Årsberetning 2010: Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS

Transkript

1 Årsberetning 2010: Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS Årsberetning for Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum

2 Innhold Årsberetning 2010: Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS... 1 Årsberetning for Verdensarvsenter for bergkunst... 1 Alta Museum Innledning... 3 Administrative forhold og organisasjonen... 3 Merkantil drift... 4 Sykefraværet... 4 Forutsetninger om økonomistyring... 5 Status for formidling... 5 Fordeling nasjonalitet og barn... 7 Besøkstall... 7 Temporære utstillinger... 8 Andre arrangementer Media Høstvandring Formidling av verdensarven Den kulturelle skolesekken Steinalderdager Altasaken Forskjeller og likheter mellom samer og nordmenn Status for museets arbeid med immateriell kulturarv Status angående samarbeid, nettverk, oppdrag, kurs og møter Bergkunstnettverket Kurs, møter, seminarer og konferanser Publikasjoner Foredrag, innlegg, undervisning Forvaltning av samlingene i Nyere kulturhistoriske samlinger Forvaltning av samlingene: Verdensarven: bergkunsten Bergkunstarkiv Skjøtsel Skogrydding i Hjemmeluft og Kåfjord Vedlikehold Dokumentasjon Forskning FoU-prosjekter Bergkunstarkivet

3 Innledning Alta Museum ble Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum IKS Overgangen til en egen enhet skal føre til en enklere organisasjon og ansvarsfordeling, men kostnadene til tjenester som HMS, pensjon, forsikringer, it-tjenester og regnskap har økt. Dette forholdet ble tatt opp i møte med eierne i januar 2010, uten at museet oppnådde forståelse for økt tilskudd har også vært et år med planlegging og endringer for den interne og eksterne organiseringen og for framtidige utbyggingsplaner. Internt gjelder dette endringer av museets arealer, prosjektrelatert organisering og ansvarsfordeling av oppgaver, eksternt gjelder det museumsplan for Finnmark. Når det gjelder framtidige utbygningsplaner har styret for VAM arbeidet med å få fullfinansiering av Kunnskapsporten til verdensarven, ei ny basisutstilling på 420 m2, samt økte driftstilskudd som følge av økt bygningsmasse. Museet er ikke i mål i forhold til disse to viktige sakene. Også i 2010 har organisasjonsutvikling stått på dagsorden: tilgjengelighet til samlingene, arbeid med bergkunstarkiv, påbegynt omorganiseringer av ansvarsområder, medarbeidersamtaler, mandagsmøter, tverrfaglige teamgrupper for diverse arbeidsoppgaver. Interne seminarer har vært gjennomført om prosjektorganisering, teamarbeid og planverktøy. Men året har vært preget av en økning i sykemeldinger. Dette har gått hardt ut over museets aktivitet på flere områder slik som administrasjon, personaloppfølging, markedsføring, planlegging av ny basisutstilling, temporære utstillinger og samlingsforvaltning. Det gir også utslag på museets publikumsaktivitet og attraktivitet i lokalsamfunnet. I år tilsa vår økonomiske situasjon en egen personaltur som gikk til en av våre nabokommuner. Seinhøstes startet vi arbeidet med å samkjøre planene for formidling, forskning og forvaltning. Målet er å legge fram planene for styret i 2011 i en forenklet utgave og hvor innsamling og dokumentasjon av bergkunsten er tett knyttet til museets formidling og forskning. Driftsoppgaver tilknyttet forvaltning og formidling av verdensarven, bergkunsten, er arbeids og ressurskrevende. Museet har også dette året utviklet stor kompetanse i forvaltningen av bergkunsten og er et eksempel i Norge for god praksis. Samtidig har skoler i våre nabokommuner etterspurt våre skoleprosjekter og tilbud, men i 2010 kunne vi ikke imøtekomme denne etterspørselen og gjennomførte kun en uke med steinalderdager for skolene i Alta. Våre samarbeidsprosjekter med skolene i Alta er under videreutvikling. Forventningene til museet er også høye både fra våre premissleverandører og samarbeidspartnere. Museet fortsetter dessverre nedgangen i besøkstallene, og i år er også antall individuelle besøkende på retur, og ikke bare gruppeturisme. Administrative forhold og organisasjonen Styret ble opprettet allerede høsten Styret har fem medlemmer: 4 er valgt av eierne og 1 er valgt av de ansatte. Våren 2008 valgte representantskapet nye medlemmer til styret. Disse 3

4 er Kristian Johnsen (styreleder) og Trine Noodt (styremedlem). Styret består av 40 % menn og 60 % kvinner (2 menn og 3 kvinner) I år er det utført årsverk ved bedriften. Kjønnsmessige sammensetting var pr % kvinner og 30 % menn (5 menn/11 kvinner). VAM meldte seg inn i Finnmark bedriftshelsetjeneste og vi er nå en IA-bedrift. VAM kjøper regnskapstjenester av Consis. Samarbeidsavtalene med eierne ble evaluert våren Avtalene med Alta kommune skal evalueres og eventuelt endres når samlingsforvaltningsplanen foreligger. Det ble gjennomført et møte med AK og FFK på administrativt nivå januar 2010, men hvorvidt avtalene med den ene eieren bør revurderes ble ikke satt på møteplanen i Organisasjonen forurenser ikke det ytre miljøet i vesentlig grad. Merkantil drift Målet vårt er å drive resepsjon, butikk og kafeen effektivt og med et godt tilbud til våre besøkende. Pga driftsunderskudd i 2009 ønsket vi i 2010 å prissette guidetjenesten vår. Resepsjon: Økning i billettinntekter til tross for nedgang i antall besøkende. Dette skyldes økt billettpris og prising av guidetjeneste. Guiding: Det ble foretatt 198 guidede turer for 4759 personer i 2010 mot 427 guidede turer for personer i Da registreringen av gruppeguiding skjer manuelt av hver enkelt guide, er tallene antakelig høyere. Guiding for grupper var gratis i Det ble innført betaling på dette pr Det ble i 2010 tilbudt guiding på norsk, engelsk, tysk, fransk og italiensk. Butikk: Reduksjon i både kostnader og inntekter. Kafe: Kafeen ble drevet av Polarmat i høysesong (8. juni 15. august) og med egen ressurs resten av året. Markedsplan: Utkast til markedsplan for 2011 er ferdig, basert på fjorårets budsjett. Planen gjennomarbeides og behandles av styret i 2011 Sykefraværet Målet vårt var å redusere sykefraværet i 2010, i stedet har det økt. I år har museet utført årsverk. Antall feriedager overført til 2011 er 53 dager. Antall avspaseringstimer overført til 2011 er 303 t. timer, direktør ikke inkludert(avspasering må gjøres innen 1.mars, 20 timer kan 4

5 tas med videre). Antall sykedager for 2010 var 640 dager, en økning med 242 dager siden Fraværsprosenten er beregnet til 21.4 %. De faste ansatte, dvs de som ikke går på timer ved museet, skal utgjøre 13 årsverk i 2010, men pga sykefraværet utgjør årsverk kun 10.58, mens vikarer og sommerengasjerte utgjør 4.52 årsverk. Museet står foran store ombyggingsoppgaver og med relativt høyt sykefravær kan det føre til større slitasjer på arbeidsmiljøet og de ansatte. Det må settes inn administrative ressurser slik at det er mulig å handtere personaloppfølging. Forutsetninger om økonomistyring Selskapets økonomisk og finansiell stilling kan beskrives ved at inntjeningen er gått ned når det gjelder billettinntekter, men at museet har maktet å øke inntjening med mer prosjektmidler. Likviditetssituasjonen er fremdeles tilfredsstillende og selskapets soliditet ansees som god. Det har ikke inntruffet andre forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for det framlagte årsregnskapet. Merkostnadene ved dannelsen av et IKS ved kjøp av tjenester som kommunen tidligere dekket har ført til problemer for museets basisdrift. Det samme gjelder at andre eier ikke vil vurdere besparingene som er gjort ved at museet har overtatt en del oppgaver, og får minst bevilgninger til museal virksomhet av alle museene i Finnmark. (1014 derav 700 til forvaltning og 314 til museal drift). Langtidssykemelding har også medført lavere aktivitet relatert til prosjekter knyttet til verdensarven, i og med at administrasjonen har vært hardest rammet av sykemeldinger og resterende ressurser har vært benyttet til basis- og merkantil drift og ikke til oppfølging og iverksetting av tiltak. Langtidssykemelding har også hatt innvirkning på markedsføring, oppfølging av reiselivsaktører og andre kunder. Det er behov for at samarbeidsavtalen mellom eieren Alta kommune og driftselskapet VAM klargjør tydeligere ansvar og forpliktelse i forhold til bygningsmasse og samlinger. Dette er spesielt viktig relatert til framtidige investeringer og vedlikehold. Status for formidling Målet vårt var å vedlikeholde besøkstallet fra 2009 til 2010 og spesielt tiltak rettet mot det lokale segmentet med besøkende og undervisning til barn og unge. Samtidig hadde vi beregnet en nedgang i henhold til Økonomiplanen. Dersom vi ser bort fra 5 mnd med høysesong (mai tom september) har besøkstallet i lavsesongen økt med 138 personer, mens undervisning til barn og unge i 2010 ble redusert med 242 personer. Årsaken til sistnevnte er steinalderdagene, som egentlig skulle gå over to uker, men ble redusert til en uke pga tidspress for dramaelevene og videregående skole. Å opprettholde besøkstallet om sommeren er avhengig av god markedsføring, nye publikumstilbud og antall besøkende til regionen. Gruppeturismen har årlig blitt redusert pga finanskrisen og endring av reisemønsteret, mens individuelle besøkende, som har økt de siste årene, har en svak reduksjon i 2010, noe som tyder på at museet har et stort behov for nye publikumstilbud, og økt trykk på formidling. 5

6 6

7 Østerrike 3 % Italia 4 % Asia 1 % Kina 1 % Russland 2 % Storbritannia 3 % Frankrike 4 % Finland 4 % Spania 5 % Sveits 3 % Danmark 5 % Be-Ne-Lux 6 % Nasjonaliteter Sverige 1 % Japan 1 % Andre 7 % Norge 26 % Tyskland 22 % USA/Canada 1 % Fordeling nasjonalitet og barn Besøkstall Enkeltbesøk voksne: 2009: :29090 Enkeltbesøk barn og unge: 2009: 3446, 2010:1588 Enkeltbesøk totalt: 2009: 31380, 2010:30678 Nedgang enkeltbesøk: 702 som er 2.23 % Personer i grupper, voksne: 2009: 17795,2010:

8 Personer i grupper, barn og unge: 2009:2564, 2010:2342 Gruppebesøk totalt 2009: 20359, 2010: Nedgang gruppebesøk: 3099 som er % Totalt besøkende 2009:51739: 2010: Dette betyr en total nedgang på: 3677= 7.1 % Antall guidinger 2010: Norsk: personer Engelsk: personer Tysk: personer Fransk: personer Italiensk: personer Annet: 2 42 personer (finsk/nederlandsk) Sum totalt ant. personer m guidet tur Nedgang antall guidinger: 6050 = % Antall timer åpent i 2010:2699 t Temporære utstillinger Museets mål er å produsere minst en ny temporær utstilling i året, en nettutstilling og ta i mot vandreutstillinger, slik at museet har nye tilbud til alle våre besøkende. Museet har i 2010 mottatt 5 vandreutstillinger. Vi har satt opp en egenprodusert sommerutstilling om bergkunsten i Alta fra tidligere år, og produsert en utstilling om bein- og horngjenstander, en magasinutstilling om sportsfiskeutstyr og en nettutstilling (julekalenderen). Målet med bein- og hornutstillingen var å vise flere gjenstander fra forhistorisk og historisk tid i museets samlinger og berøre spørsmålet om bein- og horngjenstander, som for eksempel skjeer og vevsverd, kan oppfattes som etniske markører dvs. spesielt for samisk kultur eller spesielt karakteristisk for Finnmarks materielle kultur. Denne utstillingen ble satt opp i juni som en del av basisutstillingen der en stor og utslitt modell over Altaelva hadde stått siden Fra 31. januar til 24. februar viste museet kunstutstillingen Being a part som ble laget til Samisk kunstnerforbunds 30-års jubileum. Utstillingen ble vist i Karasjok sommer 2009 og skulle videre til Ajtte i Jokkmokk og Tromsø kunstforening etter Alta. 18 samiske kunstnere var representert i Altautgaven av utstillingen. På åpningen var det diktopplesing av Laila Stien og musikalsk innslag ved Marit Hætta Øverli. Utstillingen ble vist som en del av museets markering av Samefolkets dag. 8

9 Som en del av Finnmark internasjonale litteraturfestival (som hadde fokus på natur og miljø) viste museet i samarbeid med Finnmark fylkesbibliotek kunstutstillingen Kaija Kiuru SKOGNÆRT og Bjarne Riesto KYST fra 11. mars til 11. april. Kiuru er finsk og Riesto en fotokunstner bosatt i Vadsø. Fra mai til september viste museet den egenproduserte sommerutstillingen Rock Art World Heritage Alta i auditoriet. Utstillingen ble først vist i sommersesongen 2009, men det ble gjort mindre endringer i utstillingen til visningen i Utstillingen gir en smakebit av det mangfoldet av bergkunst som finnes i Alta og det er i all hovedsak bergkunst på felt som ikke er tilrettelagt for publikum, som ble presentert. I Alta er det 5 områder med helleristninger og hellemalerier som er innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste. Til sammen består verdensarven av rundt 6000 figurer som er fordelt på 97 felt. Bare 14 av feltene er tilgjengelige for publikum, alle disse er i Hjemmeluft. Fra mai til september viste museet fotoutstillingen Bergkunst i Europas ytterkant en utstilling produsert som en del av et nordisk prosjekt med samme navn som ble ledet av Nordland fylkeskommune. Denne utstillingen ble satt opp i basisutstillingen der Forsvarsmuseets utstilling om Forsvarets historie i Finnmark hadde blitt vist siden På flatskjermen i dette rommet viste vi kontinuerlig filmen, Budskap fra fortiden, en film om helleristningene i Hjemmeluft laget av Gaia Film i samarbeid med VAM. I auditoriet viste museet Det har æ laga, en Outsider Art -utstilling produsert av Sør- Troms Museum, avd. Trastad Samlinger i perioden 19. september til 17. oktober. De fire utstillere var kunstnere med forskjellige funksjonshemninger. To av kunstnerne var født i Alta. Flere av kunstnernes verk var innkjøpt av Nasjonalgalleriet. VAM hadde en tankevekkende juleutstilling fra 9. desember til januar Fotoutstillingen "Drømmen om Europa" er laget av den norske fotografen Rune Eraker. I en større utgave ble den først vist på Nobels Fredsprissenter i Oslo. Drømmen om Europa er produsert med støtte fra Norsk Kulturråd og Institusjonen Fritt Ord. På nettet hadde museet en julekalenderutstilling med 24 foto av bergkunstfigurer i Alta. Tretten av museets ansatte valgte ut sine motiver og skrev en tekst til hvert foto. I flere år har museet hatt en slik julekalender på nettet. Tidligere har det også vært en virkelig, reell utstilling i en gammel butikkmonter i museets vestibyle med 24 skuffer. Da har gjenstander fra museets lokalhistoriske samling vært valgt ut. Nettutstillingen har vært veldig populær og også i år kom det mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Felles for visning av alle museets temporære, vandre- og nettutstillinger, med unntak av utstillingen Rock Art World Heritage Alta, er at museets utstillingsleder og designer har hatt ansvaret for design og montering. På de to midtsidene i Finnmark Dagblads månedlige bilag, Altapuls, ble det fra februar 2010 og ut året trykt foto og tekster fra museets fotoutstilling Smil som ble vist på museet høsten Museet lånte ut en større del av basisutstillingen om nordlysforskningen i Alta til bedriften Glød for visning på det gamle nordlysobservatoriet på fjelltoppen Haldde i forbindelse med Halddemarsjen i august. 9

10 Andre arrangementer Målet vårt er å trekke nye grupper til museet, og et av midlene våre er å arrangere foredragskvelder med aktuelle temaer. Minimum antall foredrag pr. år ved museet er ett pr. halvår. I år ble foredragskveldene arrangert i høsthalvåret pga arbeidet med bergkunstseminaret våren Et stort antall tilhørere (133 personer) var til stede da professor og leder av Kjell Henriksenobservatoriet, Fred Sigernes, holdt foredrag om dagens nordlysforskning på Svalbard onsdag 17. november. Det var stort engasjement blant publikummet og mange spørsmål til foredragsholderen. Museet hadde også invitert folk i Nordlysbyen Alta til å komme og lære mer om himmelfenomenet nordlys. Det var også stort oppmøte på det årlige juleverkstedet som ble arrangert av Alta husflidslag i samarbeid med museet for 19. gang lørdag 27. november. Totalt var det 375 personer som deltok på juleverkstedet: 196 barn og 179 voksne. Det var litt mer enn i fjor og Husflidslaget var veldig fornøyd. Utstillingsåpningene 11. april og 19. september var også vellykkete. Da kunstutstillingen Skognært/Kyst åpnet i april, var det ca. 80 personer til stede. Museets direktør ønsket velkommen og Bjørn-Einar Lyng, nestleder i kommunens hovedutvalg for kultur, åpnet utstillingen. Det var musikalsk underholdning ved sanggruppen Bris, servering av mat og drikke, taler og begge kunstnerne var til stede. Søndag kl viste seg å være et godt tidspunkt for åpningen av Det har æ laga i september. Mange personer kom til åpningen og det var gode taler og omvisning ved lederen for Trastad Samlinger og en representant for kunstneren Wenche Olsen. Kulturskolen i Alta hadde musikalsk innslag. 21.oktober ble prosjektet om sportsfiske og Altaelva presentert på museet. Martin Heitmann var til stede på dette arrangementet og overrakte gjenstander til museet, mens museets ansatte fortalte hvordan gjenstandene skal bli ivaretatt og hva som er målet med prosjektet. Mer enn 40 mennesker møtte opp. Media Museet samarbeidet med produsenten om opptak til en film om livet på nordlysobservatoriet på Haldde i september Museet samarbeidet med produsenten av 71 grader Nord om opptak i museumsområdet og ellers i Vest-Finnmark høsten I juli lånte museet ut et stort antall gamle foto (ca 50 foto) til bruk i en film om utvandring av samer fra Finnmark til Alaska på 1890-tallet. Sommeren 2010 igangsatte museet en debatt om Altas attraksjonsnavn Nordlysbyen blant annet for å få økt bevisstheten i lokalsamfunnet om vår verdensarvstatus. Museet og bergkunsten i Alta ble omtalt relativt hyppig i både lokalpressen og nasjonale aviser og tidsskrifter i Høstvandring Høstvandring i mørket ble i år arrangert 7. oktober, og vi hadde valgt ut Hjemmeluft som arena denne gangen. Målet var å få vist frem bergkunsten i Hjemmeluft på en spennende måte til Altas befolkning, og arrangementet ble en stor suksess. Rundt 120 mennesker tok turen til helleristningsfeltene og museet i løpet av de to timene "showet" varte. Denne gangen sto arkeologene klare nede på feltene på Bergbukten når folk kom, med lyskastere og hjelpere for å dirigere trafikken slik at folk spredte seg rundt på feltene. 10

11 I stedet for å ha en tradisjonell guiding, snakket arkeologene med folk, og inviterte dem ut på berget slik at de kunne få se både kjente og ukjente ristninger i skrålys, samtidig som man kunne stille spørsmål og ha en dialog direkte med arkeologene, noe de fleste satte stor pris på. Vi var ikke forberedt på at det skulle komme 120 stykker, men det var helt uproblematisk å handtere de besøkende. Formidling av verdensarven Målet vårt var å gi god opplæring til guidene om verdensarven i Hjemmeluft, og videreføre tilrettelegging i området. Videre skulle vi starte arbeid med audiovisuelle guider, arbeidet med ei grunnbok til Kunnskapsporten til verdensarven og arrangere ei lyssatt vandring på helleristningsfeltet i Hjemmeluft når høstmørket var kommet. I tillegg skulle vi presentere en sommerutstilling om verdensarvområdene i Alta og delta aktivt på bergkunstseminaret våren 2010 med innlegg fra våre ansatte. Vi nådde våre mål med unntak av arbeidet med grunnbok for Kunnskapsporten til verdensarven. Den kulturelle skolesekken Vi skal gi kvalitativt gode tilbud til elever i grunn- og videregående skole. Disse skal være utviklet i samarbeid med lærere, ha fokus på den enkelte elev og læringsaktiviteter, og bidra til realisering av skolens læringsmål. Vårt mål er å være en del av Den kulturelle skolesekken i Alta kommune og ha minst ett tilbud til hvert av grunn- og mellomtrinnet, ungdoms- og videregående skole. Alle våre tilbud til grunnskolen er en del av kommunens kulturelle skolesekk. Steinalderdager Målet var et tilbud tilknyttet helleristninger, steinalder og livet i steinalderen, til alle elever på 4. trinn i grunnskolen og noen skoler i nabokommunene, i samarbeid med dramaelever på Alta videregående skole. Resultatet ble besøk av totalt 286 elever, 249 fra 4. trinn i Alta kommune, og 38 elever fra Skjervøy kommune. I tillegg meldte skoler fra Hammerfest, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Havøysund interesse og vil delta når/om vi får utvidet kapasiteten. Dramaelevene viste seg i 2010 å bli vår knappe ressurs. Vi jobber for å implementere temaet og opplegget i undervisningen til dramaelevene, i enda sterkere grad, slik at videregående skole kan akseptere to ukers deltagelse på steinalderdagene som legitimt tidsbruk ift annet pensum. Altasaken Målet var et tilbud til alle elever på 6. trinn med utgangspunkt i en lokal hendelse med nasjonal og internasjonal utstrekning, som tar opp problemstillinger knyttet til demokrati, sivil ulydighet og urfolksrettigheter. Resultatet ble besøk av 240 elever fra 6. trinn. Forskjeller og likheter mellom samer og nordmenn Målet var et tilbud til alle elever på 9. trinn, med fokus på våre mange identiteter, tilhørighet og etnisitet, der også rettigheter basert på etnisk tilhørighet blir berørt. Resultatet ble besøk av 164 elever fra 9. trinn. 11

12 Status for museets arbeid med immateriell kulturarv Museets mål var å igangsette arbeidet med innsamling av kulturarv som knytter materiell og immateriell kulturarv sammen. Dette ble igangsatt våren 2010 som er et flerårig prosjekt i forbindelse med laksefiske i Altaelva, stedsnavn fra elva og sportsfiskeutstyr. Status angående samarbeid, nettverk, oppdrag, kurs og møter Bergkunstnettverket En avtale ble inngått med ABM-utvikling om at VAM skal være ansvarlig institusjon for det nasjonale museumsnettverket for bergkunst. Museet har avsatt 1/3-stillingsressurs til drift av nettverkets sekretariat. I arbeidsutvalget sitter nettverkssekretæren fra VAM og representanter for Bergen Museum, Stiklestadmuseene ved Bergkunstmuseet/Det magiske berget i Stjørdal og Østfold fylkeskommune. Fra oktober 2010 er Vest-Agder fylkeskommune representert i utvalget istedenfor Østfold fylkeskommune. I september 2010 ble det bestemt at også en representant fra Riksantikvaren skal delta på utvalgets møter (unntatt når søknader til RA skal drøftes). Utvalget hadde tre møter i Nettverkets formål er å samle bergkunstmiljøet på tvers av sektorer og departementstilhørighet og gjennom prosjekter og annet samarbeid understreke sammenhengen mellom forvaltning, forskning og formidling. Nettverket arrangerte et vellykket årsseminar i flott vårvær i Alta mai, Fersk forskning, ny turisme, gammel bergkunst. Det var 19 foredrag av fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark fordelt på tre sesjoner: 1) Ny bergkunstforskning og forvaltning, 2) Tilrettelegging av bergkunst i et nytt århundre og 3) Nasjonale planer og programmer for bevaring, formidling og forskning om bergkunst. De 55 seminardeltagere kom fra ABM-museer, universitetsmuseene (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø), 14 fylkeskommuners kulturminnevernavdelinger, Riksantikvaren og Sametinget. Seminaret ble holdt med tilskudd fra Riksantikvaren, ABMutvikling og Alta kommune. I tillegg bidro VAM og de andre institusjoner i arbeidsutvalget. En sluttpublikasjon med innleggene på Altaseminaret skal utgis i Kurs, møter, seminarer og konferanser Gerd Johanne Valen har deltatt på Norges Verdensarv konferanse på Vega, Nordisk Verdensarvkonferanse på Gotland, Norges Museumsforbund møte i Trondheim. I tillegg har direktør vært utleid på en reise til Broad Kina i januar 2010, deltatt på et seminar i regi av ABM-utvikling i april 2010 og regionalt samarbeidsmøte ang søknad til RA, og arbeid med Museumsplanen for Finnmark sammen med styreleder. Eva Johansen og Merete Ødegård har deltatt på seminaret Hvornår giver det mening? Oplevelse og læring som strategiske verktøjer, arrangert mars i Nyborg av Organisasjonen Danske Museer (ODM). Her redegjorde blant annet George Hein og John Falk for konstruktivistisk læringsteori i museumsformidling og behovet for mer kunnskap om de som besøker museene. 12

13 Merete Ødegård har deltatt på møte i Primus arbeidsgruppe for Finnmark. Eva Johansen har deltatt på ICOM/CECA-konferanse i Shanghai, november. Tema for årets og ICOMs 22. generalkonferanse, var Museums for Social Harmony. På CECA (Comittee for Education and Cultural Action) ble museer og sosial harmoni diskutert opp mot utstillinger, innhold, program og publikum. Lars Julsrud deltok på CAA Norges konferanse i 2010, oktober. CAA Norge er et nettverk for arkeologer som arbeider med digitale verktøy og metoder. Karin Tansem deltok på IFRAO-kongressen september 2010, der tema var "Pléistocene art of the world". Kongressen sble arrangert i Tarascon-sur-Ariège, Frankrike. Oppsummert svært inspirerende foredrag og diskusjoner, samt fantastiske ekskursjoner. Karin Tansem og Hans Christian Søborg deltok på doktorgradsforelesningen og disputasen til Jan Magne Gjerde på Universitetet i Tromsø 15. oktober. Gjerdes avhandling Rock art and landscapes: studies of Stone Age rock art from Northern Fennoscandia var den første som er skrevet i Nord-Norge om nordnorsk bergkunst. Bergkunsten i Alta er en viktig del av Gjerdes materiale. Kjersti deltok på kurset Fang Publikum i regi av Norges Museumsforbund oktober. Kurset ble arrangert på Holmen Fjordhotell i Asker. Tema var: Få engasjerte, samfunnsaktuelle og modige museer. Det var foredrag og presentasjoner fra ulike museer om metoder for formidling og markedsføring. Publikasjoner Eva Johansen: Museer og kommunikasjon, Hva gir mening?, Museumsnytt nr 3, Etniske kategorier og elevers forståelse av kulturelt mangfold, ABM-skrift nr 61, Foredrag, innlegg, undervisning Film og forståelse av historie og kulturarv, film- og forskningsseminar, faggruppe for kultur og identitet, Høgskolen i Finnmark (februar 2010). Vi og de andre i museumsformidling, undervisning, samfunnsfag, Høgskolen i Finnmark (mai 2010). Young peoples understandings of ethnic categories, NFR støttet workshop; How does teaching in science related to indigenous peoples cultural identities, Alta (september 2010). Student Mari S. Arntsen fra Praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Finnmark har hatt sin praksis ved museet i tilknytning til tre av kulturell skolesekk prosjektene; Samer og nordmenn, Altasaken og Steinalderdagene. Karin Tansem holdt innlegget "Bergflatene i Hjemmeluft - røde ristninger eller røde berg?" under bergkunstnetteverkets seminar i

14 Forvaltning av samlingene i 2010 Vårt generelle mål er at samlingene skal sikres og bevares, samt gjøres tilgjengelig gjennom registrering i Primus og i Bergkunstarkivet og sikres for ettertiden. Museet har satt av 50 % stillingsressurs til arbeid med samlingene og 50 % til innsamling av sportsfiskeutstyr. Men for å få et økt trykk på disse oppgavene, må museet øke personalressursene til dette. Museet har søkt eierne om økt driftstilskudd for blant annet å kunne prioritere samlingsforvaltningsoppgavene, men fått avslag på søknadene i Ett av målene for 2010 var å få samordnet våre planer for innsamling, forskning og formidling slik at innsamling av gjenstander, dokumentasjon av bergkunsten, formidling og forskning på disse områdene blir prioritert og satset på. Museet igangsatte arbeidet med samordning av planene høsten Nyere kulturhistoriske samlinger Kulturhistorie Antall gjenstander Antall gjenstander i Primus objekter på museumsnummer objekter på museumsnummer Naturhistorie Reviderte og fotograferte gjenstander i Primus Tilvekst gjenstandssamlingen Antall nummer i rekvisitadatabase 568 objekter på 457 museumsnummer 609 objekter på 488 museumsnummer Ca 300 objekter på ca 160 tilvekstnummer 327 nummer Antall gjenstander Antall gjenstander i Primus 63 (OU 13% - Naturforhold) 63 Foto Antall kulturhistoriske i Primus Ca ca Ca

15 Antall bergkunst Kulturhistoriske bygninger Primus gjenstander Årsaken til nedgangen i antall gjenstander i Primus (både objekter og museumsnummer) er at alle gjenstander med tilknytning til Mikkelsen-butikken er overført til rekvisitasamlingen og registrert i eget verktøy. Det har vært en relativt stor tilvekst i samlingen i 2010 hovedsakelig fordi museet i løpet av året har startet samarbeidet med Martin Heitmann om overføring av hans samling av sportsfiskeutstyr. Fram til årsskiftet har museet fått 265 objekter på 133 løpenummer. Disse er aksesjonsført og fotografert, men foreløpig ikke registrert i Primus. Det har i øvrig vært en relativt beskjeden vekst i antall reviderte gjenstander i Primus. Dette skyldes at arbeidet med å ordne gjenstander og rekvisita som to separate samlinger har blitt prioritert. Rekvisita Rekvisitasamlingen består av 327 nummer med i overkant av 1100 enkeltobjekter. Den registreres i en egen Access-database som er laget for formålet på museet. Alle objekter blir fotografert og enkelt beskrevet. For at databasen skal fungere som et hjelpemiddel i forberedelser og gjennomføring av ulike pedagogiske opplegg på museet, får alle objekter oppgitt Bruksområde og Plassering så at det skal være enkelt å gruppere og gjenfinne dem. Kulturhistoriske fotografier I 2010 har fotoarkivet økt med 41bilder. Museet har lånt og skannet et album med bilder fra Altaelva og laksefiske fra Per Opgård. I tillegg til Alta Historielags bruk av bilder, har et bilde fra Haldde blitt brukt i boken 50 anbefalte turer i Nord-Norge utgitt på Tun forlag, bilde av Molfornesskjåen i Norsk Ordbok (som eksempel på skjeltersjå) og bilder fra Altaaksjonen i Norsk Skogmuseums utstilling: Tråkk i mangfoldig natur. Bergkunstarkiv Årsaken til en nesten dobling av antall foto fra i fjor er både en regnefeil fra fjoråret, og en forøkelse av bilder i år. Dokumentasjon av bergkunsten øker desto mer vi får arbeidet med et eget arkiv, fordi mangler i dokumentasjonen på denne måten blir belyst. Magasin Opprydningen på magasinet har fortsatt i Mikkelsen-butikken har blitt flyttet fra esker på gulvet til Telemuseets gamle stålhyller. En del tauverk og fiskegarn har blitt overført til rekvisitasamlingen og flyttet til Stornaustet. Planleggingen av oppbevaringsløsninger for nye gjenstadskategorier (som for eksempel fiskestenger) i magasinet har blitt påbegynt. 15

16 Arkiv Noen mindre (deler av) privatarkiv har blitt ordnet eller er under arbeid, blant annet skipspapirer som har tilhørt M/S Polis og materiale fra gårdsdriften til Johannes og Olga Beldo i Bognelv. Bygninger Målet vårt var å få en konkretisering mellom eier og museet om ansvaret for drift og vedlikehold av de kulturhistoriske bygningene inn i samarbeidsavtalen. Men museet har ikke fått dette til, delvis fordi eier ikke har respondert på museets henvendelser. Dette har blant annet ført til at museet har sett det nødvendig å stenge Haldde for utleie, da sikkerheten i bygningene ikke er tilfredsstillende og krever en grundig gjennomgang av de byggtekniske forhold og eventuelt større reparasjoner og vedlikehold. Befaringer Molfornesskjåen ble besøkt 18. mai pga frykt for flomskader. Heldigvis stoppet antagelig vannet bare noen centimeter fra syllstokkene og skjåen unngikk å bli skadet. 30.august var det befaring i Lille Lerresfjord og til Molfornesskjåen. Stabburene er i godstand, eventuelt bør det ryddes vegetasjon rundt omkring. Forvaltning av samlingene: Verdensarven: bergkunsten Bergkunstarkiv Målet vårt er et digitalt arkiv for bergkunsten tigjengelig for publikum gjennom en internettportal. For 2010 var målet å ansette en til prosjektmedarbeider, avholde møte for referansegruppen og få tilrettelagt en testversjon av arkivet. Følgende ble gjort i 2010: - Referansegruppen avholdt møte, diskuterte prosjektet, og satte opp momenter til en framdriftsplan. 16

17 - Prosjektmedarbeider ble ansatt i et 10 måneders engasjement, med åpning for utvidelse. - Testversjon av arkivet ble utsatt til En ny IT-avtale med leverandøren ITPartner ble gjennomgått, og skal igangsettes nyåret Skjøtsel Målet vårt er å utføre skjøtselsarbeid i henhold til forvaltningsplan og skjøtselsplan for bergkunsten i Alta. VAM har gjennom avtale med Finnmark fylkeskommune fått delegert spesifikke oppgaver knyttet til forvaltningen av verdensarven i Alta. Dette innebærer blant annet at VAM har ansvar for overordnet koordinering av verdensarvområdene, tilsyn, planlegging og gjennomføring av skjøtselstiltak, formidling osv. I tillegg kommer skriftlig og fotografisk dokumentasjon av alle tiltak, oppdatering av kart, planer og oversikter, samt rapportering, til f eks RA og samarbeidspartnere. Følgende ble gjort i 2010:Når det gjelder spriting, eksperimenterte vi i 2010 med å blande ut spriten til 70 %, etter tips fra Wenche Odden, UiB. Flesteparten av feltene er spritet i kombinasjon med matter, men de felt som er nesten helt frie for lav er ikke spritet med matter. 79 av 84 felt er spritet og luket i sommer. Skogrydding i Hjemmeluft og Kåfjord Det ble gjort noe skogrydding i både Hjemmeluft og Kåfjord i år. I Kåfjord ble grunneier engasjert til å rydde skog rundt bergkunstfeltet og boplassene, etter ønske fra RA, VAM og FFK. Det må vurderes om det skal fjernes mer til neste år. I Hjemmeluft ble to personer engasjert i tre uker for å rydde skog. Selv om dette bidro litt til å åpne opp en stadig tettere småskog, må det settes inn enda større ressurser for å kunne oppnå mer synlige resultater. Når dette er gjort, må det lages en rulleringsplan for hvordan tilvekst skal holdes nede. Vedlikehold Målet vårt var å starte oppgraderingen av 2.9 km gangvei i Hjemmeluft. Når det gjelder gangstien har vi byttet ut det av fundamenter/søyler som var i dårlig forfatning, samt byttet en del plattinger. Gangstien er også telesikret enkelte steder med flytende fundamenter i vått terreng, samt rettet opp der den hadde begynt å gli ut. Trapper er reparert og byttet ut. Rekkverk er reparert i hele området, mens tauverk skal byttes til neste år. Reparasjonsarbeidet må fortsette til neste år, med bl a telesikring og bytting av fundamenter. Treverket i platter og gangveier må også renses og behandles. Dette er arbeid som er så omfattende at vi må ta det over flere år, men det er nødvendig å gjøre noe med dette før treverket blir skadet og må byttes. Veien ned til naustet er ikke blitt oppgradert i år. Arbeidet skulle egenlig ha startet opp i august, men ble forsinket da entreprenøren hadde en del prosjekter de skulle ferdigstille. Da det ble uklarheter om tiltak i forbindelse med ferdigstillelsen av naustet i fjæra i Hjemmeluft, og veien uansett vil forringes i anleggsperioden, blir tiltaket utsatt. Dokumentasjon VAM har et relativt omfattende dokumentasjonsmateriale som skal bli tilgjengelig via det nye bergkunstarkivet som er under oppbygging. I 2010 har ytterligere fotomateriale blitt 17

18 produsert, og i år har fokus vært rettet spesielt mot Bergbukten i Hjemmeluft, ettersom arbeidet med betaversjonen av bergkunstarkivet er konsentrert om denne lokaliteten. Det har også blitt tatt en del nattbilder. For øvrig har de fleste av de åpne feltene i Alta fotografert også i I tillegg er det tatt bilder for å dokumentere skjøtsel og tilstand. I 2010 har følgende felt blitt systematisk dokumentert: Foto Bergbukten 1 (Id 18427) Bergbukten 2 (Id 18427) Bergbukten 3b (Id 18427) Bergbukten 4a (Id 18427) Amtmannsnes 1 (figurer merket med kvarts) ( ) Amtmannsnes 2a (figurer merket med kvarts) ( ) Digital kalkering basert på foto Bergbukten 1 (Id 18427) Bergbukten 2 (Id 18427) Bergbukten 4a (Id 18427) Frottage Amtmannsnes 2a Enkeltfigurer Bergbukten 4a (Id 18427) Forskning Museet må foreta klare prioriteringer når det gjelder forsknings- og kunnskapsutvikling. Vårt mål for 2010 var å koble våre strategier for innsamling og formidling til vår strategi for forskning og kunnskapsutvikling. Vår forskningsplan må omskrives og behandles på nytt, i og med at den ikke har vært i samsvar med våre mål for innsamling og formidling. I 2010 søkte museet om mulighet for 6 mnd teoretisk fordypning av våre erfaringer med DKS, for å publisere artikler i fagfellevurderte tidskrift og bidra til kunnskapsproduksjon og styrke egen praksis. Vi har en intensjonsavtale med Høgskolen i Finnmark. Prosjektet Vi og de andre i museumsformidling fikk demidler vi søkte om for 2011 fra Norsk Kulturråd. FoU-prosjekter Vi har to FoU-prosjekter. Prosjektet Vintertildekking i Hjemmeluft hadde som mål i år å teste ut nye materialer på ulike testflater, og samle inn mer informasjon omkring tildekking. Opprinnelig skulle prosjektet også igangsette større tildekkinger i Hjemmeluft, men dette er ikke lenger et mål i prosjektet. Det kreves mye større kunnskap omkring tildekking før man kan gjøre positive eller negative beslutninger angående tildekkinger i Alta. Dette innebærer at en eventuell tildekking i Hjemmeluft ikke vil bli igangsatt før man sitter med et større kunnskapsnivå både om materialer, og om konsekvensene av en tildekking på en bergflate. Det er sannsynlig at disse konsekvensene kan variere stort fra sted til sted, både lokalt og nasjonalt, slik at brede undersøkelser fra ulike lokaliteter vil være en nøkkel til økt kunnskap. VAM er i gang med 18

19 slike undersøkelser, og det vil foreligge resultater fra disse i prosjektets sluttrapport, ved utgangen av De erfaringer som prosjektet har gjort seg til nå, er med bakgrunn i tildekkingene i Kåfjord, på Amtmannsnes og Storsteinen. I tillegg har museet i en rekke år testet ut materialer og metoder for tildekking i mindre skala. Kåfjordtildekkingen var tiltenkt en permanent karakter, på grunn av den skjøre bergflaten som finnes der. Vi erfarer etter kun fire år at tildekkingen ikke holder mål, og store deler av isolasjonen må eventuelt skiftes ut. Smågnagere er hovedproblemet, da de spiser hull på hylstrene som holder isolasjonen tørr, slik at vann kommer inn og ødelegger denne isolasjonen. Isolasjon som er våt har ingen isolerende effekt, og berget blir dermed igjen sårbart for fryse-/tine-prosesser. I tillegg til skader på materialer, observerer vi et rikt biologisk mangfold under tildekkingen i Kåfjord. Sopp vokser på berget, noen lever av den døde laven, mens kanskje andre kan nyttegjøre seg av mineraler i berget. Dette ønsker VAM å avklare nærmere før man gjør nye tildekkinger. Amtmannsnes-tildekkingene er altfor store og uhåndterlige til å kunne betegnes som praktiske. Disse tas av og på hver vår og høst, og lagres om sommeren i skogen ved feltene. Denne lagringen har slitt veldig på både skog og materialer. Glavaen inni mattene er flatklemt, slik at den har mistet sin isolasjonseffekt, samtidig som hylstrene isolasjonen ligger i begynner å bli nokså slitt. Tildekkingen på Storsteinen er også i dårlig tilstand. Dette er fordi arbeid ble gjort på den etter at tildekkingen var lagt på. Dette medførte at når tildekkingen ble tatt av for to år siden, måtte den skjæres opp, og etterpå repareres. Det er heller ikke mulig å legge tildekkingen på slik den lå originalt. Disse erfaringene gjør at VAM nå er negativt innstilt til å bruke mer ressurser på disse tildekkingene, og vedlikeholdet av dem, før mer kunnskap omkring effekten av tildekking ligger på bordet. Bergkunstarkivet Et moment som var satt som målsetting i år var å få tilgjengeliggjort en testversjon av arkivet. På grunn av arbeidsmengden som kreves for å få dette til, samt tekniske utfordringer med server, programvare og linjer, ble ikke dette målet realisert i Det er foreløpig utsatt til februar 2011 IT, fagutvikling og referanser En god del forbedringer er gjort på IT-siden. Flytting av hardware fra VAM til vår IT leverandør, IT Partner, opprettelse av en egen arkivserver, oftere backup og service. Selv om mye er gjort, vi ser fortsatt en del usikkerhetsmomenter, og VAM vil søke videre midler for å kunne utbedre den situasjonen vi er i nå. Referansegruppemøte ble avholdt i mars, med medlemmer fra Riksantikvaren, Finnmark Fylkeskommune, Tromsø Museum og VAM. Møtet var produktivt og av de viktigste tingene som ble diskutert, var å få ut en testversjon til en gruppe utvalgte brukere. Prosjektet fikk også gitt en statusrapport til samarbeidsgruppen for bergkunsten i Alta, på årets møte her på VAM. Opplæring av systemet ble gjort i museet av leverandørene av arkivsystemet. Som nevnt i tidligere rapporter, bruker VAM leverandøren Interfoto, som leverer samme system til Riksantikvaren. Arkivsystemet heter Fotoware, og består av programmene Fotostation, Fotoweb og Index Manager. Arkivutvikling 19

20 En intern arbeidsgruppe ble opprettet for blant annet å diskutere utviklingen av en arkiveringsstandard og en mal for innlegging av metadata i arkivet. Arkiveringsstandarden består blant annet av en hierarkisk inndeling av fotodokumentasjon, basert på hvor mange figurer og/eller hvor stor del av et felt som er fotografert på et enkelt bilde, og en hierarkisk inndeling av emneord. Denne standarden er det lagt mest vekt på i arbeidet til nå, og brukes til innlegging av metadata. Sammen med en standard for arkivering, arbeides det også med å utvikle et skjema med figuroversikt og figurinnhold, som på sikt forenkler arbeidet med arkivet. Dette gjøres simultant med innlegging av metadata i arkiveringsprogrammet. Innlegging av metadata. Her ble det mest hensiktsmessig å finne et noenlunde representativt utvalg av bergkunsten i Alta som utgangspunkt for arbeidet. 3-4 felter i Bergbukten ble valgt ut, og arbeidet med å legge disse inn i arkivet pågår fortløpende. En testversjon av arkivet, med disse feltene som materiale, vil komme på nyåret. 20