spesielt i vinterhalvåret. Besøkendes fordeling Besøkstall Enkeltbesøk voksne: 2010: : Enkeltbesøk barn og unge: 2010: : 2396 Enkeltbesøk totalt: 2010: : Nedgang enkeltbesøk: 5674 Personer i grupper, voksne: 2010: : Personer i grupper, barn og unge: 2010: :

9 Gruppebesøk totalt: 2010: : Økning gruppebesøk: 5784 Totalt besøkende 2011: Dette betyr en total nedgang på 13 personer, noe som først og fremst er forårsaket av stengning pga ombygging fra 1.november Om dette ikke hadde skjedd, ville vi hatt en økning av besøkstallet fra I november og desember 2010 var besøkstallet på Guidinger Antall guidinger 2011 Språk Ant. Guidinger Ant. Personer Norsk Engelsk Tysk Fransk Nederlandsk Spansk 1 9 SUM Det var i 2011 en økning i antall guidinger på 29 og en økning i antall personer det er guidet for på 893. Det ble gjennomført et opplæringskurs for alle sommeransatte i juni, i tillegg til at alle fikk et skriftlig undervisningshefte. Antall timer åpent Antall timer åpent i 2011: 2444 timer Det var en reduksjon i antall timer pga ombygging av resepsjon, butikk, auditorium og kafé. Basisutstilling En egenprodusert basisutstilling om verdensarven Bergkunsten i Alta sto ferdig i mars Den erstattet tidligere utstilling om forhistorien i Finnmark fra I utstillingen er en del av plansjene fra en midlertidig sommerutstilling i 2009 brukt, i tillegg til at flere nye plansjer ble produsert. I denne utstilling ble det også utstilt fire montrer med steinaldergjenstander fra Alta. Utlånsavtalene for flere hundre gjenstander fra forhistorisk tid og middelalder som eies av Tromsø Universitetsmuseum og Kulturhistorisk Museum, Universitetsmuseum i Oslo ble fornyet i Gjenstandene brukes i museets basisutstilling. En teknisk konservator fra KHM var på inspeksjon av oppbevaringsforholdene og godkjente disse. En type av klimaregulerende materiale (ProSorb 50 %, 15,2 kg) ble tatt i bruk i monteren for utstilling av kirkeskulpturer fra Vest-Finnmark. Månedsrapporter om klimaforholdene i monteren er sendt KHM også i

10 Temporære utstillinger Museets mål er å produsere minst en ny temporær utstilling i året, en nettutstilling og ta i mot vandreutstillinger, slik at museet har nye tilbud til alle våre besøkende. Museet har i 2011 mottatt 4 vandreutstillinger og laget en nettutstilling. Vi har forandret deler av basisutstillingen slik at verdensarven er grundigere presentert. Dessverre ble arbeidet med egen produsert temporær utstilling nedprioritert pga andre oppgaver og konsekvensene av vannlekkasjen i slutten av februar. I perioden februar viste museet malerier og objekter av Hanne Grete Einarsen. Utstillingen var en del av et undervisningsopplegg ved museet. I perioden mars arrangerte Alta Qvænforening i samarbeid med museet med en fotoutstilling av Kåre Kivijärvi. Filmskaper og professor II Knut Erik Jensen åpnet utstillingen, og viste filmen "Jeg har ingen forbilder: Portrett av Kåre Kivijärvi". Fra 11.mai til 6.juni presenterte museet Nordnorsk Kunstmuseums vandreutstilling om Anna Eva Bergmanns universer. Fra 20.juni til ble fotoutstillingen: Alle vender tilbake til nord av Marten Bril vist i auditoriet. Den årlige nettutstillingen Julekalender besto i 2011 av 24 foto fra vår kulturhistoriske fotosamling. Tradisjon tro bidro alle museets ansatte med valg av bilder og egne tekster. Tidligere år har både gjenstandssamling og bergkunst vært tema for julekalenderen. Museet lånte ut en større del av basisutstillingen om nordlysforskningen i Alta til bedriften Glød for visning på det gamle nordlysobservatoriet på fjelltoppen Haldde i forbindelse med Halddemarsjen i august. Bergkunstspalte i lokalavisen Museet har siden februar 2011 hatt en fast spalte Hva sier bergkunsten? - i Altaposten. Museets fast ansatte og engasjerte arkeologer har til sammen skrevet 45 artikler med tilhørende bilder. Her har et variert utvalg av bergkunsten i Alta blitt formidlet over en halv side hver lørdag. Andre arrangementer Målet vårt er å trekke nye grupper til museet, og et av midlene er å arrangere foredragskvelder med aktuelle temaer. Minimum antall foredrag pr. år ved museet er et pr. halvår. Dr. Isabelle Guissard som var engasjert på Alta Museum til august 2011 holdt foredrag under Borealisfestvalen i mars med tittelen Under Nordlysets Straaler. Skildringer fra Lappernes 10

