Oppfølging av fagopplæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppfølging av fagopplæringen"

Transkript

1 Oppfølging av fagopplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2007

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i oktober og november Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 3

4 0 Sammendrag Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av i oppdrag fra Konsek (kontrollutvalgets sekretariat) om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon om lærlingeordningen. Utgangspunktet for bestillingen var å se på om tiltak er satt i gang for å skaffe læreplasser til de som ønsker det, og om det er etablert et system for kvalitetssikring av opplæringen, og om dette følges. Samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidslivet var også sentralt i bestillingen. Den undertegnet ansvarlig forvaltningsrevisor avtale med Konsek om at følgende problemstillinger skulle belyses: 1. Har STFK satt i gang tiltak for å tilpasse kapasitet til etterspørsel på læreplasser? 2. Sikrer fylkeskommunen et tilfredsstillende tilbud til dem som får alternativ fagopplæring i skolen? 3. Er samarbeidet mellom fylkeskommunen og arbeids- og næringsliv godt nok for å sikre en tilfredsstillende fagopplæring? 4. Er det etablert tilfredsstillende system for kvalitetsvurderinger og følges resultatene av disse opp? De aller fleste kriteriene som revisor har brukt i denne undersøkelsen er hjemlet i opplæringsloven. Det er særlig kapitlene 3, 4 og 12 som har vært brukt. Kapittel 3 inneholder generelle bestemmelser om den videregående opplæringen, inklusive fagopplæringen, og kapittel 4 inneholder bestemmelser om fagopplæringen i bedrift. Kapittel 12 omhandler bestemmelser i forhold til de ulike organene knyttet til fagopplæring. Det er fylkeskommunens forpliktelser i henhold til loven som her har vært kriterier. Fylkeskommunens styrende dokumenter er også kilder for kriterier. Strategiplanen, med tilhørende budsjett, er det viktigste styringsdokumentet for fylkeskommunens totale virksomhet, og innen opplæring har oppfølging av kunnskapsløftet vært den største utfordringen de siste årene. En av strategiske utfordringene for fylkeskommunen er å dimensjonere tilbudet ut fra samfunnets behov, og dette gjelder for så vel yrkesutdanningen som studieforberedende fag. Et viktig mål, i følge strategiplanen for er å planlegge opplæringstilbudet, slik at det er minst mulig avvik mellom elevenes ønsker og det fylkeskommunens kan tilby. Mest mulig riktig dimensjonering av skole og læreplasser krever at skoleeier og skoler opprettholder og videreutvikler samarbeidet med arbeidslivet, dette er også omtalt som et av tiltakene i strategiplanen for Opplæringsloven pålegger fylkeskommunen å ha et kvalitetssystem knyttet til fagopplæringen. I STFK ble et slikt system utviklet og tatt i bruk i 2002/2003. Opplæringsloven pålegger fylkeskommunen, sammen med yrkesopplæringsnemnda, å rapportere resultat og videreutvikle tiltak. Dette blir nærmere beskrevet i kapittel. STFK har også utarbeidet en Plan for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling for videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune, vedtatt av fylkestinget i FT-sak 26/2005. Datakildene er hovedsakelig verifiserte referat fra intervju med en rekke sentrale aktører innen fagopplæringen. Disse aktørene spenner fra fylkesrådmannen, leder og ansatte i fagopplæringsteamet i STFK, fagleder for yrkesfag i en videregående skole, ledere og medarbeidere i opplæringskontor og elev- og lærlingeombudet. Til sammen er 11 personer med funksjoner innen fagopplæring intervjuet. Fra disse personene har vi fått eksempler på system og dokumenter som er i bruk for å få til en best mulig fagopplæring. KOSTRA-tall for 2006 er også brukt, for å sammenligne Sør-Trøndelag med andre fylker som det er relevant å gjøre sammenligninger med. Situasjonen når det gjelder kapasiteten på læreplasser er at det er manglende samsvar mellom søkernes ønsker og tilbud i bedrift. Det er tilstrekkelig antall plasser i bedrift til å dekke behovene til søkere med rett til opplæring, men på grunn av voksne søkere uten rett og søkere fra andre fylker får mellom halvparten og en tredel av søkerne avslag på læreplass. Det er heller ikke samsvar mellom elevenes ønsker, i forhold til fag, og bransjenes behov for lærlinger. De elevene som har best resultat 4 - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

5 med tanke på atferd (spesielt fravær) foretrekkes av bedriftene som lærlinger. Disse har gjerne best resultat når det gjelder karakterer også. De svakeste elevene taper i kampen om læreplass. STFK har, sammen med aktørene i fagopplæringen, satt i gang tiltak for å forberede elevene, og gi de erfaring gjennom praksis, på en yrkesutdanning. "Prosjekt til fordypning" er et slikt tiltak, som vil gjøre bedriftene kjent med potensielle lærlinger på et tidligere stadium, og som gjør elevene kjent med potensiell yrkesutdanning og læreplass på et tidligere stadium. Prosjektet vil i stor grad fungere gjensidig positivt for elevene og bedriftene med tanke på læreplass, men kan ha den uheldige virkningen at elever, som ville fått en sjanse gjennom ordinær søkeprosess, nå blir "luket ut" på grunn av at bedriften ikke finner vedkommende egnet. Et annet tiltak som er ferd med å bli satt i gang er bedre gjennomføring, som skal dyktiggjøre elevene slik at de står bedre rustet til gjennomføre skole- eller læreløpet sitt. Elever som ikke får læreplass i bedrift tilbys opplæring i skole. Fagopplæring i skole er en tøffere vei til fagprøven, ettersom den skal gjennomføres på ett år. Påbygging til studiekompetanse kan også være et alternativ for elever som ikke får læreplass i bedrift. For elever som er teorisvake og først og fremt ønsker en praktisk opplæring er ikke det noe godt alternativ. En tredje ordning er kompetanse som lærekandidat, som kan være et relevant alternativ for elever og lærlinger som har vanskeligheter med å kvalifisere seg til en fagprøve. Det mangler lærekandidatplasser og bedriftene er ikke særlig positive til å ta inn lærekandidater. Det ser heller ikke ut til at dette har fått så mye oppmerksomhet som arbeidet med å få til læreplasser. De svakeste elevene kommer dårligst ut både med tanke på læreplass i bedrift og alternativ opplæring i skole. Gjennom Yrkesopplæringsnemnda og opplæringskontorene har STFK et godt samarbeid med sentrale aktører i arbeidslivet. Det gjenstår å se om den nye sammensetningen av Yrkesopplæringsnemnda vil styrke dette samarbeidet ytterligere. Fagnettverkene, som er etablerte som følge av kunnskapsløftet, involverer også skolene i et samarbeid mellom bransjene og fylkeskommunen. Hvilke effekter det blir av samarbeidet gjenstår å se. STFK har etablert en kvalitetsstandard for fagopplæring i bedrift. Kvalitetsstandarden skal integreres med kvalitetssystemet EQS, og det skal gjøres tilgjengelig via web. Det har vært rapportert til Yrkesoppæringsnemnda en gang med utgangspunkt i kvalitetsstandarden. Hovedinntrykket er at fylkeskommunen har oppmerksomhet på utfordringene innen fagopplæringen ved å ha satt i gang en rekke tiltak sammen med aktører i arbeidslivet. Inntrykket er også at et komplekst nett av rettigheter og strukturer utenfor fylkeskommunens handleområde er med på å skape utfordringer innenfor denne opplæringen. Fylkeskommunen har satt i gang en rekke tiltak, og utfordringen er å følge opp tiltakene målrettet. Revisor vil likevel anbefaler følgende: Følge aktivt opp prosjektene Prosjekt til fordypning og Bedre gjennomføring, slik at det gode arenaer for alle elever til å kvalifisere seg for læreplass Bruke samarbeidsfora og fagnettverk til rette oppmerksomheten på lærekandidatplasser og læreplasser for svakere elever og lærlinger Videreutvikle standarden slik at den gjøres lettere tilgengelig og at den i større grad appellerer til brukerne Få klarhet i ansvarsforhold og forsikring når det gjelder læreplasser og praksisplasser - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 5

