Forprosjekt Bergkunstarkiv Etter krav fra UNESCOs Management Guidelines punkt Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum 2009

Transkript

1 Forprosjekt Bergkunstarkiv Etter krav fra UNESCOs Management Guidelines punkt Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum 2009

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Vams delegerte oppgaver og UNESCOs krav s Målsetninger med bergkunstarkivet s Datamaterialet s. 5 Foto, kalkeringer, 3D skanninger, kart o.l. s. 5 Dokumenter s Eksisterende arkiv og databaser s. 7 Bergkunstarkiv s. 7 Askeladden s. 7 Primus s. 7 FotoWare Cameleon Standard s Forprosjektets anbefaling s. 8 Generell anbefaling s. 8 Programvare s. 9 Serverplass og øvrig utstyr s. 10 Tagging av data søkbarhet s. 10 GIS implementering s Forutsetninger og tilrettelegginger s Framdriftsplan s s s s. 13 Nettbasert arkiv s Oppsummering s Budsjett s. 14 2

3 1. Innledning Bergkunsten i Alta ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste i Verdensarven omfatter 5 områder. Fire av disse områdene består av til sammen ca 6000 helleristninger (Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen), og 1 område har til sammen ca 50 hellemalerier (Transfarelv). Alle områdene ligger i bunnen av Altafjorden. I Alta kommune er det også bergkunst som ikke er innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste; et område med hellemalerier i Komsafjellet i Alta sentrum, og 5 løsblokker med helleristninger i området ved Isnestoften på Altafjordens vestside. Det oppdages jevnlig nye figurer og/eller felt. Hjemmeluft er det eneste av bergkunstområdene som er tilrettelagt for publikum med gangveier, guidete turer og guidehefter. Feltene ble tilrettelagt i 1987 og i 1991 flyttet Alta Museum fra Alta sentrum til et nybygg i Hjemmeluft. Museet har ingen planer om å tilrettelegge de andre områdene for publikum. I 2007 ble det interkommunale selskapet Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum (VAM) stiftet og eies av Alta kommune og Finnmark fylkeskommune. Selskapet skal videreføre de oppgavene Alta Museum tidligere hadde, i tillegg til forvaltningsoppgaver delegert fra Finnmark fylkeskommune. Disse oppgavene omfatter blant annet skjøtsel og dokumentasjon av bergkunsten i Alta kommune, samt ansvar for å samle og oppbevare all tilgjengelig informasjon og dokumentasjon om bergkunsten. Det er også et krav fra UNESCO at det eksisterer et sentralt arkiv hvor dokumentasjon av og informasjon om et objekt på Verdensarvlisten er samlet. Med utgangspunkt i dette har VAM derfor gjennomført et forprosjekt som skal se på hvordan et slikt bergkunstarkiv kan opprettes og implementeres. Forprosjektet var av 4 måneders varighet, fra 15. september 2008 til 15. januar Dette er en rapport med anbefalinger om løsninger og framdrift for bergkunstarkivet. I forprosjektet er det kartlagt hvilke typer data som skal samles i bergkunstarkivet, både det som er tilgjengelig/eksisterer i dag og det som kan forventes i framtida. Her vurderte forprosjektet utformingen av bergkunstarkivet i forhold til ulike målgrupper og samlet informasjon om bergkunstarkiv i Norge og Sverige. I tillegg ble det samlet inn informasjon om andre relevante arkiv/samlinger/databaser som brukes av museer eller kulturminnevernmyndigheter. Forprosjektet vurderer både funksjonalitet i forhold til de data arkivet skal inneholde, samt muligheter for en fremtidig tilknytting til andre relevante databaser. 2. VAMs delegerte oppgaver og UNESCOs krav I samarbeidsavtalen mellom VAM og Finnmark fylkeskommune inngår blant annet at spisskompetanse skal bygges opp og videreutvikles ved VAM, og at Finnmark fylkeskommune skal benytte senteret som sin utøvende part i arbeid med bergkunst og bidra til utvikling av senteret. Finnmark fylkeskommune delegerer følgende oppgaver til VAM: Overordna ledelse av og koordinering av Verdensarvområdene og øvrige bergkunstlokaliteter i Alta kommune. Utviklingsoppgaver knyttet til Verdensarven i Alta, lokalt, nasjonalt og internasjonalt 3

4 Skjøtsel av verdensarvområdene og øvrige bergkunstlokaliteter i Alta kommune i henhold til skjøtselsplaner. Dokumentasjon, tilrettelegging og formidling av verdensarvområdene og øvrige bergkunstlokaliteter i Alta kommune. Bistå i planlegging og gjennomføring av skjøtsel, dokumentasjon, tilrettelegging og formidling av øvrige bergkunstlokaliteter i Finnmark. Søke om midler fra Tilskot til forvaltning og vedlikehold av kulturminne på World Heritage List, nasjonale oppgaver (Kap post 72.9) ved Riksantikvaren. I UNESCOs Management Guidelines punkt understrekes det at et sentralarkiv er et absolutt krav til et verdensarvsted. Det vil si at all publisert litteratur om emnet, og alle dokumenter som angår forvaltning og tilknytningen til UNESCOs verdensarvliste skal være samlet på et sted og lett tilgjengelig. Hovedpoenget med arkivet må være å sørge for at litteratur, forvaltningsdokumenter og dokumentasjon er sikret og lett tilgjengelig for nasjonale og regionale forvaltere, forskere og formidlere som skal ivareta og skape ny kunnskap om verdensarven. 3. Målsetninger med bergkunstarkivet Finnmark fylkeskommune har delegert oppgaven med å utvikle et bergkunstarkiv til VAM. Arkivet som VAM bygger opp vil i første omgang bli et forvaltingsarkiv for Riksantikvaren, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Tromsø Museum Universitetsmuseet og VAM. Men på sikt er det ønskelig at en del av materialet i bergkunstarkivet tilgjengeliggjøres for forskere, studenter og skoleelever, og andre interesserte i en åpen internettløsning hvor kalkeringer, foto og dokumenter vil være tilgjengelig for søk. Det er ønskelig at de forskjellige typer data som skal inngå i bergkunstarkivet, kan registreres i samme database. VAM ser det ikke som hensiktsmessig å utvikle en egen database med tilhørende programvare for bergkunstarkivet, men ønsker å ta i bruk en velutviklet programvare av en viss størrelse som er utprøvd og i bruk av andre. Funksjon, brukervennlighet, driftssikkerhet, vedlikehold og økonomi må tas med i vurdering i valg av programvare. Det er ønskelig å begrense kostnader tilknyttet programmering og IT kompetanse, samt å finne gode og praktiske løsninger som gjør det mulig for VAM å drifte basen uten spesialkompetanse. Denne tilnærmingen til oppbygging av et bergkunstarkiv er det mest praktiske for VAM, slik at man kan utvikle basen etter eget behov uten å være avhengig av kostbare, eksterne aktører. Et bergkunstarkiv er et viktig redskap i å sikre de universelle verdiene som ligger til grunn for at bergkunsten i Alta er på verdensarvlisten. Et bergkunstarkiv er et viktig redskap i å dokumentere, observere og overvåke bergkunstens autentisitet. Et bergkunstarkiv er et viktig ledd i å integrere bergkunsten i Alta relatert til forskning, formidling og forvaltning. 4

5 4. Datamaterialet Bergkunstarkivet vil inneholde ulike typer data, som fotografier, digitale kalkeringer, 3D skanninger, digitale kart, film/video/tv, skriftlig dokumentasjon, korrespondanse, sakspapirer, rapporter, forskningsresultater, litteratur om bergkunsten i Alta, omtale i media osv. Selv om arkivet i stor grad vil bli digitalt, er det også behov for å samle papirkopier eller originaler ved VAM. Foto, kalkeringer, 3D skanninger, kart o.l. VAM har valgt foto som hoveddokumentasjonsmetode. Fotografiene i seg selv er basisdokumentasjon, men danner også grunnlag for digital bearbeiding til andre typer dokumentasjon, for eksempel kalkeringer av hele felt. I 2007 begynte VAM for alvor å bygge opp grunndokumentasjonen med fotografier. Etter hvert som laven forsvinner helt fra feltene, kan det bli nødvendig å dokumentere mange av feltene på nytt. Den tidligere dokumentasjonen vil fortsatt være en del av bergkunstarkivet, men da hovedsakelig som dokumentasjon på en historisk utvikling av feltene. Fotografiene skal tjene ulike formål innen forvaltning, forskning og formidling, og må tilpasses dette. Fotografier vil utgjøre basisdokumentasjon og detaljdokumentasjon, der både enkeltfigurer, deler av og hele bergflater og omgivelser skal bli gjenstand for så komplett fotografisk dokumentasjon som mulig. Fotografi utgjør også basisen for å produsere digitale kalkeringer av hele felt som fungerer som oversiktskart som får frem figurenes relative forhold til hverandre. Dette kan være et tidkrevende arbeid, særlig for de store feltene. Kalkeringer er en viktig del av dokumentasjonen av helleristningene. Karin Tansem, VAM Det eksisterer i dag en stor mengde foto ved VAM, men også ved andre institusjoner, og det må vurderes om disse skal samles inn. Kalkeringer finnes i dag ved VAM, Tromsø Museum Universitetsmuseet og NIKU. Det vil også være viktig å få samlet og digitalisert disse. Ved VAM er det ca digitale fotografier som må systematiseres og registreres, i tillegg til ca 4000 analoge fotografier som må digitaliseres og systematiseres. VAM er også i ferd med å produsere digitale kalkeringer av felt, og dette er en type datamateriale som vil øke i årene som kommer. I tillegg finnes 5

6 det ved VAM 3D skanninger av Kåfjord feltet. Digitale kart er også en type data som vil inngå i bergkunstarkivet, for eksempel over de ulike feltenes utstrekning og beliggenhet i forhold til hverandre og i forhold til høydekoter og havnivå. Dokumenter Det er mange typer skriftlig materiale som vil inngå i bergkunstarkivet. Mye av dette befinner seg ved andre institusjoner enn VAM, som Tromsø Museum Universitetsmuseet, Finnmark fylkeskommune, Riksantikvaren og NIKU. Man må skaffe seg en god oversikt over hvilke typer materiale som befinner seg ved de ulike institusjonene. Dette kan gjøres ved å få en arkivoversikt fra de institusjonene som har det, eller ved at VAM går inn og lager en oversikt. I den forbindelse kan man samtidig ta kopi av materialet og bringe dette til VAM. Det skriftlige materialet vil vokse fortløpende med artikler, rapporter og forvaltningsmateriale. For å lette søkbarheten og å finne fram i materialet vil det være et behov for å kunne søke på tekst i tekstfiler. Det vil være viktig å innhente kopier av alle dokumenter og korrespondanse vedrørende nominasjonen og innskrivingen på UNESCOs Verdensarvliste. VAM har fått papirkopier av de dokumentene som befinner seg på Tromsø Museum Universitetsmuseet, men det eksisterer også dokumenter hos NIKU, Riksantikvaren og Finnmark fylkeskommune. Videre er all forvaltningskorrespondanse vedrørende bergkunsten i Alta av interesse, og denne befinner seg i hovedsak hos Finnmark fylkeskommune. Andre typer skriftlig materiale som angår verdensarven er for eksempel rapporter og skriftlige registreringer/dokumentasjon. Videre vil all forskning som angår bergkunsten være av interesse, ikke bare arkeologisk forskning, men også innen ulike naturvitenskapelige disipliner. Dette gjelder spesielt informasjon om biologiske, geologiske og klimatiske prosesser som kan påvirke bergkunstens tilstand. Det må også lages en oversikt over alle publikasjoner som helt eller delvis omhandler bergkunsten i Alta, både vitenskapelig og populærvitenskapelig, og et eksemplar av disse eller en digital kopi bør samles på VAM. Bergkunsten i Alta er også omtalt i en rekke medieoppslag opp gjennom årene, og mye av dette er allerede samlet på VAM. Dette må gjennomgås og systematiseres. 5. Eksisterende arkiv og databaser I forbindelse med forprosjektet har man innhentet informasjon om relevante arkiver, databaser og programvarer som brukes i Norge, og til dels i Sverige. Her har man undersøkt statusen for arbeid med bergkunstarkiv i Norge og Sverige, fornminnedatabasen Askeladden, samt databaser for registrering av foto og gjenstandssamlinger som brukes av museer og andre instanser. Bergkunstarkiv I Norge eksisterer det i dag kun papirarkiv, men det har tidligere vært gjort et forsøk på å lage et digitalt arkiv over bergkunsten i Norge (Bergkunstdatabasen). Informasjonen fra Bergkunstdatabasen er overført til Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden. I Sverige er man i gang med å bygge opp en nasjonal og digital bergkunstdatabase; SHFA, (Svenskt HällristningsForskningsArkiv) i regi av Riksantikvarieämbetet. SHFA har valgt å utvikle en egen programvare fra bunnen av og dette gjøres ved Universitetet i Göteborg. Bergkunstdatabasen skal 6

7 inneholde all dokumentasjon som er gjort på helleristninger i Sverige. Dette er en enorm oppgave. Mye tid har vært brukt på å kartlegge omfanget av materialet og man er nå i gang med å digitalisere dette. Databasen er ikke ferdig utviklet, men man har begynt å legge inn data. Databasen vil bli delvis tilgjengelig for publikum, mens en del bare vil være tilgjengelig for forskere og forvaltere. Databasen skal knyttes opp mot den svenske forminnedatabasen. Askeladden I dag er Askeladden et verktøy for registrering av kulturminner og benyttes i hovedsak av kulturminneforvaltningen i Norge. Askeladden er et godt oversiktsverktøy for den nasjonale forvaltningen, men det er ikke mulig å katalogisere ulike typer data, som for eksempel digitale foto og kalkeringer, saksbehandlingsdokumenter og rapporter. I så måte tilfredsstiller ikke Askeladden VAMs krav til programvare, men på lengre sikt kan det være en mulighet for en sammenkobling mellom VAMs bergkunstarkiv og Askeladden. Ved katalogisering i bergkunstarkivet må en derfor ta hensyn til dette, og relatere alle data til Askeladdens lokalitets eller enkeltminne ID. Dette vil gjøre det mulig å kryssrelatere de to databasene i fremtiden. Primus Primus er en database for registrering av kulturhistoriske samlinger ved museene, som er tatt i bruk av svært mange museer i Norge. I Finnmark har Finnmark fylkeskommune og flere av museene, inkludert VAM, gått sammen om en Primusløsning med en felles server som driftes av fylkeskommunen. Databasen er foreløpig bare tilgjengelig for de deltakende museene, men vil etter hvert bli tilgjengelig for alle på internett (PrimusWEB). I denne databasen ligger VAMs samling av kulturhistoriske fotografier og gjenstander. Primus er utviklet for registrering av gjenstander, kulturhistoriske fotografier og bygninger, og ikke for bergkunst eller andre typer forhistoriske kulturminner, og de forskjellige feltene er dermed tilpasset disse. Det er ikke mulig å registrere dokumenter, men det er mulig å ha dokumenter som vedlegg til en registrering. Det er også begrensninger på hvor mange foto som kan legges til en enkelt registrering. FotoWare Cameleon Standard Dette programmet er utviklet til i hovedsak å være et arkivprogram for bilde og dokumentfiler. Programmet er tatt i bruk av blant annet universitetene, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet. Riksantikvaren og universitetene bruker hovedsakelig programmet til bildearkiv. Programmet har gode søkemuligheter på den informasjonen som er registrert. Programmet støtter formatene PDF, JPEG, TIFF and EPS. I tillegg kan det håndtere filer i QuickTime. Det støtter også PowerPoint og Word filer hvis Microsoft Office er installert på serveren. Har man i tillegg Adobe Acrobat Professional installert, er det mulig å søke i teksten på pdf dokumenter. Dette er imidlertid bare mulig å gjøre ved den institusjonen som har databasen, og ikke i den internettbaserte løsningen. Dokumenter må derfor registreres med gode søkbare stikkord. Programvaren er tilgjengelig i flere versjoner/nivåer med forskjellig funksjonalitet og forskjellig pris avhengig av hvor avansert brukerstyring man har behov for. Det er dermed mulig å gi ulike brukergrupper tilgang til ulike deler av informasjonen i databasen. Et eksempel på den enkleste versjonen er BioForsks fotoarkiv; 7

8 6. Forprosjektets anbefaling Generell anbefaling I valg av programvare til VAMs bergkunstarkiv, må det legges vekt på å finne fram til et digitalt verktøy som tilfredsstiller krav til lagring og søkbarhet. Samtidig må dette verktøyet være så fleksibelt at det er mulig med fremtidige utvidelser som for eksempel omfatter GIS løsninger, koblinger til eksterne databaser og offentlig tilgang/søk via internett. Som tidligere nevnt er man i Sverige startet å utvikle et digitalt bergkunstarkiv, SHFA, men denne programvaren er ikke ferdig utviklet og har den ulempen at den kun er for en bruker. Derfor blir det vanskelig for oss å vurdere funksjonaliteten i forhold til våre behov og vi kan heller ikke anbefale deres (SHFAs) løsninger. Primus anses ikke som et brukbart alternativ for VAMs bergkunstarkiv. Her vil det blant annet være behov for å registrere et stort antall foto av et og samme objekt, samt å registrere og senere kunne søke på dokumenter. Siden VAM primært ønsker å samle alle typer data i samme database, vil det heller ikke være noen god løsning å registrere bergkunstfoto i Primus og benytte andre programvarer til det øvrige materialet. Det er imidlertid mulig å registrere et mindre, men representativt utvalg av bergkunstfoto, i Primus, slik at de kan bli tilgjengelig for de andre museene i Finnmark, og etter hvert for et bredere publikum når internettløsningen tas i bruk. Dette vil kanskje særlig være en god løsning hvis det tar lang tid før bergkunstarkivet blir tilgjengelig for alle på internett. FotoWare Cameleon Standard er den programvaren som best kan håndtere de behov VAM har for å registrere og søke i forskjellige datatyper som foto, kalkeringer og dokumenter i den samme databasen. Programvaren benyttes i dag av mange store institusjoner, blant annet Riksantikvaren og universitetene/universitetsmuseene. Dette betyr at mange av de fremtidige brukere av VAMs bergkunstarkiv allerede vil være kjent med denne programvaren fra egen institusjon, og det vil også være en fordel ved en eventuell fremtidig tilkopling til Askeladden. Det er videre en fordel at FotoWare Cameleon Standard er fleksibel i den forstand at den kan utvides når nye behov oppstår. Arbeidet med utviklingen av bergkunstarkivet må i startfasen fokusere på å digitalisere og legge inn data. Etter hvert som behovet oppstår, kan databasen bygges ut med flere moduler eller utvidet funksjonalitet. Det er mulig å definere ulike brukergrupper med forskjellig tilgang til data, og databasen kan gjøres nettbasert slik at bergkunstarkivet blir tilgjengelig for brukergrupper som ikke er lokalisert fysisk på VAM. Programvare FotoWare Cameleon Standard: Som nevnt kan man velge mellom flere nivåer med forskjellig funksjonalitet. Den enkleste versjonen gir mulighet for å fordele fem passord med tilgang på materialet og nedlasting. Den enkleste versjonen koster fra kr Hvis det er behov for mer avansert brukerstyring, koster det neste nivået kr Det er en avgjørelse VAM må ta når en database er klar for å legges ut på nettet. Det vil da eksistere en klarere oversikt over de inndelinger basen har og behovet det er for å gradere dette på nett. En sammenligningstabell over de forskjellige nettløsningene finnes på: 8

9 VAM har stipulert de totale kostnadene for software, installasjon, opplæring, og reise til ca kr eks MVA. Det følger to brukerlisenser med denne pakken. Det bør vurderes om VAM skal investere i flere lisenser i første omgang. Flerbrukerlisens koster tre ganger så mye, og forprosjektet vil anbefale at man heller kjøper tre enkeltlisenser. FotoWare Cameleon har flere brukervennlige funksjoner, for eksempel drag & drop verktøy. Adobe Acrobat Professional: Denne programvaren gjør det mulig for VAM å søke i teksten på pdfdokumenter, men det vil ikke være mulig i den internettbaserte løsningen. Derfor må man likevel registrere dokumenter med gode søkbare stikkord. VAM har pr i dag 3 lisenser på Adobe Acrobat Professional, og det må vurderes om det skal anskaffes flere. Når basen fungerer, må man også beregne installasjon av flere FotoStation lisenser til kr 4700 eks mva pr stk. Denne programvaren er nødvendig for å kunne søke og legge inn data i arkivet. Videre må VAM installere nettløsningsmodulen når basen er oppe. Serverplass og øvrig utstyr Et digitalt bergkunstarkiv krever god og sikker lagringskapasitet på server. Kapasiteten på VAMs server er liten. Det vil være behov for å utvide denne når man begynner å skanne dokumenter og hente inn materiale fra andre aktører. Bildene som er på VAM er det første man bør begynne å systematisere, og dette vil føre til et større lagringsbehov. Det vil si at man mot andre halvdel av 2009 vil ha et behov for å utvide lagringskapasiteten på serveren. Det anslås at bergkunstarkivet vil ha behov for 2000GB (2TB). Det vil også være behov for anskaffelse av annet utstyr. Til digitalisering av dokumenter, foto (positiver, negativer, dias) og kalkeringer vil det være behov for å kjøpe inn en skanner. Videre bør det vurderes å gå til anskaffelse av et kamera med innbygd GPS eller et kamera hvor GPS kan tilkobles. Med et slikt kamera vil en automatisk få koordinater lagt inn i metadataene til bildet, slik at man seinere har informasjon om hvor et bilde er tatt. Dette vil være et godt verktøy på mindre felt og på nye felt. På større felt vil ikke en slik GPS gi en god nok lokalisering av enkeltfigurer, da feilmarginene blir for store med vanlig GPS. 9

10 Tagging av data søkbarhet Et vesentlig krav til bergkunstarkivet er at det skal være søkbart. Dette kan lett tilfredsstilles på et overordnet plan, ved å knytte metadata som for eksempel lokalitetsnavn og kartfesting til datafilene. Imidlertid må det tas hensyn til at ulike brukergrupper vil ha varierende kompleksitetsnivå i sine søkbarhetsbehov, slik at nomenklaturet må være relativt bredt sammensatt. Det vil med andre ord være nødvendig å utvikle et nomenklatur som tillater søk både på figurtype, motivtype, handlingstyper, årstider, fototype. VAM må her sette opp en liste med temaord som de bruker konsekvent, for å utelukke at en registrerer like bilder med forskjellige temaord. Disse temaordene vil legges til i en forhåndsdefinert liste. I landsdelmuseenes felles fotobase, UNIMUS ( har man ikke vært konsekvent med bruken av temaord. Her er det flere variasjoner i hvilke ord man har brukt i registrering av bergkunstfoto, både mellom de ulike museene og innad i det enkelte museum. Dette fører til at søkingen blir vanskeliggjort ved at man må søke på en rekke ulike søketermer. Det må utarbeides et søkehierarki som kan eksempelvis se ut som dette: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 1. Type Bergkunst Hellemaleri Helleristning Slipte Hogde Overhogde 2. Lokalisering Felt Topologi Høyde over havet 3. Motiv Dyr Bjørn Elg Rein Laks Svane Gås Hval Skarv Hare osv Menneske Enkeltfigurer Sammensatte scener Barn Kvinne Mann Relasjon til panel/andre figurer Relasjon til panel/andre 10

11 figurer 4. Handling Enkelthandling Jakt Fiske Dans Samleie Gruppehandling Dans Jakt 5. Foto Nattlys Formidling Turisme Det må utarbeides en så fullstendig liste som mulig før registreringen begynner, men det bør også være mulig å legge til ord etter hvert som det oppstår nye behov. GIS implementering Ved å dele større felt inn i mindre områder slik VAM allerede har gjort med Kåfjordfeltet, vil man senere kunne inkorporere disse inndelingene i et enkelt GIS. Med et GIS vil man kunne søke opp de dataene som ligger i databasen etter geografisk informasjon som for eksempel ved hjelp av et kart eller koordinater. Vi har innhentet et tilbud om å lage en GIS relatert versjon av databasen fra firmaet som har levert kartløsning til som er Finnmark fylkeskommunes, Sametingets og Fylkesmannens publikumskartserver. Alta kommune får tjenesten levert av et annet firma. Riksantikvaren jobber også med en publikumsbase av Askeladden som vil være kartbasert. Det anbefales derfor at VAM tar temaet opp med eierne og RA når en ønsker å lage en kartbase. På denne måten vil en få inn flere anbud og hjelp til kravspesifikasjoner. Dette er ikke nødvendig å prioritere i første omgang. Ut fra publikumshensyn anbefales at man lager ei nettside med et interaktivt kart hvor ristningsområdene er avmerket og hvor man blir ledet inn til en bildevisning av ristningen på de enkelte lokalitetene. De kartløsningene som blir levert nå er etter vår vurdering for dårlige og en enkel kartvisning som leder inn til utvalgte bilder vil gi noe av den samme virkningen og vil være mindre kostnadskrevende. 7. Forutsetninger og tilrettelegginger Utviklingen av et operativt bergkunstarkiv er avhengig av tilrettelegging på flere områder: 1. Kartlegging av materialet som befinner seg på VAM. 2. Dokumentere og produsere digitale kalkeringer av samtlige bergkunstfelt. Kalkeringene gjør at man kan dele områdene inn slik at en kan relatere hvert foto til et bestemt område på helleristningsfeltene. Dette gjelder spesielt de større feltene med mange ristninger. VAM har 11

12 allerede en del kalkeringer som kan brukes og dokumentasjonsarbeidet bør prioriteres de nærmeste årene. 3. Kartlegging av mengde materiale som skal kopieres/innhentes fra eksterne instanser. Mengden vil ha konsekvenser for lagringsbehovet og arbeidsmengde tilknyttet innlegging av data. 4. Utbedring av digital og fysisk lagringskapasitet på VAM. Det meste av arkivet vil være i digital form, men noe materiale, slik som originaler og kopier av kalkeringer, fotos og rapporter vil bli oppbevart her. I forbindelse med den pågående reviderte prosjektbeskrivelse for nytt administrasjonsbygg med kjeller, må en også utrede bergkunstarkivets arealbehov, samt sikkerhet og behov for server rom. 5. Oppdateringer av registreringer i Askeladden. All dokumentasjon som blir lagt inn i bergkunstarkivet, relateres til en egen unik ID i Askeladden. Det er derfor viktig at de lokaliteter og enkeltminner som mangler blir lagt inn og at samtlige enheter er georeferert. 8. Framdriftsplan VAM har stipulert prosjektet som 3 årig. Vi startet arbeidet høsten 2008 og mener det er realistisk å fullføre prosjektet i utgangen av Det forutsetter at det engasjeres en person fra , for å fullføre prosjektet. I tillegg vil VAM kjøpe it tjenester når det er behov for det VAM engasjerer kompetanse til å jobbe med arkivet. Videre må man få programvaren funksjonell, og gi personalet opplæring i bruken av det. Nettverk og lagringskapasitet ved VAM må oppgraderes. Systematisering av materialet som VAM har er også nødvendig. Her er en stor mengde foto, kalkeringer, forvaltingskorrespondanse og dokumentasjon angående museet og opprettelsen av Verdensarvstedet. Ved å starte med dette materialet vil en kunne luke ut de fleste barnesykdommer og ha en bedre kontroll når en begynner med materiale fra andre instanser. Analoge foto må skannes og tagges med metadata, mens digitale foto må kvalitetssjekkes og tagges med metadata. Dokumenter skannes og lagres i pdf format. I tillegg finnes digitale rapporter og andre dokumenter som må legges inn Det utarbeides en oversikt over relevant informasjon ved Finnmark fylkeskommune. I første omgang må man få en arkivoversikt fra dem, men det må påregnes at en god del av arkivmaterialet må kopieres. Finnmark fylkeskommune skal ifølge eget utsagn ha ca 1,5 hyllemeter med forvaltningskorrespondanse. Fotomengden er ikke anslått, men det antas at de har en viss mengde bilder som kan være interessante i et historisk og forvaltingsperspektiv. Også Riksantikvarens arkiv må gjennomgås. De har ikke en oversiktelig innholdsfortegnelse over denne delen av arkivet og har ikke kapasitet til å lage en. Etter samtale med arkivet på Riksantikvaren har vi fått opplyst at de har en del avisutklipp fra 1980 tallet, i tillegg til avtegninger og foto som ble sendt til Paris. Dette materialet er ifølge Riksantikvarens arkiv også sent til instanser i Nord Norge 12

13 men da i dårlige xerox kopier. Dette vil det være viktig å få skannet. VAM må kontakte Riksantikvaren i god tid på forhånd slik at de kan finne fram materialet i god tid Det skaffes en oversikt over materialet som finnes på Tromsø Museum Universitetsmuseet, og sørge for å få kopiert eller digitalisert det som er av interesse, med spesielt fokus på kalkeringene. VAM må også få en oversikt over NIKUs materiale, og få skannet eller kopiert det som er av interesse, med et spesielt fokus på kalkeringene fra Transfarelv. Nettbasert arkiv Etter hvert som arbeidet med bergkunstarkivet skrider frem, må VAM avgjøre når arkivet er tilstrekkelig utbygd til at det kan legges ut på internett. Det er ikke nødvendig at arkivet er helt ferdig når dette gjøres. Det antas at dette kan skje i løpet våren Et nettbasert arkiv vil være todelt; et for forvaltningen og et for undervisning og forskning. Den åpne delen av nettarkivet vil inneholde bilder og kalkeringer av ristningene. Dette vil være et utgangspunkt for forskere som har interesse for materialet. Ved å ta kontakt med VAM vil de få tildelt et passord som gjør at de kan laste ned bilder og kalkeringer. I utgangspunktet vil ikke forvaltningskorrespondanse ligge åpent på nett, men forskere eller andre instanser kan de be om tilgang til dette ved behov. 9. Oppsummering For å bygge opp et bergkunstarkiv ved VAM, anbefales det at museet tar i bruk FotoWare Cameleon Standard. Dette er en programvare utviklet for PDF, JPEG, TIFF og EPS. Men i tillegg kan det håndtere filer i QuickTime. Det støtter også PowerPoint og Word filer hvis Microsoft Office er installert på serveren. Med denne programvaren vil VAM kunne bygge opp et digitalt arkiv som inneholder alle typer data, og som kan gjøres tilgjengelig for instanser som ikke er lokalisert ved VAM via internett. En forutsetning for å opprette et digitalt bergkunstarkiv, er at VAMs digitale og fysiske lagringskapasitet utbedre. Under oppbygging av arkivet må VAM være bevisst på registrering av datamateriale med tanke på søkbarhet og muligheten for at denne basen en gang i fremtiden kan bli koblet sammen med andre databaser. Materialet som skal inn i basen må hentes fra flere instanser. Her må en ta kontakt med disse å få en arkivoversikt. I første omgang vil VAM starte med å legge inn sitt eget materiale og når dette er gjort vil Finnmark fylkeskommunes materiale stå for tur. Det vil ikke bli laget en GIS versjon av bergkunstarkivet i første omgang, men det vil bli lagt inn enkle geografiske referanser som vil gjøre mulig å lage kart når man ønsker det. 10. Budsjett Dette budsjettet gir en oversikt for Før man kan lage de neste års budsjetter, må de ulike metoder og løsninger for dette prosjektet fastsettes. 13

14 2009 utgifter Lønn til arkivkompetanse Pensjonskostnader Reiser og transport Administrasjonskostnader Programvarer, opplæring og lissenser Teknisk utstyr: Gps Kamera, bærbardata, scanner Utvidelse av museets Pc kapasitet/backup Kompaktreoler FFK tilskudd fra Midler fra Søker