11 Land. Foredraget handlet om livet blant samene i Kautokeino, nordlyset og Altas skjønnhet slik de skildres i astrofysikeren Sophus Tromholts bestselgerbok fra I år var det dessuten foredragskvelder i mars som et samarbeid med Alta Qvænforening og i høst i forbindelse med Verdensarvdagen. Det årlige juleverkstedet som skulle ha markert 20 års jubileum i museet, måtte dessverre avlyses pga bygningsarbeid i museets publikumsarealer. Media Museet bisto NRK med arkivmaterialet i forbindelse med programmet om Alta-aksjonen som ble sendt høsten Museet har i 2011 bistått med omvisning, og tilrettelegging for filming fra Bergkunsten i Alta for fem ulike utenlandske dokumentarfilm-/tv-produksjoner. To av disse ble produsert for svensk fjernsyn, og de andre for Finland, Frankrike og Japan. Verdensarvdagen I 2011 var første gang museet arrangerte Verdensarvdagen, men det er planen at dette skal bli en årlig begivenhet som skal sette fokus på verdensarven i Alta. Dagen ble vellykket gjennomført lørdag 1.oktober Dagen begynte med strålende sol og steinalderaktiviteter i Hjemmeluftfjæra. Besøkende kunne få omvisning på helleristningene og delta i aktivitetsgrupper hvor man kunne lage seg redskap, lære å skyte med pil og bue eller lage seg et steinaldersmykke. Vi tilberedte maten i kokegroper, på steinaldervis, og alle fikk smake både ørret og elgkjøtt mot slutten av dagen. Ettermiddagsprogrammet startet i auditoriet med en markering av museets 20 år i Hjemmeluft ved konservator Hans Christian Søborg og direktør Gerd J. Valen. Videre presenterte konservator Karin Tansem og museumspedagog Eva D. Johansen deler av sin forskning. Arrangementet ble avsluttet med foredrag av dr. Jan Magne Gjerde, Universitetet i Tromsø, som fortalte om sin siste forskning som viser at bergkunsten i Alta er 1000 år eldre enn tidligere antatt og dermed går tilbake til eldre steinalder. Han satte også bergkunsten i Alta i sammenheng med bergkunst andre steder på Nordkalotten. En verdensarvdag kan ikke gjennomføres uten besøk til helleristningsfeltene. Etter arrangementet inne, var det mørkevandring rundt om på helleristningsfeltene på begge sider av bukta. Her fikk deltakerne også se felt som ikke lå langs gangveien og som derfor normalt ikke kan oppleves av publikum. Verdensarvdagen ble avsluttet med en hyggelig sammenkomst i museets gapahuk. Her fikk de besøkende smake sel- og elgkjøtt, og treffe museets ansatte mens gapahukens store ildsted holdt varmen i oss. I evalueringen av Verdensarvdagen kom det fram at programmet bør være mer konsentrert eller spredt over flere dager. Det bør ikke legges til skolenes høstferie, og kanskje være et startskudd på steinalderdagene. 11

12 Kunnskapsporten til Verdensarven Målet vårt er å utvikle nye tilbud for formidling av bergkunsten i Alta og i den forbindelse har vi i flere år hatt ønske om å produsere en ny basisutstilling; Kunnskapsporten til Verdensarven. I 2011 arbeidet vi med skisse til grunnbok og gjennomførte første møte i referansegruppa i april. Men prosjektet ble deretter ikke gjennomført etter plan pga usikkerhet omkring finansiering av prosjektet. Museet vil når byggefase I er over, gjenoppta prosessen. Audiovisuelle guider Som ledd i utiklingen av nye formidlingstilbud, arbeides det også med audiovisuelle guider til helleristningsområdet og utstillingene innendørs. I 2011 har vi arbeidet med manus, gjennomført studieturer og hatt møter med en aktuell produsent, Audioguide AS på Hamar. Under forutsetning av videre finansiering av dette prosjektet, planlegger vi at audiovisuelle guider på fire språk skal være ferdigutviklet og tatt i bruk til sommersesongen Den kulturelle skolesekken Vi skal gi kvalitativt gode tilbud til elever i grunn- og videregående skole. Disse skal være utviklet i samarbeid med lærere, ha fokus på den enkelte elev og læringsaktiviteter, og bidra til realisering av skolens læringsmål. Vårt mål er å være en del av Den kulturelle skolesekken i Alta kommune og ha minst ett tilbud til hvert av grunn- og mellomtrinnet, ungdoms- og videregående skole. Alle våre tilbud til grunnskolen er en del av kommunens kulturelle skolesekk. Steinalderdagene Målet er et tilbud tilknyttet helleristninger, steinalder og livet i steinalderen, til alle elever på 4. trinn i grunnskolen og noen skoler i nabokommunene, i samarbeid med dramaelever på Alta videregående skole. Steinalderdagene ble gjennomført i uke 36 og 37 og besøkt av totalt 520 elever, av disse er 313 fra 4. trinn i Alta kommune, og 207 elever fra Skjervøy, Loppa, Hasvik, Kvalsund og Hammerfest. Skolene fra Hammerfest og Skjervøy har allerede meldt seg på til neste år. På grunn av at dramaelevene kun kan delta en uke, ble opplegget gjennomført uten drama for elevene utenfor Alta kommune. I forkant av steinalderdagene fikk dramaelevene i mai undervisning om bergkunsten og steinalderen, noe som viste seg å være positivt for deres kunnskapsutvikling for temaet og deltakelse under steinalderdagene. Pr. i dag deltar dramaelevene kun i en uke, men vi arbeider med å videreutvikle opplegge slik at elevene fra videregående skole kan delta hos oss over to uker. Dette er Alta videregående og VAM positiv til. 12

