Butikkeiere, ansatte OG vekterbransjen opplever økende grad av trusler. nr MARS

Transkript

1 nr MARS medlemsmagasin for oslo Handelsstands forening for lønnsom, trygg og dyktig handel og service i Osloregionen! HANDELEN MÅ TILPASSE SEG ENDREDE KJØPEMØNSTRE Finansminister Siv Jensen gjestet OHF og holdt innlegg om norsk økonomisk fremtid på ett av årets frokostmøter. Her med OHFs administrerende direktør, Gunnar Larssen. BUNNPRIS- SJEFEN FRYKTER IKKE SØNDAGSÅPENT Butikkeiere, ansatte OG vekterbransjen opplever økende grad av trusler og vold. BYANTIKVAREN I OSLO OM BALANSEOPPGAVEN

2 LOVER OG REGELVERK Trusler og muligheter nr mars Analyser viser at netthandelen øker langt mer enn den tradisjonelle butikkhandelen. Særlig mot slutten av fjoråret var økningen stor. En analyse spår at fysiske butikker kan tape 50 milliarder kroner i omsetning før Jeg er på ingen måte pessimist på vegne av handelen. Det vil alltid være behov for fysiske butikker. De gode shoppingopplevelsene vil nok fortsatt skje i fysiske butikker, der mennesker møter mennesker. Lukt kan foreløpig ikke overføres via nettet. De gode faghandelsbutikkene med de dyktige medarbeiderne vil det fortsatt være behov for. OHF vil følge utviklingen nøye. Vi vil invitere til møter og kurs, og oppdatere dere på utviklingen. G OHF er en aktiv pådriver når det gjelder nærings- rensehandelen har etablert seg på et høyt nivå, men utviklingen har flatet ut. Det norske folk reiser ofte til utlandet og tar med seg varer hjem igjen. Kundene kan lett sammenligne vareutvalg og priser med det de finner i norske butikker. Vi har lenge utført banktjenestene via nett. Det er faktisk mange år siden jeg var i en fysisk bank. Reiser er det helt vanlig å kjøpe på nettet. Vi kan sitte i eget hjem og drømme oss bort til spennende steder ute i den store verden. Og ved hjelp av noen tastetrykk, er reisen bestilt og betalt. Musikk, film og bøker handles mye via nett. Stadig lanseres nettbutikker hvor det meste kan handles. Matvarer kan også handles via nettet. Hvor skal dette ende? politikk og sikkerhet. Vi skal kåre Årets butikk 2014, og vi skal være med å kåre Årets butikksjef innen faghandelen. Vi skal arrangere møter for kjøpesentra sammen med NCSC og møter for kjedelederne sammen med Kjedelederforum. I mai skal vi markere 200-årsjubileum for grunnloven vår. Det er fortsatt vekst og mangfold hos OHF. Truslene ser vi på som muligheter. Og vi vil videre sammen med medlemmene våre! NESTE UTGAVE Juni 2014 Oslo Handel OHF Karl Johans gate 37 A 0162 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: admin@ohf.no gunnar larssen Redaksjonelt stoff kan sendes til admin@ohf.no Adm. direktør gunnar@ohf.no ÅRGANG 32 Oslo Handelsstands Forening Vi arbeider for lønnsom, trygg og dyktig handel og service i Osloregionen. Ved å prioritere oppgaver innen områder som næringspolitikk, sikkerhet og kriminalitetsforebygging, samt kompetanse og utvikling, skal OHF være nær og nyttig for medlemmene. OHFs medlemmer består av 70 kjeder, 40 kjøpesentre og 2100 butikker OHF Dagligvaregruppen for medlemmer av Dagligvaregruppen OHF Young Retailers for medlemmer av YR OHF Oslo Handelsstands Forening for alle medlemmer OHFK Oslo Handelsstands Felleskontor for bedriftsmedlemmer nr mars FORMGIVING Forsidefoto Rannveig Mølmen Nergården VELKOMMEN TIL GENERALFORSAMLINGER ONSDAG 23. APRIL 2 REDAKSJON Janne Holtet Westbye Hanne Hassel Lars Fredriksen Birgitte Anderson Gunnar Larssen Line Larsen OPPLAG 2700 Vennlig hilsen Generalforsamlingene avholdes hos OHF i Karl Johans gate 37 A, Oslo. All dokumentasjon i forbindelse med generalforsamlingene legges på onsdag 26.mars, dette for å spare både penger og miljøet ved ikke å produsere papirutgaver. Av dokumentene vil det også fremgå hvem som har stemmerett på de ulike generalforsamlingene. REDAKTØR Rannveig Mølmen Nergården TRYKK TS Trykk Utviklingen kan vi se på som en trussel eller en mulighet. Det er viktig at handelen nå tilpasser seg endrede kjøpemønstre. Det krever evne og vilje til endring. Tradisjonelle butikker må også være tilstede på nettet og sørge for å motta kundens ordre. Det krever endringer i organisasjonen og kostnadsstrukturen. Produktiviteten må økes, og kostnadene reduseres. Det vil kanskje ikke være behov for så store lokaler og så mange ansatte? medlemsmagasin for oslo Handelsstands forening! les mer på ohf.no

3 AKTUELT Kulturminner og kommersialisme Hvis tiltakshaver trår over tålegrensen til kulturminnene, må vi verne. Men det betyr ikke at vi er i mot fornyelse, sier byantikvar i Oslo, Janne Wilberg. Byantikvaren i Oslo er kommunens og fylkeskommunens rådgiver i spørsmål som gjelder bevaring av arkitektonisk og kulturhistorisk verdifulle bygninger, anlegg og miljø. Dette omfatter både plan-, bygge- og rivesaker. Vi skal ivareta kulturminner og har et langsiktig perspektiv. Tålegrensen varierer fra sak til sak. Når vi jobber med gårdeiere handler det ofte om endringer av bygninger, fortau og gatebelegning. Dessverre tenker mange for snevert og bryr seg for lite om nabogårdene eller strøket gården ligger i, sier hun. Wilberg understreker at byantikvaren ikke er motstander av kommersielle virksomheter og lønnsom drift, selv om ikke all modernisering i så måte ønskes velkommen. Hun håper flere får opp øynene for at kulturminnekvaliteter kan bidra til økt inntjening i seg selv. Det er ingen som drar ut til drabantbyene når de besøker Stockholm. Hva er det folk oppsøker? Jo, Gamla Stan. Men det betinger selvfølgelig at området har åpne fasader og aktivitet, hvor handel spiller en avgjørende rolle. Vi kan ikke si det samme om Kvadraturen ennå. Byantikvaren mener gårdeiere og butikkdrivere kan ta noen grep for å gjøre seg mer attraktive. Fasadene bør henvende seg mer mot publikum. Det betyr ikke nødvendigvis å skjære vinduer til gatenivå, men bruke mindre folie, frostet glass og gardiner, og ikke vise baksiden av butikkens innredning. Så bør man rydde opp og sørge for at skilt, persienner, dører og lignende er festet skikkelig og fine å se på. I tillegg synes jeg at vinduene bør brukes til å eksponere varer i langt større grad enn i dag. Det er viktig å invitere til byliv på gateplan. Merk deg hvor inviterende alle hjørner i Karl Johans gate er. Du ser at du får kjøpt noe, sier Wilberg. Hun forteller at de har en pragmatisk tilnærming til kulturhistorisk byutvikling og bruker kjøpesenteret Paleet i Oslo sentrum som eksempel. Vi hadde forståelse for at de ønsket å revitalisere senteret, samtidig som det var vanskelig å akseptere alle endringer. Gjennom bevisstgjøring av byggets kvaliteter og godt samarbeid, kom vi blant annet til enighet om et nytt inngangsparti. Byantikvaren og tiltakshaver er ofte uenige om tålegrensen for bygningsmessige inngrep. Wilberg er derfor glad det er en merkbar endring i antall gårdeiere som forhører seg om mulighetene på forhånd, slik at prosessen blir smidigere. Byantikvaren forholder seg til bestemmelsene som politikere har vedtatt, men bruker også faglig skjønn. Vi spør oss: Hva er vernet? Hva sier bestemmelsene? Hva er mulighetene? Vi ønsker å transformere eldre bygninger til en bruk byen trenger. Dette er en samarbeidsprosess, hvor vi skal få til en levende og dynamisk by, samtidig som vi tar vare på kulturhistoriske verdier. Vi vil imøtekomme utbyggere og bidra til utvikling, sier hun. Vi ønsker å transformere eldre bygninger til en bruk byen trenger». Hun vet godt at handel er en viktig del av bylivet og støtter OHF i at Oslo sentrum bør organiseres som et kjøpesenter. På den måten vil gårdeiere se seg selv i en større sammenheng og gå sammen om tiltak som gagner byen. Det er viktig at sentrum dyrker og kommuniserer særpreget. Det er en helt annen opplevelse å handle i 1880-tallets murbebyggelse på Grünerløkka, Thune på Skøyen eller Bærums Verk enn på svære kjøpesentre. Wilberg tror Oslohandelen hadde vært tjent med å legge opp løyper for folk. Selv bor hun på Majorstuen, og vil gjerne oppsøke både Bogstadveien og Karl Johans gate. I en skreddersydd løype kunne handel, kultur, servering og transport vært kombinert for henne. Som halvgammel dame med velfylt lommebok, tilhører jeg en kjøpesterk gruppe det er verdt å lytte til. Jeg ønsker at handleturen skal være effektiv, smakfull og hyggelig. Byantikvar Janne Wilberg ønsker en konstruktiv dialog med næringslivet for den beste balansen mellom beskyttelse og fornyelse av eldre bygninger nr mars 3

4 Det har blitt en ørken utenfor her. Gaten er lagt øde». 1 Nei til parkeringsforbud Parkeringsforbudet i Thereses gate på Bislett er upopulært. Prøveprosjektet har skapt stort engasjement blant beboere og næringsdrivende i området. En underskriftskampanje pågår, og Facebooksiden «Stopp prøveprosjekt i Thereses gate» har over 1700 tilhengere. Mantraet er: Ja til trikken! Nei til parkeringsforbud og rasering av Thereses gate som lokal handlegate! OHF ved næringspolitisk direktør, Jon Anders Henriksen, har skrevet flere artikler i Aftenposten angående bytransport generelt og Thereses gate spesielt. Foreningen er enig i at fremkommelighet er avgjørende for person-, vare- eller godstransport på hovedferdselsårene, men mener at tilgjengelighet er enda viktigere. Henriksen ga en rekke eksempler på hva som menes med tilgjengelighet i denne sammenhengen. Du kan lese en av artiklene på neste side. Hans hovedpoeng er hvordan man kan sikre at politisk handlekraft skjer i samarbeid med beboere og næringsliv. Et samarbeid vil være til det beste for de mange strøkene og ikke minst byen som helhet. På bakgrunn av dette tok OHF initiativ og inviterte med Bymiljøetaten på en tur til noen av de som driver handelsvirksomhet i gaten. Hensikten var å høre om butikkdrivernes hverdag etter fjerning av parkeringsplassene. Det har blitt en ørken utenfor her. Gaten er lagt øde. Jeg har heldigvis lojale kunder som kommer uansett, men det er ingen tvil om at dette er et drastisk tiltak som har ført til mindre liv i gaten. Det er færre folk som går på fortauene dessverre, sier fiolinbygger Jacob von der Lippe, som holder til i Thereses gate 5. Han er ikke alene om denne erfaringen etter at parkeringsplassene ble fjernet i fjor. OHF og Bymiljøetaten besøkte både Bislett Blomster, ICA Supermarked, Adamstuen Antikvariat, Joker og Datastedet.no som alle opplever at det allerede er vanskeligere å drive butikk på Bislett. Mange sier de ikke hadde etablert seg der i dag, dersom de hadde valget. Bymiljøetatens sjef Hans Edvardsen, samt Mari Svolsbru og Helge Jensen, som arbeider med prosjektet, var med på besøksrunden. De ønsket å komme i dialog med de næringsdrivende for å kunne tilrettelegge bedre for handel og drift nå som parkeringsplassene er fjernet. Fremkommelighetstiltaket er utført av oss på bestilling fra politikerne. Den saken må de svare for. Når det gjelder tiltak for økt trivsel og levende bymiljø, så ønsker vi å se på dette sammen med næringsdrivende og beboere i gaten. Det er fint at vi får til en dialog gjennom OHF og kommer i kontakt med næringsforeningen i området, sier Svolsbru. Etatssjef Edvardsen forteller at han har fått flere direkte henvendelser angående Thereses gate, mange av dem er svært opprørte over utviklingen. Gaten er ikke bra nå. Vi trenger å tilføre noe nytt, mer byliv. Steinblokkene som er satt opp er midlertidige, og mange av disse skal erstattes med noe penere utover våren, sier han. Svolsbru legger til: Vi er klar over at gaten ikke tar seg så flott ut nå, men dette er for en kort periode. Steinblokkene er satt opp i første omgang for å hindre biler i å feilparkere. Vi planlegger en funksjonell og estetisk 4 nr mars

5 1) På besøk hos Bislett Blomster. 2) Mari Svolsbru, Helge Jensen og Hans Edvardsen fra Bymiljøetaten i samtale med OHFs næringspolitiske direktør, Jon Anders Henriksen. fakta Om saken: Ruter og Bymiljøetaten har foreslått hundre tiltak for å få trikk og buss raskere gjennom sentrum, på oppdrag fra Færre holdeplasser, kollektivgater og fjerne gateparkering er noen av Januar 2014 ble 124 parkeringsplasser fjernet fra Thereses gate på I ett år skal kommunen teste den parkeringsfrie strekningen fra Sporveisgata til Bymiljøetaten avventer resultatene fra Thereses gate, men planen er å fjerne parkeringsplassene i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i løpet av oppgradering av hele gateløpet gjennom prosjektet Sceneskift Thereses gate. Med hjelp av ulike arkitekter og designere skal vi, sammen med beboere og næringsdrivende, se nærmere på hvordan gatas arealer kan forskjønnes og utnyttes på en måte som gagner gata som attraktiv handlegate. Inne hos Adamstuen Antikvariat i Thereses gate 14 møter vi Eivind Bergmann som har drevet bokhandelen i 30 år. Jeg har mistet en kundegruppe. Tallene har vært greie nok i januar, men det kommer til å gå nedover. Det er vanskelig å finne parkering i nærområdet, og det spørs om kunder kommer tilbake når vi er så lite tilgjengelige, sier han. Det er feilparkeringer som har vært hovedproblemet for trikkens fremkommelighet i Thereses gate. Nå står steinblokker og sperrer parkeringsplassene. Oslo Høyre valgte å snu i saken og ønsker å oppheve parkeringsforbudet, men samferdselsbyråd Guri Melby (V) holder fast ved prøveprosjektet. Hun har likevel fjernet noen av steinene for at av- og pålessing av varer i det hele tatt skal være mulig i gaten. Melby ønsker fortløpende vurdering, men vil først gjøre en grundig evaluering på slutten av året. Da skal konsekvensene for beboere og næringsdrivende vurderes. Det kan være for sent. Til to byråder Av Jon Anders Henriksen, direktør næringspolitikk i OHF Byrådene Guri Melby og Hallstein Bjercke svarer på noen utfordringer jeg tar opp i Aftenposten 7. februar. Dessverre besvares ikke de viktigste utfordringene jeg mener vi står overfor, kun hvorvidt parkering er et onde eller gode. Konklusjonen som trekkes, nemlig at handelsstanden arbeider for en by det er vanskeligere å leve i, synes jeg godt byrådene kunne ha spart seg. Handelsstanden har sikret liv i byens rom i flere hundre år, og er en garantist for at mennesker kommer tilbake til byrommet. Min utfordring til byrådet er å tenke tilgjengelighet så vel som fremkommelighet. Fremkommelighet er av avgjørende betydning når vi tenker person-, vare- eller godstransport på hovedferdselsårene (T-banen, E18, E6, Oslotunnelen, Alnabru, Oslo Havn). Men tilgjengelighet er enda viktigere. Hvor og hvordan plassere trikkestopp, bussholdeplasser og sykkelparkeringer, slik at flere vil bruke kollektivtrafikk? Hvordan besørge at barn tar i bruk sykkel til skolen? Hvordan utforme reklame-regelverk som ikke hindrer utplassering av sykkelparkering i nærheten av parker og møteplasser? Hvordan samarbeide med handelsstanden for å frakte varer på annen måte enn med bil? Og ikke minst med tanke på Thereses gate: Hvordan sikre at politisk handlekraft skjer i samarbeid med beboere og næringsliv? Gaten er ikke mye tilgjengelig med 40-tonnstrikker som dundrer forbi i 50 kmt! Biltransport har og vil ha en viktig funksjon i storbyer også i Oslo. Løsningen er å tilrettelegge for en bilbruk som er tilgjengelig, og som kan integreres med en byutvikling som gir levende handlegater, fine offentlige plasser og ikke minst mange mennesker som bruker byrommet. Vi har pekt på kommunens næringspolitiske handlingsplan, der ett tiltak er å bygge bedre og mer tilgjengelige parkeringshus (under bakken) i tilknytning til stamveinettet. Det sikrer at reisende til og fra byen kan bruke bilen om nødvendig, uten å være til hinder for det store flertallet som reiser med tog, buss, trikk eller bane med andre ord helhetlig plan. < nr mars 5

6 AKTUELT Christian Lykke er sjette generasjons kjøpmann i en av Trondheims eldste handelsbedrifter. Søndagsåpent gir vekst Noen få butikker vil vi måtte legge om eller ned, men de fleste vil få vekst. Men på sikt er jeg bekymret for at det går ut over rekrutteringen, sier Bunnpris-sjef, Christian Lykke. Mange forbinder Bunnpris med de små dagligvarebutikkene som har åpent på søndager. Christian Lykke sjefer over 25 slike utsalgssteder. De såkalte «Brustad-buene» har lov til å holde åpent den syvende dagen i uken fordi samlet salgsflate ikke overstiger 100 kvadratmeter. Men Solbergregjeringen har varslet endring. De ønsker å innføre søndagsåpent for alle vanlige butikker. Gråter Lykke av den grunn? Nei, søndagsåpent for alle er bra for oss totalt sett. Noen få butikker vil vi måtte legge om eller ned, men de fleste vil få vekst. Men på sikt er jeg bekymret for at den samlede åpningstiden i bransjen vil gjøre rekruttering enda vanskeligere. Det er dette han ser på som hovedutfordringen fremover. Medarbeiderne er butikkenes viktigste ressurs, og arbeidet med rekruttering er avgjørende for å drive gode og lønnsomme butikker. Vi må gjøre det attraktivt for dyktige folk å velge kjøpmannsyrket, et yrke hvor det kreves lange dager og systematisk arbeid for å lykkes, i en tid hvor ungdommens idealer er idrettsutøvere og bloggere Selv er han utdannet historiker, men jobber med handel, riktignok i en av Trondheims eldste handelsbedrifter, nemlig familieselskapet I.K.Lykke AS som eier Bunnpris. Den første Bunnprisforretningen ble åpnet i 1981, og i dag teller kjeden 212 butikker totalt. Bunnpris har en markedsandel i underkant av fire prosent og er dermed den minste av fem dagligvareaktører (Norgesgruppen, Reitangruppen, Coop Norge og Ica Norge, red. anm.) Konkurransen skremmer ikke sjefen. Uten den sterke konkurransen lokalt i Trondheim, fra først og fremst OBS!, siden Rema, hadde vi neppe klart oss så godt som vi gjør. Alle bransjer som er lønnsomme har stor konkurranse. Dette gjelder også dagligvarebransjen. Lykke tok over som administrerende direktør i Syv år senere erstattet han far Trond som styreformann i selskapet og ansatte ny administrerende direktør. Samtidig med rollebyttet tok han selvkritikk på det skyhøye målet som selskapet satt i De ville doble antallet butikker til rundt 400 innen 2015 og samtidig tredoble markedsandelen til 12 prosent. Til Dagens Næringsliv sa han: Vi har vokst for fort, og åpnet litt for mange butikker de siste årene. Samtidig har vi slitt med lønnsomheten. Vi har butikker som har gått med underskudd over flere år, uten at vi har gjort noe. Nå må vi få mer kontroll. Vi må bli mer nådeløse, rett og slett. Til Oslo Handel bekrefter han den nye tankegangen: Våre planer består i å legge stein på stein. Vi skal vokse, men kontrollert og forsvarlig. På den måten håper Bunnpris-sjefen å telle flere butikker og mer penger i årene som kommer. Konseptet er å tilby en rask, enkel og billig handel når folk trenger det. I tillegg skal de være best på lokal tilpasning. Konkurransetilsynet varslet stans av innkjøps- og distribusjonsavtalen mellom Ica og Norgesgruppen i midten av februar. Coop og Rema forteller at deres samarbeid er betinget et samarbeid mellom de to andre konkurrentene, og at Core-samarbeidet består inntil varselet fra tilsynet omgjøres til vedtak. Selv om Bunnpris samarbeider med 6 nr mars

7 handel før i tiden Søndagsåpent vil gi vekst, men Christian Lykke er bekymret for rekrutteringen til dagligvarebransjen. Rema om innkjøp og distribusjon i dag, er ikke Lykke i tvil om at avtaler mellom de store aktørene vil svekke konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. Et monopol eller duopol innen et så stort og viktig område som dagligvare vil bli uutholdelig for leverandører og kunder. Kapitalisme uten antitrustlover er verre enn kommunisme. Hegnar Online referer til tall fra Nielsens Dagligvarerapport som forteller at Norgesgruppen og Ica til sammen vil få 50,8 prosent av markedet, mens Rema, Coop og Bunnpris sitter på resten, dersom Konkurransetilsynet gir klarsignal. Det betyr at markedet blir delt mellom to aktører. Kapitalismens problem er at på et eller annet tidspunkt vil én aktør kunne få monopol. Og nettopp derfor er det behov for en kontrollmekanisme, som kan sørge for at konkurransen blir opprettholdt, sier Lykke til avisen. Våre planer består i å legge stein på stein. Vi skal vokse, men kontrollert og forsvarlig». fakta 212 butikker totalt. 25 av disse er på 100 kvadratmeter. 10 er Bunnpris finnes i alle fylker unntatt Bruttoomsetning 2013 var ca. 5,5 Første butikk i Trondheim Eid av familieselskapet I.K. Lykke. tilbakeblikk Utsalg 365 dager i året Som forbruker kan man av og til undres over utsalgs- og rabattsirkuset i handelen. Næringen er ikke til å kjenne igjen i forhold til situasjonen bare en generasjon tilbake. Elektrobransjen ser ut til å gå foran med daglige tilbud og kampanjer hele året. Postkassen er full hver dag. På søndag tar nettbutikkene over. Der er det store rabatter å hente, hvis man bestiller akkurat den dagen. Jeg har tidligere skrevet flere «før og nå»-betraktninger for å vise at ikke alt i handelen har forandret seg så veldig mye. Når det gjelder utsalg og rabatter er imidlertid situasjonen helt forskjellig. Da en av våre største tekstilkjeder startet utsalg under julehandelen, ble det mye kritikk og rabalder fra konkurrenter, men de fulgte snart etter. Frem til 80-tallet var det utsalg to ganger i året: januar og august. Start- og sluttdato ble bestemt av den lokale bransjeforening, for eksempel Oslo Skotøykjøpmenns Forening, Oslo Tekstil eller Oslo Jernvarehandleres Forening. Utsalgene varte gjerne 2-3 uker. Så var det stopp, varene skulle selges til full pris. Opphørs- og avviklingssalg ble også overvåket nøye av foreningene. En tekstilforretning i Prinsens gate som hadde «opphørssalg» i fem år skapte stor irritasjon og fikk mange påtaler fra bransjen. I dagligvarebransjen var det aldri utsalg. Men fra gammelt av ble det gitt rabatter til gode kunder. Alle i bransjen var enige om at dette var en uting og vedtok å slutte med rabatter på foreningsmøte etter foreningsmøte. Dagen etter fortsatte man den gamle praksisen. Tilbudspriser i dagligvarebransjen kom samtidig med de første kjedene på 70-tallet, og til stor irritasjon for de frie kjøpmenn. Men de solgte jo etter hvert forretningene sine til kjedene, og nå er det tilbud hver dag i store deler av denne bransjen også. Det er ikke lett for forbrukerne å orientere seg i dagens tilbudsjungel. Dagens situasjon passer vel best for pensjonister som meg, som har tid til å følge godt med og «rykke ut» på kort varsel. Tilbakeblikk Jan Berggraf var adm. dir. i OHF nr mars 7

8 AKTUELT 1 Lillesøsters lidenskap Da Oda Marie Johansen (23) ikke fikk jobb som interiørkonsulent, opprettet hun et aksjeselskap og fant et ledig butikklokale på Skøyen. Etter tre år på design og håndverk, og med yrkestittelen interiørkonsulent på papiret, flyttet Oda Marie fra Sør-Odal i Hedmark til Oslo. Men å få jobb som konsulent var vanskelig. Derfor ble første stopp Smart Club på Alnabru og deretter kjøkkenbutikken Fru Berg på Skøyen. Oda Marie brant for interiørfaget og boblet over av ideer, men fikk ikke utløp for disse som medarbeider. Jeg begynte å søke, lese og lære meg butikkdrift. Jeg hadde ingen til å hjelpe meg eller hente inspirasjon fra, så jeg måtte starte fra scratch. Å drive egen butikk hadde aldri vært en drøm, men jeg følte meg låst og så det som en løsning, sier 23-åringen. Høsten 2011 åpner Lillesøster interiør i Tårnhuset på Skøyen. Oda Marie vektla pris fremfor beliggenhet og hadde et lite lokale innerst i senteret. Det lønte seg ikke! Det var jo så få som fant meg. På en annen side fikk jeg feilet meg frem til hvilke varer kundene ville ha. Shabby Chic fungerte dårlig her, ler butikkeieren. I stedet endte hun opp med tidløse og trendy ting, samt klær, sko og vesker etter hvert. Jeg flyttet til et større lokale med bedre beliggenhet i fjor. Nå finner flere veien heldigvis, men det er fortsatt ikke stabilt. Jeg jobber til jeg stuper og snur på hver krone, sier hun. Oda Marie må ta grep skal butikken overleve. Hun mener det er helt nødvendig å åpne nettbutikk. Å drive egen butikk hadde aldri vært en drøm, men jeg følte meg låst og så det som en løsning». Mange foretrekker å sitte i sofaen å se på produkter og bestille dem hjem med noen tastetrykk. Jeg tror tidsklemma er årsaken til denne handelsutviklingen. Nettbutikkløsningen er på plass. Hun må bare få tid til å legge inn bilder og informasjon. Målet er å åpne for salg før mars, være søkbar på Finn.no og spre budskapet i sosiale medier. 8 nr mars

9 AKTUELT 2 1) Miss Etoile er ett av tre serviser du kan få kjøpt hos Lillesøster interiør. 2) Oda Marie Johansen eier og driver egen interiørbutikk på Skøyen. Nå vil hun åpne nettbutikk i håp om økt lønnsomhet. Selv om tallene er noe usikre, er det ingen tvil om at netthandel øker kraftig, sier Lars Fredriksen, som følger handelsutviklingen tett. Nøl ikke med nettbutikk Hun vil bli flinkere til å bruke Facebook og Instagram, for det vet hun virker. Jeg er med i senteravisen, men er usikker på effekten. Men jeg kan se at markedsdagene i gaten (Karenslyst Allé, red. anm.) fungerer. Og jeg merker at oppgraderingen utenfor, genererer trafikk. Det kommer flest kvinner fra år. Men butikkeieren er overrasket over interiørinteressen blant menn på denne kanten av byen. Kundene er ofte pengesterke og kvalitetsbevisste, men likevel opptatt av pris. Jeg prøver å ha et unikt vareutvalg og i to forskjellige prisklasser. Dessuten ønsker jeg å komme i dialog, slik at jeg kan gi dem interiørfaglige tips og råd. Jeg bør selge kunnskapen min for alt den er verdt. fakta LILLESØSTER INTERIØR Gave- og Merker som Lama, Bastion Collections, Pip Home, Haust og Soya Ligger i Tårnhuset Adresse Karenlyst Allé 16 på Skøyen Driver du butikk med salg av klær, smykker, gaver og interiørprodukter, så kom deg på nett! oppfordrer Lars Fredriksen, utviklingssjef i OHF. Konkurransen er tøff der ute, og min spådom er at man risikerer å få juling av andre i bransjen dersom man ikke er på nett, sier Fredriksen. Han holdt foredraget Netthandelen øker mer enn butikkhandelen hvordan gjøre dette til en mulighet, ikke en trussel på Gave- og interiørmessen Selv om tallene er noe usikre, er det ingen tvil om at e-handel øker kraftig. Salg av bøker, elektronikk og klær øker voldsomt. En nettbutikk er en salgskanal. Mitt råd er å lage en grundig forretningsplan, der nettet blir integrert som en del av virksomheten. Han mener nettbutikk er helt nødvendig, med mindre butikken kan tilby noe helt unikt og gi en kundeopplevelse utenom det vanlige. Det gjelder å være tilstede der folk er, tiltrekke seg oppmerksomhet og bruke teknologien til sin fordel. Sørg for å være synlig og aktiv på sosiale medier. Du får mye «gratis» omtale gjennom disse markedsføringskanalene. Ifølge tall fra Distansehandel Norge, ble det handlet varer i norske nettbutikker for 18,6 milliarder kroner i Det er en vekst på 12,5 prosent fra året før. Til sammenligning viser beregninger fra Kvarud Analyse at butikkhandelen økte med 1,5-2 prosent. Nettbutikkene har noen fordeler. De er svært tilgjengelig med tanke på at de er åpne døgnet rundt. Dessuten koster ikke varene noe mer, og frakten er ofte gratis. I tillegg er det enkelt og behagelig å shoppe fra sofaen, og få det levert på døra eller i nærbutikken et par dager senere. Og etter hvert begynner mange å få gode returordninger også. Fredriksen er likevel ikke redd for at netthandelen kveler butikkhandelen. Du får ikke tatt, luktet eller smakt på produktene på nett. Du får heller ikke den samme personlige servicen som i butikk eller gleden av å gå rundt i et levende handelsmiljø. Og selv om netthandelen vokser raskere enn den vanlige butikkhandelen, utgjør handel i norske nettbutikker bare en liten del av totalen. Bergninger viser 4-5 prosent. nr mars 9

10 LOVER OG REGELVERK Oslo Handel hjelper deg i spørsmål om handel og jus. Advokater fra firmaene Ræder og Frogner advokatkontor svarer på spørsmål knyttet til handel, service og næringsliv fra leserne av Oslo Handel. Svarene arkiveres på Ohf.no. Der finner du også kontaktinformasjon til de fire advokatene dersom du ønsker mer juridisk bistand. De to første timene ved konsultasjon hos Ræder er gratis for bedriftsmedlemmer, så lenge henvendelsen skjer via oss. Ved ytterligere bruk av tjenesten får OHF-medlemmer gunstig timepris. Spør juri ten Om å nekte personer adgang på kjøpesentre Bernhard Halvorsen jr. Forretningsjus Frogner advokatkontor Elizabeth Ege Arbeidsrett Ræder Advokatfirma Carl A. Christiansen Handelsrett Ræder Advokatfirma Hanne Heum Karlsen Eiendomsrett og generell kontraktsrett Ræder Advokatfirma I hvilken grad har et kjøpesenter rett til å nekte personer adgang til senteret? I hvilken grad kan en butikk nekte personer adgang til butikken? Handelsbedrifter og sentra ønsker at kunder skal ha en positiv opplevelse i lokalene, samtidig skal ansatte og verdier sikres. Butikkene har rett til å avvise enkeltpersoner som er til sjenanse. Tidligere var problemet med «uvelkomne» gjester mindre for politiet hadde både ressurser og vilje til å bistå ved problemer. Dette er ikke lenger situasjonen. Ressurstilgangen i politiet har endret seg, og det samme har byrommet. Vi har fått store grupper som benytter kjøpesentra og tilgrensende områder som oppholdsrom. Det tidligere forbudet mot tigging i løsgjengerloven ble opphevet 1. juli Utvidelsen av EU i 2007 har medført at nye grupper kommer til Norge, samtidig som nedbygning av psykiatritilbudet og mangelfull oppfølgning av stoffmisbrukere, får flere til å trekke inn på kjøpesentra og andre steder der folk samles. De fleste større sentra har avtale med ett eller flere vekterfirma som i praksis foretar bortvisning eller nekter personer adgang til senteret. Ifølge oversikt fra NHO var det i 2010 mer enn slike bortvisninger. En stor del av disse skjer i Oslo og Akershus. Hva er så det rettslige grunnlaget for å foreta bortvisning og hvilke grenser gjelder? En grunneier har som et grovt utgangspunkt full frihet til å disponere fritt over sin eiendom. Med «grunneierrettighetene» kan han nekte folk adgang til sin eiendom, og etter omstendighetene bortvise personer han ikke ønsker. Tilsvarende rettigheter må det antas at butikkeiere i et senter også har, selv om de ikke er grunneiere. Det dreier seg om utøvelse av det jurister kaller privat autonomi. Til dette kan eier leie inn vektere. Disse har ikke større rett til å bortvise personer enn hva eier har og gir dem rett til. Rettigheten til å bortvise gjelder også bare på egen grunn. Senterets ansatte eller vektere kan således ikke bortvise eksempelvis tiggere fra annen manns grunn eller fra offentlige områder (som veien utenfor senteret). En vanlig misforståelse er at siden en butikk eller senter er åpent for allmenheten, så er det automatisk et «offentlig sted» hvor alle har rett til opphold. Et slikt synspunkt er det ikke grunnlag for. Forvirringen kommer av at det for enkelte straffebud er en betingelse for straff at handlingen er foretatt på «offentlig sted», og det er derfor nødvendig for straffeloven å definere hva som ligger i begrepet «offentlig sted». Men at området faller inn under straffelovens definisjon av «offentlig sted», setter ikke begrensning i eiers rett til fritt å avgjøre hvem som har adgang til senteret og hva publikum kan foreta seg der. Eiers rett til å bortvise er først og fremst begrenset ved diskrimineringslovens bestemmelser. Etter loven er det forbudt å diskriminere noen, blant annet på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse og avstamming. Loven forbyr videre trakassering av andre på samme grunnlag. Fra media ser man at loven påberopes forholdsvis ofte. Men det skjer gjerne mer som et debatt-teknisk grep enn en juridisk refleksjon. Dette kan tilsløre at loven er begrenset til å hindre forskjellsbehandling på grunn av nærmere definerte kriterier. La oss ta et eksempel. Nylig har det vært en debatt om romfolk som tigger kan bortvises fra kjøpesenter. Som nevnt over er tigging en lovlig aktivitet. Tigging kan likefullt være uønsket fra senterets side. Diskrimineringsloven setter ikke forbud mot bortvisning av tiggere. I lovens forbud ligger det ikke at romfolk som tigger ikke kan bortvises, men at det er tiggingen, og ikke det forhold at vedkommende er romfolk, det kan reageres mot. Å nekte romfolk adgang til senteret, uten at man egentlig vet om de har til hensikt å tigge eller ikke, vil derfor lett være brudd på diskrimineringsloven. Dermed er det viktig at eventuelle tiltak som senteret iverksetter, retter seg mot adferd og ikke mot personer og grupper. Men helt uten unntak er ikke dette heller. Diskrimineringsloven forbyr ikke all forskjellsbehandling. Det er for eksempel ganske vanlig at dagligvarebutikker nekter skoleung- Spørsmål sendes til rannveig@ohf.no. Merk e-posten med Spør juristen og husk å skrive med fullt navn. Advokatene har ikke lov til å besvare spørsmål fra andre advokaters klienter. les flere svar på ohf.no 10 nr mars

11 AKTUELT dom adgang til butikken i skoletiden eller setter et maksantall som kan være i butikken samtidig. Dette er ikke lovstridig fordi ungdom ikke er beskyttet av diskrimineringslovens bestemmelser. Et praktisk spørsmål er om egne ansatte eller ansatte vektere, kan gripe inn fysisk mot eksempelvis tiggere og følge disse ut. Svaret her er ikke helt klart ettersom det er klare begrensninger i hvor langt andre enn politiet kan gå i å anvende makt. Det foreligger oss bekjent ingen rettslige avgjørelser som bidrar til å kaste lys over problemstillingen. Det synes imidlertid å være sedvane for at vektere har adgang til å gripe inn fysisk mot uønskede personer som nekter å etterkomme en anmodning om å fjerne seg. En forutsetning er da at vedkommende gjentatte ganger er anmodet om å fjerne seg. Det er videre en forutsetning at det ikke anvendes mer makt enn det som er strengt nødvendig. Endelig er det nok en forutsetning at personen ikke følges lenger unna enn rett utenfor senterets eiendom. sikkerhet Siste nytt fra sikkerhetssjefen Westbye ser alvorlig på at den organiserte kriminaliteten øker. Butikkeiere, ansatte og vekterbransjen opplever økende grad av trusler og vold. Dette stiller større krav til opplæring og forebyggende sikkerhetstiltak. Jeg er glad for at OHF har et nært kriminalitetsforebyggende samarbeid med Sikkerhetsledelse. Sikkerhetsledelse har rådgivere og kursledere med mange års politifaglig spesialkompetanse. Kurs, øvelser og rådgivning tar utgangspunkt i et oppdatert trusselbilde for våre medlemmer. Morten Østerhaug er daglig leder i Sikkerhetsledelse AS. Trusselbildet for varehandelen er mer enn tyveri og ran. Tenk sikkerhet og beredskap i et helhetlig perspektiv. Vi anbefaler: Tenk sikkerhet og beredskap i et helhetlig perspektiv, og vær forberedt på scenarier med større tap og skadeomfang. Still dere derfor spørsmålet om dere har et funksjonelt planverk og er trent til å håndtere alvorlige trusler, som utpressing, kidnapping og grove voldshandlinger. I Sverige er dette blitt et problem, hvor kriminalitetsutviklingen ligger 6-8 år foran oss. Janne Holtet Westbye er sikkerhetssjef i OHF, og arbeider med å trygge ansatte og kunder. Hun følger kriminalitetsutviklingen tett og har god kontakt med politiet i Osloregionen. Sørg for at dere har en oppdatert risikovurdering, som hjelper dere med å avdekke deres samlede sårbarhet og innføre kosteffektive risikoreduserende tiltak. Jobb systematisk med sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Start med å utarbeide en årsplan med alle faste aktiviteter. Dagens kriminalitetsbilde Kåre Stølen er politiinspektør ved Grønland politistasjon. Handelen har investert store summer og brukt enorme ressurser i forebyggende sikkerhetsarbeid, men Kåre Stølen ved Grønland Politistasjon ber om ytterligere tiltak. Jeg vil samtidig fremme behovet for økte politiressurser. Våre medlemmer opplever å vente i snitt 50 minutter før politiet kommer når de sitter med en tyv tatt på fersk gjerning, sier OHFs sikkerhetssjef og minner igjen om at det er svært viktig at handelen anmelder alle forhold. Politiet hadde ca færre straffesaker i 2013 sammenlignet med Det var blant annet 2300 færre grove tyveri fra person på offentlig sted (lommetyveri). Dette er den registrerte kriminaliteten. Narkotikaomsetningen har trukket nærmere sprøyterommet (Storgata/Hausmanns gate) og rundt Fyrtårnet til Frelsearmen i Urtegata. Færre narkomane i Skippergata/Karl Johans gate. Lommetyver på Jernbanetorget, særlig i morgen- og ettermiddagstrafikken og sent på kveld/natt i helgene. Stor usikkerhet om hvor mange «tiggere» som kommer til våren. Her er det snakk om multikriminelle. Butikktyveri/lommetyveri/salg av narkotika med mer. De som driver handel i Oslo må sikre varene sine bedre. Det er mange fristelser for de som «besøker» byen vår. Anmeld sakene med en gang! Dette er viktig i forbindelse med utvisningssaker der utlendinger er tatt for butikktyveri med mer. Hvordan forebygge tyveri/naskeri? Robert Thorsen er ordenssjef ved Sentrum politistasjon. Alle medarbeidere må holde øynene åpne og kontinuerlig ha overblikk over butikklokalet. Dobbel gevinst: Øyekontakt er positiv oppmerksomhet til kundene og ubehagelig for personer med uærlige hensikter. Vær oppmerksom på personer som går lenge rundt i butikken uten å handle, eller personer som ser ut som de følger nøye med på de ansattes bevegelser i butikken. Sørg for en oversiktlig og ryddig butikk. Unngå varer som gjør at de ansatte ikke ser hva som foregår i lokalet. Butikkledere må presisere og gjenta disse enkle forebyggende tiltakene til alle medarbeidere. nr mars 11

12 Returadresse: Oslo Handelsstands Forening Karl Johans gate 37 A 0162 Oslo LES mer på ohf.no hva skjer Se Ohf.no for mer informasjon om våre arrangement og aktiviteter i Osloregionen. Mange av møtene er gratis for medlemmer eller til gunstige medlemspriser. Husk påmelding! Mange spennede kurs første halvår MARS BEREDSKAP OG KRISELEDELSE Kunnskap praktisk trening i beredskap og krisehåndtering 18. MARS SIKKERHET/KRIMINALITET Politimester Hans Sverre Sjøvold om kriminalitetsutviklingen i Oslo. Hva kan handelen vente av politiet i 2014? 1. APRIL HMS FOR ARBEIDSGIVERE OG LEDERE Dagskurs som tilfredsstiller lovens minstekrav 2. OG 3. APRIL VERNEOMBUDSKURS Grunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud 8. APRIL TRANSPORT I OSLO Oslos byråd for samferdsel og miljø, Guri Melby (V), snakker om Oslo Venstres og byrådets politiske prioriteringer knyttet til bytransport i Oslo. 29. APRIL FROKOSTMØTE Møte om et aktuelt tema med spennende foredragsholdere. Følg med på Ohf.no for mer informasjon når det nærmer seg. 20. MAI SIKKERHET/KRIMINALITET Kriminalitet rammer handelen på mange områder. Tidsaktuelt tema innen sikkerhet. 3. JUNI HMS FOR ARBEIDSGIVERE OG LEDERE Dagskurs som tilfredsstiller lovens minstekrav 4. JUNI TALL OG TRENDER Presentasjon av Handelsanalysen i Oslo og Akershus En analyse av omsetning og omsetningsutvikling for forbrukerrettet handel og service i Osloregionen. 5. JUNI BEREDSKAP OG KRISELEDELSE Kunnskap og praktisk trening i beredskap og krisehåndtering 11. OG 12. JUNI VERNEOMBUDSKURS Grunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud 17. JUNI SOMMERSAMLING Utdeling av Årets butikk Aktuelle handels- og næringspolitiske utfordringer for handelen i Osloregionen. Gjester fra handel, næringsliv og politikk. OHF arrangerer også kurs internt for bedrifter. Dette er en gunstig anledning til konsentrert opplæring av ansatte. Ta kontakt for en uforpliktende prat om priser på bedriftsinterne kurs på telefon ) Janne Holtet Westbye og politimester Hans Sverre Sjøvold. 2) Young Retailers med arrangement for unge i varehandelen. Her er kvelden satt av til karriererådgivning. 3) Spørsmål fra salen er nyttig og lærerikt. 4) Niktia-gründer Inger Ellen Nicolaisen snakket om hvordan det lønner seg å lede og belønne medarbeidere Se for mer informasjon, priser og påmelding