Økende behov for isolatorer

Transkript

1 september 2010 nr. 4 7 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Økende behov for isolatorer Les også: Leverer til vindkraft i Narvik, Ledningsentreprenør forbereder anleggsstart, Skal satse på generatorteknologi, Livsnerven i Holmenkollen nasjonalanlegg, Gjøa feltet inneholder 40 milliarder kubikkmeter gass

2 Postboks Fredrikstad Telefon: Telefaks: Råmaterialer Ekstrudert emne Dreid formet ubrent isolator Glasert tørket ubrent isolator Brent(sintret) glasert isolator Ferdig montert med armatur. Glasur råmaterial Fra mineralske råvarer videreforedlet til høyverdige porselensisolatorer for alle spenninger produsert av NORSK TEKNISK PORSELEN, Fredrikstad, Norge.

3 Oppgraderinger og nye høyspentlinjer De siste årene har det vært etterslep i byggeaktiviteten for å tilfredsstille etterspørselen etter elektrisk energi her i landet. Forbruket er økende og kapasiteten i nettet begynner å nærme seg kritiske nivåer enkelte steder. Derfor er det helt klart et behov for å oppgradere både gamle transmisjonslinjer og bygge nytt. I denne utgaven av Volt har vi vært på besøk hos hjørnestensbedriften Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad. Fabrikken som startet opp under elektrisifiseringen av Norge. Hovedårsaken til at fabrikken ble etablert nettopp i Fredrikstad, var at det var et behov for produkter til elektrifisering av landet. Dette økte på slutten av 1800-tallet. Da hadde man verken teknologi eller kunnskap til å produsere den type produkter i Norge, så man importerte isolatorer fra Tyskland. Der hadde man teknologiene, og kildene som i hovedsakelig var kvarts, feltspat, kaolin og leire. Den gangen var isolatorer og kravet til dem at leiren skulle være så ren som mulig og at det ikke fantes ledende materialer i den før den ble bearbeidet og brent, slik at man var hundre prosent sikker på at den kunne virke som elektrisk isolasjon. Det er en positiv politisk vilje til nødvendig utbygging av stamlinjenettet. Stikkordene er sikkerhet og stabilitet. Vi er vant til at strømmen skal leveres sikkert 24 timer i døgnet. Og vi som forbrukere og industrien forventer at produsentene av dette produktet gjør det. Politikerne har et stort samfunnsmessig ansvar med å sørge for at hovedstrømmen på stamlinjenettet får den nødvendig kapasiteten, at den er tilgjengelig. Statnett, NVE og DSB har jo fokus på dette hele tiden, og Statnett har annonsert sine ønsker og planer for å bygge ut nettet tilstrekkelig. Det vil bli levert mange isolatorer i forbindelse med oppgradering av Statnetts linjer fra 300 kv til 420 kv. Norsk Teknisk Porselensfabrikk nå har fått et ekstra ben å stå på. Fra å være en nasjonal bedrift mot det norske markedet, er selskapet i dag også en eksportbedrift. I fjor var produksjonen fordelt cirka fifty-fifty. Den ene halvparten mot det norske markedet og den andre mot eksportmarkedet, et globalt marked. Når det gjelder eksportmarkedet er det ikke snakk om linjeisolatorer i glass eller kompositt, men høyspentisolatorer i porselen rettet mot et helt annet marked. Mot det vi kaller miljømarkedet, mot den partikkelforurensende industri i verden, som elektrostatfiltere. Elektrostat filtre benyttes ikke bare innen kraftindustri som kullkraftverk, men også innen annen industri (for andre utslippsgass partikler) som sement- (støv), cellulose og papir-(sodium sulfat og kalk støv), petrokjemisk-(svovel tåke), og smelteverk (støv og avgasser) glass, zink, kobber. Selskapet produserer og leverer høyspennings DC isolatorer for elektrostatiske filtre (ESP) over hele verden. NTP produserer og leverer mye til Tyskland, Russland, USA, Sør-Amerika, India og Sør-Korea som leverer videre til Kina samt andre land i Asia. I mange år ennå skal vi glede oss over prosjektering og ingeniørkunst som master, isolatorer og line på kryss og tvers av landet. Alternativet er så mye dyrere, og det spørs hvem av oss som er villig til å ta den kostnaden. Mange av oss synes også det er pent med et skikkelig prosjektert ingeniørarbeid som en transmisjonslinje kan være over en fjord, eller gjennom en dal. Ha tillit til ingeniørene og gled deg over et elektrisifisert land med god og sikker elforsyning. Tor Bergersen s.8-15 Ny vekst for tradisjonsrik isolatorbedrift s.20-21forenkler monteringsarbeidet s Gjøa feltet inneholder 40 milliarder kubikkmeter gass s.4 Sammen om vindkrafts.5 Leverer til vindkraft i Narvik s.6 Ledningsentreprenør forbereder anleggsstart s.16 Skal satse på generatorteknologi s Slår seg sammen s Forenkler monteringsarbeidet s.22 Skal sikre togdriften vinterstid s.23 Frekvensomformer for anker og fortøyningsvinsjer s Livsnerven i Holmenkollen nasjonalanlegg s.26 Verktøy som tåler en trøkk s Økt sikkerhet og lavere energikostnader s.32 Energieffektiv skole s.33 Utbygging av Fennefoss kraftverk s Nye produkter s.38 Oppstart for solarpeq s.38 Kjøpesentra sparer millioner med energieffektive bygg Nr. 4, årgang ISSN Volt eies av IAM Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: Journalist Terje Høiland Epost: terje@voltmag.no Mobiltelefon: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo Telefon: Telefaks: Epost: post@voltmag.no Forside: Terje Thomassen Norsk Teknisk Porselen Foto: Tor Bergersen Neste utgave Uke 42, 2010 Annonsemateriell til V5-10 Matr. frist 4. oktober Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Grafisk formgiving Kristian Christensen Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Norsk Solenergiforening url: Abonnement Årsabonnement kr 489,- Norden kr 589,-. Europa 665,-. Andre verdensdeler 685,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Voith Siemens AS Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS Hallvard Slettevoll, Stadt AS 3

4 Fortsatt forhandlinger om entreprenørkontrakt for Sima-Samnanger Det er ikke inngått kontrakt med ledningentreprenør om bygging av Sima-Samnanger. Det siste halvåret er det derimot inngått flere kontrakter for levering av materiell til ledningbyggingen. I februar inngikk Statnett kontrakt om levering av stålmaster med den kroatiske leverandøren Dalekovod. I første omgang omfattet kontrakten anskaffelse av råstål som senere skulle benyttes til produksjon av master. Per i dag er det produsert rundt 50 av i alt 283 master. Andre inngåtte kontraktene er, Statnett inngikk kontrakt med norske Dokka Fasteners om levering av fotbolter, Statnett inngikk kontrakt med norske Fremo om levering av barduner, Statnett inngikk kontrakt med bahrainske Midal Cables om levering av liner og intensjonsavtale med kroatiske Dalekovod om bygging av ledningen. Kontrakten er fremdeles ikke ferdig forhandlet eller signert. Det er så langt inngått kon- trakter for i underkant av 100 millioner kroner for levering av materiell til bygging av ledningen, sier konserndirektør i Statnett Håkon Borgen. Alt materiell selv I store utbyggingsprosjekter anskaffer Statnetts selv alt materiell. Ledningsentreprenøren overtar ansvaret for materiellet på anleggsstedet. Ledning består av mange komponenter, som hovedsakelig har standard utforming. Dette er materiell som kan benyttes i alle Statnetts ledningsprosjekter og som reservedeler ved vedlikehold av selskapets km eksisterende ledninger. En del materiell har lang leveringstid som gjør at vi må starte anskaffelsen på et tidlig tidspunkt. Den økonomiske risikoen for Statnett ved å starte anskaffelser før det foreligger konsesjon er derimot liten i og med at dette i stor grad dreier seg om standard komponenter. Også master kan brukes i andre prosjekter etter en mindre ombygging, sier Borgen. Starter nå I påvente av endelig beslutning vedrørende Sima-Samnanger, starter Statnett arbeidet på den delen av strekningen som blir identisk for både luft- og sjøalternativet. Dette berører ca.10 km med oppstart i Samnanger. Samtidig legges det til rette for flytting av eksisterende 300 kv-ledning Mauranger-Samnager mellom Mødalen og Samnanger. Denne vil gå parallelt med den planlagte 420 kv-ledningen, slik konsesjonsvedtaket beskriver. Totalt dreier det seg om 52 mastepunkter mellom Mødalen og Samnanger. Sammen om vindkraft Energiselskapene Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Stange Energi har signerert en avtale om etablering av selskapet Austri Vind DA. Austri Vind DA skal arbeide med utvikling av vindkraftprosjekter i Hedmark og Oppland. Hedmark og Oppland har rike energiressurser i form av vannkraft og bioenergi. Det ser ut til at distriktet i tillegg kan ha et stort potensial for utbygging av vindkraft, sier Ola Børke, forretningsutvikler i Eidsiva. Han mener det er naturlig at de tre energiselskapene Eidsiva, Gudbrandsdal Energi og Stange Energi tar oppgaven med å utrede og eventuelt utnytte disse ressursene i samarbeid med kommunene og andre grunneiere. Kartlegging av områder Det nye vindkraftselskapet 4 Volt jobber med å kartlegge mulige områder for bygging av vindmølleparker i Innlandet. Det er spesielt høyereliggende skogs- og fjellområder i Hedmark som nå virker mest aktuelle for vindmølleparker. Det er også interessante områder på begge sider av Mjøsa og i Gudbrandsdalen. Vi er allerede i god dialog med grunneiere og kommuner, forteller Børke. Produksjon av ny fornybar energi som vindkraft er et sentralt virkemiddel for å møte fremtidens klimautfordringer. Ved å satse på vindkraft Bjarne Slapgard direktør Gudbrandsdal Energi, Kristin Melsnes konsernsjef Stange Energi, Ola Børke forretningsutvikler Eidsiva og Thor Svegården Direktør Eidsiva Vekst, foro: Halvard Sagbakken, Eidsiva. utnytter vi naturressursene i regionen, skaper verdier og arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode, sier Børke. Austri Vind DA eies med like deler av Eidsiva Vekst AS, Gudbrandsdal Energi AS og Stange Energi AS.

5 Leverer til vindkraft i Narvik Avtalen mellom ABB og Nordkraft Vind ble signert i august, og omfatter leveranser av kraftprodukter- og systemer til Nygårdsfjellet vindpark. Ferdig utviklet vil vindparken ha en årlig produksjon på cirka 106 gigawatt-timer og kan da forsyne om lag 6200 husstander med miljøvennlig vindkraft. Dette er en kontrakt som bekrefter at vi har energieffektiv teknologi som gjør det mulig å levere fornybar energi som vindkraft og småkraft inn på strømnettet, uten at det går utover stabiliteten i kraftforsyningen. Avtalen om leveranser til Nygårdsfjellet vindpark er viktig for ABB, og vi ser fram til å begynne på jobben, sier salgsdirektør Trond Halberg-Olsen i ABB. Sprenger nye tunneler Hydro har startet sprengingen av nye tilførselstunneler fra Holsbruvatn og Rausdøla til gamle Tyin kraftstasjon. Sprengingen markerer byggestarten for Holsbru-prosjektet, som vil gi 84 GWh ny kraft fra Hydros kraftproduksjon i Sogn. Hydros ambisjon er å øke vannkraftproduksjonen innenfor eksisterende konsesjonsområder i løpet av de nærmeste årene. Holsbru er et godt prosjekt fordi vi bedrer utnyttelsen av vannkraftressursene i Tyin-områdene uten vesentlige inngrep i naturen, sier Hydros Energi-sjef Ola Sæter. Nye vann-ressurser Ved å bygge tunneler fra Holsbruvatn og Rausdøla til den gamle kraftstasjonen på Tyin kan Hydro gjøre nytte av vann-ressurser som ikke tidligere er utnyttet. Grunnen er at Holsbruvatn og Rausdøla ligger lavere enn inntaksmagasinet for nye Tyin kraftverk, som erstattet gamle Tyin kraftverk i Ved å gjenoppta produksjonen ved to av aggregatene i gamle Tyin kraftverk kan Hydro øke kraftproduksjonen i Tyin med 84 GWh. Den totale kraftproduksjonen fra Tyin blir dermed i overkant av GWh. Hydro regner med å investere i overkant av 200 millioner kroner i Holsbru-prosjektet. Norge og Sverige ABB skal levere to nøkkeferdige transformatorstasjoner og tar ansvaret for konstruksjon, grunnarbeid, installasjon og igangkjøring. I leveransen inngår høyspennings- og mellomspenningsprodukter fra ABB. Den ene transformatorstasjonen skal stå ved vindparken. Den andre skal stå ved tilkoplingspunkt for 132 kilovoltnettet i området. Prosjektet skal være levert innen sommeren 2011 og er et samarbeid mellom ABB i Norge og Sverige. Vindkraft er et av ABBs viktigste satsningsområder, og vi ser nå økt aktivitet i et marked hvor det har vært relativt stille til nå her til lands. Som en ledende leverandør av infrastruktur til vindkraft er ABB godt posisjonert for å møte etterspørselen som vil komme som følge av krav om økt andel av ny fornybar energi i kraftforsyningen, sier Halberg-Olsen. Eiere Nordkraft Vind eies av DONG Energy og Nordkraft i to like store deler. Trinn 2 i utbyggingen av Nygårdsfjellet vindpark innebærer installasjon av 11 nye vindmøller, hver med en effekt på 2,3 megawatt. Tre vindmøller i trinn 1 ble satt i produksjon i Ferdig utviklet vil vindparken levere Vindkraft er et av ABBs viktigste satsningsområder, og vi ser nå økt aktivitet i et marked hvor det har vært relativt stille til nå her til lands, sier salgsdirektør Trond Halberg-Olsen i ABB. en effekt på opptil 40 megawatt inn på overføringsnettet. Samarbeid mellom Nemko og DNV Nemko og DNV har blitt enige om å se på muligheter for utvikling av et nærmere samarbeid innen produktsertifisering på utvalgte områder. De to selskapene har motsvarende styrke innen områder som sertifisering av utstyr for bruk i eksplosive miljøer og sertifisering av medisinsk teknisk utstyr. I tillegg vil muligheter for et nærmere samarbeid på visse geografiske områder bli diskutert. Begge disse norske selskapene er organisert som stiftelser og tilbyr verdensomspennende tjenester vedrørende teknisk kontroll og samsvarsvurdering. Skipsklassifikasjon DNV has sitt hovedfokus på og er blant verdens ledende innen skipsklassifikasjon, risikostyring og systemsertifisering på forskjellige områder. Nemko har sitt hovedfokus på testing og sertifisering av elektrotekniske produkter og er blant verdens ledende når det gjelder tjenester innen global markedsadgang for slike produkter. Nemko betjener primært den elektrotekniske industrien og har nå totalt 500 ansatte på 25 steder i 14 land, mens DNV betjener en rekke forskjellige industrier og har nå totalt 9000 ansatte på 300 steder in 100 land. 5

6 Tysso Kraftverk Går sammen med lokale aktører om kraftutbygging i Ulvik. Selskapet Tysso kraftverk AS er stiftet med 50,1 prosent eierandel til BKK og 49,9 prosent til Indre Hardanger Kraftlag (IHK). Inngangsportalen til Ulvik kraftverk som BKK eier. Nå vil BKK samarbeid med lokale aktører om å bygge ut et annet kraftverk i Ulvik kommune, Tysso kraftverk. - Samarbeid med lokale interessenter er positivt for å få til mer utbygging av fornybar energi. Ulvik herad er på eiersiden i IHK, så nå er prosjektet godt forankret i lokalmiljøet, sier Wenche Teigland, konserndirektør Energi i BKK. I planen er det lagt opp til at Tysso kraftverk kan produsere 27 GWh i året. Utvider eksisterende kraftverk BKK har et kraftverk i Ulvik i dag med en middelproduksjon på 102 GWh. Dette kraftverket utnytter deler av Tyssovassdraget. Noe av restfeltet blir brukt i et kraftverk eid av IHK, der BKK sitter med fallrettene. Nå ønsker IHK å rehabilitere kraftverket og samtidig øke fallet fra kote 70 til 240. En slik oppgradering og utvidelse av det gamle kraftverket innebærer betydelige investeringer og et stort kommunikasjonsarbeid mot grunneiere og kommune. Ulvik herad, IHK og BKK har sammen konkludert med at den beste måten er å opprette et nytt selskap med BKK og IHK som eiere, sier divisjonssjef Knut Andersen i BKK Produksjon. Han har ledet BKKs delegasjon i forhandlingene med IHK og Ulvik herad. Fallrettigheter Fallet fra kote 70 tilhører BKK. Når det gjelder fallrettighetene fra kote 70 til 240, er dette ikke avklart, selv om BKK mener å sitte på rettighetene også her. Fallet fra kote 70 skal BKK leie ut til Tysso kraftverk AS. For kote vil vi i første omgang forhandle med grunneierne om kompensasjonsvederlag, sier Andersen. Søker konsesjon Parallelt med grunneierforhandlingene vil BKK gå i gang med å utarbeide en konsesjonssøknad. Intensjonen er at BKK skal stå for prosjektering og utbygging, mens IHK skal drifte det ferdige kraftverket. Dersom alt går etter planen, kan styret i BKK gjøre en investeringsbeslutning i løpet av Ledningsentreprenør forbereder anleggsstart Statnett og kroatiske Dalekovod er i sluttforhandlinger om kontrakten på å bygge den planlagte ledningen mellom Samnanger og Sima i Eidfjord. Kontrakten vil ta høyde for kansellering dersom det blir valgt sjøkabel på deler av strekningen. Med planlagt byggestart på de første 10 km fra Samnanger i høst, må entreprenøren nå starte sine lokale forberedelser. Dette innebærer blant annet kartlegging av overnattingsmuligheter for arbeidere, samt inngå avtaler med lokale underleverandører. Å skaffe husvære er en av de første aktivitetene en entreprenør gjør i området der det skal bygges. Dalekovod velger å starte med dette innen kontrakten er signert. Det er også vanlig at entreprenører tar kontakt med lokale utleiere i anbudsfasen for å sjekke prisnivå, sier prosjektleder Steinar Bygdås. Starter nå Dalekovod og Statnett inngikk intensjonsavtale om bygging av ledningen i juli i år, og kontrakten skal etter planen være ferdig forhandlet og signert i løpet av september. I påvente av endelig beslutning vedrørende Sima-Samnanger, startes arbeidet på den delen av strekningen som blir identisk for både luft- og sjøalternativet. Dette berører ca.10 km med oppstart i Samnanger. Samtidig legges det til rette for flytting av eksisterende 300 kv-ledning Bildet er et illustrasjonsfoto fra Dalekovod Mauranger-Samnager mellom Mødalen og Samnanger. Denne vil gå parallelt med den planlagte 420 kv-ledningen, slik konsesjonsvedtaket beskriver, leser vi i en pressemelding fra Statnett. 6 Volt

7 Miljøvennlige Miljøvennlige løsninger løsninger Det finnes ren koblingsteknologi Det finnes ren koblingsteknologi Koblingsanlegg basert på vakuum og isolering med solide materialer: Koblingsanlegg Betydelig reduksjon basert av på miljøforurensing vakuum og isolering med solide materialer: Betydelig Likeverdig reduksjon teknisk ytelse av miljøforurensing og levetid Likeverdig kompakt teknisk og fleksibel ytelse og levetid Like Lite vedlikehold kompakt og fleksibel Lite vedlikehold Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon

8 NTP satser på flere markeder Ny vekst for tradisjon Den tradisjonsrike bedriften Norsk Teknisk Porselen AS (NTP) i Fredrikstad ser positivt på utviklingen og forventer økende behov for isolatorer i forbindelse med Statnetts planer om oppgradering av gamle transmisjonslinjer og bygging av nye. Samtidig har bedriften fått flere ben å stå på: Internasjonal satsing på filterisolatorer rettet mot partikkelforurensende industri er et spennende vekstmarked. De siste årene har det vært etterslep i byggeaktiviteten for å tilfredsstille etterspørselen etter elektrisk energi her i landet. Forbruket er økende og kapasiteten i nettet begynner å nærme seg kritiske nivåer enkelte steder. Derfor er det helt klart et behov for å oppgradere både gamle transmisjonslinjer og bygge nytt, konstaterer markedssjef Terje Thomassen i Norsk Teknisk Porselen AS og tar Volt med på en spennende befaring i fabrikken. NTP ble etablert i 1916 og har opparbeidet solid erfaring og kunnskap innen våt prosessering av porselen dvs. dreiing, støping, ekstrudering og pressing. Glassisolatorer NTP har gjennom flere tiår levert et stort spekter av glassisolatorer til det norske distribusjons og transmisjonsmarked. Sediver (nå SEVES) som i dag er verdensledende innen dette produktsegment har vært samarbeidspartner siden begynnelsen av 1960 tallet. NTP har representert selskapet, med ansvar for salg / markedsføring og lagerhold av herdete glasskjedeisolatorer for det norske marked. Majoriteten av det eksisterende stamlinjenett i Norge består av disse isolatorene. Villighet til forandring Piggisolator i porselen var ett av de bærende ben for NTP tidligere, i volum. I de senere år har vi foretatt en dreining fra linjeporselensdelen til miljøprodukt; filterisolatorer mot et internasjonalt marked som har krevd en ny porselensteknologi med helt spesielle egenskaper. Samtidig har vi fått et godt volum på komposittisolatorene 8 Volt som erstatter piggisolatorproduksjonen. Våre egenproduserte komposittisolatorer er basert på komponentmontering av glassfiberstaver med helstøpt HTV silikon dekkmateriale. At vi utvikler oss videre på denne måten er i tråd med vår forretningsfilosofi. Vi må være villige til å forandre, men samtidig ha et hovedfokus på egne kunnskaper, teknologier og prosesser. Hovedplattformen vår er teknisk porselensprosess og kunnskapene vi har om elektrisk isolasjon. NTPs styrke og verdi er også at vi har en lang historikk og et teknisk arkiv som er uovertruffent. Medarbeiderne har også solid erfaring, med et snitt på 25 år i ansettelsestid. I dag er vi 33 ansatte, og omsetter for 40 millioner kroner, sier Thomassen. Glasskjedeisolatorer har uovertrufne egenskaper i forhold til annen teknologi og er helt klart det ledende produkt Vilje til utbygging Nå registrerer vi at det er en positiv politisk vilje til nødvendig utbygging av stamlinjenettet. Stikkordene er sikkerhet og stabilitet. Vi er vant til at strømmen skal leveres sikkert 24 timer i døgnet. Og vi som forbrukere og industrien forventer at produsentene av dette produktet gjør det. Politikerne har et stort samfunnsmessig ansvar med å sørge for at hovedstrømmen på stamlinjenettet får den nødvendig kapasiteten, at den er tilgjengelig. Statnett, NVE og DSB har jo fokus på dette hele tiden, og Statnett har annonsert sine ønsker og planer for å bygge ut nettet tilstrekkelig. Vi ser jo veldig positivt på en slik utvikling, i og med at det vil øke forbruket av våre typer produkter i de nærmeste årene. Vi kommer til å levere mange isolatorer i forbindelse med oppgradering av Statnetts linjer fra 300 kv til 420 kv. Og summen av de planene som ligger i Statnett vil innebære at konjunkturene for isolatorer vil øke betraktelig i det norske markedet. Stort potensial Vi har kalkulert oss til et potensial her. For isolatordelen dreier det seg om flere titalls millioner pr. år, hvis planene realiseres i løpet av disse årene. Forbruket i dag varierer sterkt, for det er ingen stabilitet i markedet. Det ene året kan det nesten ikke være forbruk i det hele tatt, og det neste kan det dreie seg om flere millioner. De seneste 10 årene har det svingt fra 2-3 millioner kroner i omsetning til 10 millioner kroner. De nye konjunkturene kan innebære en økning til en mer stabil omsetning på opptil 20 millioner kroner pr. år. Men forutsetningen er jo at det blir bevilget det som er nødvendig fra myndighetene,

9 srik isolatorbedrift et på høyere spenninger, konstaterer markedssjef Terje Thomassen i NTP. og at konsesjonene blir gitt og kommer til utførelse, sier Thomassen. Også en eksportbedrift Markedssjefen er glad for at NTP nå har fått et ekstra ben å stå på: Fra å være en nasjonal bedrift mot det norske markedet, er vi i dag også en eksportbedrift. I fjor var produksjonen fordelt cirka fifty-fifty. Den ene halvparten mot det norske markedet og den andre mot eksportmarkedet, et globalt marked. Når det gjelder eksportmarkedet er det ikke snakk om linjeisolatorer i glass eller kompositt, men høyspentisolatorer i porselen rettet mot et helt annet marked. Mot det vi kaller miljømarkedet, mot den partikkelforurensende industri i verden, sier han og forklarer mer konkret hva det dreier seg om: NTP produserer og leverer høyspennings DC isolatorer for elektrostatiske filtre (ESP) over hele verden. Disse isolatorene er tilvirket av et spesielt utviklet keramisk materiale som kan brukes i anlegg med driftstemperatur opp til 400 C (752 F). Elektrostatfiltre benytter elektrostatiske krefter til å separere støvpartikler fra utslippsgasser. ESP isolatorer separerer og isolerer de forskjellige elektriske feltene. Et antall høyspennings DC utladningselektroder plasseres mellom jordede oppsamlings elektroder. Den forurensede gassen passerer mellomrommet mellom platene, og partiklene lades og fester seg til oppsamlingsplatene (anode/katode prinsipp). Elektrostat filtre benyttes ikke bare innen kraftindustri som kullkraftverk, men også innen annen industri (for andre utslippsgass partikler) som sement- (støv), cellulose og papir-(sodium sulfat og kalk støv), petrokjemisk-(svovel tåke), og smelteverk (støv og avgasser) glass, zink, kobber. 9

10 NTP har opparbeidet solid erfaring og kunnskap innen våt prosessering av porselen. Et godt rennomé Filterisolatorer er et produkt som få i verden kan produsere, grunnet kravene til egenskapene. Det har vi lykkes med å penetrere i det globale markedet og kommet inn på de store filterbyggerne i verden med våre produkter, i sterk konkurranse med tilsvarende produsenter. Vi har opparbeidet et godt rennomé og kan vise til veldig gode driftserfaringer med våre produkter. Vi produserer og leverer mye til Tyskland, Russland, USA, Sør- Amerika, India og Sør-Korea som leverer videre til Kina samt andre land i Asia. Dette er et økende marked for oss. Etter en liten downperiode grunnet finanskrisen, begynner konjunkturene å peke oppover igjen. Så vi ser positivt på fremtiden også når det gjelder dette satsningsområdet. Utvikling basert på kunnskap Filterisolatorer har vært et vekstområde for NTP de seneste år og vil være det også i fremtiden. At vi valgte å satse i den retningen er et utslag av den situasjonen som var i det norske markedet på tallet. Etter at den nye Energiloven kom så vi at det var en usikkerhet i det norske markedet vi måtte søke å utvikle andre typer produkter basert på grunnteknologien og kunnskapen til NTP som er teknisk porselen og prosessering av porselen. Vi satte i gang en utviklingsprosess av dette materialet, i og med at vi så de internasjonale krav til partikkelforurensende industri. Det tok cirka fire år å utvikle filterisolatoren. Det var naturlig nok en del utfordringer rent prosessmessig i startfasen, men i dag er vi sikre på prosessen og har fått etablert et godt navn internasjonalt på dette feltet. Hadde vi ikke hatt et ekstra ben å stå på den gangen, hadde NTPs fremtid vært mer usikker. I dag er situasjonen slik 10 Volt

11 at det benet styrker seg samtidig som det er positive konjunkturer også i det norske markedet, fordi forbruket av isolatorer øker grunnet behovet for mer transmisjonskapasitet som igjen også beveger seg nedover i systemet med økende behov for distribusjonsisolatorer, konstaterer Thomassen og tar seg god tid til en grundig gjennomgang av hva som er forskjellen i egenskaper mellom komposittisolatorer, glassisolatorer og piggisolatorer i porselen: Visuell kontroll av glass Kompositt har jo andre egenskaper enn glass. Hovedforskjellen er at det er to forskjellige materialer. Det ene er organisk, det andre uorganisk, mineralsk. En komposittisolator er slankere i profilen, slik at man visuelt sett ser mindre av isolatoren oppe i mastene. Det visuelle, det synbare av tårn og av isolatorer har vært et moment, og er et moment som kanskje blir enda sterkere i framtiden. De rent tekniske forskjellene mellom de to teknologiene er rimelig stor. Erfaringene med glass er uovertruffent positivt for brukere. For de produktene vi har levert mot det norske og skandinaviske markedet har vi ikke hatt noen negative erfaringer. Komposittisolatorer har imidlertid en annen teknisk oppbygging, hvor man ikke har de samme visuelle kontrollmulighetene av tilstanden som man har med glassisolatorer. En glassisolator er en herdet glass-skål som er sementert sammen med metallkomponenter og koplet sammen til en kjede. Lengden av en slik kjede er relatert til hvilken spenning den skal brukes på. Jo lengre kjeden er, jo høyere er spenningen. Og strekkstyrken hvor mye den skal tåle før den bryter sammen, hvor mange tonn den skal holde, går på dimensjonering av glasset og av armaturene. Skålen granulerer Selve glasskålen er altså herdet. Det vil si at hvis den blir utsatt for mekaniske slagkrefter, så granulerer hele skålen. Den eksploderer, og forsvinner. Men du får ikke brudd i kjeden av den grunn, for glasset ekspanderer mot kåpen og bolten som holder det sammen. Kjeden er fortsatt like sterk, men på avstand kan du se at det mangler en skål. Det vil si at du har mistet krypestrømsvei, og da må en gratulert skål skiftes for å hindre overslag, forklarer Thomassen. Så det er en uovertruffen egenskap glasset har kontra all annen teknologi innenfor høyspentisolatorer, at du kan foreta en visuell kontroll. Er en skål granulert, har det skjedd et eller annet mekanisk eller overspenningsmessig i linjen, og den skal byttes ut. Verken kompositt eller porselen har den egenskapen. For kompositt er det ikke mulig å gjøre en avstandskontroll av tilstanden på en isolator. Teknologien rundt glass er så sterk grunnet den positive erfaringen, at glasskjedeisolator brukt på transmisjonslinjer er det produktet som kan bli bærende også i fremtiden, Men kompositt vil også komme, i spesielle bruksområder. Blant annet i loopoverføringer inn til tårnene for å styre selve linen, slik at den ikke slår mot tårnene. Da går det flere isolatorer på tårnet, som ikke er så visuelt synlige som glasset. Miljøaspekt Det er for øvrig også et miljøaspekt når det gjelder synbarhet av glass som har ført til at SEVES og vi har videreutviklet glasset med bakgrunn i spørsmål som er kommet fra markedet. Det er en svak grønntone i fargen på glassisolatorene. De er glatte, så de skinner ganske klart i sollys. For å redusere den visuelle synbarheten på en glasskjedeisolator, har SEVES utviklet såkalt coating. Isolatorene er belagt med silikon, og belegget sørger for at glasset blir matt. Da kan du legge på forskjellige farger for at den skal redusere refleksjon av sollys og ikke bli så synbar i terrenget. Det er en økende interesse for dette produktet nå. Kompositt - et lettere alternativ Når det gjelder komposittisolatorer, så kom de i utgangspunktet fordi man hadde behov for lettere isolatorer. På slutten av 1960-tallet var det i enkelte markeder i verden behov for vektmessig lettere isolatorer. Det er jo slik at glasskjedeisolatorene blir lengre og tyngre når spenninger øker, fordi tårnene må bygges høyere. Er det 800 kv, så øker avstanden til jorden. Og når kjeden blir såpass lang, blir den så tung at ståltårnene blir påvirket av vekten, spesielt dobbeltkjedet 800 kv som man blant annet har i Russland og Kina. Derfor kom komposittisolatoren inn som et alternativ. Den er mekanisk like sterk som glass og veier kun en tiendedel. Så det var hovedargumentet for å få komposittisolatorer inn i markedet som et alternativ til glass. Senere kom også aspektet med det visuelle. Kompositt er ikke reflekterende, det er slankere enn glass og har blitt valgt og installert av visuelle hensyn. Men hvis man her i Norge hadde lagt slike visuelle ønsker til side, ville man ut fra rent økonomiske og elektromekaniske hensyn, valgt glassisolatorer som den mest hensiktsmessige løsningen. For det er en uovertruffen teknologiforskjell mellom glassisolatorer og komposittisolatorer. sier Thomassen og understreker betydningen av å ha visuell kontroll på glass og få på en skade på glasset uten at det påvirker sikkerheten i kjeden. Nedbrytbart materiale Den gangen vi inngikk avtalen med Sediver (SEVES) var forutsetningen at NTP sluttet å produsere kjedeisolatorer i porselen på grunn av teknologiforskjellene mellom porselen og herdet glass i kjedene. En porselenskål granulerer jo ikke når den slås i stykker, den sprekker. Komposittisolatorene er produsert med tanke på at de skal holde i 50 år, i likhet med glass. Men hovedforskjellen er at kompositt er et organisk og nedbrytbart materiale. Sollys påvirker, temperatur påvirker, elektrisk og mekanisk variasjon påvirker. Den har ikke de samme egenskapene etter så lang tid, de er blitt redusert. Og spørsmålet er hvor brytningskurven ligger før man når et kritisk punkt. De negative egenskapene må vurderes opp mot de positive; at kompositt er lettere, slankere og ikke-reflekterende, sier markedssjefen. Ren energi for eksport Kilden til elektrisk energi i Norge er jo hovedsakelig vannkraft. Dette skal suppleres med vindkraft og eventuelt andre fornybare energikilder, som bølgekraft. Og så har vi en god del import i forbindelse med det største forbruket på vinterhalvåret. Det virker som om myndighetene nå ønsker i større grad å være selvforsynt og kanskje om noen år være i posisjon til å produsere mer ren energi for eksport. Ren energi er et viktig stikkord blant annet for det europeiske elektriske markedet. Og der stiller Norge i en unik posisjon i forhold til de vannkraft og vindkraftmuligheter som foreligger, kontra andre kilder som kullkraft i Europa for øvrig. Men det igjen er avhengig av at forbrukere er villige til å betale mer for den rene energien. Dette er et prisspørsmål, og et politisk spørsmål. Nå snakker vi om linjenettet, men linjene er jo der som en konsekvens at du har en kilde som produserer og fører den inn på linjene. Når strømmen skal inn på stamlinjenettet. skal den transporteres i ulike retninger og man må også ha kapasitet for oppkopling mot det europeiske markedet. Det er en forutsetning er at hele nettet fungerer, og da må man også effektivisere eksisterende anlegg. Det være seg generatorer og slike ting i de ulike anleggene som produserer via vannkraft og andre energikilder. Alt dette må jo føres fra offshore og onshore og inn på nettet. Og så lenge man i dag hovedsakelig har luftlinjer som transporterer denne energien, er man avhengig av isolatorer for å isolere strømmen fra jord. Legger man en kabel har man ikke behov for isolasjon, for da ligger jo isolasjonen i selve kabelen. Linjestøtteisolatorer Ved hver enkelt linje må man også ha koplingsstasjoner og transformatorstasjoner. I disse 11

12 fører til strømbrudd. Mens en porselenspigg kun er ett materiale, pluss metallpigg, består en komposittisolator av minst tre ulike elementer. Den består av en glassfiberstav, hvor det er et epoxy-materiale som binder fast glassfibrene og danner det mekanisk bærende elementet i isolatoren, et dekkmateriale og armaturer i hver ende. Denne sokkelen produseres fortsatt i den radisjonsrike fabrikken i Fredrikstad: lysarmatur i porselen. er det også isolatorer. Ikke linje eller kjedeisolatorer, men støtteisolatorer som hovedsakelig ikke er kompositt eller glass, men porselen. Og her er vi tilbake til NTPs opprinnelse som er porselen. Distribusjonsisolatorer linjestøtteisolatorer - består i dag stort sett av kompositt. Det er også noe porselen, men ikke glass. Og det er egenskaper ved de isolatorene som ikke er helt sammenliknbare med transmisjonsisolatorer. Det er lave spenninger og ikke så høye mekaniske krav. Men det er også stor forskjell mellom en linjestøtteisolator og en piggisolator i porselen. De gamle piggisolatorene er i dag stort sett overtatt av komposittisolatorer, grunnet lav vekt og høy mekanisk styrke. Hvis piggisolatorene går i stykker, blir de nå stort sett erstattet av komposittisolatorer, sier Thomassen. Gjennomslagssikker Hovedforskjellen mellom en kompositt linjestøtteisolator og en piggisolator er at en kompositt linjestøtteisolator er elektrisk gjennomslagssikker, mens en piggisolator i porselen ikke er det. Kort fortalt går det ut på at i isolasjonsmaterialet i en komposittisolator er det isolasjon helt ned til basen i armaturen som er i metall og er ledende. På en piggisolator skrus piggen inn i selve materialet og isolasjonsnivået mellom selve materialet er mindre enn overslagsavstanden i luft. La oss si at du da får en overspenning. Spenningen er normalt på volt. Får du en lynimpuls som kanskje er tre ganger så stor, så er den ikke garantert for å klare en slik impuls. Sannsynligheten er stor for at du får et gjennomslag i selve porselenet. Hvis det skjer, er isolatoren ikke en isolator lenger, fordi det er hull og sprekker i den. Den er mekanisk svekket. Blir det issprengning eller det kommer vann inn i den, så detter den fra hverandre og linjen faller ned på traversen - og Tilstrekkelig krypestrømsvei Dekkmateriale er et silikonbasert materiale som er støpt på glassfiberstaven. Fargen er definert etter det markedet ønsker. Dekkmateriale beskytter staven, men skaper også tilstrekkelig krypestrømsvei, som innebærer at strømmen har lang nok vei å gå på for å unngå overslag. For at det skal bli isolator ut av dette, må du ha noe mekanisk for å holde denne fast på en travers og holde linen på plass. Du må sette på noen metallarmaturer som kan limes eller klemmes fast på glassfiberstaven. Vi både limer og klemmer. Bunnarmaturen i aluminium er klemt på. Og disse armaturene er produsert av en norsk produsent i en spesialutviklet prosess med kaldpressing, kaldtrekking av en spesiell aluminium som har gode egenskaper for å bli presset og komprimert. Når du overfører trykket fra klembakkene, så går trykket over til glassfiberstaven og du har kontroll på at det ikke slipper når du tar av trykket. Dermed får du en styrke som er klart definert etter hva den skal holde mekanisk i bøy eller strekk. I utgangspunktet vil en komposittisolator være sterkere enn en porselensisolator med pigg. I en piggisolator er det piggen nede som definerer hvor sterk den skal være før den bøyer seg, for eksempel når snøen begynner å trekke på linen. Da skal den stå ei en viss posisjon for at man visuelt kan se om det har vært en mekanisk overbelastning på linen, forklarer Thomassen. Økende etterspørsel På en komposittisolator er det definert mye større krefter, og du kan ikke se mekanisk om det er 12 Volt

13 noen feil på isolatoren. Det er med andre ord positive og negative sider ved de ulike teknologiene. De viktigste egenskapene ved komposittisolatoren er at den er gjennomslagssikker med gjennomgående isolasjonsmateriale tilsvarende overslagsavstanden, og at vekten er betydelig mindre enn en porselensisolator. Komposittisolatoren har stort sett overtatt for piggisolator i Norge for alle BLXlinjer og blankline på 24 kv. Den økende etterspørselen i markedet har ført til at vi i dag har en egen monteringslinje av kompositt her i fabrikken. Det leveres fortsatt noen piggisolatorer i porselen, i og med at noen ønsker å bytte likt mot likt ved utskiftninger. Men dette utgjør bare noen promille i forhold til kompositt, sier Thomassen. Tyske isolatorer Hvis vi går tilbake til opprinnelsen, var det teknisk porselen som man startet med da fabrikken ble etablert her i Hovedårsaken til at fabrikken ble etablert nettopp her i Fredrikstad, er at behovet for produkter til elektrifisering økte på slutten av tallet. Da hadde man verken teknologi eller kunnskap til å produsere den type produkter i Norge, så man importerte isolatorer fra Tyskland. Der hadde man teknologiene, og kildene som i hovedsakelig var kvarts, feltspat, kaolin og leire. Den gangen var isolatorer og kravet til dem at leiren skulle være så ren som mulig og at det ikke fantes ledende materialer i den før den ble bearbeidet og brent, slik at man var hundre prosent sikker på at den kunne virke som elektrisk isolasjon. Leirkilder langs Glomma Da behov og etterspørsel begynte å ta av, bestemte man seg for å etablere en bedrift i Norge for å tilfredsstille hjemmemarkedet i forbindelse med elektrifiseringen av landet. I Glomma-regionen var det leirekilder. Man hadde tegelverk som er samme grunnfamilien i produkt. Og man hadde man naturlige kilder langs Glomma som var tilstrekkelig rene til å produsere isolatorer. Det ble produsert linjeisolatorer i teknisk porselen basert på tyske krav og tysk teknologi. Man hadde ikke basiskunnskap i selve produksjonen, og i starten hadde man tyske formenn her i NTP. Kunnskapen ble overført til norske ansatte her i lokalene, og man produserte og tilfredsstilte det norske markedet med isolatorer. Men det ble ikke bare produsert høyspenningsisolatorer. På lavspenningssiden produsert man stikkontakter og brytere i steatitt og senere bakelitt. Man hadde et spekter av isolatorer fra forbrukerrelaterte produkter på 220 volt, til linjeisolatorer og transmisjon og til stasjonsisolatorer. Senere kom også plastmaterialer inn. I dag er det mye plast på lavspenningssiden, veldig lite porselen. Ett produkt står igjen, fra før krigen: lysarmaturer. En hvit sokkel som man har en glaskuppel på, med lyspære inne i. Den sokkelen produseres fortsatt her ved fabrikken. Et ganske komplisert produkt teknisk sett å produsere egentlig, men mange ønsker det fortsatt. Det finns jo alternativer i plast i dag, men teknisk sett er jo produktet uovertruffent fordi det ikke brytes ned, sier markedssjefen. Egen plastavdeling Når plasten begynte å komme inn, etablerte også NTP en egen plastavdeling på Elverum ikke i hovedsak for elektrisk isolasjon, men andre typer bruksområder. Basert på teknologi og innsikt man hadde for verktøy og verktøymakeri innenfor pressgods i porselen, produserte man plast for å dekke et økende behov i samfunnet for plastprodukter. Helt fram til 1970 var NTP Norges største plastfabrikk og produserte ulike typer produkter til ulike typer markeder. Fra forsvarsmateriell til hagebord og hagestoler. Men fabrikken brant i , og etter det klarte man ikke å etablere seg i markedet igjen. Andre overtok, og fabrikken ble flyttet ned hit til Fredrikstad. Det var plastproduksjon i underetasjen her fram til 1993, forteller Thomassen og leger smilende til at det blant annet ble produsert blant EP-plater til Filterisolatorene er mellom 40 og 70 cm høye og er tilvirket av et spesielt utviklet keramisk materiale som kan brukes i anlegg med driftstemperatur opp til 400 C (752 F). Dizzie Tunes! Ingen plastprodukter å spore i fabrikken i dag, kan vi konstatere på vår omvisning, men vi stopper opp for å se nærmere på filterisolatorene og er nysgjerrige på hvordan de virker rent teknisk i anleggene. Partiklene blir ladet En gammel teknologi er utviklet videre, forklarer markedssjefen. En teknologi som innebærer en pluss-minus-ladning av partiklene. En elektrisk ladning der pluss og minus trekkes mot hverandre. Man har utviklet noe som heter elektrostatfilteranlegg. Kort fortalt går det ut på at før man sender partiklene gjennom en pipe, så føres de gjennom et stort kammer. Partiklene blir elektrisk plussladet i det de går ut av anlegget og inn i dette kammeret. Elektrostatfilteranlegget består av noen ladede elektriske persienner, hvor spilene er minusladet. Når de positivt ladede partiklene kommer mot og gjennom persiennene, vil de suge seg på spilene og ren luft kommer ut på den andre siden. Når persiennene er fulle av disse partiklene, bankes de mekanisk løs og detter ned i en trakt. Og der blir de liggende inntil de kan brukes kontrollert til andre former for industriframstilling. For at anlegget skal kunne funksjonere elektrisk, så kreves det likespenning. Det vil være høye temperaturer i anlegget. Og for å kunne isolere disse persiennene, henger de i en høyspenningsisolator, en bæreisolator som er spesielt 13

14 Det var plastproduksjon i underetasjen her fram til 1993, forteller Thomassen og leger smilende til at det blant annet ble produsert blant EP-plater til Dizzie Tunes. egnet for likespenning. Den må motstå høye temperaturer, opp mot 450 grader kontinuerlig, sier Thomassen. En spesiell porselensresept NTP utviklet produktet for cirka 20 år siden. En spesiell porselensresept som har de rette egenskapene. Og for hvert slikt anlegg går det flere slike isolatorer i ulike former, sylindriske eller koniske - spesifisert etter kundens ønsker. Et av de viktigste argumentene for at vi valgte å rette oss mot den type marked, var ikke bare at vi har kompetanse på å prosessere porselen. Men også fordi markedet og bruken av isolatoren er helt annerledes. Produktet er ikke normert i henhold til IEC-normer etc, som linjeisolatorer er. Det er kundespesifiserte produkter, som er skreddersydde. Byttes etter 3-5 år Og produktet forventes ikke å stå i 50 år. Det står maksimalt i mellom 3-5 år. Da byttes det ut. Filterisolatoren blir elektromekanisk så belastet under driftsperioden, at du når en grense før den bryter sammen. Vi kan ikke vente til den går i stykker, til den sprekker. Det er jo snakk om 14 Volt en bæreisolator som bærer hele elektrostatfilteranlegget. Så bryter den sammen, blir det driftsstans øyeblikkelig. Vi kan skifte isolatorene på kort varsel, men driftsstans får jo uansett store konsekvenser. Opptil 450 grader Celsius kontinuerlig drift kan slikt porselen utsettes for. Det har med sammensetning av råmaterialene å gjøre. Hvor stor andel du har av de ulike komponentene. Aluminiumoksydandelen er blant annet en viktig en faktor. Et anlegg som ble bygget for 4-5 år siden vil være modent for å erstattes med nye isolatorer. Anleggene går jo ikke kontinuerlig gjennom disse årene. De må stanses, fordi det er behov for vedlikehold. Vedlikehold av en isolator går på at den må vaskes og renses, blant annet for å fjerne mulig ledende stoffer som kan fører til overslag. Hvis ikke det foretas nødvendig vedlikehold i følge instruksen, kan det få et katastrofalt utfall, sier markedssjefen. Mekanisk styrke Det er fascinerende og interessant å lytte til en dyktig fagmann som Thomassen og få innblikk i de ulike prosessene i fabrikken i Fredrikstad. Etter hvert kommer samtalen inn på herdede glassisolatorer igjen, og han viser oss eksempler på produktene og hva de må tåle av belastning: Dette er en U 70 den står for syv tonns mekanisk styrkeklasse. Du kan altså belaste den med minimum syv tonn før du får et brudd i isolatoren. Og bruddet er et definert brudd. Da skal enten bolten gå i stykker, eller kåpen åpne seg. På 300 og 420 kv blir dette for svakt mekanisk. Da går du opp til enten 16, 21 eller 30 tonns isolatorer. Og da øker vekten på glasskålene også til 8-9 kilo pr enhet. Det er 18 isolatorer i en kjede på 300 kv, og når linjen endrer vinkler må du ha v-kjeder, dobbeltkjeder. Da sier det seg selv at vekten blir betydelig, og at det velges kompositt som alternativ for at det ikke skal bli for tungt. Monstermaster i Kina! I dag er Kina helt klart det landet som bruker flest komposittisolatorer. Kineserne har de høyeste spenningene, de største produsentene og det største forbruket. Der har de 800 kv. Det har vært et prøveprosjekt med 1200 kv også. Og da snakker vi virkelig om monstermaster! Dobbelt så høye i forhold til mastene som har skapt debatt og mediefokus i Hardanger - og utredning av sjøkabel som et alternativ! sier Thomassen smilende. Han frykter ikke at protestene vil hindre en forventet utbygging av nye luftlinjer. Fornuften overtar Jeg frykter ikke det, men jeg er fullstendig klar over at temaet vil komme opp igjen, og diskusjon og mediafokus vil være der for flere av de framtidige ønskede utførte luftlinjer både i Midt- Norge, Nord-Vest-Norge og ikke minst i Nord-Norge. Men i sum tror jeg faktisk at fornuften overtar, før beslutningen tas. Kabel er jo det man visuelt ikke ser. Det er vi alle enige om. Men vil man i sum samfunnsmessig være tjent med den løsningen? Vi ser jo luftlinjer her i Norge daglig. Men blir vi forstyrret av det? Vil nordmenn Kineserne har de høyeste spenningene, de største produsente ker vi virkelig om monstermaster! Dobbelt så høye i forhold bli forstyrret av flere luftledninger? Vil turister unnlate å reise til et sted i Norge på grunn av at det er en transmisjonslinje der? Jeg tror ikke det. Det vil i så fall være kun en ørliten del av de tilreisende, og det kommer ikke til å påvirke turistnæringen økonomisk. Må betale for viktige funksjoner Innslag i naturen er en pris man må betale for viktige samfunnsmessige funksjoner vi er avhengige av. Vi bygger broer også, det bygges en stor bro i Hardanger som gjør et mye større visuelt inntrykk på deg enn en luftlinje. Men man er like avhengig av elektrisk energi som av transport, det er to sider av samme sak. Transmisjonsnettet er på en måte også et veinett, som vi alle bruker. Og vi må betale noen priser for å ha det produktet tilgjengelig til enhver tid. Et produkt vi sannsynligvis vil komme til å bli enda mer avhengige av i fremtiden. Det er jo et tema og

15 ne og det største forbruket. Der har de 800 kv. Det har vært et prøveprosjekt med 1200 kv også. Og da snaktil mastene som har skapt debatt og mediefokus i Hardanger et argument som kommer fram i Hardanger. Og det er et stort mediatrykk rundt dette temaet. Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor det skulle være mer trykk rundt det visuelle forholdet i Hardanger kontra andre steder i Norge. Du har Hardangervidda, du har Aurland og flere andre fjordsspenn hvor det er master og luftledninger. Jeg har forståelse for at temaet blir diskutert, men at man etter en grundig forhåndsundersøkelse om de forskjellige alternativene har kommet frem til at luftlinje er det beste i sum både tidsmessig og framtidsmessig, så må jeg si at jeg har akseptert den begrunnelsen og ser ikke at protestene vil påvirker Regjeringen til å gå inn for en kabelløsning. Det ville overraske meg om det skjedde, sier Thomassen. Dyrere med kabelløsning Men la oss likevel se for oss at politikerne beslutter at både den og alle framtidige linjer skal i bakken. At alt skal kables. At man tar beslutningen, bevilger penger og planlegger tidshorisonten etter det. Og så kommer det på plass. Men da må samfunnet være villig til å betale prisen. En kabelløsning er betraktelig dyrere. Forbrukerne må være villige til å betale mye mer i energipris og nettleie. Sikkerhetsaspektet er også viktig, hvordan skjer kontrollen? Er for eksempel en sjøkabel fullt operativ på 700 meters dyp? Må du legge dobbelt for å ha en i reserve fordi du ikke har råd til at den detter ut? I Hardanger er det ikke bare snakk om å legge en sjøkabel. Det må bygges fjellanlegg og ilandføringsstasjoner, som også er inngrep i naturen. Klar til å levere isolatorer I utgangspunktet tror jeg ikke at det som ligger i hovedplanene for Statnetts ønskede utbygninger for luft i fremtiden også vil inkluderer tekniske og økonomiske alternativer for kabel. De gamle piggisolatorene er i dag stort sett overtatt av komposittisolatorer, grunnet lav vekt og høy mekanisk styrke, sier markedssjef Terje Thomassen i Norsk Teknisk Porselen AS. Men skulle protestene i Hardanger få gjennomslag og utredningene om sjøkabel føre til at Regjeringen beslutter annerledes enn det de har innstil på og går inn for en kabelløsning i stedet, da skal det godt gjøres at ikke kabel utredes som et alternativ andre steder også. Men vi snakker da om deler av linjene som i Granvin-Ulvik-området i Hardanger. Foreløpig forholder vi oss til at konsesjon til linjen er gitt og er klar til å levere isolatorer på seksjoner vi får gi anbud til. Vi er så involvert i prosjektet allerede at vi er i kontinuerlig dialog med Statnett om valg av type isolatorer og antall, sier markedssjef Thomassen som har stor tro på en betydelig økning av behovet for isolatorer i tiden fremover. 15

16 Skal satse på generatorteknologi Kjetil Toverud er ansatt som direktør i Rainpower med ansvar for selskapets satsing på generatorteknologi. Toverud har lang erfaring og omfattende kompetanse innen vannkraft og vannkraftteknologi. De siste fem årene har han ledet Voith Hydros virksomhet i Norge. Før det jobbet han fem år hos GE Hydro, en periode hos Spetal Ingeniørfirma og åtte år hos Kværner Energy. Han har også erfaring fra Forsvaret. Kjetil Toverud er ingeniør fra Maskinlinjen på Oslo Tekniske Høyskole og sivilingeniør innen automasjon fra Chalmers Tekniske Universitet. Vi er svært fornøyde med at vi har fått Kjetil Toverud om bord for å lede utviklingen av egen generatorteknologi, sier Rainpowers konsernsjef, Svein Ole Strømmen. Vi er for tiden i ferd med å inngå de første kontraktene innen service og oppgradering av generatorer, og på sikt har vi ambisjoner om å etablere en egen konkurransedyktig generatorteknologi slik at konsernet kan tilby komplette leveranser av elektromekanisk utrustning til vannkraftprosjekter. Kjetil har bred kompetanse og lang erfaring innenfor vannkraft, spesielt på det elektrotekniske området. Vi ser ham som et uvurderlig bidrag i vår videre satsing og ser fram til å ha ham på laget, avslutter Strømmen i en pressemelding. SCHORCH EL- MOTORAR OG GENERATORAR Vårt breie produktprogram dekkjer dei fleste behov fra 0-25 MW. Tyske kvalitetsmaskiner sidan SCHORCH NORGE AS Molovegen Gjerdsvika info@schorch.no Tel: Din spesialist på elektriske motorar og generatorar 16 Volt

17 KABELVERN - Contube installasjonsrør for innstøping - Kabelrør - Fiberkabelrør - Kabeldekkplater - Fremføringsmaskiner for fiberkabler Slettebrekkdalen 2, 5303 Follese Tlf Faks LØSNINGER FOR: Skiltmakeren Gull/sølvsmeden Elektroentreprenøren VVS installatøren Premieleverandøren Offshore/skipsbyggeren Rask og presis levering av maskiner, utstyr og materialer for gravering. Gravograph Norge AS Kobbervikdalen 63, 3036 Drammen tlf: fax: epost: post@gravograph.no 17

18 Slår seg sammen Teknologi- og ingeniørkonsernet Goodtech ASA har signert en avtale om sammenslåing med svenske E&I Intressenter AB (E&I). Det nye konsernet beholder Goodtech-navnet og skal fortsette å ha sitt hovedkontor i Oslo. Med over 1400 ansatte og ca 1,8 milliarder NOK i omsetning vil nye Goodtech bli en betydelig nordisk systemleverandør og entreprenør innen elektro, automasjon og miljø- og industriteknikk. Goodtech og E&I er komplementære virksomheter med lik forretningskultur og passer svært godt sammen strategisk. Goodtechs brede kompetanse innen engineering og automasjon, kombinert med E&Is lange Goodtechs brede kompetanse innen engineering og automasjon, kombinert med E&Is lange erfaring med store prosjekter og solide kompetanse innen elektroleveranser, gir grunnlag for videre vekst, sier Vidar Låte, konsernsjef i Goodtech ASA. 18 Volt erfaring med store prosjekter og solide kompetanse innen elektroleveranser, gir grunnlag for videre vekst, sier Vidar Låte, konsernsjef i Goodtech ASA. Det nye selskapet får et bredere produkt- og tjenestespekter og større gjennomføringsevne, særlig i forbindelse med større prosjekter og totalentrepriser. Goodtech vil derfor være bedre posisjonert til å ta en større del av forventede investeringer i offentlig og privat sektor. Dette gjelder spesielt modernisering og oppgradering av dagens energisystemer og infrastruktur, miljøteknologi, samt effektivisering og økt konkurransekraft i industrien. Skal vinne store prosjekter i Norden Sammenslåingen av Goodtech og E&I er svært spennende. Samlet blir selskapene en komplett og kraftfull aktør på det nordiske markedet, med gode forutsetninger for å skape fremtidens løsninger for våre kunder, sier styrelederen i E&I, Rolf Tannergård. Selskapene samarbeider allerede på to prosjekter i Norge; Elektro og automasjonsleveransen til den nye forbrenningslinjen ved Oslo kommunes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud og levering av nytt pakkesystem og produksjonsstyringssystem til fiskefôrsprodusenten Biomar i Vesterålen. Vi har hatt positive erfaringer med begge prosjektene, sier Vidar Låte. Nå ser vi frem til å vinne flere store prosjekter sammen med våre nye svenske kolleger. Ny selskapsstruktur Styreleder i nye Goodtech blir Rolf Tannergård, gründer og styreleder i E&I. Vidar Låte, nåværede konsernsjef i Goodtech ASA, blir også sittende som konsernsjef i det sammenslåtte konsernet. Nye Goodtech har over 1400 medarbeidere fordelt på et 40-talls lokasjoner i Sverige, Norge og Finland. For å maksimere synergieffektene som ligger i kompetanseutveksling og krysssalg til eksisterende kundebase vil selskapet bli organisert i fire nye forretningsområder på tvers av landegrensene: Projects & Services vil levere totale elektro- og automatiseringsprosjekter, samt prosessmontasje. Enheten er leverandøruavhengig og vil levere komplette løsninger fra forprosjekt til drift og vedlikehold. Solutions vil levere produksjonslinjer, maskiner og logistikkløsninger. Environment vil levere miljøteknologi og vann- og avløpsrenseanlegg. Products vil distribuere automatiserings- og elektroprodukter i det skandinaviske markedet.

19 Ny eierstruktur Sammenslåingen gjennomføres som et oppkjøp der Goodtech ASA kjøper 100% av aksjene i E&I. Som vederlag vil aksjonærene i E&I bli tilbudt 162,8 millioner aksjer i Goodtech ASA, tilsvarende dagens antall aksjer i Goodtech. Dette medfører at Goodtechs aksjonærer etter sammenslåingen sitter med 50% av aksjene i det sammenslåtte selskapet. Transaksjonen forventes å bli gjennomført i løpet av oktober 2010, betinget av at den blir vedtatt av generalforsamlingen i Goodtech og oppnår en akseptgrad på minst 95% av aksjekapitalen i E&I. Goodtech kan velge å fravike akseptgraden. El & Industrimontage Tannergård AB, eid av Rolf Tannergård, vil bli den største aksjonæren i det nye selskapet med en eierandel på 26,5%. Holmen Industri Invest 1 AS blir nest største eier med 22,1%. Sammenslåingen av Goodtech og E&I er svært spennende. Samlet blir selskapene en komplett og kraftfull aktør på det nordiske markedet, med gode forutsetninger for å skape fremtidens løsninger for våre kunder, sier styrelederen i E&I, Rolf Tannergård. Presisjons Teknikk AS tilbyr kvalitetsprodukter innen strømmåling Nettanalyse Måling Kalibrering Presisjons Teknikk AS Grenseveien Oslo Tlf: e-post: post@ptnordic.no 19

20 Kabelstiger med lavere vekt Forenkler monterings Kortere kabelstiger med lavere vekt har lettet arbeidet og gjort installasjonen vesentlig raskere for våre montører på Helsfyr Atrium i Oslo. Samtidig har det forenklet inntransportering til hver etasje av bygget, sier prosjektleder Tage Ullerud og bas Eivind Gulbrandsen i Lys og Varme AS. Når du kjører på E6 mot Oslo og nærmer deg Helsfyr kan du ikke unngå å se et nytt og prangende kontorbygg på høyre side av veien. Helsfyr Atrium med sine kvm og 14 etasjer består av to kurvede lameller med et åtte etasjers glassatrium som felles berøringspunkt. Bygget er tegnet som fasademessig optisk illusjon. Hele fasadeelementet består av solreflekterende glass der kun en liten del er rene vindusfelt. Betydelig prosjekt Elinstallatøren Lys og Varme har hatt sterk og svakstrømsentreprisen på Helsfyr Atrium. Firmaet sysselsetter 45 ansatte og omsetter for 70 millioner kroner. Vi påtar oss alle typer oppdrag fra boliger til store forretningsbygg, sier Tage Ullerud i selskapet. Dette er et stort prosjekt med en verdi på mange millioner kroner. Vårt oppdrag omfatter alt fra jording, montering av stikkontakter, belysning til adgangskontroll og brannalarm. Bygget består av mange like etasjer. Det har forenklet vårt installasjonsarbeid, påpeker han. Elis Elektro har forsynt oss med materiell til fastsatte leveringstider etter hvert som Helsfyr Atrium har tatt form, sier prosjektleder Tage Ullerud i Lys og Varme AS. 20 Volt Kabelstiger og armaturskinner Kabelstiger og armaturskinner er levert av Elis Elektro. Avtalen om bruk av MP Bolagens føringsveier ble inngått i 2008 og installasjonsarbeidet har pågått frem til våren Vi valgte Elis Elektro fordi de har gode produkter til en konkurransedyktig pris, sier Ullerud. De har forsynt oss med materiell til fastsatte leveringstider etter hvert som Helsfyr Atrium har tatt form. Over lang tid har vi hatt et nært forhold til leverandøren. Produktene er godt kjent i markedet og blir ofte benyttet. Utfordrende prosjekt Helsfyr Atrium har vært et utfordrende prosjekt og samarbeidet med Lys og Varme har fungert utmerket, sier daglig leder Bjørn Ekholt og distriktsansvarlig Stefan Wiklander hos Elis Elektro. De forteller at dette er et betydelig prosjekt verdt ca en million kroner. Elis Elektro som ble grunnlagt i 1945 sysselsetter 21 medarbeidere. Selskapet har de senere årene hatt en sterk vekst. 1. januar 2010 overtok de MP Bolagen agenturet fra firmaet Kruge. Totalentreprise AF Bygg Oslo har hatt totalentreprisen på byggeprosjektet som beløp seg til 669 millioner kroner. For selskapet er Helsfyr Atrium det største prosjektet i Oslo-området. De første spatakene startet juni i 2007 og bygget ble overlevert 1. april Dyktig fagarbeid Alle underleverandører har overholdt sine tidsfrister slik at vi har unngått forsinkelser i byggeprosjektet, sier prosjektleder Bjørn Hroar Framstad i AF Bygg Oslo. Helsfyr Atrium med sine kvm og 14 etasjer består av to kurvede lameller med et åtte etasjers glassatrium Han forteller at Lys og Varme har fulgt gjeldene forskrifter mht elektroleveranser. De har gjort et meget dyktig fagarbeid og overholdt leveringsfristene. AF Gruppen har vært med på å påvirke valg av elektrotekniske løsninger herunder belysning, varme, kabler og kabelstiger. Kravet var at løsningene skulle ha høy kvalitet og konkurransedyktige priser, sier Framstad. Kortere kabelstiger Kabelbroene fra Elis Elektro er kortere enn konkurrerende løsninger. Dette gir store fordeler ved inntransport i bygg og ved montasje. Mange av rommene vi monterer i er små. Her kan lange kabelstiger vanskeliggjøre arbeidet., mener Gulbrandsen. P.g.a. lav himlingshøyde har vi på Helsfyr Atrium benyttet en lavtbyggende konsoll som under kabeltrekkingen har fungert meget bra. Til sammen er det trukket mer enn meter kabel.og 7000 meter kabelbroer. Det meste av kabelføringsveier monteres i tak. Derfor er det avgjørende at kabelstigene har lav vekt og er enkel å montere. Våre produkter tilpasses kundens behov og kan i tillegg