13 Altasaken Målet er et tilbud til alle elever på 6. trinn med utgangspunkt i en lokal hendelse med nasjonal og internasjonal utstrekning, som tar opp problemstillinger knyttet til demokrati, sivil ulydighet og urfolksrettigheter. Resultatet: 307 elever på 6. trinn deltok i prosjektet. Forskjeller og likheter mellom samer og nordmenn Målet er et tilbud til alle elever på 9. trinn, med fokus på våre mange identiteter, tilhørighet og etnisitet, der også rettigheter basert på etnisk tilhørighet blir berørt. Resultat: 294 elever på 9. trinn deltok i prosjektet i Mangfold små og store fortellinger Målet er å gi et fast DKS-tilbud til videregående skole, der vi fokuserer på historie, gjenstander og kulturarv. Dette opplegget ble gjennomført for andre gang i 2011, med justeringer som gjennom samarbeidet med skolen har fremkommet som nødvendige. Resultat: 3 klasser, 44 elever, har jobbet med prosjektet over 4 uker, elevene fikk bedre gjennomsnittskarakter på prosjektoppgavene enn andre oppgaver gjennom skoleåret, og filmen Ting på pensum, produsert av VAM og Nicolaysen Film og Media, økonomisk støttet av ABM-utvikling/Norsk kulturråd. Status angående samarbeid, nettverk, oppdrag, kurs og møter Bergkunstnettverket Nettverkets formål er å samle bergkunstmiljøet på tvers av sektorer og departementstilhørighet og gjennom prosjekter og annet samarbeid understreke sammenhengen mellom forvaltning, forskning og formidling. I 2011 ble publikasjonen Fersk forskning, ny turisme, gammel bergkunst utgitt i VAMs nye skriftserie BERGKUNST. Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museums skriftserie. I publikasjonen er det 16 artikler av foredragsholdere fra Norge, Sverige og Danmark som deltok på nettverkets seminar i Alta i mai Tre medlemmer av nettverkets arbeidsutvalg var redaktører: Trond Lødøen, Bergen Universitetsmuseum, Helle Vangen Stuedal, Bergkunstmuseet det magiske berget i Stjørdal og Hans Chr. Søborg, VAM (hovedredaktør) Fire av museets ansatte skrev artikler i publikasjonen og en deltok med korrekturlesning. 13

14 I arbeidsutvalget sitter utenom de nevnte redaksjonsmedlemmer også Snorre Haukalid fra Vest-Agder fylkeskommune og Eva Walderhaug fra Riksantikvaren. Arbeidsutvalget hadde flere telefonmøter i tillegg til møter i Oslo i april og i Kristiansand i november. Nettverksseminaret i 2011 ble holdt 2. november i Kristiansand i forkant av Det norske arkeologmøtet for Seminaret hadde tittelen, Veier til Norges bergkunst Kunsten å presentere bergkunst for publikum. Det var 7 foredrag og en workshop på programmet. Det var 36 deltagere fra hele landet og dertil to foredragsholdere fra bergkunstinstitusjoner i Spania og Portugal. Seminaret ble ledet av Georg Kamfjord fra BI-Reiseliv i Oslo i tillegg til nettverkets arbeidsutvalg. Felles løft for Finnmarkshistorien Prosjektet er et museumsfaglig fellestiltak mellom alle museumsenhetene i Finnmark. Målet er å øke museenes attraktivitet gjennom å gjøre samlingene tilgjengelige, sikre og ivareta i felleskap fylkets historie gjennom en systematisk og felles forskningsbasert innsamlingsplan. Alle fem museumsenhetene ønsker å benytte aktivt og til gjensidig nytte egen kompetanse, samt utvikle kompetansen slik at det treårige prosjektet kan ivareta det kulturelle mangfoldet i Finnmark. Kun gjennom et felles løft ser museene at de kan klare disse oppgavene. Prosjektet fikk bevilget kr , fra Norsk Kulturråd. Dessverre ble framdriftsplanen forsinket i Det ble rekruttert ny prosjektleder for Primusprosjektet 50 % stilling med tilholdssted Varanger Museum avd. Vadsø. Arbeidsgruppen har i denne perioden også vært passiv i påvente av rekruttering og Primus på samisk. Men Riddu Duottar Museum har jobbet tett opp mot KulturIT for å få en nordsamisk løsning på Primus database. Det ble gjennomført ny felles kursing i Lakselv i uke 42 for alle som skal jobbe med Primus i Finnmark. I mellomtiden har museene jobbet internt med registreringer og samlingene. Styringsgruppa har også besluttet å flytte Primus servertjeneste fra Finnmark fylkeskommune over til KulturIT, slik at alle museene i Finnmark blir oppdatert og servet fra eier og ansvarlig for drift av Primus. Det er innhentet tilbud fra KulturIT og prosessen vil bli iverksatt i løpet av året og gjelder fra 1.januar Det er planlagt et felles seminar om innsamling for alle som jobber med samlinger i Finnmark i februar Kurs, møter, seminarer, oppdrag og konferanser - Gerd J. Valen deltok i MD s involveringsmøte om norsk verdensarvpolitikk Gerd J. Valen deltok i Norsk Kulturråds Idédugnad om Samlingsforvaltning Gerd J. Valen deltok i oppsummering av lederkurset Lars J. Julsrud og Martin K. Hykkerud deltok på fordypningskurs ved FotoWare a.s. om bergkunstarkivets programvaresystem Eva Johansen, Merete Ødegaard og Gerd J. Valen deltok på NMF landsmøte. - Gerd J. Valen deltok på møte med RA om Retrospektiv OUV

15 - Lars J. Julsrud deltok på seminar ved RA om kulturminnedatabasen Askeladden Kjersti Bang og Gerd J. Valen deltok på kurs med KS om sykefravær Anita Tapio er styremedlem i Alta Reiselivsforum og har deltatt på flere møter der (9) og på andre møter i Alta angående reiseliv (6) - Eva Johansen deltok på European Science Foundation Conference i Lindköping I juli med posterpresentasjon. - Eva Johansen deltatt på Norsk Kulturråds workshop i Oslo. - Martin K. Hykkerud og tre sommeransatte deltok på kurs for bruk og stell av motorsag og motorryddesag, arrangør var Alta Kommune og Aktivt Skogbruk Mari Strifeldt Arntzen, Karin Tansem og Hans Christian Søborg deltok på Det norske arkeologmøtet for 2011 i Kristiansand Mari Strifeldt Arntzen, Karin Tansem og Hans Christian Søborg deltok på Bergkunstnettverkets seminar, Veier til Norges bergkunst Publikasjoner VAM utga første nummer i ny skriftserie: Fersk forskning, ny turisme, gammel bergkunst BERGKUNST. Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museums skriftserie nr.1. Alta (152 sider). Til sammen har 16 arkeologer fra Norge, Danmark og Sverige bidratt, og museets ansatte har publisert følgende artikler: Karin Tansem: Bergflatenes potensial. Et eksempel fra Hjemmeluft. Martin Hykkerud: Vintertildekking av helleristninger i Hjemmeluft. Martin Hykkerud og Lars Julsrud, VAM: Et digitalt bergkunstarkiv hos Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum. Hans Christian Søborg: Forslag om en reiseføre til Norges bergkunst. Foredrag, innlegg, undervisning Karin Tansem: Hadde fargen på bergene noe å si for dem som lagde helleristningene? Innlegg på Verdensarvdagen Eva Johansen: We and the Others in Museum Dissemination, poster presentation at ESF, the European Science Foundation Conference, Re-Visiting the Contact Zone: Museum, Theory, Practice, Linköping, Workshop I og II for forskningssatsningen Forskning om museer og arkiv og

16 Hans Chr. Søborg: En veiviser til tilrettelagte bergkunstlokaliteter i Norge?. Innlegg (20 min.) på Bergkunstnettverkets seminar Veien til Norges bergkunst Kunsten å presentere bergkunst for publikum i Kristiansand Tyve år i Hjemmeluft. Alta Museum Innlegg på foredragskveld på Verdensarvdagen på VAM. Gerd Johanne Valen: Nasjonalsamlingsforvaltning fra et regionalt ståsted Møte i Kirkenes arrangert av FFK. Forvaltning av samlingene Vårt generelle mål er at samlingene skal sikres og bevares, samt gjøres tilgjengelig gjennom registrering i Primus og i Bergkunstarkivet og sikres for ettertiden. Museet har satt av 50 % stillingsressurs til arbeid med samlingene og 50 % til innsamling av sportsfiskeutstyr. Museet har søkt eierne om økt driftstilskudd for blant annet å kunne prioritere samlingsforvaltningsoppgavene, men fikk avslag på søknadene i Prioritering av arbeidet med de nyere kulturhistoriske samlingene og innsamling må på dagsorden i Styret kan vurdere dette og knytte det til intern omorganisering og ny fordelingsnøkkel av oppgavene for å finne en løsning. Ett av målene for 2011 var å få vedtatt en samordnet plan for innsamling, forskning og formidling slik at innsamling av gjenstander, dokumentasjon av bergkunsten, formidling og forskning på disse områdene blir prioritert og satset på. Nyere kulturhistoriske samlinger Kulturhistorie Antall - - Naturhistorie Foto gjenstander Antall gjenstander i Primus Reviderte og fotograferte gjenstander i Primus Tilvekst gjenstandssamlingen Antall nummer i rekvisitadatabase Antall gjenstander Antall gjenstander i Primus Antall kulturhistoriske i Primus objekter på museumsnummer 568 objekter på 457 museumsnummer objekter på museumsnummer 609 objekter på 488 museumsnummer objekter på museumsnummer 680 objekter på 519 museumsnummer Ca 300 objekter på ca tilvekstnummer 327 nummer 327 nummer (OU 13% - Naturforhold) Ca

17 Kulturhistoriske bygninger Antall bergkunst ca Ca Ca Gjenstander I 2011 har det blitt gjort 36 nyregistreringer av totalt 37 objekter i Primus, hoveddelen av disse er gjenstander som har vært om bord på M/S Polis. Ingen gjenstander har blitt revidert. Søk i Primusbasen indikerer likevel av at samlingen har økt med ytterligere 512 objekter fordelt på 91 museumsnummer. Denne feilen har antagelig oppstått i forbindelse med flyttingen av dataene til en ny versjon av Primus. Sommeren 2011 ble gjenstander fra Rognsund skole hentet og flyttet til museet. Samlingen var i forveien flyttet ut av utstillingsrommet og pakket ned i mars Både skolebygningen og internatet er overtatt av private eiere og gjenstandene måtte få en ny plassering. Denne samlingen ble til i årene gjennom et aktivt samarbeid mellom lærer Arvid Petterson og skolens elever. Samlingen fra Altneset er dermed eldre enn Alta Museum som først ble grunnlagt i Gjenstandene ble først registret av elever og lærer, og inventarlistene går fra nr. 1 til nr. 95. Samlingen ble i 1980-årene innlemmet i Alta Museums samling og registreringssystemer, og fikk da AM-nummer fra AM 326 til AM 434. Rekvisita Rekvisitasamlingen er uforandret siden 2010 med 327 listeførte nummer. Kulturhistoriske fotografier Museet har hatt en tilvekst på 762 kulturhistoriske fotografier i av disse er fotografier med tilknytning til Jøraholmen fra 1930-tallet til 1960-tallet. Dette er et materiale med et rikt tilfang av motiver som f eks gårdsarbeid, laksefiske, ferie og fritid, krig, evakuering og gjenreisning og familieliv. Museet har også fått 107 kulturhistoriske fotografier som viser familieliv hos lensmann Kummeneje i Talvik på 1930-tallet. Til slutt ble det funnet 8 fotografier i museets safe som viser kong Haakons besøk på Altneset i Ytterligere informasjon om disse fotografiene mangler. Alle nye 762 fotografier er skannet og vil fortløpende bli registrert i Primus. I tillegg er 107 negativer som har vært i vår samling i mange år, skannet. Museet har også fått bruksrett til Knut Kolsruds fotomateriale fra Rognsund i Eiendomsretten til fotografiene tilhører IKOS (Institutt for kulturstudier og orientalske språk) ved Universitet i Oslo, så de vil derfor ikke bli registret i Primus. 17

18 Magasin Arbeidet med innredning og opprydding i magasin har stått stille i 2011, beroende på personalsituasjonen. Arkiv Noen mindre (deler av) privatarkiv har blitt ordnet eller er under arbeid, blant annet skipspapirer som har tilhørt M/S Polis og materiale fra gårdsdriften til Johannes og Olga Beldo i Bognelv. Bygninger Målet vårt var å få en konkretisering mellom eier og museet om ansvaret for drift og vedlikehold av de kulturhistoriske bygningene inn i samarbeidsavtalen. Men museet har ikke fått dette til, delvis fordi eier ikke har respondert på museets henvendelser. Dette har blant annet ført til at museet så det nødvendig å stenge Haldde for utleie, da sikkerheten i bygningene ikke var tilfredsstillende og krevde en grundig gjennomgang av de byggtekniske forhold og eventuelt større reparasjoner og vedlikehold. Sommeren 2011 gjennomførte Alta kommune en dugnad for å sikre Halddes bygninger. Museet anser det likevel som problematisk at to av bygningene som museet har fått ansvar for å drifte, ikke er driftsklare. Dette gjelder Halddes hovedbygning og Stornaustet. I 2011 benyttet museet kr til vedlikehold av bygninger, spesielt hovedbygningen på Haldde, reparasjon av utstyr og lignende. I tillegg kommer lønnskostnadene til innleid personale. Befaringer Det har tidligere vært observert at torvtaket på Molfornessjåen har blitt mer og mer dominert av mose. Våren 2011 ble det i tillegg observert at veggen mot elven begynte å bli mosegrodd. Sjåen var omgitt av relativt tett og forbusket vegetasjon, og en del trær hadde vokst seg høye og kastet mye skygge. Vi fikk tillatelse fra grunneier til å rydde rundt sjåen. Dette ble utført i slutten av juli. Å få mer lys og luft rundt bygningen vil forhåpentligvis bremse opp nedbrytningsprosessen. 18

19 Molfornessjåen får et tettere tilsyn enn stabburene i Lerresfjord siden den er forholdsvis lett tilgjengelig. Derfor ble det også oppdaget at forandringer i miljøet som påvirket bygningen kan skje fort. Det er viktig at museet har rutiner som sørger for at de kulturhistoriske bygningene blir befart en gang per år. Museumsansatte var på befaring av funnsteder for arkeologiske gjenstander utstilt på museet på Årøya 6.september Forvaltning av bergkunsten Bergkunstarkiv Målet vårt er et digitalt arkiv for bergkunsten tigjengelig for publikum gjennom en internettportal. For 2011 var hovedmålet å få etablert arkivsystemet på en ny stabil server med tilgang for eksterne testbrukere over internett, og tatt det i bruk for fullt med innlegging av VAMs bergkunstdokumentasjon. Det samlede antall bergkunstfoto var ved utgang av 2011 på ca , tilveksten på 2500 er alle kommet til gjennom årets dokumentasjonsvirksomhet. Ca 4500 av samlingen er lagt inn med metadata i det nye digitale bergkunstarkivet, mens de resterende fotoene ligger i det gamle mappesystemet. Følgende ble gjort i 2011: - Nødvendige tekniske oppgraderinger med ny server, internettlinje og softwareoppgraderinger. Etablering av en hensiktsmessig arkiveringsstandard tilpasset VAMs behov. Deltakelse for to ansatte på fordypningskurs ved FotoWare as som produserer arkivprogramvaren. Opplæring av ansatte som har utført arkiveringsoppgaver i løpet av Satt i gang arbeidet med å gå gjennom og arkivere VAMs dokumentasjonsmateriale med fokus på Bergbuktenfeltene. 19

20 - Brukertilgang til arkivets nettportal ble gitt til medlemmene i referansegruppen for testing. - Møte med referansegruppen ble avholdt i oktober med representanter fra Riksantikvaren, Finnmark Fylkeskommune og VAM. Tromsø Museums representant i gruppen kunne ikke stille. - Referansegruppen ble utvidet med representant fra Sametinget. Med dette har VAM i stor grad lykkes med målsetningen for Tilbakemeldingen fra referansegruppen om det utførte arbeidet var også svært positiv. Samtidig var det bred enighet om at arkivets internettportal burde videreutvikles, hvilket blir VAMs hovedfokus for arkivutvikling i Arbeidet med arkivering av VAMs dokumentasjonsmateriale gjøres i dag kontinuerlig, og er samkjørt med dokumentasjonsarbeidet for å sikre at både arkivering og dokumentering gjennomføres systematisk og hensiktsmessig. Erfaringen fra 2011 har vist at arkiveringsarbeidet er en tidkrevende oppgave. Dette gjelder spesielt gjennomgangen og arkiveringen av materialet VAM har produsert i tidligere år, og man må regne med at det vil ta tid før alt av eldre dokumentasjon er gjennomgått. Skjøtsel Skjøtsel ble gjennomført på normalt vis i år, alle helleristningsfelter ble spritet minst en gang, og holdt rene for vegetasjon. Det ble ansatt en arkeolog i to måneder for å gjøre det meste av arbeidet. Skogrydding i Hjemmeluft og Kåfjord Tre sommeransatte ble ansatt i tre uker for å rydde skog i området Bergbukten og museets vestre side (om lag 30 mål). For 2012 planlegges det å ansette to sommeransatte for å rydde området fra Bergbukten og østover mot Ole Pedersen, forbi Stornaustet. Hvor lang tid dette vil ta får vi se, men etter planen skal vi i 2013 begynne med Ole Pedersen og Apana Gård områdene. Dokumentasjon I 2011 har følgende felt blitt systematisk dokumentert: Samtlige felt tilhørende Bergbukten, til sammen 13 felt. Dokumentasjonen består av digitale foto og digitale fotobaserte kalkeringer. Foto Ca 2500 nye foto har blitt tatt i 2011, flesteparten av dem fra Bergbukten. En del av de nye bildene er tatt med formål kalkering, både i Bergbukten, Apana Gård og Ole Pedersen. 20

21 Digital kalkering basert på foto Det har blitt arbeidet med kalkeringer av alle felt på Bergbukten. Nye digitale kalkeringer dette året er fra Bergbukten 2, 3A, 3C, 4A, 4B, 5, 6, 7A, 7B, 8B. Eksisterende digitale kalkeringene fra Bergbukten 1 og 8A har blitt oppdatert. Frottage Det har ikke blitt foretatt dokumentering med frottage i Vedlikehold Gangveien er vedlikeholdt, dvs 350 m tau samt enkelte bord er skiftet ut. Et stykke av gangveien, fra om lag den nederste brua etter Bergbukten, og bort til der gangveien slutter før Stornaustet, ble rettet opp av engasjerte Sigbjørn Pedersen og Aleksander Somby Larsen. Opplysningsskilt på lekeplassen om labyrinter i Finnmark og furuskogen med tekst på 6 språk ble fornyet i juni Veien til naustet er oppgradert i år. Entreprenør Oddbjørn Thomassen gruset bakken ned til krysset, og veien fra krysset og bort til der gangveiene starter opp mot Ole Pedersen. Her ble også grøfta utbedret, og nye stikkrenner lagt ned. Museumsbygget hadde store vannlekkasjer ved inngangspartiet. Det ble i juli avdekket at beslag over inngangspartiet ikke var montert riktig og at undertak var skadet, slik at det ikke var tett. Det ble byttet undertak og beslag på nødvendige plasser. Ved kraftig nedbør i sommer kom det vann inn i enkelte kjellerrom, spesielt gjennom vegg mot syd. Det ble montert ekstra rør på avløpet fra tak for å lede vannet bort fra vegg. Det fungerte tilfredsstillende, men det kan tyde på at hovedbygget trenger ny drenering. En del takplater inne i kjelleren ble revet bort, samt listverk i kjelleren pga lekkasjen fra februar Det er også byttet ut takplater fra gamle vannskader i kjeller. Ved inngangsparti er skadete skiferheller byttet ut. Det er beiset en del treverk. Tilfylling mot bygget er ordnet enkelte steder. Det er også utført en del snekkerarbeid i forbindelse med ny utstilling i 1.etasje og i kjeller. Det er skrevet 2 rapporter og levert til eier om tilstanden ved Stornaustet og Hovedbygget. Alta kommune har reparert kunstnerisk installasjon, Løfte opp av billedhoggeren Gunnar Torvund. Arbeidet ble iverksatt og koordinert av VAM. Arbeidet ble utført av firmaet, Odd Oppheim og var ferdig i løpet av sommersesongen Også gangveien fra skulpturen og ned til museets hovedinngang ble istandsatt (ny fundamentering og all brostein lagt på plass igjen). 21

22 Forskning ved museet Museet har ingen ansatte med forskningskompetanse, men flere ansatte med magistergrad, hovedfag og mastergrad. Museets mål er å øke egen kunnskapsproduksjon og gi mulighet til fordypning for å kunne publisere. I 2010 søkte museet om mulighet for 6 måneders teoretisk fordypning av våre erfaringer med DKS, for å publisere artikler i fagfellesvurderte tidskrift og bidra til kunnskapsproduksjon og styrke egen praksis. Vi har en intensjonsavtale med Høgskolen i Finnmark. Prosjektet Vi og de andre i museumsformidling fikk omsøkte midler for 2011 fra Norsk Kulturråd, og vår museumspedagog fikk 6 måneder permisjon med 2 måneder forlengelse i 2012 for å komme i mål. I tillegg har vår engasjerte samlingsforvalter begynt på masterprogrammet i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Temaet for masteroppgaven er sportsfiske/laksefiske og ulike kunnskaper knyttet til denne aktiviteten slik den utføres i Altaelva. Til dette har hun fått 3 måneder studiepermisjon uten lønn i Programmet er toårig, og vil være fullført våren Karin Tansem fikk innvilget 8 uker i april og mai for å fordype seg faglig, og for å komme i gang med en artikkel om bergkunsten i Alta med tanke på publisering. En artikkel om geologi og bergflatenes egenskaper på helleristningsfeltene i Hjemmeluft og Kåfjord ble sendt til det arkeologiske tidsskriftet "Primitive tider", men kom ikke med i nummeret for Artikkelen vil bli omskrevet og sendt inn på nytt. I tillegg til dette, har VAM for tiden to FOU-prosjekter gående, nemlig tildekkingsprosjektet og bergkunstarkivet. FOU-prosjekt 1: Tildekkingsprosjekt Prosjektet Vintertildekking i Hjemmeluft hadde som mål i år å framlegge sluttrapport for prosjektet. I denne er målinger tatt gjennom hele året, samt erfaringer fra tidligere år, samlet sammen og vurdert. Rapporten er sendt Riksantikvaren ved Eva Sætesdahl Walderhaug. De erfaringer som prosjektet har gjort seg til nå, er med bakgrunn i tildekkingene i Kåfjord, på Amtmannsnes og Storsteinen. I tillegg har museet i en rekke år testet ut materialer og metoder for tildekking i mindre skala. Kåfjordtildekkingen var tiltenkt en permanent karakter, på grunn av den skjøre bergflaten som finnes der. Vi erfarer etter kun fire år at tildekkingen ikke holder mål, og store deler av isolasjonen må eventuelt skiftes ut. Smågnagere er et av problemene, da de spiser hull på hylstrene som holder isolasjonen tørr, slik at vann kommer inn og ødelegger denne isolasjonen. Isolasjon som er våt har liten isolerende effekt, og berget blir dermed igjen sårbart for fryse-/tineprosesser. I tillegg til skader på materialer, observerer vi et rikt biologisk mangfold under tildekkingen i Kåfjord. Sopp vokser på berget, noen lever av den døde laven, mens andre kanskje nyttegjør seg av mineraler i berget. Dette ønsker VAM å avklare nærmere før man gjør nye tildekkinger. Amtmannsnestildekkingene er altfor store og uhåndterlige til å kunne betegnes som praktiske. Disse tas av og på hver vår og høst, og lagres om sommerne i skogen ved feltene. Denne lagringen har slitt veldig på både skog og materialer. Glavaen inni mattene er flatklemt, slik at den har mistet sin isolasjonseffekt, samtidig som hylstrene isolasjonen ligger i begynner å bli nokså slitt. 22

23 Tildekkingen på Storsteinen er også i dårlig tilstand. Dette er fordi arbeid ble gjort på den etter at tildekkingen var lagt på. Dette medførte at når tildekkingen ble tatt av for to år siden, måtte den skjæres opp, og etterpå repareres. Det er heller ikke mulig å legge tildekkingen på slik den lå originalt. Disse erfaringene gjør at VAM nå er negativt innstilt til å bruke mer ressurser på disse tildekkingene, og vedlikehold av dem, før det foreligger mer kunnskap omkring effekten av dem. I 2012 vil VAM fortsette arbeidet med et forprosjekt for avvikling av tildekkingen i Kåfjord. Her er det tenkt en workshop sommeren 2012, med inviterte forskere, som kan tilbringe mer kunnskap om hva som skjer under tildekkingen. FOU-prosjekt 2: Bergkunstarkivet VAMs nye digitale bergkunstarkiv er et utviklingsprosjekt som i 2011 virkelig har begynt å ta form og vise sitt potensiale. I og med at det skal satses på å videreutvikle nettportalen før arkivet lanseres offentlig er det først og fremst i VAMs interne bruk at bergkunstarkivet så langt har levert resultater. Arbeidet med arkivet og det å få dokumentasjonsmaterialet systematisert har vist seg å gi VAM en bedre oversikt over bergkunstfeltene som har blitt behandlet og hva som faktisk finnes der. Det har også gitt en betydelig bedre oversikt over det arkiverte dokumentasjonsmaterialet, og gjort det mye lettere å finne fram i dette enn tidligere, særlig når det gjelder fotomaterialet. Med arkivet som hjelpemiddel var det i 2011 mulig å avdekke mangler i eksisterende dokumentasjon og deretter legge opp en svært systematisk og målrettet dokumentering av Bergbuktenfeltene for å etablere en mest mulig fullstendig grunndokumentasjon. Denne måten å jobbe på har vært en svært god erfaring som VAM satser på å videreføre. Når bergkunstarkivet er klart for offentlig lansering vil VAM kunne gi bergkunstforskere fra hele verden tilgang til det unike Altamaterialet. Hvilket forhåpentligvis vil stimulere til mer forskning på Altas bergkunst i seg selv, så vel som sammenlignende forskning mot andre bergkunstområder. På formidlingssiden vil VAM med bergkunstarkivet også kunne gi publikum muligheten til å få et inntrykk av bergkunsten i Alta i sin helhet og ikke kun de tilrettelagte feltene i museumsområdet. Arkivet kan imidlertid aldri, og er heller ikke ment som en erstatning av opplevelsen av bergkunsten in situ. I tillegg må VAM også ta hensyn til at det ikke nødvendigvis er alt av dokumentasjonsmaterialene og informasjon som bør være tilgjengelig for alle. Derfor vil videreutviklingen av internettportalen i 2012 ikke bare dreie seg om den visuelle og funksjonelle utformingen, men også i stor grad om løsningen av tilgangskontroll. 23