6 0 SAMMENDRAG BAKGRUNN Fagopplæring Organisering av fagopplæringen PROBLEMSTILLINGER, KRITERIER OG METODE Problemstillinger Kilder for revisjonskriterier Metode for datainnsamling og analyse KAPASITET, TILTAK OG SAMARBEID INNEN FAGOPPLÆRING Revisjonskriterier Data fra KOSTRA og intervju Revisors vurdering KVALITETSSYSTEM - OPPFØLGING Revisjonskriterier Resultat Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger KILDER VEDLEGG OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

7 1 Bakgrunn Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av oppdrag fra Kontrollutvalgsekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon om lærlingeordningen. Utgangspunktet for bestillingen var å se på om tiltak er satt i gang for å skaffe læreplasser til de som ønsker det, om det er etablert et system for kvalitetssikring av opplæringen, og om dette følges. Samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidslivet var også sentralt i bestillingen. Den undertegnet ansvarlig forvaltningsrevisor avtale med Konsek om at følgende problemstillinger skulle belyses: 1.1 Fagopplæring Videregående opplæring har 12 utdanningsprogrammer. Innenfor 9 av disse tilbys det yrkesfaglig opplæring og fagopplæring i arbeidslivet. Fylkeskommunens har ansvar for videregående opplæring, inklusive yrkesrettet opplæring, jfr Opplæringslovens kapittel 3 om videregående opplæring 1. Sør- Trøndelag fylkeskommune (STFK) har ansvar for at i overkant av 7000 ungdommer får en yrkesretta utdanning hvert år, og et ansvar for ca 1200 årlige lærekontrakter. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og to års opplæring i bedrift 2 (oppl.l. 3-3). Når opplæring i bedrift ikke blir kombinert med verdiskaping i bedriften, kan opplæringen i bedrift gå over et år. For enkelte utdanningsprogram foregår opplæringen i bedrift lengre enn to år. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole. Den teoretiske delen av fag- eller svenneprøven må som regel være bestått før en kan avlegge den praktiske delen. Det finnes noen unntak når det gjelder fellesfag og tilleggsprøven på vg3-nivå. Den praktiske delen av fag- eller svenneprøven er en prøve som avlegges når læretiden er fullført. Prøven består av en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en dokumentasjonsdel. Prøvens lengde varierer i de forskjellige lærefagene fra én dag til flere uker. Hvis en ikke består den praktiske prøven, kan det avlegges ny prøve. Lærebedriften skal medvirke til dette, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til annengangsprøve. Dersom både lærlingen og bedriften er enige om det, kan læretiden forlenges ved frivillig avtale. Det kan inngås opplæringskontrakt med en lærebedrift som lærekandidat. Dette er en mindre omfattende prøve, og fører ikke til fagbrev. Lærlinger og lærekandidater som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har krav på spesialundervisning. I slike tilfeller skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. 2 Lov av endret : Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 7

8 Hovedmodellen for den videregående opplæringen illustreres på denne måten 3 : Av fargebruken går det fram om opplæringen foregår i skole (gult) eller bedrift (grønt). De blå boksene viser hvilken kompetanse en har oppnådd etter fullført og bestått opplæring. Fag- eller svenneprøven består av en teoretisk og en praktisk del. I de aller fleste lærefag er en ferdig med den teoretiske delen når en har avlagt eksamen på Vg2 4 i skole. Men i særløpsfagene må en følge teoriopplæring og gå opp til eksamen i den teoretiske delen av fag- eller svenneprøven i løpet av læretiden. 1.2 Organisering av fagopplæringen Det er fylkeskommunen som har ansvar for fagopplæringen i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for at de med rett til 3 års videregående opplæring i henhold til opplæringsloven har et opplæringstilbud, men dette trenger ikke være læreplass i bedrift. Opplæringen i bedrift er et kontraktsforhold mellom den enkelte lærling og bedriften. For de som ikke får en læreplass i bedrift skal fylkeskommunen tilby opplæring i skole. Det er fylkestinget som har det øverste ansvaret for fagopplæringen i fylket. Fylkestinget oppnevner medlemmer i yrkesopplæringsnemnda, som på vegne av fylkestinget skal: ta initiativ til og fremme fagopplæring i fylket, og være kontaktledd mellom fylkeskommunen og arbeidslivet når det gjelder fagopplæring. Yrkesopplæringsnemnda er partssammensatt, og både arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er representert i tillegg til politikere og lærlingerepresentanter. Når det gjelder enkeltfag er det prøvenemnder for hvert fag, som administrerer og godkjenner fag- og svenneprøver. Det administrative ansvaret for fagopplæringen ligger til fylkesrådmannen. Opplæringsavdelingen er det faglige og strategiske organet som skal støtte fylkesrådmannen i ansvaret for opplæringen. Når det gjelder fagopplæring er det et eget fagopplæringsteam, bestående av en fagleder og om lag 10 medarbeidere VG1, VG2 og VG3 er de nye årskursbetegnelsene som erstatter grunnkurs, VK1 og VK2 8 - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

9 På bedriftssiden er det innenfor de fleste bransjer opplæringskontor. Disse er opprettet av, eies og ledes av medlemsbedriftene. Ikke alle lærebedrifter er med i opplæringskontor, og det er de største bedriftene som gjerne står utenfor. Dette er den formaliserte organiseringen av fagopplæringen, i tillegg er det etablert en rekke samarbeidsorganer, og disse vil nærmere omtalt i presentasjonen av resultatene fra intervjuene. 2 Problemstillinger, kriterier og metode I dette kapitlet beskrives utgangpunktet for undersøkelsen, kriterier og fremgangsmåte for innsamling og analyse av data. 2.1 Problemstillinger Problemstillinger er de undersøkelsesspørsmålene som revisor har valgt å bygge undersøkelsen på. Med utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling og innhentet informasjon i planleggingsfasen har følgende problemstillinger blitt valgt for undersøkelsen: 1. Har STFK satt i gang tiltak for å tilpasse kapasitet til etterspørsel på læreplasser? 2. Sikrer fylkeskommunen et tilfredsstillende tilbud til dem som får alternativ fagopplæring i skolen? 3. Er samarbeidet mellom fylkeskommunen og arbeids- og næringsliv godt nok for å sikre en tilfredsstillende fagopplæring? 4. Er det etablert tilfredsstillende system for kvalitetsvurderinger og følges resultatene av disse opp? De tre første problemstillingene belyses i kapittel 3, og det siste belyses i kapittel Kilder for revisjonskriterier Revisjonskriterier er den målestokken revisor gjør sine vurderinger opp mot. Revisjonskriterier kan være lover og forskrifter, og vedtak fattet av kommunestyret. Videre kan styrende dokumenter som avtaleverk, internt regelverk osv være kriterier. Interne styringsdokumenter, som f.eks. strategiplan, kan også være utgangspunkt for revisjonskriterier. De aller fleste kriteriene som revisor har brukt i denne undersøkelsen er hjemlet i opplæringsloven 5. Det er særlig kapitlene 3, 4 og 12 som har vært brukt. Kapittel 3 inneholder generelle bestemmelser om den videregående opplæringen, inklusive fagopplæringen, og kapittel 4 inneholder bestemmelser om fagopplæringen i bedrift. Kapittel 12 omhandler bestemmelser i forhold til de ulike organene knyttet til fagopplæring. Det er fylkeskommunens forpliktelser i henhold til loven som her har vært kriterier. Revisor har ikke mandat til å følge opp bedriftenes forpliktelser overfor lærlingene. Elementer i opplæringsloven er brukt som utgangspunkt i alle problemstillingene. Fylkeskommunens styrende dokumenter er også kilder for kriterier. Strategiplanen, med tilhørende budsjett, er det viktigste styringsdokumentet for fylkeskommunens totale virksomhet, og innen opplæring har oppfølging av kunnskapsløftet vært den største utfordringen de siste årene. En av strategiske utfordringene for fylkeskommunen er å dimensjonere tilbudet ut fra samfunnets behov, og dette gjelder for så vel yrkesutdanningen som studieforberedende fag. Et viktig mål, i følge strategiplanen for er å planlegge opplæringstilbudet slik at det er minst mulig avvik mellom elevenes ønsker og det fylkeskommunens kan tilby. Dette blir nærmere beskrevet i kapittel 3. Mest mulig riktig dimensjonering av skole og læreplasser krever at skoleeier og skoler opprettholder og videreutvikler samarbeidet med arbeidslivet, dette er også omtalt som et av tiltakene i strategiplanen for Dette blir nærmere beskrevet i kapittel 3. 5 Opplæringslova 6 FT-sak 79/2006: Strategiplan for med budsjett for OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 9

10 Opplæringsloven pålegger fylkeskommunen å ha et kvalitetssystem knyttet til fagopplæringen. I STFK ble et slikt system utviklet og tatt i bruk i 2002/2003. Opplæringsloven pålegger fylkeskommunen, sammen med yrkesopplæringsnemnda, å rapportere resultat og videreutvikle tiltak. Dette blir nærmere beskrevet i kapittel 4. STFK har også utarbeidet en Plan for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling for videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune, vedtatt av fylkestinget i FT-sak 26/2005. Både kapittel 3 og kapittel 4 innledes med elev- og lærlingetall som ble rapportert for 2006 i KOSTRA. I tillegg til Sør-Trøndelag fylkeskommunen presenteres tall for tre andre sammenlignbare fylker: Buskerud, Hordaland og Møre og Romsdal, i tillegg til landsgjennomsnittet. Disse utgjør også en målestokk for status i Sør-Trøndelag sammenlignet med andre fylker 2.3 Metode for datainnsamling og analyse Revisor må utføre forvaltningsrevisjonen systematisk, og vurderinger og konklusjoner må bygge på pålitelige og gyldige data, som gir et reelt bilde av situasjonen 7. Metoden og datakildene som er brukt i denne undersøkelsen er til sammen med på å gi et bredt bilde på situasjonen innen fagopplæring i Sør-Trøndelag. I denne undersøkelsen er elev og lærlingedata for Sør-Trøndelag brukt for å få et bilde av kapasitet og kvalitet på læreplasser i Sør-Trøndelag sammenlignet med andre fylker. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.2 ovenfor. Hoveddatakildene er intervju med en rekke aktører innen fagopplæringen. Disse aktørene spenner fra fylkesrådmannen, leder og ansatte i fagopplæringsteamet i STFK, fagleder for yrkesfag i en videregående skole, ledere og medarbeidere i opplæringskontor og elev- og lærlingeombudet. Til sammen er 11 personer med funksjoner innen fagopplæring intervjuet. Fra disse personene har vi fått eksempler på system og dokumenter som er i bruk for å få til en best mulig fagopplæring. Her kan nevnes Elev og lærlingeombudets årsrapport for skoleåret 2006/ Det er skrevet referat fra alle intervjuene, og alle intervjuobjektene har fått mulighet til å verifisere utkast til referat. Et utkast til rapport har vært på høring hos fylkesrådmannen, og tilbakemeldingene er kommentert i kapittel 5. Utover dette er forvaltningsrevisjonen gjennomført i henhold Norge kommunerevisorforenings standard i forvaltningsrevisjon (RSK 001). 7 Standard i forvaltningsrevisjon, RSK 001, Norges kommunerevisorforbund. 8 Elev og lærlingeombudets årsrapport for 2006/2007, Sør-Trøndelag fylkeskommune 10 - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

11 3 Kapasitet, tiltak og samarbeid innen fagopplæring I dette kapitlet presenteres beskrivelser av situasjonen når det gjelder kapasitet på læreplasser i Sør- Trøndelag, og tiltak og samarbeid for å få til et mest mulig samsvar mellom behov og tilbud på læreplasser. 3.1 Revisjonskriterier I dette avsnittet presenteres eksterne og interne føring som gjelder for fagopplæringen i Sør- Trøndelag. Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter... Videre gir denne paragrafene søkerne med denne rettigheten rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogram:...søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet. Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald. I 3-2 beskrives omfanget av opplæringen: Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare nivå. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Departementet gir forskrift i medhald av 3-4 første leddet om kva for fag som skal ha læretid i bedrift, og nærmare føresegner om opplæringsordninga for dei ulike faga. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den fastsette opplæringsordninga. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole. Fylkeskommunen skal gi tilbod om opplæring som lærlingar og lærekandidatar ikkje kan få i lærebedrifta. I kapittel 4 beskrives rettighetene og pliktene i forhold til fagopplæring i bedrift: 4-1. Kven som er lærling og lærekandidat Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 11

12 4-8. beskriver fylkeskommunens oppgaver i forhold til fag og yrkesopplæringen, og nedenfor gjengis fylkeskommunens forhold til bedriftene: Fylkeskommunen har også oppgåver etter 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning. STFKs oppfølging av opplæringsloven er blant annet beskrevet i strategiplanen. Strategiplanen for har stor oppmerksomhet på dimensjonering av elev- og læreplasser: Kunnskapsløftet representerer en strategisk utfordring for fylkeskommunen på mange områder. Det er viktig å dimensjonere tilbudet slik at det blir samsvar mellom opplæringen og arbeidslivets behov. Dermed får ungdommene fullført utdanningsløpet og de kan utdanne seg til yrker det er etterspørsel etter. Dette gjelder både yrkesutdanning og studieforberedende utdanning. Det vil derfor være av stor betydning at elevene i grunnskolen får god rådgiving og yrkesveiledning allerede mens de er i grunnskolen, slik den nye reformen vektlegger. Videre heter det i strategiplanen at: For å imøtekomme de strukturelle endringene som følge av Kunnskapsløftet, oppnå balanse mellom søkernes ønsker og arbeidslivets behov og de demografiske og økonomiske utfordringene, foretok fylkeskommunen høsten 2005 en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen i fylket. Dette arbeidet må følges opp i planperioden. Et annet nødvendig tiltak for å møte utfordringene, er at skoleeier og den enkelte skole opprettholder og videreutvikler samarbeidet med arbeidslivet i regionen. 3.2 Data fra KOSTRA og intervju I dette avsnittet presenteres data fra KOSTRA for regnskapsåret 2006, og fra intervju foretatt med ulike nøkkelpersoner innen fagopplæringen i Sør-Trøndelag Statistisk status for læreplasser Nedenfor presenteres opplæringstall for 2006 fra KOSTRA. Tallene er for Sør-Trøndelag fylkeskommune og tre andre fylkeskommuner som det er relevant for Sør-Trøndelag å sammenligne seg med. Tabell 3.1: Noen prioriteringstall for videregående opplæring i Sør-Trøndelag sammenlignet med noen andre fylker. KOSTRA Tall i 1000 og prosent Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør- Trøndelag Gj.snitt alle fylkeskomm Netto driftsutgifter til videregående opplæring,per innbygger år Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring av samlede netto driftsutgifter 63,6 69,2 64,8 70,8 : Andel netto driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet 8,1 8,5 7 7,7 7,3 Økonomisk belastning ved å drive videregående opplæring per ekv Økonomisk belastning ved å drive fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat regnskaps- og tjenesterapporter for OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

13 Tabell 3.1 viser hvor mye fylkeskommunene prioriterer på videregående sammenlignet med hverandre, og sammenlignet med andre tjenester. Tallene viser at STFK ligger omtrent på gjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter 10 til videregående opplæring pr innbygger mellom år. Videre viser tabellen at en noe høyere andel av de totale netto driftsutgiftene går, for STFK, til opplæring enn de tre andre fylkeskommunene. Andel driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet ligger for STFK omtrent som gjennomsnittet av alle fylkeskommunene, inklusive Oslo. Tabellen viser videre at STFK, med unntak av Buskerud, har lavest kostnadsbelastning per elev ved å drive videregående opplæring, og aller lavest kostnadsbelastning per lærling til fagopplæring i arbeidslivet. Videregående opplæring utgjør en større andel av de totale utgiftene i Sør-Trøndelags driftsregnskap, men for fagopplæringen utgjør den en lavere andel. Videre har STFK lavere kostnader per elev og lærling, sammenlignet med de andre tre fylkeskommunene og landsgjennomsnittet. Tabell 3.2: Noen produktivitetstall for videregående opplæring i Sør-Trøndelag sammenlignet med noen andre fylker. KOSTRA Tall i Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør- Trøndelag Gj.snitt alle fylkeskomm. Korr bto driftsutg videregående opplæring per helårsekvivalent Korr bto driftsutg til fagopplæring i arbeidslivet Tabell 3.2 viser produktivitets tall, altså hvor mye tjeneste per krone og elev fylkene produserte i Bortsett fra Buskerud hadde STFK lavere korrigerte brutto driftsutgifter per helårsekvivalent enn de andre fylkene, og lavere brutto driftsutgifter enn de andre fylkene, også for korrigerte bruttoutgifter 13. Det betyr at STFK har lavere kostnader innen fagopplæring i bedrift enn de andre fylkene. 10 Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. 11 ( , unntatt 554) 12 (570), inkl. kjøp/overf private, per lærling/lærekandidat 13 Driftsutgiftene for fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVA-utgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 13

14 Tabell 3.3: Dekningsgrad. Tall for videregående opplæring i Sør-Trøndelag sammenlignet med noen andre fylker. KOSTRA Tall i Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør- Trøndelag Gj.snitt alle fylkeskomm Andelen av åringene som er i videregående opplæring 92,8 92,5 91,4 92,6 91,3 Andelen i videregående opplæring som er i opplæring i skole 82,6 82,3 86,3 84,4 84,3 Andelen i videregående opplæring som er i opplæring i bedrift 17,4 17,7 13,7 15,6 15,7 Andelen elever og lærlinger som er i studie-forberedende utdprog/allmennfaglige studretn 43,7 45, ,5 46,4 Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdanningsprogram/studieretninger 56,3 54, ,5 53,6 Andel lærlinger med lovfestet rett til videregående opplæring 77,2 75,8 76,8 68,6 71,8 Andel av søkere til elevplass som har blitt elever 89,1 90,2 90, ,1 Andel elever som har fått oppfylt førsteønske til skole og kurs 83,1 75,1 78,2 82,7 81,4 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger 64, ,2 50,4 62,5 Andel lærlinger som har fått oppfylt Førsteønske 50 55,7 54,5 37,9 48,7 Andel søkere uten plass 11,4 10,5 10,4 12,7 11,9 Andel søkere uten rett som har kommet inn 45, ,1 47,4 46,2 Andel elever i alternativ VKII i skole av nye lærlinger og elever i alternativ VKII i skole 14 0,8 0,8 1,9 9,7 2,9 STFK har høyest andel åringer i videregående opplæring av de tre fylkene, og i forhold til landsgjennomsnittet. Med unntak av Buskerud har STFK en noe høyere andel elever i skole og en noe lavere andel lærlinger i bedrift enn de andre tre fylkene, men ligger nokså likt med landsgjennomsnittet. For alle fylkene er det flere elever og lærlinger som tar yrkesfaglig utdanning enn som tar studieforberedende utdanning. I Sør-Trøndelag er det lavere andel lærlinger med lovfestet rett til opplæring enn i de andre tre fylkene og gjennomsnittet. Dersom vi ser på søkertallene er det nokså likt mellom fylkene når det gjelder elever som har søkt elevplass og som er blitt elever, mens STFK, sammen med Møre og Romsdal har en noe høyere andel elever som har fått førsteønske oppfylt enn de andre fylkene. For lærlinger er det annerledes. Andelen lærlinger som har søkt om læreplass er nokså mye lavere for Sør-Trøndelag sin del enn for de andre fylkene. Det samme gjelder andel lærlinger som har fått førsteønske oppfylt. Den ligger lavere for Sør-Trøndelags del enn de andre fylkene. Videre er det langt høyere andel søkere uten rett som har fått plass i Sør-Trøndelag enn i de andre fylkene, dette gjelder både elevplasser og læreplasser. Og andelen elever i alternativ VKII i skole av nye lærlinger er betydelig høyere for Sør-Trøndelag enn andre fylker. Samlet viser disse tabellene at Sør-Trøndelag har nokså gjennomsnittlige kostnader for den videregående opplæringen, og høy dekningsgrad når det gjelder opplæring i skole. Sør-Trøndelag avviker nokså mye fra de andre fylkene når det gjelder andel søkere som får læreplass og andel som tar alternativ VKII i skole av lærlingene. 14 Indikatoren viser andelen elever i alternativ VKII i skole/fagopplæring i skole, i prosent av elever i alternativ VKII i skole + nye lærlinger, dvs. andelen av de som har fått tilbud som lærling/fagopplæring i skole, som går i skole. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole. (Elever i alternativ VKII/fagopplæring i skole regnes som elever, ikke lærlinger.) 14 - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

15 3.2.2 Dimensjonering av læreplasser I følge opplysninger revisor har fått er situasjonen slik at i overkant av 60 % av elevene fra VK1 som ønsker læreplass får kontrakt (i 2006 var det omlag 50 % jfr. tall i tabell 3.3). I intervjuene som revisor har foretatt kommer det fram ulike forklaringer på dette, men samlet sett ser det ut til å være gjengs oppfatning om hva som er situasjonen og hovedutfordringene. Det ene er at det er nok plasser, rent tallmessig. Når andelen elever som ikke får læreplass i bedrift er såpass høy skyldes det manglende samsvar mellom bransjenes behov og elevenes ønske. Fylkeskommunen skal gi elevene mulighet til å få oppfylt ett av tre ønsker, men det er ikke sikkert at eleven vil ha noen av de plassene som er tilgjengelige. Utfordringen er å dimensjonere læreplasser som passer til elevenes, lærlingenes, bedriftenes og arbeidsmarkedets behov. Fra bedriftenes side oppleves situasjonen slik at det er mangel på elever og lærlinger. Bransjene tar inn flere lærlinger enn noen gang. Det er tilstrekkelig antall plasser for fylkets lærlinger, i følge flere av de vi har intervjuet, men med lærlinger fra andre fylker og voksne uten rett er det flere som ikke får læreplass. Det har vært stor økning i antall læreplasser i alle bransjer de senere årene, med unntak av noen bransjer hvor det er vanskelig å få lærlinger. Elevene har rett på opplæring, men ikke på læreplass. De må søke på læreplass som på andre stillinger, og det er opp til bedriftene å velge hvem de vil ha. En medvirkende forklaring på den forholdsvis lave andelen som får læreplass er at det er i ferd med å spre seg en negativ oppfatning av elever og lærlinger som kommer rett fra skole. Arbeidslivet foretrekker voksne lærlinger, som gjerne har mer erfaring fra arbeidslivet. De faglige kvalifikasjonene er gjerne tilfredsstillende, men ungdommenes holdninger er ikke tilfredsstillende i forhold til hva som kreves i en arbeidstakersituasjon. Dette inntrykket gis av både personer som revisor har snakket med i fylkeskommunen og personer som representerer bedriftene. Andelen lærlinger fra skole er synkende, mens andelen voksne lærlinger øker. Flere av informantene hevdet at det ikke er karakterer som er avgjørende når bedrifter tar inn en lærling, men fravær. Elevenes fravær er uttrykk for holdning og lojalitet til arbeid, og arbeidslivet vektlegger slike aspekt når de tar inn lærlinger. Enkelte peker på at kravene opplæringssektoren har stått overfor de siste årene, med mer effektiv og rasjonell skoledrift, kan ha svekket kvaliteten på deler av opplæringen, og har gjort ungdommene fjernere fra arbeidslivet. Reformene i skolesektoren har også hatt innvirkning, ved at opplæringen har blitt mer teoretisert. Også innad i fylkeskommunen har målsettingene for opplæringen endret seg. Mens søkerne tidligere ble oppfordret til å søke fagopplæring først, og deretter eventuell studiekvalifisering, er oppfordringen nå at de skal søke teoretiske utdanning, og helst realfag. Fra enkelte lærebedrifters side oppleves denne prinsippendringen som uheldig. Fagopplæring, blir det hevdet, er også en innfallsvinkel til realfag, og det er en praktisk innfallsvinkel. Innen de fagene hvor det er størst konkurranse om læreplasser er det gjerne de svakeste elevene som taper, hevder flere av informantene. Disse ender da med å få 2. og 3. valget sitt oppfylt (opplæring i skole), noe som påvirker motivasjonen og fraværet, og i neste omgang mulighetene for å få læreplass. En bransje som hadde stor økning i etterspørsel av læreplasser for få år tilbake var hotell- og restaurantbransjen. Nå er det nedgang, og det er vanskelig å få tak i lærlinger. Kvaliteten på lærlingene er blitt dårligere, og når det for lærlingene er 3. eller 4. valg påvirker det motivasjonen. Det er flere som tar fagopplæringen i skolen innen denne bransjen, selv om det er ledige læreplasser i bedrifter. Ungdommene vil ha læreplasser i de mest sentrale strøkene, og innad i Trondheim er det store forskjeller i etterspørsel på læreplasser i hotell- og restaurantfag bare mellom sentrum og byens randsoner i følge noen av informantene. Offentlig sektor har tradisjonelt ikke hatt lærlinger, men flere offentlige virksomheter tar nå inn en betydelig andel lærlinger. Trondheim kommune har omlag 230 lærekontrakter fordelt på 16 ulike kommunale fag. Bystyret fattet i fjor vedtak om å ta inn 40 ekstra lærlinger innenfor helse- og omsorgsfag. Informasjon revisor har fått tyder på at kommunen prioriterer inntak av lærlinger i forhold til 1) ungdom med rettigheter bosatt i Trondheim, 2) voksne uten rettigheter bosatt i Trondheim, 3) ungdom med rettighet bosatt utenfor Trondheim og 4) voksne uten rettigheter bosatt utenfor Trondheim. Revisor har fått informasjon om at det er en del utfordringer knyttet til lærlinger innen helse- og omsorgsfag. I tillegg til at det offentlige arbeidslivet fremdeles har lite erfaring med - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 15

16 lærlinger, utgjør omfanget av deltid blant ansatte i denne sektoren en utfordring når det gjelder kontinuitet i veiledning og oppfølging, og det påvirker viljen til å ta i mot lærlinger Fagopplæring i skole En stor del av elevene på yrkesfag får fagopplæring i skole. Tilbakemeldingene revisor får viser at dette ikke er den beste løsningen. Å få opplæring i bedrift er den beste løsningen. Selv om den faglige kvaliteten er bra på mange skoler, mister elevene erfaringer og kunnskap om realitetene i arbeidslivet, som lærlinger i bedrift får. Utfordringene i skolen er å til en hver tid være oppdatert på utstyr. En annen utfordring, blir det hevdet, er en stadig eldre lærerstab, som ikke nødvendigvis har kjennskap til nye teknologier, og de gir heller ikke den inspirasjon som yngre lærere kan gi elevene. Ellers er det i en bedrift, i følge flere informanter, mer variasjon i oppgavene. Å komme inn i et arbeidsmiljø er også viktig, og å jobbe i et miljø som har en fagstolthet. Den dimensjonen er i langt mindre grad til stede i skoleopplæringen De nye skolene, blir det hevdet, har gjennomgående mer nytt og moderne utstyr, og skolene er mer attraktive arbeidsplasser for yngre lærekrefter. For at kvaliteten på fagopplæringen i skole skal måle seg med fagopplæring i bedrift, er det viktig at utstyr og verksteder prioriteres. Enkelte av informantene hevder at fylkeskommunen har dreid alt som har med den praktiske fagopplæringen over til bedriftene, og at skolen blir stadig mer teoretisert. Opplæringskontorene og bedriftene har også merket at elevene og lærlingene er mer sammensatt nå enn tidligere. Som elever i skolen har også lærlinger rett på opplæring dersom de har enkeltvedtak. Et av opplæringskontorene revisor var i kontakt med sa at de savnet litt mer forutsigbarhet i forhold til hvilke søkere som trenger ekstra tilrettelegging. Fylkeskommunen har taushetsplikt, noe som vanskeliggjør vurderingene av søknadene. Det viser seg at mange av søkerne som i utgangspunktet ser ut til å være elever uten behov for spesiell tilrettelegging, etter hvert viser seg å ha store behov for tilrettelegging. Dersom opplæringskontorene hadde fått opplysninger om dette tidligere kunne de tilrettelagt på et tidligere tidspunkt Lærekandidatplasser Et alternativ til fagopplæring med fagbrev som sluttmål er lærekandidatordningen. Tilbud i bedrift til lærekandidat er et område det ikke har blitt jobba godt nok med, i følge tilbakemeldinger revisor har fått. Denne ordningen krever at en starter tidlig med å jobbe med den enkelte elev for å få til et samarbeid med bedrift. Dette er i følge enkelte informanter krevende. For noen lærekandidater kan fagprøve virke uoppnåelig til å begynne med, men på grunn av modning kan det vise seg å være et alternativ i et litt lengre tidsperspektiv. Utfordringen med lærekandidatplasser er å finne bedrifter som vil ta kandidater. De fleste oppgavene i arbeidslivet er etter hvert blitt komplisert, og bedriftene vil gjerne ha de som er høyt kvalifiserte både teoretisk og praktisk. Det er flere som mener det er lærekandidatplasser det er størst mangel på. De sterkeste elevene får læreplass, og det er de sterkeste elevene som har best forutsetning for å få fagbrev på et år i skole. De svakeste elevene kommer ut dårligst både i forhold til fagopplæring i skole og i bedrift. Flere peker på at tilrettelegging for flere lærekandidatplasser ville dem et bedre tilbud. Videre hevdes det at bedriftene ikke ser behov for lærekandidater. Det er tidkrevende å legge til rette for disse, fordi utviklingen innen de fleste bransjer har gått i retning etterspørsel etter bedre ferdigheter i og utstrakt bruk av avansert teknologi. Selv om det følges ekstra midler med disse søkerne, så er viljen både og blant bedriftene. For å få ekstraordinære midler må man imidlertid vite om søkernes utfordringer på et tidligere tidspunkt Tiltak for å få til en tilfredsstillende fagopplæring Fra fylkeskommunens side blir det hevdet at dialogen er god mellom fylkeskommunen og bedriftene når det gjelder læreplasser. Etter at siste skolereform trådte i kraft (kunnskapsløftet) ble det innført et nytt fag kalt prosjekt til fordypning. Hensikten med faget er å legge til rette for at elevene blir bedre kjent med arbeidslivet, 16 - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

17 og omvendt. Første året i skole er det satt av seks timer til dette faget og andre året er det satt av ni timer. En av de revisor intervjuet sa ved hans skole organiseres dette faget som et "plogfag". Det vil si at alle andre fag ryddes unna i en periode for å legge til rette for at elevene er ute i praksis i denne perioden. Praksisplassen som elevene har i dette faget er en viktig rekrutteringsarena, og mange lærlinger får kontakt med og blir gjerne forespurt om å fortsette som lærling ved bedriften. Faget fungerer også, etter hva revisor forstår, som en tidligere mulighet for bedriftene til å identifisere elever som de mener er uegnet som lærlinger. Faget er i tillegg en nyttig innfallsport for elevene for å velge riktig fag. Utplassering i bedrift i løpet av skoletida kan gi elevene et godt forhold til bedriften, og dersom de oppfører seg bra har de bedre sjanse for å få læreplass ved samme bedrift. Kunnskapsløftet legger vekt på tettere samarbeid skole bedrift og det gjør det lettere å finne riktig veivalg for en del elever. For de elevene som får opplæring i skole i stedet for i bedrift beskrives prosjekt til fordypning som et fag hvor elevene får delvis opplæring i bedrift. Faget er også en nyttig innfallsport for skoler, skoleeier, opplæringskontorene og bedriftene til å legge prognoser. Det er også satt i gang noen prosjekt for å dyktiggjøre elevene til arbeidslivet. Informasjon er viktig, og opplæringsavdelingen går tidlig ut i skolene og bevisstgjør elevene på konsekvenser av fravær, karakter osv. Det er også dialog med rådgivere på skolen om dette. Prosjektet Bedre gjennomføring er et 3-års prosjekt, som er i startgropen, og som skal bevisstgjøre de på akkurat dette. Et annet tiltak som trekkes fram som positivt av alle parter er prosjekt prognoser. Dette prosjektet har som formål å framskaffe opplysninger om utviklingen i behov og etterspørsel etter læreplasser over en fireårsperiode. Etter det revisor får opplysninger om legges det fram en oversikt, som viser behovene fram til 2010, på Yrkesopplæringsnemnda høsten 07. Med de nye utdanningsprogrammene er det en utfordring å planlegge plasser. Bare innfor bygg- og anleggsfagene er det 22 fag Samarbeid Yrkesopplæringsnemnda er et viktig bindeledd mellom fylkeskommunen og arbeidslivet. Når det oppnevnes nye representanter høsten 07 vil den bli sammensatt av to representanter hver fra LO og NHO, en representant fra Fagforbundet, to politikere oppnevnt fra fylkestinget, en fra KS og en representant for lærlingene. NAV og lærerorganisasjonene har møte og talerett i nemnda. Fylkesrådmannen, ved fagleder for fagopplæring, er sekretær for nemnda. Funksjonen til Yrkesopplæringsnemnda vil også bli endret, ved at de ikke har vedtaksmyndighet lenger, men skal være et rådgivende organ. En viktig funksjon er å uttale seg om behovet for læreplasser. Denne funksjonsendringen støttes av alle som revisor har intervjuet. Det understrekes imidlertid at det er viktig at nemnda får legitimitet som rådgivende organ, både i fylkeskommunen og i næringslivet. Innenfor hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det opprettet fagnettverk. Som følge av kunnskapsløftet satses det nå mer på "møtet" mellom skole og yrkesliv. Fagnettverkene er et tre-parts samarbeid mellom skole, bransje og rådgivere i fylkeskommunen, og er et resultat av målsettingene i Kunnskapsløftet om å få til en tettere kobling mellom skole og arbeidslivet. Et av områdene fagnettverkene har en funksjon er i forhold til prosjektfag til fordypning. Fagnettverkene skal følge tett opp, slik at intensjonen med dette faget blir ivaretatt. En annen oppgave som skal settes i gang i nærmeste framtid er et arbeid rettet mot offentlig sektor. Her er det mange utfordringer, og selv om offentlige virksomheter er positive i utgangspunktet, er det i praksis vanskelig å få til tilstrekkelig med plasser. Også innen helse- og omsorgsfaget er voksne lærlinger foretrukket. Det ble uttalt at KS har en viktig funksjon her, og at det er bra at de har kommet i Yrkesopplæringsnemnda. Samarbeidsform for opplæringskontorene i Sør-Trøndelag (SOST) er et samarbeidsforum mellom opplæringskontorene i Sør-Trøndelag. SOST arrangerer møter og samlinger, og i forbindelse med et møte høsten 07 skal samarbeidet med fylkeskommunen drøftes. Begge partene ser at dette samarbeidet bør styrkes, men spesielt bedriftene har en oppfatning av fylkeskommunen sliter med å følge planer og gode intensjoner. Det knyttes særlig forventninger til at samarbeidet skal føre til en bedre og tettere oppfølging av resultatene i kvalitetsstandarden og prosjekt prognoser. SOST deltar også på foreldremøter i ungdomsskolen, og har en egen fadderordning. Opplæringskontorene i - OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 17

18 Trondheim har faste mandagsmøter. Disse møtene arrangeres på tvers av bransjer. Bedrifter som ikke er medlemmer i opplæringskontor inngår ikke i samarbeidet mellom opplæringskontorene eller samarbeidende som finnes gjennom SOST. 3.3 Revisors vurdering Ungdom som har fullført grunnskole har rett til tre års videre opplæring, og de har rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram. Den videregående opplæringen skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole. Elevene og lærlingene har med andre ord rett til tre års opplæring, som fører fram til en kompetanse, men de har ikke rett på læreplass i bedrift. Alternativt skal de da få tilbud fagopplæring i skole. Men STFK har klare målsettinger om at tilbudet på læreplasser bedrift skal være mest mulig i samsvar med ønskene om slik læreplass. Som vi så av tallene i tabellene 3.3 er det på enkelte områder ganske stort avvik mellom Sør-Trøndelag og de andre fylkene vi har sammenlignet med på de indikatorene som viste kapasitet på læreplasser. En betydelig lavere andel søkere til læreplass har blitt lærlinger, en lavere andel av lærlingene i Sør-Trøndelag har fått førsteønsket oppfylt, og det er en betydelig høyere andel elever i alternativ VKII enn i de andre fylkene. Manglende samsvar mellom ønsker og tilbud på læreplasser beskrives som et generelt problem landet over, men tallene tyder, etter det revisor kan se, på at problemet er større i Sør-Trøndelag enn i sammenlignbare fylker. Tallene viste også at det er en større andel voksne uten rettigheter jfr. opplæringsloven, som har læreplasser i Sør-Trøndelag enn i andre fylker. Produktivitetstall (tabell 3.2) viste dessuten at Sør-Trøndelag har lavere aktivitet på fagopplæring i bedrift enn de andre fylkene i sammenligningen. Men mye tyder på at antallet læreplasser har økt innenfor de fleste bransjer de siste årene, og at det er flere av søkerne til læreplass som fikk plass i år enn det har vært tidligere. Likevel er det stor avstand mellom ønsker og tilbud. Det er nokså samstemte tilbakemeldinger om at det i antall er nok læreplasser, og at behovet for lærlinger er stort i enkelte bransjer. Utdanningsprogrammenes og fagenes popularitet skifter hyppig, og kapasitetsutfordringene henger, etter hva revisor har forstått, mye sammen med det. Dette er det satt i gang tiltak for å få mer forsigbarhet rundt. prosjekt prognoser er et slikt tiltak, som er et forsøk på framskrive søkemønstre og kapasitetsbehov flere år fram i tid. Både fylkeskommunen og bedriftene har tro på dette, forutsatt at det følges opp, og ikke munner ut i rapporter som ikke brukes. Det er mer alvorlig, etter revisors vurdering, at søkermassen fra skole (nåværende VG2/tidligere VK2) samlet sett vurderes som ukvalifiserte med tanke på holdninger til grunnleggende plikter i arbeidslivet. Bedriftene ser på fravær og annen atferd når de tar inn lærlinger, og inntrykket er at fravær veier tyngre enn for eksempel karakterer. De faglig sterkeste elevene er gjerne de som best forstår kravene til atferd i skole og arbeidsliv, og det er de som blir foretrukket av bedriftene. Når disse har fått plass er det voksne ungdommer og søkere på læreplass fra andre fylker som opptar de resterende plassene. Selv om det også er utfordringer i offentlig sektor med tanke på læreplasser, vil revisor trekke fram eksempel fra Trondheim kommune, der bystyret har vedtatt en prioritering som gir ungdommer fra kommunen med rett førsteprioritet til læreplass fram for voksne. Selv om fylkeskommunen ikke kan kreve at bedriftene tar inn lærlinger rett fra VK2, kan de oppmuntre og påvirke til bedriftene ser mer positivt på det. Det er satt i gang noen tiltak. Prosjekt til fordypning gjør elevene tidligere kjent med arbeidslivet, og omvendt. Det er positivt med tanke på at de får prøvd ut fag i praksis, og blir tidligere gjort klar over om fagene er de riktige for dem. De får også kjennskap til spillereglene i arbeidslivet, og for en del av dem kan det være gunstig med tanke på senere søknad om læreplass. Prosjekt til fordypning er også en mulighet for elev og bedrift til å bli kjent med hverandre, på godt og vondt. For bedriftene er dette en anledning til å skille ut og oppmuntre de elevene de vil ha til å søke læreplass hos dem. For noen elever kan det bety at de ikke får den muligheten som de kanskje ville fått om det bare var en ordinær søkeprosess OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

19 Alternativene for de som ikke får læreplass er fagopplæring i skole eller påbygging til studiekompetanse. Fagopplæringen i skole beskrives som mye tøffere enn fagopplæringen i bedrift. Faglig sett kan det være et bra alternativ, men siden fagbrevet tas på et år, mot to år eller mer i bedrift, er dette etter revisors vurdering et atskillig smalere nåløye å komme i gjennom enn fagbrev i bedrift. Den erfaringen lærlingene får med ulike aspekter av arbeidslivet kan heller ikke erstattes i skole. Ettersom dette gjerne er det eneste alternativet for de som har tapt i konkurransen om læreplasser er det etter revisors vurdering en enda større utfordring for disse å komme i gjennom. Et tredje alternativ, som ikke fører til fagbrev, men til kompetansen lærekandidat, kan være et bra alternativ for en god del elever som har vanskeligheter med å kvalifisere seg i skole- og lærlingesituasjon. Revisor har et inntrykk av at det mangler vel så mange lærekandidatplasser som læreplasser, og at dersom det var flere lærekandidatplasser ville en del utfordringene rundt læreplassene være løst. Revisor har inntrykk av at det er en del skepsis i bedriftene i forhold til å ta inn lærekandidater, selv om det følger egne midler med dem, og at det har blitt jobbet lite med å få til flere lærekandidatplasser. Heller ikke her kan fylkeskommunen kreve av bedriftene at de oppretter lærekandidatplasser, men de kan påvirke til holdningsendring. Det ser ut til å være et forbedringspotensial når det gjelder informasjon fra fylkeskommunen rundt lærlinger og lærekandidater som trenger særskilt tilrettelegging. Taushetsplikt er her en utfordring. Likevel ser revisor det som viktig å finne en bedre løsning, ikke minst fordi disse elevene kan utløse ekstra midler, og at lærlingene og lærekandidatene dermed blir mer attraktive for bedriftene. Etter revisors vurderinger er det en god del formelle og uformelle samarbeidsfora om fagopplæringen. Samarbeidet rundt opplæringskontorene ser ut til å fungere positivt, ikke minst på grunn av SOST. Gjennom aksen Yrkesopplæringsnemnda, opplæringsavdelingen, SOST og opplæringskontorene ser det ut til at det jobbes bevisst med forbedring av kapasiteten på læreplasser. Revisor har imidlertid ikke fått inntrykk av det jobbes like mye med lærekandidatplasser, og informasjon og bevisstgjøring på de behovene. Revisor er også usikker på hvordan samarbeidet med bedriftene som er utenfor opplæringskontorene er, og om de i like sterk grad involveres i diskusjoner rundt kapasitet på læreplasser og lærekandidatplasser. Videre har revisor inntrykk av at fagnettverkene er en bra arena for samarbeid mellom skole, opplæringsavdeling og bransjene. 4 Kvalitetssystem - oppfølging I dette kapitlet beskrives STFKs system kvalitetssikring av fagopplæringen og oppfølgingen av det. 4.1 Revisjonskriterier I dette av avsnittet beskrives eksterne og interne føringer når det gjelder kvalitetssystem for fagopplæring. Opplæringsloven Fylkeskommunen skal leggje fram for yrkesopplæringsnemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenningar og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid leggjast fram for nemnda OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN - 19

20 Kvalitetsstandard vedtatt av yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag vedtok den en kvalitetsstandard for læringsmiljøet i lærebedriftene i Sør-Trøndelag. Denne kvalitetsstandarden skal være et hjelpemiddel / verktøy i arbeidet med å opprettholde og ikke minst videreutvikle kvaliteten på den videregående opplæringen i bedrift. Plan for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling for videregående opplæring i Sør- Trøndelag fylkeskommune, vedtatt av fylkestinget i FT-sak 26/2005: Planen omhandler mål, rapporteringssystem (BMS) og strategiske elementer for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i VGO, samt en rullerende tiltaksplan for utviklingsarbeidet. Et av de feltene det skulle rapporteres og gjøres vurderinger for var overgangen fra videregående skole til fagopplæring i bedrift. Strategiplan om kvalitetsstandarden I strategiplanen for går det fram at dette systemet er blitt tilpasset kvalitetssystemet som er innført i de videregående skolene Extend Quality System. 4.2 Resultat I dette avsnittet presenteres data for kvalitet publisert i KOSTRA for 2006, og informasjon om kvalitetssikring kommet fram intervjuene Utvikling og status for kvalitet KOSTRA har en egen kategori for kvalitetstall for kommunene og fylkeskommunenes tjenester. Ennå er disse tallene forholdsvis ufullstendige, og for fagopplæring er det kun andel beståtte fag- og svenneprøver som det er informasjon om. Tabell 3.4: Kvalitetstall for videregående opplæring i Sør-Trøndelag sammenlignet med noen andre fylker. KOSTRA 2006 Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør- Trøndelag Gj.snitt alle fylkeskommuner Andel beståtte fag- og svenneprøver 93,2 91,5 92,4 95,1 93,3 Tabell 3.4 viser at andelen beståtte fag- og svenneprøver er noe høyere for Sør-Trøndelag enn de andre fylkene, og enn landsgjennomsnittet Synspunkt om kvalitet Innenfor fagopplæringen har STFK utviklet en kvalitetsstandard i 2002/2003. Den ble utviklet i felleskap mellom fylkeskommunen, opplæringskontorene og SOST, med en ekstern konsulent som prosessveileder. Den skal også ha vært ledd i en prosjektoppgave som ansatte i opplæringsavdelingen skrev i forbindelse med et høgskolestudium. Den inneholder tre skjema: et som lærlinger skal fylle ut, et som bedriftene skal fylle ut og et som saksbehandler i fylkeskommunen skal fylle ut. I et fjerde skjema fylles det ut opplysninger som er en vurdering av situasjonen i den enkelte bedrift, og eventuelt hvilke tiltak som bør settes i gang. Informasjonen registreres og publiseres som statistikk. I følge informantene har det vært rapportert til yrkesopplæringsnemnda en gang. Utover dette skjer det løpende rapportering. Neste skritt kan, i følge enkelte av de revisor har intervjuet, være å gjøre denne webbasert, og tilgjengelig for bedrifter og opplæringskontor. Hensikten er å skaffe informasjon om lærlingenes læremiljø, og eventuelt avdekke svakheter i bedriftenes oppfølging av lærlingene. I tillegg må bedriftene ha egenrapportering om de har system for oppfølging av elevene (kvalitetssystem). En av tilbakemeldingene revisor fikk var at en hovedgevinst ved standarden var at prosessen rundt arbeidet med den var bevisstgjørende. Det uttrykkes likevel en avvente holdning til om dette kun blir et papirarbeid hvor opplysningene som kommer fram ikke følges opp. Kvaliteten i lærebedriftene har ikke samme standard alle steder som det kvalitetsstandarden krever OPPFØLGING AV FAGOPPLÆRINGEN -

Oppfølging av fagopplæringen

Oppfølging av fagopplæringen Oppfølging av fagopplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2007 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i oktober og november

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON FAGOPPLÆRING. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Mai 2014 - TITTEL - 1

FORVALTNINGSREVISJON FAGOPPLÆRING. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Mai 2014 - TITTEL - 1 FORVALTNINGSREVISJON FAGOPPLÆRING Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2014 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Utdanningsavdelingen Fagopplæring 3-48. Fag- og sveineprøve Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging -Ein tydeleg medspelar 25.August 2015 Fag og yrkesopplæring Utfordringar - språk - kultur - namn - ungdom/vaksne - ulike grupper av innvandrarar

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Oppland fylkeskommune

Forvaltningsrevisjon Oppland fylkeskommune Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Oppland fylkeskommune Lærlingeordningen Rapport 2011-15 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Lærlingeordningen som er gjennomført

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012. Fagenhet Videregående opplæring

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012. Fagenhet Videregående opplæring Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012 Fagenhet Videregående opplæring Søkere fra ungdomsskolen 2 1. inntak 6936 søkere m/ungdomsrett fikk tilbud om skoleplass 91 % av søkere fikk sitt 1.ønske

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Vedtekter for. Opplæringskontoret Nord-Helgeland

Vedtekter for. Opplæringskontoret Nord-Helgeland Vedtekter for Opplæringskontoret Nord-Helgeland Vedtatt på stiftelsesmøte 5. juni 1997 (siste endringer vedtatt på årsmøtet 29. mars 2012) 1 Definisjon og formål 1.1 Opplæringskontorets navn skal være:

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Januar 2013 Innhald 1. Innleiing... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Føremål og problemstillingar... 4 2. Revisjonskriterium...

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole 2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 3 3.0 Resultater bygg- og anleggsteknikk... 4 3.1 Vg1 bygg-og anleggsteknikk... 4 3.2 Vg2

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD HER FÅR DU SVAR PÅ: HVORDAN SØKER DU LÆREPLASS?... s. 3

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE Lærlinger og praksiskandidater Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som i hovedmodellen

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer