Bergheim 4A. Digital framstilling: K. Tansem, VAM. Bergheim 4A. Foto og kvarts: K. Tansem, VAM

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bergheim 4A. Digital framstilling: K. Tansem, VAM. Bergheim 4A. Foto og kvarts: K. Tansem, VAM"

Åse Olsen
8 år siden
Visninger:

1 Ett år har gått siden sist, og Verdensarvsenter for Bergkunst Alta Museum sender igjen ut vårt faste nyhetsbrev fra sommeren, denne gangen med ny tittel. Sommeren startet værmessig noe grå i år, men brorparten av juli og august blei helt fantastisk her i Alta. Dette har vi utnyttet på det fulle, og er et godt stykke på vei mot en fullstendig basisdokumentasjon av helleristningene i Alta. Dokumentering. I år har vi fått dokumentert alle feltene vi manglet dokumentasjon på før sommeren, med unntak av Amtmannsnes 1 og 2A. Dette er til sammen 40 felt, pluss Storsteinen. I løpet av sommeren fikk vi alle disse dokumentert med kvarts og foto metoden, som vi begynner å bli ganske komfortable med. En god del av feltene har vi også fått digitalt bearbeidet til det vi kan kalle basisdokumentasjon. Figurene er digitalt framstilt som kalkeringer, hvor selve figurene er hentet ut i Photoshop fra fotodokumentasjonen gjort av kvartsmarkerte figurer. Bergheim 4A. Foto og kvarts: K. Tansem, VAM Bergheim 4A. Digital framstilling: K. Tansem, VAM Denne måten å gjøre dokumentasjonen på gir rom for kreative framstillinger av helleristningene, slik vår utstilling om verdensarven i Alta viste. Denne ble satt opp i vår, og kan fortsatt sees i auditoriet her ved museet. Vi hadde også besøk av NRK i sommer, som laget en reportasje om hvordan vi dokumenterer feltene. Denne kan sees via denne linken. Om du leser dette i papirformat, skriv søkeordet helleristninger på nrk.no, og du vil finne saken der. Det kanskje mest omfattende prosjektet i sommer var dokumenteringen av Storsteinen. Her fikk vi godt vær fire dager i strekk, og med 3-5 personer jobbende oppå steinen hver dag, fikk vi

Dette har vi utnyttet på det fulle, og er et godt stykke på vei mot en fullstendig basisdokumentasjon av helleristningene i Alta. Dokumentering.

2 dokumentert hele steinen. Hvor mange helleristninger som er oppå steinen er veldig vanskelig å anslå, det ser ut til at den har vært brukt i flere tusen år som scene for en rituell praksis. Dens posisjon i landskapet forsterker dette inntrykket. Dokumentasjonen vi sitter igjen med nå, kan være med å gi oss et mer utfyllende bilde av Storsteinen og dens betydning i steinalderen. Storsteinen. Foto: J. Bjørnar Roxrud Vi hadde i år også et samarbeid med Jarl Bjørnar Roxrud, som har utstyr til å ta bilder fra høyder vi ikke har mulighet til. Vi eksperimenterte en del med hvordan vi kan få de beste bildene fram, og jobber nå med etterarbeid av bildene. Dessverre ble været i september og oktober så pass dårlig at vi ikke fikk dokumentert så mange felt vi hadde tenkt ved hjelp av Roxrud. Denne metoden for dokumentasjon kan, med ytterligere utvikling, bli et viktig ledd for både formidling av feltene, og som hjelpemiddel for å se på landskapet på feltene. Skjøtsel. Arbeidet med å sprite helleristningsfeltene har fortsatt i år, med enda større mengder sprit enn i fjor, da vi stadig finner nye helleristninger og utvider feltene. Vi har produsert flere og forbedret mattene vi bruker for å legge over feltene etter spriting, slik at man utnytter alkoholens effekt mest mulig. På budsjettet merkes innkjøp av teknisk sprit godt, og til neste år skal vi prøve å få på plass en form for fast avtale med leverandøren, som kanskje kan gi oss litt billigere innkjøp. I Kåfjord har vi i år inspisert feltene og ryddet en del vegetasjon rundt feltet. De siste årene har vi sett en kraftig økning i floraen rundt feltet. Det ventes nå at Tromsø Museum skal avdekke området mellom de to feltene, samt rydde større deler av skogen. For skogrydding er også grunneieren et alternativ, noe som ville forenklet vårt ressursbehov en god del. Tildekkingen som ligger på feltene

Storsteinen. Foto: J. Bjørnar Roxrud Vi hadde i år også et samarbeid med Jarl Bjørnar Roxrud, som har utstyr til å ta bilder fra høyder vi ikke har mulighet til.

3 nå er vi alle enige om at vil ikke holde i evig tid, men må etter hvert forbedres og materialer erstattes. Denne problemstillingen gjelder for alle feltene vi har tildekkinger på. Felling av trær i Kåfjord. Foto: M. Hykkerud, VAM Fjerning av tildekkingen på Storsteinen. Materialene veier sitt Foto: M. Hykkerud, VAM Avdekking og tildekking av Amtmannsnes 2A, 2B og Storsteinen har blitt gjort i år. Resultatet på Storsteinen, som har ligget under tildekking i tre år nå, var meget synlig. Vi så stor forskjell på bergflaten før og etter tildekking (interessant nok synes Storsteinen å være av en lignende bergart som Kåfjord feltet er hugget i, men dette må undersøkes videre av fagpersoner innen geologi). Laven var gått nesten helt i oppløsing, og ble skrubbet bort. Selv om resultatet blir en bedre bergoverflate, må vi nok vurdere hvor ofte det er nødvendig å ta av disse tildekkingene i framtiden. Dette er slitsomt arbeid, og krever folk og lagring. I tillegg ser vi at på Amtmannsnes 2B har lagringen av tildekkingen gjort at isolasjonsmattene er blitt nokså flate, og dermed mistet mye av sine isolerende egenskaper. Det kan være at sandsekker over tid ødelegger Glavamattenes struktur, og dermed har vi nok et dilemma i forhold til tildekking. Lettere nedtynging betyr større sjanse for at tildekkingen blåser bort, andre typer isolering kan bety dårligere isolering mot frost. Et annet negativt moment med å ta av og på tildekkinger, er selvsagt slitasje på de ulike materialene som benyttes. Dette er utfordringer som det blant annet skal jobbes med i et av prosjektene her ved museet, nemlig vintertildekking i Hjemmeluft. Nye prosjekter. Som nevnt i fjorårets skjøtselsnytt jobbes det med et større tildekkingsprosjekt på VAM. Hovedmålet i dette 3-årige prosjektet er å utvikle metoder for praktisk og enkel tildekking under vintersesongen. Storsteinen og Kåfjord er permanent tildekket, også deler av feltene på Amtmannsnes ble tildekket i Vi ønsker med dette prosjektet å fjerne tildekkingen i

Hykkerud, VAM Avdekking og tildekking av Amtmannsnes 2A, 2B og Storsteinen har blitt gjort i år. Resultatet på Storsteinen, som har ligget under tildekking i tre år nå, var meget synlig.

4 sommersesongen både for dokumentasjon og for formidling. Vi har i løpet av 2009 fått i gang prosjektet: Vintertildekking av helleristninger i Hjemmeluft. I år har prosjektet konsentrert seg om å prøve ut forskjellig type materiale til isolering, og vi har fått tildekket 3 testfelt. Disse testfeltene ligger nært målestasjonen i Hjemmeluft og vi har både temperatursensorer og fuktsensorer under hver tildekking. Det måles også temperatur på udekka bergflate og vi har en sensor som er plassert inni berget. Testfelt for vintertildekking. Foto: M. Arntzen, VAM I forbindelse med tildekkingsprosjektet er det dannet en referansegruppe av flere forskere som følger prosjektet tett. Vi er nå spente på hva årets resultater fra målestasjonen vil rapportere over vinteren. I tillegg til vintertildekkingsprosjektet, er også prosjektet omkring et digitalt bergkunstarkiv i gang. Dette er et 3-årig prosjekt som har for mål å samle sammen all dokumentasjonen vi sitter på om bergkunsten i Alta, i et digitalt søkbart arkiv. Dette er i stor grad fotodokumentasjon i form av jpeg filer, men også pdf, word, tif og andre filtyper vil bli søkbare i dette arkivet. Programvaren som benyttes, Fotostation, ble installert i vår, og brukes også i flere andre offentlige kulturminnevern institusjoner. Når dokumentasjonen er arkivert, vil den bli tilgjengelig på nett for publikum. Her ligger kjernen i vårt arkiv, et meget tilgjengelig og søkbart arkiv, som er spesialtilpasset bergkunst. For mer informasjon om dette arkivet, se vår hjemmeside.

Disse testfeltene ligger nært målestasjonen i Hjemmeluft og vi har både temperatursensorer og fuktsensorer under hver tildekking.

5 Skjermbilde av Fotostation, mulighetene for metadata er nesten grenseløse, og kan tilpasses brukerens behov. Befaringer. I år var håpet før sommeren at vi skulle få befart flere steder langs Altafjorden, spesielt holmene og vikene på østsiden av fjorden. Her er det ennå ikke funnet noen helleristninger. Vi fikk ikke tid til dette i år, men fikk befart på Isnestoften, mot Saltvika og i Transfarelvdalen. Ingen nye funn er å melde om fra disse stedene, men i år som i fjor dukket det opp noen nye figurer inne på området Ole Pedersen i Hjemmeluft. Denne lille reinen ble funnet i år av Geir Amund Sørgård, og utgjør Ole Pedersen 27. Foto: G.A. Sørgård, VAM

Her er det ennå ikke funnet noen helleristninger. Vi fikk ikke tid til dette i år, men fikk befart på Isnestoften, mot Saltvika og i Transfarelvdalen.

6 Foto: I. Guissard, VAM Kveldsvisning. Også i år inviterte museet til mørkevandring langs helleristningene. I år var det Hjemmeluft som sto for tur, og i overkant av 30 oppmøtte fikk en fin tur langs feltene i Bergbukten. Etter omvisingen inviterte vi til kaffe og kakao inne på museet. Medvirkende hos VAM i år har vært faste ansatte Karin Tansem, Heidi Johansen, Martin Hykkerud, Mari Arntzen, Jan Roger Eriksen, og sommeransatte Geir Amund Sørgård, Aleksander Somby Larsen og Sigbjørn Pedersen. Dette var skjøtselsnytt fra VAM for denne omgangen, vi vil takke alle venner og samarbeidspartnere for et kjempefint år, og ser fram til en ny skjøtselssesong til neste år! - Martin K. Hykkerud og Mari Arntzen Kåfjord sett fra Ole Pedersenområdet. Foto: M. Hykkerud, VAM

Medvirkende hos VAM i år har vært faste ansatte Karin Tansem, Heidi Johansen, Martin Hykkerud, Mari Arntzen, Jan Roger Eriksen, og sommeransatte Geir Amund Sørgård, Aleksander Somby Larsen og

Like dokumenter

Vintertildekking av helleristninger ved Verdensarvsenter for Bergkunst Alta Museum IKS

Delrapport fra prosjektet: Vintertildekking av helleristninger ved Verdensarvsenter for Bergkunst Alta Museum IKS Innledning Denne rapporten er en kort gjennomgang av hva som er gjort med prosjektet vintertildekking