Leder Medlem Medlem Medlem Medlem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leder Medlem Medlem Medlem Medlem"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Uglandsstua, Campus Grimstad Dato: Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Heidi Kristensen Helle Ingeborg Mellingen Inger Johanne Rydland Helge Ødegård Hovland Helene Falch Fladmark Bjørn Stordrange Kathrine Skretting Dag Nordbø Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Marit Aamodt Nielsen Dag Gjerløw Aasland Viserektor Viserektor Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 134/11 S 135/11 S 136/11 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Protokoll fra forrige møte S 137/11 Tiltaksplan 2012 for oppfølging av UiAs strategi 2011/2688 S 138/11 Budsjett Internfordelingen 2011/1659 S 139/11 Melding om universitetsbyen Kristiansand 2011/1006 S 140/11 S 141/11 Oppnevning av medlemmmer til Tilsettingsutvalg for undervisningsog forskerstillinger Forskrift om endring av forskrift om opptak til masterprogram og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder 2007/ /3561 S 142/11 Møtedatoer /119 S 143/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Bjarte Leer-Salvesen 2011/2647 S 144/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Yuanyuan Ma 2009/1215 S 145/11 Referat og rapportsaker /119 S 146/11 S 147/11 S 148/11 S 149/11 Tilsetting til deltidsstilling (kallelse) for 5 år som professor ved Fakultet for teknologi og realfag Tilsetting (kallelse) i 10 % stilling som professor i økologi for en periode på 3 år med mulighet for forlengelse i ytterligere 2 år ved Fakultet for teknologi og realfag Forlengelse av midlertidig tilsetting i 10 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Informasjonsutveksling og oppfølging 2011/ /2542 X 2010/720 Side 2

3 S 134/11 Godkjenning av innkalling S 135/11 Godkjenning av saksliste S 136/11 Protokoll fra forrige møte Side 3

4 Arkivsak: 2011/2688 Saksbeh: Seunn Smith-Tønnessen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 137/11 Universitetsstyret Tiltaksplan 2012 for oppfølging av UiAs strategi Hva saken gjelder UiAs strategi er vedtatt for perioden Den følges årlig opp med en tiltaksplan for å gjennomføre målsettingene. Vedlagt følger tiltaksplan for Denne må leses i sammenheng med tallbudsjettet (se egen sak i dette møtet) og de føringene som gis der. Det er nytt av året at tiltaksplanen legges frem samtidig med tallbudsjettet. Tidligere har styret behandlet et mer detaljert plandokument i februarmøtet, etter at resultatene for foregående år foreligger. Budsjettutvalget anbefalte at tiltaksplanen ble behandlet sammen med tallbudsjettet for å sikre en bedre sammenheng mellom strategi og budsjett. Tiltaksplanen er forsøkt holdt på et overordnet nivå, og skal danne grunnlag for fakultetenes, Avdeling for lærerutdannings og Fellesadministrasjonens planarbeid. Hver enhet skal etter dette utarbeide virksomhetsplan og budsjett innen 15. januar. Enhetene skal følge opp UiAs tiltaksplan i sine plandokumenter, og disponere budsjettet iht tiltaksplanen og utdypende signaler i tallbudsjettet. Universitetet skal sende en Rapport for 2011 og Plan for 2012 til Kunnskapsdepartementet innen 1. mars. Plandokumentet vil i all hovedsak være det vedlagte, bygget ut med en risikoanalyse som gjøres når fakultetene har gjennomført siden planprosesser. Det endelige dokumentet forelegges styret i februar. Noen hovedpunkter fra tiltaksplanen: Utdanning: Studieporteføljegjennomgang, revisjon av kvalitetssikringssystemet, innføring av ny førskolelærerutdanning, utarbeide ny markedsplan, tilrettelegging for internasjonal studentutveksling, implementering av fakultetsvise doktorgrader og vektlegging av teknologisk kompetanse i undervisningen. Forskning: Kurs i forskningsledelse, systematisk arbeid med å opprette forskergrupper, opprette nettverk for profesjonsrettet phd-utdanning på universitetet samt samarbeide med UiS og UiN om profesjonsfaglig forskning, oppfølging av forskningsområder som evt kommer til andre runde i vurderingen av søkere til SFF /Senter for fremragende forskning) og styrking av støtteordninger og - apparat for å øke eksternt finansiert forskning. Formidling/samfunnskontakt: Etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), implementere samarbeid med kommersialiseringsaktør vedr idéfangst, videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Telemark samt UiS og UiN,. Forslag til vedtak: Styret vedtar Tiltaksplan for Tor A. Aagedal Side 4

5 Saksunderlag Tiltaksplan 2012 for å følge opp UiAs strategi og KDs sektormål Dokumentstruktur Kunnskapsdepartementets sektormål for universiteter og høgskoler er: Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. KD knytter kvantitative og/eller kvalitative styringsparametere til hvert sektormål. I tillegg har KD gitt tre gjennomgående prioriterte områder. KDs målstruktur følger som vedlegg. Måldokumentet for UiA er bygd opp slik at de fire sektormålene utgjør hovedoverskriftene. UiAs strategiske hovedmål er: Universitetet i Agder skal innen 2015 utvikle og bli kjent for fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landet flere forskningsmiljøer som er ledende i landet sin nære tilknytning og samhandling med regionen sin sterke internasjonale tilknytning sin innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier. I tillegg inneholder strategidokumentet omtale av verdigrunnlag og organisasjonskultur. Disse vil bli omtalt under hvert sektormål etter følgende struktur: Side 5

6 Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Et sterkt fokus på universitetets fem strategiske mål vil samlet sett gi vesentlige bidrag til å nå sektormål 1 på en tilfredsstillende måte. Tre av disse målene blir presentert særskilt under omtalen av departementets sektormål 1, og vil deretter bli innvevd i den løpende tekst under de tre andre sektormål. Sitater fra universitetets strategiske plan blir satt i kursiv. UiA skal innen 2015 utvikle og bli kjent for fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landet Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid, ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til, og gi et læringsutbytte som er godt og anerkjent. Ved UiA skal studentene få kunnskap om fagenes forskningsmetoder gjennom deltakelse i forskningsarbeid, og kunnskap om arbeidslivet de skal ut i etter endt studium. Gjennom studiene skal studentene få kjennskap til andre fagområder enn sitt eget, og få trening i samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder. Undervisnings- og utdanningskvaliteten ved UiA skal bl.a. komme til uttrykk ved at det på flere fagområder er aktuelt å søke status som Senter for fremragende undervisning/utdanning (SFU). Attraktive studier skal sikre en god og voksende søkning til universitetet, og bidra til å sikre det økonomiske grunnlaget for kvalitetsutviklingen ved institusjonen. Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA. Tiltak i 2012 for å bli blant de tre beste universitetene i landet. Forberede ny gjennomgang av universitetets studieportefølje i 2012, med fokus på kvalitet i studiene og mer effektiv ressursbruk. Gjennomgangen skal ses i lys av yngrebølgen og fremtidig behov for studieplasser. Departementet ber institusjonene ha økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Revisjon av kvalitetssikringssystemet, på grunnlag av rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet og rapport fra NOKUT i forbindelse med evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem. Fakultetene forventes å gjennomgå sine rutiner i tråd med de vedtak som blir gjort av universitetsstyret i juni Fakultetene forventes å følge opp kandidatundersøkelsen fra 2010 i forbindelse med revisjon av fag- og studieplaner. Fakultetene disponerer fra 2011 selv midler til kvalitetsforbedrende tiltak. Dette medfører at bruken av midlene kan spisses enda bedre mot de behov hvert fakultet har. Fakultetene vil rapportere om bruken av midlene i de årlige fakultetsrapportene. Universitetet tildeler årlig pris for godt læringsmiljø. Statutter og søknadsprosedyre vil bli evaluert. Fakultetene vil bli oppfordret til i større grad å fremme gode kandidater til prisen. Fakultetene skal implementere styrets vedtak om obligatorisk bacheloroppgave, og arbeide videre med implementering av kvalifikasjonsrammeverket og fokus på læringsutbytte. Fakultet for teknologi og realfag skal arbeide videre med Implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningene Avdeling for lærerutdanning og fakultetene skal arbeide videre med Implementering av ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene Avdeling for lærerutdanning og fakultetene skal forberede og implementere ny rammeplan for førskolelærerutdanningen fra høsten 2012 Side 6

7 Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet Tiltak i 2012 som skal øke samarbeid med virksomheter som er relevante for studiene Samarbeid med eksterne aktører skal tas opp som tema på instituttledermøter og i dialogmøter med fakultetene. Det tas sikte på å presentere gode eksempler på slikt samarbeid i utdanningsmeldingen. UiA skal satse sterkere på å videreutvikle kompetansetorget i samarbeid med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning. Kompetansetorget bør ses i sammenheng med den nasjonale Ideportalen.no Presentasjon av utvalgte studier eller fagmiljøer for aktuelle arbeidsgivere i regi av Karrieresenteret og berørte fakultet. Flere studier har allerede et etablert samarbeid med arbeidsgivere eller organisasjoner i forbindelse med bachelor- og masteroppgaver. Fakultetene forventes å hente erfaringer fra hverandre med fokus på best practice. Videre opplæring av øvingslærere i grunnskolelærerutdanningene ventes å gi økt samarbeid innen denne sektoren. Økt bruk av gjesteforelesere for å styrke samarbeidet med eksterne parter. Felles tematiske samlinger for Sørlandet sykehus HF og UiA skal videreføres Erfaringene fra Praksis-sør skal formidles til aktuelle fakulteter med sikte på erfaringsspredning. Master i AIOB skal implementeres i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten i regionen En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Tiltak i 2012 for å øke andel av studenter som skal velge UiA Involvere flere bachelorstudenter i fou-arbeid som ledd i rekruttering til masterstudier Involvere flere masterstudenter i PhD-prosjekter Utarbeidelse av ny markedsplan for UiA. Intensivere markedsføring av nye studier. Utnytte nytt musikkbygg og kunstfagene i markedsføringen av campus Kristiansand Fakultetene bør ha tydelige forventinger til bidrag fra alle vitenskapelig ansatte i lokale og særlig nasjonale media gjennom kronikker, intervjuer m.v., for å gjøre institusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv. I samarbeid med STA og SiA motivere studenter til økt synliggjøring av studentaktiviteter. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA. Tiltak i 2012 for å sikre at minst ett av de planlagte sentrene for fremragende utdanning skal ligge ved UiA. Det er bebudet utlysning av de første ordinære sentrene for fremragende utdanning i Universitetsledelsen vil i samarbeid med fakultetene peke ut fagområder som blir oppfordret til å forberede søknader. Fortsatt vekt på utdanningsledelse som virkemiddel for å heve utdanningskvaliteten, bl.a. ved å integrere utdanningsledelse i UiAs lederopplæringsprogram, og som del av utdanningsledelse legge vekt på at undervisningen skal være forskningsbasert. Side 7

8 UiA skal innen 2015 bli kjent for sin sterke internasjonale tilknytning Et moderne europeisk universitet er preget av åpenhet, nær kontakt med samfunnslivet, internasjonal orientering og aktivt samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner. UiA skal sammen med næringsliv, kulturinstitusjoner og andre i landsdelen delta på internasjonale arenaer for å bidra til utviklingen av regionen som et åpent, utadrettet samfunn. UiA skal søke samarbeid med og lære av utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. Universitetet kan bare utvikle og bevare høy kvalitet på studier og fagmiljøer ved å være del av det internasjonale faglige, akademiske miljøet. UiA skal være internasjonalt orientert. Alle studieprogram skal inneholde globale dimensjoner. Det skal utvikles flere studieprogrammer med undervisning på engelsk. Undervisning på engelsk er også viktig for å gjøre norsktalende studenter kjent med internasjonal terminologi og uttrykksmåte innenfor fagområdet. UiA skal ha gode internasjonale samarbeidspartnere, og legge til rette for mobilitet, både for studenter og tilsatte. UiA skal styrke fagområdene der universitetet kan utvikle særlig kompetanse på internasjonale og globale spørsmål. Flere av disse fagområdene skal bli anerkjente kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt. Universitetets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges av institusjonens internasjonale orientering. Studentmiljøet og arbeidsmiljøet skal gjenspeile at mange av studentene og de tilsatte har internasjonal bakgrunn. Det skal legges til rette for bruk og opplæring i fremmedspråk. Engelsk skal brukes som kommunikasjonsspråk sidestilt med norsk i mye undervisning og informasjonsvirksomhet. Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet. UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Alle bachelor- og masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk. Viktig informasjonsmateriell til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt. formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region Tiltak i 2012 for å utvikle formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner Gjennomgangen av avtaleportefølje er avsluttet på fakultetene, men dette vil være en kontinuerlig prosess gjennom hele strategiperioden. Fakultetene skal gjennomføre en analyse av omfang og innretning av samarbeidsavtaler med fokus på strategisk prioritering. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet. Tiltak i 2012 for å øke andel inn- og utreisende studenter I lys av oppnådd resultat i 2011 bør styret revurdere og presisere målsettingen Nye websider for utreisende studenter ble lansert september 2011, men videre ajourføring og utvikling er nødvendig. Internasjonal avdeling skal sammen med fakultetene og Avd for lærerutdanning vurdere og eventuelt etablere et Internasjonalt forum for vitenskapelige og administrative ansatte som ledd i bedre samordning mellom universitetet sentralt og fakultetene UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Tiltak i 2012 for å sikre at alle fakultetene har tilbud om engelsspråklige masterprogram. UiA skal utarbeide retningslinjer for institusjonens språkpolitikk Alle fakulteter skal ha tilbud om engelskspråklige masterprogram Alle bachelor- og masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk Side 8

9 Tiltak i 2012 for å sikre at alle bachelor- og masterprogram skal ha tilbud om deler av undervisningen på engelsk Fakultetene skal kartlegge hvilke bachelor- og masterprogrammer som har tilbud på engelsk, og utrede hvordan tilbudet kan økes. Fakultetene skal arbeide for at studenter som ikke velger å reise ut får undervisning på engelsk i det semesteret som er lagt til rette for utveksling. Viktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. Tiltak i 2012 for at informasjonsmateriell til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk UiA har gjort en god jobb for å sikre fornyelse av ECTS-label. Alle enheter skal videreføre og ajourføre arbeidet. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt Tiltak for å tiltrekke seg studenter og fagpersoner internasjonalt Utnytte innreisende utvekslingsstudenter bedre i markedsføringen, særlig på web. Websidene skal videreutvikles UiA har rekruttert mange dyktige fagpersoner med internasjonal bakgrunn. Fakultetene skal videreføre arbeidet med fokus på kvalitetsutvikling i strategisk viktige studier og forskningsområder. Styringsparametere Resultat Mål Mål Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud 212 (ut) 135 (inn) 347 (totalt) 10 engelsk 247 (ut) 208(inn) 454 (totalt) 10 engelsk 283 (ut) 213 (inn) 496 (totalt) 12 engelsk 375(ut) ?? Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint Degrees) 0 0 1?? Side 9

10 UiA skal innen 2015 utvikle og bli kjent for sin innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier Et moderne universitet benytter seg både av ny teknologi og mer tradisjonelle kommunikasjonsformer i læringsprosesser, forskning og kunnskapsformidling. UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling, og i samhandlingen med omverdenen. Det skal skje ved oppbygging og stimulering av egne fagmiljøer pedagogisk, teknologisk og systemteknisk, og ved å utvikle samarbeid om teknologi- og metodeutvikling. UiA skal være tilknyttet samarbeidende organer for universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Et særlig nært samarbeid om virksomhet og strategi skal utvikles med de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene som ligger geografisk nærmest; Universitetet i Stavanger, Aalborg Universitet og Høgskolen i Telemark. Innen 2015 skal minst 80 % av den faglige publiseringen ved UiA gjøres digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv. Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler. UiA skal årlig stå som arrangør av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidling. Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler Tiltak i 2012 for utvikling av digitale læremidler i alle fagmiljøer Universitetet skal iverksette et program for Det digitale universitet med vekt på å utvikle den digitale læringsarenaen ved bruk av pedagogisk kompetanse og digitale verktøy, med tilhørende infrastruktur Pedagogisk utviklingssenter (PULS) skal videreutvikles og ha øket kontakt med hvert fakultet med tanke på samarbeid om utvikling av digitale læremidler, inklusiv bruk av digital kommunikasjon. Samarbeid med Universitetet i Stavanger om digitale læremidler i sykepleierutdanning videreføres UiA skal årlig stå som arrangør av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidling Tiltak i 2012 UiA arrangerer i april 2012 en nasjonal konferanse om digital kompetanse i samarbeid med Nettverksuniversitetet. UiA skal arrangere en egen konferanse om digital kompetanse for å diskutere hvordan universitetet skal arbeid strategisk på dette feltet. Styringsparameter fra KD: Gjennomføring på normert tid. Implementering av Kvalitetsreformen startet ved UiA (daværende Høgskolen i Agder) i 2003 og pågår fremdeles. Reformen ble iverksatt etter et omfattende europeisk, nasjonalt og institusjonelt forberedelsesarbeid. Reformen har som hovedmål at studentene skal lykkes bedre. Ny gradsstruktur og pedagogiske endringer er ment å påvirke studentenes egen innsats og bidra til gode studievaner. Et hovedmål allerede i 2003 var økt studiepoengproduksjon og raskere gjennomstrømming Mål 2012 Mål 2015 Gjennomføring på normert tid Side 10

11 Tiltak 2012: Dette er første gang UiA måler og analyserer gjennomføring på normert tid. Tiltak må vurderes ut fra analyse av data som kommer frem. Styringsparameter fra KD: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Antall kandidater tatt opp på doktorgradsprogram har steget i de siste årene fra 9 kandidater i 2003 til 16 kandidater i 2006 og 27 kandidater i For de tidlige årene er tallgrunnlaget begrenset. Mange av de som ble tatt opp i den første tiden, tar doktorgrad i sin undervisningsstilling og bruker derfor ikke en full stilling på doktorgraden, noe som selvsagt vil påvirke gjennomføringstiden. Fakultetene og UiAs ledelse skal ha fokus på at doktorander gjennomfører innen normert tidsramme. UiA har også satt seg som mål i strategien å delta i nasjonale og internasjonale forskerskoler. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Mål % 30 % 66% (status per ) Mål 2015 NB: Tilstandsrapport for høyre utdanningsinstitusjoner beregner gjennomføringsandel med å ta utgangspunkt i alle som har disputert i ett år og beregner hvor mange har brukt mindre eller lik 6 år for å gjennomføre. Frafallet fanges dermed ikke opp i Tilstandsrapporten, men fanges opp i beregning ovenfor. Tiltak 2012: Implementering av vedtak om fakultetsvisedoktorgradsprogrammer Videreutvikling av kvalitetssikringssystemet for doktorgradsutdanning Delta på forskerskoler Best practise seminar: Hvilke tiltak har fakultetene for å støtte gjennomføring innen normert tidsramme Kvalitativ styringsparameter fra KD: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene, Læringsutbytte er en meget sentral del av kvalitetsreformen og kvaliteten på arbeidet med læringsutbytte vil være avgjørende for oppnåelse av blant annet følgende element i universitets strategi: Universitetet i Agder skal ha fag- og studiemiljøer blant landets beste Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid, ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til, og gi et læringsutbytte som er godt og anerkjent. Se nærmere omtale av tiltak under dette punktet. Side 11

12 Styringsparametre ut fra UiAs strategiske plan Styringsparametere Resultat Mål Mål Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Andel av førsteprioritetssøkere som ikke kommer fra agderfylkene UiAs andel av førsteprioritetssøkerne 47,8 47,9 47,2 47,5 48,0 85,5 % 85,8 % 84,7 % 85 % 85 % 37,4 % 39,5 % 40,8 % 40,8 % 41 % 43 % 3,9 % 4,0 % 4,3 % 4,2 % 4,3 % 4,5 % Side 12

13 Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Universitetet i Agder skal utvikle forskningsmiljøene og legge til rette for forskning som er ledende i landet. UiA skal ha aktive forskningsmiljøer på alle fagområder ved universitetet, og skal på noen utvalgte områder oppnå status som nasjonalt ledende. Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanning og gode forskningsmiljøer innenfor profesjonsområdene institusjonen utdanner til. Universitetet skal utføre forsknings- og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en større sammenheng. Forskningen ved UiA skal bygges opp både med egeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiA skal gjennom sin forskning og formidlingsvirksomhet vise at universitetet tar medansvar for utviklingen av regionen, og skal være en aktiv bidragsyter i regionale medier og andre fora av betydning for landsdelens utvikling. God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalt eller globalt, skal forskningen vurderes etter en internasjonal målestokk. UiA skal legge til rette for publisering i anerkjente norske og internasjonale kanaler, og gi synlige bidrag til internasjonal forskning. God forskning er i stadig større grad preget av samarbeid internt i institusjonene og over institusjons- og nasjonsgrenser. UiA skal oppfordre til og legge til rette for forskningssamarbeid over fag- og profesjonsgrenser, med andre institusjoner og internasjonalt. UiA skal delta i nasjonale og internasjonale forskerskoler. Gode forskningsmiljøer må tilføres tid og ressurser for å utvikle seg. UiA skal prioritere arbeidet for en offentlig finansiering av de nye universitetene på linje med de etablerte institusjonene. UiA er likevel avhengig av en betydelig vekst i den eksterne forskningsfinansieringen. Det skal legges til rette for at sentrale forskningsmiljøer ved UiA får prosjektstøtte fra EU. UiA skal gi god administrativ støtte til utarbeiding av søknader om norsk og internasjonal forskningsfinansiering. Innen 2015 skal UiA ha fordoblet antall publiseringspoeng i forhold til Minst 70 % av de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha førstekompetanse/ professorkompetanse. Minst ett forskningsmiljø ved UiA skal ha blitt Senter for fremragende forskning. UiA skal være blant de ledende i landet innenfor områder av profesjonsfaglig forskning. Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region I UiAs mål for 2015 heter det at UiA skal: delta i internasjonale forskningsprosjekt i samarbeid med andre regionale aktører. Side 13

14 Universitetet i Agder skal ha en sterk internasjonal forankring I UiAs mål for 2015 heter det at UiA skal ha: formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region Universitetet i Agder skal være innovativt i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier - Innen 2015 skal minst 80 % av den faglige publiseringen ved UiA gjøres digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv. Tiltak knyttet til de ovennevnte strategipunktene: Tiltak 2012: Gjennomføring kurs i forskningsledelse Bruk av publiseringsstøtte inkl. støtte til Open Acess publisering, og støtteordninger for internationalisation at home (gjesteforskerstipend, konferansestøtte) Oppfølging av de miljøene som kommer i andre runde av SFF-utlysningen Opprette forskningsgrupper gjennom at fakultetsledelsen legger til rette og stimulerer til det; det kan også gjelde tverrfakultære forskergrupper Opprette forpliktende nettverk for profesjonsrettet PhD-utdanning på UiA Samarbeid med andre institusjoner om profesjonsfaglig forskning Oppfølging plan styrking FoU førskolelærerutdanning Oppfølging av styrevedtak om programplan for lærerutdanning Utvikle møteplasser der UiA-forskere og regionale aktører kan møtes og utvikle prosjekter Trekke inn regionale parter i internasjonale prosjekter og oppmuntre regionale partnere til å ta med UiA i internasjonale prosjekter Bruk av forskningsterminer for å sende forskerne ut Videreutvikle støtteapparatet til ekstern finansierte prosjekter inkl, støtteordning prosjektutviklingsstøtte Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart Universitetet i Agder er et ungt universitet som skal være nyskapende og innovativt. UiA skal utvikle seg etter internasjonal målestokk, publisere i anerkjente norske og internasjonale kanaler, og gi synlige bidrag til internasjonal forskning. Ifølge UiAs Strategisk Plan skal UiA ha fordoblet antall publiseringspoeng innen 2015 i forhold til UiA har allerede bygd opp ledende forskningsmiljøer på enkelte områder. Oppbyggingen fortsetter kontinuerlig, med spesiell vekt på å utvikle toppforskningsmiljøer innen utvalgte felt. Eksempler på dette er fornybar energi, MULTIKUL -multimodalitet og kulturendring - og det tverrfakultære Senter for e-helse og omsorgsteknologi. UiA har satt seg som mål i Strategisk Plan at minst ett forskningsmiljø ved UiA skal ha blitt Senter for fremragende forskning innen Side 14

15 Andel førstestillinger ved UiA er lavere enn ved de eldre universiteter og UiA har satt seg som mål at minst 70 % av de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha førstekompetanse/ professorkompetanse innen Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt. Vi skal både ha fokus på å tiltrekke oss høykvalifiserte forskere og å gi ansatte mulighet å kvalifisere seg til førstestillinger/professorstillinger. Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanning og gode forskningsmiljøer innenfor profesjonsområdene som lærer-, sykepleie- og ingeniørfag. Ifølge Strategisk plan skal UiA være blant de ledende i landet innenfor områder av profesjonsfaglig forskning. UiA er en aktiv medspiller i egen region og samarbeider tett med forskningsinstitutter, bedrifter, bedriftsnettverk, offentlige virksomheter og andre aktører i regionen. Kunstneriske utviklingsarbeid skal være en del av UiAs regionale satsing mot kunst- og kulturlivet, samtidig som det skal utvikle nasjonale og internasjonale kontakter. Målet er at alt kunstnerisk utviklingsarbeid skal formidles/publiseres. Ifølge Strategisk Plan skal UiA delta i internasjonale forskningsprosjekt i samarbeid med andre regionale aktører. UiA skal ha en sterk internasjonal forankring og formalisert samarbeid med utenlandske forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. UiAs kvantitative mål: Mål 2015 Publiseringspoeng Tall ikke 518 tilgjengelig før feb Andel førstestillinger [%] (status per ) 70 Tiltak 2012: Er beskrevet ovenfor under UiAs strategiplan. Kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning UiA har som målsetning å ha aktive forskningsmiljøer på alle studieområder ved universitetet. Dette gjenspeiles for eksempel i Senter for e-helse og omsorgsteknologi, der satsing på forskning er resultat av et historisk sterkt utdanningsmiljø. Ifølge UiAs Strategisk Plan skal studentene ved UiA få kunnskap om fagenes forskningsmetoder gjennom deltakelse i forskningsarbeid, og kunnskap om arbeidslivet de skal ut i etter endt studium. I det kontinuerlige arbeidet med studieporteføljen vil det være fokus på forholdet mellom forskning og utdanning. UiA har innført obligatorisk bacheloroppgave. Dette gir fagmiljøene mulighet for å trekke studenter inn i prosjekter tidlig i studiet. Det vil i tillegg kunne øke metodebevisstheten og motivere for senere forskning. I noen fagområder kan UiA enda sterkere satse på å inkludere mastergradsstudenter tett i aktive forskningsprosjekter. UiA har begynt med en prøveordning om integrerte PhDer, der studenten går rett fra mastergraden videre til et doktorgradsforløp og dermed er tett tilknyttet til et forskningsmiljø i mastergraden. Tiltak er omtalt både under sektormål 1 og tidligere i sektormål 2. Side 15

16 Økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag : Tiltak omtalt tidligere under sektormål 2. Side 16

17 - Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og utdanning Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region UiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen. UiA skal bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner og arbeidsliv, og skal i samarbeid med regionale aktører gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov. UiA skal delta i internasjonale forskningsprosjekt i samarbeid med andre regionale aktører. Tilsatte fra alle fagmiljøer skal være godt synlige i den offentlige debatten og i populærvitenskapelig formidling av eget forskningsarbeid i regionale medier. alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov. Tiltak i 2012 for å videreutvikle etter- og videreutdanning (EVU) tilpasset regionens behov Alle institutter ved universitetet skal prioritere minst ett fagområde (kurs, emne eller studium) for EVU. Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skal vurdere behov for nye distriktsvennlige studietilbud, særlig innen profesjonsutdanninger, i samarbeid med regionen Alle enheter skal vurdere økt bruk av sosiale medier i kommunikasjonen mellom UiA og eksterne parter Tilsatte fra alle fagmiljøer skal være godt synlige i den offentlige debatten og i populærvitenskapelig formidling av eget forskningsarbeid i regionale medier Tiltak Forskningsdagene utvikles videre Utgi 2 nr av TEFT, vurdere å utgi ett nr i samarbeid med HiT Videreutvikle kompetansekatalogen Det er igangsatt et arbeid med en helhetlig ekstern markedsstrategi. En delstrategi vil omhandle formidlingsområdet Side 17

18 Styringsparameter: Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet UiA har store ambisjoner når det gjelder å innhente ekstern finansiering av sin forskning, og har satt i gang en prosess på dette. Det kreves høy kvalitet for å nå opp i nasjonale og internasjonale konkurranser. UiA skal i 2012 fortsatt øke både kvantitet og kvalitet i søknadene, og bevisstgjøre forskningsledere om muligheter innen ekstern finansiering Mål 2012* Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forskningsog formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisningsforsknings- og formidlingsstilling *kommer i februar (Mål 2011) (Mål 2011) Tiltak Videreutvikle støtteapparatet til ekstern finansierte prosjekter inkl, støtteordning prosjektutviklingsstøtte Kurs i forskningsledelse Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning I 2011 ble det utredet en rapport om hvordan TTO-apparatet på Sørlandet kan utvikles. På bakgrunn av rapporten skal det opprettes et nettverk bestående av UiA og kommersialiseringsaktører i regionen. Selve idefangstfunksjonen (idespeidere) skal ligge ved UiA. Idespeideren hjelper forskeren med å finne ut hvem som er den best egnete aktøren i regionen for videreutvikling. I samarbeid med UiAs kommersialiseringsaktør Conventure ble det utarbeidet en søknad FORNY-programmet 12. oktober. Tiltak: Deltagelse i Scholars at Risk Etablere Peder Sæthers senter på Berkley i samarbeid med de øvrige norske universitetene Igangsette arbeidet i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Igangsette arbeid med samfunnskontrakt sammen med HiT Implementere ny samarbeidsmodell med kommersialiseringsaktør ift. Idefangst Utarbeide tiltaksplan for universitetsbymeldingen for Kristiansand Delta i arbeidet med utviklingen av universitetsbyen Grimstad Evaluere Senter for likestilling og implementere evt endringer Nytt opptak til distriktsvennlig sykepleierutdanning Side 18

19 KDs fokusområde: Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Tiltak 2012: Oppfølging av styrevedtak om samarbeid med HiT. Iverksetting av konkrete samarbeidsprosjekter Samarbeid med UiS og UiN knyttet til nettverk for profesjonene innen skole, helse- og soaialfag, strategisk og faglig Administrativt SAK-samarbeid i sektoren Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Verdigrunnlag og organisasjonskultur Menneskenes likeverd skal prege den etiske grunnholdningen hos studenter og tilsatte ved Universitetet i Agder. Det skal utvikles en institusjon bygd på den demokratiske og humanistiske kulturarven. Universitetet skal preges av raushet og toleranse, respekt for andre og krav til intellektuell redelighet. Likeverd skal også prege universitetets arbeid for likestilling mellom kjønnene. Ved Universitetet i Agder skal det arbeides målbevisst for jevnere fordeling og bedre lønnsmessig likhet mellom kjønnene i alle stillingskategorier. Universitetet skal aktivt søke å gjøre fordelingen mellom kjønnene mer lik på alle studier. Universitetet i Agder skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer; i drift og vedlikehold av universitetets bygninger og lokaler, i utviklingen av institusjonen, i de tilsattes og studentenes reisevirksomhet, og i den faglige og administrative virksomheten generelt. Ved Universitetet i Agder skal det utvikles stolthet over egne og andres resultater. Det er viktig å vise anerkjennelse og engasjement når universitetet som institusjon, enkeltmiljøer eller enkeltpersoner viser framgang og oppnår gode resultater. Faglig og organisatorisk åpenhet er sentrale verdier for akademisk virksomhet. Universitetet skal videreføre og utvikle disse verdiene. Åpenhet og gjensidig respekt skal også prege samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene. På samme måten som universitetets ledelse skal opptre på en lojal måte på vegne av institusjonen og de tilsatte, skal den enkelte medarbeider bidra til å oppfylle universitetets oppgaver og målsettinger. Ledere på alle nivåer har et særlig ansvar for at alle medarbeidere skal oppleve å bli hørt og sett. Ved Universitetet i Agder skal det legges vekt på å utvikle endringskultur og innovasjonsevne, utvise fleksibilitet og systematisk samle erfaringer i organisasjonen. Endring stiller krav til at alle tilsatte systematisk utvikler sin kompetanse. Universitetet skal legge forholdene til rette for slik kompetanseoppbygging. Det kreves vilje, disiplin, respekt og tillit fra tilsatte, studenter og en hel landsdel om Universitetet i Agder skal lykkes i sine målsettinger. Samtidig kreves det hardt arbeid og samarbeid internt, med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, og med samfunnet generelt. Tiltak 2012: Utarbeide og implementere ny likestillingsplan Videreføre prosjekter med fokus på å få underrepresentert kjønn til å søke våre studier: Fortsatt fokus på jenter og teknologi Fokus på gutter i førskolelærerutdanningen Innkjøp og driftssetting av elbiler Gjennomføre klimafotavtrykk basert på 2011-data Arbeidsmiljøutviklingen fortsetter med konkret arbeid i fakulteter/avdelinger. Arbeidstilsynet skal få tilbakemelding på sitt tilsynsbrev i april. Program for lederoppfølging fortsetter, med vekt på fakultetsvis opplæring og Side 19

20 mentorprogram Videreutvikling av Innaskjærs Universitetet i Agder skal ha en sterk internasjonal forankring Viktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant Tiltak 2012: Aktuelle deler av medarbeiderhåndboken skal oversettes til engelsk Universitetet i Agder skal være innovativt i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier Tiltak 2012: IT-tekniske løsninger skal videreutvikles for å understøtte effektive prosesser. Prosjektet Det digitale universitet (DDU) skal også inneholde infrastrukturtiltak og administrative tiltak. Modernisering av uia.no KDs styringsparametre Styringsparameter: Andel kvinner i dosent og professorstillinger Tiltak: Oppfølging av likestillingsplan Styringsparameter: Andel midlertidig ansatte Avventer tall for å sette mål på dette (styremøtet i februar). Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging Tiltak: Studieporteføljegjennomgang Gjennomgang av strategi- og handlingsplanprosesser, implementere nytt årshjul med formål å bedre sammenhengen mellom strategi og budsjett og bedre sammenhengen fakultetsplaner til UiA-planer Revidere UiAs styringsparametre Vurdere et opplegg for ressursplanlegging over flere år (langtidsbudsjetter) Implementering og videreutvikling av budsjettfordelingsmodellen (fastsette utgangspunkt for studiepoengsramme i ny modell, vurdere vekting i basis og resultat) Side 20

21 Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer Tiltak: Toppforskningsmiljøer prioriteres med strategiske ressurser Fakultetsvise dr. gradsprogram innføres Iverksette tiltak for å gjøre masterprogrammene mer robuste Igangsetting av tiltak for økt forskning knyttet profesjonsutdanningene Side 21

22 Vedlegg 1. KDs målstruktur 2 Mål for universiteter og høyskoler 2.1 Mål for 2012 endringer i målstrukturen Kunnskapsdepartementet har i 2011 i samarbeid med en referansegruppe fra sektoren gjennomgått målog resultatstyringen. På bakgrunn av dette arbeidet innfører departementet en ny nasjonal målstruktur for universiteter og høyskoler som skal gjelde fra 2012, jf. brev av 23. juni 2011 Orientering om ny målstruktur for universiteter og høyskoler i Kunnskapsdepartementet presenterer en overordnet målstruktur for universiteter og høyskoler i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Endringene i målstruktur innebærer at departementet setter fem overordnede sektormål, mens felles virksomhetsmål satt av departementet, fjernes i sin helhet. Det delegeres dermed til institusjonene selv å fastsette virksomhetsmål tilpasset den enkelte institusjons virksomhet. I tillegg reduseres antall nasjonalt fastsatte styringsparametre fra 34 til 13. Departementet legger til grunn at denne omleggingen av målstrukturen, med en omfattende delegasjon til den enkelte institusjon, vil gi økt handlingsrom for institusjonene til å tilpasse mål- og resultatstyringen bedre til institusjonens egenart og egne strategier. Institusjonenes oppfølging av målstrukturen for 2012 De nasjonale målene skal sikres ved at Kunnskapsdepartementet setter overordnede sektormål som aktørene i sektoren samlet skal medvirke til. De overordnede sektormålene fra 2011 er i hovedsak videreført, men med justeringer for å tydeliggjøre at departementet i målene for sektoren legger vekt på samfunnets behov og institusjonenes egenart. Sektormålene er langsiktige og vil være en stabil ramme som aktørene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. Innenfor sektormålene har regjeringen overordnede forventninger og særskilte prioriteringer som sammen med sektormålene ligger til grunn for departementets strategier og tiltak, og som skal ligge til grunn for de strategiene og planene aktørene selv utvikler. Ny målstruktur gir institusjonene et større handlingsrom, men også et økt ansvar for å utarbeide mål som er tilpasset den enkelte institusjons egenart, strategier og utfordringer. Utvikling av en målstruktur tilpasset den enkelte institusjons virksomhet og planer vil kreve et betydelig arbeid ved den enkelte institusjon. Det varierer i hvilken grad institusjonene innenfor gjeldende målstruktur har definert egne mål og styringsparametre. Departementet ser derfor at det kan by på utfordringer for institusjonene å fullføre et slikt arbeid i løpet av Departementet legger til grunn at utvikling av mål- og resultatstyringen ved den enkelte institusjon, med den omleggingen som skjer fra 2012, vil være et utviklingsarbeid der det må vinnes erfaringer over tid. Departementet vil derfor se 2012 som en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Det er viktig at institusjonenes styrer prioriterer arbeidet med å utvikle virksomhetsmål for I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha dialog med den enkelte institusjon om de virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen har fastsatt for I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets tilbakemelding etter møtet, legger departementet til grunn at styrene på nytt vil behandle virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjøre eventuelle justeringer i disse. I styringsdialogen med institusjonene vil departementet bl.a. være opptatt av at den enkelte institusjon har virksomhetsmål som underbygger institusjonens utfordringer, egenart og utviklingsstrategi, men også at den samlede målstrukturen i sektoren er tilstrekkelig for å oppfylle sektormålene og for gjennomføring av regjeringens politikk. Endelig målstruktur og styringsparametre vil bli presentert i tildelingsbrevene til institusjonene for Departementet vil ha en gjennomgang av de nasjonale styringsparametrene i dialog med sektoren og tar forbehold om at det kan komme enkelte justeringer eller presiseringer i tildelingsbrevet. På bakgrunn av de vurderingene som er gjort, tar departementet sikte på å fastsette følgende nye sektormål og nasjonale styringsparametre fra 2012: Side 22

23 Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Styringsparameter: Gjennomføring på normert tid Styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Styringsparameter: Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Styringsparameter: Andel kvinner i dosent og professorstillinger Styringsparameter: Andel midlertidig ansatte Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer Innenfor disse sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Side 23

24 Arkivsak: 2011/1659 Saksbeh: Økonomiavdelingen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 138/11 Universitetsstyret BUDSJETT INTERNFORDELINGEN Hva saken gjelder Universitetsdirektørens forslag til internfordeling for 2012 er utarbeidet i samsvar med styrets vedtak om UiAs interne budsjettfordelingsmodell med tilhørende kriterier og vekting av disse, jfr S-sakene 85/11 og 110/11. Forslaget til internfordeling er også basert på de høringsuttalelsene som er innkommet fra budsjettansvarsområdene. Universitetsdirektørens kommentarer til høringsuttalelsene framkommer som eget punkt i innledningen til saksunderlaget. NB! Saksunderlaget følger som vedlegg til denne saken, og inneholder også link til to vedlegg til saksunderlaget. I tillegg til kriteriene vedtatt ved S-sak 85/11, foreslår universitetsdirektøren et nytt kriterium: Fakultetenes foreløpige rammetildeling for inneværende år (styremøtet i november) fratrukket strategiske tildelinger foreslås som kriterium for fordeling av grunntildelingsdelen av fakultetenes strategiske midler for det kommende budsjettåret. Se forslag til vedtak. Universitetsdirektøren har som en del av denne styresaken også foreslått å flytte Senter for entreprenørskap organisatorisk, fra en plassering direkte under universitetsstyret til Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Løsningen er permanent og er omforent med fakultetet. Se forslag til vedtak. Forslaget til internfordeling for 2012 innebærer at styret fordeler totalt 922,569 mill kr på 10 budsjettansvarsområder, samt på det budsjettekniske budsjettansvarsområdet UiAs fullbudsjetterte særkostnader. Regjeringens forslag til ramme utgjør 900,768 mill kr av totalen, jfr orientering gitt ved S-sak 124/11. De øvrige midlene (21,801 mill kr) er knyttet til; videreføring av styrevedtatt forskuttering av 6 stipendiater, mill kr innbetalt i dekning av indir. kostn. ved eksternt finansiert aktivitet, mill kr beregnet semesteravgift for 2012, mill kr. Fordelingen av totalen på budsjettansvarsområdene og fakultetenes tilhørende aktivitetskrav, framkommer av forslag til vedtak. Side 24

25 Forslag til vedtak innebærer også at styret fastsetter UiAs satser for 2012 ved internfaktureringen av kopi/print, samt UiAs satser for indirekte kostnader og UiAs timesatser ved eksternt finansiert aktivitet. Se forslag til vedtak. Hvert budsjettansvarsområde, vil når styret har fattet vedtak om rammen få tildelingsbrev fra universitetsdirektøren med informasjon om rammen og de krav, forventninger og rapporteringer universitetet knytter til denne rammen. Universitetsdirektøren presiserer at rammene er foreløpige fordi de bygger på Regjeringens forslag til statsbudsjett som skal behandles og vedtas av Stortinget i desember. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar kriteriet fakultetenes rammetildeling for inneværende år fratrukket strategiske tildelinger som kriterium for fordeling av rammen som utgjør neste års grunntildelingsdel av strategiske midler til fakultetene. 2. Styret vedtar at Senter for entreprenørskap organisatorisk flyttes fra en plassering direkte underlagt universitetsstyret til å være permanent underlagt Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. 3. Styret vedtar følgende foreløpige netto driftsrammer for 2012 for budsjettansvarsområdene og den budsjettekniske enheten UiAs fullbudsjetterte særkostnader : 2012 Budsjettansvarsområde Foreløpig budsjett Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Sum fakultetene Universitetsbiblioteket Avdeling for lærerutdanning Fellesadministrasjonen Sum fellesadministrasjon Styret inkl. strategiske avsetninger Ledelsen, rektor, direktør Sum styret/ledelsen UiAs fullbudsjetterte særkostnader Ufordelt Sum budsjettansvarsområdene Inkludert i rammene er strategiske tildelinger, investeringer og særkostnadstildelinger. Spesifikasjon framkommer av Vedlegg 1 tabellvedlegget. Side 25

26 Styret gir de enkelte budsjettansvarsområdene fullmakt til å disponere de tildelte rammene i hht disposisjonsreglementet og tildelingsbrevet som vil bli sendt budsjettansvarsområdene i god til før budsjettårets start. Styret ber budsjettansvarsområdene ved disponeringen ta spesielt hensyn til framtidige budsjettmessige forhold, forventet regnskapsresultat for 2011 og estimerte undervisnings- og forskningsresultater i Styret vedtar følgende aktivitetskrav for fakultetene i 2012: 2012 Aktivitetskrav Fakultet 2012 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag 388 Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Ufordelte, til senere disp 6 Sum Styret vedtar avsetninger/disposisjoner i samsvar med pkt i saksunderlaget. 6. Styret fastsetter UiAs internpriser for 2012 vedr kopi/print i samsvar med pkt 1.1 i saksunderlaget 7. Styret fastsetter UiAs satser for 2012 vedr indirekte kostnader ved eksternt finansiert aktivitet, samt UiAs timesatser for 2012 i samsvar med pkt 6 i saksunderlaget. Tor A. Aagedal Vedlegg 1 Budsjett internfordelingen. Saksunderlaget Side 26

27 INTERN BUDSJETTFORDELING 2012 Kristiansand, Side 27

28 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 4 BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN... 5 UNIVERSITETSDIREKTØRENS KOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSENE... 5 REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT HOVEDTALL DISPONIBEL RAMME OG GENERELLE RAMMEJUSTERINGER TOTALRAMME FOR BAOENE BUDSJETTUTVIKLING SÆRKOSTNADER INVESTERINGER FAKULTETENE BASIS Studier Forskerutdanninger Professor og dosent Øvrige førstestillinger Særkostnader og investeringer RESULTAT Studiepoeng Studentutvekslinger Avlagte doktorgrader Publiseringspoeng Formidlingspoeng Bidrags- og oppdragsaktivitet NFR-midler EU-midler STRATEGISK Grunntildeling Særskilt begrunnede tildelinger Stipendiater og post.doc FELLESADMINISTRASJON Side 28

29 3.1. BASIS Historisk ramme Aktivitetsjusteringer Særkostnader og investeringer RESULTAT Studentutvekslinger Indirekte kostnader STRATEGISK Særskilt begrunnede tildelinger STYRET OG LEDELSEN BASIS Historisk ramme Aktivitetsjusteringer Særkostnader og investeringer RESULTAT Indirekte kostnader STRATEGISK Særskilt begrunnede tildelinger Avsetninger FULLBUDSJETTERTE SÆRKOSTNADER BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET (BOA) TILDELING OG RAPPORTERING VEDLEGG: Vedlegg 1 - Tabellverket %20Tabellverket% pdf Vedlegg 2 - Høringsuttalelser %20Høringsuttalelser.pdf 3 Side 29

30 INNLEDNING Teksten til internfordelingen for 2012 er redigert i henhold til strukturen i den nye budsjettfordelingsmodellen. Hovedtall er presentert løpende i teksten, mens detaljerte tabeller er samlet i tabellvedlegget. Nummereringen av tabellene i tabellvedlegget følger nummerinndelingen i teksten. Følgende forkortelser er benyttet i dette saksunderlaget: ALU - allmennlærerutdanning UiA - Universitetet i Agder BAO - budsjettansvarsområde BFV - bevilgningsfinansiert virksomhet BOA - bidrag- og oppdragsaktivitet DBH - Database for høyere utdanning DDU - Det digitale universitetet (strategisk program) FLU - førskolelærerutdanning FoU - forskning og utvikling GLU - grunnskolelærerutdanning KD - Kunnskapsdepartementet KPI - Konsumprisindeksen LA - læringsarena LFT - litteratur, film og teater NFR - Norges forskningsråd NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen PEL - pedagogikk og elevkunnskap PULS - Pedagogisk utviklingssenter RBF - resultatbasert finansiering (utdanningsinsentivet) RBO - resultatbasert omfordeling (forskningsinsentivet) SFF - senter for fremragende forskning SFU - Det sentrale forskningsutvalg SiA - Studentsamskipnaden i Agder SPK - Statens pensjonskasse SSHF - Sørlandet sykehus helseforetak STA - Studentorganisasjonen i Agder TTO - Technology Transfer Office UHR - Universitets- og høyskolerådet UH-sektoren - universitets- og høyskolesektoren Det er ikke hensiktsmessig å kommentere/begrunne alle tildelinger i internfordelingen. Kommentarene er derfor begrenset med spesielt fokus på felles, institusjonsoverbyggende strategiske tildelinger. BAOene har i tillegg fått en detaljoversikt som viser alle tildelinger 4 Side 30

31 fordelt på BAOene. Den elektroniske versjonen av denne detaljoversikten inneholder kommentarbokser utarbeidet med tanke på bl.a. å gi utfyllende informasjon til ledelsen ved BAOene om grunnlaget for enkelttildelinger. BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN Styret vedtok ved S-sak 110/11 UiAs interne budsjettfordelingsmodell med kriterier og vektinger for Modellens hovedstruktur er som vist nedenfor: Forslaget til internfordeling for 2012 er utarbeidet i samsvar med denne hovedstrukturen og vedtaket i S-sak 110/11. Vedtaket omfattet imidlertid ikke konkrete forslag til kriterier og vekter for fordeling av strategiske midler. Universitetsdirektøren foreslår i denne saken å benytte fakultetenes rammetildeling for inneværende år (S-sak 119/10) fratrukket strategiske tildelinger som kriterium for fordeling av grunntildelingsdelen av fakultetenes strategiske midler for Se nærmere omtale i pkt UNIVERSITETSDIREKTØRENS KOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSENE Økonomiavdelingen utarbeidet som tidligere en høringsversjon av forslaget til internfordeling. Denne ble i henhold til oppsatt plan sendt ut med høringsfrist Link til de innkommende høringsuttalelsene følger som vedlegg til saken. Universitetsdirektøren har følgende kommentarer til høringsuttalelsene: 5 Side 31

32 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultetet ber om tildeling av midler til flere stipendiatstillinger som følge av den nye forskerutdanningen i helsevitenskap. I forslaget til internfordeling 2012 har universitetsdirektøren forholdt seg til fordelingen av stipendiatstillinger og post.doc.-stillinger som styret har vedtatt. Ved behandlingen av fordelingen av post.doc-stillinger fra først i det sentrale forskningsutvalget og senere i styret (S-sak 12/11), framgår det at fordelingen av både stipendiatstillinger og post.doc.-stillinger er gjort på permanent basis. I tilknytning til dette uttalte universitetsdirektøren i saken: Dette tilsier at en i fordelingen må vurdere en fordeling i et strategisk perspektiv noe mer løsrevet fra nåsituasjonen enn hvis tildeling var begrenset til kommende toårs periode. Ut fra dette perspektivet slutter universitetsdirektøren seg til vedtaket i forskningsutvalget. Høringsuttalelsen fra fakultetet aktualiserer at universitetet tar opp igjen fordelingen av stipendiatstillinger som egen sak, og at universitetet da må se denne fordelingen i sammenheng med eventuelle ønsker fra fakultetene om omgjøringer av stipendiatstillinger til post.doc. Jfr omtale under Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Universitetsdirektøren foreslår imidlertid at styret ved denne behandlingen av internfordelingen forholder seg til styrets tidligere vedtatte fordeling av stipendiatstillinger. Fakultetet ber om å få økt sin årlige investeringsramme med 0,4 mill kr. Fakultetet fikk for 2010 økt investeringsrammen fra 0,2 til 0,6 mill kr på bakgrunn av økt ansvar for utstyr etter etableringen på Campus Grimstad. Universitetsdirektøren finner ikke rom for ytterligere økning av den generelle årlige investeringsrammen og peker også på at finansieringen av det løpende investeringsbehovet på laboratoriene også må sees i sammenheng med den eksternt finansierte bruken av disse. Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultetet ber om å få økt beregningsgrunnlaget for særkostnadstildelingen vedr praksisveiledning i FLU med 0,09 årsverk begrunnet med økt opptak av studenter. Så lenge dette arbeidet budsjetteres som en særkostnad, fanges ikke aktivitetsøkninger opp automatisk. Universitetsdirektøren foreslår endring i samsvar med fakultetets høringsuttalelse. Fakultet for teknologi og realfag Fakultetet tar opp flere sider ved administrasjonens håndtering/tolkning av de vedtatte emnetypedefinisjonene og emnetypefaktorene. Fakultetet belyser forhold som understreker nødvendigheten av en full gjennomgang av emnetypedefinisjonene og emnetypefaktorene slik at innplasseringer av emnene i størst mulig grad, relativt sett gjenspeiler nødvendig ressursinnsats for å gi emnene. En slik gjennomgang har vært signalisert i prosessen fram til styrets vedtak om ny intern budsjettfordelingsmodell for UiA (S-sak 85/11). 6 Side 32

33 Senest i dette saksunderlaget for internfordeling 2012, presiserer universitetsdirektøren at arbeidet med gjennomgangen vil bli igangsatt når behandlingen av internfordelingen for 2012 er fullført, se pkt nedenfor. Dette er også i samsvar med styrets behandling av S-sak 130/11. Universitetet vil aldri komme fram til så entydige emnetypedefinisjoner og emnetypefaktorer at en helt eliminerer uenighet mellom fakultetene og administrasjonen om plasseringen av UiAs ca 1000 emner. Gjennomgangen som skal foretas forut for internfordelingen for 2013 vil forhåpentlig vis rette opp enkelte uklarheter uten at det nødvendigvis vil føre til at emner relativt sett vil bli flyttet, enten opp eller ned i emnetypefaktor. På bakgrunn av ovenstående foreslår universitetsdirektøren ingen endring av emneplasseringene i forslaget til internfordeling for Fakultetet henviser til S-sak 93/11 og ber om ressurser for det nye forskerutdanningsprogrammet i teknologi som inkluderer bl.a. de to nye spesialiseringene fornybar energi og anvendt matematikk. Universitetsdirektøren har basert forslaget til internfordeling for 2012 på at den nye strukturen med fakultetsvise forskerutdanninger ikke legges til grunn før ved internfordelingen for Å legge til grunn styrets etableringsvedtak i S-sak 93/11 nå bryter med dette. Om midler til de to spesialiseringene uttalte universitetsdirektøren i S-sak 125/10: Det bør ikke gis midler tilsvarende nye programmer, men en variabel tildeling på kr per år knyttet til hver student som er aktive på programmene. Tallet på aktive studenter hentes fra FS i forbindelse med den årlige behandlingen av internfordelingen. Uttrekket fra FS til internfordelingen for 2012 viser dessuten ingen registrerte studenter på de to spesialiseringene. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultetet har kommentert utviklingen av den samlede tildelingen til fakultetene og ønsker at denne skal øke som andel av UiAs ramme. Fakultetet har også satt opp en personellstatistikk over utviklingen i antall vitenskapelige og antall administrative årsverk. Universitetsdirektøren viser til pkt 1.3 i saksutredningen der det framkommer at fakultetenes andel av UiAs ramme øker med 0,5 %-poeng fra 49,47 % i 2011 til 49,97 % i Økningen utgjør ca 4,5 mill kr. Når det gjelder personellstatistikken må denne korrigeres for endret stillingskode for instituttledere. Korrigert for dette er utviklingen mellom antall vitenskapelige og administrative årsverk stabil fra 2010 til 2011 som er de to siste årene det foreligger offisielle data for. Budsjettoppfølgingen for 2012 av bachelorstudiet i rettsvitenskap er foreslått foretatt ved at studiet på vanlig måte er innarbeidet i fakultetets emneportefølje. Ved implementering av nye 7 Side 33

34 studier vil budsjettildelinger som knytter seg til resultatindikatorer (avlagte studiepoeng, publiseringspoeng, formidlingspoeng m.m.) alltid ligge på etterskudd, og regnskapene vil vise budsjettmessig overforbruk. Dette er ikke spesielt for dette studiet, men gjelder generelt ved alle nyetableringer spesielt de som skal trappes opp over flere år. Ved nedlegging av studier får en det motsatte bildet. Utfordringen vedr rettsvitenskap ligger ikke i den effekten som er beskrevet ovenfor og som universitetet alltid tidligere har klart å forholde seg til uten særskilte behandling i forhold til budsjettfordelingsmodellen. Utfordringen er derimot knyttet til forutsetningen for etableringsvedtaket (S-sak 10/11) som sier at studiet skal fullfinansieres. I denne saken er dette dessuten tolket til å gjelde for hvert enkelt budsjettår også i opptrappingsfasen. Universitetsdirektøren har vurdert alternative måter for budsjettmessig håndtering. Universitetsdirektøren har konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å legge opp til å innpasse et slikt permanent studium etter avvikende regler i forhold til prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen. Håndtering helt og holdent som en særkostnad er heller ikke hensiktsmessig. Universitetsdirektøren opprettholder derfor forslaget om å fase studiet inn på ordinær måte i den interne budsjettfordelingsmodellen. Universitetsdirektøren vil ved de årlige regnskapsavslutningene avregne den delen av fakultetets over-/underforbruk som er knyttet til bachelorstudiet i rettsvitenskap mot et fond sentralt under styret og dermed eliminere effekten i fakultetets regnskap. Dette innebærer at fondet vil bli negativt ved etableringen per Det negative fondet vil øke inntil tildelingene i budsjettmodellen ved fullt innfaset studium overstiger 6,4 mill kr lønns- og prisjustert fratrukket 0,4 årsverk som utføres av Fakultet for humaniora og pedagogikk. Deretter vil det negative fondet reduseres. Dette er basert på et årlig opptak av 55 studenter. Fakultetet ønsker ut fra sin strategiplan å få tillatelse til å omgjøre ett av sine 14 årsverk til stipendiatstillinger til en post.doc. stilling. Retningslinjene fra KD gir UiA anledning til å omgjøre totalt 2,5 årsverk stipendiatstillinger til post.doc. Per i dag er ingen stillinger omgjort. Universitetsdirektøren ønsker at eventuelle omgjøringer av stipendiatstillinger behandles etter en grundig totalvurdering av om UiA skal gå inn på omgjøringer, og for øvrig må det sees i sammenheng med en eventuell ny vurdering av fordelingen av stipendiatstillinger. Jfr omtale av dette i kommentaren overfor til høringsuttalelsen fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Eventuelle omgjøringer utløser ingen ekstra ressurser fra KD og derfor heller ikke noe økonomisk grunnlag for å tildele mer midler til fakultetene om det skulle bli aktuelt å foreta omgjøringer. Avdeling for lærerutdanning Avdelingen ber om å få økt forslaget om en tildeling av 1,6 mill kr til profesjonsrelevant forskning til 3,6 mill kr med dekning i en reduksjon på 2 mill kr i forslaget om 10 mill kr til DDU. Avdelingen begrunner dette med at forutsetningene for hva denne avsetningen skal dekk langt overstiger forslaget om 1,6 mill kr. Profesjonsrelevant forskning er et viktig og 8 Side 34

35 strategisk område for UiA. Dersom det viser seg å være nødvendig å komme tilbake til denne saken med forslag om økte midler, må dette legges fram for styret i en senere sak med sikt på omprioritering. Avdelingen ber om en 10 % stilling som institusjonsansvarlig for arbeidet med skikkethetsvurdering begrunnet med økt arbeid som følge av flere studenter. Arbeid med skikkethetsvurdering har alltid vært betraktet som en del av det ordinære studieadministrative arbeidet ved UiA og har ikke vært behandlet som en særkostnad. Universitetsdirektøren opprettholder sin vurdering av at dette er en del av det løpende studieadministrative arbeidet ved UiA som ikke skal behandles som en særkostnad selv om arbeide har økt noe i omfang siden oppstarten. Fellesadministrasjonen Fellesadministrasjonen tar opp i sin høringsuttalelse sitt innspill om 1 mill kr til oppgradering av universitetets internettsider - uia.no. Universitetsdirektøren har ikke forslått øremerket tildeling til dette arbeidet, men lagt til grunn at behovene for oppgradering av uia.no ivaretas innenfor forslaget om 10 mill kr til DDU. Fellesadministrasjonen tar også opp at forslaget til internfordeling for 2012 ikke inneholder noe forslag om tildeling av midler til alumni. Sist styret behandlet saken var ved S-sak 19/09 der det heter: Styret tar rapporten om satsing på alumnivirksomhet til orientering, men finner ikke å kunne prioritere økte ressurser til en slik satsing på nåværende tidspunkt. Universitetsdirektøren bes om å komme tilbake til saken hvis den angitte personellressursen lar seg innpasse ved omdisponering innenfor eksisterende personellrammer. Innspillet fra fellesadministrasjonen for 2012 opererer fortsatt med behov for tildeling av midler til en 50 % stilling, og således er ikke styrets forutsetning for å ta opp og eventuelt sette av midler til tiltaket oppfylt. REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT Styret fikk ved S-sak 124/11 en orientering om regjeringens forslag til statsbudsjett for Der foreslås det å gi UiA en ramme på 900,768 mill kr. Om denne rammen heter det i saksframlegget: Forslaget til ramme for 2012 er tilstrekkelig til å videreføre aktivitetene på tilnærmet samme nivå som i Forslaget inneholder ingen endringer i forhold til 2011 som innebærer økte satsinger. Forslaget gir derfor ikke rom for eventuelle økninger av strategiske satsinger eller satsinger på andre områder. UiA må eventuelt selv skaffe handlingsrom ved interne prioriteringer. 9 Side 35

36 Premiesatsen til SPK er økt med 0,94 prosentpoeng fra 2011 til 2012, og er nå 12,09 %. I samsvar med etablert praksis er BAOenes rammer foreslått korrigert for endringene i pensjonspremien. Rammetildelingen til UiA korrigeres imidlertid ikke for svingninger i pensjonspremien. Økningen innebærer derfor et redusert handlingsrom for styret på 3-4 mill kr. 1. HOVEDTALL 1.1. DISPONIBEL RAMME OG GENERELLE RAMMEJUSTERINGER Universitetsdirektøren har lagt til grunn følgende inntektsanslag for 2012: Inntekter 2011 (i 1000 kr) 2012 (i 1000 kr) Netto utgiftsbevilgning - Post fra KD i hht regjeringens forslag til statsbudsjett Rammeøkning fra KD - Stortingsbehandlingen desember - endelig tildelingsbrev Tillegg til tildelingsbrev - midler til studieplasser i rettsvitenskap 360 Ufordelte midler budsjettet 2010/ Forskuttering av 6 nye stipendiater Overføring fra Investeringsfond - generelt Indirekte kostnader fra foregående år Semesteravgift Total inntekt Forskuttering av 6 stipendiatstillinger. Midler til dekning til videreføring av forskutteringen av 6 ekstra stipendiatstillinger er foreslått med helårsvirkning i Se nærmere omtale i pkt Inntekter ved BOA til dekning av sentrale indirekte kostnader Universitetsdirektøren foreslår at inntektene som er innbetalt til universitetet foregående år til dekning av sentrale indirekte kostnader ved bidrags- og oppdragsaktiviteten (11,341 mill kr) tilføres rammen for Dette er i samsvar med praksis innført fra og med internfordelingen for Semesteravgiften Semesteravgiften er på til sammen kr 750 og består av følgende elementer (satsene er per høsten 2011): Semesteravgift til SiA kr 340 Studentenes landsforbund kr 50 Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond - SAIH kr 20 o Kreves inn av UiA for videreforsendelse kr 410 Betaling for div. utdelt materiell kr 150 Studentdelen av vederlaget til KOPINOR kr 190 o Inngår i UiAs inntektsanslag kr Side 36

37 Anslaget for UiAs inntekter av semesteravgiften i 2012 er som tidligere basert på prinsippet om at den skal inkludere den delen av vederlaget til KOPINOR som er knyttet til studentenes bruk av vederlagspliktig materiale, samt dekning for diverse utlevert materiell. KOPINOR har i henhold til avtalen med UH-sektoren v/uhr bestemt at det ikke skal foretas prisjustering innenfor nåværende avtaleperiode som gjelder ut studieåret 2011/12. Avtalen med KOPINOR utløper første halvår Reforhandlingen av avtalen er derfor et usikkerhetsmoment ved beregningen av UiAs inntekter som anslås til 6,279 mill kr. Det er da lagt til grunn at det for 2012 vil være studenter (gjennomsnitt for vår og høst) som betaler semesteravgift. Disse inntektsanslagene gir en samlet disponibel ramme på 922,569 mill kr for Trykkeriet kopiering/print Trykkeritjenestene (både den sentrale og desentrale delen) budsjetteres som en non-profit tjeneste og påvirker derfor ikke disponibel ramme. Dette budsjettprinsippet ble første gang innført for For 2011 har prisene per side kopi/print vært kr 0,39 og kr 2,00 for henholdsvis s/h og farge. Satsene forventes å gi et begrenset overskudd i Basert på erfaringer siden innføringen av non-profit budsjetteringen og forslaget til priser for 2012, er det lagt til grunn et volum på 11,5 mill kopi/print i Universitetsdirektøren foreslår at prisen per side s/h kopi/print prisjusteres til kr 0,40 en økning på ett øre. Prisen per side farge kopi/print foreslås satt til kr 1,20 en reduksjon på 80 øre. Den generelle utviklingen går i retning av stadig større andel fargekopier. Dette sammen med den foreslåtte prisreduksjonen på fargekopier antas å resultere i 15 % fargeandel i 2012, mens revidert prognose for 2011 viser en fargeandel på ca 9 %. De foreslåtte prisene, volumanslaget, fordelingen mellom s/h og farge samt at det budsjetteres med 0,56 øre per side for innbundet materiale som selges via SørBok forventes å gi et begrenset underskudd i 2012 som må dekkes av det tilsvarende forventede overskuddet i Lønns- og prisvekst Den disponible rammen for 2012 er fordelt på de enkelte modulene i budsjettmodellen og justert for lønns- og prisvekst på 2,56 % inkludert endring i premiesatsen til SPK. Modulenes rammer for 2011 er tilpasset prisnivået per sept og lønnsnivået per Rammen for de enkelte modulene i 2012 er derfor justert og tilpasset prisnivået per sept og lønnsnivået per For å kompensere merkostnadene som følge av lønnsoppgjøret i budsjettåret, får BAOene hvert år oppjustert sine rammer. Disse rammejusteringene foretas administrativt på grunnlag av detaljerte data for faktiske endringer. 11 Side 37

38 Universitetsdirektøren foreslår å gjøre en sentral avsetning til dekning av disse rammejusteringene ut fra en antatt ramme på 5 % for lønnsoppgjøret i Aktivitets- og resultatendringer Rammen for de enkelte modulene er i tillegg til lønns- og prisvekst justert for å møte kostnadsøkninger knyttet til aktivitetsvekst som er resultat av styrevedtatte aktivitetsøkninger med tilførsel av friske midler. For emneporteføljen (fakultetenes basis studier) er rammen justert slik at poengverdien for variable kostnader opprettholder sin realverdi. Moduler med fast ramme har fått rammen justert for lønns- og prisvekst inkludert virkningen av endret premiesats i SPK. Stykkpriser som er bestemmende for størrelsen på moduler med åpen ramme er justert for lønns- og prisvekst inkl. virkningen av endret premiesats i SPK, eller regulert i henhold til styrets vedtak i S-sak 130/11. Ut fra ovenstående foreslår universitetsdirektøren at disponibel ramme for 2012 fordeles på modulene som vist nedenfor: Fordeling Andel Basistildelinger ,8 % Resultattildelinger ,6 % Strategiske tildelinger ,6 % Sum % 12 Side 38

39 1.2. TOTALRAMME FOR BAOENE Universitetsdirektøren foreslår at UiAs disponible ramme for 2012 fordeles på BAOene som vist nedenfor: 2012 Budsjettansvarsområde Foreløpig budsjett Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Sum fakultetene Universitetsbiblioteket Avdeling for lærerutdanning Fellesadministrasjonen Sum fellesadministrasjon Styret inkl. strategiske avsetninger Ledelsen, rektor, direktør Sum styret/ledelsen UiAs fullbudsjetterte særkostnader Ufordelt Sum budsjettansvarsområdene Gjennom vedtaket i S-sak 140/07 har styret delegert fullmakt til universitetsdirektøren til å viderefordele den styrevedtatte rammen til fellesadministrasjonen på de enkelte avdelingene. Tabellen viser at 0,415 mill kr er foreslått beholdt ufordelt. Dette har sammenheng med at finansieringen av filmfordypningen i LFT-studiet fra Cultiva utløper sommeren Universitetsdirektøren ønsker en gjennomgang av organisering og samarbeid av fordypningen før en tar endelig stilling til videre finansiering. 30 studiepoeng holdes ufordelt for å møte et slikt finansieringsbehov dersom dette blir aktuelt. 13 Side 39

40 1.3. BUDSJETTUTVIKLING Den nominelle budsjettutviklingen for BAOene framkommer av Vedlegg 1, tabell 1.2 og viser følgende: 2011 Endring Budsjettansvarsområde Netto driftsbudsjett nominell % Foreløpig budsjett Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ,5 % Fakultet for humaniora og pedagogikk ,3 % Fakultet for kunstfag ,5 % Fakultet for teknologi og realfag ,9 % Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ,4 % Sum fakultetene ,3 % Universitetsbiblioteket ,1 % Avdeling for lærerutdanning ,3 % Fellesadministrasjonen ,3 % Sum fellesadministrasjon ,3 % Styret inkl. strategiske avsetninger ,5 % Ledelsen, rektor, direktør ,8 % Sum styret/ledelsen ,9 % UiAs fullbudsjetterte særkostnader ,9 % Ufordelt % Sum budsjettansvarsområdene ,3 % Hvordan endringene er fordelt på de tre modulene basis. Resultat, strategisk og de enkelte kriteriene innenfor disse modulene er vist i Vedlegg 1, tabell 1.3. Fakultetenes andel av UiAs ramme øker med 0,5 %-poeng fra 49,47 % i 2011 til 49,97 % i Økningen utgjør ca 4,5 mill kr. Lønns- og prisvekst, samt endret pensjonspremie utgjør 2,56 %-poeng av økningen. Samlet sett øker fakultetene 5,3 % - tilnærmet det dobbelte av lønns- og prisvekst. Dette skyldes i all hovedsak aktivitetsøkninger/økte forpliktelser knyttet til økt antall studenter, omleggingen fra ALU til GLU og innfasing av bachelor i rettsvitenskap. For fakulteter med vesentlig økning i sine resultatuttellinger vil økning ut over 2,56 % også kunne bety en viss realøkning. Fellesadministrasjonens økning er på 2,3 % - noe mindre enn lønns- og prisvekst. UiAs fullbudsjetterte særkostnader viser en økning på 0,9 % - vesentlig lavere enn lønns- og prisvekst. Styre, inkludert strategiske avsetninger, viser en reduksjon på 13,5 %. Reduksjonen er først og fremst knyttet til at det ikke lenger er behov for å gjøre avsetninger til inventar og utstyr på Campus Grimstad. 14 Side 40

41 Ledelsen, rektor, direktør viser en økning på 61,8 % som knytter seg til de strategiske tildelingene. Dette gjelder bl.a. forslaget om avsetning av 10 millioner til DDU og 1,4 mill kr til kantineinvesteringer på Campus Kristiansand som begge budsjetteknisk er lagt til ledelsen SÆRKOSTNADER Alle BAOer ved universitetet har ansvar for et ulikt omfang aktiviteter/tiltak som det ikke gis midler til gjennom andre moduler. Det er et viktig skille mellom fullbudsjetterte særkostnader og andre særkostnader. Fullbudsjetterte særkostnader er kostnadsarter der BAOet ikke har mulighet til å påvirke kostnadsnivået. Ved de årlige regnskapsgjennomgangene vil merforbruk bli dekket, samtidig som eventuelle ubrukte midler trekkes inn til styrets disposisjon. Andre særkostnader er tildelinger der mindre-/merforbruk ikke automatisk blir stilt til styrets disposisjon eller utløser en forpliktelse for universitetsstyret til å finne dekning. I budsjettet for 2012 er de fullbudsjetterte særkostnadene i samsvar med budsjettfordelingsmodellens hovedstruktur presentert som én budsjetteknisk enhet. Denne budsjettekniske enheten omfatter UiAs samlede fullbudsjetterte særkostnader uavhengig av hvem som har ansvaret for å følge opp og kontrollere. Se nærmere omtale i pkt 5. Alle særkostnadstildelinger med unntak av de som er gitt som supplement til ordinære driftsmidler, følges opp gjennom prosjektdimensjonen i økonomimodellen og er gjenstand for særlige vurderinger ved de årlige regnskapsgjennomgangene. Alle BAOer har kommet med innspill i forhold til de særkostnadene de har ansvar for å forvalte, eller mener å ha et spesielt behov for å få dekket. Som tidligere er disse innspillene videreført fra foregående år justert for lønns- eller prisvekst når det ikke er endringer i forutsetningene for tildelingene. Det er ikke hensiktsmessig i dette dokumentet å kommentere alle særkostnadstildelingene, hvorfor de er gitt, eventuelt ikke gitt eller endret. De viktigste andre særkostnader som er lagt til BAOene er gitt korte kommentarer i eget punkt under omtalen av henholdsvis fakultetene, fellesadministrasjonen og styret/ledelsen. I den elektroniske versjonen av tabellverket er det i tillegg gitt en rekke kommentarer til enkelttildelingene som informasjon til de ansvarlige ved BAOene. Nedenstående tabell viser omfanget av universitetsdirektørens forslag til tildeling av særkostnader: 15 Side 41

42 Budsjettansvarsområde Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Sum fakulteter Universitetsbiblioteket Avdeling for lærerutdanning Fellesadministrasjonen Sum fellesadministrasjon Styret Ledelsen Sum styret/ledelsen Sum fullbudsjetterte særkostnader Sum budsjettansvarsområdene INVESTERINGER Enkelte fakulteter og administrative BAOer har en årlig ramme til investeringer som følge av at de har økonomisk ansvar for virksomhet som krever at de årlig må prioritere midler for å sikre teknisk og utstyrsmessig oppdatert aktivitet. Midler tildelt som investeringsmidler er øremerket formålet og kan ikke uten videre omdisponeres til løpende drift. Slik omdisponering kan bare unntaksvis skje i samråd med universitetsdirektøren. Bruken av investeringsmidler er gjenstand for særskilt vurdering ved regnskapsgjennomgangen per Det er imidlertid full anledning for BAOene til å supplere investeringsmidler med generelle driftsmidler. Nedenstående tabell viser omfanget av universitetsdirektørens forslag til tildeling av investeringsmidler: Budsjettansvarsområde Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap - - Sum fakulteter Universitetsbiblioteket Avdeling for lærerutdanning - - Fellesadministrasjonen Sum fellesadministrasjon Styret Ledelsen Sum styret/ledelsen Sum budsjettansvarsområdene Side 42

43 I tillegg kommer 1,176 mill kr i årlig investeringsnivå knyttet til kopi/print. Det er tatt høyde for dette investeringsnivået i forslaget til priser for kopi/print. Innenfor satsingen på Det digitale universitet er det også planlagt betydelige investeringer som ennå ikke er tallfestet. Investeringene knyttet til styret gjelder avsetningene til investeringsfondene. 2. FAKULTETENE Nedenfor er det gitt korte kommentarer til beregningen av fakultetenes tildelinger i de enkelte modulene og hvordan tildelingene relaterer seg til kriteriene innenfor hver modul. Universitetsdirektøren understreker at det er den samlede rammen fra alle moduler som står til fakultetenes disposisjon. Hvilke moduler eller kriterier tildelingene relaterer seg til uttrykker ingen føringer til hvordan fakultetene disponerer sine ressurser BASIS Basistildelinger er aktivitetsbaserte og knyttet til følgende aktiviteter: Studier Forskerutdanninger Vitenskapelige stillinger Særkostnader Studier Universitetets emneportefølje er i dialog med fakultetene nøye gjennomgått med fokus på endringer siden budsjettet for I forkant av behandlingen ble det understreket at vurderinger av emnetypeplasseringer ville måtte avvente en fullstendig revidering fram mot budsjettbehandlingen for Universitetsdirektøren vil sette i gang dette arbeidet når behandlingen av foreløpig budsjett for 2012 er fullført jfr. styrets behandling i S-sak 130/11. En oversikt over foreslåtte endringer med fast tildeling er gitt her: Overgang fra ALU til GLU Innfasing av 4. og 5. semester i grunnskolelærerutdanning 1-7 (Kristiansand og Grimstad) og 5-10 krever 450 nye studiepoeng og er foreslått innarbeidet i fakultetenes rammer. Nedleggelsen av ALU har krevd en full gjennomgang av alle tilknyttede valgfag. I samråd med viserektor for utdanning har økonomiavdelingen sammen med Avdeling for lærerutdanning og studiesekretariatet tatt utgangspunkt i dagens valgfagtilbud og foreslått nedleggelser. Gamle lærerutdanningsfag som i dag er en viktig del i fakultetenes øvrige studietilbud er foreslått beholdt ved denne gjennomgangen. Tilsvarende er valgfag i lærerutdanningene som har sin opprinnelse i omdisponeringer internt i fakultetene, men som i dag tilbys primært for ALU, foreslått nedlagt. Dette gir en total reduksjon ved nedleggelse av ALU på 260 studiepoeng for Side 43

44 Netto effekt av overgangen fra ALU til GLU blir for 2012 en økning på 190 studiepoeng. Ny rammeplan for ingeniørutdanningene Det er vedtatt ny rammeplan for ingeniørutdanningene. Dette har konsekvenser for Fakultet for teknologi og realfag ved at tidligere fellesfag i utdanningens første studieår nå må deles i linjespesifikke emner for matematikk, fysikk & kjemi og statistikk. To av disse emnene gir effekt i 2012 og fakultetet tilføres 80 ny studiepoeng. De siste 40 studiepoengene må innfases i I tillegg har fakultetet behov for 70 midlertidige studiepoeng i en overgangsperiode for å samkjøre den nye og den gamle ingeniørutdanningen. Disse studiepoengene skal trekkes ut i Bachelor i rettsvitenskap Midler til bachelor i rettsvitenskap ble i 2011 tildelt som strategiske midler. Universitetsdirektøren foreslår å legge studiepoengene inn i budsjettmodellen og la kun den ekstraordinære delen fremkomme i strategisk modul. Dette gir behov for å innfase 80 nye studiepoeng for 3 semester i rammen til Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. De siste 10 studiepoengene er knyttet til ex.phil hvor studentene følger eksisterende tilbud ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Det vil være behov for ytterligere innfasing av studiepoeng i budsjettene for 2013 (60 studiepoeng) og 2014 (30 studiepoeng). Andre mindre endringer Universitetsdirektøren foreslår i tillegg flere mindre endringer i emneporteføljen: En økning på 5 studiepoeng til årsstudium i spansk for å møte merkostnaden med at den nye samarbeidsparten HiT kun tilbyr 15 studiepoeng mot 20 studiepoeng i den gamle avtalen med UiS. (Fakultet for humaniora og pedagogikk). En økning på 18,4 nye studiepoeng for å rydde opp i praksis på emnene i spesialsykepleie. (Fakultet for helse- og idrettsvitenskap). En økning på 10 studiepoeng for at NO-133, norsk for utenlandske studenter, også skal tilbys i Grimstad. I budsjettet for 2011 var det avsatt midler til dette som en særkostnad. (Fakultet for humaniora og pedagogikk). En økning på 7,5 studiepoeng for matematikk med anvendelse i økonomi (MA-138) i Kristiansand. Det er tidligere gitt prosjektmidler til dette for å tilpasse undervisningen for 300 økonomistudenter med ulike forkunnskapskrav. (Fakultet for teknologi og realfag). En netto reduksjon på 15 studiepoeng i forbindelse med en opprydding av emner i tospråklig lærerutdanning. (Fakultet for økonomi og samfunnsfag/fakultet for teknologi og realfag) 18 Side 44

45 Totalt gir dette en netto økning av studieporteføljen på 445,9 studiepoeng, tilsvarende 4,6 %. Antall studentårsverk er økt med 3,6 % til heltidsekvivalenter. Aktivitetskrav Fakultetenes aktivitetskrav er knyttet til den undervisningsaktiviteten som er lagt til grunn for fakultetenes emneportefølje. Universitetsdirektøren foreslår følgende aktivitetskrav for fakultetene for 2012: 2012 Aktivitetskrav Endring Aktivitetskrav Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Ufordelte, til senere disp Sum Aktivitetskravene er satt ut fra antall studenter som antas å møte til ordinær eksamen pluss de studentene som har gyldig fravær. (Studenter med gyldig fravær forutsettes å møte til utsatt eksamen) Forskerutdanninger Det vises til S-sak 129/11 der det framgår at etableringen av fakultetsvise forskerutdanninger ikke vil være på plass før i løpet av Universitetsdirektøren foreslår derfor at det for 2012 tildeles midler som for dvs i forhold til de etablerte forskerutdanningene. UiA har nå 11 forskerutdanninger. For øvrig er tildelingene beregnet i samsvar med styrets vedtak i S- sak 130/11. Fordelingen framkommer av tabell Professor og dosent I henhold til vedtak i S-sak 130/11 fordeler kriteriet professor og dosent 35 % av rammen som fordeles ut fra andel vitenskapelige stillinger. Dette gir for 2012 en fordeling på 7,657 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell Øvrige førstestillinger De resterende 65 % av rammen som fordeles ut fra andel vitenskapelige stillinger fordeles etter andel øvrige førstestillinger jfr. punkt Dette gir for 2012 en fordeling på 14,220 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell Særkostnader og investeringer Nedenfor er det gitt en kort omtale av de viktigste særkostnads- og investeringstildelingene til fakultetene. For generelle kommentarer vises det til punktene 1.4 og 1.5. Særkostnader Saken gjentagende undervisning er i samsvar med styrets behandling av S-sak 130/11 behandlet som for 2011 dvs som en normert særkostnadstildeling. Totalt er det fordelt 2, Side 45

46 mill kr. Det forutsettes at problematikken vedr gjentagende undervisning tas opp i forbindelse med gjennomgangen av emnetypedefinisjonene og -faktorene som skal gjennomføres forut for 2013-fordelingen. Særkostnadstildelingen til Fakultet for humaniora og pedagogikk er begrenset til å dekke to 50 % stillinger ved Senter for likestilling en faglig og en administrativ stilling. Midler til videreføringen av ordningen med likestillingsstipender må vurderes innenfor den særkostnadstildelingen ledelsen er tildelt for oppfølging av ny plan for likestilling. Fakultet for teknologi og realfag er gitt en midlertidig særkostnadstildeling som følge av at 0,5 årsverk knyttet til formidling flyttes midlertidig fra fellesadministrasjonen til fakultetet. Fellesadministrasjonens budsjett er redusert tilsvarende, jfr omtale i pkt Universitetsdirektøren foreslår å flytte Senter for entreprenørskap organisatorisk, fra en plassering direkte under universitetsstyret til Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Løsningen er omforent med fakultetet. Fakultetet er gitt en særkostnadstildeling til dekning av lønnskostnadene for en stilling. Universitetsdirektøren understreker at Senter for entreprenørskaps rolle i universitetets TTO-arbeid ikke er avklart, og at fakultetet innenfor de avsatte midlene må påregne å utføre konkrete oppgaver knyttet til TTO. Investeringer Fakulteter med løpende ansvar for investeringer har i utgangspunktet fått tildelt tilsvarende som for 2011 justert for prisvekst. Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for kunstfag har i tillegg fått sine årlige investeringsmidler økt med henholdsvis 0,15 mill kr og ca 0,2 mill kr. Dette er henholdsvis begrunnet ut fra opprettelsen av LFT-studiene og den økte utstyrsstandarden og -omfanget i det nye musikkbygget RESULTAT Studiepoeng Avlagte studiepoeng har økt med 5,4 % til heltidsekvivalenter. Dette gir grunnlag for fordeling av 90,848 mill kr i budsjettet for Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell Studentutvekslinger Fakultetenes andel av uttellingen for studentutvekslinger på 3 mnd eller mer er satt til 80 % av tildelte midler i KDs finansieringsmodell. For 2012 utgjør dette 2,755 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell Avlagte doktorgrader Det ble avlagt totalt 7 doktorgrader ved UiA i I henhold til kriteriene i budsjettmodellen tildeles kr per avlagt doktorgrad, og doktorgrader avlagt innenfor normert tid er gitt 20 Side 46

47 en ekstra uttelling på kr (Begge disse stykkprisene er en prosentandel av UiAs uttelling i KDs finansieringsmodell). Av de avlagte doktorgradene i 2010 ble 4 avlagt på normert tid. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell Publiseringspoeng I henhold til vedtaket i S-sak 130/11 blir publiseringspoengene i 2012-budsjettet beregnet med 1/3 UiA-vektinger og 2/3 DBH-vektinger. Produksjonen av publiseringspoeng økte fra 2009 til 2010 med 54,4 % til 494,5 publiseringspoeng beregnet etter DBH-vekting. Publiseringspoeng tildeles som en relativ fordeling der fakultetenes andel av publiseringspoeng angir hvor mye av den totale potten på 24,173 mill kr de tildeles. Fakultet for kunstfag beregnes som et gjennomsnitt av de andre fakultetene korrigert for antall vitenskapelige årsverk ved fakultetet. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell Formidlingspoeng Antall formidlingspoeng er tilnærmet uendret siste år og brukes som kriterium for relativ fordeling av en pott på 3,022 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell Bidrags- og oppdragsaktivitet Omsetning av bidrags- og oppdragsaktivitet har økt med 8,3 % til 82,683 mill kr siste år. Fakultetenes relative andel av denne omsetningen benyttes som kriterium for fordeling av en pott på 3,022 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell NFR-midler Det ble i 2010 omsatt for 17,946 mill kr på NFR-prosjekter, en nedgang på 28,3 % siden Stykkprisen for NFR-midler er i budsjettkriteriene satt til 100 % av tilsvarende uttelling i KDs finansieringsmodell (kr 0,145 pr omsatt kr). Tildeling for 2012 blir med denne stykkprisen 2,602 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell EU-midler Det ble i 2010 omsatt for 0,240 mill kr på EU-prosjekter, en nedgang på 92,7 % siden Stykkprisen for EU-midler er i budsjettkriteriene satt til 60 % av tilsvarende uttelling i KDs finansieringsmodell (kr 0,815 pr omsatt kr). Tildeling for 2012 blir med denne stykkprisen 0,196 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell STRATEGISK Grunntildeling Universitetsdirektøren foreslår en samlet grunntildeling til fakultetene på 12 mill kr. Universitetsdirektøren foreslår å benytte fakultetenes rammetildeling for inneværende år (Ssak 119/10) fratrukket strategiske tildelinger som kriterium for fordeling av denne 21 Side 47

48 grunntildelingen. Dette kriteriet har i seg både dimensjonen omfang og dimensjonen kompleksitet/ressurskrevende. Fordelingen framkommer av tabell For 2011 har universitetsdirektørens i tildelingsbrevet til fakultetene gitt en nærmer omtale av hva styret forventer at fakultetene selv skal ivareta av strategiske tiltak med dekning i grunntildelingen. Tildelingsbrevet for 2012 vil inneholde en slik tilsvarende omtale. Tildelingsbrevet vil bli sendt budsjettansvarsområdene i god tid før nytt budsjettår Særskilt begrunnede tildelinger Toppsatsinger UiA har tre vedtatte toppsatsinger. Universitetsdirektøren foreslår å tildele de tre involverte fakultetene til sammen 4 mill kr. Fordelingen av midlene framkommer av tabell og er i samsvar med de signaler styret har gitt ved behandlingen og vedtaket om opprettelse av disse tre toppsatsingene. Øremerkede satsinger I samsvar med styrets tidligere behandling og den inngåtte samarbeidsavtalen om flyingeniørutdanningen foreslår universitetsdirektøren en avsetning på 0,5 mill kr vedr denne utdanningen. Beløpet stilles til disposisjon for Fakultet for teknologi og realfag. Universitetsdirektøren har lagt til grunn at Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap skal ha en ressurstildeling i 2012 på 3,95 mill kr. Dette er i samsvar med S-sak 10/11. Budsjetteknisk er dette gjort ved at fakultetet er foreslått en strategisk tildeling på kr Sammen med de midler fakultetet har fått stilt til rådighet i andre moduler, og forventet resultatuttelling knyttet til studiepoengproduksjonen på dette studiet, er dette beregnet til å utgjøre 3,95 mill kr. I tillegg har Fakultet for humaniora og pedagogikk på ordinær måte fått innarbeidet i sin emneportefølje ressurser for å ivareta ex.phil-tilbudet til studentene på rettsvitenskap Stipendiater og post.doc Statsbudsjettet for 2012 inneholdt ingen nytildelinger av stipendiat- eller post.doc stillinger. Totalt inneholder UiAs ramme fra KD 49 stipendiatstillinger, 4 post.doc og ett kvinneprofessorat. Ved budsjettbehandlingen for 2011 ble det vedtatt å forskuttere utgifter til 6 ekstra stipendiatstillinger for en ny 3-årsperiode ut over det antall stillinger som ligger i KDs tildeling. Dette ble første gang gjort i 2008 for å redusere mindreforbruket knyttet til stipendiatmidler fra KD som skyldes permisjoner og forsinkelser. Inneværende forskutteringsperiode vil løpe fram til sommeren Satsene per stilling er lønns- og prisjustert og utgjør for de totalt 60 årsverkene 43,341 mill. kr. Fordelingen av midlene framkommer av tabell Fordelingen er i samsvar med styrets 22 Side 48

49 tidligere vedtak om hvordan disse stillingsressursene skal fordeles mellom fakultetene. Det er ingen endringer i fordelingen i forhold til fordelingen for FELLESADMINISTRASJON Fellesadministrasjon består av enhetene Universitetsbiblioteket, Avdeling for lærerutdanning og fellesadministrasjonen BASIS Basistildelinger er aktivitetsbaserte og knyttet til følgende aktiviteter: Historisk ramme Aktivitetsjusteringer Særkostnader og investeringer Historisk ramme Fellesadministrasjonens historiske ramme består av lønns- og driftsmidler til 217,9 årsverk, samt 4,303 mill kr i midler for KD-stipendiater. Tabell viser fordelingen mellom de tre enhetene i fellesadministrasjonen. Rammen er pris- og lønnsjustert Aktivitetsjusteringer Styret skal ta stilling til aktivitetsjusteringer i fellesadministrasjonen. For 2012 foreslår universitetsdirektøren følgende justeringer som innebærer økte lønnsforpliktelser: 0,5 årsverk tilføres forskningssekretariatet. Ved en feil ble denne ressursen ikke tilført i I 2011 har det vært økonomisk dekning gjennom ubrukte midler overført fra ,75 årsverk tilføres it-avdelingen for økte arbeidsoppgaver med drift og systemeierskap. UiA har i 2011 bl.a. skiftet systemplattform og etablert intranett. I tillegg kommer økte oppgaver som følge av økningen i både studenttallet og antall ansatte. (Skifte av systemplattform har medført bortfall av 0,8 mill kr i årlige lisenskostnader, og redusert UiAs behov for fullbudsjetterte særkostnader tilsvarende). I tillegg foreslår universitetsdirektøren følgende rokkeringer uten økning av UiAs lønnsforpliktelser: 0,5 årsverk knyttet til formidling flyttes midlertidig fra fellesadministrasjonen til Fakultet for teknologi og realfag. Midlene som tilføres fakultetet er lagt som en særkostnad i fakultetets budsjett med tilsvarende reduksjon av rammen til fellesadministrasjonen. Fra 2012 vil det bli opprettet en ny stilling på innkjøpsområdet for å møte økt fokus og krav fra KD og riksrevisjonen på området. Det jobbes internt med ny tjenestemodell 23 Side 49

50 for området. Denne vil medføre at fellesadministrasjonen vil ta et større ansvar for fakultetenes arbeid med anskaffelser. Stillingen dekkes av omdisponeringer i fellesadministrasjonen Særkostnader og investeringer Nedenfor er det gitt en kort omtale av de viktigste særkostnads- og investeringstildelingene til fellesadministrasjonen. For generelle kommentarer vises det til punktene 1.4 og 1.5. Særkostnader Forslaget til særkostnadstildelinger innenfor fellesadministrasjonens ansvarsområde viser en økning på ca 1,2 mill kr. For uten kompensasjon for lønns- og prisvekst er økningen knyttet til to forhold: Praksiskostnadene for lærerutdanningene er beregnet å øke 0,409 mill kr. Det er foreslått gitt en særkostnadstildeling på 0,5 mill kr for å dekke kostnadene ved omlegging av FLU fra høsten Midlene prioriteres av styret for Avdeling for lærerutdanning. Investeringer Forslaget til investeringer innenfor fellesadministrasjonens ansvarsområde viser en økning på ca 4 mill kr i forhold 2011 om en sammenligner med styrets vedtak i november Ved revidert budsjett 2011 ble det imidlertid med dekning i investeringsfondet fordelt ytterligere 6 mill kr, fordelt med 2,4 mill kr til AV-infrastruktur og 3,6 mill kr til ombyggingstiltak på Campus Kristiansand. Universitetsdirektøren kan ikke se at det er nødvendig å gjenta ekstratildelingen til ombyggingstiltak. I forhold til revidert ramme for 2011 viser derfor de øvrige investeringstiltakene reelt sett en økning på 1,6 mill kr. For uten kompensasjon for lønns- og prisvekst er økningen knyttet til to forhold: Det er foreslått tildelt 0,76 mill kr til anskaffelser/utskifting av kameraovervåkningsutstyr på Campus Kristiansand. Investeringsbudsjettet til IT og IT-infrastruktur er økt med 0,6 mill kr og inkluderer oppfølging i samsvar med styrets behandling av S-sak 84/ RESULTAT Resultattildelinger gir enhetene uttelling for avlagte resultater. For fellesadministrasjon er følgende resultatutsatt: Studentutvekslinger Indirekte kostnader Studentutvekslinger Fellesadministrasjonens andel av uttellingen for studentutvekslinger på 3 mnd eller mer er satt til 20 % av tildelte midler i KDs finansieringsmodell. For 2012 utgjør dette 0,689 mill kr. 24 Side 50

51 Indirekte kostnader Alle eksterne prosjekter ved UiA belastes indirekte kostnader for å dekke infrastruktur og fellesadministrasjon som ikke direkte kostnadsføres i prosjektene. De indirekte kostnadene avsettes på et internt prosjekt og tilføres budsjettet året etter de er opptjent. Fellesadministrasjonens andel av indirekte kostnader er som tidligere beregnet til 48,5 %. For 2012 utgjør dette 5,5 mill kr. Fordelingen mellom enhetene fremkommer i tabell STRATEGISK I samsvar med styrets behandling av UiAs nye interne budsjettfordelingsmodell er det ikke foreslått noen grunntildeling av strategiske midler til fellesadministrasjonen. Strategiske midler som stilles til disposisjon for fellesadministrasjonen gis som særskilt begrunnede tildelinger. Hvordan tildelingene fordeler seg på de 5 søylene i strategiplanen samt fellestiltak framkommer av tabell Særskilt begrunnede tildelinger Universitetsbiblioteket I samsvar med tidligere praksis ved opprettelse av nye forskerutdanninger foreslås 0,1 mill kr i forbindelse med forskerutdanningen i helsevitenskap. Universitetsbiblioteket har spilt inn behov for ressurser i forbindelse med avgiftene knyttet til publiseringer i Open-Access tidsskrifter og videre satsting for å gjøre tidsskrifter elektroniske for å bedre tilgjengeligheten til stoff som per i dag kun finnes som ordinære tidsskrifter. Universitetsdirektøren mener begge tiltakene er godt begrunnet i UiAs strategi og støtter opp om UiAs strategiske mål først og fremst målene knyttet til forskning. Universitetsdirektøren foreslår avsatt til sammen 0,4 mill kr. Avdeling for lærerutdanning Til videre oppfølging av tiltaksplanen knyttet til NOKUTs evaluering av FLU foreslås avsatt 0,9 mill kr. Avsetningen er i samsvar med styrets behandling av S-sak 09/11. Videre foreslås avsatt til sammen 0,2 mill kr på bakgrunn av det samlede strategiske innspillet fra avdelingen. Midlene forutsettes prioritert av styret for lærerutdanningene. Samtidig legger universitetsdirektøren til grunn at den delen av innspillet som gjelder PEL-faget, og som er forutsatt å være selve limet i GLU, blir spesielt vurdert. Fellesadministrasjonen I samsvar med forutsetningen da midler ble bevilget for 2011 videreføres ressurser til ett årsverk (0,516 mill kr) vedr sak/arkivsystemet ephorte. Det foreslås avsatt 0,1 mill kr til gjennomføring av International week og dagsseminar med fokus på internasjonaliseringsprosesser for å oppnå UiAs mobilitetsmål. 25 Side 51

52 Den sentrale ordningen med publiseringsstøtte videreføres som i 2011 med 2,1 mill kr. Midler til dekning av UiAs forpliktelser i samarbeidsavtalen med SSHF videreføres med 0,5 mill kr. Vedr SFF-utlysningen våren 2011 avsettes foreløpig 0,3 mill kr. Saken må eventuelt vurderes nærmere i løpet av 2012 når søknadens status etter første runde foreligger. I samsvar med S-sak 113/11 foreslås avsatt ressurser tilsvarende et halvt årsverk (0,35 mill kr) vedr TTO/idéfangst. Under betegnelsen økt forskningsaktivitet foreslås avsatt 1,4 mill kr til tiltak som prioriteres i samråd med det sentrale forskningsutvalget. Aktuelle tiltak er gjestestipendordning, økt ekstern finansiering, vitenskapelige seminarer etter søknad og tiltak i forhold til handlingsplanen for forskerutdanning. I enkelte tilfeller er det aktuelt å ta opp stipendiater med eksternfinansiering selv om den eksterne finansieringen ikke dekker alle kostnader. Det foreslås avsatt 0,15 mill kr for å støtte fakultetene i forhold til kravet om full dekningen av alle kostnader. Den strategiske tildelingen vedr det populærvitenskapelige magasinet TEFT videreføres fra 2011 med 0,54 mill kr. Universitetsdirektøren vil vurdere dagens distribusjon av to nr. per år, mot eventuelt ett nr. per år, men da med en bredere distribusjon. Dette for eventuelt å oppnå en sterkere profilering av UiA og UiAs forskningsaktivitet enn det vi oppnår per i dag. Forskningsdagene 2011 ble gjennomført med høyt aktivitetsnivå og bred involvering av aktører fra begge agderfylkene. Forskningstorg med UiA som arrangør vil heretter være faste tiltak i både Kristiansand og Grimstad. Noe ekstern bistand i det forberedende arbeid bør vurderes, og universitetsdirektøren foreslår prioritert 0,15 mill kr. 4. STYRET OG LEDELSEN 4.1. BASIS Basistildelinger er aktivitetsbaserte og knyttet til følgende aktiviteter: Historisk ramme Aktivitetsjusteringer Særkostnader og investeringer Historisk ramme Ledelsens historiske ramme består av lønns- og driftsmidler til 8,5 årsverk, samt 0,454 mill kr i midler for KD-stipendiater. Den historiske rammen er kompensert med lønns- og prisvekst. Styret har ingen historisk ramme Aktivitetsjusteringer Det er ikke foreslått noen aktivitetsjusteringer for styret/ledelsen. 26 Side 52

53 Særkostnader og investeringer Nedenfor er det gitt en kort omtale av de viktigste særkostnads- og investeringstildelingene til styret og ledelsen. For generelle kommentarer vises det til punktene 1.4 og 1.5. Særkostnader Forslaget til særkostnadstildelinger innenfor styret og ledelsens ansvarsområde viser en økning på ca 0,5 mill kr. Økningen er knyttet til forslag om tildeling av 0,526 mill kr til finansiering av opparbeidet rett til forskningstermin for valgte faglige ledere etter endt valgperiode. Investeringer Forslaget til investeringer innfor styret og ledelsens ansvarsområde viser en økning på 1,4 mill kr i forhold til Økningen er knyttet til forslag om å stille 1,4 mill kr til disposisjon for SiA til større utstyrsutskiftinger i kantinekjøkkenet på Campus Kristiansand. Kantineutstyret er nå over 10 år gammelt. Fristasjonsavtalen mellom UiA og SiA forplikter UiA til å bidra med midler til større utstyrsanskaffelser når disse er knyttet til utskiftinger som følge av utløpt levetid RESULTAT Resultattildelinger gir enhetene uttelling for avlagte resultater. For ledelsen er følgende resultatutsatt (styret har ingen resultatutsatte kriterier): Indirekte kostnader Indirekte kostnader Ledelsens andel av indirekte kostnader er beregnet til 5,5 %. For 2012 utgjør dette 0,624 mill kr STRATEGISK I samsvar med styrets behandling av UiAs nye interne budsjettfordelingsmodell er det ikke foreslått noen grunntildeling av strategiske midler til styret og ledelsen. Strategiske midler som stilles til disposisjon for styret og ledelsen gis som særskilt begrunnede tildelinger og omfatter hovedsakelig institusjonsovergripende tiltak. Hvordan tildelingene fordeler seg på de 5 sylene i strategiplanen samt fellestiltak framkommer av tabell Særskilt begrunnede tildelinger Det digitale universitet (DDU) Strategiplanen har innovativ bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier som et særskilt satsingsområde. Dette satsingsområdet har utover den aktiviteten som har skjedd i fagmiljøer i hovedsak vært fulgt opp av PULS og IT-avdelingen. I tillegg har styret opprettet et særskilt prosjekt - LA med en årlig budsjettramme på 3 mill kr for hver av årene Side 53

54 Beskrivelsen av LA2020-prosjektet tok utgangspunkt i at vi er inne i en revolusjon når det gjelder tilgjengelighet, innhenting, behandling og lagring av digital informasjon. Tilgang på lærestoff på mobil og PC, inkludert eksternt produsert lærestoff, er her allerede. Simuleringsprogrammer og databaserte verktøy for ferdighetstrening blir brukt hver dag og utviklingen vil helt sikkert øke formidabelt i tiden framover. Brukerstyrte uformelle fora for kommunikasjon, utdanning og læring er noe enhver utdanningsinstitusjon må være seg bevisst. Omfanget av en tids- og stedsuavhengig studenttilværelse basert på nye sosiale arenaer og kommunikasjonsformer er mangedoblet, og må forventes fortsatt å øke og bli en del av ordinær kommunikasjon. Uh-sektoren må forberede seg på store endringer i kommunikasjon og læringsformer. Det er denne utfordringen UiA ønsker å forberede seg på gjennom LA2020 og gjennom å utprøve mulighetene de digitale verktøyene gir til at hver enkelt student får best mulig læringsutbytte. LA2020 ble opprettet for en tidsperiode som utløper i For årene er det gitt støtte til over 60 utviklingsprosjekter med en stor bredde i tematikken. Det er lagt opp til en begrenset evaluering av LA2020 for å systematisere erfaringene og peke på tiltak som bør videreføres. Uavhengig av evaluering av LA2020 står den strategiske satsingen fast og den digitale hverdagen er her allerede. Dette må UiA forholde seg til. Etter universitetsdirektørens vurdering bør arbeidet med å implementere den digitale hverdagen få en klarere forankring i den ordinære organisasjonsstrukturen samtidig som en må beholde et betydelig utviklingsfokus hvor ambisjonene i LA2020 videreføres. Som et fellesprogram foreslås iverksatt et satsingstiltak kalt Det Digitale Universitetet, forkortet DDU med en budsjettramme på 10 mill kr i Når en bruker program og ikke prosjektbetegnelsen er dette for å signalisere at det innholdsmessig i stor grad handler om implementering av tiltak knyttet til den digitale læringsarenaen, alt fra å ta i bruk nye kommunikasjonsformer til endrede undervisningsopplegg og veiledning. I forhold til eksisterende organisasjonsstruktur vil programmet naturlig få et samordnings- og implementeringsansvar både på tvers av fakultetsog instituttgrenser og på tvers av en rekke fellestjenester som universitetsbiblioteket, ITavdelingen, studentservice, servicetorget og formidlingsavdelingen. En sentral aktør i programmet vil være PULS som naturlig må trekkes inn både i kunnskapsinnhenting, evaluering, oppbygging av den digitale læringsarenaen og for å organisere den nødvendige opplæring og kunnskapsformidling. I en slik løpende utvikling av læringsarenaen vil det være naturlige at ressurser brukes både på infrastrukturtiltak som anskaffelse av hardware/software/multimediatjenester med mer, samt til opplæring, brukerstøtte o. l.. I tillegg til å bruke ressurser på den løpende utvikling av læringsarenaen - både infrastruktur og innholdsmessig, vil det være naturlig å iverksette utviklingsprosjekter, pilot og prøveprosjekter - ikke bare knyttet til utdanning, men også knyttet til digitale støttetjenester i forhold til forskning og formidling og til digitalisering/effektivisering av administrative tjenester. 28 Side 54

55 Programmet foreslås organisert med et styre som rapporterer til rektor. I styret foreslås det at universitetsdirektøren eller assisterende universitetsdirektør sitter sammen med leder av PULS og IT-direktøren. I tillegg utpekes to representanter tilknyttet fakultetene og to representanter utpekt henholdsvis av Fagforeninger og STA, totalt 7 personer. Det legges opp til åpne styremøter og eventuelle temamøter/seminarer hvor ressurspersoner inviteres særskilt. Oppstår tvil eller uenighet om organisatorisk ansvarsforhold avgjøres dette av rektor. Satsingstiltaket gjelder i første omgang for 2012 og rapporteres som del av ordinær plan/rapport. Styret tar stilling til eventuell videreføring seinest ved behandling av budsjett Profesjonsrelevant forskning Til tiltak for økt profesjonsrettet forskning samt etablering av et universitetsnettverk rettet mot profesjonene innen skole og innen helse- og sosialfag foreslås avsatt 1,6 mill kr. Beløpet inkluderer også midler til et internt forum for profesjonsrettet forskning og lærerutdanningsrelevant FoU. SAR (Scholar at risk) SAR er et internasjonalt nettverk av høyere utdanningsinstitusjoner som har til oppgave å fremme akademisk frihet og å forsvare forskeres menneskerettigheter verden over. Med henvisning til styrets behandling av S-sak 96/11 foreslår universitetsdirektør en tildeling for 2012 på 0,4 mill kr som også skal dekke de administrative kostnadene som er beregnet til 0,06 mill kr inkludert medlemsavgiften. Forslaget baserer seg på oppstart sommeren Berkely senter (The Peder Sather Center for Advanced Study) Avtalen innebærer at studenter og ansatte ved UiA får mulighet til å være en aktiv part i planleggingen og drift av senteret. UiA har forpliktet seg til å bidra årlig med 0,4 mill kr over 5 år første gang i Universitetsdirektøren foreslår avsatt midler i samsvar med dette. Regional samhandling og samarbeid Til regionale utviklingstiltak, fellesprosjekter med Høgskolen i Telemark, Agder vitenskapsakademi, Abelsenteret og Lilletunforelesningen foreslås avsatt til sammen 2,5 mill kr. Andre tiltak For oppfølging av ny handlingsplan for likestilling som per i dag ikke er ferdigbehandlet avsettes 0,4 mill kr. Til administrative utviklingsprosjekter, diverse tiltak ved viserektor for utdanning samt investeringsmidler til Metochi videreføres tildelingen for 2011 med henholdsvis 0,5, 0,3 og 0,225 mill kr. Til videre implementering, utvikling og intern opplæring i bruk av Innaskjærs foreslås 1,0 mill kr. 29 Side 55

56 Avsetninger UI-fondet (fondet er knyttet til utdanningsinsentivet tidligere benevnt RBF) Fondet er per i dag på 22,17 mill kr. Som tidligere anser universitetsdirektøren at fondet per i dag er tilstrekkelig til å dekke det formålet det opprinnelig er opprettet for. Universitetsdirektøren foreslår derfor at det ikke gjøres avsetninger til fondet i Eventuell senere avsetninger til fondet må årlig vurderes ut fra sannsynligheten for nedgang i studiepoengproduksjonen og størrelsen på denne nedgangen, og eventuelt også ut fra behovet for forskuttering om det skulle komme en sterk og rask økning i studenttallet. Lønnsoppgjørene tidligere avsetninger og årets avsetning Avsetningen vedr lønnsoppgjør hadde før lønnsoppgjøret for 2011 akkumulert seg til 30,177 mill kr. Foreløpige beregninger viser at lønnsoppgjøret i 2011 vil legge beslag på ca 6,371 mill kr av denne avsetningen. Som en del av regnskapssaken for 2011 vil en omdisponering av det overskytende bli vurdert, bl.a. i forhold til behovet for dekning av kostnader til inventar og utstyr til Campus Grimstad. Avsetningen vedr lønnsoppgjør bør imidlertid som et minimum alltid stå igjen med en buffer på 2-3 mill kr som sikkerhet i tilfelle årets avsetning vedr lønnsoppgjøret skulle vises seg å bli for liten. For årets avsetning leggs det til grunn at lønnsoppgjøret i 2012 antas å få en ramme på 5 %, bestående av; hovedoppgjør 3 % (virkning fra ), sentrale justeringsoppgjør 1 % (virkning fra ) og lokalt oppgjøret 1 % (virkning fra ). Virkningen i 2012 av dette er beregnet til 15,252 mill kr. Det foreslås avsatt midler fra KDs ramme for 2012 i samsvar med dette. Investeringsfondet - generelt Fondet er per i dag på 6,772 mill kr. Universitetsdirektøren foreslår å avsette 8,252 mill kr. Dette er i henhold til handlingsregelen. Behovet for generelle investeringsmidler vil øke raskt i årene som kommer fordi inventar og utstyr på Campus Kristiansand til en verdi på mer enn 100 mill kr ble anskaffet i år Brukertilskudd musikkbygg Universitetet har inngått leieavtale med Statsbygg vedr nye lokaler til den utøvende musikkutdanningen. Leieavtalen forutsatte et kontantinnskudd på 25 mill kr - jfr pkt 6 i saksframstillingen til S-sak 65/08 og som ble betalt inn i Kontantinnskuddet er synliggjort i UiAs regnskap som en negativ avsetning. Den negative avsetningen vil bli utlignet over 20 år ved at det fra og med budsjettåret 2011 avsettes 1,25 mill kr som blir å betrakte som en husleiekostnad i perioden. Beløpet er innarbeidet i husleiebudsjettet. 30 Side 56

57 Investeringsfond Campus Kristiansand Fondet vil ved utgangen av 2011 være på -5,0 mill kr, etter belastning av IU-anskaffelser til musikkbygget og innredning/ombygging av læringssenter inkludert etablering av musikkbiblioteket. Universitetsdirektøren foreslår å avvikle den negative avsetningen ved å tilføre 5,0 mill kr i budsjettet for Dette innebærer at særskilte investeringsfondet for Campus Kristiansand er avviklet. Investeringsfond Campus Grimstad Fondet er per i dag på -11,685 mill kr. Universitetsdirektøren foreslår at fondet for 2011 ikke tilføres noe i budsjettet for 2012, men mener at det er grunnlag for å avvikle fondet ved regnskapsgjennomgangen for Forskutterte stipendiater Styret har fra og med høsten 2008 forskuttert midler slik at UiA kan disponere 6 flere stipendiatstillinger enn de som er finansiert av KD. Dette er gjort for å kompensere for det underforbruk av KDs stipendiatstillinger som skyldes ledighet i stillingene. I budsjettet for 2011 ble ordningen fornyet for 3 nye år. Universitetsdirektøren foreslår for 2012 å videreføre forskutteringen med 4,272 mill kr. Sammen med tidligere forskuttering vil det da være forskuttert 18,276 mill kr. Denne forpliktelsen har universitetsdirektøren valgt å synliggjøre som en negativ avsetning. Den negative avsetningen vil øke til ca 25 mill kr når de nye 3- årsperiodene er avsluttet sommeren FULLBUDSJETTERTE SÆRKOSTNADER Fullbudsjetterte særkostnader er budsjetteknisk håndtert som en egen budsjettenhet. Samtidig er det ikke foretatt endringer i forhold til hvem internt ved UiA som har ansvaret for å følge opp postene. De tildelte midlene kan ikke omdisponeres. Det er foreslått tildelt 189,929 mill kr til dekning av UiAs fullbudsjetterte særkostnader. I forhold til revidert budsjett for 2011 er det en økning på ca 1,35 mill kr som også inkluderer lønns- og prisvekst og hvor budsjettekniske forhold utgjør 0,65 mill kr. Følgende 6 poster utgjør hovedtyngden av de fullbudsjetterte særkostnadene som for øvrig framkommer i sin helhet av tabell 5: Husleie, indere vedlikehold og brukeravhengige driftskostnader 143,253 Energi 14,725 Honorar til eksamensinspeksjon 5,928 Administrative datasystemer (økonomi, lønn, personal, studieadm. m.m) 5,775 Vederlag til KOPINOR 4,000 Fristasjonsavtalen mellom UiA og SiA 2,413 SUM 176, Side 57

58 6. BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET (BOA) 6.1. BUDSJETTERT BOA BOA defineres av universitetet som midler som tilføres utover KDs generelle tildelinger. Universitetets BOA-anslag for 2012 er 91,575 mill kr og utgjør ca 10 % av den totale omsetningen. Til sammenligning var anslaget for 2011 på ca 11 % av total omsetning. Foreløpig resultat (budsjettert overskudd) på BOA for 2011 er ca 0,655 mill kr. Anslaget for BOA-aktiviteten viser at den forventes å omfatte ca 88,5 årsverk i 2012, en reduksjon på ca 5 årsverk i fht Budsjettanslaget for 2012 innebærer utvikling i feil retning i forhold til UiAs strategiplan der det bl.a. heter (universitetsdirektørens utheving): Gode forskningsmiljøer må tilføres tid og ressurser for å utvikle seg. UiA skal prioritere arbeidet for en offentlig finansiering av de nye universitetene på linje med de etablerte institusjonene. UiA er likevel avhengig av en betydelig vekst i den eksterne forskningsfinansieringen. Det skal legges til rette for at sentrale forskningsmiljøer ved UiA får prosjektstøtte fra EU. UiA skal gi god administrativ støtte til utarbeiding av søknader om norsk og internasjonal forskningsfinansiering. Den budsjetterte nagative utviklingen kommer på tross av at UiA for 2012 vil bruker vesentlig mer ressurser på å stimulere til økt BOA enn hva som var tilfelle for kun få år tilbake INDIREKTE KOSTNADER 2012 Satsene for indirekte kostnader per årsverk fastlegges av styret. Alle BAOer må forholde seg til disse satsene når de skal utarbeide tilbud på eksternt finansierte oppdrag. På denne måten sikrer UiA at fakultetene og øvrige BAOer framstår enhetlig i forhold til nivået på disse kostnadene, og at dette nivået tilfredsstiller kravene til full kostnadsdekning som framkommer av KDs reglement for bidrags- og oppdragsfinansierte virksomhet. Det er utarbeidet egne satser for indirekte kostnader for fremmede stipendiater. For disse satsene er det bl.a. lagt til grunn arbeidsplass i landskap eller tilsvarende og at stipendiaten medbringer egen PC og at UiA ikke har arbeidsgiveransvar. Nivået for de etablerte satsene for indirekte kostnader foreslås lønns- og prisjustert. Foreslåtte satser for 2012 fremkommer i tabell TIMESATSER På samme måte som for indirekte kostnadene har universitetet behov for at BAOene opererer med enhetlig beregning av timepriser ved kalkulering av eksternt finansierte oppdrag. I dialog med BAOene har økonomiavdelingen utarbeidet timesatser der det i tillegg til de 32 Side 58

59 styrefastsatte indirekte kostnadene er lagt inn kostnader knyttet til såkalt ufakturerbar tid som er satt til 30 %. Dette er å betrakte som en normert sats for tid medgått til arbeid som ikke direkte kan henføres/belastes det enkelte prosjekt eller som ikke inngår i de indirekte kostnadene. Ufakturerbar tid er en kostnad alle kommersielle aktører må beregne dekning av. UiA har derfor ingen anledning til å utelate disse kostnadene fra sine kalkyler. For 2012 foreslår universitetsdirektøren følgende satser som er en videreføring av satsene for 2011 og knyttet til satsene i A-tabellen per : Faglige stillinger - høy sats kr normal sats kr stipendiater kr 561 Administrative stillinger - høy sats kr normal sats kr 601 Satsene inkluderer ingen fortjeneste. Universitetsdirektøren legger til grunn at BAOene vurderer fortjenesteelementet i hvert enkelt tilfelle. Universitetsdirektøren vil vurdere behovet for å revidere satsene etter lønnsoppgjøret per Side 59

60 7. TILDELING OG RAPPORTERING Tildelingsbrev Budsjett for 2012 er satt opp på grunnlag av måldokumentet som vil bli behandlet i samme styremøte. Dette måldokumentet og detaljene i budsjettet vil danne grunnlag for et tildelingsbrev til det enkelte budsjettansvarsområdet. Tildelingsbrevet vil inneholde detaljer om tildelingen, strategiske føringer i forhold til universitetets strategi og departementets mål, evt. spesielle føringer knyttet til rammen og aktivitetskrav. Tildelingsbrevet vil bli sendt budsjettansvarsområdene i god tid før nytt budsjettår. Rapportering for 2012 Universitetsstyret har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å gjennomgå budsjettprosessens sammenheng med strategiarbeidet. Dette arbeidet skal også bl.a. inkludere rapportering. Universitetsdirektøren vil på bakgrunn av resultatene fra denne arbeidsgruppen vurdere å foreslå nye rapporter til universitetsstyret. Dersom dette arbeidet trekkes ut i tid vil det bli rapportert som tidligere år med rapportgrupper (dvs grupper av prosjekter), ref. tabell 7. VEDLEGG: Vedlegg 1 - Tabellverket %20Tabellverket% pdf Vedlegg 2 - Høringsuttalelser %20Høringsuttalelser.pdf 34 Side 60

61 Arkivsak: 2011/1006 Saksbeh: Helge Simon Møll Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 139/11 Universitetsstyret Melding om universitetsbyen Kristiansand Hva saken gjelder Meldingen er utarbeidet i et samarbeid mellom UiA og Kristiansand kommune. Hensikten med meldingen skulle være å bidra til at kommunen, UiA og andre aktører i større grad jobber mot felles mål og ambisjoner. Styret deltok på et midtveisseminar sammen med formannskapet i april Arbeidet med meldingen ble avsluttet i begynnelsen av november Meldingen er lagt ut for nedlasting fra Meldingen foreslår en rekke tiltak for å styrke byens rolle som universitets- og studentby. Meldingen konkluderer med at universitetsstyret og Kristiansand formannskap bør møtes tidlig i 2012 for å drøfte og vedta en oppfølging av meldingen. Oppfølgingen bør ha form av en handlingsplan, og inkludere flere relevante aktører, som fylkeskommunen, de private høyskolene, forskningsinstitusjoner, næringsliv og kulturliv i tillegg til UiA og Kristiansand kommune. Meldingen foreslår at det fra tidlig i 2012 opprettes noen overordnede organer og arenaer der studenter, SiA, de høyere utdanningsinstitusjonene og kommunen kan møtes. Disse organene kan gi innspill til handlingsplanen for universitetsbyen. Meldingen registrerer at det skal opprettes et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved UiA, og foreslår at dette skjer ved en omdanning av det nå nedlagte Agderrådets universitetskomité, med de nødvendige justeringer av mandat og sammensetting. Dette er i samsvar med vedtak i universitetsstyret, sak 88/11. Forslag til vedtak: Styret tar meldingen om universitetsbyen Kristiansand til orientering. Styret er innstilt på å bidra til utarbeidingen av en handlingsplan for utviklingen av universitetsbyen Kristiansand, og ønsker å drøfte dette i et møte med formannskapet i Kristiansand tidlig i Tor A. Aagedal Side 61

62 Saksunderlag Etter et initiativ fra et dialogmøte mellom UiAs ledelse og rådmannens ledergruppe i februar 2010 ba samarbeidsrådet mellom Kristiansand kommune, SiA og de høyere utdanningsinstitusjonene i byen i september 2010 om at UiA og Kristiansand kommune utarbeider en felles melding om Universitetsbyen Kristiansand. SiA og de private høyskolene i byen ba om å bli involvert i utarbeidelsen av meldingen der det var relevant i forhold til tema. Organisering av arbeidet Arbeidet kom i gang i januar 2011, og ble organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og fem arbeidsgrupper med ansvar for ulike hoveddeler av meldingen. I styringsgruppen møtte rådmann Tor Sommerseth, teknisk direktør Ragnar Evensen og helseog sosialdirektør Lars Dahlen for Kristiansand kommune, rektor Torunn Lauvdal og universitetsdirektør Tor A. Aagedal for UiA og adm. direktør Steinar Finseth for SiA. Leder av by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune Finn Aasmund Hobbesland, rådgiver Dagny Anker Gevelt (Kristiansand kommune) og seniorrådgiver Helge Simon Møll (UiA) har utgjort prosjektledelsen for arbeidet. I prosjektgruppen deltok dessuten lederne for de ulike arbeidsgruppene: Viserektor Marit Aamodt Nielsen (utdanning og kompetanseutvikling), rådgiver Anne Aunevik (forskning og kunnskapsutvikling), adm. direktør Steinar Finseth (studenttrivsel og infrastruktur), rådgiver Tone Iglebæk (arealplanlegging og infrastruktur) og univ.direktør Tor A. Aagedal (overordnet samarbeid). I arbeidsgruppene har, i tillegg til allerede nevnte, vel 20 representanter for kommunen, UiA, SiA, studentene og Grimstad kommune deltatt. Prosessen Med utgangspunkt i hovedstruktur og tidsplan for arbeidet fastsatt av styringsgruppen, utarbeidet de fem arbeidsgruppene til dels omfattende oversikter over eksisterende samarbeidstiltak mellom kommunen og universitetet, og fremmet forslag om tiltak og strukturer som kan utvikle samarbeidet til felles og gjensidig nytte. I slutten av april møttes universitetsstyret og andre deler av UiAs ledelse, formannskapet i Kristiansand og rådmannens ledergruppe, ledelsen ved de private høyskolene i byen, SiA og Side 62

63 Studentorganisasjonen til et "midtveisseminar", der forventninger og kommentarer ellers til arbeidet med universitetsbymeldingen ble drøftet. Et høringsutkast av meldingen ble presentert før sommeren, med høringsfrist i slutten av september. Før høringsfristen utløp arrangerte universitetet og kommunen en dialogkonferanse med inviterte representanter for næringsliv, offentlig sektor, kulturlivet, organisasjoner og samfunnsliv. Kommentarer og innspill fra høringsrunden og dialogkonferansen er i noen grad innarbeidet i meldingen, men vil få større innvirkning i form og innhold for arbeidet med en konkretisering av tiltak som vil inngå i en handlingsplan for utviklingen av Kristiansand som universitetsby og Agder som universitetsregion. Høringsrunden Høringsutkastet 1 av meldingen ble lagt ut 24. juni. Høringen ble annonsert i dagspressen og på kommunens og UiAs nettsider. Rundt 30 offentlige og private organisasjoner og instanser innenfor næringsliv, kulturlivet og organisasjonslivet ellers ble kontaktet direkte med brev og e- post, og spesielt invitert til å gi kommentarer og innspill. I forkant av høringsfristens utløp 23. september inviterte kommunen og UiA til en dialogkonferanse om meldingen. Konferansen samlet 60 deltakere, og ga, sammen med de skriftlige høringskommentarene som kom inn, viktige bidrag til den endelige utformingen av universitetsbymeldingen. Nedenfor er gjengitt en kort oppsummering av de skriftlige høringsuttalelsene, med kommentarer til hvordan det er tatt hensyn til merknadene i den endelige utformingen av meldingen. Høringssvarene følger saken som uttrykte vedlegg. Agder Energi AS ( ): Forbedringer av meldingen kan oppnås ved et videre perspektiv i form av regionstenkning og inkludering av Grimstad som vertskommune, mer spissing mot næringslivets/aes behov og en tydeligere vertsrolle hos kommunen. Agder Energi deltar i Agdering-samarbeidet, og slutter seg for øvrig til uttalelsen derfra. 1 Høringsutkastet kan lastes ned fra Side 63

64 Kommentar: Meldingen har fått et nytt kapitel 4 der noen av innspillene om et videre perspektiv fanges opp. Agdering ( ): Noe snever tilnærming: Burde omfattet hele samfunnet og også hatt et mer regionalt perspektiv. UiA og kommunen må samkjøre sine strategiske tilnærminger og strategiske satsinger, bygge opp rundt samfunnets og næringslivets behov. Langsiktighet viktig for næringslivet. Universitetet bør være driver for næringsutviklingen i regionen. Universitetet må bli tydeligere på hvilke fagfelt man ønsker å satse på og bli ledende på. Relevans for næringslivet, nedprioritere mindre etterspurte fagområder. Høy kvalitet viktig. Universitetet oppfordres til å delta aktivt på arenaer for samhandling og nettverksbygging. Formålet med de ulike organene som en ønsker å etablere/revitalisere/endre, må konkretiseres av UiA og kommunen. UiA må kople teori og praksisfelt på en god måte. Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) må omtales på en mer positiv måte enn som et statlig pålegg. UiA må tydeliggjøre hvilke insitamenter som foreligger for økt samhandling med næringslivet. Næringslivet er innstilt på å bidra med sin del. UiA og kommunen må synliggjøre hva man har lykkes med i regionen av kompetansedrevne aktiviteter, for eksempel Trainee Sør. Kommunen må legge forholdene til rette med infrastruktur, og UiA bidra med utvikling av relevante fagområder, for å få til bedre rekruttering til regionen /(tandemrekruttering). Uklart hva en tenker å fylle aksen Gimlemoen-Kvadraturen med. Også ta med aksen Kristiansand - Grimstad på lengre sikt. Internasjonaliseringen bør tydeliggjøres og forsterkes. UiA er ikke aktiv aktør innen etter- og videreutdanning. UiA er lite markedsorientert. Det må en holdningsendring/kulturendring til. Oppsummering: UiA må ha en strategi som tydeliggjør næringslivets og det øvrige samfunnets rolle Kommunen må ha en tilsvarende strategi som underbygger næringslivets behov UiA må bli tydeligere på sine satsingsområder UiA må tydeligere kommunisere egen faglighet Kompetansetorget kan utvikles Infrastrukturen må videreutvikles Kommentar: Innspillene om samfunnsperspektiv og internasjonalisering er fulgt opp i nytt kapitel 5.Både kommunen og UiA har egne planer og strategier som omfatter satsingsområder samt relasjon til næringslivet. Disse ligger til grunn for meldingen. Utvikling av Kompetansetorget og infrastrukturen er omtalt i meldingen. Innspill om Trainee Sør og rekruttering er tatt med i revidert tekst. Behov for et godt busstilbud som omfatter campusene, bysentrene og høyskolene, er understreket. I forhold til Agderings høringsuttalelse må det understrekes at "hensikten med meldingen er å skape et grunnlag for kommunen og kunnskapsinstitusjonenes samarbeid om felles langsiktige mål" (pkt 2.5 Mandat). Ansgar teologiske høgskole ( ): Tar utgangspunkt i mandatet for meldingen. Viktig at kommunen legger til rette for utbyggingsarealer for UiA og byens høyskoler. Side 64

65 Ønsker å inkludere ATH i samarbeidet mellom UiA og kommunen på flere områder, bl.a. FoUvirksomhet, areal- og kommunikasjonsspørsmål, og overordnet samarbeid/arenaer for kontakt. Kommentar: Innspillene følges opp i handlingsplanen. Høyskolene er tatt inn i omtalen av behov for samarbeid om arealplanlegging, kap BI Kristiansand ( ): Meldingen bør være mer visjonær. Kristiansand må tiltrekke seg flere høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Må forholde seg til Kristiansand og Grimstad, og i mye større grad vektlegge regionens kulturliv, næringsliv og andre offentlige som sykehuset. Forventer at det settes i gang en del II som utvider perspektivet. Bro fra Kjøita til sentrum bør omtales. Kommentar: Innspillene om større perspektiv er fulgt opp i nytt kap. 4. Arbeidet med oppfølging i en handlingsplan vil inkludere flere relevante aktører. Bro mellom Kjøita og Kvadraturen er nevnt i kap. 8. Grimstad kommune ( ): Kristiansand og Grimstad har felles mål om at studenter skal komme, trives og bli i Agder. Kristiansand og Grimstad må utvikle et godt samarbeid. Anbefaler at meldingen på enkelte punkter utvider sine rammer. Utvikling og etablering av overordnede strukturer bør gjøres ut fra et bredere perspektiv enn Kristiansand. Utvikling av infrastruktur (kollektivtrafikk) langs aksen Grimstad Kristiansand er viktig for begge byene. Kommentar: Rammene for meldingen er vedtatt i oppdraget fra formannskapet og universitetsstyret. Grimstad har hatt en plass i de respektive arbeidsgruppene, prosjektgruppa og styringsgruppa. Innspillene vil bli tatt med i arbeidet med handlingsplanen. Idrettsrådet i Kristiansand ( ): Gunstig lokalisering av nye store anlegg i umiddelbar nærhet av UiA (og KKG). Tilrettelegge for toppidrettsutøvere gjennom fleksibilitet i studietid, eksamensordninger samt økonomiske ordninger. Kontinuitet i treningsmiljøet gjennom spisset toppidrettstilbud ved videregående skole og deretter på UiA, samarbeid med idrettsklubber og kommunen. UiA bør tilby forskning og doktorgradsprogram innen idrettsfag. Bredt samarbeid om Kristiansand som Verdens sprekeste by. Kommentar: Innspillene vil bli vurdert i de relevante organer. Mediehøgskolen Gimlekollen ( ): Uklart hva meldingen er: Klargjøring av forholdet mellom kommunen og UiA, eller er bredere perspektiv? Side 65

66 Viktig for Kristiansand at de gode relasjonene mellom utdanningsinstitusjonene i byen bygges videre på. Foreslå å opprette et kompetansemiljø innen bistand, der utdanningsinstitusjonene og aktuelle bistandsorganisasjoner i byen kan delta. Peker på MhGs praksisnære studier i journalistikk, med praksis i byens og regionens mediebedrifter. Behov for forlenget akse MhG-UiA-sentrum, forbedring av busstilbudet. Meldingen må følges opp med en mer visjonær gjennomgang. Kommentar: Meldingens formål er tydeliggjort. Behov for forbedret busstilbud er omtalt i meldingen. Aksen UiAsentrum bør ikke utvides, den handler om planlegging av infrastrukturtiltak i en annen skala enn busstilbudet. Konkrete forslag vurderes i arbeidet med handlingsplanen der høyskolene vil bli inkludert. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen ( ): Universitetsbyen Kristiansand blir for snevert begrep. Heller studentbyen eller kompetansebyen? Næringslivet må inkluderes, eventuelt sette i gang et liknende arbeid i etterkant der næringslivet er med. Utdanning og kompetanse: arena som inkluderer næringslivet. EVU-avtaler som inkluderer næringslivet. Bra med gjesteforelesere fra privat og offentlig sektor. Forskning og kunnskap: UiA må bli mer synlig i regionen. Behov for arena der kunnskapsmiljøene i regionen treffes jevnlig. Her må næringslivet bli med, også for å uttrykke sine behov for FoU-arbeid. Innsatsområdene for FoU-samarbeidet mellom kommunen og UiA bør spisses ytterligere, samtidig som industri og næringsliv inkluderes som innsatsområde. Studenttrivsel: Privat næringsliv må inkluderes i videre planlegging. Hyppige og fruktbare møteplasser mellom studenter og næringsliv. Synliggjøre bedre hva regionen kan tilby potensielle studenter. UiA må bli mer synlig i bybildet, i forhold til akademiske aktiviteter, studentaktiviteter, foredrag m.m. Areal og infrastruktur: Næringslivet bør inkluderes i arealplanforum, sammen med studentene. Må arbeides aktivt med boligtilbud og kollektivtilbud. Overordnet samarbeid: næringsliv og studenter må trekkes inn i samarbeid om universitetsbyen. Konklusjon: inkludere næringsliv i større grad, som likeverdig partner konkret og målrettet handlingsplan langsiktig perspektiv Kommentar: Formålet med meldingen er uttrykt enda klarere. Næringslivet vil bli inkludert i arbeidet med videre arbeid, men dette er likevel med flere steder i meldingen. Praxis-sør ( ): Det etterlyses en klarere avklaring av formålet med meldingen. Hadde vært interessant med mer konkrete beskrivelser av aktuelle samarbeidstiltak mellom UiA og kommune/samfunn (innen studieutvikling, EVU-tiltak, stipendordninger m.m.). På den andre siden: Dette er spørsmål som kanskje i større grad egner seg å drøfte nærmere når meldingen skal følges opp med konkrete handlingsplaner. Side 66

67 Glad for at Praxis-sør trekkes fram som en viktig arena for samarbeidet mellom UiA og offentlig sektor på en rekke områder innenfor velferdsområdet. Men det savnes en mer samlet omtale av Praxis-sør som organisasjon/nettverk. HUSK-prosjektet kunne vært framhevet mer eksplisitt. Kommentar: Formålet med meldingen er uttrykt enda klarere. Ellers kan merknadene henvises til videre arbeid. Studentorganisasjonen i Agder ( ): Positiv til utvikling av samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet. Økt medvirkning fra arbeidslivet i studieråd, referansegrupper og evalueringsgrupper for studiene vil bidra til økt forståelse begge veier. Støtter forslagene om flere møteplasser og kunnskapsallianser mellom kommune, næringsliv og akademia. STA understreker at studentorganisasjonen er en aktuell medspiller i disse sammenhengene. STA støtter opprettelsen av studentråd. STA stiller seg også bak forslagene til ulike trivselsfremmende og inkluderende tiltak som kan øke studentaktivitet både i sentrum og på campus. STA reagerer på bemerkningen om den "sørlandske væremåten" (pkt i høringsutkastet), og mener det er en uheldig begrepsbruk. STA understreker betydningen av tilrettelegging for flere studentboliger og bedring av kollektivtilbudet mellom campusene i Grimstad og Kristiansand, og mellom Kvadraturen og campus på Gimlemoen. Kommentar: Den sørlandske væremåte er omformulert. Sørlandet sykehus HF ( ): Evaluering av praksis i sykepleierutdanningen bør omfatte alle praksisplasser i Agder. Bør vurdere hvordan ulike yrkesgrupper og studentgrupper kan utnytte potensialet i praksisfeltet på en bedre måte enn i dag, bør inkludere lærlingeplasser for helsefagarbeidere samt andre aktuelle helse- og sosialutdanninger. Kompetansetorget må inkludere hele praksisfeltet i Agder. Bør også ha fokus på ph.d.- programmene. Anbefalingene under Etter- og videreutdanning (EVU) bør omfatte alle kommunene i Agder i et forpliktende samarbeid med SSHF. Viktig at arbeidslivet sørger for tilstrekkelig bestillerkompetanse for EVU. Samtlige punkter under Kompetanseutvikling bør utvides til å gjelde for samtlige kommuner i Agder. Å organisere et samarbeid under tematiske områder, kan være hemmende for å videreutvikle samarbeidsarenaer som stimulerer nye og nyskapende samarbeidsarenaer. Viktig med fullstendig gjennomgang av dagens struktur for samarbeid mellom UiA og sentrale samarbeidspartnere som representerer arbeidslivet/praksisfeltet. Unngå dublering av ressurser. Kommentar: Mange gode vurderinger og forslag til tiltak for videre arbeid og samarbeid. Ser ikke noe som spesielt tilsier vesentlige endringer i teksten. Poenget med potensialet i praksisfeltet tatt med. Side 67

68 Vest-Agder fylkeskommune ( ): Regionplan Agder og FoU-strategien for Agder bør nevnes sammen med kommuneplanen for Kristiansand og UiAs strategi. Likestillingsutfordringen bør trekkes fram. Meldingen kunne vært tydeligere på hvordan samarbeidet mellom kommunen og UiA kan bidra til nyskaping og nyetableringer. Fagskoletilbudet bør nevnes spesielt i omtalen av EVU-tiltak. Etterlyser større ambisjoner når det gjelder mål og relevans for studier. Positivt at busstilbudet mellom Grimstad og Kristiansand er tatt opp som et prioritert mål. Kommentar: Noe av dette er forsøkt tatt med i det nye kap. 4. Mer naturlig å trekke fram relevante plandokumenter fra ulike instanser i handlingsplanen. Hvordan fagskolen skulle nevnes i meldingen står litt uklart, men det kan vurderes i en videre handlingsplan. Vest-Agder museet ( ): Museet arbeider sammen med UiA på mange områder, særlig med formidling av regionens historie (f.eks. Agderseminaret). Kulturhistoriske museer er viktig framtidig arbeidsplass for historiestudentene. Det kommende kompetanse- og formidlingssenteret som skal bygges opp på Odderøya vil bli en naturlig støttespiller for universitetet på mange plan. Museet bør nevnes flere steder. Kommentar: Museet er tatt med i flere kapitler. Meldingen Meldingen om universitetsbyen Kristiansand er laget av Kristiansand kommune, SiA og UiA i fellesskap. Hensikten har vært å skape et bedre grunnlag for kommunen og utdanningsinstitusjonenes samarbeid om å utvikle Kristiansand som universitetsby og Agder som kunnskapsregion. Meldingen skal bidra til realisering av universitetets strategiske målsettinger, og på tilsvarende vis støtte opp under kommunale og regionale planer. Meldingen bygger på det nære samarbeidet kommunen og universitetet har hatt på mange områder gjennom mange år, et samarbeid som har vært viktig og har fungert godt. Universitetsbyen omfatter hele lokalsamfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske liv, ikke bare forholdet mellom universitetet og kommunen som organisasjon. Meldingen om universitetsbyen omhandler imidlertid i første rekke forholdet mellom kommunen og UiA. Ett av tiltakene etter meldingen bør derfor bli utviklingen av en handlingsplan for samarbeidet. En slik handlingsplan må ikke begrenses til samarbeidet mellom kommunen og universitetet. Utviklingen av universitetsbyen må involvere mange relevante aktører innen utdanning, forskning, næringsliv og kulturliv. Universitetsbymeldingen ser på samhandling og samarbeid innenfor fire områder, i tillegg til å gi en vurdering av hvordan overordnede strukturer mellom kommune og høyere utdanning kan organiseres. Innenfor området utdanning og kompetanseutvikling pekes det på at samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet bør videreutvikles, og at gode former og erfaringer fra enkeltstudier og fag kan overføres til andre områder. Kompetanse fra arbeidslivet må trekkes med i studieråd, referansegrupper og evalueringsgrupper for studiene. Nettstedet Side 68

69 Kompetansetorget må utvikles for å sikre god informasjon både til studenter, fagmiljøene og arbeids- og samfunnslivet. Meldingen trekker også fram at sommerjobber, deltidsarbeid og frivillig arbeid som studentene påtar seg er viktig i flere sammenhenger, både som trivsels- og integreringstiltak, som viktig erfaring og praktisk kunnskap, som nødvendig tilskudd til studentenes økonomi og som nødvendig arbeidskraft for mange arbeidsplasser. Innen forskning og kunnskapsutvikling anbefales det at samarbeidet mellom kommune og universitet utdypes innenfor fem tematiske områder: helse, omsorg og velferd; pedagogikk og læreprosesser; samfunnsutvikling og samfunnsplanlegging; kulturliv og kulturinstitusjoner; og offentlig administrasjon og praksis. Meldingen foreslår, når det gjelder studenttrivsel og attraktivitet, at studentsamskipnaden, institusjonene og kommunen bygger videre på mange gode tiltak som er i gang. Men det må også etableres noen nye faste strukturer, tas initiativ til aktivitet, og ikke minst etableres møtesteder og arenaer. Næringsliv, kulturlivet og frivillige organisasjoner må også involveres for å gjøre universitetsbyen til et attraktivt sted å studere og bo. Den fysiske utviklingen av Kvadraturen, campusområdet på Gimlemoen og arealet mellom Kvadraturen og Gimlemoen er av interesse både for Kristiansand kommune som planleggingsmyndighet og for universitetet og SiA. På feltet arealplanlegging og infrastruktur anbefaler meldingen at det opprettes et arealplan- og infrastrukturforum som kan ivareta dialogen om arealutviklingen. På flere områder bør det startes samarbeidsprosjekter som kan gjøre mer langsiktige vurderinger, f.eks. når det gjelder kollektivtransporten i byen og regionen, og behov for studentboliger og forholdet til kommunens boligpolitikk. Det bør vurderes å etablere et utviklingsselskap som kan se på muligheter for innhold i relevante bygg og utvikling av eiendommer. Det foreslås også at kommunen innfører saksbehandlingsregler som sikrer at det tas kontakt med UiA når det arbeides med reguleringsplaner i nærområdet til universitetet eller ved boligprosjekter der studentboliger bør vurderes. Samarbeidet og samhandlingen mellom Universitetet i Agder og Kristiansand kommune er først og fremst preget av en rekke enkeltstående tiltak. Men noen ordninger, som Samarbeidsrådet og Universitetskomiteen, er mer institusjonaliserte. Meldingen anbefaler at Universitetskomiteen omdannes til UiAs Råd for samarbeid med arbeidslivet. Det foreslås å opprette et studentråd og innføre årlige møter der universitetet møter formannskapet og kommunen møter universitetsstyret. Oppfølging av universitetsbymeldingen Meldingen foreslår at formannskapet og universitetsstyret møtes i 2012 for å drøfte og vedta en oppfølging av meldingen om universitetsbyen Kristiansand. Denne oppfølgingen bør ha form av en handlingsplan som gjelder ut Vedlegg 1 Universitetsbyen Kristiansand - melding Side 69

70 Melding til Kristiansand bystyre og Styret for Universitetet i Agder om Universitetsbyen Kristiansand NOVEMBER 2011 Side 70

71 Innhold 1 Innledning og sammendrag Bakgrunn Internasjonale og nasjonale trender Storbyene og kunnskapsinstitusjonene Samarbeidsrådet Universitetskomiteen Mandat og organisering av arbeidet Historikk Universitetet og byen Nasjonalt Høyere utdanning i Agder Lokalisering i Kristiansand Studenter og ansatte ved UiA og høyskolene Kultur- og fritidstilbud i byen Universitetet, kommunen og samfunnet Universitetsbyen Regionen Næringsutvikling Sosial og kulturell utvikling Det flerkulturelle samfunnet Internasjonalisering Videre arbeid Utdanning og kompetanseutvikling Studentpraksis Mål Status Anbefalinger Bachelor- og masteroppgaver Mål Status Anbefalinger Innhold og relevans i studier Mål Status Side 71

72 5.3.3 Anbefalinger Etter- og videreutdanning (EVU) Mål Status Anbefalinger Kompetanseutvikling Mål Status Anbefalinger Studentarbeid Mål Status Anbefalinger Forskning og kunnskapsutvikling Mål Status UiA og forskningssamarbeidet Kristiansand kommune som samarbeidspartner Kunnskapsmiljøer i regionen Virkemiddelaktører Anbefalinger Helse, omsorg og velferd Pedagogikk og læreprosesser Samfunnsutvikling og samfunnsprosesser Kulturliv og kulturinstitusjoner Offentlig administrasjon og ledelse Studenttrivsel og attraktivitet Mål Status Anbefalinger Trivselsfremmende tiltak Inkluderende og integrerende tiltak Strukturelle tiltak Omdømmetiltak Involvering av flere aktører Arealplanlegging og infrastruktur Mål Side 72

73 8.2 Status Arealplanlegging Boligtilbud for studenter Andre muligheter for samarbeid Anbefalinger Etablering av forum Store utviklingsprosjekt Saksbehandlingsregler for kommunen Overordnet samarbeid Status Mål Anbefalinger Råd for samarbeid med arbeidslivet Studentråd Samarbeidsrådet Årlige møter med formannskap og universitetsstyre Forum for arealplan og infrastruktur Samarbeidsstruktur på delområder/underliggende nivåer Konklusjoner og anbefalinger Utdanning og kompetanseutvikling Forskning og kunnskapsutvikling Studenttrivsel og attraktivitet Arealplanlegging og infrastruktur Overordnet struktur Oppfølging av universitetsbymeldingen Side 73

74 1 Innledning og sammendrag Betegnelsen universitetsby brukes gjerne om byer der ett eller flere universitet setter et tydelig preg på sosialt, kulturelt og næringsmessig liv i lokalsamfunnet. Det gjelder ofte små og mellomstore byer der universitetet blir den dominerende virksomheten, og der universitetet er den institusjonen som gjør stedet kjent. Det kan være byer som nærmest ble grunnlagt ved universitetsetableringen, eller der universitetet i århundrer har preget bykulturen. Eksempel på slike byer i Europa er Lund og Uppsala i Sverige, Oxford og Cambridge i Storbritannia, Heidelberg og Marburg i Tyskland. Wikipedia beskriver universitetsbyen 1 som et samfunn med en befolkning som er høyt utdannet, og en stor andel av innbyggerne har en utradisjonell levemåte og danner subkulturer. Byen har høyt toleransenivå for det ukonvensjonelle, og har gjerne et aktivt musikkmiljø og annen kulturell aktivitet. Samfunnet kan domineres av radikale politiske holdninger. Mange universitetsbyer er preget av entreprenørskap og gründervirksomhet 2. Norge har, etter denne beskrivelsen, neppe universitetsbyer. I enkelte mindre kommuner utgjør allikevel studenter og ansatte ved lærestedene en betydelig del av innbyggerne og får en dominerende kulturell betydning i lokalsamfunnet. Volda, Bø i Telemark, Nesna og Rena 3 er eksempler, uten at det faller naturlig å kalle kommunene for universitetsbyer av den grunn. Kristiansand er ikke universitetsby som Uppsala eller Oxford. Mindre enn 10 % av innbyggerne i Kristiansand er studenter 4. Allikevel er studentene viktige i bybildet i sentrale deler av byen. Kristiansand som universitetsby må for det første forstås som en ambisjon og en visjon, men også at selve begrepet har fått en annen mening enn det hadde da høyere utdanning i større grad var for en utvalgt elite og det var universitetene som nærmest alene utviklet vitenskapen og kunnskapen. Universitetene og høyskolenes betydning for den kulturelle, sosiale og økonomiske utviklingen i sin region er blitt mer tydelig og mer anerkjent de siste 20 årene. I Universitetsloven fra 1989 ble ikke institusjonenes samfunnsbetydning nevnt på annen måte enn at de skulle ( ) utbre kunnskap i samfunnet om vitenskapens metoder og resultater. 5 Ved universitets- og høyskoleloven i 2005 ble universitetene og høyskolenes samfunnsoppgaver understreket svært tydelig. Institusjonene skal ( ) bidra til innovasjon og verdiskaping, ( ) delta i samfunnsdebatten, og ( ) samarbeide med ( ) lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. 6 Meldingen om universitetsbyen Kristiansand er laget av Kristiansand kommune og Universitetet i Agder i fellesskap. Hensikten er å skape et bedre grunnlag for kommunen og 1 (oppslag mai 2011). 2 Beskrivelsen i Wikipedia ser ut til å være preget av en oppfatning av kultur og særtrekk ved enkelte amerikanske universitetsbyer, og stemmer godt overens med f.eks. Richard Floridas beskrivelser av de kreative miljøene i en del byer i USA (Richard Florida: The Rise of the Creative Class, Basic Books, New York 2002). 3 Disse stedene utgjør studentene mellom 25 % (Rena i Åmot kommune) og 50 % (Nesna) av innbyggertallet i kommunen. 4 Studenter behøver ikke registrere flytting, jf. forskrift om folkeregistrering (For nr. 1268) 5.5. Mange av studentene i Kristiansand vil derfor være registrert som bosatt i andre kommuner. Tilsvarende vil studenter ved andre læresteder i mange tilfeller være registrert bosatt i Kristiansand. 5 Lov nr. 77 (Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler) 3. 6 Lov nr. 15 (Lov om universiteter og høyskoler) 1-3, pkt. e), f) og h). 5 Side 74

75 utdanningsinstitusjonenes samarbeid om å utvikle Kristiansand som universitetsby og Agder som kunnskapsregion. Her vil også universitetsbyen Grimstad være en viktig medspiller. Kristiansand kommune og de høyere utdanningsinstitusjonene har hatt et nært samarbeid, både formelt og uformelt, siden lenge før UiA ble universitet. Kommunens medvirkning i arbeidet for å etablere et universitet i Agder var betydelig. Meldingen skal bygge videre på dette samarbeidet. Agder som region, Kristiansand som by og UiA som et nytt universitet står foran store oppgaver. UiA vil tiltrekke seg de beste studentene, lærerne og forskerne. Både utdanningsinstitusjonene, offentlige myndigheter og private samfunnsaktører skal bidra til utviklingen av kompetansemiljøer og næringsliv. Agder har som landsdel noen utfordringer som krever samlet innsats. Det gjelder spesielt utdanningsnivå, sysselsetting og likestilling. Ivaretakelse av sentrale samfunnsverdier som trygghet, åpenhet, demokrati og kulturelt mangfold er viktige oppgaver. Kristiansand kommune og UiA ønsker å styrke samarbeidet for sammen å bidra til en positiv utvikling i landsdelen. Meldingen om universitetsbyen Kristiansand skal skape et grunnlag for kommunen og kunnskapsinstitusjonenes samarbeid om noen felles langsiktige mål i samsvar med kommuneplanen for Kristiansand og universitetets strategiske målsettinger. Meldingen skal være et virkemiddel for å bidra til realisering av disse overordnede planene. En oppfølgende handlingsplan vil vurdere og prioritere konkrete tiltak. Framveksten av kunnskapssamfunnet de siste 50 årene har utviklet en ny type institusjoner for høyere utdanning. I en helt annen grad enn tidligere må utdanning og forskning skje i nært samspill med arbeids- og samfunnslivet. Det stiller nye krav til både universitet og samfunn. De høyere utdanningsinstitusjonene i Kristiansand kan trekke historiske linjer på nesten 200 år. Men det var først fra 1960-tallet at arbeidet for å få undervisningstilbud på universitetsnivå i landsdelen fikk kraft. Siden den gangen har det vært stor forståelse lokalt for at utdanningsinstitusjonene er av sentral betydning for regionens utvikling, og en tilsvarende forståelse for at institusjonene er avhengig av regional og lokal støtte for å nå ambisiøse mål. Studenter og ansatte utgjør en merkbar del av befolkningen i Kristiansand. De setter preg på kulturelt og sosialt liv i byen i tillegg til at institusjonene og studentene utgjør en betydelig kjøpekraft i regionen. Universitetsbyen omfatter hele lokalsamfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske liv, ikke bare forholdet mellom universitetet og kommunen som organisasjon. Meldingen om universitetsbyen omhandler i første rekke forholdet mellom kommunen og UiA. Ett av resultatene av meldingen bør derfor bli utviklingen av en handlingsplan for samarbeidet. En slik handlingsplan må ikke begrenses til samarbeidet mellom kommunen og universitetet. Utviklingen av universitetsbyen må involvere mange relevante aktører innen utdanning, forskning, næringsliv og kulturliv. Utdanning og kompetanseutvikling Høyere utdanning i kunnskapssamfunnet skjer i stor grad i samarbeid og samspill med arbeids- og samfunnslivet som omgir institusjonene. Praksisopplæring, arbeid med studentoppgaver, utviklingen av studieprogrammene og etter- og videreutdanning er eksempler på hvordan dette samspillet skjer. Meldingen anbefaler at samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet videreutvikles, og at gode former og erfaringer fra studier og fagområder forsøkes overført til andre. Kompetanse fra arbeidslivet må trekkes med i studieråd, referansegrupper og evalueringsgrupper for studiene. Nettstedet Kompetansetorget må utvikles for å sikre god informasjon både til studenter, fagmiljøene 6 Side 75

76 og arbeids- og samfunnslivet. Meldingen trekker også fram at sommerjobber, deltidsarbeid og frivillig arbeid som studentene påtar seg er viktig i flere sammenhenger, både som trivsels- og integreringstiltak, som viktig erfaring og praktisk kunnskap, som nødvendig tilskudd til studentenes økonomi og som nødvendig arbeidskraft for mange arbeidsplasser. Forskning og kunnskapsutvikling Det er en del av kunnskapsinstitusjonenes samfunnsoppdrag at de med sin forskning og kunnskapsutvikling skal bidra til den regionale samfunnsutviklingen. Samtidig er det både i det private og offentlige arbeidslivet et økende krav til kunnskaper, innovasjon og omstilling. Meldingen konsentrer seg om hvordan forskningen og kunnskapsutviklingen ved universitetet og i høyskolene på en bedre måte kan utvikles og utnyttes i ulike deler av samfunnet. Det anbefales at samarbeidet utdypes innen fem tematiske områder: 1. Helse, omsorg og velferd 2. Pedagogikk og læreprosesser 3. Samfunnsutvikling og samfunnsplanlegging 4. Kulturliv og kulturinstitusjoner 5. Offentlig administrasjon og praksis Studenttrivsel og attraktivitet For å møte konkurransen om studentene og om de beste lærere og forskere, er et nytt universitet som UiA avhengig av at byen framstår som attraktiv. Det gjelder botilbud, kulturliv, sosialt liv, helseog sosialtjenester, tilgjengelighet til fysisk aktivitet og naturområder. Studenter og universitetsansattes behov og ønsker er stort sett ikke annerledes enn andre menneskers. Men mange av studentene og nytilsatte kjenner ikke byen og Sørlandet. En økende andel av institusjonenes studenter og ansatte er utlendinger. Dette stiller nye krav til både institusjonene og lokalsamfunnet når det gjelder generelle trivselsfremmende tiltak, tiltak for integrering og inkludering, strukturelle tiltak og tiltak for markedsføring og omdømmebygging. Meldingen foreslår at studentsamskipnaden, institusjonene og kommunen bygger videre på mange gode tiltak som er i gang. Men det må også etableres noen nye faste strukturer, tas initiativ til aktivitet, og ikke minst etableres møtesteder og arenaer. Næringsliv, kulturlivet og frivillige organisasjoner må også involveres for å gjøre universitetsbyen til et attraktivt sted å studere og bo. Arealplanlegging og infrastruktur Den fysiske utviklingen av Kvadraturen, campusområdet på Gimlemoen og arealet mellom Kvadraturen og Gimlemoen er av interesse både for Kristiansand kommune som planleggingsmyndighet og for universitetet og SiA. Botilbudet for studenter og et godt utbygd kollektivtilbud i tilknytning til universitetets virksomhet er også av interesse for alle partene. På mange av de aktuelle områdene er det en god dialog mellom kommunen, SiA og UiA. Men samarbeidet er i liten grad formalisert. Både kommunen, SiA og UiA har erfart at det er behov for å klarlegge roller og representasjon. Meldingen anbefaler at det opprettes et arealplan- og infrastrukturforum som kan ivareta dialogen om arealutviklingen. For temaene Campus og Kvadraturen (og aksen mellom disse), Studentboliger 7 Side 76

77 og boligpolitikk samt Kollektivtilbudet, foreslår meldingen at det opprettes egne prosjekter som kan gjøre langsiktige vurderinger. Meldingen anbefaler at det vurderes å etablere et utviklingsselskap som kan se på muligheter for innhold i relevante bygg og utvikling av eiendommer. Det foreslås også at kommunen innfører saksbehandlingsregler som innebærer at det tas kontakt med UiA når det arbeides med reguleringsplaner i nærområdet til universitetet eller ved boligprosjekter der studentboliger bør vurderes. Det samme vil gjelde for høyskolene i byen. Overordnet samarbeid Samarbeidet og samhandlingen mellom Universitetet i Agder og Kristiansand kommune er først og fremst preget av en rekke enkeltstående samarbeidstiltak. Men noen ordninger, i første rekke Samarbeidsrådet og Universitetskomiteen, er mer institusjonaliserte. Det må utvikles en struktur som skaper møteplasser, arenaer for informasjon og organ for samarbeid og samhandling med mandat til å gjennomføre konkrete tiltak til beste for studentene, utdanningsinstitusjonene og byen. Meldingen anbefaler at Universitetskomiteen omdannes til UiAs Råd for samarbeid med arbeidslivet. Det foreslås å opprette et studentråd og innføre årlige møter der universitetet møter formannskapet og kommunen møter universitetsstyret. Samarbeidsrådet bør videreføres. Det etableres et forum for arealplan og infrastruktur. Oppfølging av universitetsbymeldingen Meldingen foreslår at formannskapet og universitetsstyret møtes i 2012 for å drøfte og vedta en oppfølging av meldingen om universitetsbyen Kristiansand. Denne oppfølgingen bør ha form av en handlingsplan som gjelder ut Bakgrunn 2.1 Internasjonale og nasjonale trender Etter 1950 har det i de fleste land skjedd store endringer i organiseringen av høyere utdanning. Ut fra ulike historiske tradisjoner og ulike politiske valg har denne organiseringen blitt ulik fra land til land. Allikevel kan en se noen utviklingstrekk som i alle fall i Europa følger mange av de samme linjene. Fram til 1960-tallet var det en kan kalle universitetsdominerte systemer det vanlige. Et relativt lite antall universiteter og enkelte spesialiserte høgskoler på universitetsnivå var de eneste høyere utdanningsinstitusjonene. Skoler for kortere yrkesrettet utdanning, som lærerutdanning, teknisk utdanning og sykepleierutdanning ble ikke regnet som høyere utdanning. På og 70-tallet fikk disse skolene for kortere yrkesrettete utdanninger høyskolestatus sammen med at det skjedde en utvikling i fagplaner, utdanningslengde og ofte også organisatorisk tilknytning 7. Siden har det skjedd en utvikling i hele Europa der små spesialiserte høyskoler er slått sammen i større flerfaglige institusjoner. Det har betydd en faglig oppbygging av disse institusjonene 7 I Norge gikk mange av skolene som fikk høyskolestatus fra å være kommunalt eller fylkeskommunalt eiet til å bli statlige institusjoner. 8 Side 77

78 slik at både faktiske og formelle skiller mellom høyskoler og universitet blir mindre, og i noen land forsvinner helt. Utviklingen har påvirket både gamle og nye universiteter. De gamle universitetene var eliteinstitusjoner, som utdannet kandidater til embetsposisjoner i stat og kirke. Kunnskapssamfunnet, som er vokst fram de siste 50 årene, krever en annen type institusjoner for høyere utdanning. Kunnskapsproduksjonen foregår ikke lenger bak tykke murer i gamle, ærverdige universiteter, men i nært samspill mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og samfunns- og næringsliv. Det stiller nye krav til både universitet og samfunn. 2.2 Storbyene og kunnskapsinstitusjonene Kommunenes Sentralforbund Storbyforskning var oppdragsgiver for rapporten Storbyene og kunnskapsinstitusjonene 8, som ble presentert senhøstes Kunnskapsinstitusjoner brukes i rapporten som et samlebegrep på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, men dataene som er innhentet i studiene er primært fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand. Følgende problemstillinger var sentrale i studien: Hva kjennetegner storbyenes rolle som vertskommune for universitet, høyskoler og andre kunnskapsinstitusjoner? Hvordan er forholdet mellom vertskommunene og kunnskapsinstitusjonene, de ansatte, studentene og samskipnadene? Endringer i vertskommunenes adferd siste 5-10 år? Hva kjennetegner attraktive, innovative og konkurransekraftige universitetsbyer internasjonalt? Fire områder ble utpekt med relevans for vertsrollen: Studentvelferd, Innovasjon og næringsutvikling, Arbeidskraft og kompetanse samt Samfunns-, kultur- og stedsutvikling. De seks universitetsbyene vurderes på disse områdene etter tre prinsipielle roller (passiv rolle, tilrettelegger eller pådriver), og etter tre nivåer av samarbeid (politisk, strategisk og operativt). Rapporten peker på at vertsbyrollen har vært i endring de siste fem - ti årene. Sterkest utvikling ser man innen studentvelferd samt innovasjon og næringsutvikling. Kompetanseutvikling og formidling er i følge studien svakere utviklete områder. Det vises også til at nye samarbeidsformer er under utvikling med partnerskap og nettverk. Etter rapportens vurdering er Kristiansand den byen som tydeligst har engasjert seg når det gjelder arbeidskraft og kompetanseutvikling. Rapporten ser Kristiansand som en tilrettelegger for innovasjon og næringsutvikling, og som pådriver for samfunns-, kultur- og stedsutvikling. Når det gjelder studentvelferd mener derimot rapporten at byen har hatt en passiv rolle. Analysen av samarbeidet mellom vertsbyer og kunnskapsinstitusjoner på de fire områdene oppsummerer med at det i alle byene er samarbeid på flere områder, men ikke noen steder omfattende samarbeid på alle områdene. 8 Econ-rapport nr. R , utarbeidet av EconPöyry i samarbeid med universitetsbyene. Rapporten kan lastes ned fra vedlegg fra 9 Side 78

79 Forskjellen mellom vertsbyene kan i følge rapporten forklares med at byene har ulike roller og forutsetninger. Det er ulikheter i tradisjoner og identitet. Enkeltpersoner og ildsjeler har betydning. Gode prosesser og forankring er like viktig som klare visjoner. 2.3 Samarbeidsrådet Kristiansand kommune og Høgskolen i Agder inngikk i 2005 en rammeavtale for samarbeid. I oktober 2006 ble samarbeidsrådet mellom Kristiansand kommune, Høgskolen i Agder og Studentsamskipnaden i Agder konstituert med følgende mandat: Å initiere, videreformidle og ta opp aktuelle og nye prosjekter og utfordringer knyttet til å styrke Kristiansand som vertskapsby for HiA. Herunder: Være en møteplass mellom Kristiansand kommune, HiA og SiA som bidrar til å legge forholdene bedre til rette for studenter i Kristiansand og for å utvikle Kristiansand som attraktivt arbeidssted og studentby. Bidra til et samarbeid som er gjensidig fruktbart for campus og byen som bidrar til å skape en positiv utvikling både for Gimlemoen som en levende campus i Kristiansand og for Kristiansand som en levende og attraktiv by for studenter. Støtte opp omkring ideer fra studentmiljøene. Bidra til kompetanseoverføring innenfor temaet. Sette opp status innenfor inngått rammeavtale. To fra toppledelsen i henholdsvis kommunen, universitetet, studentsamskipnaden og høyskolene sitter i rådet. De private høyskolene i Kristiansand, BI Kristiansand, Mediehøgskolen Gimlekollen og Ansgar Teologiske Høgskole, ble invitert til saker som vedrørte studentene. Fra 2009 har disse vært fast inkludert i rådets møter. Det er i utgangspunktet to møter i året. 2.4 Universitetskomiteen Universitetskomiteen ble opprettet etter initiativ fra Agderrådet, og har vært ledet av ordføreren i Kristiansand. Komiteen var i første rekke viktig som et koordinerende ledd mellom daværende Høgskolen i Agder, kommunene og fylkeskommunene samt nærings- og arbeidslivsinteresser i Agder, i arbeidet for å utvikle HiA til universitet. Etter etableringen av UiA har universitetskomiteen hatt som oppgave å bidra til å sikre nasjonale rammebetingelser for en videre positiv faglig og økonomisk utvikling av universitetet, og være et strategisk kontaktorgan mellom universitetet og landsdelens samfunns- og næringsliv. Oxford Research har sekretariatsfunksjoner for universitetskomiteen. 2.5 Mandat og organisering av arbeidet Oppdragsgivere for meldingen om universitetsbyen Kristiansand er Kristiansand kommune og Universitetet i Agder. Mål for arbeidet er definert i den vedtatte prosjektbeskrivelsen: Langsiktige mål: Hensikten med utarbeidelse av meldingen er å skape et grunnlag for kommunen og kunnskapsinstitusjonenes samarbeid om felles langsiktige mål: 10 Side 79

80 Universitetet i Agder skal ha fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landet Universitetet i Agder skal på noen forskningsområder være nasjonalt ledende Agder skal ha ledende kompetansemiljøer og et nyskapende næringsliv Kristiansand skal være en attraktiv studentby Kristiansand kommune og Universitetet i Agder skal være attraktive arbeidsplasser Universitetet i Agder og Kristiansand kommune skal ha et sterkt internasjonalt engasjement til nytte for landsdelen De langsiktige målene er hentet fra kommuneplanen til Kristiansand og fra UiAs strategiplan. Meldingen skal være et virkemiddel for å bidra til realisering av disse overordnede planene. I prosjektperioden skal det utarbeides en melding som inneholder: Forslag til felles mål og ambisjoner på utvalgte samarbeidsområder Forslag til samarbeidsstrukturer som bidrar til å fremme konkret og praktisk samarbeid på de utvalgte samarbeidsområdene. Samarbeidsområdene er definert slik: Utdanning Forskning Studenttrivsel og attraktivitet Arealplanlegging og infrastruktur Overordnet samarbeid Temaene henger sammen på flere områder slik at det kan bli en del overlapping. Meldingen er i hovedsak avgrenset til å omfatte Universitetet i Agder og Kristiansand kommune som organisasjoner og arbeidsgivere. Dette er gjort for å gjøre meldingen operasjonell. Konklusjonene og anbefalingene som framkommer i meldingen vil kunne implementeres i organisasjonene etter vedtak i Kristiansand bystyre og universitetsstyret. 3 Historikk 3.1 Universitetet og byen Nasjonalt Det er attraktivt for en by eller et bygdesamfunn å få en utdanningsinstitusjon etablert innenfor sine grenser. Utdanningsinstitusjoner innebærer arbeidsplasser og kjøpekraft, som er viktig for alle lokalsamfunn. Men utdanningsinstitusjonene bringer også ny kunnskap, nytt initiativ og en ny kultur inn i samfunnslivet. I de gamle universitetsbyene ble universitetet helt dominerende, både kulturelt og økonomisk. Samme betydning kunne de gamle landsgymnasene ha i Bø, i Nordfjordeid, i Volda, på Voss eller på Hornnes, eller lærerseminarene og lærerskolene, der de var plassert i mindre bygdesentra. Det var strid om hvor det første norske universitetet skulle ligge, og om hvor Norges tekniske høyskole og Norges handelshøyskole skulle plasseres. Det var ingen selvfølge at lærerskolen i Side 80

81 ble flyttet fra Holt til Kristiansand, det skjedde etter flere år med diskusjoner i departement og Storting. Det var betydelig motstand mot å legge Agder distriktshøyskole til Kristiansand, også innad i Agder Høyere utdanning i Agder Høgskolen i Agder (HiA) ble etablert i 1994 ved sammenslåingen av 6 tidligere høyskoler. Regner man med skoler som på et tidligere tidspunkt var slått sammen, var det 9 institusjoner som ble samlet i 1994: Kristiansand lærerhøgskole (KLH) ble etablert som Lærerseminaret for Christianssands Stift i Det lå opprinnelig ved Holt prestegård ved Tvedestrand, og ble i 1877 flyttet til Kristiansand. Sørlandet barnehagelærerskole startet i I 1973 ble barnehagelærerutdanningen slått sammen med lærerhøgskolen. Arendal sykepleierhøgskole (ASH) startet som Aust-Agder og Arendals Sykehus Sykepleierskeskole i 1920, som en del av det nye sykehuset i Arendal. Fra 1986 ble sykepleierhøyskolen statlig. Agder musikkonservatorium (AMK) ble etablert som musikklærerutdanningen ved Kristiansand musikkskole i AMK ble statlig høyskole fra Agder ingeniør- og distriktshøgskole (AID) ble etablert som Sørlandets tekniske skole (SøTS) i 1967, eid av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner og Grimstad kommune i fellesskap. Fra 1977 ble de tekniske skolene overtatt av staten, som ingeniørhøyskoler. Agder maritime høgskole (AMH) startet opp som høyskoleutdanning ved Arendal maritime tekniske skole, på Fløyheia i Arendal. I 1988 ble høyskolen statlig, og slått sammen med AID fra Statens gartnerskole Dømmesmoen (SGD) begynte på Dømmesmoen ved Grimstad i SGD og AID ble slått sammen fra Agder distriktshøgskole (ADH) ble som en av de tre første distriktshøyskolene i landet startet høsten 1969 i Kristiansand. Kristiansand sykepleierhøgskole (KSH) startet som den fylkeskommunalt eide Vest-Agder sykepleierskole i Fra 1986 ble sykepleierhøyskolen statlig. I Kristiansand har det fra 1960-tallet vært arbeidet for å etablere et universitet i byen. Fagmiljøene ved Kristiansand katedralskole og Kristiansand Museum var sentrale i dette arbeidet. Ved etableringen av ADH i 1969 og HiA i 1994 ble ikke den ambisjonen gitt opp. Høyskolens strategiske arbeid, organisering og økonomiske prioriteringer bar preg av målsettingen om universitetsstatus. Landsdelen støttet ambisjonene politisk. Da kommunene i Vest-Agder opprettet stiftelsen Sørlandets Kompetansefond i 2000 betydde det at det ble gitt økonomiske muligheter for oppbyggingen av den faglige kompetansen ved HiA. Utviklingen av institusjonen er en del av fondets formål. HiA ble Universitetet i Agder (UiA) fra 1. september BI Kristiansand ble etablert i Kristiansand i Avdelingen i Kristiansand er en av fem BI-høyskoler utenfor Oslo. Det faglige fokus er økonomi, ledelse og markedsføring, med særlig fokus på ny forskning innen opplevelsesøkonomi, organisasjon og merkevarebygging. Handelshøyskolen BI er en selveiende stiftelse, etablert i 1943, akkreditert som privat vitenskapelig høyskole. BI har sin hovedcampus i Nydalen i Oslo. BI har 9000 heltidsstudenter og deltidsstudenter. 12 Side 81

82 Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) har sine røtter i Det Norske Misjonsforbunds Missionsskole, som ble opprettet i Skolen eies fortsatt av Det norske misjonsforbund. Fram til 1988 hadde skolen tilhold i Oslo, da den ble flyttet til sine nåværende lokaler på Hånes i Kristiansand. Kristendom/ teologi, psykologi, musikk og interkulturelle studier er kjerneområdene i den faglige virksomheten. ATH fikk godkjent den første bachelorutdanningen (i teologi) i 2002, og masterprogram i I desember 2010 ble ATH akkreditert som privat høyskole etter kravene i NOKUTs forskrifter. Mediehøgskolen Gimlekollen (MHG) ble etablert i 1981, eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband, og er en del av Gimlekollen mediesenter, med flere medierelaterte selskap. MHG har akkrediterte studier innenfor medier og kommunikasjon, bl.a. journalistutdanning og studier i interkulturell kommunikasjon Lokalisering i Kristiansand Fra 2001 ble Kristiansandsdelen av daværende Høgskolen i Agder, med unntak for det tidligere musikkonservatoriet (i første rekke de utøvende musikkutdanningene), samlet i ombygde og nye bygninger på Gimlemoen. Hele Kristiansandsdelen av UiA er fra januar 2011 samlet på Gimlemoen. BI Kristiansand er lokalisert til Elvebredden Øst (Kjøita-området). Ansgar Teologiske Høgskole har sin virksomhet på Hånes. Mediehøyskolen Gimlekollen er, som navnet tilsier, lokalisert på Gimlekollen Studenter og ansatte ved UiA og høyskolene Høsten 2011 var det studenter ved UiA i Kristiansand. Sammen med studentene ved BI Kristiansand (ca. 500 studenter), Mediehøyskolen Gimlekollen (ca. 200 studenter) og Ansgar Teologiske Høgskole (ca. 200 studenter) er det altså nesten studenter i Kristiansand høsten I 1965, det året de fire kommunene Kristiansand, Oddernes, Randesund og Tveit ble slått sammen til én bykommune med i overkant av innbyggere 9, var det 500 studenter i Kristiansand 10. Studentene utgjorde altså i underkant av 1 % av byen befolkning. I 2011 er dette forholdet steget til i underkant av 10 %. På tilsvarende måte utgjør antallet ansatte ved de høyere utdanningsinstitusjonene en betydelig større gruppe i dag enn for 50 år siden. Lærerskolen hadde rundt 60 ansatte i Ved UiA, BI- Agder, MHG og ATH er det anslagsvis ansatte i Kultur- og fritidstilbud i byen Kristiansand har hatt en ambisiøs kulturpolitikk i flere tiår. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det vært en offensiv satsing fra kommunen i et langsiktig perspektiv. Strategiske grep er tatt for å etablere og utvikle kompetansemiljøer, produksjons- og formidlingsarenaer, idrettsanlegg, festivaler og finansieringsverktøy. I 2007 ble Kristiansand kåret til Norges kulturkommune av en jury bestående av leder av Stortingets kulturkomité, leder av Norsk Kulturforum og leder av Kommunenes Sentralforbund. 9 Den nye storkommunen Kristiansand hadde innbyggere per (Folketallet i kommunene NOS A187. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1967). 10 Strengt tatt var det ikke studenter i Kristiansand i Lærerutdanningen ble ikke regnet som høyere (postgymnasial) utdanning, og studentene ble omtalt som elever. Tallet 500 er beregnet ut fra statsbudsjettets angivelse av at det var 17 klasser ved Kristiansand lærerskole i 1965 (se St.p , Kirkeog undervisningsdepartementet). 13 Side 82

83 Sørlandet har lange tradisjoner med et aktivt organisasjonsliv og et rikt tilbud for amatører. For eksempel er den eldste amatørteaterorganisasjonen med kontinuerlig drift i Norge, Det Dramatiske Selskab i Kristiansand (grunnlagt 1787), fremdeles i full virksomhet. Ved utarbeidelsen av Frivillighetsmeldingen for Kristiansand fant man ca. 800 foreninger/ organisasjoner, hvorav ca. 115 er idrettslag tallet var preget av økende profesjonalisering innen kulturtilbudet i byen. Agder Teater ble grunnlagt, Kristiansand symfoniorkester gikk over til heltidsansatte musikere, Opera Sør ble en ny stiftelse der teateret og symfoniorkesteret var sentrale medspillere. Sørlandets kunstmuseum ble etablert som ny institusjon og fylte dermed ut museumstilbudet der Agder Naturmuseum og Vest- Agder fylkesmuseum hadde nøkkelposisjoner. Senere gikk fylkesmuseet inn i en konsolidering med andre kulturhistoriske museer i Vest-Agder, og styrket dermed profesjonaliseringen på dette området. Agder kunstnersenter var på begynnelsen av 90-tallet eneste organiserte kompetansemiljø for skapende kunst. Nå er organisasjoner som Sørnorsk filmsenter, Norsk forfattersentrum avd. Sørlandet og SØRF kompetansesenter for rytmisk musikk kommet til. Bedre tilbud om lokaler for produksjon og formidling har vært en utfordring. Da Odderøya ble fraflyttet av det militære, kom muligheten til å leie ut verksteder for musikere, forfattere, billedkunstnere, kunsthåndverkere, filmskapere og lignende. Kilden teater- og konserthus ble vedtatt lokalisert til Odderøya, et kulturbygg som åpner offisielt i januar 2012 for et stort, mangfoldig publikum i tillegg til at det er produksjonsbasen for symfoniorkesteret, Agder teater og Opera Sør. Det er også vedtatt at Vest-Agder-museet skal flyttes til Odderøya der det skal etableres som det største kulturhistoriske kompetanse- og formidlingssenteret i fylket. Administrasjonen har allerede sin base der. Samsen kulturhus som ble åpnet i 1998, er Norges største kulturhus for ungdom. Der er det et mangfold av tilbud, bla. øvingslokaler for ungdomsband. Rosegården teaterhus er en ombygd tobakksfabrikk der en lang rekke amatørteatergrupper har møteplass, produksjon og teateroppsetninger for publikum. Den gamle Turnhallen ble ombygd og utvidet til å huse Kristiansand musikkskole sammen med Agder musikkonservatorium, som utviklet et utstrakt samarbeid. Kommunens musikkskole ekspanderte med flere fagområder til å bli kulturskole, og konservatoriets tilbud er nå utvidet som en del av Fakultet for kunstfag. Utvikling av idrettsarenaer har hatt høy prioritet. Spesielt kan nevnes fotballbaner med Sør Arena som flaggskipet, ny ishall åpnet høsten 2011, og det store aktivitetssenteret Aquarama åpner 1. januar Det skal bl.a. inneholde badeland, 50 meters basseng med stupeanlegg og håndballhaller. På begynnelsen av 90-tallet var det kun én festival i Kristiansand. Kommunen har vært offensiv for å gi bedre vilkår for utvikling av festivaler gjennom igangsetting av nye (for eksempel Quartfestivalen), tilrettelegging, gi tilskudd og å lage en dialog-/samarbeidsarena gjennom Festivalforum. Det arrangeres nå rundt 15 festivaler årlig i Kristiansand. Flere av dem har et konstruktivt samarbeid med UiA. 14 Side 83

84 Utelivet i Kristiansand har ekspandert med et variert og vitalt tilbud. Det arrangeres en rekke konserter med ulike genre, målgrupper og varierende størrelse på byens restauranter, puber og kaféer. Også litteraturkvelder, filosofikafé, foredrag og debatter om aktuelle kunst-/kulturspørsmål er blitt en del av møteplassene i byen. Studentsamskipnaden i Agder har utviklet flere kulturtilbud i Kristiansand inkludert egenaktivitet for studentene innen musikk, sang, idrett o.a.. I tillegg til Østsia på Campus Kristiansand, har de etablert en ny kulturarena i sentrum, Pir 6, som blir en møteplass i Kvadraturen spesielt for studenter. Idretts- /svømmehallen Spicheren lokalisert rett ved campusen, er et moderne anlegg for fysisk trening. Studiestartfestivalen har stadig økt i volum. Annet hvert år arrangeres Kultopia med et mangfoldig program spekket av attraktive tilbud. Kristiansand kommunes energiverksstiftelse, Cultiva, ble opprettet i Formålet er å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner som bidrar til nyskaping, utvikling og kompetanseoppbygging ved kreative miljøer i Kristiansand. Kunnskapsinstitusjoner som utvikler kreativitet og nyskaping kan tildeles midler fra stiftelsen. Cultiva ble etablert som et strategisk verktøy. Både UiA og kulturlivet i byen er blitt styrket gjennom tilskudd til målrettete tiltak i tråd med formålet. 4 Universitetet, kommunen og samfunnet Utviklingen av Kristiansand som universitetsby og Agder som universitetsregion vil åpenbart kreve mer enn en avklaring av ansvarsforhold og etablering av møteplasser og samordningsorganer mellom Kristiansand kommune og UiA. Universitetsbyen omfatter hele lokalsamfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske liv, ikke bare kommunen som tjenesteyter, forvaltningsorgan og politisk myndighet. Meldingen til bystyret og universitetsstyret omhandler i første rekke forholdet mellom universitetet og kommunen som organisasjon. Det er en nødvendig forutsetning for at universitetsbyen skal utvikles i riktig retning at det forholdet fungerer godt. Men det kreves mer. Arbeids- og næringsliv, kulturliv og kulturorganisasjoner, frivillige organisasjoner, alt det vi kaller det sivile samfunnet må involveres i utviklinga av Kristiansand som universitetsby og Agder som region. 4.1 Universitetsbyen Som nevnt i innledningen til meldingen, må bruken av betegnelsen universitetsby forstås som en ambisjon og en visjon. Når universitetet og kommunen går sammen om å bruke begrepet, er det fordi Kristiansand og UiA samler seg om ønsket om en lokal og regional utvikling der universitetet og de private høyskolene i byen i betydelig grad påvirker det sosiale, kulturelle og økonomiske livet. Kristiansand skal i økende grad preges av at det bor studenter i landsdelen, og at byen har en befolkning med høy utdanning og betydelig kompetanse på et bredt spekter av fagområder. Kristiansand skal være preget av kunnskapssamfunnet og selv være en kraft i den videre utviklingen av kunnskapssamfunnet. Med det skal byen preges av sentrale verdier i akademisk utdanning: søkingen etter kunnskap og forståelse, menneskenes likeverd, faglig og organisatorisk åpenhet, endringskultur og innovasjonsevne. 15 Side 84

85 4.2 Regionen UiA oppfatter seg som hele landsdelens universitet. Grimstad og Kristiansand er universitetets faste undervisningssteder. Det er naturlig at disse to byene i særlig grad blir preget av universitetet og studentene. Men UiA ønsker å ha en aktiv samfunnsrolle som skal prege hele regionen. Begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen er derfor viktige medspillere for utviklingen av universitetet og regionen. Kristiansand kommune slutter opp om denne ambisjonen. Det er ingen motsetninger mellom å bygge opp Kristiansand og Grimstad som universitetsbyer og styrke hele Agder som en universitetsregion. Det kan være utfordringer knyttet til kommunikasjon, samhandling og ressursfordeling i samspillet mellom universitetet, byene og regionen. Men UiA og Kristiansand kommune legger til grunn for sitt samarbeid at det skal bli positivt for hele landsdelen. 4.3 Næringsutvikling Så vel kommuneplanen for Kristiansand ( ) og UiAs strategiske plan ( ) legger vekt på arbeidet med å bidra til næringsutvikling i regionen. Dette arbeidet finner sted i tett samarbeid med næringslivet og andre regionale partnere. Kristiansandsregionen har de siste ti årene hatt en vekst i antall arbeidsplasser som har vært mer enn dobbel så sterk som veksten på landsbasis 11. Regionen er blant områdene i Norge med sterkest vekst i nyetableringer. I 2010 var Kristiansandsregionen nummer to på etableringsindeksen på landsbasis. Regionen kommer derimot svakere ut når det gjelder grad av innovasjon 12. Agder har med andre ord både betydelige muligheter og store utfordringer når det gjelder utviklingen av nærings- og arbeidslivet i landsdelen. Næringsorganisasjoner og viktige næringsaktører må trekkes med i arbeidet med de konkrete tiltakene som skal beskrives i en mer forpliktende handlingsplan for utviklingen av universitetsbyen. Det gjelder både innspill til konkrete tilretteleggingstiltak som offentlige myndigheter og utdanningsinstitusjonene kan bidra med og mer forpliktende deltakelse i en samlet innsats for byens og landsdelens utvikling. Næringsklyngene Eyde og NODE er begge sentrale næringsklynger som står for store deler av verdiskapingen i Agder. Både universitetet og høyskolene, offentlig sektor og næringslivet vil ha stor nytte av et bredere samarbeid for videre utvikling av regionen, ikke minst i forhold til arbeid med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. 4.4 Sosial og kulturell utvikling Agder er en landsdel med stort mangfold. Siden 1950-tallet har landsdelen hatt en betydelig folkevekst, mer enn landsgjennomsnittet. Særlig sterk har veksten vært i Vest-Agder. Agder har de siste årene hatt stor økning i antallet kompetanseintensive arbeidsplasser. Aust-Agder og Vest-Agder er blant landets viktigste eksportfylker. 11 Mellom 2000 og 2010 økte antallet arbeidsplasser i Kristiansandsregionen (Birkenes, Vennesla, Songdalen, Kristiansand, Søgne, Lillesand og Iveland) med 24 %. I Norge samlet var veksten 11 % (kilde: Telemarksforskning/ SSB). 12 NHOs nyskapingsbarometer 2010 (http://www.nho.no/forskning-og-innovasjon/nyskapingsbarometeret article html) plasserer Kristiansandsregionen som nr. 64 blant 83 næringsregioner i Norge når det gjelder innovasjonsgrad. 16 Side 85

86 Samtidig har Agder betydelige utfordringer når det gjelder likestilling og utdanningsnivå. Deler av regionen er preget av at en forholdsvis stor andel av befolkningen lever på trygd og andre sosiale støtteordninger. Utdanning er et nøkkelord for et samfunn som søker sosial, kulturell og økonomisk utvikling. Sammenhengene mellom faktorer som er av betydning for den enkeltes opplevelse av et godt og meningsfullt liv (som arbeidsevne, helse og sosial tilhørighet) og utdanning er ikke entydige på individnivå. Men i en samfunnsmessig sammenheng er utdanningsnivå, inntekt, andel av befolkningen i arbeid, helsetilstand osv. i stor grad knyttet til hverandre. Utviklingen av en god læringskultur som omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage til høyskole og universitet, og en sterkere vekt på etter- og videreutdanning, vil bidra til å trygge den økonomiske, sosiale og kulturelle veksten i Agder og gjøre at utviklingen kommer flere til gode. Dette er et ansvar som ikke bare ligger på den enkelte utdanningsinstitusjon eller den enkelte skoleeier. Dette er et verdimessig og holdningsmessig valg som stiller krav til alle aktører i samfunnet. 4.5 Det flerkulturelle samfunnet 13 % av befolkningen i Kristiansand er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre 13. En økende del av studentene ved UiA og de private høyskolene i byen er av utenlandsk opprinnelse. Ved UiA er nesten 20 % av de vitenskapelig tilsatte utenlandske statsborgere 14. Det flerkulturelle samfunnet gir både muligheter og noen utfordringer til denne landsdelen, som til resten av verden. Økonomiske, religiøse og kulturelle forskjeller blir tydeligere, både globalt og lokalt. Samtidig kan en ikke skille det flerkulturelle samfunnet fra det moderne samfunnet. Ønsker Agder å være en del av sin tid, en del av det internasjonale kunnskapssamfunnet, må den globaliserte og flerkulturelle verden tas imot som en ressurs og en mulighet. Det krever åpenhet og at verdier som forståelse og toleranse styrkes. Demokratiforståelse og medvirkning må stimuleres og utvikles. Her har både kommunen og kunnskapsinstitusjonene viktige oppgaver og ansvar. Det ligger til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner, andre deler av offentlig sektor og arbeidslivet for øvrig. En universitetsby, kanskje mer enn andre lokalsamfunn, vil måtte preges av nettopp det flerkulturelle, åpne og tolerante samfunnet, med klare verdier preget av humanistiske idealer, likestilling og menneskeverd. 4.6 Internasjonalisering Internasjonaliseringen av samfunnslivet er både en uunngåelig og ønsket utvikling. Næringslivet i Agder er i stor grad rettet mot det internasjonale samfunnet, både når det gjelder marked og ressurser. Mange av de sentrale bedriftene har virksomhet over hele verden. Det skjer nyetablering og relokalisering av nasjonale og internasjonale bedrifter der verden er marked for produktene og kompetansen må hentes der den finnes. Internasjonaliseringen bidrar til innovasjon, økt verdiskaping og økt velferd. Internasjonale kontakter og engasjement gir nye impulser til så vel næringsliv, offentlig virksomhet og kunst- og kulturliv. Internasjonalt samarbeid medvirker til økt kunnskapsnivå og økt kompetanse på individuelt nivå, i organisasjoner og i samfunnet som helhet. De internasjonale kontaktene gjør Agder bedre i stand til å møte det flerkulturelle samfunnet. 13 Tallene er fra kommuneplanen for Kristiansand Tall fra april Side 86

87 På samme måten må UiA og høyskolene se seg selv både i en global konkurransesituasjon og i internasjonale samarbeidsnettverk. Det gjelder både utdanningsprogrammer og forskning og i det samfunnsbyggende arbeidet utdanninginstitusjonene skal bidra i. Kristiansand vil følge opp sin internasjonale strategi 15 for å styrke byen som drivkraft i næringsutviklingen, utvikle byen som et vekstkraftig landsdelssenter, bygge byens gode omdømme også utenfor landsdelens og landets grenser og for å bygge opp kompetanse i egen organisasjon. Vennskapsbyer, strategiske forbindelser, internasjonale prosjekter og nettverk er verktøy i denne sammenhengen. UiAs strategi for en sterk internasjonal forankring er å delta på internasjonale arenaer sammen med næringsliv, kulturinstitusjoner og andre, og inngå samarbeid med og lære av utenlandske utdanningsog forskningsinstitusjoner. UiA har flere fagområder knyttet til internasjonale og globale spørsmål, og ønsker å utvikle flere. UiA vil tiltrekke seg studenter og fagpersoner internasjonalt. Også det internasjonale arbeidet trenger en bredere satsing enn bare et samarbeid mellom UiA og Kristiansand kommune. 4.7 Videre arbeid Meldingen om universitetsbyen Kristiansand er først og fremst en melding om hvordan Kristiansand kommune og UiA sammen kan sette seg noen mål og felles ambisjoner på noen samarbeidsområder. Hensikten er å få til et bedre praktisk samarbeid for å oppfylle regionens og institusjonenes strategiske målsettinger. Meldingens viktigste formål er å etablere og utvikle videre noen strukturer for hvordan samarbeidet kan skje på en bedre måte og legge et grunnlag for konkret handling. Ett av resultatene av meldingen bør bli utviklingen av en handlingsplan for samarbeidet. En slik handlingsplan må ikke begrenses til samarbeidet mellom kommunen og universitetet. Utviklingen av universitetsbyen må inkludere flere relevante aktører innen utdanning, forskning, næringsliv og kulturliv for at arbeidet skal få betydning for hele lokalsamfunnet. De to fylkeskommunene, som bl.a. forvalter viktige regionale utviklingsmidler, vil være selvsagte samarbeidsaktører i arbeidet framover. Det samme gjelder Grimstad kommune, som utarbeider planer for utviklingen av samarbeidet med universitetet. Disse handlingsplanene bør koordineres med arbeidet som skal gjøres i Kristiansand. 5 Utdanning og kompetanseutvikling Utdanning og forskning er de sentrale kjerneaktivitetene ved universiteter og høyskoler. Formidlingsoppgavene og samfunnsdeltakelsen for øvrig knytter seg til denne kjernevirksomheten. En universitetsby må naturlig bli preget av utdanningene og forskningen som foregår ved universitetet og høyskolene. Samtidig er det i kunnskapssamfunnet ikke slik at kompetanseutviklingen bare skjer i utdanningsinstitusjonene. For å oppfylle sine samfunnsoppgaver må utdanning skje i Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid, ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til, og gi et læringsutbytte som er godt og anerkjent. (Fra UiAs strategiske plan ) 15 Kristiansand kommune: Internasjonal strategi Side 87

88 nær kontakt med arbeid- og samfunnslivet som omgir institusjonene. Denne kontakten skjer på mange plan og i mange sammenhenger, i praksisopplæring, i arbeid med studentoppgaver, i utviklingen av studieprogrammene og gjennom etter- og videreutdanningstiltak. Utviklingen og spredningen av digitale verktøy gjør at høyere utdanning i økende grad kan gjøres tilgjengelig for flere. Det blir mulig å spesialtilpasse studieprogram og opplæringstiltak på en helt annen måte enn tidligere. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv og organisasjoner kan utvikles i en helt annen skala enn tidligere. Ved UiA er mye av utviklingsarbeidet med den nye digitale læringsarenaen forankret til prosjektet Læringsarena 2020 (LA2020) 16 og Pedagogisk utviklingssenter (PULS) Studentpraksis Praksis er obligatorisk i lærerutdanninger og helse- og sosialfaglige utdanninger, men inngår også i flere andre studier. Praksis skal gi studentene anledning til å anvende den teoretiske kunnskapen, og gi innblikk i muligheter og utfordringer arbeidslivet gir. For praksisstedet skal studentene utgjøre en ressurs, og kan bidra til å øke de ansattes kompetanse. For UiA bidrar studentenes praksis til økt kunnskap om praksisfeltet Mål Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisstedene er en forutsetning for god kvalitet i praksisundervisningen. God planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis sikres gjennom samarbeidet. UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling, og i samhandlingen med omverdenen. Det skal skje ved oppbygging og stimulering av egne fagmiljøer pedagogisk, teknologisk og systemteknisk, og ved å utvikle samarbeid om teknologi- og metodeutvikling. (Fra UiAs strategiske plan ) (Kristiansand skal) være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv. (Fra kommuneplanen for Kristiansand ) Status Med utgangspunkt i den nasjonale rammeavtalen og partneravtaler om praksisopplæring blir det utarbeidet kontrakter mellom UiA og Kristiansand kommune som skoleeier om praksis i lærerutdanningene. Skolenes kontrakter konkretiseres til årskontrakter med beskrevne oppgaver og tydelig ansvarsfordeling for praksis mellom UiA og øvingsskolen. Det arrangeres møter mellom rektor, øvingslærere og studie- og praksisledere ved UiA foran hver praksisperiode. I tillegg arrangeres det møter med skoleeier ved inngåelse av nye 3-årige avtaler. I samarbeid med Pedagogisk senter og representanter fra skoler i Kristiansand kommune er det som et prosjekt ved UiA utviklet kurs for lærerutdannere. Kurset omhandler også praksis i lærerutdanningene. Studenter ved faglærerutdanningene i musikk og drama deltar blant annet i Den kulturelle skolesekken og Kulturrullatoren. Skoleeierforum er en møteplass for skoleeiere i Agderfylkene, både kommuner og fylkeskommuner, med KS som sekretariat. UiA deltar i siste del av møtet med faste representanter fra ledelsen, Side 88

89 lærerutdanningen og EVU. Dette er en arena som benyttes for dialog om praksis, og som kan videreutvikles. Alle sykepleierstudentene skal ha praksis i kommunehelsetjenesten. Også vernepleierstudenter og sosionomstudenter benytter praksisplasser i kommunene. Kristiansand kommune tar imot et stort antall studenter innenfor disse utdanningene. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Songdalen og Kristiansand har gjennom sitt felles styringsråd utarbeidet en felles strategi som spesifiserer samarbeidet med UiA om bl.a. praksisplasser. Alle praksissteder som tar imot sosionomstudenter i praksis blir medlem av Praxis-sosionomstudent den perioden studenten er utplassert. Medlemmene, der kommuner, UiA og andre aktører er representert, utgjør en utviklingsgruppe. Gruppen skal blant annet sørge for kontakt mellom studentene og praksisfeltet, både gjennom gjesteforelesere og besøk ute i praksisfeltet, samt legge til rette for studentdeltakelse i ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Også andre studier, der praksis ikke inngår som en obligatorisk del etter nasjonale rammeplaner, kan ha praksis som en del av studiet. Ved UiA gjelder det bl.a. masterprogrammet i samfunnskommunikasjon og bachelor- og masterprogrammene i utøvende musikk Anbefalinger Flere av anbefalingene vil kunne omfatte hele Agderregionen og flere parter. Samarbeidsformene når det gjelder praksis i lærerutdanningene evalueres. Det innføres faste møter mellom dekan og studieledere for lærerutdanningene ved UiA og oppvekstdirektøren i kommunen. Det systematiske samarbeidet mellom UiA og praksisfeltet om utviklingsprosjekter i skolen videreutvikles. Skoleeierforum kan benyttes som arena for å utvikle dette samarbeidet. Samarbeidsformene når det gjelder praksis i sykepleierutdanningen evalueres. Det eksisterende samarbeidet innen vernepleierutdanningen og utviklingsgruppen for Praxis-sosionomstudent videreutvikles. Det vurderes hvordan potensialet i praksisfeltet kan utnyttes på en bedre måte enn i dag, også for andre aktuelle helse- og sosialutdanninger. Erfaringene med Praxis-sosionomstudent overføres til andre utdanninger. Det utarbeides årshjul for planlegging og gjennomføring av praksis i alle de ulike utdanningene. Som en del av UiAs kvalitetssikringssystem trekkes praksisstedene sterkere inn i evalueringen av praksis. Kompetansetorget er et nettsted for formidling av prosjektoppgaver og deltidsjobber fra bedrifter og offentlige virksomheter til studenter ved UiA. Hensikten med Kompetansetorget er å styrke studentenes kjennskap til regionalt nærings- og arbeidsliv i studietiden, og øke deres motivasjon til senere å gjøre yrkeskarriere i landsdelen. På Kompetansetorget kan virksomheter legge ut forslag til prosjektoppgaver som de ønsker utført av studenter. Tidligere gjennomførte oppgaver gjøres tilgjengelige på nettsiden. Registrering på nettet er åpent og kostnadsfritt for alle. Alle henvendelser passerer Kompetansetorgets koordinatorer før publisering på nettsiden. Kristiansand kommune har i liten grad benyttet seg av Kompetansetorget, og det varierer hvilke andre virksomheter som har benyttet nettstedet. Det varierer også internt på UiA hvilke fakulteter og institutter som benytter nettstedet. Ordningen er under vurdering, og det åpner for forbedringer i innhold og samarbeid. 20 Side 89

90 5.2 Bachelor- og masteroppgaver Både studenter og virksomheter kan ha stort utbytte av samarbeid gjennom studentoppgaver. For virksomhetene kan et slikt samarbeid gi anledning til å etablere kontakt med potensielle nye og kompetente medarbeidere, og kan bidra til at arbeidsplassene får ny faglig kunnskap, engasjement og impulser. For studentene vil en prosjektrelatert oppgave gi verdifull erfaring og et godt innblikk i arbeidslivet i regionen, og gjøre det lettere å finne interessant og relevant arbeid etter studiene. For universitetet og høyskolene bidrar prosjektsamarbeid med nærings- og arbeidsliv til utvikling av institusjonene, og gjør utdanningene mer attraktive for studenter Mål Bachelor- og masteroppgaver gir studentene økt kunnskap om regionalt nærings- og arbeidsliv. Studienes yrkesrelevans styrkes. Planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet sikres ved samarbeid om oppgavene mellom utdanningsinstitusjonene, kommunen og arbeids- og samfunnsliv ellers Status De fleste store profesjonsutdanningene og enkelte av de disiplinorienterte utdanningene ved UiA har obligatorisk bacheloroppgave i studieprogrammet. Det er fremmet forslag om at bachelorprogram normalt skal ha slik obligatorisk oppgave. Masteroppgaven er obligatorisk i alle masterprogrammene. Oppgaver på masternivå utgjør et halvt årsverk eller mer, og stiller store krav til vitenskapelig teori og metode. Det er ikke institusjonalisert kontakt mellom kommunen og UiA om studentoppgaver. Kontakten knyttes mellom enkeltpersoner eller faglige nettverk. Ikke minst innenfor profesjonsutdanningene er det behov for mer systematisk samarbeid. De andre høyskolene i Kristiansand har også bachelor- og masterutdanninger som det er relevant for kommunen å samarbeide med Anbefalinger Kompetansetorget må brukes, markedsføres og videreutvikles som hovedarena for formidling av tema for studentoppgaver, samt for synliggjøring av hvilke studier som har bachelor- og masteroppgaver. Kompetansetorget bør videreutvikles til en arena for bredere samarbeid mellom relevante aktører i næringslivet, offentlig sektor og de ulike utdanningsinstitusjonene, på flere fagområder. Kompetansetorget må benyttes mer bevisst av kommunen og andre samfunnsaktører til å formidle tema for studentoppgaver. Det må legges til rette for et masterlaboratorium i kommunale lokaler, for å skape et kontorfellesskap for masterstudenter. Masterstudenter må i økende grad brukes i forbindelse med samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekt. Det må tilrettelegges for at studenter formidler resultatene fra oppgavene sine tilbake til virksomhetene og brukerne av kunnskapen. 21 UiA tilbyr mer enn 40 bachelorstudier og 30 masterstudier. Se for oversikt over studietilbudene ved UiA. Side 90

91 5.3 Innhold og relevans i studier Utdanningsinstitusjonene fastsetter fag- og studieplaner for sine studier. Innholdet i studiene revideres hele tiden på bakgrunn av bl.a. ferdige kandidaters tilbakemeldinger og tilbakemeldinger fra arbeidslivet. Studiene skal ha et innhold som er relevant for det arbeidsmarkedet kandidatene skal ut i. Noen studier har en tydelig profesjonsretting, mens andre studier har mer preg av allmennutdanning, og kan være relevant for ulike sektorer og yrker. Det legges uansett stor vekt på at studier skal være yrkesrelevante. Samtidig må de mer generelle dannelsesperspektivene ivaretas i alle studier Mål UiAs samlede studieportefølje har nasjonal og internasjonal relevans, men dekker også sentrale deler av regionens behov for kompetanse. Innholdet i det enkelte studieprogram er relevant for arbeidslivet Status I UiAs kvalitetssikringssystem inngår en programevaluering som skal gjennomføres minst hvert 5. år for alle bachelorprogram, masterprogram og de 4-årige lærerutdanningene. I programevalueringen inngår en evaluering gjennomført av et panel der en av de to eksterne deltakerne kan være representant for arbeids- og samfunnsliv. Kristiansand kommune har, som eksempel, deltatt i programevalueringen av bachelorprogrammet i folkehelsevitenskap. Alle gradsstudiene og de 4-årige lærerutdanningene skal dessuten ha studieråd med representanter for studenter og faglærere som underviser på studiet. Studierådene kan også ha eksterne representanter. Noen av UiAs studier har referansegrupper med deltakere fra bedrifter eller sektorer som er aktuelle mottakere av uteksaminerte kandidater. Referansegruppene møtes med jevne mellomrom for å diskutere innholdet i studiene. Studier i psykisk helsearbeid og vernepleierutdanningen er eksempler på studier som har referansegrupper eller tilsvarende ordninger for samarbeid. Et annet eksempel er Rådet for IT/IS-studiene ved UiA, der bl.a. IT-tjenesten i Kristiansand kommune sammen med representanter fra næringslivet har deltatt i drøftinger om endringer av studieplaner. Trainee Sør er et traineeprogram for nyutdannede kandidater med fag som passer i næringsliv og offentlig forvaltning. For tiden er 25 private og offentlige virksomheter med i programmet, bl.a. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, Agder Energi, UiA, Kristiansand kommune, flere banker, Sørlandet Sykehus HF, NCE Node og Eyde-nettverket. Mer enn 50 traineer har gjennomført det 18 måneders programmet siden oppstarten i For tiden (høsten 2011) er det 18 deltakere i programmet. 8 av disse har sin masterutdanning fra UiA, de øvrige fra andre universiteter i Norge og utlandet. I forbindelse med kampanjen for å sikre god rekruttering til de nye lærerutdanningene (GNIST) ble det etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å følge opp satsingen i Agder. Arbeidsgruppen har representanter fra UiA, Fylkesmannens utdanningskontor, KS, Utdanningsforbundet og skoleeiere i Agder. Fra 2011 omfatter GNIST også førskolelærerutdanningen. Etablering av nye studier kan skje etter initiativ utenfor universitetet, etter initiativ fra fagmiljøene selv eller i samarbeid mellom fagmiljøene og eksterne samarbeidspartnere. Utviklingen av fagmiljøet 22 Side 91

92 og studietilbudene i mekatronikk 18 er et godt eksempel på initiativ fra landsdelens næringsliv, der fagkompetanse og økonomiske tilskudd fra både privat og offentlig sektor har gjort det mulig å bygge opp et fagmiljø med studietilbud fra grunnivå til doktorgradsutdanning. Det kan være stort behov for kompetanse i regionen på fagområder der UiA ikke tilbyr studier. UiA har ikke kompetanse på alle aktuelle fagområder. Universitetet har begrensede ressurser og kan av ulike grunner ikke prioritere etablering av alle nye studier det ytres ønske om Anbefalinger Representanter fra regionens arbeidsliv må involveres i studieråd, referansegrupper og ved programevaluering av studier. Deler av undervisningen i flere studier legges i praksisnære lokaler. 5.4 Etter- og videreutdanning (EVU) UiA har et omfattende tilbud innen etterutdanning 19. En stor del av denne virksomheten er rettet mot lærere, men det gis også tilbud for offentlig ansatte i andre sektorer, og for privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Etterutdanning er kortere kurs som ikke gir studiepoeng. Videreutdanning gir studiepoeng, og kan derfor bare gis av universiteter eller høyskoler. UiA tilbyr masterprogram og andre studier som er relevante som videreutdanning for kommunalt ansatte. Enkelte av disse er organisert som deltidsstudier, men også flere av studiene som i utgangspunktet er fulltidsstudier lar seg gjennomføre på deltid og kan kombineres med jobb. For øvrig er forelesninger i ordinære studier som hovedregel offentlige og kan følges av alle som måtte ha interesse av det. EVU-tiltak ligger godt til rette for utvikling av helt eller delvis digitalt baserte studieopplegg. Mer enn 200 studenter følger nå (høsten 2011) nettbaserte studier ved UiA, som ordinære heltidsstudier eller deltids videreutdanning Mål Utdanningsinstitusjonene og arbeids- og samfunnslivet har god kjennskap til hverandres behov og muligheter. Tilbud om og etterspørsel etter EVU-tiltak tilpasses på en rasjonell måte. Planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet sikres ved samarbeid om oppgavene mellom utdanningsinstitusjonene, kommunen og arbeids- og samfunnsliv ellers. UiA har et stort tilbud av etter- og videreutdanningskurs og -studier. Hvert år er det rundt 5000 deltakere på etterutdanningskurs o.l. ved UiA. Det er vanskelig å avgrense hva som er videreutdanning blant studietilbudene. Det som er videreutdanning for noen kan være grunnutdanning for andre. Ved UiA er det i overkant av 1600 studenter på studieenheter som ikke er bachelor-, master- eller lærerutdanningsprogram Status Den nylig inngåtte avtalen mellom utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i landsdelen, Sørlandet sykehus HF og UiA om å styrke samarbeidet i forhold til bl.a. etter- og videreutdanning er et eksempel på samarbeid om EVU-tiltak i helse- og sosialsektoren. Samarbeidet skal koordineres av et samarbeidsråd. Innenfor Kompetanseløftet 2015 (den nasjonale kompetanse- og 18 Mekatronikk kopler mekanikk, elektronikk og beslektede ingeniørvitenskaper Side 92

93 rekrutteringsplanen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene) gis det støtte til utdanning. Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder, utviklingssentrene og UiA har møter om fordeling og prioritering av midler. I skole- og barnehagesektoren er skoleeierforum en viktig arena for utvikling av EVU-tiltak. Det samme er fylkesmannens utdanningsmøte. Et eksempel på videreutdanning er tilbudet i barnehageledelse, der UiA som én av fem institusjoner i Norge er gitt ansvar for et nasjonalt tilbud. Utdanningen er beregnet på styrere og ledere i barnehager, og kan inngå i et masterstudium i ledelse. Pedagogisk senter og UiA er begge tilbydere av etterutdanning for lærere og førskolelærere. Det er behov for bedre kontakt, bedre samarbeid og bedre koordinering mellom Pedagogisk senter og skole-/pedagogikkmiljøet ved UiA Anbefalinger UiA og Kristiansand kommune inngår partnerskapsavtaler når det gjelder etter- og videreutdanning innen enkelte områder. Samarbeidet mellom Pedagogisk senter og UiA om etterutdanning i skolesektoren må videreutvikles. Det etableres ordninger for mer systematisk tilbakemelding fra regionen til UiA og andre utdanningsaktører i Agder om behovene for etter- og videreutdanning. 5.5 Kompetanseutvikling Faglig kontakt og gjensidig hospitering kan være inspirerende for både praktikere og akademikere, og kan bidra til at undervisningen blir mer relevant og motiverende for studentene. Prosjektrettet samarbeid mellom vitenskapelig ansatte og representanter fra arbeidslivet kan bidra til å sikre utvikling av praksisbasert kunnskap, og samtidig stimulere til kunnskapsbasert praksis. UiAs ansatte har kompetanse på mange områder som er viktig for kommunalt ansatte. I dag brukes fagpersonell på UiA til å holde foredrag og kurs for kommunalt ansatte, i fagnettverk og på leder- og personalsamlinger. Dette kan utvikles videre både i mengde og til flere fagområder. Kommunen har mange ansatte med høy faglig kompetanse som kan være gode formidlere både av faglig oppdatert kunnskap og hvordan kunnskap brukes i praksis. For mange gjesteforelesere kan det være faglig stimulerende å møte studenter. Økt bruk av kommunalt ansatte som gjesteforelesere kan gi studenter innblikk i hvordan kunnskap kan brukes i arbeidslivet. Dermed kan det også gi økt kjennskap om kommunene, og åpne flere karriereveier for studentene. Kristiansand kommune har gjennomført en omfattende kompetansekartlegging blant de kommuneansatte. Denne oversikten gir gode muligheter for økende bruk av kommunal kompetanse i undervisning og faglig utviklingsarbeid ved UiA og høyskolene Mål Gjennom kompetanseutvikling er den kunnskapsbaserte praksis og praksisbaserte kunnskap styrket ved utveksling og deling av kompetanse mellom arbeidsliv og akademia. 24 Side 93

94 5.5.2 Status UiA, kommunen og andre aktører i arbeidslivet samarbeider i økende grad om felles utviklingsprosjekt. Det finnes ulike måter å organisere dette på, både ved at personell fra UiA frikjøpes til å jobbe i prosjekt, og ved at kommunens personell engasjeres i stillinger på UiA. I flere tilfeller knyttes disse prosjektene til studentoppgaver. Eksempler på slikt samarbeid er flere prosjekter innen folkehelse, idrett og ernæring, samarbeidet mellom UiA, folkebiblioteket og Pedagogisk senter om en årlig bokdag med forfatterbesøk for lærere på Agder, flere prosjekter som involverer skolesektoren og lærere, og Den lille forskerskolen, et prosjekt for å stimulere til forskerlyst blant kommunalt ansatte. Mange av kommunens ansatte har vært og er gjesteforelesere og/eller timelærere på UiA. Et konkret eksempel gjelder bachelorprogrammet i skolebibliotekkunnskap. Det er etablert samarbeid mellom UiA, folkebiblioteket og Pedagogisk senter om veiledere og ressurspersoner, deltakelse i fagnettverk, gjesteforelesere og kursholdere. Kommunens ansatte utvikler kunnskap og kompetanse som i mange tilfeller ikke formidles ut over de interne faglige nettverkene. Kristiansand kommune har samarbeidet med UiA og andre aktører om å bringe deler av denne "interne" kunnskapsoppbyggingen til utdanningsinstitusjonene, i form av læremateriell. Ressursboken for arbeid med litterære tekster i skolen ( Inn i teksten ut i livet ), utarbeidet i samarbeid mellom UiA, Norsk barnebokinstitutt og Pedagogisk senter, og ressursbanken med pedagogisk materiell til bruk i matematikkundervisningen ("Lær bedre matematikk") er eksempler på slikt samarbeid om utvikling av undervisnings- og læremateriell. Det har vært, og er i noen grad fremdeles etablert ordninger med partnerskap mellom fagmiljøer ved UiA og private og offentlige foretak. Kristiansand Eiendom har hatt en slik partnerskapsavtale med Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Kommunens IT-tjeneste har hatt en tilsvarende avtale med Institutt for informasjonsvitenskap. Partnerskapsavtalene kan innebære egne kurs til ansatte i partnerforetaket eller anledning for ansatte til å følge den ordinære undervisningen ved UiA. Partnerforetaket bidrar med tilrettelegging av faglige analyser av ulike prosjekt og virksomhetsområder og ved gjennomføring av konkrete oppgaver som for eksempel studentoppgaver, praksis, bedriftsbesøk og gjesteforelesninger. Praxis-sør er et eksempel på at kommuner og forskningsinstitusjoner kan samarbeide om forskning og kompetanseutvikling på sentrale fagområder. Praxis-sør består av en rekke faglige nettverk mellom praktikere og forskere som genererer praksisforskning og kunnskapsutvikling gjennom konkrete samarbeidsprosjekter. "Muligheter for fagutvikling i barnevernet er et eksempel på et slikt prosjekt, hvor ansatte i barnevernet i kommuner i Agder sammen med forskere og lærere på UiA skal finne fram til gode modeller for fagutviklingspraksis, og utvikle arenaer for kompetanseutvikling mellom utdannings- og forskningsmiljøet og praksisfeltet Anbefalinger Kommunen og utdanningsinstitusjonene bør i større grad utveksle personell og bruke kombinerte stillinger. Faglige kontaktpunkter som studieråd, referansegrupper osv. bør drøfte muligheter for gjesteforelesninger, hospitering og personellutveksling. Kompetansetorget utvikles til å bygge opp oversikt over mulige gjesteforelesere. 25 Side 94

95 Ordninger for godtgjøring i forbindelse med kurs, gjesteforelesninger, hospitering og andre former for personellutveksling må systematiseres. Det må oppmuntres til prosjektrettet samarbeid om fag- og kompetanseutvikling på områder av felles interesse. Internasjonale kontakter, som Kristiansands vennskapsbyer og strategiske nettverk, bør brukes til utvikling av fag- og kompetanseutviklingsprosjekt. Sørlandets Europakontor kan trekkes inn når det gjelder koordinering og oversikt over muligheter. Samhandling mellom kommunen, UiA og andre kunnskapsinstitusjoner videreutvikles også på det internasjonale området. Ansatte i Kristiansand kommune bør gis mulighet til å følge offentlige forelesninger ved UiA. Fag- og kompetanseutviklingsarbeidet i Praxis-sør må videreutvikles. Modellen må kunne brukes av flere faggrupper. Fagmiljøene ved UiA bør invitere ansatte i Kristiansand kommune og andre aktuelle deltakere til faglige samlinger. 5.6 Studentarbeid Studentene er ofte på jakt etter arbeidserfaring og muligheter for deltidsarbeid. Kommunen har en rekke ulike tjenesteområder med behov for arbeidskraft. Kommunen er en kompetansekrevende arbeidsplass med både faglige og samfunnsmessige ambisjoner. For studentene vil en prosjektrelatert oppgave eller en relevant sommerjobb gi verdifull erfaring og et godt innblikk i arbeidslivet i regionen. Studenter utgjør også et rekrutteringspotensiale for frivillig arbeid for organisasjoner og aktiviteter. Frivillig arbeid kan både gi arbeidserfaring, nye impulser og sosialt fellesskap der man studerer. Økende deltakelse i arbeidsliv og frivillig organisasjonsliv kan bidra til at studentene blir mer synlige i byen og i arbeidslivet Mål Utdanningsinstitusjonene og kommunen har gode systemer for å informere studenter om arbeids- og hospiteringsmuligheter i offentlig, privat og frivillig sektor under studietiden. Studentenes muligheter for arbeid og hospitering er økt Status Studenter bidrar i arbeidslivet med sommerjobbing, i deltidsarbeid og i vikariater. Ingeniørvesenet, parkvesenet, omsorgstjenestene, fritidsetaten og kulturskolen er eksempler på kommunale tjenesteområder der studenter brukes mye som midlertidige arbeidstakere. Studenter er medvirkende i prosjekter som Den kulturelle skolesekken og Kulturrullatoren. I prosjektet Nattergalen er studenter fra UiA mentorer i skolesituasjonen for barn med minoritetsbakgrunn. UiA har koordineringsansvar og ansvar for opplæring av studentene. Studenter er også aktive i mange former for frivillig arbeid i byen. Via nettportalen Kompetansetorget er det mulig å formidle ledige deltidsjobber som kan ha faglig relevans for studentene ved UiA. Studenter kan også registrere seg som jobbsøkere i databasen, slik at virksomheter kan finne jobbsøkere. 26 Side 95

96 Kristiansandportalen 20 har som hovedformål å profilere byen og regionen som et attraktivt sted å bo, arbeide eller studere, og som reisemål og konferanseby. Også Kristiansandsportalen kan brukes til å synliggjøre arbeidsmuligheter og behov for frivillig innsats Anbefalinger Kompetansetorget kan brukes og videreutvikles som arena for synliggjøring av muligheter for deltidsarbeid. Kristiansandsportalen kan brukes for å synliggjøre muligheter for deltidsjobber og frivillige oppdrag. Muligheter for arbeidsplasser for studenter vurderes mer målrettet. 6 Forskning og kunnskapsutvikling Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap 21. En slik forskningsbasert kunnskapsutvikling skjer ofte i et samspill mellom forskere og andre, ikke minst innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Disse "andre" kan være dem forskningen handler om, forskningsobjektene, eller de som skal bruke kunnskapen som kommer ut av forskningsarbeidet. Forskernes egen nysgjerrighet er en avgjørende drivkraft for forskning og utviklingsarbeid. De akademiske miljøenes kritiske natur sikrer kvalitet i forskningsarbeidet, og skaper muligheter for at kunnskapsoppbyggingen stadig kan bli bedre, og formidles på bedre måter, tydeligere og riktigere. UiA skal gjennom sin forskning og formidlingsvirksomhet vise at universitetet tar medansvar for utviklingen av regionen, og skal være en aktiv bidragsyter i regionale medier og andre fora av betydning for landsdelens utvikling. (Fra UiAs strategiske plan ) Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og et nyskapende næringsliv. ( ) (Kristiansand skal) bidra ( ) til etablering av møteplasser og forpliktende samarbeid med regionens kunnskapsinstitusjoner, næringsliv og kulturliv for å styrke den regionale innsatsen knyttet til forskning, innovasjon og kompetansebygging. (Fra kommuneplanen for Kristiansand ) Kommuner er ikke selvstendige forskningsaktører, og har i liten grad tradisjon for å omdanne kunnskapsbehov til forskbare problemstillinger. Kommuner er i stor grad avhengig av samarbeid med akademiske institusjoner for å gjennomføre forskningsprosjekt, for å kunne utvikle ny kunnskap på en systematisk måte. Den akademiske friheten, som er avgjørende for å sikre kvalitet og uavhengighet i FoU-arbeidet ved norske universiteter og høyskoler, gjør at det kan være utfordrende å motivere forskningen inn mot områder der aktører i arbeids- og samfunnsliv opplever størst behov for bedre innsikt og ny kunnskap. For at et samarbeid UiA tilbyr disse forskerutdanningene (ph.d.- utdanningene): Språkvitenskap Litteraturvitenskap Religion, etikk og samfunn Utøvende rytmisk musikk Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Matematikkdidaktikk Mekatronikk Internasjonal organisasjon og ledelse Informasjonssystemer Offentlig administrasjon Helsevitenskap mellom forskere og den kommunale virksomheten skal oppleves fruktbart, må tematikken ofte spenne ut over det regionale. Internasjonale sammenlikninger må trekkes inn, og problemstillingene OECDs definisjon av begrepet FoU, hentet fra den s.k. Frascati-manualen Her sitert fra St.m. nr. 30 ( ), Klima for forskning, Kunnskapsdepartementet Side 96

97 må relateres i forhold til forskningsfronten innenfor de forskjellige temaer. Det kan være problematisk å innfri både kravene om samfunnsrelevans og forskningsinstitusjonenes interne kvalitetskrav og krav om publiseringer i anerkjente kanaler. En forutsetning for samarbeid er interesse fra alle parter. Interessen kan oppstå ved at man tilrettelegger for kontakt mellom forskere og praktikere. Det kan oppnås ved å skape hensiktsmessige møteplasser, inspirerende kunnskapsallianser og samarbeidsstrukturer mellom forskere, fagutviklere og praktikere, for å bidra til inspirasjon og motivasjon for samarbeid om forskning og kunnskapsutvikling. 6.1 Mål Agder har fag- og forskningsmiljøer som er nasjonalt ledende og som bidrar til den internasjonale forskningsfronten. Kunnskapsinstitusjonene og regionen samarbeider på områder som er viktige for regionens vekst og utvikling. Det er etablert hensiktsmessige møteplasser på administrativt og faglig nivå som gir gjensidig inspirasjon og motivasjon for samarbeid om forskning og kunnskapsutvikling. UiA har vedtatt toppsatsingsområder innen fornybar energi, e-helse og omsorgsteknologi, samt multimodalitet og kulturendring. "Multimodalitet" betegner meningsskaping gjennom en kombinasjon av flere tegnsystemer. Termen betyr "på mange måter". Multimodale tekster benevnes gjerne som "sammensatte tekster". Forskningsområdene har egne nettsider: Fornybar energi: logi_og_realfag/-_ingenioervitenskap/-_- _fornybar_energi E-helse og omsorgsteknologi: Multimodalitet og kulturendring: 6.2 Status UiA og forskningssamarbeidet Universitetets strategi for forskning er å ha aktive forskningsmiljøer på alle fagområder ved universitetet, og på noen utvalgte områder oppnå status som nasjonalt ledende. Universitetet skal utføre forsknings- og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en større sammenheng. Forskningen ved UiA skal bygges opp både med egeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiA skal gjennom sin forskning og formidlingsvirksomhet vise at universitetet tar medansvar for utviklingen av regionen, Pedagogisk senter deltar i flere samarbeidsorgan som er aktuelle for forankring av FoU-arbeid: Oppvekstnettverk i Knutepunkt Sørlandet er under oppstart og skal bestå av skole- og barnehagefaglig ansvarlige i hver av de 7 knutepunktkommunene. Skolenettverket for felles pedagogisk utviklingsarbeid i Knutepunkt Sørlandet Skoleeierforum i Agder: En møteplass for skoleeiere i Agderfylkene, både kommuner og fylkeskommuner, med KS som sekretariat. UiA deltar i siste del av møtet med faste representanter fra ledelsen, lærerutdanningen og EVU. Fylkesmannens møter med kommuner og UiA om kompetanseutvikling og skal være en aktiv bidragsyter i regionale medier og andre fora av betydning for landsdelens utvikling Kristiansand kommune som samarbeidspartner I rollen som samfunnsutvikler samarbeider kommunen med andre parter i faglige og strategiske nettverk for å samle krefter om viktige samfunnsområder for utvikling av regionen og samfunnet som helhet. 28 Side 97

98 Kristiansand har ambisjoner om å bli en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og et nyskapende næringsliv. Kommunen ønsker å bidra til etablering av møteplasser og forpliktende samarbeid med regionens kunnskapsinstitusjoner, næringsliv og kulturliv for å styrke den regionale innsatsen knyttet til forskning, innovasjon og kompetansebygging, samt stimulere til høyt utdanningsnivå og entreprenørskap blant unge mennesker. Det er behov for kunnskap om hva kommunen kan påvirke for å nå disse ambisjonene. Kommunen som tjenesteprodusent og organisasjon utfordres til stadig å utvikle nye løsninger og samarbeidsformer. Kommuner opplever økende krav om kunnskapsbasert praksis og forventninger om at beslutninger og prioriteringer skal belyses og dokumenteres på grunnlag av forskning. I kommunene pågår mye fag- og kompetanseutvikling som det er stort behov for å få systematisert, dokumentert og utviklet videre. Samtidig er det lite tradisjon i de fleste kommunale tjenester for å evaluere og systematisk reflektere over sin praksis. Det er økende behov for effektmålinger og ulike former for evalueringer som kan gi kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak, og hva som bør prioriteres. Samarbeid om forskning, fagutvikling og formidling av kunnskap kan fremme Kommunen vil sammen med utdannings- og FoUmiljøene gjennomgå den internasjonale aktiviteten og vurdere strategisk samhandling som styrker prioriterte satsingsområder. Kommunen skal være en aktiv medspiller i internasjonale FoU-prosjekter og initiativ der dette er relevant. UiA bør kunne utvikle rollen som lokomotiv for slike prosjekter i regionen. Det vil kunne gjøre det enklere for instituttene og næringslivet å delta i et samarbeid med UiA og etter hvert på egen hånd. (Fra Kristiansand kommunes internasjonale strategi) Disse satsingsområdene blir prioritert i samarbeidet mellom SSHF og UiA: Livsstilsintervensjon Folkehelse Psykisk helse og rus Flåttbårne sykdommer IKT og samhandling E-helse Trådløs sensorteknologi Datasikkerhet Organisasjon og ledelse Profesjonsetikk Katastrofehåndtering Nevromuskulær funksjon Livskvalitet kunnskapsbasert og målrettet praksis, samt bedre effektivitet. Kommunen har dessuten store mengder data som er tilgjengelig for forskning. Kristiansand kommune 22 har ca ansatte. Tjenestene er inndelt etter fagsektorer, og hoveddelen av det faglige og strategiske utviklingsarbeidet drives fram innen hver sektor. Alle sektorene har utarbeidet kompetansekartlegging individuelt og kompetanseplaner i enhetene Kunnskapsmiljøer i regionen Agderforskning er ett av 12 regionale forskningsinstitutt i Norge. Agderforskning driver samfunnsvitenskapelig forsknings- og utviklingsarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Instituttet utvikler og leverer relevant forskningsbasert kunnskap til aktører i politikk, nærings- og samfunnsliv. Gjennom å være en profesjonell samarbeidspartner med solid faglig basis og nært samarbeid med UiA, skal instituttet bidra til ny forståelse og forandring i bedrifter, organisasjoner og samfunn. Agderforskning ble etablert i 1985 og har kontorer i Kristiansand og Arendal. 22 Nettsidene til Kristiansand kommune (http://www.kristiansand.kommune.no) beskriver organisasjon og tjenesteområder nærmere. 29 Side 98

99 Teknova ble opprettet i 2007 for å fylle behovet for et teknisk-naturvitenskapelig forskningsinstitutt som skaper nærhet og samvirke mellom UiA, Agderforskning og næringslivet i Sørlandsregionen. Virksomhetene instituttet arbeider med har et globalt arbeidsfelt, og Teknova har oppgaver som strekker seg langt utenfor landsdelen. Forskningen skal gi fremvekst Agder skal være en konkurransedyktig av nye virksomheter og kommersialiserbare ideer og kunnskapsregion kjent for: patenter. Teknova har kontorer i Grimstad og Kristiansand. NIVA, Havforskningsinstituttet og Bioforsk er andre forskningsinstitutt i regionen, lokalisert utenfor Kristiansand. Sørlandet sykehus (SSHF) driver et utstrakt forsknings- og utviklingsarbeid. Sykehusets FoU-avdeling har ansvar for forskning, utvikling og utdanning, medisinsk fag- og forskningsbibliotek, læring og mestring. Sykehuset har ca. 30 igangværende doktorgradsprosjekter, og deltar i forskningsnettverk på en rekke områder. I 2008 inngikk SSHF og UiA en rammeavtale for å fremme felles faglig utvikling, forskning og innovasjon. Det er etablert et samarbeidsutvalg med representanter fra ledelsen. I 2010 ble partene enige om en strategi og tiltaksplan for samarbeid. Fylkeskommunenes felles forsknings- og utviklingsstrategi formulerer denne visjonen for regionens satsing på forskning, utvikling og innovasjon: Et næringsliv og en offentlig sektor som har stor vilje og evne til å delta i og gjøre seg nytte av forskning. Internasjonal orientering. Stor innovasjonsevne. Et godt utdanningssystem. Et sterkt universitet og konkurransedyktige FoUmiljøer på sentrale områder som er viktige for regionen. Følgende satsingsområder er definert i forskningsstrategien for Agder: Energi, miljø og klima Maritim sektor Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi Samfunnsforskning Innovasjon i offentlig sektor, herunder bruk av IKT i helse- og sosialsektoren Kultur- og opplevelsesnæringene Utdanning I tillegg er det etablert et samarbeidsorgan mellom SSHF og Fakultet for teknologi og realfag med hovedfokus på bachelorutdanning i bioingeniørstudiet, og et samarbeidsorgan mellom SSHF og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap med hovedfokus på alle aktuelle utdanninger. En rekke mindre og noen større konsulentfirma som tilbyr analyser og rådgivning har virksomhet i landsdelen. Kristiansand og Sørlandet har et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv som er ledende på flere områder og som representerer en global teknologisk spisskompetanse NCE NODE 23 (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) er en næringsklynge med ca. 50 bedrifter innen olje- og gassnæringen på Sørlandet. Leverandørindustrien til olje- og gassmarkedet og prosessindustrien er kjennetegnet av innovasjon, høy kompetanse og omstillingsevne samt vilje til samarbeid. En voksende del av industrien retter seg mot markedet for fornybar energi. NODE-bedriftene fikk innvilget status som NCE (Norwegian Centre of Expertice) i Side 99

100 Arena Eyde-nettverket 24 ble stiftet i 2007, og involverer for tiden 10 prosessindustribedrifter. I Eydenettverket deltar bl.a. Elkem AS og Xtrata Nikkelverk AS, begge betydelige institusjoner for forskning og teknologiutvikling i landsdelen. Eyde-nettverket samarbeider for å øke egen konkurransekraft, videreutvikle virksomhetene, redusere eget "miljøavtrykk og bli mer robuste i forhold til svingninger i konjunkturer og rammebetingelser. Eyde-nettverket ønsker å bidra til å styrke den regionale kompetansen innenfor sine områder, og de samarbeider både med universitetet, skoler og forskningsinstitutter om dette. Eyde-nettverket ble tatt opp i Arena-nettverket i Arena USUS 25 er et klyngenettverk for bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet, og ble en del av det nasjonale Arenaprogrammet i Innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne skal økes gjennom mer systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer gjennom Agder. Digin 26 er en IKT-klynge, med over 50 IKT-relaterte medlemmer på Sørlandet. Digin ønsker å skape en sentral nasjonal posisjon for den IKT-relaterte næringen på Agder gjennom aktiv tilrettelegging av prosjekter, samarbeid, kunnskap og kapital. Arena Fritidsbåt 27 er en næringsklynge som har som målsetting å bidra til økt innovasjonsevne gjennom å styrke samspillet mellom produsenter av fritidsbåter, nøkkelaktører i verdikjedene, kunnskapsaktører og det offentlige Virkemiddelaktører Virkemiddelaktørene bidrar til handlingsrom og regionale fortrinn for forskningssamarbeid innen de områdene de har prioritert i forhold til sine midler. Sørlandets kompetansefond ble opprettet i 2000 av kommunene i Vest-Agder. Fondet skal tjene Vest- Agders innbyggere ved å bidra til kompetanseheving i fylket, til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår. Styret har nylig vedtatt ny strategi, og har prioritert sektorer de tror blir de nye vekstskapere i Vest-Agder: Maritim/ offshore, prosessindustri/ materialteknologi, opplevelsesøkonomi og fornybar energi. Andre næringer som vil kunne få bevilgninger er treindustri, IKT og helse- og omsorg. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ble opprettet i 2003 av kommunene i Aust-Agder. Fondet skal bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Cultiva har som formål å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetanseutvikling ved kreative miljøer i Kristiansand. Stiftelsen har nettopp vedtatt en ny strategi hvor visjonen er at Kristiansand skal bli Nordens fremste kulturby for barn og unge. Hovedsatsingene er barn og unge, talentutvikling og kompetanseutvikling Side 100

101 Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har utarbeidet en felles forsknings- og utviklingsstrategi for Agder, vedtatt av begge fylkestingene i Fylkeskommunen finansierer to nye doktorgradsstipender hvert år tilknyttet UiA. De er også svært sentrale i VRI-programmet og i forhold til å støtte prosjekter ved flere av sentraene som er etablert ved UiA og Agderforskning. Fylkeskommunene er i ferd med å avklare oppfølgingen av Regionplan Agder 2020, og det vil i den forbindelse være aktuelt å vurdere aktuelle samarbeidsarenaer som også er relevante i forhold til oppfølging av meldingen. Norges forskningsråd (NFR) distribuerer en stor andel av de nasjonale forskningsmidlene. NFR har en regional representant i Agder, lokalisert i Kristiansand. Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon (VRI) er en særskilt satsing fra NFR for å mobilisere bedrifter til forskning. VRI-Agder ble ferdig med første periode i 2010, og fikk innvilget søknad for ny periode 2011 til De tre innsatsområdene i VRI-Agder er Energi og teknologi, IKT og Kultur. De to fylkeskommunene i Agder finansierer ca. 50 %, NFR rundt 40 %. Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og UiA deltar også med finansiering. De regionale forskningsfondene ble etablert i 2010, og skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte satsingsområder og mobilisere til økt FoUinnsats. Fondets handlingsplan og utlysninger baserer seg på den regionale forskningsstrategien for Agder som ble vedtatt høsten Innovasjon Norge (IN) arbeider med næringsutvikling og innovasjon på de fleste områder. IN-Agder deltar i VRI-samarbeidet, og arbeider ellers etter egne programmer og prioriteringer. IN eies av Nærings- og handelsdepartementet (51 %) og fylkeskommunene (49 %). Målsettingen til Sørlandets Europakontor er at Agder i større grad skal utnytte mulighetene i Europa og det europeiske samarbeidet. Kontoret ble opprettet av Agderrådet, de to fylkeskommunene samt Kristiansand og Arendal som et kompetansesenter i forholdet til EU/EØS. Kontoret skal ha et særskilt fokus på maritim politikk, energi/klima/miljø, transport, utdanning og forskning. Det pågår en utvikling mot mer prosjektrettet arbeid i samarbeid med blant annet kommuner og UiA. Innholdsselskapet Sørlandet kunnskapspark as har skiftet navn til Innoventus AS. Bygget heter fremdeles Sørlandet kunnskapspark. Sørlandet kunnskapspark er etablert for å tilby et attraktivt miljø for kunnskapsbaserte virksomheter. Det skal være en møteplass for privat næringsliv, offentlige aktører og akademia og være en arena for å utvikle og styrke innovasjonssystemet i regionen. Sørlandet kunnskapspark tilbyr i hovedsak lokaler til etablerere, bedrifter og næringsklynger innen kultur, reiseliv og opplevelsesindustri, offshore - olje/gass, energi og teknologi, samt anvendelse av IKT. Innoventus er et aksjeselskap som bl.a. har ansvar for å fasilitere og tilby et attraktivt miljø for kunnskapsbaserte virksomheter i lokalene i Sørlandet kunnskapspark. Innoventus skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i nye og eksisterende virksomheter i regionen samt bidra til vekst i antall kunnskapsintensive arbeidsplasser i regionen. Kommunenes Sentralforbund (KS) er interesseorganisasjon for kommunene. KS disponerer årlig 30 millioner kroner til forsknings- og utredningsprosjekter. Av disse er ca. 4 millioner kroner avsatt til 32 Side 101

102 programmet for storbyrettet forskning, initiert av Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i Kristiansand ble med i programmet i Hensikten med storbyforskningsprogrammet er å øke kunnskapen og innsikten i grunnleggende utviklingstrekk i storbyene, gjennom forsknings-, utrednings- og dokumentasjonsprosjekter. De fleste direktorat og departement disponerer ulike former for midler til forsknings- og utviklingsarbeid, som blant annet Helsedialog-midler til samhandlingsprosjekt hvor kommuner og sykehuset samarbeider. Et annet eksempel er BUFDIR som deltar i samarbeidet i Praxis-sør, og som bidrar med en 40 % koordinatorstilling, en forskerstilling og en stipendiatstilling. Fylkesmannen disponerer blant annet skjønnsmidler som fordeles en gang i året til utviklingstiltak i kommuner. 6.3 Anbefalinger Det anbefales at utdypingen av samarbeidet mellom Kristiansand kommune og UiA, og de private høyskolene på fagområder der det er aktuelt, konsentreres innenfor 5 tematiske områder: 1. Helse, omsorg og velferd 2. Pedagogikk og læreprosesser 3. Samfunnsutvikling og samfunnsplanlegging 4. Kulturliv og kulturinstitusjoner 5. Offentlig administrasjon og praksis Dette er områder der det er av betydelig interesse for kommunen og bysamfunnet å styrke kunnskapsgrunnlaget. Samtidig er det områder der UiA har god fagkompetanse, til dels med forskerutdanningsprogrammer og aktive fagmiljø Helse, omsorg og velferd Både Sørlandets kompetansefond og det regionale forskningsfondet for Agder har pekt på helse, omsorg og velferd som aktuelle forskningsområder. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Vest- Agder har etablert et felles styringsråd hvor UiA er representert. Sentrene har felles strategi som spesifiserer samarbeidet med UiA blant annet når det gjelder forskningsprosjekter. Senter for omsorgsforskning 28 har valgt ut ca. 50 kommuner som forskningskommuner i hele landet, blant dem Kristiansand. Det pågår mye prosjektbasert samarbeid mellom enheter, utviklingssentrene, UiA, SSHF og andre kunnskapsmiljøer og kompetansesentra. Praxis-sør Både den regionale forskningsstrategien og NFRs forskningsprogrammer avspeiler forventninger til økt forskningsinnsats på bruk av IKT i helse- og sosialsektoren. UiAs satsing på e-helse og er et samarbeid mellom BUF-etat, kommunene i Agder-fylkene, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Knutepunkt Sørlandet, KS, Universitetet i Agder og Agderforskning. Samarbeidet omfatter gjennomføring av konkrete tiltak for praksisutvikling og en økt overordnet innsats på forskning og utvikling i praksisfeltet. Dette skjer gjennom en løpende dialog mellom partene om problemstillinger, satsninger og tiltak. 28 Helse- og omsorgsdepartementet har utnevnt fem regionale sentre for omsorgsforskning, ett i hver av de gamle helseregionene. Sentrene er knyttet til høgskolene i Nord-Trøndelag, Bergen, Gjøvik og Telemark, samt til universitetene i Tromsø og Agder. Sentrene skal være forsknings- og kompetansesentre som skal samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid. 33 Side 102

103 omsorgsteknologi og gode regionale samarbeidsstrukturer åpner muligheter for regionen til å samarbeide om prosjekt innen dette feltet. Økt samhandling, mål om helhetlige pasientforløp og flere oppgaver i regi av kommuner vil gi behov for ny kunnskap, styrket fagutvikling og økt kompetanse. Det er økende fokus på helsefremmende arbeid, folkehelse, livsstil og forbygging, og sosial ulikhet i helse. Forskning og bruk av forskningsresultat er et viktig virkemiddel for å sikre kunnskapsbasert praksis, kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbudet. Praxis-sør er et eksempel på at kommuner og forskningsinstitusjoner kan samarbeide om forskning og kompetanseutvikling på sentrale fagområder. Også det nye doktorgradsprogrammet i helsevitenskap på UiA åpner muligheter for framtidig forskning som kan gi viktig og relevant kunnskap om de utfordringer samfunnet skal møte framover. Samarbeidet på administrativt og faglig nivå mellom UiA og utviklingssentrene for hjemmetjenester og sykehjem utvikles. Samarbeidet på faglig nivå mellom Senter for omsorgsforskning Sør og kommuner i Agder styrkes. Samarbeidet på administrativt og faglig nivå mellom Senter for e-helse, fagmiljøene i kommunene og samarbeidsorgan i regi av OSS økes og struktureres mer. Samarbeidet på administrativt og faglig nivå mellom UiA og Agder-kommuner gjennom Praxis-sør når det gjelder psykisk helse og rus, barnevern, sosiale tjenester og arbeid/velferd utvikles. Praxis-sør modellen brukes på flere samarbeidsområder Pedagogikk og læreprosesser Det pågår mye pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid ved UiA, og det er økende kontakt mellom kommunen og UiA om dette arbeidet. Det er imidlertid ikke noen faste samarbeidsstrukturer mellom Kristiansand kommune og UiA på faglig eller administrativt nivå i forhold til det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolen. Forskningssamarbeid om barnehagerelatert forskning skjer blant annet gjennom utviklingsgruppen Praxis-sør barnehage. Gjennom utviklingsgruppen skal man blant annet utvikle et nettverk for barnehagerelatert forskning både innad på universitetet og mellom universitetet og praksisfeltet. UiA ønsker også å satse sterkere på utdanningsforskning, og i den forbindelsen er det viktig å utvikle aktuelle forskningsområder i dialog med utdanningsaktører i regionen. Samarbeidet på faglig nivå mellom UiA og Agder-kommuner gjennom Praxis-sør når det gjelder barnehageutvikling utvikles videre. Samarbeidet på faglig nivå mellom Pedagogisk senter og UiA når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid utvikles videre. Det etableres strukturer på administrativt nivå for samarbeid mellom oppvekstsektoren i kommunen og UiA når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid Samfunnsutvikling og samfunnsprosesser Byen og regionen er i rask utvikling. Det er behov for kunnskap som gir grunnlag for gode beslutninger, planer og tiltak som vil påvirke samfunnets utvikling framover. Det gjelder blant annet innen tema som kriminalitetsforebygging, demografisk utvikling, demokrati og deltakelse, frivillighet, likestilling, diskriminering, mangfold, innvandring og inkludering. 34 Side 103

104 Kristiansand er opptatt av å fremme internasjonal kontakt og har ulike former for samarbeid med både europeiske byer og byer i land utenfor Europa. Etablering av Sørlandets Europakontor er eksempel på regional satsing og samarbeid mellom kommunen, fylkeskommune, UiA og Agderforskning. Det er faglig kontakt mellom rådgivere i kommunen og de ulike forskningsmiljøene innen samfunnsutvikling og samfunnsplanlegging ved UiA, men det er ikke etablert faste strukturer for samarbeid verken på administrativt eller faglig nivå. Universitetet har relevante forskningsmiljø med flere faglige sentre, og har doktorgradsprogram i blant annet religion, etikk og samfunn. Toppsatsingsområdet om multimodalitet og kulturendringer kan også være aktuelt for samarbeid med samfunnsplanleggere i kommunen. Kristiansand og Agder er en voksende teknologiregion innen energiområdet. Særlig deler av prosessindustrien har utviklet materialer og teknologi for fornybar energi, og det er etablert flere virksomheter som retter seg mot solenergimarkedet. Agder har ambisjoner om å bli en ledende region internasjonalt når det gjelder fornybar energi og energieffektivisering, og en rekke aktører bidrar for nå dette målet. Universitetet har fornybar energi som toppsatsingsområde, men det har til nå vært lite kontakt mellom UiA og kommunen på dette feltet. Det etableres arenaer for økt faglig kontakt og prosjektbasert samarbeid mellom kommuner, andre offentlige aktører i regionen, næringsliv, virkemiddelaktører og forskningsinstitusjoner. Samarbeidet på faglig nivå mellom Kristiansand Eiendom, UiA (Senter for eiendomsanalyse) og andre aktører utvikles videre Kulturliv og kulturinstitusjoner Kristiansand har lagt til rette for en betydelig satsing på vekst i kulturtilbud gjennom investering og eierskap i store kulturanlegg med regionalt og nasjonalt nedslagsfelt, som for eksempel Kilden og Aquarama. Kommunen trenger kunnskap om hva som kan fremme målet om å gjøre disse til attraktive og identitetsbyggende institusjoner, samt at innbyggerne i alle aldersgrupper og samfunnslag er aktive brukere av og aktører i kulturlivet. Det er behov for kunnskap om publikumsutvikling, gjestestrømmer, samt virkningsfulle tiltak for sosial utjevning av kulturell kapital og økt mangfold blant både utøvere og publikum. Etableringen av Arena USUS åpner for prosjektsamarbeid om gjestestrømmer og publikumsutvikling. Det er ikke fast samarbeid mellom kultursektoren i kommunen og UiA, men det finnes en rekke treffpunkt i forbindelse med at begge parter deltar i mange av de samme partnerskapene, nettverkene og fagsamlingene i regionen. Det har vært lite prosjektbasert samarbeid om forskning mellom UiA og fagpersonell i kommunen innen kulturfeltet. Kulturskolen har mange former for kontakt med studenter og UiA-ansatte. Denne kontakten var tettere og mer uformell da kulturskolen var samlokalisert med musikkfagene på UiA. Det meldes om behov for mer formalisert kontakt nå som de utøvende utdanningene er flyttet til eget bygg på Gimlemoen. Fakultetet for kunstfag ved UiA gir undervisning og driver forskning og utviklingsarbeid innen fagområdene drama/teater, musikk og kunst og håndverk, og det tilbys doktorgradsprogram for 35 Side 104

105 rytmisk musikk. Fakultetet deltar aktivt i det lokale og nasjonale kunst- og kulturlivet, og driver blant annet det nasjonale nettstedet trafo.no med midler fra Kulturdepartementet og Cultiva. UiA har studier innenfor opplevelsesbasert reiseliv. Ved BI og Agderforskning er det etablert sentre for opplevelsesøkonomi. RIS senteret 29 har også forskningsaktivitet innen stedsutvikling. Det er lite faglig kontakt mellom disse miljøene og fagmiljø i kommunen. Både Cultiva og etablering av Arena USUS åpner muligheter for prosjektsamarbeid mellom kulturaktører, UiA og kommunen. De ulike nettverk og møteplasser for kultursektor, kulturarbeidere og kunnskapsinstitusjonene videreutvikles. Det faglige og prosjektbaserte samarbeidet mellom kommunens kultursektor og forskningsmiljøet på UiA styrkes Offentlig administrasjon og ledelse Kommunen er en stor arbeidsgiver, og har utfordringer relatert til rekruttering, sykefravær, mangfold og kompetansebygging. Samarbeid om forskning innen arbeidsgiverfeltet kan bidra til at kommunen kan være i forkant av framtidens utfordringer, og bidra til strategiske og kunnskapsbaserte valg når det gjelder kompetanseutvikling og effektiviseringsprosesser. Kommunens ulike roller som myndighetsutøver, forvalter og planmyndighet og arena for lokaldemokratiske prosesser åpner for mange problemstillinger relatert til juridiske og etiske aspekter i forvaltning, beslutningsprosesser og i organisasjonsutvikling. Kommunen forvalter store verdier i form av eiendom og bygningsmasse, og det foretas innkjøp for store summer. Disse verdiene skal forvaltes på en måte som tilrettelegger for politiske beslutninger som samtidig sikrer innsyn og åpenhet. Det er økende behov for analyser som belyser og vurderer ulike aspekt ved både eierskap, finansforvaltning, drift og investeringer. I tillegg etterspørres også kunnskap om for eksempel etiske, klimamessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. UiA har mange forskere knyttet til områder innen økonomi- og ledelsesfag. Universitetet har doktorgradsprogram i offentlig administrasjon. Doktorgradsprogrammet i religion, etikk og samfunn kan også være relevant. Det er lite systematisk kontakt mellom disse forskningsmiljøene og fagpersonell i kommunen. Utviklingsgruppen for arbeid og velferd i Praxis-sør har samarbeidet om enkelte arbeidsgiverspørsmål, og det har vært noe kontakt mellom Senter for likestilling og fagpersonell i kommunen. Det er jevnlig, men ikke systematisk, kontakt mellom fagpersonell i kommunen og på UiA når det gjelder IKT. Universitetet har doktorgradsprogram i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og Informasjonssystemer, og forskningsmiljø tilknyttet Senter for forretningssystemer. Etableringen av næringsklyngen DIGIN åpner for samarbeid med næringslivet om forsknings- og utviklingsprosjekt. 29 Centre for advanced studies in regional innovation strategies 36 Side 105

106 Et mer strukturert samarbeid på administrativt nivå mellom ledelsen ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og ledelsen i kommunen etableres. Faglig og prosjektbasert samarbeid mellom kommunens fagpersonell innen økonomi og organisasjon, andre relevante fagmiljø i regionen og forskningsmiljøene på UiA videreutvikles. Faglig kontakt mellom kommunens fagpersonell innen IKT, andre relevante fagmiljø i regionen og forskningsmiljøene på UiA øker og systematiseres bedre. 7 Studenttrivsel og attraktivitet I den økende konkurransen om studenter er det sentralt at søkere til høyere utdanning oppfatter universitetsbyene som attraktive byer å studere i. Kristiansand er en attraktiv studentby, men det finnes utviklingsmuligheter. Kristiansand kan i betydelig mindre grad enn Oslo, Bergen og Trondheim utnytte den større byens naturlige aktive kulturliv, sosiale liv og infrastruktur til forhold som tiltrekker seg studenter. Kristiansand må derfor i større grad enn de større byene legge vekt på å etablere gode kulturelle og sosiale tilbud beregnet på studenter. Studentbyens omdømme og attraktivitet henger sammen med studentenes opplevelse av trygghet og trivsel i livet rundt studiene. Omdømmet skapes i stor grad av studentenes omtale av byen. Det handler om forhold både av faglig, sosial og kulturell art. Noen forhold er viktige for å få studenter til å komme. Andre forhold kan være viktige for å få studentene til å bli. En pulserende og levende by er avhengig av mange elementer: et mangfold av kultur- og utelivstilbud, tilgjengelige møteplasser, butikker og åpningstider, næringsliv for øvrig osv. Sentralt for studentenes opplevelse av en god studentby står: Studenttallet ved UiA økte fra i 2000 til i Andelen av nye studenter ved UiA som ikke kommer fra Agderfylkene har økt fra 29 % i 2002 til 40 % i Kristiansand får gode resultater i undersøkelser av studenters oppfatning av byen. Tilbakemeldingene om UiAs campuser i Kristiansand og Grimstad er i vesentlig grad positive. Universitetets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges av institusjonens internasjonale orientering. Studentmiljøet og arbeidsmiljøet skal gjenspeile at mange av studentene og de tilsatte har internasjonal bakgrunn. (Fra UiAs strategiske plan ) Gode og egnede boliger i gang- og sykkelavstander fra utdanningsinstitusjonene Tilgjengelige veiledere og forelesere innen det faget de studerer (nærhet) Mangfold i utdanningstilbudet Et godt og rimelig busstilbud med hyppige avganger mellom campus og byen Gode muligheter for deltidsarbeid i studiene og jobbmuligheter etter avsluttet studium Universitetsbyens attraktivitet og omdømme er også viktig for utdanningsinstitusjonenes muligheter for å trekke til seg arbeidskraft med høy faglig kompetanse. Også en økende del av de vitenskapelig tilsatte ved institusjonene har utenlandsk bakgrunn. Det kan stille særlige krav til både institusjonene og byen % av UiAs ansatte i vitenskapelige stillinger har utenlandsk statsborgerskap (april 2010). (Kristiansand) må utvikle samarbeidet med universitetet, kulturlivet og næringslivet til et dynamisk og kreativt fellesskap til glede for hele befolkningen. (Fra kommuneplanen for Kristiansand ) Side 106

107 7.1 Mål Hele byen samarbeider om å skape en attraktiv studentby. Studentenes trivsel og byens omdømme står sentralt for tiltak uavhengig av hvem som står bak tiltaket. Mangfold, utfoldelsesmuligheter og inkludering kjennetegner universitetsbyen Kristiansand. Det legges til rette for gode møteplasser som fremmer dialog og samarbeid. 7.2 Status Kommunen, UiA, SiA og andre aktører samarbeider om en rekke tiltak for studentenes sosiale og kulturelle velferd. Eksempler på slike tiltak er: Nødboliger ved studiestart Studiestartarrangementer Kultopia og andre kulturarrangementer Bruk av idrettsanlegg Samarbeid om helsetjenester Studentundersøkelser Det kan bygges videre på mye som gjøres i forbindelse med studiestarten ved UiA. Det arbeides med planer om å flytte deler av Studiestartfestivalen til Kvadraturen i 2012, som et prøveprosjekt. Både Nedre Torv, i samarbeid med restaurantene o.a., og aksen/ veien fra Campus til sentrum er aktuell å ta i bruk. Mange aktører bidrar allerede i tiltak som Smak på byen. Flere kan trekkes inn. Formålet har vært å gi studentene en rask introduksjon til byene de studerer i for at de skal bli kjent og kunne benytte seg av mulighetene som ligger her. Studentene har fått rabatter på kollektivtransporten i fylket, på konserter/festivaler, kino, museer, restauranter mv. Det har vært sykkelauksjon, bruktmarked på UiA, aktivitetsdag i Dyreparken, TNS Gallup har siden slutten av 1990-tallet med ujevne mellomrom gjennomført undersøkelser av universitetsstudentene og noen av høyskolestudentenes tilfredshet med studiestedene og studentsamskipnadenes tilbud. SiA har deltatt i undersøkelsene siden SiA oppnår i 2011 en kundetilfredshetsindeks (KTI) på 70 (av 100 mulige). Ingen steder i landet er tilfredsheten målt så høyt. 55 % av Agderstudentene er svært eller ganske fornøyd med studiested og velferdstilbud. 8 % oppgir litt ulik grad av misnøye. Studentene ved UiA i Kristiansand er mest fornøyd, med en KTI på 72. Tilfredsheten øker med antallet tilbud studentene bruker. Undersøkelsen er presentert på nettsidene til SiA: NO/SiA/Nyheter/2011/Studentundersokelsen_2 011.aspx grillarrangementer, turer i Jegersberg og på Odderøya, omvisninger i byen, båtturer i skjærgården og lignende. Det har også en gang i semesteret vært egne filmtilbud på UiA for studenter. Det ligger betydelige utfordringer i at studentene har lite penger. Mulighet for studentrabatter blir derfor et kjernespørsmål i mange av de tiltak en kan sette i verk for å bygge byens attraktivitet. 7.3 Anbefalinger Satsinger for å gjøre byen bedre kjent og anerkjent som en attraktiv studentby kan i mange tilfeller kreve utredningsarbeid, vedtak og økonomisk satsing. Andre tiltak er enklere. Studentene utgjør på noen måter en særegen gruppe som har behov for spesiell tilrettelegging, men i det alt vesentlige er studenter som andre folk. Aktiviteter og tiltak som gjør byen attraktiv for denne aldersgruppen vil også gjøre den attraktiv for studenter. Mange slike aktivitetsmuligheter finnes allerede, men det er behov for bedre markedsføring overfor studenter og andre som ikke kjenner byen og distriktet godt 38 Side 107

108 fra tidligere. Et tettere, mer målrettet samarbeid med relevante aktører fra næringslivet vil kunne være fruktbart for en positiv utvikling av den attraktive studentbyen. I et forsøk på å sortere ulike tiltak rettet mot å styrke Kristiansand som studentby kan en beskrive fire hovedtyper der de fleste vil inneholde flere elementer Trivselsfremmende tiltak er ordninger som retter seg mot å gi innhold til studentenes fritid. Eksempler på trivselsfremmende tiltak: Kulturkort eller studentrabatter på kulturaktiviteter i byen Aktivitetsturer med guide (byvandring, Jegersberg, Baneheia, Odderøya osv.) Studentkvelder/ studentrabatter i Kilden teater- og konserthus Programtilbud rettet mot studenter i Samsen kulturhus "Sommer på torget" også når studentene er kommet til byen i august/ september Deler av Studiestartfestivalen medio august legges til sentrum Inkluderende og integrerende tiltak er ordninger som er ment å introdusere studentene både til hverandre og til tilbud og muligheter som de kanskje ikke kjente til. En stor og økende andel av studentene i Kristiansand kjenner ikke byen og regionen. En økende andel kommer fra utlandet, som utvekslingsstudent eller for å ta hele eller store deler av utdannelsen sin i Kristiansand. Å inkludere studenter som ikke kjenner norsk eller sørlandsk kultur kan kreve særlige tiltak samt åpenhet og positiv vilje både fra utdanningsinstitusjonene og lokalsamfunnet. Eksempler på inkluderende tiltak: Aktiviteter på campus, både for studenter og byens befolkning Velkomsttreff med kommunen Egen startpakke for nye studenter Strukturelle tiltak er organisering av faste strukturer/ møtearenaer i kommunen som gir studentene mulighet til bedre informasjon, dialog og påvirkning. Eksempler på strukturelle tiltak: Opprettelse av studentråd som et møtested mellom studentene og kommunens ledelse Opprettelse av et event-kontor i kommunen Egen kontaktperson i kommunen for studentene 39 Side 108

109 7.3.4 Omdømmetiltak er arbeid som gjøres først og fremst for å styrke profilering og markedsføring av byen som universitets- og studentby. Eksempler på omdømmetiltak: Utvikling av kvalitative målinger av studenttrivsel og attraktivitet/ omdømme Felles profilering av musikkbyen Kristiansand Lansering av Kristiansand som idrettsbyen / "Norges sprekeste by" Invitere studenter til å blogge på kristiansand.no og UiAs og SiAs nettsider Informere om sommeraktiviteter i Kristiansand for søkere på UiA og høyskolene Gi familiene til søkerne tilbudspakke om sommeren Involvering av flere aktører Oppbyggingen av Kristiansand som en kjent og anerkjent studentby krever innsats fra studentene selv, fra utdanningsinstitusjonene og fra kommunen. Men en vellykket oppbygging av studentbyen er også avhengig av involvering fra flere aktører. Næringslivet, kulturlivet og frivillige organisasjoner må involveres for å få fram gode ideer og for å gjennomføre dem. Slike aktører kan være Kvadraturforeningen Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Agder kollektivtrafikk JBU Eiendom Cultiva SØRF kompetansesenter for rytmisk musikk Agder Kunstnersenter Norsk forfattersentrum Sørlandet Sørnorsk filmsenter Trashpop Idrettsrådet Den norske turistforening Sør Midt-Agder friluftsråd 8 Arealplanlegging og infrastruktur Den fysiske utviklingen av Kvadraturen, campusområdet på Gimlemoen og arealet mellom Kvadraturen og Gimlemoen er av interesse både for Kristiansand kommune som planleggingsmyndighet, og for universitetet. Utviklingen i disse områdene er derfor et sentralt tema for samarbeid mellom kommunen og UiA. Også boligtilbudet for studenter og et godt utbygd kollektivtilbud i tilknytning til universitetets virksomhet er tema av felles interesse. 40 Side 109

110 Aktuelle problemstillinger for samarbeidet mellom Kristiansand kommune og UiA på disse områdene er spørsmål som Hvilke føringer og felles prioritering bør det være for arealplanlegging? Hvilke samarbeidsstrukturer kan bidra til dialog og framdrift i utvikling av byen, campus og samspillet mellom disse? Hvordan kan universitetet og byen bli mer integrert og mer synlige for hverandre? Hvordan kan man få til bedre transport og offentlig kommunikasjon mellom Campus Kristiansand og Campus Grimstad? 8.1 Mål Kommunen, UiA og SiA har en samarbeidsstruktur som styrker mulighetene for å utvikle felles prioriteringer når det gjelder arealplanlegging og infrastruktur på områder av felles interesse. Det betyr samarbeid på områder som kan bidra til dialog og som: gir framdrift til utviklingen av byen og campus, og samspillet mellom disse gjør at universitetet og byen blir mer integrert og mer synlige for hverandre styrker og bedrer offentlig kommunikasjon og transport til de ulike utdanningsinstitusjonene internt i Kristiansand og mellom campus i Kristiansand og Grimstad bidrar til bedre boligtilbud for studenter i Kristiansand. 8.2 Status På en rekke av de aktuelle områdene har det gjennom mange år vært en god dialog mellom kommunen og UiA. Det gjelder f.eks. ved: Utarbeiding av utviklingsmål for kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) og kommunedelplaner der UiA og SiA involveres ved rullering av kommuneplanen hvert fjerde år, sammen med næringsliv, statlige og fylkeskommunale instanser samt lag og organisasjoner Utarbeiding av reguleringsplaner som berører universitetet, der UiA og SiA sammen med regulanter, grunneiere og andre berørte får tilsendt planer de har interesse av Lokaliseringsplaner der UiA og SiA sammen med andre høringsinstanser blir kontaktet når interessene deres blir berørt Spørsmål som gjelder Sørlandets kunnskapspark der kommunen og UiA sammen med Sørlandets kunnskapspark AS, KKP Eiendom og Entra, jevnlig eller ved behov, har samtaler Spørsmål om busstilbudet der UiA ved noen anledninger har tatt initiativ til drøftinger med kommunen, SiA og andre involverte aktører Også Samarbeidsrådet, der kommunen, UiA, de private høyskolene i Kristiansand og SiA deltar, tar på sine halvårlige møter opp spørsmål knyttet til arealbruk og infrastruktur. Det er m.a.o. en god del dialog på mange arealsaker i dag. Men samarbeidet er i liten grad formalisert, og behovet for kontakt og samarbeid er i liten grad kjent for partene. Graden av kontakt og samarbeid varierer naturlig nok med typen arealsak. Både kommunen, SiA og UiA erfarer at det er behov for å klarlegge roller og representasjon. 41 Side 110

111 8.2.1 Arealplanlegging Erfaringer fra alle arealplanprosesser er at det er gunstig å starte en dialog så tidlig som mulig. Prosessene for overordnede planer starter med utarbeidelse av planprogram. Det er her føringene for planarbeidet legges og problemstillingene beskrives. Erfaringene viser at det legges for liten vekt på samarbeid i denne fasen. Her har kommunen, UiA og SiA muligheten til å diskutere problemstillinger og samordne målsettinger. Det samme vil gjelde for samarbeidet med høyskolene. Det er et ønske fra begge parter om en tettere dialog rundt arealutviklingen. Dette har vært et sentralt punkt ved diskusjon av nye samarbeidsstrukturer, og det berører både oversiktsplaner og detaljplaner. Universitetet er særlig opptatt av plasseringen av studentboliger og arealutviklingen i universitetets tilstøtende områder. Men UiA og SiA ønsker også å gi innspill på utviklingen i Kvadraturen og Lund samt utbygging av gang- og sykkelveinettet, inklusiv en eventuell bro, på strekningen mellom Kvadraturen og Gimlemoen. Både trasévalg, skilting og informasjonsmateriell er viktig for UiA og SiA når det gjelder gang- og sykkelstier Boligtilbud for studenter SiAs studentboliger dekker i dag % av studentenes boligbehov i Kristiansand. Det betyr at de fleste studentene må finne seg bolig i det ordinære boligmarkedet. Utviklingen i boligmarkedet har dermed stor betydning for studentenes boforhold og økonomi. Hvis ikke byen makter å opprettholde tilbudet av boliger som også egner seg for studenter, vil prisene øke og attraktiviteten til Kristiansand som studentby påvirkes. Det er derfor viktig at kommunen legger godt til rette for SiAs planlegging av nye studentboliger og for studenthybler i det private boligmarkedet Andre muligheter for samarbeid Også i forhold til andre saker ser kommunen og UiA/SiA at det kan ligge muligheter i et bedre samarbeid. Kommunen ønsker å komme tidlig med i prosesser som gjelder utviklingen av campusområdet. Det samme gjelder utviklingen av driften av studentstedet Pir 6. Både kommunen og UiA kan se for seg at gjensidig bruk av hverandres bygg og lokaler kan være aktuelt. For UiA er ikke minst Kilden spesielt interessant. En kan også se for seg bruk av kommunens lokaler for å arrangere forelesninger i sentrum. Det er viktig å opprettholde og bygge ut gode bussforbindelse mellom campusene i Kristiansand og Grimstad, og mellom bysentrum og campusene. Innenfor det faglige området eiendom og eiendomspriser kan det bygges ut et bredere samarbeid om forskning og kartlegging. Innenfor samfunns- og arealplanlegging ligger det godt til rette for studentoppgaver og liknende arbeider. 8.3 Anbefalinger Etablering av forum Det foreslås å etablere et arealplan- og infrastrukturforum som kan ivareta dialogen mellom kommunen, UiA og SiA om arealutviklingen. 42 Side 111

112 Mandatet for forumet vil være å bidra til et samarbeid om å skape en positiv utvikling både for Gimlemoen som en levende campus i Kristiansand, og for Kristiansand som en levende og attraktiv by for studenter. Forumet vil kunne være forankring for felles prosjekter og være organ for avklaring av organisering og oppfølging. Forumet vil bidra til faglig kompetanseoverføring mellom kommunen, UiA og SiA. Samarbeidet må evalueres årlig. Det foreslås at forumet har to deltakere fra teknisk sektor i kommunen, to deltakere fra UiA, og én deltaker fra SiA. Teknisk direktør i kommunen gis sekretæransvar for Forum for arealplan og infrastruktur Store utviklingsprosjekt For enkelte tema er det behov for en lengre planleggingsprosess og oppfølging og ikke minst et tettere samarbeid. Det foreslås derfor at det opprettes egne prosjekter for disse temaene: Campus og Kvadraturen samt utvikling av aksen(e) mellom disse Studentboliger og boligpolitikk Kollektivtilbudet Kommuneplanen for Kristiansand sier at kommunen skal arbeide for å trekke til seg flere høyskoler og forskningsinstitusjoner og legge til rette for utbyggingsarealer for universitetet og høyskoler. I kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn skal det vurderes å legge til rette for etablering av høyskole- og universitetsavdelinger og deres virksomhet i og nær Kvadraturen. Campus og Kvadraturen og utvikling av aksen(e) Det er ønskelig å knytte universitetet og Kvadraturen tettere sammen. En strategi i den sammenhengen er utvikling av aksen mellom Gimlemoen og bysentrum. En viktig oppgave er å vurdere hvilke aktiviteter og arealbruk som styrker aksen og om aksen er riktig definert. Utviklingen av campus vil kunne inngå i prosjektet. Oppfølging av føringer i kommuneplanen og kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn må tas inn og jobbes videre med. For å få til en utvikling av både universitetsområdet, Kvadraturen og arealene mellom, bør det vurderes å finne samarbeidspartnere for en mer helhetlig utvikling av eiendommer og infrastruktur. Det bør vurderes å etablere et utviklingsselskap som kan se på muligheter for innhold i relevante bygg og utvikling av eiendommer. Både kommersielle aktører, kultur- og næringsliv ellers og studentorganisasjonen bør, i tillegg til kommunen (inkludert Kristiansand Eiendom og Kristiansand Næringsselskap), UiA/Statsbygg og SiA, bidra i arbeidet et slikt utviklingsselskap gjennomfører. Det overordnede målet for prosjektet vil være å styrke byen som attraktiv universitetsby/ kunnskapsby ved at kommunen og universitetet bidrar til en mer integrert utvikling av Kvadraturen og universitetsområdet. Prosjektet organiseres som et samarbeid mellom kommunen, UiA og SiA. Studentboliger og boligpolitikk I prosjektet skal det gjøres en vurdering av hvor det er aktuelt å lokalisere boliger for studenter. Kommunens utbyggingspolitikk og de endringer som det legges opp til i kommuneplanen gjør det interessant å koble utbygging av studentboliger opp mot I følge kommuneplanen skal Kristiansand videreutvikles som attraktiv studentby. Kommunens rolle som aktør i boligutviklingen skal styrkes. Det skal utvikles et variert og godt boligtilbud med hensyn til lokalisering, eie/leie og type, og en balansert blanding av rimelige og dyre boliger i alle boområder. 43 Side 112

113 kommunens utbyggingspolitikk. Det lages administrative rutiner som støtter opp om et nærmere samarbeid mellom Kristiansand kommune, UiA og SiA når det utarbeides utbyggings- og reguleringsplaner som kan ha betydning for studentenes boligtilbud i byen. Målet for prosjektet er å legge til rette for et variert og godt tilbud av boliger som egner seg for studenter i Kristiansand. Dette oppnås ved at Kristiansand kommune bidrar til at SiA gis gode muligheter for bygging av studentboliger bidrar til at det er god tilgang på boliger som egner seg for studenter i det ordinære boligmarkedet ser utbyggingen av studentboliger i SiA-regi i sammenheng med byens boligpolitikk Prosjektet organiseres som et samarbeid mellom kommunen, UiA, SiA og de private høyskolene. Ved oppstart av prosjektene vurderes det hvordan studentene kan involveres i arbeidet. Kollektivtilbud Mange av studentene på universitetet tar fag både i Kristiansand og i Grimstad. Det er viktig å ha et godt busstilbud både mellom Campus Kristiansand og Campus Grimstad og mellom bysentrene og campusene samt til de andre høyskolene i byen. Målet for prosjektet vil være å bidra til utviklingen av et godt kollektivtransporttilbud for studenter. Prosjektet organiseres i et samarbeid med AKT, Nettbuss, Kristiansand kommune, UiA, de private høyskolene og Grimstad kommune. Kommuneplanen beskriver en ringrute for buss som dekker Kvadraturen, sykehuset, UiA og Sør Arena/ Marvika. Grunnlinjen for bussmetroen går forbi universitetet Saksbehandlingsregler for kommunen Det foreslås at det innføres saksbehandlingsregler i kommunen som gjør at kommunen tar kontakt med universitetet når det kommer inn reguleringsplaner i universitetets nærområde (se kartutsnittet under til venstre) og boligprosjekter der studentboliger bør vurderes (se kartutsnittet under til høyre). 44 Side 113

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: 24-25.05.2011 Tidspunkt: 09:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Elise Seip Tønnessen Nestleder

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Uglandsstua, Grimstad Dato: 10.04.2013 Tidspunkt: 09:15 14:45 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Pål Preede

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11 iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Torunn Lauvdal Dag Nordbø. Kathrine Skretting. Frøydis Nordgård Vik MEDL Helene Falch Fladmark MEDL Morgan Konnestad Pål Preede Revheim

Torunn Lauvdal Dag Nordbø. Kathrine Skretting. Frøydis Nordgård Vik MEDL Helene Falch Fladmark MEDL Morgan Konnestad Pål Preede Revheim Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Metochi/Lesvos Dato: 12.-13.05.2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal LEDER Dag Nordbø Kathrine Skretting Frøydis Nordgård

Detaljer

Kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø Internasjonal koordinator Anders Wahlstedt Advokat Bjørn Stordrange Rådmann Harald Danielsen

Kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø Internasjonal koordinator Anders Wahlstedt Advokat Bjørn Stordrange Rådmann Harald Danielsen MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret Dato: 20.05.2015 kl. 9:15 Sted: Campus Grimstad, Uglandsstua Arkivsak: 15/00555 Tilstede: Rektor Torunn Lauvdal Førsteamanuensis Frøydis Nordgård Vik Førstelektor Morgan

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Møteprotokoll Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 2. februar 2012 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Dag Gjerløw Aasland Sigbjørn Reidar

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret

MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret Dato: 19.03.2015 kl. 9:15 14:15 Sted: Campus Grimstad, Uglandsstua Arkivsak: 15/00555 Tilstede: Rektor Torunn Lauvdal Førsteamanuensis Frøydis Nordgård Vik Førstelektor

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Kathrine Skretting. Dag Nordbø (til kl. 10.30) Universitetsdirektør Ass. universitetsdirektør Kommunikasjonsdirektør Sekretariat

Kathrine Skretting. Dag Nordbø (til kl. 10.30) Universitetsdirektør Ass. universitetsdirektør Kommunikasjonsdirektør Sekretariat Møteprotokoll Universitetsstyret Utvalg: Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 09:15 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Morgan

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Medlem Morgan Konnestad. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem

Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Medlem Morgan Konnestad. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem. Medlem Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Uglandsstua, Grimstad Dato: 27.11.2013 Tidspunkt: 09:15 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 09:00 15:00. Innkallingen er sendt til:

Møteinnkalling. Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 09:00 15:00. Innkallingen er sendt til: Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 09:00 15:00 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Helle Ingeborg

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Leder Medlem Medlem Varamedlem Medlem

Leder Medlem Medlem Varamedlem Medlem Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 21.11.2012 Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Eli Margareth

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30 Møteprotokoll Universitetsstyret Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Torunn Lauvdal LEDER Frøydis Nordgård Vik

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. MARS 2015 Målstyring i praksis Ved Høgskolen i Oslo og Akershus Nøkkeltall 18 500 studenter 2 000 tilsatte 53 bachelorprogrammer 2500 uteksaminerte bachelorkandidater hvert år 210 lærere (4-årig) 300

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.06.2012 Tidspunkt: 09:15-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46 0167 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3112-02.07.14 Revidert målstruktur for universiteter og høyskoler Departementet har satt i gang en prosess med revidering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

Det sentrale forskningsutvalget

Det sentrale forskningsutvalget Møteprotokoll Det sentrale forskningsutvalget Utvalg: Møtested: A7 006, Campus Kristiansand Dato: 26. november 2013 Tidspunkt: 12:30-15:00 Følgende medlemmer møtte: Dag Gjerløw Aasland Ernst Håkon Jahr

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder Gyldig for perioden 01.09.10-30.04.15 1. INNLEDNING Hovedtariffavtalen og Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en egen omforent lønnspolitikk.

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 12.12.2011 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Forskningssekretariatet (referent)

Forskningssekretariatet (referent) Møteprotokoll Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: Hotel Norge, Lillesand Dato: 14. juni 2012 Tidspunkt: 09:00-17:00 Følgende medlemmer møtte: Dag Gjerløw Aasland Ernst Håkon Jahr Sigbjørn

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer