Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksdokumentene til sak PS 2016/25 «Kommunereform Halden og Aremark videre prosess» legges fram i møtet. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2016/21 PS 2016/22 PS 2016/23 PS 2016/24 RS 2016/2 PS 2016/25 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Kommunereformarbeidet - Videre prosess i Halden og Aremark kommuner Kommunereform Halden og Aremark - videre prosess 2014/4929 PS 2016/26 Økonomirapport pr. februar 2016/812 PS 2016/27 PS 2016/28 PS 2016/29 PS 2016/30 Kjøp av bil til brann- og feiervesenet, prosjekt tilleggsbevilgning Søknad om midler for utskifting kjøkken ved Karrestad barnehage Videreutdanning lærere, søknad om bidrag for dekning av kommunal egenandel. Krav om tilknytningsgebyr ved tilbygg til lager på gnr.12 bnr.23, Vestgårdveien / / / /1467 PS 2016/31 Status - Rokke avfallsanlegg 2012/6838 PS 2016/32 Høring i hovedutvalgene - Forslag til Sentrumsplan 2015 (16) /91 PS 2016/33 Ny skole på Idd 2013/6418 Side nr. Side2

3 PS2016/21Godkjenningavinnkalling PS2016/22Godkjenningavsaksliste PS2016/23Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2016/24Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utsendte vedlegg 1 Forslag til avtale mellom Aremark og Halden kommuner 2 Halden og Aremark, overordnet økonomisk betraktninger Kommunereformarbeidet - Videre prosess i Halden og Aremark kommuner Sammendrag av saken: Kommunestyret fattet slikt vedtak i kommunestyret i sak PS 2015/156 Kommunereformen videre prosess: 1. Med henvisning til Kommunal- og moderniseringsministerens brev, datert , tar ordføreren og rådmannen initiativ overfor Aremark kommune for å utrede kommunesammenslåing etter de fire dimensjonene. Tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena. Ved positiv respons fra Aremark kommune, oppnevner rådmannen Halden kommunes representanter til en administrativ arbeidsgruppe. Ordføreren tiltrer arbeidsgruppen sammen med to kommunestyrerepresentanter valgt av kommunestyret. Kommunestyret legger ingen føringer på arbeidet utover de gitt av delegeringsreglementet. Kommunestyret vil samtidig understreke betydningen av innbyggermedvirkning, som også saksframlegget legger opp til. Problemstillinger som tilsier politisk behandling legges fortløpende fram for aktuelt politisk organ. Rådmannen gis for øvrig fullmakt til å organisere utredningsarbeidet basert på sine faglige ressurser og i samarbeid med Aremark kommune. Statlig prosessveileder skal tiltre arbeidet i det omfang fylkesmannen kan stille ressurser til disposisjon. 2. Kommunestyret velger ordfører, Jan-Erik Erichsen (H) og Annette Farmann (AP), som medlemmer av arbeidsgruppen. Med bakgrunn i Aremark sitt vedtak har de politiske representanter nevnt i punkt 2, hatt samtaler med Aremark kommune. Samtalene har ført fremt til vedlagt dokument «Forslag til avtale mellom Aremark og Halden kommuner. Utkastet er et grunnlag som skal vurderes i videre prosess som nå starter, da dette fra rådmannens side vurderes som «positiv respons», jf punkt 1 over. Side5

6 Side6 Side 2 av 2

7 Forslag til avtale mellom Aremark og Halden kommune 1. INNLEDNING Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere fremtidens velferdsoppgaver på en god måte. Forhandlingsutvalget har som oppgave å legge forutsetningene til rette for å bygge en ny kommune. Forhandlingsutvalget har bestått av: Fra Aremark; Alf Ulven (H), Tove Thomassen Fagerhøi (AP), Geir Aarbu (SP) og Nils Håkon Sandtorp (Krf); Fra Halden: Thor Edquist (H), Jan Erik Erichsen (H) og Anette Farmann (AP). Det har vært et overordnet prinsipp for forhandlingene at kommunene skal være likeverdige. Noen av utfordringene vil være større geografisk avstand innen kommunen, både for innbyggere, ansatte og politikere, følelsen av tap av identitet og kultur, fare for konsentrasjon av kommunale tjenester i Halden, dårligere lokalkunnskap hos saksbehandlerne, samt fare for mindre engasjement og politisk involvering fra innbyggerne. Forhandlingsutvalget har forsøkt å begrense mulige negative konsekvenser for partene i den nye kommunen. Noen av fordelene er sterkere fagmiljøer som sikrer rekruttering og god kompetanse, bedre kvalitet på tjenestetilbudet, bedre arealutnyttelse til friluftsaktiviteter, jordvern, bolig- og næringsutvikling, samt større påvirkningskraft overfor sentrale og regionale myndigheter. Den nye kommunen vil bli en større og mer ressurssterk kommune med god økonomisk soliditet, og dermed være bedre rustet til å håndtere nye og større oppgaver. Målet vårt med kommunesammenslåingen er at innbyggerne i de to respektive kommunene skal få enda bedre tjenester ved at kostnadene for innbyggerne i den nye kommunen skal synke som følge av sammenslåingen og vi skal samen bygge en ny bærekraftig kommune. Ved positive vedtak om sammenslåing i Aremark og Halden i juni 2016, vil søknad om sammenslåing bli sendt. Under forutsetning av godkjenning av søknaden etableres den nye kommunen når Halden er ute av Robek lista dog senest 1. januar Ref. brev fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet. 2. KOMMUNENAVN OG SYMBOLER Navnet på den nye kommunen er ikke bestemt i denne avtalen, men kan være Fredrikshald. Det skal i perioden frem til sammenslåing vurderes om det er hensiktsmessig å finne et nytt navn som favner en helhet for den nye kommunen. Side7

8 Den nye kommunens navn er Halden hvis det ikke oppnås omforent forslag til nytt navn. Haldens kommunevåpen, ordførerkjede beholdes. Kommunens øverste politiske organ benevnes kommunestyre. 3. PRINSIPPER FOR SAMMENSLÅINGSPROSESSEN En ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de gamle kommunenes tradisjoner, fortrinn, sterke sider og utfordringer. Struktur, organisasjonskultur og systemer skal vektlegges, og utvikling av nærdemokrati skal gis høy prioritet. Samarbeidet om sammenslåing skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. 4. MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN Stortingets mål for kommunereformen er blant annet å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Videre skal innbyggerne sikres gode og likeverdige tjenester, og kommunene skal være bærekraftige og økonomisk robuste. Kommunene skal ha et helhetlig og samordnet samfunnsutviklingsperspektiv. Den nye kommunen skal sikre: tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike virksomhetsområdene relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere lokal identitet med nærhet til basistjenestene gjøre hverdagen enklere for innbyggerne effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinst av stordriftsfordeler skal benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne økonomisk soliditet valgfrihet, med en bredde i tjenestetilbudet funksjonelle samfunnsutviklingsområder med god infrastruktur og tettstedsutvikling et næringsliv som ivaretar og skaper nye arbeidsplasser en styrket regional konkurransekraft høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer lokal politisk styring der man søker en størst mulig grad av lokal organisering av lovpålagte velferdstjenester Side8

9 Kommunenes planverk skal gjelde inntil nytt, felles planverk blir vedtatt i ny kommune. Vedtatte planer i Aremark og Halden skal følge uavkortet inn i den nye kommuneplanen. 5. Gjennomføring Fra og med vedtaket om sammenslåingen av kommunene fram til og med 31. desember 2023 skal den politiske organiseringen være i henhold til Inndelingslova. Når det er vedtatt sammenslåing i begge kommuner skal Fylkesmannen kalle sammen begge kommunestyrene til et felles møte i henhold til Inndelingslova 25. Kommunene opprettholder sin vanlige organisering av virksomheten frem til sammenslåingstidspunktet. Halden skal følge den avtalte planen med Modernisering og Kommunaldepartementet som skal sikre at Halden kommer ut av Robek-lista. Aremark Kommune skal holde balanse i sin økonomi. Kommunene har som intensjon organisasjonsmessig så raskt som mulig å etablere organisering av virksomhetene som om sammenslåingen var en realitet. Dette kan eksempelvis være å legge skole, barnehage og sykehjem innunder ledelse av fagmiljøet i Halden. Når begge kommunene har vedtatt sammenslåing, vedtar kommunestyrene i de to kommunene å nedsette en fellesnemnd og at det skal etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda oppnevnes i medhold av inndelingsloven 26. Fellesnemnda skal bestå av maks 7 personer, henholdsvis 4 fra Halden og 3 fra Aremark. Det skal velges varamedlemmer til nemnda. Fellesnemnda skal ha følgende mandat: Fellesnemnda skal ansette prosjektleder for sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda skal behandle prosjektleders innstilling til organisering av og ansettelser til den øverste administrative ledelse etter sammenslåing. Fellesnemnda skal se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/-bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene blir ivaretatt. Fellesnemndas medlemmer skal også utgjøre arbeidsgivers representanter i partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda tar stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i de to kommunene. Fellesnemnda skal etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen. Side9

10 Kommunene har i perioden frem til sammenslåing ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen skal først drøftes i fellesnemnda når den er etablert. Fellesnemnda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunenes ordinære utvalg frem til den nye kommunen er etablert og som fellesnemnda anser for å kunne ha konsekvenser for sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda skal søke å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet skal Fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen skal fra arbeidsgiversiden bestå av Fellesnemndas medlemmer. Fra arbeidstakersiden oppnevner de ansatte 6 medlemmer hvorav minst to fra hver kommune. Prosessen for ansettelse av prosjektleder/ny rådmann og øverste administrative ledelse, herunder hvordan tillitsvalgte skal inkluderes på en god måte, skal behandles av partssammensatt utvalg. Utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget skal gi uttalelse i saker som vedrører overordnede personalpolitiske spørsmål, retningslinjer og planer i forbindelse med kommunesammenslåingen. Senest fra og med kommunevalget i 2023 er den politiske organisering av den nye kommunen slik: Kommunestyret skal ha 39 medlemmer. Den nye kommunen skal opprettholde den til enhver tid gjeldende utvalgsstruktur i Halden, men den nye kommunen skal tilrettelegge for god utvalgsstruktur som sikrer best mulig lokaldemokrati i hele kommunen. Lokalutvalg i Aremark skal i 8 år (2 perioder) etter sammenslåing bestå av 7 lokalpolitikere, valgt av personer bosatt i Aremark. Dette lokalstyret skal ha delegert myndighet til å behandle: Bygge, delesaker og reguleringssaker i Aremark. Disponere et budsjett på NOK 6 millioner som skal fordeles vedlikehold av kommunens eiendommer i Aremark, idrett og næringsutvikling lokalt. Ubrukte midler skal legges i fond for senere bruk. Behandle aktuelle saker som berører Aremark og er i strid med denne avtale. Side10

11 6. TJENESTETILBUDET Lokalisering Den nye kommunen skal organisere en rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon lokalt. Innbyggerne skal få dekket sine behov for kommunale lovpålagte tjenester der de bor. Aremark skal i den nye kommunen opprettholdes som et levende kommunesenter og hvilke funksjoner som skal lokaliseres til Aremark må avklares i den videre prosessen. Den nye kommunen skal tilstrebe å opprettholde antall arbeidsplasser i Aremark. Skolestruktur Barn og ungdomsskole i Aremark skal opprettholdes. Skolekretsgrenser i en ny kommune bør følge nærskoleprinsippet og optimaliseres. Skolefaglige tema tas opp i senere drøftinger. Barnehager Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning der familiene skal tilbys barnehageplass med utgangspunkt i der de bor. Nye barnehager skal tilpasses befolkningsveksten slik at nærhet til tjenestene og effektiv drift sikres. Helse og omsorg Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet til tjenestene for innbyggerne. Det skal tilbys sykehjemsplasser, omsorgsboliger og bo- og servicesenter der folk bor, for å sikre nærhet til tjenestene og lokal identitet i Aremark. Spesialistfunksjoner må samlokaliseres for å sikre sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Det skal arbeides videre med planene om demenslandsbykonseptet med fortrinnsvis Aremark som lokalisering. Hjemmehjelp i Aremark skal tilbys med et utgangspunkt i Aremark for å sikre en best mulig hjemmehjelpstjeneste. Det gis helsestasjonstjenester fra lokal helsestasjon i Aremark. Frivillighetssentralen, skal sees på som basistjenester og lokaliseres på lik linje med andre tjenestetilbud som krever nærhet til brukerne. Frivillighet, lag og foreninger Frivillighet er en grunnpilar i kommunen, og både lag, foreninger og privatpersoner. Den nye kommunen skal stimulere til frivillighet. Kommunens lag og foreninger sikres støtte slik at lokal aktivitet opprettholdes på samme nivå eller forsterkes. Bibliotek Det skal være bemannet bibliotekfilial i Aremark. Biblioteket ivaretas som samlingssted og kulturutvikler lokalt. Side11

12 Lokalt Servicekontor Det skal opprettes et servicesenter i Aremark for å betjene lokalbefolkningen på lik linje med servicekontoret som er etablert i Halden. Størrelsen og åpningstider skal tilpasses lokalt behov. Servicekontoret skal etableres i Aremark Sentrum. Idrettsanlegg Idrettsanleggene i Aremark skal drives i kommunal regi og det skal være vann i svømmebassenget og tilstrekkelige åpningstider på alle anlegg. Ungdomsklubb, Myrland i Aremark Den nye kommunen skal opprettholde driften av ungdomsklubben Myrland på lik linje med den driften som foreligger på sammenslåingstidspunktet. NAV Det skal være NAV-filial i Aremark. Klima og miljø Kommunen skal tilby kvalitativt gode og effektive VAR-løsninger med sikker og stabil vannforsyning. Interkommunalt samarbeid Samarbeidsavtaler om interkommunale tjenester gås igjennom med sikte på at kommunen der det er rasjonelt selv produserer tjenester til sine innbyggere. Beredskap Trygghet og sikkerhet er viktig for kommunens innbyggere, og den nye kommunen skal prioritere beredskap. Dette skjer blant annet gjennom oppdaterte beredskapsplaner og øvelser. Ved etablering av den nye kommunen skal organisering som kommunalt brannvesen og med deltidsbrannvesen i Aremark videreføres. Jordvern og arealutnyttelse Gjennom helhetlig arealpolitikk skal det legges opp til en effektiv, bærekraftig og fremtidsrettet arealpolitikk hvor matjord sikres. 7. KOMPETANSE OG TJENESTEPRODUKSJON For å sikre optimal ressursutnyttelse og gode tjenester er det viktig å rekruttere, videreutvikle og beholde relevant og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor alle tjenesteområder. Det arbeides med dette frem til og etter sammenslåingen. Det skal foretas en kompetansekartlegging og utarbeides en plan for dette frem til og etter sammenslåingen. Side12

13 8. KOMMUNIKASJON, SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING Jernbane Det skal arbeides aktivt for å utvikle intercity til Halden med tilhørende fortsettelse av dobbeltspor til Gøteborg. Vei Trafikksikkerhet skal gis høy prioritet. Den nye kommunen skal arbeide for at Fylket skal prioritere at Fylkesvei 21 skal oppgraderes og vedlikeholdes i forhold til den trafikken som er på denne veien. Gang- og sykkelstier Det utvikles prosjekter for flere sykkeltraseer, gang- og sykkelstier for å sikre trygge skoleveier, skape god folkehelse samt satse på klima og miljø. Øvrig infrastruktur Det skal arbeides aktivt for å etablere et godt kollektivtilbud, herunder økt busstilbud for Aremark som i dag bare har morgen og ettermiddagsruter. Et godt bredbåndstilbud og mobildekning er vesentlig for god infrastruktur. Den nye kommunen skal arbeide for å sikre DAB i hele kommunen. Næringsutvikling/arealpolitikk Den nye Kommunen skal være blant de ledende næringskommuner i Norge gjennom en aktiv næringspolitikk hvor næringsdrivende og innbyggere møter en positiv og profesjonell holdning blant kommunens politikere og ansatte. Tettstedsutvikling Aremark har flere tettsteder med attraktive særpreg. I den nye kommunen skal Aremark fremstå som et attraktivt lokalsamfunn med godt bomiljø og kommunale tjenestetilbud. Publikumsrettede tjenester skal som hovedregel gis der innbyggerne flest bor, og tettstedene skal utvikles som attraktive bo- og arbeidssteder. Det skal legges til rette for ungdom og eldreleiligheter i kommunens sentrumsområde Kulturarrangement Den sammenslåtte kommunen skal opprettholde i Aremark: Strømsfossdagen Vårmønstring Elgfestival Side13

14 Juleveiåpning For øvrig skal den nye kommunen videreføre dagens aktivitet i Halden. 9. ØKONOMIFORVALTNING Den nye kommunens økonomiforvaltning skal sikre at kommunens økonomi har et resultat på minst 2,5 % av sum driftsinntekter eller tilsvarende de til enhver tid gjeldende sentrale retningslinjer og forbli robust i et langsiktig perspektiv. Dette gjøres bl.a. ved at budsjett og økonomiplan skal ha et stabilt tjenestetilbud som målsetting, slik at det ikke brukes ressurser til unødvendige, midlertidige omstillinger. Økonomiplan bør innrettes slik at etatenes netto driftsutgifter ikke er større enn frie inntekter og at netto driftsresultat er i samsvar med KS sin anbefaling. Samlet gjeld skal ikke overskride de til enhver tid gjeldende anbefalinger til gjeldsgrad gitt av KS og Fylkesmannen. Budsjett- og økonomiplan skal baseres på grundige vurderinger av kommuneproposisjonen, statsbudsjett og kommunens økonomiske rammevilkår. Kommuneplanen skal være styrende for innretning av budsjett- og økonomiplan. Saksutredninger skal synliggjøre økonomiske konsekvenser av alternative valg og vise budsjettdekning for foreslått løsning der dette er aktuelt. Forslag som fremmes skal vise budsjettdekning der dette er relevant. Alle kommunens virksomheter skal utvise budsjettdisiplin, lojalt til kommunestyrets budsjettvedtak. Prinsipper for finansforvaltningen vurderes av kommunestyret en gang pr. valgperiode. Det skal gjøres ekstern uavhengig risikovurdering av forvaltningen. Investeringsprosjekter innarbeidet i de tidligere kommunenes økonomiplaner når søknad om sammenslåing vedtas, prioriteres i den nye kommunens budsjett og økonomiplan. Det er en forutsetning at prosjektene er fullfinansiert i balansert budsjett/økonomiplan. 10. INVESTERINGSPROSJEKTER ETTER SIGNERING Kommunene kan frem til sammenslåing gjennomføre investeringer i sine kommuner Aremark Kommune ha anledning til å oppta gjeld for å finansiere disse investeringene. Gjelden skal ikke overstige gjelden pr. person i Halden på sammenslåingstidspunktet. (eks underskuddet) 11. EFFEKTIVISERING Etablering av den nye kommunen vil kunne frigjøre økonomiske midler, hovedsakelig ved virksomhetsovergripende felles- og administrative funksjoner. Frem til kommunen er etablert skal kommunene informere hverandre før tilsetting i lederstillinger og spesialiststillinger og vurdere samarbeid der det er mulig. Side14

15 Oppnådde effekter skal benyttes til å styrke tjenestetilbudet, både kvantitativt og kvalitativt. Uavhengig av effektiviseringsgevinster skal det i Servicekontoret i Aremark alltid være: Deltids Jord og Skogbruksavdeling Deltid byggesaksbehandler Tilstrekkelige legetjenester Fulltids helsesøster 12. KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER Den nye kommunen skal ha en tydelig, raus og inkluderende arbeidsgiverpolitikk, og legge til rette for mangfold blant de ansatte i virksomhetene. Kommunen skal ha en aktiv rolle i elevenes 13-årige skoleløp, og bidra til framtidig rekruttering gjennom å ta inn tilstrekkelig antall lærlinger. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med de tillitsvalgte og medarbeidere. Fellesnemnda skal etablere en egen plan for medbestemmelse etter behandling i det partssammensatte utvalget for sammenslåingsprosessen. Det bør være samsvar mellom overordnet politisk og administrativ organisering. Endelig avklaring av den administrative organiseringen gjøres etter at prosjektleder/fremtidig rådmann i ny kommune er ansatt. 13. Økonomiperspektiver Det ytes et tilskudd fra Staten til de kommuner som beslutter sammenslåing innen 1 juli 2016 for denne sammenslåtte kommunen på 50 millioner, hvorav 25 millioner utbetales etter at det foreligger sammenslåingsvedtak. Dette fordeles med 8 millioner som avsettes til felles omstillingskostnader, 10 millioner fordeles til Aremark og 7 millioner til Halden. 14. Generelle bestemmelser Eiendomsskatten den nye kommunen bør ikke overstige 00/4 for boliger/hytter og 00/7 for næring. Det skal være gjennomført felles takseringverdi for den sammenslåtte kommunen før sammenslåing. Eiendomsskatten skal harmoniseres og tilpasses før sammenslåing av kommunene. Eiendomsskatten på næring bør reduseres. Kostnader og gebyrer for VAR skal harmoniseres og tilpasses i begge kommuner før sammenslåing. I det tilfelle aksjene i Østfold Energi AS ikke er solgt på sammenslåingstidspunktet skal Side15

16 Aremark sin økonomiske andel av disse i sin helhet benyttes til investeringer i Aremark på det tidspunkt aksjene selges ut av den nye kommunen. Haldenkanalen er en viktig kulturattraksjon i den nye kommunen som skal satse på kanalen som kulturattraksjon nr. 2 etter Fredriksten festning. 15. INFORMASJON Innbyggere og ansatte i begge kommunene gis god informasjon mens prosessen pågår og frem til ny kommune er etablert. Det utarbeides felles ekstern informasjonsstrategi frem til kommunesammenslåingen er gjennomført. Det skal etableres en aktiv strategi for hvordan informasjon skal gis til ansatte, bl.a. felles interne retningslinjer for intern informasjon. Denne strategien skal utvikles i samråd med tillitsvalgte og behandles i partssammensatt utvalg. Aremark 17 Mars 2016 Forhandlingsutvalget Side16

17 Side17

18 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Åsmund Bråtekas Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Kommunereformen - ny tilpasning Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Espen Sørås, avd. for samfunnsutvikling. Sammendrag av saken: Kommunereformen så langt avdekker konturene av nye storkommuner i Østfold. For å sikre bærekraftig samfunnsutvikling og en fortsatt god tjenesteyting mener rådmannen at Halden kommune nå tar nytt initiativ overfor andre nabokommuner, i første rekke Sarpsborg kommune, for å utrede kommunesammenslåing. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre prosessen og det bestemmes sammen med andre parter når, og i hvilken form, folkevalgte deltar. Om en slik utredning kan være ferdig til 22. juni er høyst usikkert, og det må samarbeides med statlig nivå om handlingsrommet. Resultatet av utredningen legges frem for politisk behandling, etter medvirkning fra de ansattes organisasjoner og omgivelsene for øvrig. Rådmannens innstilling: Rådmannen bes ta nytt initiativ overfor andre kommuner, i første rekke Sarpsborg kommune, for å utrede kommunesammenslåing. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre utredningsprosessen. Folkevalgt deltakelse i prosessen blir avtalt med fylkesmannens prosessveileder og øvrige avtaleparter. Saksutredning: Innledning Kommunestyret behandlet PS 2015/156, «Kommunereformen videre prosess» i møte Saksframlegget inneholdt en kortfattet gjengivelse av kommunereformprosessen Side18

19 med informasjon om at det var gjennomført dialog og workshops med noen av nabokommunene. Det fremgår at Sarpsborg kommune hadde gitt uttrykk for at de anså seg som tilstrekkelig robust, uten sammenslåing. Videre skrev rådmannen at Rakkestad kommune ikke var interessert i sammenslåing med Halden kommune, og at også Aremark, på tidspunktet hadde fattet vedtatt om at de ikke ønsket å gå sammen med Halden. Halden kommunes situasjon med hensyn til videre prosess syntes ganske fastlåst, men det ble fattet vedtak på bakgrunn av Kommunal- og moderniseringsministerens sterke oppfordring om at utredning skulle finne sted, jf. brev av Kommunestyrets vedtak Med henvisning til Kommunal- og moderniseringsministerens brev, datert , tar ordføreren og rådmannen initiativ overfor Aremark kommune for å utrede kommunesammenslåing etter de fire dimensjonene. Tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena. Ved positiv respons fra Aremark kommune, oppnevner rådmannen Halden kommunes representanter til en administrativ arbeidsgruppe. Ordføreren tiltrer arbeidsgruppen sammen med to kommunestyrerepresentanter valgt av kommunestyret. Kommunestyret legger ingen føringer på arbeidet utover de gitt av delegeringsreglementet. Kommunestyret vil samtidig understreke betydningen av innbyggermedvirkning, som også saksframlegget legger opp til. Problemstillinger som tilsier politisk behandling legges fortløpende fram for aktuelt politisk organ. Rådmannen gis for øvrig fullmakt til å organisere utredningsarbeidet basert på sine faglige ressurser og i samarbeid med Aremark kommune. Statlig prosessveileder skal tiltre arbeidet i det omfang fylkesmannen kan stille ressurser til disposisjon. 2. Kommunestyret velger ordfører, Jan-Erik Erichsen (H) og Annette Farmann (AP), som medlemmer av arbeidsgruppen. Ordføreren orienterte Aremark kommune om vedtaket, i brev datert Aremark kommune har ikke besvart dette brevet, men det er gjennomført møter i saken, jf. RS 2/2016 formannskapet Konturene av nye storkommuner i Østfold Rådmannen har blant annet hatt samtaler med Fylkesmannen i Østfold og er informert om at utredninger om kommunesammenslåing har pågått intensivt over det ganske land. Siden desember ser man konturene av noen nye storkommuner i Østfold. Fredrikstad, Råde og Hvaler kan bli en ny kommune med litt under innbyggere. Sarpsborg og Rakkestad kommuner ser ut til å finne hverandre og danne en kommune med et befolkningstall rundt Videre pågår prosesser i Mosseregionen, der Rygge og Moss kommuner kan danne en ny kommune med om lag innbyggere. Indre-Østfoldkommunene har felles utredninger som kan ende opp med ny(e) store kommuner (andre konstellasjoner er mulige). Det pågår prosesser i Akershus om kommunesammenslåing som også vil danne robuste storkommuner. I tillegg foregår utredninger med hensyn til sammenslåing av Østfold og Akershus fylkeskommuner. Fram mot fristen, som er 31. juni 2016, blir det truffet vedtak som danner nye innbyggerrike kommuner, med større påvirkning på demokratiske beslutningsprosesser, i organer utenfor og Side19

20 over de eksisterende kommuner. Om lag innbyggere kan bli et svakt fundament for ønsket samfunnsmessig utvikling. Halden kommune, med eller uten Aremark kommune, kan komme til å stille svakere i beslutningsprosesser, utenfor egen kommune, der demokratisk flertall har betydning. Det er nødvendig å tenke langsiktig for å sikre fremtidig bærekraft og vekst, i tillegg er det viktig å ha oppslutning for å kunne bevare viktige lokale funksjoner. Forholdet til Aremark kommune Statistisk Sentralbyrås database gir nyttig informasjon om Aremark kommunes befolkningsfordeling fremskrevet til Fra 2015 til 2040 prognostiserer SSB en gradvis nedgang fra 1403 (2015) til 1270 (2040), dvs. en befolkningsnedgang på 10%, med en aldersfordeling som gradvis blir forskjøvet til en eldre ikke yrkesaktiv befolkning. Kommunenes finansielle grunnlag hviler i hovedsak på at oppgavefinansieringen er betalt av lokal beskatning og gjennom overføringer fra andre myndigheter. Rådmannen kan ikke foreslå en sammenslåing med en kommune som er prognostisert med nedadgående evne til å finansiere tjenestetilbudet, forut for en grundig utredning. Aremark kommune har også meddelt at de avventer revidert nasjonalbudsjett før det tas stilling til ytterligere prosess. Halden kommune er en lavinntektskommune og vil ha utfordringer med å balansere egen økonomi i årene fremover også. Det er også slik, i følge SSBs nøkkeltall, at netto driftsresultat er dårligere i Aremark enn i Halden i Lånegjelden er kun marginalt lavere i Aremark, per innbygger. Kommunesammenslåing forutsetter store omlegginger i tjenesteproduksjonen, og det kan være viktig å nyttiggjøre stordriftsfordeler for å dekke inn økte utgifter. De økonomiske insitamenter som følger med i reformen er ikke gode nok til å kunne anbefale en kommunesammenslåing og premissene for kommunenes inntektssystem, etter kommunereformen, er ikke klarlagt. Blant annet fører mangel på full informasjon om denne viktige delen av beslutningsgrunnlaget til ytterligere kompleksitet, dette gjelder både i Aremark kommune og i Halden kommune. Ny tilpasning til reformen Med bakgrunn i problemstillingene over, og det nye mønsteret i fylkes- og kommunelandskapet, mener rådmannen at Halden kommune raskt bør gjøre en ny henvendelse mot nabokommuner. Dette gjelder først og fremst Sarpsborg kommune, i tillegg til å utrede alternativet med Aremark, når de ønsker å gjenoppta prosessen. Utredningene skal, som vedtatt , baseres på dimensjonene tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena. Prosessen gjennomføres med veileder fra Fylkesmannen i Østfold, som forutsatt i vedtaket. Rådmannen arbeider for å gjennomføre prosessen som forutsatt med vekt på innbyggermedvirkning og medvirkning fra ansatte, samt andre relevante i kommunens omgivelser. Det er knapp tid og fremdriften er avhengig av både Fylkesmannens og øvrige parters ressurser. Med forbehold ser rådmannen for seg en gjennomføringsskisse, slik: dialog med Sarpsborg kommune (evt andre kommuner) og fylkesmannen i Østfold, med forutsetning av positiv respons; Analyser av egen robusthet på kort og lengre sikt Gjennom bruk av «NY kommune» vurdere Halden kommune i forhold til 1) Sarpsborg kommune 2) Aremark kommune 3) evt andre kommuner Medvirkningsmøter Side20

21 Utredning for øvrig må foregå i dialog med andre parters ressurser og handlingsrom. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Jens-Petter Berget Roar Vevelstad Side21

22 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Kommunestyret Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/felles 4 Undervisning og Oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Plan, teknisk og landbruk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. februar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Skjør balanse To måneder inn i 2016 rapporteres det totalt sett om en skjør balanse vil bli nok et krevende år for kommunen og i henhold til forpliktende plan skal underskuddsinndekking økes fra 10 mill. kr. i 2015 til 20 mill. kr. i Naturlig nok, fremdeles tidlig på året, heftes det noe usikkerhet knyttet til prognosene. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Rådmannen arbeider videre med gjennomføring av tiltak for å sikre balanse i Side22

23 Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 2015/ 154 budsjett for 2016: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. februar Rapporten viser et tallmessig merforbruk på 0,4 mill. kr. Rådmannen har balanse som overordnet mål og forventet resultat for Vi er inne i nok et krevende år hvor det er svært viktig å bygge videre på det gode grunnlaget vi har opparbeidet oss. Balanse ved utgangen av året forutsetter et fortsatt stort fokus på systematisk arbeid for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi og et handlingsrom for fremtiden. Årsprognose pr. februar Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr feb pr. feb Fellesinntekter , ,533 0,000 Sentral/ Felles 100,054 98,902 1,152 NAV 57,296 57,220 0,076 Undervisning og oppvekst 610, ,742 0,000 Helse og omsorg 586, ,742 0,068 Teknisk 67,254 68,947-1,690 Kultur 41,374 41,374 0,000 VAR og Havn 0,000-0,000 Totalt 0,00 0,39-0,39 Kommentarer Fellesinntekter Rammetilskuddsprognosen for 2016 er i tråd med nivået som regjeringen anslo i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjett for Skatteinntektene for 2016 er basert på departementets prognoser for nasjonal skatteinngang, samt Halden kommunes relative andel på 76,9 % av landsgjennomsnittet. Skattøret ble i statsbudsjettet økt fra 11,35 til 11,80 med virkning fra mars måned. Fellesinntektene prognostiserer totalt sett balanse og det er per dags dato ikke er noen kjente usikkerhetsmomenter å rapportere om. NAV Regnskapstallene for februar og prognosen videre for 2016 viser balanse. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter, blant annet knyttet til flyktninger hvor det er vanskelig å forutsi utgifter og inntekter forbundet med bosettingen. NAV Halden rapporterer situasjonen hver måned i vedlegg. Kommunestyrevedtak om at NAV skal bosette ytterligere 55 personer i 2016 er hensyntatt og kjente, forventede utgifter og inntekter knyttet til dette er lagt inn i prognosene. Som rapportert sist måned er fremdeles kun 5 personer bosatt, når de øvrige kommer til Halden er foreløpig uvisst. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Side23

24 Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner rapporterer, pr. februar, om et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr. Avviket er stort sett et resultat av mindre utgifter i februar enn budsjettert, spredt forholdsvis jevnt ut på alle enheter innenfor avdelingen. I tillegg viser de siste beregninger at ulike støttefunksjoner forventer noe økning i inntekter fra VAR-området. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporter om en prognose i balanse etter to måneders drift. Da sektoren har en svært kompleks drift hele året er prognosen forbundet med en betydelig grad av usikkerhet. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, er forholdsvis uforutsigbart. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. For tiden er det store utfordringer ved besetting av sykepleiere og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. Kommunalavdelingen arbeider med å ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. I februar har revisjonen gått igjennom grunnlaget for ressurskrevende brukere og gitt indikasjoner på at grunnlaget er godkjent. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen rapporter om en prognose i balanse. Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst er inne i et svært utfordrende år og det vil i 2016 være stort fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med tildelt budsjettramme. Det knyttes usikkerhet til konsekvensene av vedtak om redusert foreldrebetaling for barn i barnehager samt innføring av 20 timers gratis kjernetid. HKK arbeider med å redegjøre for mulige inntekter fra IMDI for å kunne møte utfordringene knyttet til flyktningene. Rådmannen vil komme tilbake med mer informasjon rundt dette ved senere rapportering. Innenfor kommunalavdelingen pågår det prosesser rundt vedtatte tiltak som går på bemanningsreduksjon i grunnskolen og nedleggelse av Tistedal barnehage. I løpet av april vil det foreligge en detaljert kartlegging av den enkelte skole som vil gi muligheter for å vurdere innsparingstiltakene ulikt overfor den enkelte skole. Elever som har fått tildelt ressurser gjennom vedtak, for eksempel innenfor spesialpedagogikk og GNO (grunnleggende norskopplæring) blir ivaretatt i prosessen. Bemanningsreduksjon vil ta utgangspunkt i naturlige avganger i kombinasjon med vakanser og vikariater. Det pågår arbeid i kommunalavdelingen i forhold til utforming av alternative tiltak, for å kunne sikre budsjettbalanse i løpet av året, dersom pågående arbeid med nedskalering ikke er tilstrekkelig. Det er lagt til rette for en prosess som fokuserer på informasjon og kompetanse om endringsledelse og det er et stort fokus på samarbeid med ansatte, ledelse og de tillitsvalgte. Et utvalgt av tillitsvalgte følger prosessen svært nært og muliggjør tett samarbeid og dialog Kultur Enheten rapporterer om en prognose i balanse. Enheten har som mål å bringe utgiftssiden ned, da spesielt ved Kultursalen. I tillegg meldes det om usikre prognoser med tanke på inntektene ved Kultursalen. Teknisk Kommunalavdeling teknisk sin prognose for februar tilsier et merforbruk på ca. 1,7 mill. kr. Drift, isolert sett, tilsier et mindreforbruk på 0,4 mill. kr. men forhold knyttet til tilbakekjøp av eiendom fra HKP og forventet effekt fra januar tilsier foreløpig et prognostisert merforbruk på Side24

25 husleie tilsvarende 2,1 mill. kr. Videre viser erfaringer fra gjennomgang av budsjettall i januar at eiendomsavdelingen vil få utgifter knyttet til vedlikehold og oppgradering av el-anlegg og ventilasjonsanlegg som blir utfordrende å møte innenfor enhetens budsjettrammer. VAR Selvkostområdene Vann, Avløp og Renovasjon prognostiserer totalt balanse. Innenfor området for avløp viser prognosene et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Dette i hovedsak som følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Prognosene for renovasjonsordningen viser et mindreforbruk på 0,8 mill. kr, mens prognosene for vannområdet viser et merforbruk 2,7 mill. kr. Sistnevnte som en følge av avregninger i forhold til avlesing av vannmålere. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Side25

26 Regnskap Budsjett Regnskap i fjor Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i mill. kr. Bruttolønnsbelastningen for januar er ca. 1 mill. kr høyere enn periodisert budsjett og ca. 4,5 mill. kr. høyere enn regnskap For februar er regnskapstall ca. 1,5 mill. kr over budsjett og ca. 1,6 mill. kr. høyere enn fjorårets regnskapstall. Sett i sammenheng med mars hvor regnskap ligger 1,5 mill. kr. under budsjett er det samlet sett i henhold til budsjettert. Det må, i tillegg, presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. I tillegg vil lønnsbelastningen variere fra år til år når helligdager havner i ulike perioder. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn 'Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt tall i 1000 kr. Side26

27 Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 13. januar 9. mars. Trekkrettigheten ble, i 2015 økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr og denne er videreført i Økningen på 100 mill. kr. tilsvarer ca. en måned med lønnsutbetalinger. I perioden fra 13. januar til 9. mars har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 203,9 mill. kr. Likviditetsoversiktene for fjoråret viste en klar forbedring utover fjoråret, hvilket er en naturlig effekt av den driftsmessige forbedringen Halden kommune har hatt de to siste årene. For første gang siden 2013 viste saldoen på kommunens konsernkonto en positiv saldo 8. desember Likevel vil kommunen også i 2016 være i behov av en betydelig trekkrettighet, spesielt i månedene august og desember da rammetilskudd ikke utbetales. Finans Halden kommune har ved inngangen av 2016 et lånevolum på 1,79 mrd. kr. til eksterne långivere eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen av gjeldsportefølje med bundet rente mer enn et år frem i tid utgjør 46 %. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 3,1 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenlignet med portefølje med lavere sikringsgrad. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Iren Vestskogen Side27

28 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 02/16 Regnskap hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter Side28

29 NAV 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Vi etterstreber å få en riktig prognose så tidlig som mulig på året. Regnskapstallene for februar og prognosen videre for 2016 viser et foreløpig mindreforbruk. Av den totale prognosen er 7 mill. foreløpig avsatt til flyktningarbeid både i avdelingen og tverrsektorielt i kommunen. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter. Under budsjettprosessen var det ikke mulig og forutsi utgifter og inntekter i forbindelse med bosettingen. Budsjettjustering vil ikke bli foretatt på nåværende tidspunkt, men NAV Halden vil rapportere situasjonen hver måned. Flyktninger bosatt i 2015 er tatt med i beregningen. Det er også tatt hensyn til at NAV skal bosette ytterligere 55 personer i 2016 i henhold til kommunestyrevedtak. Det er vanskelig å beregne eksakte inntekter og utgifter ved bosetting i Av 55 bosettinger er det foreløpig kun 5 som har ankommet. Bruttolønn: Bemanningen er styrket med to programveiledere i forhold til prosjekt «Bosetting og integrering». Dette er ikke lagt inn i budsjettet da overskuddet for 2015 er avsatt til «Raskere bosetting». Introduksjonsstønaden vil øke i takt med bosetting av flyktninger. For rapporteringsmåned er antall på introduksjonsprogrammet 27 personer som vil øke til 40 personer i mars. Når det gjelder KVP (Kvalifiseringsprogrammet for personer med sosialhjelpsstønad) beregner vi gjennomsnittlig 30 personer i Refusjoner: En person er i foreldrepermisjon fra januar Det er i tillegg beregnet sykepengerefusjon for gjennomsnittlig en person ut Andre utgifter: Det er beregnet en økning på økonomisk sosialhjelp grunnet bosetting av nye flyktninger som ikke har startet med introduksjonsprogram og familiegjenforeninger. Det er slik at sosialhjelp må benyttes som en «ventelønn» før introduksjonsprogrammet trer i kraft. Avviket må sees i sammenheng med de økte inntektene fra integreringstilskudd. Andre inntekter: Det er forventet Integreringstilskudd i 2016 som utgjør kr 26,9 mill. kr. Dette er et avvik på 20,5 mill. kr. i forhold til budsjett. Årsak til det store budsjettavviket er at kommunestyrevedtak om bosetting i 2016 ble gjort i desember og for sent til å bli hensyntatt i budsjettprosessen. Tilhørende utgifter i forhold til bosettingen er heller ikke tatt hensyn til i budsjett. Side29

30 Antall bosettinger i 2016 er noe usikkert, dette fordi vi venter på bosettingsklare personer. I tillegg er det søkt midler til videreføring av prosjektene: «Raskere Bosetting», «Mestring gjennom jobben» og en ekstra boligoppfølger for flyktninger. Bosetting: Det er besluttet å ta imot 55 flyktninger i I februar har to personer fått innvilget familiegjenforening; tre voksne og seks barn har ankommet Halden kommune. IMDI opplyser at UDI for tiden prioriterer å behandle asylsøknader for enslige mindreårige. UDI prioriterer også søknader for personer som antas å ikke ha et beskyttelsesbehov, altså antas å bli returnert til sitt hjemland. Det er derfor usikkert på hvilket tidspunkt de resterende vil bli overført til landets kommuner. Familiegjenforeninger pr : Av 48 personer som ble bosatt i 2015 har to av disse fått innvilget familiegjenforening. Familiene (3 voksne og 6 barn) har ankommet Halden. Pr. nå har vi ingen oversikt over alder på barna. NAV Halden har bistått disse med å finne egnet familiebolig. Inntekter/utgifter ved familiegjenforeninger: Halden kommune vil få tilskudd for familiegjenforening i tre år. Forventet foreløpig tilskudd: Tilskudd for personer som har blitt familiegjenforent. 3 voksne x kr = kr 6 barn x kr = kr Totalt kr Tilskuddet på 1, 6 mill. kr vil det bli søkt om når dokumenter fra UDI kommer. Prognosen for antall personer når det gjelder familiegjenforening er svært usikker. Opplysning som NAV har kan tyde på at det vil komme 3 voksne og 27 barn i løpet av de 5 første månedene. Vi vet ingen alder på barna foreløpig. NAV vil rapportere månedlig så fort det foreligger informasjon rundt dette. Kommunale indikatorer i målekortet: Februar 2016 Jan feb Andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold Andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Side30

31 I våre måltall har vi benyttet anvist perioden for februar remittering som er fra Langtidsmottakere er beregnet i perioden dvs 6 av de siste 12 måneder Antall langtidsmottakere og antall mottakere med forsørgelsesplikt har hatt en økning fra januar, som skyldes familiegjenforening. Arbeid for sosialhjelp NAV Halden har i nærmere to år hatt prosjekt «Arbeid først», et samarbeid med Halden Arbeid og Vekst. Dette er et opplegg som skal bidra til at sosialhjelps mottakere utfører aktivitet for sin ytelse. Aktivitetsplikten blir mest sannsynlig lovfestet 1. juli Dette prosjektet er nå over i en annen fase. Etter en anbudsrunde var det «Halden Arbeid og Vekst» som ble tildelt oppgaven. Det er til en hver tid 15 personer i tiltaket, det skal være en rask gjennomstrømming og de utfører kommunale oppgaver og flere av dem kommer ut i ordinært arbeid og eller utdanning. Side31

32 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr. Brutto lønn: Brutto lønn viser en prognose tilnærmet lik balanse. Refusjoner: Viser pt. et avvik på kr 0,1 mill. kr. Det er vanskelig å gi sikre prognoser for refusjoner så tidlig i året, men redusert fravær blant lærlinger og i personal ellers kan resultere i at budsjett for refusjon ikke nås fullt ut. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på ca. 0,18 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 1,2 mill. kr. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 2,5 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til fordelte utgifter til kommunalteknikk, momskompensasjon og refusjon fra Fagforbundet for frikjøp etter foreningens vedtekter samt ikke-budsjetterte tilskudd fra NAV til bruk av bedriftshelsetjenester. Side32

33 Undervisning og Oppvekst Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen for undervisning og oppvekst rapporterer pr. februar om en prognose i balanse. Det jobbes systematisk med budsjettet for 2016, og prosess for å iverksette tiltak for forventet innsparing er påbegynt. Den enkelte enhetsleder har hatt stor fokus på å tilpasse tjenestetilbud i tråd med justert fordeling. Brutto lønn: Samlet viser kommunalavdeling et merforbruk på lønn, mye av dette er relatert til økte lønnsutgifter ved HKK i anledning økt andel flyktninger med påfølgende økt rett til undervisning. Refusjoner: Beregnet refusjon for sykelønn er høyere enn dagens sykefravær. Enhetene jobber for et større nærvær, noe som vil gi mindre sykelønnsrefusjon. Dette er en ønsket utvikling med hensyn til arbeidsmiljø og den enkelte arbeidstaker. Netto lønn: Se kommentarer over. Andre utgifter: Det heftes noe usikkerhet relatert til konsekvenser for vedtak om redusert foreldrebetaling for barn i barnehager og innføring av 20 timers gratis kjernetid, noe som innvilges etter individuelle søknader. Barnehagemyndigheten refunderer de private barnehagene med mellomlegget opp til full barnehagepris. Kommunale barnehager gis ansvar for å bære kostnadene for redusert foreldrebetaling selv. Andre inntekter: Øremerket tilskudd fra Fylkesmannen i forhold til minoritetsspråklige barn er foreløpig ikke mottatt. Integreringstilskuddet som blant annet er ment å finansiere kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, sosialkontor/sosialtjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsvernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, integreringstiltak i grunnskolen, utgifter til den kommunale helsetjenesten, kultur og ungdomstiltak blir utbetalt i 4 terminer, Side33

34 første gang 16. mars. Det arbeides med å se på en fordeling av mottatt integreringstilskudd til berørte tjenester. Forventet refusjon relatert til gjesteelever, enslige mindreårige og barnevernsutgifter er forventet å komme senere i året. Sum område: Innenfor kommunalavdelingen pågår det prosesser rundt vedtatte tiltak som går på bemanningsreduksjon i grunnskolen og nedleggelse av Tistedal barnehage. I løpet av april vil det foreligge en detaljert kartlegging av den enkelte skole som vil gi muligheter for å vurdere innsparingstiltakene ulikt overfor den enkelte skole. Elever som har fått tildelt ressurser gjennom vedtak, for eksempel innenfor spesialpedagogikk og grunnleggende norskopplæring (GNO) blir ivaretatt i prosessen. Bemanningsreduksjon vil ta utgangspunkt i naturlige avganger i kombinasjon med vakanser og vikariater. Det pågår arbeid i kommunalavdelingen i forhold til utforming av alternative tiltak, for å kunne sikre budsjettbalanse i løpet av året, dersom pågående arbeid med nedskalering ikke er tilstrekkelig. Det er lagt til rette for en prosess som fokuserer på informasjon og kompetanse om endringsledelse og det er et stort fokus på samarbeid med ansatte, ledelse og de tillitsvalgte. Et utvalgt av tillitsvalgte følger prosessen svært nært og muliggjør tett samarbeid og dialog. Tiltak for å dekke inn avvik: Det er gjennom året lagt opp til en svært restriktiv ressursbruk innen alle enhetene. De kommunale barnehagene utfordres til å være offensive i forhold til å få tilstrekkelig antall søkere i barnehagen for å opprettholde økonomisk balanse. Arbeid for å se på alternative måter for å drifte HKK fremover vil påbegynnes. Side34

35 Kultur Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Brutto lønn: Avvik skyldes i hovedsak at bevilgning til å dekke lønn ligger under andre utgifter. Denne blir ombudsjettert til neste rapportering. Det jobbes med alternativ organisering av tirsdag/torsdag- tilbudet. Refusjoner: Mindre fravær enn budsjettert, enheten jobber aktivt med nærvær. Netto lønn: Samme som bruttolønn. Andre utgifter: Avviket skyldes at lønnsutgifter er budsjettert her, blir flyttet til neste rapportering. Enheten har fokus på å bringe utgiftssiden ned ved Kultursal spesielt og også i de øvrige enhetene. Andre inntekter: Noe merinntekt i januar på grunn av bundne midler. Det vil gjennom året være knyttet en viss usikkerhet til inntektene, da med tanke på Brygga Kultursal. Sum område: Enheten går i balanse Tiltak for å dekke inn avvik: Totalt: Avvikene på lønn og andre utgifter vil bli budsjett justert innen neste rapportering Side35

36 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse. Rådmannen understreker at prognosen så tidlig i året er forbundet med usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn viser pr. februar en årsprognose i balanse for Kommunalavdelingen er en personelltung sektor hvor 90 % av netto ramme utgjør lønnskostnader. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet da sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Hvordan 2016 vil utvikle seg med antall brukere, pleietyngde hos eksisterende og nye brukere, samt øvrige rettighetsfestede tjenester som skal ytes, er forbundet med usikkerhet. Alle nevnte faktorer har innvirkning på behovet for antall hender i drift. Det er i 2016, som i 2015, sterkt fokus på antall årsverk, behovet for å besette stillinger, samt behovet for vikarbruk ved fravær hos fast ansatte. Samtidig må kommunalavdelingen ha klare strategier for å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å møte behovene hos brukerne. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer med et avvik på Løpende vurdering gjøres i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer vil forekomme. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et avvik på totalt kr Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr ` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6 mill. kr. gjelder overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og Side36

37 representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 4,5 mill. kr. vedrører utvidet bemanning rundt en enkeltbruker som vil omfattes av statlig refusjonsordning. 3) 4,8 mill. kr. kjøp fra byrå pga. manglende sykepleierdekning. 4) 1,5 mill. kr. økt bemanning driftsavtale private ved en enkeltbruker. Usikre forhold knyttet til «andre utgifter»: Det vil alltid foreligge en usikkerhet knyttet til ressursinnsats ved endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes raskt, samt andre uforutsette hendelser. Kommunen skal være beredt på å ta imot de brukere som til enhver tid har behov for våre tjenester. Dette representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet helt inn til året er omme. For tiden er det stor utfordringer ved besetting av sykepleiere og dette gir økte bemanningsutgifter fra byrå. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med 17 mill. kr. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6 mill. kr. fondsavsetninger innenfor flere områder jf. ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 11,6 mill. kr. økning ved inntektsoptimalisering rundt statlig refusjonsordning 3) 1,3 mill. kr. høyere pensjonærenes egenbetaling, basert på ) 0,5 mill.kr. i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker. 5) -2,5 mill. kr. avvist krav fra annen kommune, saken oversendt fylkesmannen Usikre forhold knyttet til «andre inntekter»: Antall brukere med statsfinansiert spesialtiltak vil kunne endre seg gjennom 2016 og vil påvirke inntektsgrunnlaget tilsvarende. I februar har revisjonen gått igjennom grunnlaget for ressurskrevende brukere og gitt indikasjoner på at grunnlaget er godkjent. Grunnlaget skal nå sendes inn til Helsedirektoratet for gjennomgang og klargjøring for utbetaling i juni. Inntekten er tatt inn i sin helhet i denne rapporten. For øvrig arbeider rådmannen kontinuerlig med inntektsoptimaliserende tiltak, samt har fokus på å søke relevante statlige tilskudd. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som vil påvirke inntektssiden ytterligere. Endringer vil fortløpende bli tatt med i prognosearbeidet og den månedlige rapporteringen. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Det vil gjennom hele 2016 være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter. Tiltak i henhold til budsjett 2016 er innarbeidet, men det knytter seg usikkerhet til enkelte poster som vil kreve særskilt fokus, jf. det som er skrevet over i forhold til bruttolønn. Side37

38 Teknisk 'Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Rammen til teknisk sektor er i hovedsak tilsvarende som i I 2015 var rammen på 66,2 mill. kr. Rammen for 2016 er på 67, 2 mill. kr. Dette medfører en fortsatt stram linje og det vil heller ikke i 2016 være rom for vedlikeholdsarbeid utover det som er pålagt og absolutte strakstiltak. Økonomirapport for februar tilsier et merforbruk på ca. 1,7 mill. kr. Drift, isolert sett, tilsier et mindreforbruk på 0,4 mill. kr. men forhold knyttet til tilbakekjøp av eiendom fra HKP og forventet effekt av dette allerede fra januar tilsier et prognostisert merforbruk på husleie tilsvarende 2,1 mill. kr. Videre viser erfaringer fra gjennomgang av budsjettall i januar at eiendomsavdelingen vil få utgifter knyttet til vedlikehold og oppgradering av el-anlegg og ventilasjonsanlegg som blir utfordrende å møte innenfor enhetens budsjettrammer. Det er imidlertid fortsatt tidlig i året og for tidlig å konkludere for årets drift på dette grunnlaget. Positivt avvik pr februar tilskrives små positive avvik på bruttolønn ved flere enheter. Brutto lønn: Avvik i bruttolønn pr. januar 2016 tilsvarende 1,7 mill. kr. I hovedsak skyldes dette mindre positive avvik ved flere enheter, i hovedsak, Rokke, Miljø- og landbruk samt forvaltning VA. Sektoren totalt viderefører en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. Sektoren har i dag tre enhetslederstillinger utlyst. Dette som en følge av organisasjonsendring som skissert i budsjett for Dette er i all hovedsak ivaretatt i prognosen. I tillegg skal det i løpet av mars lyses ut en stilling som prosjektleder i Eiendomsavdelingen. Denne vil belastes pågående og fremtidige investeringsprosjekter som for eksempel Os, Idd skole med mer. Eiendomsavdelingen har pt ikke god nok kapasitet med nåværende bemanning til å møte arbeidsmengden som kommer som en følge av en økt investeringstakt Refusjoner: Foreløpig et negativt prognoseavvik på ca ,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Sykefraværet i teknisk sektor for 4.kvartal lå på 3,4 % og er ytterligere en reduksjon i forhold til tidligere. Sykefravær i sektoren totalt sett for 2015 lå på 4,26 %. For januar 2015 lå sykefraværet på totalt 4,5 %. Lavt langtidsfravær tilsier lavere refusjon. Side38

39 Netto lønn: Positiv nettolønnsprognose pr j.anuar på 1,5 mill. kr. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr. februar tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ,-. Avviket er i sin helhet knyttet til eiendom hvor nevnte effekt av tilbakekjøp av eiendom fra HKP ikke er realisert samt avvik knyttet til prognostiserte utgifter knyttet til vedlikehold. Det som med sikkerhet kan sies er at nevnte leieutgifter blir en utfordring i Kommunestyret har vedtatt tilbakekjøp av eiendom fra HKP og dette var planlagt i HKP har ikke fattet endelig beslutning i saken, noe som medfører at budsjetterte innsparinger uteblir. Administrasjonen jobber med saken, med mål om løsning så raskt som mulig. Uteblitt innsparing er ivaretatt i prognosen for perioden frem til Andre utgifter utvalgte enheter; «Andre utgifter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Veier og gater Forvaltn. park Rokke Brann Andre inntekter: Prognosen pr februar tilsier balanse. Det er imidlertid for tidlig å si om prognosen holder seg. Fokus er fortsatt på å kvalitetssikre tallmaterialet og få et godt utgangspunkt for videre prognosearbeid. For Rokke er det fortsatt inntekter som ikke er inntektsført og som følgelig ikke er med i prognosen, disse må sees opp mot økte utgifter knyttet til avhending av store mengder trevirke. Tall for havn må fortsatt sies å være budsjettall da det fortsatt er usikkerhet knyttet til hvor mange som ønsker båtplass fra april. Inntektsprognosen havn er justert i tråd med resultat for «Andre inntekter» Budsjett 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendom Rokke Plan Brann Småbåthavn Sum område: Økonomirapport pr februar tilsier et prognostisert merforbruk på tilsvarende 1,7 mill. kr. Viser til kommentarer over vedrørende usikkerhetsmomenter i prognosen. Side39

40 Tiltak: For sektorens bevilgningsområder ellers opereres det med svært stramme rammer og ingen buffere. Vedlikehold av kommunens bygninger, veier og gater er på et minimum og det er utfordrende å møte de krav og forventninger som stilles både fra kommunens egne enheter og befolkningen ellers. Avvik må håndteres innenfor sektorens områder. VAR 'Periode 02/16 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Totalt tilsvarende balanse på VAR-området. Dette er sammensatt av mindreforbruk på 1,6 mill. kr. på avløp. Dette er i hovedsak en følge av reduserte utgifter til bortkjøring av slam knyttet til omgjøring og oppdatering av renseanlegget. Mindreforbruk på 0,8 mill. kr. på renovasjon og et negativt avvik på vannområdet tilsvarende 2,7 mill. kr. Sistnevnte som en følge av avregninger i forhold til avlesing av vannmålere. Utviklingen i 2016 og fondsutviklingen på området vil legge grunnlag for eventuelle justeringer av gebyrsatser for Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innenfor investeringsområdene i 2016 vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. Side40

41 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet februar pr. februar Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn Side41

42 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2016/ Ole Christian Torgalsbøen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Kjøp av bil til brann- og feiervesenet, prosjekt tilleggsbevilgning Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Det søkes om tilleggsbevilgning på kr ,- i forbindelse med utskifting av eldre brannbil. Det ble for investeringsåret 2015 bevilget kr ,- inkl mva, til anskaffelsen. Anskaffelsen ble kunngjort i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Ved anbudsfristens utløp forelå det tilbud fra ulike leverandører. Tilbudene lå langt over brannvesenets tildelte rammer og det laveste var i størrelsesorden ca kr ,- inkl mva. Dette tilsa en differanse på kr ,- i forhold til prosjektets ramme. Brannvesenet valgte på grunnlag av dette å avlyse anbudsrunden. Man gjennomgikk utarbeidet kravspesifikasjon og endret så denne med mål om å få redusert kostnaden i tråd med tildelte midler. Endret kravspesifikasjon og ny anskaffelsesprosess ble iverksatt medio oktober -15 med tilbudsfrist i desember samme år. Denne gang kom det også inn ulike tilbud, hvor det laveste er i størrelsesorden kr ,- inkl mva. Brannvesenet mangler derfor ca kr ,- for å kunne inngå kontrakt med leverandør. Vedståelsesfristen fra tilbyderne er i ferd med å gå ut. Rådmannens innstilling: Tilleggsbevilgning, kr ,- for kjøp av brannbil finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler og ses i sammenheng med mindreforbruk på avsluttede investeringsprosjekter, jfr PS 2016/25 Side42

43 Saksutredning: Bakgrunn Den aktuelle brannbilen er fra 1987 og har flere ganger tidligere vært foreslått utskiftet bla pga høye driftskostnader, vanskelig tilgang på deler og fordi kjøretøyet ikke tilfredsstiller moderne krav til kjøreegenskaper eller helse, miljø og sikkerhet. Kjøretøyet er nå så dårlig at det ikke tillates brukt i den daglige tjenesten. Kun ved ekstraordinære hendelser som tilsier at det MÅ brukes. Opprinnelige styringssystemer på brannpumpe og andre tekniske komponenter er koblet ut fordi det ikke lenger er mulig for fabrikken å fremskaffe nødvendige kretskort / deler. Brannbilen er også reserve mannskapsbil for brannvesenet og skal dekke behovet for beredskap når brannvesenets førsteinnsatsbil er ute av drift eller på annen måte indisponert. Dagens førsteinnsatsbil er for øvrig fra 2005 og begynner også å kreve sitt i forhold til oftere reparasjoner og problemer. Ett nytt kjøretøy vil derfor være fordelaktig med tanke på lavere driftskostnader, bedre for miljøet fordi det er helt andre krav til utslipp, samt helse, miljø og sikkerhet for brukerne. Konklusjon På bakgrunn av brannvesenets behov for nødvendig kjøretøy anbefaler Rådmannen at kjøpet gjennomføres innenfor en totalramme på kr ,- Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Ole Christian Torgalsbøen Side43

44 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Kirsten Mellingseter Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Formannskapet 2016/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Søknad om midler for utskifting kjøkken ved Karrestad barnehage Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Frank Nordli Sammendrag av saken: Samtlige kommunale barnehager startet fra januar 2016 med servering av mat. Tiltaket medfører at det er nødvendig å vurdere egnetheten på kjøkkener ved de enkelte barnehager. Karrestad barnehage har kjøkken fra oppstart av barnehagen i 1975, kun med noen utbedringer av fronter. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst ber Formannskapet om å bevilge kr fra Formannskapets konto til utskifting av kjøkken ved Karrestad barnehage. Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Ulf Torben Redi, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Søknad om midler på kr ,- innvilges og legges inn i justert budsjett for 2016 som legges frem i juni Roar Lund, H, fremmet Rådmannens innstilling til vedtak. Side44

45 Ved votering ble forslagene stilt opp mot hverandre. Utvalgsleders forslag fikk 5 stemmer (H, V og Sp), mot 4 stemmer for Redi s forslag til vedtak (Ap, SV). Vedtak: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst ber Formannskapet om å bevilge kr fra Formannskapets konto til utskifting av kjøkken ved Karrestad barnehage. Saksutredning: Bakgrunn Fra 1.januar 16 har samtlige kommunale barnehager startet med matservering. Barna får i all hovedsak brødmat til frokost og lunsj, men det serveres også varm mat noen dager per uke. Før ordningen ble innført, ba enhetslederne om råd fra Mattilsynet. Mattilsynet gjennomført veiledningsmøter med samtlige barnehager da det var ønskelig med veiledning med hensyn til rutiner og praksis samt forholdene på eksisterende kjøkken. Et av punktene som mattilsynet har påpekt er at innredning og utstyr på kjøkken må være godt vedlikeholdt slik at skitt og smuss ikke kan samle seg i sprekker og at det er enkelt å vaske. Det eksisterer ikke lengre noen form for godkjenningsordning for virksomheter med aktiviteten servering av mat og drikke, som barnehagene hører hjemme under. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Kjøkkenet ved Karrestad barnehage er svært gammelt og har ikke vært utskiftet siden barnehagen var ny i Det ble kun skiftet fronter på kjøkkenet i Flere steder på kjøkkeninnredningen er sponplatene bare da lamineringen har ramlet av og lakken er flasset av flere steder på frontene. I tillegg ramler skuffeinnredninger fra hverandre og ikke alle skapdører er iht. forskriften. En frykter at kjøkkenet kan bli stengt dersom en får tilsyn, og et godt tiltak for barna ved barnehagen vil være nødt til å opphøre. Dette også sett i relasjon til at servering av god og næringsrik mat til barna er et av tiltakene for å fremme helsefremmede barnehager, jfr RS 2016/10 fra HUO møte Økonomi Behov for investering ble meldt i forbindelse med budsjett 2016, men det ble ikke avsatt midler til formålet. Eiendomsavdelingen har innhentet pristilbud på utskifting av kjøkkenet og kostnadene er beregnet til kr En har vært svært nøktern mht type kjøkken og anser det kun nødvendig på bytte selve innredningen. Hvitevarer er byttet i løpet av 2015 og i starten av Det er ikke avsatt midler på kommunalavdelingens område og det er heller ikke avsatt midler som eiendomsavdelingen har til disposisjon. Kommunalsjef har av den grunn sett det som nødvendig å søke om midler fra Formannskapets konto. Alternative løsninger Ingen Vurdering av løsningsmulighetene Det anses som helt nødvendig at kjøkkenet gis en totalrenovering. Side45

46 Konklusjon Kommunalsjef anbefaler Hovedutvalget å søke Formannskapet om midler til utskifting av kjøkkenet ved Karrestad barnehage. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Else-Grethe Mathisen Side46

47 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lill Stende Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Formannskapet 2016/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Videreutdanning lærere, søknad om bidrag for dekning av kommunal egenandel Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Som det fremgår av saksutredningen, gir strategien «Kompetanse for kvalitet» kommunen en mulighet for å øke den formelle kompetansen hos lærerne innenfor en gunstig finansieringsordning. Da søknadsfristen for deltakelse i videreutdanning for lærere, rektorer og barnehagestyrere gikk ut 1.mars, var det 40 søknader til videreutdanning for lærere, en søker til rektorutdanningen og to til styrerutdanningen. Skoleåret 2015/16 er det 16 lærere som tar videreutdanning og kommunens egenandel er delvis finansiert av oppsparte fondsmidler. Det er ikke avsatt midler til videreutdanning i budsjettet for Det er skoleeier som er ansvarlig for at lærerne har nødvendig kompetanse, og ut fra skolenes trange økonomiske situasjon, er det vanskelig å belaste deres budsjetter ytterligere. Dette er bakgrunnen for rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling: 1. Hovedutvalg for undervisning og oppvekst ber Formannskapet om en ekstrabevilgning på kr i budsjett 2016 til dekning av den kommunale egenandelen innenfor ordningene Kompetanse for kvalitet, Rektorutdanningen, og Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage. Side47

48 2. Den kommunale egenandelen skal dekke kommunens andel av vikarutgifter samt deltakernes evt. reise- og oppholdsutgifter og utgifter til lærebøker og annet studiemateriell. Den kommunale egenandelen omfatter 17 deltakere. Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Cathrine Eng Skotnes, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Søknad om midler på kr ,- innvilges og legges inn i justert budsjett for 2016 som legges fram i juni Roar Lund, H, fremmet Rådmannens innstilling til vedtak. Ved votering ble forslagene stilt opp mot hverandre. Utvalgsleders forslag fikk 5 stemmer (H, V og Sp), mot 4 stemmer for Eng s forslag til vedtak (Ap, SV) Vedtak: 1. Hovedutvalg for undervisning og oppvekst ber Formannskapet om en ekstrabevilgning på kr i budsjett 2016 til dekning av den kommunale egenandelen innenfor ordningene Kompetanse for kvalitet, Rektorutdanningen, og Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage. 2. Den kommunale egenandelen skal dekke kommunens andel av vikarutgifter samt deltakernes evt. reise- og oppholdsutgifter og utgifter til lærebøker og annet studiemateriell. Den kommunale egenandelen omfatter 17 deltakere. Saksutredning: Bakgrunn Videreutdanning for lærere Strategien «Kompetanse for kvalitet» er en varig satsing på videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Satsingen skal gi deltakerne videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område. Videreutdanningen skal i første rekke målrettes mot fagområder og emner det på landsbasis særlig er behov for å styrke. Strategidokumentet for perioden er utarbeidet i samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, Universitets- og høgskolerådet og Kunnskapsdepartementet. I september 2015 underskrev partene en ny strategi for videreutdanning for lærere, «Kompetanse for kvalitet». For å sikre kontinuitet i arbeidet med videreutdanning har den nye strategien et tiårs perspektiv. Målgruppen for ordningen er lærere i hele grunnopplæringen, inkludert lærere som underviser voksne på grunnopplæringsnivå, og lærere i kulturskoler. Ordningen gjelder lærere i arbeid. Søkere bør ha en grunnutdanning som lærer. Side48

49 Det er satt av midler til at totalt 5050 lærere kan ta videreutdanning på 30 studiepoeng (stp) studieåret Av disse vil omtrent 3300 lærere få plass i vikarordningen og 1750 i stipendordningen. Endelig fordeling mellom vikar- og stipendordningen vil bli tilpasset søkingen. Finansiering I vikarordningen er det statlige tilskuddet for 30 stp kr i matematikk og naturfag og kr i andre fag. Lærere som deltar i vikarordningen og tar 30 stp, skal totalt frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 % av full stilling. Hvordan denne tiden fordeles i løpet av studieåret, må avklares lokalt. I stipendordningen gir staten et stipend på kr til lærere som tar 30 stp. Dersom man tar færre studiepoeng justeres stipendet tilsvarende. Stipendet går via skoleeier, som utbetaler stipendet til læreren. I stipendordningen har læreren krav på fri til lesedager og eksamen i samsvar med avtaleverket. Dersom læreren trenger ytterligere fri for å gjennomføre studiet, må det avtales lokalt om det skal innvilges permisjon med eller uten lønn i tillegg. Skoleeier skal dekke kostnader forbundet med reise, opphold, læremidler og liknende for lærere i både vikar- og stipendordningen. Søknader fra grunnskolelærere i matematikk, engelsk og norsk, samisk og norsk tegnspråk er prioriterte søkere for kommende studieår. Utdanningsdirektoratet oppfordrer alle skoleeiere til å motivere sine lærere til å søke om å få delta på videreutdanning i fag eller på fagområder der det er behov for økt formell kompetanse. Rektorutdanningen Rektorutdanningen er et tilbud til skoleledere i grunnopplæringen og videregående opplæring. Utdanningen er tilrettelagt for å kunne kombineres med full jobb som skoleleder. Andre søkere enn rektorer må være i formelle lederstillinger, det vil si ha medansvar for personal og/eller økonomi. Lærere er derfor ikke en del av målgruppen. Studieplassene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Det er ingen stipend- eller vikarordning knyttet til rektorutdanningen. Skoleeier må godkjenne søknaden. Ved å godkjenne søkere forplikter skoleeier seg å legge til rette for at deltakerne kan delta på samlinger, gjennomføre ulike studiekrav inkludert eksamen. Utgifter til reise, opphold og relevant studiemateriell må dekkes av skoleeier eller av deltaker selv. Styrerutdanningen Utviklingen innenfor barnehagesektoren, og barnehagens betydning som første trinn i et livslangt læringsløp, stiller krav til god ledelse. Både styrere og assisterende styrere kan søke styrerutdanningen. For studieåret 2016/17 er det plass til 450 deltakere, fordelt på syv studiesteder. Styrer/ daglig leder har ansvar for å lede hele barnehagens virksomhet og har en viktig rolle for utvikling og oppfølging av det pedagogiske arbeidet, foreldresamarbeid og personalansvar. Lederutdanning for styrere og assisterende styrere er en utdanning for styrere/daglig ledere som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styrer/daglig leder er i arbeid. Den som søker på utdanningen må arbeide som styrer/daglig leder og ha en utdanning som er godkjent jf. barnehagelovens Side49

50 17. Assisterende styrere kan også søke styrerutdanningen. Med assisterende styrer menes her den som fungerer i styrers sted, og som ivaretar styrers lederoppgaver i barnehagen ved styrers fravær. Utdanningsdirektoratet betaler studieplassen, mens barnehageeier må dekke utgifter til reise og opphold for styrere eller styrerassistenter som deltar på studiet. Utredning En kompetansekartlegging gjennomført inneværende skoleår, viser at Haldenskolen vil ha utfordringer i årene framover med å tilfredsstille de nye kompetansekravene for undervisning i grunnskolen. Samtidig viser Tilstandsrapporten 2015 at det er en vei å gå før vi kan si oss tilfreds med elevenes læringsresultater i Halden-skolen. På denne bakgrunn er 15 lærere godkjent for videreutdanning i 2016/17, hvorav 10 i matematikk, fire i norsk og en i regning som grunnleggende ferdighet. Matematikk er prioritert ut fra skolenes behov og at matematikk innebærer mindre egenandel for kommunen. Regning som grunnleggende ferdighet inngår ikke i den gunstige realfagssatsingen, men er et satsingsområde i vår lokale politiske plattform. Tall fra GSI-statistikken viser at det er mangel på lærere i Haldenskolen med tilstrekkelig antall studiepoeng i norsk, derfor godkjennes noen av disse søkerne nå. De gjenværende søkerne i norsk håper vi å kunne godkjenne for videreutdanningen neste år. Resterende søkere innenfor ulike andre fag, er ikke prioritert i denne søknadsprosessen. I tillegg kommer en godkjenning til rektorutdanningen, og en til styrerutdanningen. Den andre søkeren til styrerutdanning godkjennes ikke fordi det vil være en for stor belastning at både styrer og styrerassistent ved samme barnehage er fraværende på studiesamlinger samtidig. Alle godkjenninger er gjort etter drøftinger med Hovedtillitsvalgte. Konklusjon Hovedutvalg for undervisning og oppvekst ber Formannskapet om å bevilge kr til videreutdanningen i Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Else-Grethe Mathisen Side50

51 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Marit Nilsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2016/ Formannskapet 2016/ Utsendte vedlegg 1 Situasjonsplan og plantegning 2 THU-Sak 010-T/97 Ikke utsendte vedlegg Krav om tilknytningsgebyr ved tilbygg til lager på gnr.12 bnr.23, Vestgårdveien 9. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Saksutredning: I forbindelse med søknad om tillatelse til tilbygg lagerbygg på gnr.12 bnr.23, Vestgårdveien 9 er det krevd tilknytningsgebyr etter gjeldende satser på det tidspunkt søknaden ble mottatt hos Halden kommune, totalt kr ,-. Situasjonsplan og plantegning er vedlagt i vedlegg 1. I utgangspunktet skal alle tilbygg i bygg med innlagt kommunalt vann godkjent før betale tilknytningsgebyr for vann og avløp. I dette tilfellet er det litt spesielle omstendigheter. Grunnen til at det er innlagt vann er at det fra brannteknisks konsulent er krav til sprinkleranlegg. Det er ikke andre vanninstallasjoner i tilbygget. Tiltakshaver har etter krav fra brannteknisk konsulent utbedret vanntilførselen til bygget som følge av krav til slukkevann. Dette har medført en kostand på ca. kr ,-. Tilbygget har ikke adgang fra eksisterende bygg, kun fra utsiden. Rådmannen er av den oppfatning at angjeldende tilbygg bør fritas for krav til tilknytningsgebyr med følgende begrunnelse: Det er kun sprinkleranlegg som er vanninstallasjon i tilbygget Tiltakshaver er pålagt store utgifter som følge av krav til slukkevann Rådmannen viser til sak THU-Sak 010-T/97 behandlet i teknisk hovedutvalg, THU18.april 1997, der det ble gitt fritak for krav til tilknytningsgebyr for deler av bygningsmassen, vedlegg 2. Rådmannen anbefaler at krav til tilknytningsgebyr fravikes i denne saken. Side51

52 Rådmannens innstilling: Halden kommune fraviker krav til tilknytningsgebyr for tilbygg til lager på gnr.12 bnr.23, Vestgårdveien 9 på bakgrunn av at det ikke er vanninstallasjoner i bygningen bortsett fra sprinkleranlegg. Sprinkleranlegg er et krav fra brannteknisk konsulent. Tiltakshaver har i tillegg blitt pålagt å utbedre vanntilførselen til bygget som følge av krav til slukkevann. Det er således påløpt tiltakshaver store kostnader i forbindelse med vann i denne saken. Tilbygget har ikke adgang fra eksisterende bygg, kun fra utsiden. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Bjørg Lund (H) fremmet rådmannens innstilling. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Halden kommune fraviker krav til tilknytningsgebyr for tilbygg til lager på gnr.12 bnr.23, Vestgårdveien 9 på bakgrunn av at det ikke er vanninstallasjoner i bygningen bortsett fra sprinkleranlegg. Sprinkleranlegg er et krav fra brannteknisk konsulent. Tiltakshaver har i tillegg blitt pålagt å utbedre vanntilførselen til bygget som følge av krav til slukkevann. Det er således påløpt tiltakshaver store kostnader i forbindelse med vann i denne saken. Tilbygget har ikke adgang fra eksisterende bygg, kun fra utsiden. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Lars Vidar Hennum Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2016/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Prospekt - Rokke avfallsanlegg 2 GKRS standard nr. 4 3 Notat fra GKRS vedr utdelinger fra AS Ikke utsendte vedlegg Status - Rokke avfallsanlegg Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <Ulf Ellingsen> Saken omhandler vedtakspunkt 1 og 2 i Formannskapets vedtak av i sak 2015/68. Rådmannen orienterer kort innledningsvis om status i hht. vedtakspunkt 1, samt en drøfting av de muligheter og begrensninger som ligger i kommunale regnskapsregler sett i forhold til utbytte etter vedtakspunkt 2 i samme sak. Sammendrag av saken: Status vedrørende vedtakspunkt 1 om forhandlinger med aktuelle interessenter: Etter forrige statusrapport har kommunen satt bort oppdraget med å selge retten til å drive nærings- og deponivirksomhet på Rokke avfallsplass til ekstern aktør. Valget falt, etter anbudsrunde, på Borg Næringsmegling. Borg Næringsmegling har i den sammenheng utarbeidet et prospekt som er sendt ut til ca 150 aktører i bransjen. Det er også utarbeidet en pressemelding som er publisert i relevante media. Det er nå lagt opp til en fellesbefaring for interessenter den I etterkant av dette vil interesserte aktører ha fire uker på å komme med tilbud. I etterkant av dette vil det bli ført forhandlinger og resultatet av disse vil bli forelagt kompetente organ for politisk behandling. Arbeidet med opparbeidelse av sigevannsledning iverksettes når Remmen renseanlegg står ferdig. Det har i denne sammenheng vært gjort en vurdering av trasè som tidligere er forelagt utvalg for plan,teknisk, miljø og landbruk. Finansiering av sigevannsledningen må vedtas i kommunens investeringsbudsjett. Side63

64 Selskapsmessig restrukturering: Formuesbevaringspinsippet står sterkt i kommunaløkonomisk forvaltning. I dette ligger det at en kommune ikke skal kunne finansiere sin løpende drift med midler anskaffet ved å redusere formuen. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en standard for god kommunal regnskapsskikk (GKRS nr. 4) som omhandler og tydeliggjør når en kommune skal bokføre sine kostnader og inntekter i driftsregnskapet, og når den skal bokføre sine kostnader og inntekter i investeringsregnskapet. Standarden omtaler både anskaffelser av anleggsmidler og salg av anleggsmidler. I dette ligger implisitt også anskaffelse og salg av finansielle anleggsmidler (aksjer og andeler). For å tydeliggjøre og bekrefte standardens betydning for finansielle anleggsmidler har GKRS utarbeidet et notat vedrørende kommunal bokføring ved «utdeling fra aksjeselskaper». Både standarden og notatet tar utgangspunkt i formuesbevaringsprinsippet, og veldig forenklet kan man si at utdelinger som er av engangskarakter anses som uvanlige (og posteres i investeringsregnskapet), med mindre utdelingene fremstår som regelmessige over tid, og da kan posteres i driftsregnskapet. Inntektens evne til å finansiere kommunens løpende aktivitet på sikt vektlegges ved vurderingen av om inntekten er uvanlig og uregelmessig. Slik rådmannen vurderer dette regelverket vil en eller annen form for oppgjør vedrørende avhending av virksomheten på Rokke, utover det utbyttet som kan føres etter reglene i aksjelovens 8-, i all hovedsak måtte føres som inntekt i investeringsregnskapet. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksutredning: Formannskapets vedtak av i sak 2015/68, vedtakspunkt 2, sier følgende: Det skal vurderes om selskapsmessige restruktureringer er hensiktsmessig i forkant av gjennomføring av eventuell overdragelse. Dette kan skje parallelt med at samtaler med eventuelle interessenter pågår. Forhandlinger må derfor gjennomføres med forbehold om at slike selskapsmessige restruktureringer er mulige. Formannskapet ønsker særskilt vurdert muligheten for å omdanne virksomheten til et nytt aksjeselskap eiet av kommunen. Det nye aksjeselskapet kan deretter tingsemitteres inn i ett av de øvrige kommunale aksjeselskaper. Dette skal skje på en slik måte at salgsgevinst på dette selskaps hånd skal kunne gi grunnlag for utbyttebetaling til Halden kommune. Ved slik organisering skal det vurderes om Halden kommune kan være aksjonær i selskapet sammen med eventuell ekstern interessent. Slik rådmannen tolker vedtaket er hensikten med vurderingen å avklare hvorvidt det er mulig, og i så fall på hvilken måte, at en slik restrukturering kan gi grunnlag for utbytte til Halden kommune. Rådmannen legger i denne saken frem en drøfting av de ulike elementene i kommunale bokføringsregler som regulerer denne problemstillingen. Underliggende for all tenking i økonomistyringsspørsmål i kommunesektoren ligger det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Kommunene er i dette prinsippet underlagt tre fundamentale begrensninger: 1 Driftsinntektene må dekke driftsutgifter inklusive renter og avdrag på lån på årsbasis. Side64

65 2 Kapitalinntekter (lån, fond, salg av fast eiendom ect.) kan bare nyttes til kapitalformål. 3 Underskudd i regnskapet skal dekkes inn i første budsjett på linje med ordinære driftsutgifter. Disse pilarene sikter samlet mot at en kommune ikke skal kunne opprettholde eller øke sin løpende virksomhet gjennom å bygge ned sin formue. For alle praktiske formål må det kunne fastslås at formuesbevaring innebærer å holde verdien på egenkapitalen intakt. Fra et regnskapsfaglig ståsted er det vanlig å betrakte formuen som summen av eiendeler fratrukket gjeld altså egenkapitalen. Bytter kommunen ut sine varige driftsmidler (anleggsmidler) med finansielle eiendeler (likvider, bankinnskudd, likvide verdipapirer ect.) anses formuesbevaringskravet å være oppfylt. Det er dermed ikke noe i veien for at realkapital (eiendom) kan selges (kommunen mottar likvider), eller overføres til heleid kommunalt selskap (kommunen mottar verdipapirer), eller en kombinasjon av dette så lenge verdien på egenkapitalen holdes intakt. Som utgangspunkt må det videre vurderes om, og i hvilken grad, frigjort kapital som følge av salg av anleggsmidler eller finansielle anleggsmidler kan føres i driftsregnskapet. De videre transaksjoner og tilordning til de ulike regnskapene kommunen er pålagt å føre reguleres blant annet av regnskapsforskriften og standardene i god kommunal regnskapsskikk. GKRS nr. 4 regulerer blant annet bokføring knyttet til salg av anleggsmidler, og regnskapsforskriften 3 fjerde ledd regulerer bokføring knyttet til utbytte ved salg av finansielle anleggsmidler. Vurdering av utbytte ved salg eller avhending I følge GKRS standard nr. 4 pkt 3.2 skal inntekter fra salg av anleggsmidler føres i investeringsregnskapet. Anskaffelse av eiendommer og oppføring av bygninger er alltid anskaffet via investeringsregnskapet, og ved salg av bygninger og eiendommer skal inntekten også tilfalle investeringsregnskapet slik at formuesprinsippet bevares. Opphavet bestemmer dermed utfallet. I følge standardens pkt. 4 skal inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler som hovedregel også føres i investeringsregnskapet. Anskaffelse av aksjer og andeler er alltid anskaffet via investeringsregnskapet, og ved salg av aksjer og andeler skal inntekten også tilfalle investeringsregnskapet slik at formuesprinsippet også her bevares. Opphavet bestemmer også her utfallet. Videre henviser standarden til regnskapsforskriftens 3, 3. og 4. ledd som sier at en andel av salgsinntekten imidlertid skal regnes som avkastning på innskutt kapital, dersom kommunen alene, eller sammen med andre kommuner, har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital regnes som løpende inntekt og skal føres i driftsregnskapet. Avkastningen på innskutt kapital settes til det kommunen kunne fått i utbytte etter reglene i aksjelovens 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato. Det er den faktiske balansen til selskapet, slik den var sammensatt ved utgangen av året før salgsåret, som skal legges til grunn. Det kan ikke inkluderes mulig omgjøring av bundet egenkapital til fri i året før salgsåret dersom omgjøringen faktisk ikke var gjennomført. Side65

66 Vurdering av utbytte ved ulike utdelingsformer fra aksjeselskaper Høsten 2012 utarbeidet GKRS et notat der man drøfter når utdelinger fra aksjeselskaper skal inntektsføres i drifts- eller investeringsregnskapet. Bakgrunnen for utarbeidelsen av dette notatet var en vanlig forståelse i kommunene om at både ordinære og ekstraordinære utbytter var å anse som en driftsinntekt. Med en slik forståelse vil kommunene kunne utøke sin løpende drift med finansiering i form av nedbygging av egenkapitalen, og dette ville være i strid med formuesbevaringsprinsippet. Notatets punkt 3.1 drøfter kommunenes regnskapsmessige håndtering av inntektene. Utdeling fra aksjeselskaper i form av kapitalnedsettelse eller utbytte etter aksjelovens bestemmelser kan regnskapsmessig være tilbakebetaling av innskutt kapital, utdeling av resultater eller utdeling av merverdier. Slike inntekter kan være både løpende (driftsregnskapet) og ikke-løpende (investeringsregnskapet) for kommunen, uavhengig av den selskapsrettslige formen på utdelingen. Det er det reelle innholdet i inntekten for kommunen som investor som er avgjørende. Utgangspunktet er altså at inntekt ved salg av anleggsmidler og finansielle anleggsmidler alltid vil være en ikke-løpende inntekt som skal føres i investeringsregnskapet. Unntaket er beregnet avkastning på innskutt kapital ved salg av finansielle anleggsmidler. Mottatt avviklingsoppgjør fra selskapet behandles dermed på samme måte som salg av finansielle anleggsmidler. Tilleggsvederlag ved fusjon asl 13-2 og fisjon asl 14-2 behandles på samme måte. Ved utdeling fra aksjeselskaper i form av utbytte eller kapitalnedsettelse kommer kriteriene i GKRS punkt 4.3 til anvendelse. Her fremkommer det at inntekter som er både uvanlige, uregelmessige og vesentlige skal klassifiseres som ikke-løpende inntekter og bokføres i investeringsregnskapet. GKRS legger til grunn at punkt 4.3 skal forstås slik at dersom det reelle innholdet i transaksjonen er en tilbakeføring av kommunens innskutte kapital, vil utdelingen være en ikke-løpende inntekt. Hvorvidt utdelingen reelt sett er utdeling av innskutt kapital vurderes uavhengig av hvordan de utdelte midlene var klassifisert i aksjeselskapet. Videre legger GKRS til grunn i sitt notat at utdeling av verdier som kommunen har ytet vederlag for ved anskaffelse av aksjene reelt sett vil være tilbakebetaling av innskutt kapital. Dersom de bokførte verdiene på aksjeposten må nedskrives etter utdelingen representerer utdelingen en tilbakebetaling av innskutt kapital. Det samme gjelder for eksempel om kommunen har deltatt i en rettet emisjon i selskapet hvor kommunen har fått aksjene rimeligere enn de reelle verdiene i selskapet skulle tilsi, hvorpå hele eller deler av emisjonsbeløpet deles ut igjen til aksjonærene etter kapitalnedsettelse. Konklusjon Formuesbevaringsprinsippet står som en av grunnpilarene i kommunaløkonomisk forvaltning. Utdeling fra aksjeselskaper kan være både løpende og ikke-løpende inntekter for kommunen. Side66

67 Utbetalinger fra selskaper som innebærer tilbakebetaling av innskutt kapital vil være en ikkeløpende inntekt som skal føres i investeringsregnskapet. Utdeling av midler som representerer opptjente resultater i selskapet over tid i kommunens eie vil som regel ikke være uvanlige, og kan føres i kommunens driftsregnskap. Det er det reelle innholdet i inntekten/innbetalingen som er bestemmende for regnskapsføringen. Rådmannen er av den oppfatning at formuesbevaringsprinsippet er et viktig prinsipp for langsiktig forvaltning av fellesskapets verdier. Dersom anleggene knyttet til Rokke avfallsanlegg skal avhendes fra kommunens eiendomsportefølje er det viktig at inntektene relatert til dette tilbakeføres etter de regler som gjelder for avhending av anleggsmidler. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side67

68 HALDEN KOMMUNE VURDERER SALG AV RETTEN TIL MOTTAK OG DEPONERING AV NÆRINGSAVFALL PÅ ROKKE AVFALLSANLEGG Flyfoto Rokke avfallsanlegg Side68

69 Sammendrag: Halden kommune vurderer å selge retten til å drive mottak, sortering og deponering av avfall fra næringsaktører på Rokke avfallsanlegg. Halden kommune skal fortsette med å drive kommunal avfallsvirksomhet for private husholdninger på deler av området. Rokke avfallsanlegg startet sin virksomhet i De siste årene har Halden kommune hatt ansvaret for driften. Virksomheten foregår på leid grunn og det er fremforhandlet avtaler med hver enkelt grunneier. Grunneieravtalene kan oversendes på forespørsel. Det er utarbeidet reguleringsplan for området og Halden kommune fikk fornyet konsesjon i Reguleringsplan og konsesjonen kan oversendes på forespørsel. På avfallsanlegget finnes i dag ledig deponikapasitet i klasse 2 deponi; deponi for ordinært avfall. Ledig kapasitet utgjør ca m 3. Halden kommune vurderer å selge retten til å utnytte denne restkapasiteten til høystbydende. Det gjøres samtidig oppmerksom på at Halden kommune beholder ansvaret for denne delen av deponiet. Det er også ca 30 dekar som kan benyttes som behandlingsareal / lagerareal som Halden kommune ønsker å leie ut. Innenfor Rokke avfallsanlegg er det også to andre områder som er avsatt til deponiformål, men ikke tatt i bruk. Til sammen utgjør dette ca 65 dekar og inngår i konsesjonen til Rokke. Det ene området består av leire med metning fra 15 til 25 meter. Det andre området er et fjellområde hvor det er lagt til rette for etablering av pukkverk for senere å fylle området med avfall. Det forutsettes at ny aktør vil stå som driftsansvarlig for disse områdene. Dette medfører at konsesjonen og grunneieravtaler for nevnte områder overføres til ny driftsansvarlig. Fra de nye områdene må det anlegges nytt sigevannsanlegg hvor den nye driftsansvarlige blir ansvarlig for rensning og overvåking. Det er planlagt ny spillvannsledning fra Rokke mot kommunalt avløpsanlegg og det vil bli muligheter for tilkobling til denne ledningen. Halden kommune vurderer 1. Å leie ut lagringsareal / behandlingsareal (ca 30 dekar) 2. Å selge ut ledig deponikapasitet (ca m 3 ) 3. Å selge retten til å drive deponi og næringsvirksomhet innenfor to angitte områdene, til sammen ca 65 dekar. Halden kommune ønsker et samlet tilbud på å leie ut, selge ledig deponikapasitet, og selge retten til deponering / næringsvirksomhet i nytt deponiområde. I tilbudet ønskes prisene oppgitt separat. Salget er avhengig av politisk godkjenning. Kontaktdetaljer: Borg Eiendomsmegling AS v/ Eivind Westby Mail eivind@borg-eiendom.no Telefon: Side69

70 Beliggenhet Rokke avfallsanlegg har besøksadresse Linnemørken og ligger langs FV 926 med adkomst fra denne via privat vei. FV 926 har adkomst til Rokkeveien som igjen er tilknyttet Rakkestadveien RV 22 i sydøst og Sarpsborg i Nord. Avstander: Til Halden sentrum ca 10 km Til Sarpsborg sentrum ca 20 km Til Fredrikstad sentrum ca 30 km Til Rakkestad ca 35 km Side70

71 De ulike matrikkelnummer innenfor Rokke Avfallsplass: Rokke avfallsanlegg har besøksadresse Linnemørken, Rokke, og består av følgende grunnområder: Gnr 113, Bnr 15. Signert grunneieravtale foreligger. (Vei og kommunal avfallsvirksomhet på denne matrikkel omfattes ikke av salget) Gnr 113, bnr 16. Signert grunneieravtale foreligger. (Lagerareal og leieareal på denne matrikkel omfattes ikke av salget). Gnr 100, bnr 1, 3. Signert grunneieravtale foreligger. Området er ikke tatt i bruk og består i hovedsak av steinmasser som må utvinnes før deponi kan etableres (omfattes av salget). Gnr 100, bnr 7. Grunneieravtale foreligger, men IKKE SIGNERT. Grunneier ønsker å selge. Konferer megler for mer informasjon. Området er delvis tatt i bruk, men består i hovedsak av steinmasser som må utvinnes før deponi kan etableres (omfattes av salget). Gnr 114, bnr 14. Signert grunneieravtale foreligger. Nordlige del er tatt i bruk, mens sydlige del er disponibelt for ny eier. Området består i hovedsak av leire (omfattes av salget). Side71

72 Behandlingsareal Fjell Leire Restkapasitet ca m 3 Side72

73 Vei Det er privat adkomstvei inn til området mellom avfallsområdet og FV 926. Det er Halden kommune som har bekostet veien og det er Halden kommune som disponerer retten til å bruke den. Veien ligger på leid grunn, gnr 113 bnr 15. Halden kommune bekoster vedlikehold og snøbrøyting av denne veien i dag, mens ved deling av området må det avtales en deling av disse kostnadene Port og åpningstider Det er 1 port inn til område som eies av Halden kommune. Kjøper av næringsvirksomheten vil kunne benytte denne port. Åpningstider for kommunal del, er mandag, tirsdag, onsdag, fredag 07-15, torsdag Konsesjonen tillater ordinær åpningstid mandag til fredag, og 7-15 lørdag. Det må avtales om praktisk bruk og vedlikehold av port. Praktisk deling av avfallsanlegget Ny eier og kommunen vil drive med forskjellige fraksjoner. Kommunen planlegger å flytte sine aktiviteter med gjenvinningsstasjon til de nordre delene av avfallsanlegget. Dette medfører en naturlig deling av anlegget mellom privat avfall og næringsavfall. Vekt og vaktbu Det er montert en nedgravd bilvekt inne på området med tilknyttet vaktbu. Dette anlegget eies av Halden kommune. Drift av vekt og vaktbu må avtales med ny eier. Pukkverk Ny eier har rett til å drive pukkverk for å fjerne steinmasser for frigjøring til deponi på gnr 100, bnr 1,3,7. Pukk som utvinnes eies av driver av pukkverket, grunneier tilgodeses med en fast avgift for uttatt m3. Ny eier må søke bergverksdirektoratet om rett til å ta ut stein. Sigevannsledning Halden kommune har vedtatt at det skal bygges en ny spillvannsledning fra Rokke avfallsanlegg mot kommunal avløpsanlegg. Det vil bli mulighet for tilkobling til denne ledning. Etterdrift / Etterdriftsfond Ny eier er ansvarlig for avslutning av deponiet som han har opparbeidet og fylt opp. Dette gjøres i henhold til godkjent plan av relevant miljømyndighet. Ny eier må opprette et etterdriftsfond i henhold til konsesjon og krav fra relevant miljømyndighet. Fondet skal dekke kostnader til miljøovervåkning i 30 år etter at deponiet er nedlagt. Konsesjon Konsesjon kan oversendes på forespørsel som eget vedlegg. Reguleringsplan Reguleringsplan kan oversendes på forespørsel som eget vedlegg. Grunneieravtaler Grunneieravtaler kan oversendes på forespørsel som eget vedlegg. Matrikkelinformasjon Matrikkelinformasjon kan oversendes på forespørsel som eget vedlegg. Forbehold Salget er avhengig av politisk godkjenning. Side73

74 Kontaktdetaljer for ytterligere informasjon og budgivning: Borg Eiendomsmegling AS v/ Eivind Westby Mail Telefon: Det gjøres oppmerksom på at alle opplysninger i dette prospektet er innhentet fra og godkjent av Halden kommune. Borg Eiendomsmegling AS fraskriver seg ansvar for eventuelle feil og mangler i prospektet. Dette ikke er et ordinært eiendomsmeglingsoppdrag hvor det omsettes eller leies ut eiendom, men det er salg av retten til drift av et avfallsanlegg. Side74

75 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet Kommunal regnskapsstandard nr. 4 Foreløpig standard (F) Foreløpig standard fastsatt av styret i Foreningen GKRS med endringer Denne standarden erstatter KRS nr. 4 (F) fastsatt av styret med endringer Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Denne standarden omhandler avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Standarden omfatter også kriterier for å klassifisere en inntekt eller innbetaling som "ikke-løpende". 2. Retningslinjene i denne standarden for skillet mellom påkostning og vedlikehold er avgjørende for om en utgift klassifiseres som en investering i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, og dermed skal føres i investeringsregnskapet, eller om utgiften skal belastes driftsregnskapet. 3. Standarden omfatter inntekter ved salg av finansielle anleggsmidler og immaterielle eiendeler, men ikke anskaffelse av slike eiendeler. Avdrag på lån (se KRS nr. 3), utlån og forskutteringer omfattes ikke av denne standarden. 4. Denne standarden regulerer ikke adgangen til å lånefinansiere utgifter. Kommuneloven 50 regulerer kommuners og fylkeskommuners adgang til låneopptak. Kommuner og fylkeskommuner kan bl.a. ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Noe som innebærer at lånemidler ikke kan brukes til å finansiere løpende driftsutgifter. Kommuner har videre anledning til å lånefinansiere tilskudd til investeringer i kirkelig fellesråd, jf. kirkeloven 15. Standarden gir ikke retningslinjer som innebærer en utvidet adgang til å ta opp lån til formål som ikke er nevnt i kommuneloven Standarden bruker i flere sammenhenger begrepet anskaffelseskost. Dette begrepet er definert i KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptaktskost for balanseposter, og skal forstås på samme måte i denne standarden. 6. I standarden brukes benevnelsen "kommuner" om både kommuner og fylkeskommuner. Side 1 Side75

76 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 2. REGELVERK 1. I henhold til kommuneloven 46 nr. 5 skal kommunenes årsbudsjett være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Videre framgår det av forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av (regnskapsforskriften) 3, at årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, et investeringsregnskap og et balanseregnskap. Av samme bestemmelse framgår hvilke utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger som skal føres i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet, herunder at tiltak av investeringsmessig karakter skal føres i investeringsregnskapet. Forskriften åpner ikke for at andre utgifter kan føres i investeringsregnskapet. Avgrensingen av hvilke tiltak som er av investeringsmessig karakter blir dermed vesentlig for hvilke utgifter som kan føres i investeringsregnskapet. 2. I merknadene til regnskapsforskriften 7 er det lagt til grunn at som vedlikehold av bygninger skal regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Tiltak som fører bygningen til en høyere standard eller til en annen funksjonalitet eller endret bruksområde, skal regnes som påkostning (dvs. investering). Videre presiserer regnskapsforskriften 8 at anleggsmidler i balansen er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. 3. Inntekter fra salg av anleggsmidler og inntekter/innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter skal føres i investeringsregnskapet, jf. regnskapsforskriften 3 tredje ledd nr. 2. Videre skal investeringsregnskapet i følge regnskapsforskriften 3 tredje ledd nr. 3 omfatte øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal under visse forutsetninger en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital og regnskapsføres i driftsregnskapet, jf. regnskapsforskriften 3 fjerde ledd. 3. DRØFTELSE KRITERIER FOR KLASSIFISERING SOM INVESTERINGSUTGIFTER 1. Utgifter som klassifiseres som investeringer skal regnskapsføres i investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmidler i balanseregnskapet. 3.1 Investeringsutgifter tiltak av investeringsmessig karakter 1. Som utgifter til tiltak av investeringsmessig karakter regnes: a) Anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, og som er av vesentlig verdi. b) Påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi. 2. Med eie eller bruk er ment at det ikke nødvendigvis er det formelle eierforholdet til eiendelen som skal legges til grunn. Avgjørende er om kommunen blir reell eier eller medeier av eiendelen. Likevel slik at overtakelse av formell eierrettighet Side 2 Side76

77 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet normalt vil anses til eget eie eller bruk. Det skal i vurderingen av hvem som er reell eier legges stor vekt på disposisjonsrett og ansvar for forpliktelser knyttet til eiendelen. Det vil si at kommunen anses å være reell eier av eiendelen dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til eiendelen, eller kommunens andel av denne, er gått over på kommunen. 3. Som varig legges til grunn at eiendelen må ha en økonomisk levetid på minst tre (3) år. 4. Hensynet til sammenligning mellom kommuner og forenkling av regelverket, tilsier at grensen for vesentlig verdi bør være lik for alle, og at den ikke bør være for høy for de minste kommunene. Med vesentlig verdi menes en anskaffelseskost på minst kr Hver enkelt eiendel skal som hovedregel vurderes for seg opp mot varighets- og vesentlighetskriteriet. Fellesanskaffelser kan likevel vurderes samlet opp mot vesentlighetskriteriet, dersom de enkelte eiendelene som omfattes av fellesanskaffelsen inngår i et samlet system med samme bruksformål. Fellesanskaffelser der hver enkelt eiendel hver for seg er bagatellmessige kan ikke klassifiseres som investering. Eiendeler som anskaffes i forbindelse med nybygging eller påkostinger på en eksisterende eiendel, vurderes som en del av de totale utgiftene til den samlede investeringen. 6. Investeringer vurderes uavhengig av regnskapsperiode. Det innebærer at investeringer som strekker seg over flere år skal vurderes som én investering, selv om utgiftene det enkelte år skulle være lavere enn kr Utgifter til prosjektering av en konkret investering, klassifiseres som investeringsutgifter. Utgifter til utarbeidelse av planer som er pålagt etter plan- og bygningsloven og annen generell planlegging av investeringer, er ikke utgifter av investeringsmessig karakter. Dersom det i ettertid viser seg at investeringen ikke blir gjennomført, anses dette som en indikasjon på varig verdifall og nedskrivning skal vurderes i henhold til KRS nr. 9 Nedskrivning av anleggsmidler. 8. Eiendeler hvor den juridiske eiendomsretten overdras vederlagsfritt til kommunen i form av gave e.l., skal behandles som en investering dersom eiendelen kan klassifiseres som et anleggsmiddel i samsvar med KRS nr. 1 Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld. Overdragelse av eiendeler klassifisert som anleggsmidler skal utgiftsføres som kjøp av anleggsmidler og inntektsføres i investeringsregnskapet. 9. Tilskudd til andres investeringsutgifter er en driftsutgift som skal regnskapsføres i driftsregnskapet. Unntak fra dette er investeringstilskudd til kirkelig fellesråd, som føres i investeringsregnskapet. 10. Påkostning på leide driftsmidler er investering, og skal maksimalt avskrives over leiekontraktens lengde. Leiekontrakten må minimum ha 3 års gjenværende løpetid. Side 3 Side77

78 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 3.2 Avgrensning mellom påkostning og vedlikehold 1. Påkostning skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig karakter. I merknadene til regnskapsforskriften 7 presiserer Kommunal- og regionaldepartementet at løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler. 2. Skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard (NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. 3. Utgifter som ikke kan klassifiseres som påkostning (investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). 4. Praktiseringen av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter Påkostning 1. Som påkostning klassifiseres utgifter som påløper for å føre anleggsmidlet til en annen stand, eller bedre standard enn det var i da det opprinnelig ble anskaffet av kommunen. Det vil si utgifter som øker et anleggsmiddels bruksverdi. Påkostning vil således omfatte utgifter til utvikling av et anleggsmiddel for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere og myndigheter. 2. Med standard forstås anleggsmidlets relative standard. Det vil si at tiltak som holder et anleggsmiddel innenfor samme standard kan innebære at anleggsmidlet får en teknisk høyere kvalitet som følge av kvalitetsutvikling over tid, uten at økningen i kvalitet tilsier at utgiften skal klassifiseres som påkostning. 3. Utgifter som enten: forlenger forventet økonomisk levetid til et anleggsmiddel, øker kapasiteten eller funksjonaliteten utvider eller endrer bruksområdet, utover utgifter som følger av normal slit og elde, anses å øke bruksverdien og klassifiseres som påkostning. Tiltak som har karakter av løpende vedlikehold, vil aldri kunne klassifiseres som påkostning. 4. Som påkostning klassifiseres også tiltak relatert til utvikling av potensialet i et anleggsmiddel. Dette kan være arbeider som utføres for å endre et anleggsmiddels funksjoner, arealbruk eller standard, samt arbeider som utføres for å heve anleggsmidlets attraktivitet og/eller verdi. 5. Vurderingen av hvorvidt utgifter til et tiltak fører et anleggsmiddel til en annen stand eller en høyere standard, og dermed klassifiseres som påkostning, foretas Side 4 Side78

79 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet på tiltaksnivå. Tiltak av vedlikeholdsmessig karakter gjennomført samtidig som endringen/standardhevingen, skal imidlertid klassifiseres som vedlikehold. 6. Tiltak knyttet til vesentlige deler eller komponenter av et anleggsmiddel, anses som påkostning dersom tiltakene vurderes som helhetlige og innebærer at anleggsmidlets samlede bruksverdi øker. Tiltak som får anleggsmidlet eller vesentlige deler av dette til å fremstå som nytt, anses også som påkostning. Vurderingen gjøres for den aktuelle delen eller komponenten av anleggsmidlet, når denne har en naturlig avgrensning fra det større anleggsmidlet og har ulik økonomisk levetid. 7. For å klassifisere en utgift som påkostning, må utgiften være vesentlig. En påkostning på en eiendel skal derfor alltid ha en anskaffelseskost på minimum kr før den kan behandles som en investeringsutgift, jf. punkt 3.1 nr. 5. Påkostningen må også være varig, jf. punkt 3.1 nr. 4. Det innebærer at påkostningen i seg selv må ha en økonomisk levetid på minst tre år, samt at anleggsmidlet som påkostes må ha en gjenværende levetid etter påkostningen på minst tre år Vedlikehold 1. Som vedlikehold klassifiseres utgifter som påløper for å holde et anleggsmiddel i samme standard tilsvarende som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Dette er tiltak som er nødvendige for å opprettholde anleggsmidlet på et fastsatt kvalitetsnivå, og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid (eiendelens forventede økonomiske levetid). Tiltak som har karakter av løpende vedlikehold, skal alltid klassifiseres som vedlikehold. 2. I merknadene til regnskapsforskriften 7 regnes vedlikehold som tiltak for å holde en bygning i stand med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig. Med standard tilsvarende da bygningen stod ferdig, forstås anleggsmidlets standard da det opprinnelig ble anskaffet av kommunen. 3. Med samme standard menes samme relative standard, jf. punkt nr Arbeider som må utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje klassifiseres som vedlikehold. Vedlikehold har derfor også en preventiv virkning og forebygger skader. Dette innebærer at utgifter som følger av normal slit og elde, som ikke forlenger levetiden til et driftsmiddel, som ikke øker kapasiteten eller funksjonaliteten og/eller som ikke utvider eller endrer bruksområdet, klassifiseres som vedlikehold. 5. Utføres vedlikeholdet sjelden, vil dette kunne medføre at utgiften blir vesentlig (kr ). Dette medfører ikke at utgiften kan klassifiseres som påkostning. Side 5 Side79

80 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 4. DRØFTELSE KRITERIER FOR Å KLASSIFISERE EN INNTEKT/INNBETALING SOM IKKE-LØPENDE. 4.1 Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1. Inntekt ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er alltid en ikkeløpende inntekt, og skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, jf. regnskapsforskriften 3 tredje ledd nr Utgifter som kan henføres direkte til salg av anleggsmidler, utgiftsføres i investeringsregnskapet etter bruttoprinsippet. 3. Inntekter som mottas som vederlag eller kompensasjon for et tapt varig driftsmiddel er alltid en ikke-løpende inntekt, og skal føres i investeringsregnskapet. 4.2 Salg av finansielle anleggsmidler 1. Inntekt ved salg av finansielle anleggsmidler er som hovedregel en ikke-løpende inntekt som skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. I følge regnskapsforskriften 3, fjerde ledd, skal imidlertid en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital, dersom kommunen alene, eller sammen med andre kommuner, har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital regnes som løpende inntekt og skal regnskapsføres i driftsregnskapet. 2. Avkastning på innskutt kapital settes til det kommunen kunne fått i utbytte etter reglene i aksjeloven 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato. Utdelt utbytte i salgsåret skal trekkes fra. Det er den faktiske balansen til selskapet, slik den var sammensatt ved utgangen av året før salgsåret, som skal legges til grunn. Det kan ikke inkluderes mulig omgjøring av bundet egenkapital til fri i året før salgsåret dersom omgjøringen faktisk ikke var gjennomført. 3. Ved fusjon av selskaper hvor det utbetales tilleggsvederlag etter aksjeloven 13-2, skal vederlaget håndteres på samme måte som ved salg av finansielle anleggsmidler. Forutsetningen er at tilleggsvederlaget innebærer at kommunen realiserer deler av sin eierandel i overdragende selskap. Avkastning på innskutt kapital beregnes med utgangspunkt i balansen i overdragende selskap ved siste årsskifte før fusjonsdato. 4. Beregning av avkastning på innskutt kapital ved salg av finansielle anleggsmidler skal dokumenteres og opplyses om i note til årsregnskapet, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning 5 nr Andre ikke-løpende inntekter/innbetalinger 1. Andre inntekter/innbetalinger skal klassifiseres som ikke-løpende dersom inntekten/innbetalingen er både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Side 6 Side80

81 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet "Uvanlig" er når inntekten og innbetalingen ikke har en sammenheng med kommunens normale virksomhet. Med dette menes at inntekten eller innbetalingen blant annet ikke kan vedrøre virksomhet hvor kommunen ved lov er pålagt et ansvar, det er stilt krav om utførelse i kommunens regi eller som kommunen tidligere har bevilget midler til og/eller mottatt midler fra. "Uregelmessig" er når kommunen ikke har innflytelse på om og når inntekten eller innbetalingen kan forventes å komme og den ikke kommer årlig eller med jevne mellomrom. "Vesentlig" er når inntekten eller innbetalingen anses som vesentlig i forhold til kommunens virksomhet eller inntekten/innbetalingen har stor prinsipiell betydning for kommunen. 2. Det er det reelle innholdet i inntekten/innbetalingen som er bestemmende for regnskapsføringen. Om en inntekt/innbetaling er uvanlig eller uregelmessig må vurderes med utgangspunkt i kommunens spesifikke forhold og de omgivelser kommunen befinner seg i. Disse kravene tilsier at det skal svært mye til for at en inntekt/innbetaling, utover det som er drøftet ovenfor og ikke er et rent investeringstilskudd, skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. 5. ANBEFALING 1. Som investering anses anskaffelser av eiendeler av vesentlig verdi som er bestemt til eget, varig eie eller bruk, samt påkostning på allerede eksisterende varige driftsmidler. Alle investeringer skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. 2. Med varig menes en økonomisk levetid på minst 3 år regnet fra anskaffelsestidspunktet. 3. Med vesentlig verdi menes en anskaffelseskost på minst kr ,-. 4. Som påkostning klassifiseres utgifter som påløper for å føre anleggsmidlet til en annen stand, eller bedre standard enn det var i da det opprinnelig ble anskaffet av kommunen. Det vil si utgifter som øker et anleggsmiddels bruksverdi. Påkostning regnskapsføres i investeringsregnskapet. 5. Som vedlikehold klassifiseres utgifter som påløper for å holde et anleggsmiddel i samme standard tilsvarende som den var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Tiltak som har karakter av løpende vedlikehold, skal alltid klassifiseres som vedlikehold. Vedlikehold regnskapsføres i driftsregnskapet. 6. Følgende inntekter/innbetalinger skal defineres som ikke-løpende inntekter og regnskapsføres i investeringsregnskapet: a) Inntekter ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Utgifter som kan henføres direkte til salg av anleggsmidler, utgiftsføres i investeringsregnskapet etter bruttoprinsippet. Side 7 Side81

82 KRS nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet b) Inntekt mottatt som vederlag eller kompensasjon for tapte anleggsmidler. c) Inntekt ved salg av finansielle anleggsmidler, med unntak av beregnet avkastning på innskutt kapital. d) Annen inntekt/innbetaling som er både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Side 8 Side82

83 NOTAT Utdeling fra aksjeselskaper NOTAT UTDELING FRA AKSJESELSKAPER Fastsatt av GKRS styre i møte med endringer Innledning og avgrensning Kommuner og fylkeskommuner har ofte betydelige eierposter i aksjeselskaper 1. Eierskapet i disse selskapene gir grunnlag for å motta utdelinger fra selskapet. Dette kan være utdelinger i form av utbytte eller utdelinger som skyldes nedsettelse av egenkapitalen i selskapet. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å vurdere hvorvidt slike utdelinger skal inntektsføres i kommunens driftsregnskap eller investeringsregnskap. Dette notatet drøfter kriterier for klassifisering av utdelinger fra aksjeselskaper som driftsinntekter eller investeringsinntekter. Notatet drøfter i hovedsak utdelinger i form av utbytte og kapitalnedsettelse i aksjeselskaper. Notatet omhandler ikke reglene for inntektsføring av salg av aksjer etter regnskapsforskriften 3 fjerde og femte ledd, jf. KRS nr. 4 pkt Med kommuner menes i dette notatet både kommuner og fylkeskommuner. 2. Regelverk 2.1 Kommunale regnskapsbestemmelser Det følger av forskrift om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften) 3 at løpende inntekter skal regnskapsføres i driftsregnskapet, mens ikke-løpende inntekter skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Bestemmelsen er en handlingsregel som innebærer at ikke-løpende inntekter ikke skal brukes til dekning av driftsutgifter. Kommunens driftsutgifter skal dermed finansieres av løpende inntekter. Dette innebærer at kommunene ikke skal kunne legge seg på et driftsnivå som ikke kan finansieres med løpende inntekter. Dette er en del av det som ofte omtales som formuesbevaringsprinsippet. Forskrift om årsbudsjett (budsjettforskriften) 2 bokstav i) definerer løpende inntekter eller innbetalinger som påregnelige inntekter eller innbetalinger som kommer igjen med jevne mellomrom. Begrepet ikke-løpende inntekter er ikke definert og må således forstås slik at ikke-løpende inntekter er inntekter som ikke oppfyller definisjonen av løpende inntekter. Av oppstillingsplanene for økonomiske oversikter fremgår at utbytte kan inntektsføres både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet, jf. vedlegg 4 og 5 til regnskapsforskriften. Bestemmelsene i regnskapsforskriften 3 fjerde og femte ledd om salg av finansielle anleggsmidler gjelder etter sin ordlyd ved salg og vil således ikke komme til anvendelse for utdeling fra aksjeselskaper i form av utbytte eller kapitalnedsettelse. 1 Med aksjeselskaper menes i dette notatet både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Side 1 Side83

84 NOTAT Utdeling fra aksjeselskaper 2.2 Utdeling fra aksjeselskaper Utdeling fra aksjeselskaper kan skje i form av utbytte, kapitalnedsetting, som følge av fusjon eller fisjon eller ved oppløsning av selskapet, jf. aksjeloven (asl) 3-6. I dette notatet drøftes utdelinger i form av utbytte og kapitalnedsetting. Utbytte Generalforsamlingen treffer vedtak om utdeling av utbytte etter forslag fra styret. Det kan kun utdeles utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital, jf. asl 8-1. Det kan likevel ikke utdeles mer enn at selskapet etter utdelingen har forsvarlig egenkapital og likviditet. Kapitalnedsettelse Aksjeselskap kan sette ned aksjekapitalen. Det beløpet nedsettelsen gjelder kan iht. asl 12-1 benyttes til: 1. dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte; 2. utdeling til aksjeeierne eller sletting av egne aksjer; 3. avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning. Nedsettelse som skal benyttes til utdeling til aksjeeierne eller til avsetning til fond kan kun gjøres etter kreditorvarsel. Nedsatt aksjekapital som er benyttet til avsetning til fond vil inngå i fri egenkapital og kan senere utdeles som utbytte. Aksjelovens bestemmelser om overkursfond ble opphevet Det legges til grunn at denne endringen ikke har betydning for konklusjonene i notatet. 3. Drøfting 3.1 Generelt om løpende og ikke-løpende inntekter Utdeling fra aksjeselskaper i form av kapitalnedsettelse eller utbytte etter aksjelovens bestemmelser kan regnskapsmessig være tilbakebetaling av innskutt kapital, utdeling av resultater eller utdeling av merverdier. Slike inntekter kan være både løpende og ikkeløpende inntekter for kommunen, uavhengig av den selskapsrettslige formen på utdelingen. Det er det reelle innholdet i inntekten for kommunen som investor som er avgjørende. Skillet mellom løpende og ikke-løpende inntekter er drøftet i KRS nr. 4 (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet punkt 4. KRS nr. 4 (F) legger til grunn at inntekt ved salg av anleggsmidler alltid vil være en ikke-løpende inntekt som skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Unntaket fra dette er beregnet avkastning på innskutt kapital ved salg av finansielle anleggsmidler, jf. regnskapsforskriften 3 fjerde ledd og standardens punkt 4.2. Mottatt avviklingsoppgjør fra selskapet behandles på samme måte som salg av finansielle anleggsmidler. Tilleggsvederlag ved fusjon etter asl 13-2 er behandlet i KRS nr. 4 (F) punkt 4.2 nr. 3. Tilleggsvederlag ved fisjon etter asl 14-2 behandles tilsvarende. Ved utdeling fra aksjeselskaper i form av utbytte eller kapitalnedsettelse står vi ikke overfor salg av finansielle anleggsmidler, slik at regnskapsforskriften 3 fjerde ledd og punkt 4.2 i KRS nr. 4 (F) ikke kommer til anvendelse. Det vil derfor være kriteriene i punkt 4.3 som må vurderes. Av punkt 4.3 nr. 1 fremgår det at andre inntekter (enn de som er omhandlet i punkt 4.1 og 4.2) skal klassifiseres som ikke-løpende dersom inntekten/innbetalingen er både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Av nr. 2 fremkommer at det er det reelle innholdet i inntekten/innbetalingen som er bestemmende for regnskapsføringen. Side 2 Side84

85 NOTAT Utdeling fra aksjeselskaper 3.2 Tilbakebetaling av innskutt kapital Salg av aksjer klassifisert som anleggsmidler er en engangsinntekt, dvs. en ikke-løpende inntekt, som skal inntektsføres i investeringsregnskapet med unntak av beregnet avkastning på innskutt kapital iht. regnskapsforskriften 3 fjerde ledd. Tilbakebetaling av kommunens innskutte kapital i selskapet, dvs. kommunens investering, vil også være en engangsinntekt og er derfor en ikke-løpende inntekt som skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. GKRS legger til grunn at KRS nr. 4 (F) punkt 4.3 skal forstås slik at dersom det reelle innholdet i transaksjonen er en tilbakebetaling av kommunens innskutte kapital, vil utdelingen være en ikke-løpende inntekt som skal regnskapsføres i kommunens investeringsregnskap. Det må gjelde selv om inntekten isolert sett ikke kan anses som både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Hvorvidt utdelingen reelt sett er utdeling av innskutt kapital vurderes uavhengig av hvordan de utdelte midlene var klassifisert i aksjeselskapet. Det kan tidvis være vanskelig å fastslå hvorvidt en utdeling representerer tilbakebetaling av kommunens innskutte kapital. Vektlegging av det reelle innholdet i inntekten tilsier at det ikke har avgjørende betydning hvilken selskapsrettslig form utdelingen har, dvs. hvilken hjemmel i aksjeloven utdelingen er gitt med bakgrunn i. Den selskapsrettslige formen kan imidlertid gi indikasjoner om realitetene. GKRS legger til grunn at utdeling av verdier som kommunen har ytet vederlag for ved kjøpet av aksjene reelt sett vil være tilbakebetaling av innskutt kapital. Dersom bokført verdi på aksjeposten må nedskrives etter utdelingen representerer utdelingen i realiteten tilbakebetaling av innskutt kapital og skal inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. Slik nedskrivning vil være nødvendig dersom virkelig verdi på aksjene etter utdelingen er lavere enn bokført verdi. Virkelig verdi vurderes i samsvar med KRS nr. 9 (F) «Nedskrivning av anleggsmidler» punkt 3.4 nr. 10. Også i tilfeller hvor virkelig verdi på aksjene etter utdelingen ikke er lavere enn bokført verdi, kan realitetene tilsi at det er snakk om tilbakebetaling av innskutt kapital. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom kommunen har deltatt i en rettet emisjon i selskapet hvor kommunen har fått aksjene rimeligere enn de reelle verdiene i selskapet skulle tilsi, hvorpå hele eller deler av emisjonsbeløpet deles ut igjen til aksjonærene etter en kapitalnedsettelse. 3.3 Uvanlig, uregelmessig eller vesentlig Selv om en utdeling ikke representerer tilbakebetaling av innskutt kapital, kan inntekten være både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Også slike utdelinger klassifiseres som ikkeløpende inntekter etter KRS nr. 4 (F) punkt 4.3 nr. 1. Uvanlig En inntekt eller innbetaling er iht. KRS nr. 4 (F) uvanlig når den ikke har sammenheng med kommunens normale virksomhet. Med dette menes at inntekten eller innbetalingen blant annet ikke kan vedrøre virksomhet hvor kommunen ved lov er pålagt et ansvar, det er stilt krav om utførelse i kommunens regi eller som kommunen tidligere har bevilget midler til og/eller mottatt midler fra. Sett på bakgrunn av forskriftens definisjon av løpende inntekter og hvilke inntekter som for øvrig klassifiseres som ikke-løpende, jf. KRS nr. 4 (F) pkt. 4.1 og 4.2, må det være rimelig å forstå kommunens normale virksomhet som virksomhet som genererer løpende inntekter eller utgifter. I hvilken grad en inntekt gir grunnlag for å finansiere kommunens løpende aktiviteter på lengre sikt vil derfor ha betydning ved vurderingen av hvorvidt inntekten er uvanlig eller ikke. Det ikke uvanlig at kommuner er eiere i aksjeselskaper og mottar utdelinger fra selskapet i form av utbytter som utbetales årlig eller med jevne mellomrom. Utdelt utbytte fra resultater i selskapet som er opptjent i kommunens eiertid gir grunnlag for å finansiere kommunens løpende utgifter på noe sikt og kan dermed ikke anses som uvanlige. Utdeling av resultater Side 3 Side85

86 NOTAT Utdeling fra aksjeselskaper opptjent før kommunens eiertid representerer verdier som kommunen har ytet vederlag for ved kjøpet av aksjene, dvs. kommunens investering, og vurderes etter avsnitt 3.2. Enkelte utdelinger fra selskaper som kommunen er eier i, kan imidlertid ha mer preg av å være engangsinntekter. Slike inntekter som for eksempel har bakgrunn i ulike omstruktureringer i selskapene, vil som regel ikke gi grunnlag for å finansiere kommunens løpende utgifter på sikt og kan således neppe anses å ha sammenheng med kommunens normale virksomhet. Utdelinger fra et selskap som skyldes nedsettelse av egenkapitalen etter en rettet emisjon hvor kommunen ikke var deltaker, vil typisk være en slik uvanlig utdeling. I en slik situasjon vil kommunens eierandel i selskapet reduseres, slik at det har likhetstrekk med salg av aksjer. Hendelser som har likhetstrekk med salg av aksjer trekker i retning av at utdelinger fra selskapet som er knyttet til hendelsen vil være uvanlige. Uregelmessig En inntekt er uregelmessig når kommunen ikke har innflytelse på om og når inntekten kan forventes å komme og den ikke kommer årlig eller med jevne mellomrom. Budsjettforskriftens definisjon av løpende inntekter som påregnelige inntekter eller innbetalinger som kommer igjen med jevne mellomrom, innebærer at det ikke vil være krav om at de aktuelle inntektene kommer årlig. Det er tilstrekkelig at inntekten kommer igjen med ikke alt for store mellomrom. Inntekter som av karakter er en engangsinntekt, jf. drøftelsen ovenfor, som fordeles ved utbetalinger fra selskapet over flere år, kan anses som regelmessige, selv om de vil være uvanlige. Utbetalingene må imidlertid fordeles over en tilstrekkelig lang tidshorisont, mer enn noen få år, for at de skal kunne gi grunnlag for å finansiere kommunens løpende utgifter på sikt. Vesentlig Det siste vilkåret i KRS nr. 4 (F) pkt. 4.3 nr. 1 er at inntekten er vesentlig. Dvs. at inntekten anses som vesentlig i forhold til kommunens virksomhet eller at inntekten har stor prinsipiell betydning for kommunen. 4. Oppsummering Utdelinger fra aksjeselskaper kan være både løpende og ikke-løpende inntekter for kommunen. Løpende inntekter inntektsføres i driftsregnskapet, mens ikke-løpende inntekter regnskapsføres i investeringsregnskapet. Det er det reelle innholdet i inntekten for kommunen som investor som er avgjørende for hvorvidt en utdeling fra aksjeselskap skal klassifiseres som en løpende eller ikke-løpende inntekt. Den selskapsrettslige formen på utdelingen er ikke avgjørende. Utdelinger fra aksjeselskaper som innebærer tilbakebetaling av innskutt kapital vil være en ikke-løpende inntekt som skal regnskapsføres i kommunens investeringsregnskap. Utdeling av verdier som kommunen har ytet vederlag for ved kjøpet av aksjene vil reelt sett være tilbakebetaling av innskutt kapital, dvs. kommunens investering. Andre utdelinger fra aksjeselskaper klassifiseres som ikke-løpende dersom inntekten er både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Utdeling av midler som representerer opptjente resultater i selskapet i kommunens eiertid vil som regel ikke være uvanlige. Utdelinger som er av engangskarakter anses som uvanlige, med mindre utbetalingene fremstår som regelmessige Side 4 Side86

87 NOTAT Utdeling fra aksjeselskaper over tid. Inntektens evne til å finansiere kommunens løpende aktiviteter på sikt vektlegges ved vurderingen av om inntekten er uvanlig og uregelmessig. Side 5 Side87

88 NOTAT Utdeling fra aksjeselskaper Vedlegg: Flytdiagram Utbytte Asl kap. 8 Kapitalnedsettelse Asl kap. 12 Tilleggsvederlag fusjon/fisjon Asl kap. 13 og 14 Avviklingsoppgjør Asl kap. 16 Innebærer tilleggsvederlaget realisasjon av eierandel? Ja Nei Ja Er det utdeling av overskudd i selskapet opptjent i kommunens eiertid? Nei Innebærer utdelingen tilbakebetaling av kommunens innskutte kapital? - Bokført verdi på aksjene må nedskrives - Andre forhold som gjør det åpenbart, jf. avsnitt 3.2 Ja Nei Er inntekten uvanlig, uregelmessig og vesentlig? Ja Nei Regnskapsføring i driftsregnskapet Regnskapsføring i investeringsregnskapet Regnskapsføring iht. regnskapsforskriften 3 fjerde ledd Side 6 Side88

89 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2016/ Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2016/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2016/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Formannskapet 2016/ Utsendte vedlegg 1 Rådmannens vurdering av forslag til endringer etter 1. gangs ettersyn. Datert Behandling av innkomne høringer til 1. gangs utlegging av Sentrumsplanen for Halden Ikke utsendte vedlegg Høring i hovedutvalgene - Forslag til Sentrumsplan 2015 (16) Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Under behandling av forslaget til Sentrumsplan ble det fattet slikt vedtak i Formannskapet: Det vises til inngått avtale m/kartvedlegg av mellom Staten v/jernbaneverket og Halden kommune om bl.a. veirett og fjerning av uttrekkssporet på Mølen. Rådmannen bes gå i dialog med Jernbaneverket for å finne frem til en permanent løsning for uttrekkssporet på Mølen. I tillegg anmodes hovedutvalgene som angitt i delegasjonsreglementet punkt om å avgi uttalelse om planen til formannskapet. Saken fremmes deretter til politisk behandling i formannskapet. Side89

90 Rådmannens innstilling: Ingen Saksprotokoll i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Behandling: Joakim Karlsen (V) fremmet forslag til vedtak: Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur tar sentrumsplanen til orientering og vil fremheve hvordan planen kan være et godt verktøy for videre utvikling av Halden sentrum i forhold til utvalgets ansvarsområder. Planen legger opp til at store områder i sentrum reguleres til sentrumsformål, noe utvalget oppfatter som næringsvennlig, og en forutsetning for både raske endringer og vekst. Planen legger opp til utvikling av sydsiden til å bli et område for kulturopplevelser og rekreasjon. Viktig for dette arbeidet er endringer i trafikk- og parkeringsmønsteret og en ivaretakelse av torvet som et sentralt historisk byrom og kulturarena. Planen legger opp til fortetting og utvikling av nordsiden som et område med stort innslag av boliger. Kvalitetene i denne delen av sentrum ivaretas i planen, samtidig som det legges til rette for bygging av boliger, særlig for barnefamilier. Planen gir vern av Haldens historiske særpreg som inngir stolthet i byens innbyggere. Særpregede historiske miljøer, som Halden har flere av, gir en god ramme for utvikling av kulturlivet men også økt bo- og livskvalitet. Planen kartlegger og ivaretar flere grøntstrukturer som innebærer store muligheter for fysisk aktivitet og utelek i sentrum. Det er spennende hvordan Tista planlegges som en viktigere blågrønn struktur. I et folkehelseperspektiv ser utvalget det som viktig at disse grøntstrukturene kobles sammen, tilrettelegges og ses i sammenheng med tilgang til nærliggende naturområder. Elisabeth Giske (AP) fremmet forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Det ble votert separat over forslagene fra Giske og Karlsen. Ved votering fikk forslaget fra Giske 3 stemmer (AP) og falt. Forslaget fra Karlsen fikk 6 stemmer (H, V, FrP, SP, MDG) og ble vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur tar sentrumsplanen til orientering og vil fremheve hvordan planen kan være et godt verktøy for videre utvikling av Halden sentrum i forhold til utvalgets ansvarsområder. Planen legger opp til at store områder i sentrum reguleres til sentrumsformål, noe utvalget oppfatter som næringsvennlig, og en forutsetning for både raske endringer og vekst. Planen legger opp til utvikling av sydsiden til å bli et område for kulturopplevelser og rekreasjon. Viktig for dette arbeidet er endringer i trafikk- og parkeringsmønsteret og en ivaretakelse av torvet som et sentralt historisk byrom og kulturarena. Side90

91 Planen legger opp til fortetting og utvikling av nordsiden som et område med stort innslag av boliger. Kvalitetene i denne delen av sentrum ivaretas i planen, samtidig som det legges til rette for bygging av boliger, særlig for barnefamilier. Planen gir vern av Haldens historiske særpreg som inngir stolthet i byens innbyggere. Særpregede historiske miljøer, som Halden har flere av, gir en god ramme for utvikling av kulturlivet men også økt bo- og livskvalitet. Planen kartlegger og ivaretar flere grøntstrukturer som innebærer store muligheter for fysisk aktivitet og utelek i sentrum. Det er spennende hvordan Tista planlegges som en viktigere blågrønn struktur. I et folkehelseperspektiv ser utvalget det som viktig at disse grøntstrukturene kobles sammen, tilrettelegges og ses i sammenheng med tilgang til nærliggende naturområder. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Elin Lexander (H) fremmet forslag til vedtak: Saken tas til orientering Ved votering ble forslaget fra Lexander enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Henrik Rød (FrP) fremmet forslag til vedtak: Høringsforslaget tas til orientering. Ved votering ble forslaget fra Rød enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Høringsforslaget tas til orientering. Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Kirsti Brække Myrli, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Forslag til Sentrumsplan tas til orientering Side91

92 Ved votering ble forlag fra Kirsti Brække Myrli, Ap, enstemmig vedtatt (H, V, Sp, Ap og SV). Vedtak: Forslag til Sentrumsplan tas til orientering. Saksutredning: Bakgrunn Under behandling av forslaget til Sentrumsplan ble det fattet slikt vedtak i Formannskapet: Det vises til inngått avtale m/kartvedlegg av mellom Staten v/jernbaneverket og Halden kommune om bl.a. veirett og fjerning av uttrekkssporet på Mølen. Rådmannen bes gå i dialog med Jernbaneverket for å finne frem til en permanent løsning for uttrekkssporet på Mølen. I tillegg anmodes hovedutvalgene som angitt i delegasjonsreglementet punkt om å avgi uttalelse om planen til formannskapet. Saken fremmes deretter til politisk behandling i formannskapet. Forslaget til Sentrumsplan fremmes for hovedutvalget i tråd med formannskapets vedtak. Når det gjelder forholdet til Jernbaneverket viser rådmannen til orientering gitt til formannskapet 18. februar av Jernbaneverket. Denne orienteringen angår de punktene som omhandler veirett og uttrekksporet på Mølen. Alle dokumenter til Sentrumsplan finnes ved å følge denne lenken: Dokumentet er godkjent av: Roar Vevelstad Side92

93 7 Høringsuttalelser til Kommunedelplan for Halden sentrum Innkomne høringsttalelser ved første utlegging av kommunedelplan Halden sentrum. Rådmannens vurdering og forslag til endringer Side93

94 Innholdsfortegnelse Side Høringspart Side Høringspart 1 Fylkesmannen i Østfold 29 Ole Roald AS Arkitektur 2 Østfold Fylkeskommune 29 Trond Østby 13 Statens vegvesen 30 Frøydis Blok 15 Jernbaneverket 30 Jan Erik Carlsson 17 Maritimt Museum 31 Ringstad eiendom 17 Kystverket 18 Direktoratet for mineralforvaltning 18 Den norske kirke 19 Rådet for eldre 19 Rådet for funksjonshemmede 19 Næringsrådet 20 Kulturrådet 21 Oslofjordens friluftsråd 21 Naturvernforbundet i Halden 22 Fredrikshalds Turnforening 23 Kiellands gate eiendom AS 23 Karen Therese Lund 23 Inger Margrethe Davidsen 24 Sven Stranger 24 Halden Arkitektkontor 24 HABO v Jan Erik Solheim 25 ROM eiendom 25 SG arkitekter v/ Per Stenseth 26 SG arkitekter 27 IFE 27 Maxmill 28 Østby eiendom Festningsata 16 1 Side94

95 Myndighet Innsigelse /faglig råd/innspill Håndtering Forslag til endring Fylkesmannen i Ingen Østfold Faglig råd Mener bestemmelsens er for generelle og dermed kan gi lite styring for utviklingen. Dette mener en bør medføre at planbestemmelsene bør gjøres mere spesifikke, evt legge opp til at det er et generelt reguleringskrav med mulighet for unntak i områder. I planprogrammet og de diskusjoner som har vært i den politiske behandlingen av planen under veis i prosessen, har det vært et stort ønske om at planen skal kunne legge opp til en forenkling i plankravet. Det fremlagte forslaget er en avveining mellom ønsket om å ha et generelt reguleringskrav og det som politikken og innbyggere ønsker om å ha en plan som åpner for en enklere planbehandling i kommunen. Både for utbygger og administrasjonen vil planen være en utfordring da dette ikke er prøvd ut tidligere i Halden. På kommunedelplannivå blir dette en utfordring fordi det forutsetter at bestemmelser og beskrivelse blir mere detaljert og konkret enn det kommuneplanens arealdel er for sentrumssonen. Det er viktig at en legger opp til kontinuerlig vurderinger om behovet for å rullere planen ved rullering av planstrategien. Valget av dette plannivået forutsetter at planen blir mere aktiv enn planen fra Side95

96 Østfold fylkeskommune Innsigelser 1. Bestemmelsene for lek må sikre at «sandlekeplass» for de minste barna skal etableres i umiddelbar nærhet, som del av nye byggeprosjekter. Det må tas inn avstandskrav til kvartalslekeplass. Siden utbyggingsprosjekter kan gjennomføres uten regulering, må rekkefølgekrav til opparbeiding tas inn på sentrumsplannivå til alle typer lekeplasser tilknyttet nye boligprosjekter. Bestemmelsene 2.15 og 2.21 er utformet med bakgrunn i rikspolitiske retningslinjer for å sikre oppholdsarealer for lek og aktivitet for barn og ungdom er videreføring av kommuneplanens bestemmelser inn i sentrumsplanen. Innsigelsen er relatert til manglende rekkefølgekrav og at avstanden på 100 m er for lang avstand for sandlekeplasser. De ønsker at en skal benytte i umiddelbar nærhet som en del av nye byggeprosjekter. Avstandskrav til kvartalslekeplasser bør presiseres. Rekkefølgekravet er vanlig å ta med og er en forutsetning i Vi legger opp til at en ivaretar avstandskrav foreslås endret. Avstandskrav i 2.21 Endringer som følge av innsigelser 2.15 Arealer til lek og opphold ((jfr. pbl 11-9 pkt. 5) Det stilles krav til uteopphold og lekearealer på minimum 30 m² pr. boenhet. For ny boligbebyggelse med mer enn 6 boenheter skal det etableres lekeplass på minimum 150 m², lekeplassen skal inneholde sandlekeplass og ligge i umiddelbar nærhet til nye byggeprosjekter For ny boligbebyggelse med mer enn 25 boenheter skal det i tillegg etableres kvartalslekeplass på minimum 1,5 daa pr.150 boenheter. Avstanden skal maksimum ligge 150 m. fra boligene. For ny boligbebyggelse med over 400 boenheter skal det i tillegg etableres aktivitetsplass, tilsvarende 7`erbane på minimum 4 daa. Avstanden skal maksimum ligge 250 m. fra boligene. Kvalitetskrav Nye lekeplasser skal opparbeides med materialer av høy kvalitet, tilpasses barn i alle aldersgrupper og inneholde oppholdssone for voksne. Ved plassering av nye leke- og uteoppholdsarealer skal det tas særlige hensyn til støy, sol og skyggeforhold, luftforurensning og topografi. Arealer med en 3 Side96

97 støybelastning på over 55 Lden db medregnes ikke. Arealer for lek og opphold skal være opparbeidet før det gis ferdigattest. 2. Det må ryddes opp i misforholdet mellom planbeskrivelse, kart og bestemmelser for småbåtanlegg i Tista. Det må utarbeides KU for de endringer som gjøres i forhold til kommuneplanens arealdel. Sentrumsplanen harmoniseres med kommuneplanens arealdel. Det var ikke ment at sonen for båthavn i Tista skulle utvides. Dette går frem av planbeskrivelsen. Endringen i plankartet medfører ikke behovet for ytterligere konsekvensutredning. Plankartet for småbåthavn endres for områdene i Tista. Sentrumsplanen blir i samsvar med kommuneplanens arealdel for Tista. 3. Det må utarbeides KU for endringer av alle formålsendringer i forhold til gjeldende kommuneplan, herunder fremtidige utbyggingsområder og småbåtanlegg samt en samlet vurdering av planens virkning for samfunn og miljø. Sentrumsplanen er ikke i samsvar med kommuneplanen for 3. områder. Det kreves konsekvensutredning for disse områdene. To av områdene ligger på OS. 2 formål på Os endres til boligformål. Eiendom 66/ gis anledning til å opprettholde næringsaktivitet gjennom egen bestemmelse endres til også å omfatte eiendom 66/593 4 Side97

98 2.22 Arealer til næringsvirksomhet. (jfr. pbl 11-9 pkt. 5) Næringsvirksomhet på eiendom 66/593, 66/516 og 66/850 kan fortsatt finne sted for virksomhet som dekkes innenfor sentrumsformål. BYA her er 100 %. Sentrumsplanen foreslår at områdene settes til sentrumsformål. På tidspunktet planen ble utformet var det uklart om videre utvikling av eiendommene. Det ene området er nå i ferd med å omgjøres til boliger. Når det gjelder nedre område (66/593) er hensikten i planen at det skulle være mulig å opprettholde dagens næringsvirksomhet i bygget. Dette er løst for to andre eiendommer på Os ved at bestemmelsene ( 2.22) gir anledning for næringsvirksomhet på disse eiendommene. Formålet endres til bolig men gjennom bestemmelsene gir en rett til å benytte eiendommen til næring. 5 Side98

99 Området rundt Park hotell (Marcus Thranes gate) er satt til sentrumsformål Område ved Marcus Thranes gate 5/ «Park Hotell» Området får et sentrumsformål med begrensning i formålet til å gjelde Tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning. BYA for området settes til 50%. Byggelinje mot Stadionbakken settes til 15m målt fra senter vei. Det er innsigelse til at det ikke er laget egen konsekvensutredning for dette området, spesielt da en utvider formålet vesentlig i forhold til dagens formål i kommuneplanens arealdel (bebyggelse). Hensikten med sentrumsformål var å legge til rette for utvikling av et område som er i endring. Etter samtaler med utbygger ønsker en å opprettholde sentrumsformål og begrense fremtidig bruk gjennom egen ny bestemmelse 2.23 som begrenser mot etablering av forretninger på grunn av plassering i boligområde og veisituasjonen rundt området. Etter bygging av Stadionbakken har en fått ny situasjon i forhold til eksisterende regulering. Byggelinje 6 Side99

100 på området refererer seg til annen veiføring. Det foreslås derfor at byggelinje på 15 m fra senter vei gjelder inn mot Stadionbakken. På bakgrunn av dette utarbeides det konsekvensutredning. Denne legges ut til offentlig ettersyn ved utlegg av ny høring for endringer i planforslaget. Faglige råd: Endringer som følge av faglige råd. Generelt Sentrumsplanen for Halden er utformet som en kommunedelplan som skal gi direkte utbyggingsrett. Planforslaget skiller ikke mellom eksisterende og fremtidige formål, alle formålsendringer er ikke KUutredet, og det er således vanskelig for berørte parter å sette seg inn i hva planforslaget betyr for dem. Kommunen ønsker at videre avklaringer i stor grad skal skje gjennom byggesaksbehandling, hvor befolkningen ikke blir involvert. Planforslaget gir således få avklaringer, og av hensyn til de demokratiske prosessene, forutsigbarhet og rettssikkerhet for berørte gir Østfold fylkeskommune et sterkt råd om at kommunen gjennomgår Vurdert generelt i saken. 7 Side100

101 forslaget for å markere hvilke soner som skal detaljeres ut gjennom videre reguleringsplanlegging. 1. Det er viktig at bestemmelser og retningslinjer knyttet til kulturminner/ kulturmiljø konkretiseres ytterligere, slik at disse gir minst mulig rom for skjønn og tolkninger. Konkrete innspill / endringsforslag vedr. kulturminner/ kulturmiljø bør rettes opp i hht uttalelsen. 2. I 1 har opplistingen av planer som fremdeles skal gjelde foran sentrumsplanen falt ut. Denne må komme på plass før sluttbehandling. Det vil være behov for et møte med Fylkeskonservatoren for gjennomgang av denne listen før sluttbehandling. 3. Fylkesrådmannen mener bestemmelsen om plankrav bør endres, slik at det også gjelder plankrav der tiltak/prosjekter omfatter ett kvartal. Det bør være entydig at plankravet også gjelde alle de nye utbyggingsområdene vist på temakart «utbyggingsområder». Gjennomgått kommentarene til fylkeskonservatoren og foreslår endringer i bestemmelsene som samsvarer med noen av rådene. Dette gjelder 2.2, 2.5, 3.5, 5.3 og 5.6 Ønsket om opplisting av reguleringsplaner innen planområdet er vurdert, men som 1.1 sier går kommunedelplanen foran tidligere reguleringsplaner, MEN ingen foreslås opphevet. Liste over reguleringsforhold i sentrum blir utarbeidet. 2.2 Områdekarakter (jfr. pbl 11-9 pkt. 6) Ved utforming av nybygg eller tiltak som endrer utseendet på bygninger i planområde gjelder det generelt at en skal ta hensyn til områdekarakteren. I områder med vernede bygninger skal disse ivaretas hensyntas ved ombygging/nybygg slik at en oppnår et godt samspill med de bygde omgivelsene. Temakart «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer» skal legges til grunn for å definere områder. Områder som inngår i Riksantikvarens NB! Register Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer skal vies spesiell oppmerksomhet. 2.5 Bebyggelsens formspråk (jfr. pbl 11-9 pkt. 6) Formspråket i bebyggelsen skal baseres på tydelig slektskap eller nyskapende kontrast. Løsninger må begrunnes med forståelse for området. Bygninger som danner fondmotiv 8 Side101

102 Bestemmelsen bør også vise til den generelle reguleringsplikten i PBL Det bør ryddes opp i bruk av formål og bestemmelser, slik at planen gir bedre avklaringer og samtidig blir et juridisk riktig verktøy for den utviklingen kommunen ønsker. Det bør avmerkes soner som skal planlegges gjennom områderegulering. 5. Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen vurderer minimumskrav til høyde/etasjetall i sentrale områder, for å sikre at planen faktisk bidrar til en boligutvikling i sentrum. 6. Planen bør gi høydebegrensinger som er angitt av studier av hvert enkelt kvartals lysforhold og hva kvartalet med gaterom/ uterom tåler av høyder. Området rundt Tistasenteret/ Høvleriet får sentrumsformål som er i tråd med alle type virksomheter som er innen området og det som politisk nivå ønsker skal kunne utvikles på området. I ny egen bestemmelse 2.24 blir området gitt begrensninger i sentrumsformålet til ikke å tillate boligbygging. Er vurdert og man finner det ikke hensiktsmessig. På bakgrunn av det lave utbyggingspresset som er i sentrale sentrumsområder har en funnet at dette ikke er hensiktsmessig nå. Sentrumsplanen foreslås å følges opp av en slik studie. Noe også andre høringsinnspill går inn på. (særpreget bygning) i gater, hjørner eller annen fokus, skal vies spesiell oppmerksomhet. Tiltak som berører bygninger og bygningsmiljøer som inngår i kart «Verneverdige bygninger og bygningsmiljør» må forholde seg til den verneverdige bebyggelsen på en måte som ivaretar hensynet til byggehøyder, målestokk, uttrykk og møtet mellom gammelt og nytt. Søknad om tiltak skal dokumentere hvordan hensynene er ivaretatt. All bebyggelse skal ha vertikaloppdelte fasader for å betone stedets karakter. Ensartede fasader skal ikke ha lengde mer enn (20-) 25 meter. Avvik fra dette må begrunnes Reklame a) I Halden sentrum og områder med bevaringsverdig bygningsmiljø eller områder avsatt til spesialområde bevaring/hensynssone bevaring, eller annen vernet bebyggelse skal det ved utforming av skilt etter søknad utvises særlig hensyn til eksisterende bebyggelse. For historiske bygninger benyttes fortrinnsvis påmalte bokstaver, alternativt (svarte strykes) frittstående tette bokstaver. Disse kan 9 Side102

103 7. Verneverdi på bygningene. 8. Temakart for grønnstruktur bærer preg av å være en ren registrering. Kommunen bør vurdere å legge inn «missing-links», slik at kartet og bestemmelser/retningslinjer kan bidra til videreutvikling/forsterking av byens grønnstruktur. 9. Kvalitetskravene i 2.15 bør ta opp i seg at forholdet til trafikksikkerhet også skal vurderes når lekearealet skal lokaliseres/plasseres. Det bør også tas inn i at det skal legges ekstra vekt på opparbeiding og kvalitet for å kompensere for manglende størrelse og/eller lang avstand. Verneverdi på Immanuelskirken, Rød herregård (nedgradering av enkelte bygg fra fredet) og Os kapell blir endret. Hensynsonen kulturmiljø for kirkegården blir endret til også å omfatte Os kapell. Gassverksbakken får signaturen Viktige gateløp på grunn av opprinnelig steinsetting fra 1800 tallet (kullertstein). I planarbeidet er dette vurdert grundig og en har kommet frem til at en ikke legger inn nye områder. Planvedtaket legger opp til at bruk og trafikksituasjonen i sentrumsplan blir å ta opp i egen gatebruksplan. I den sammenheng er det naturlig å se på trafikksikring i og rundt leke og aktivitetsarealer. Planen har sett på trafikksikring i forhold til skolevei o.l. og kommet med forslag til tiltak. være bakbelyst 5.3 Bygninger med vernestatus - Innhenting av uttalelse (jfr. pbl 11-8 pkt. c)) For tiltak som berører bygninger eller områder som i verneverdivurderingen (eller i sentrumsplanen av 1983 strykes) er gitt vernegrad, eller spesialområder etter vedtatte reguleringsplaner, skal tiltaket både før prosjektets oppstart og gjennom byggesaksbehandlingen oversendes kulturminneforvaltningen for uttalelse. 5.6 Riving (jfr. pbl 11-9 pkt. 5) Ved søknad om riving av bebyggelse med vernegrad må søker, ved påstand om dårlig teknisk stand, legg fram fagmessig holdbar dokumentasjon. Søknad om riving av bygninger med vernestatus skal som hovedprinsipp ikke godkjennes. Søknad om riving av bygninger med vernestatus kan unntaksvis erstattes med kun godkjennes etter politisk behandling. Ved godkjenning skal bestemmelsens 2.12 følges. 10 Side103

104 10. I bykjernen åpnes det for at arealer til lek og opphold erstattes av offentlig tilgjengelige arealer som ligger inntil 150 m fra boligen. For at dette skal være varige kvaliteter en kan regne med, bør det presiseres i bestemmelsen at dette skal være offentlig tilgjengelige områder, som på kommunedelplankartet er vist som grønnstruktur, eller som er sikret som friområde/park i gjeldende reguleringsplan. 11. Det bør ryddes opp i forholdet mellom areal avsatt til småbåthavn og ønsket utvikling på Sydsiden. Mulighet for båtplasser i Tista og offentlig elvepromenade gjennom området bør vurderes gjennom en regulering på Grønland/ Vaterland. 12. Statens vegvesens utredninger om nasjonal og lokal gåstrategi og Statens vegvesen sin plan for hovednett for sykkeltrafikk bør ligge til grunn når reguleringsplaner og gatebruksplan utarbeides. 13. I kartvedlegget for leke- og aktivitetsarealer ligger slike områder som sikrede områder enten i reguleringsplaner eller som friområder/park i kommunedelplankartet. Dette vurderes som god nok sikring av arealer. Området for småbåter blir justert i forhold til kommuneplanens arealdel. Tas med i arbeidet med gatebruksplanarbeidet. Formålsendring Områder med formål næringsbebyggelse endres til sentrumsformål for å ivareta alle virksomheter som finnes på området. Det er et politisk ønske om at det ikke skal blandes inn boliger i dette området. Sentrumsformål omfatter boliger og det foreslås en bestemmelse: 2.24 Tistasenteret/Høvleriet Sentrumsformålet innbefatter ikke boligbygging i området sør for Walkers gate frem til Fisketorget. Høvleriområdet frem til Jernbanen. Område med boliger i Peder Ankers Gate inngår ikke i denne begrensningen. Endringer i Vernekartet Verneverdi på Immanuelskirken, Rød herregård (nedgradering av enkelte bygg fra fredet til) og Os kapell blir endret. I tråd med fylkeskonservatorens faglige råd. Hensynsonen kulturmiljø for kirkegården blir 11 Side104

105 Gatebruksplanen bør utformes i tett dialog med Østfold kollektivtrafikk. 14. Fylkesrådmannen anbefaler at fremtidige tuneller tas ut av plankartet, og ev kun vises i planbeskrivelsen bør endres. Formuleringen om å kunne søke om dispensasjon bør tas ut. Det bør i stedet tas inn at materialvalg, utforming og integrering i eksisterende bygning/anlegg skal vektlegges der det er snakk om verneverdige bygninger og vernemiljøer. 16. Kommunen bør vurdere om det er god byforming å åpne for parkeringsanlegg på bakkenivå med tomme/døde fasader på byens mest sentrale områder. Det bør gjøres vurdering av hva «døde fasader» gjør for attraktiviteten på uterommene og opplevelsen av en trygg by. 17. Det bør det stilles krav om at en viss andel av parkeringsplassene i nye Dette vil følges opp i arbeidet med gatebruksplan. Tunellene er en del av kommuneplanens arealdel og er forankret i RTP perioden f.o.m Dette er innenfor sentrumsplanens tidsrom og må derfor med. Er vurdert og foreslås ikke endret. Er vurdert og foreslås ikke endret. Er vurdert og en ser at nye parkeringsanlegg får strømtilkobling endret til også å omfatte Os kapell. Gassverksbakken får signaturen Viktige gateløp på grunn av opprinnelig steinsetting fra 1800 tallet (kullertstein). 12 Side105

106 byggeprosjekter tilrettelegges med ladetilbud. som følge av utbyggers tilrettelegging. En mener derfor at det ikke er behov for å forme dette som en bestemmelse. Statens Vegvesen Innsigelser 1 Det må tas inn en planbestemmelse om at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for alle tiltak på og langs riksveg 21, fylkesveg 21 og fylkesveg 22 før gjennomføring. Vi fremmer innsigelse til planen inntil dette kravet tas inn i planbestemmelsene. 2 Planbestemmelsene 2.18 er i strid med vegloven 30. Det må tas inn et punkt i planbestemmelsene 2.18 om at bestemmelsen ikke skal gjelde eiendomsgrenser mot riks- og fylkesveger. Statens vegvesen fremmer innsigelse til denne planbestemmelsen. Vegloven sier at tiltak er søknadspliktige så lenge de er innenfor offentlige vegers byggegrense. For at det ikke skal bli tvil om at denne loven gjelder vil bestemmelsen ( 2.18) bli endret slik at statens vegvesen innsigelse blir ivaretatt. Endringer som følge av innsigelser Bebyggelsesstruktur (jfr.pbl 29-4, andre og tredje ledd) Bebyggelsen skal plasseres i eiendomsgrense mot gate, eller følge fasaderekkes overordnede plassering. Bebyggelsen bør plasseres i nabogrenser (jfr. Retningslinje 2.20). Bestemmelsen gjelder ikke for tiltak som vil berøre eiendomsgrenser inntil riksveg 21. fylkesveg 21 og fylkesveg 22. For tiltak på og inntil riksveg 21. fylkesveg 21 og fylkesveg 22 skal Statens vegvesen godkjenne byggeplan for tiltak, jfr. vegloven 30. Faglige råd 1 Vi er usikre på hvorvidt valgt plannivå vil kunne gi et detaljnivå som tillater byggetiltak Ønsket om opplisting av Endringer som følge av faglige råd. 13 Side106

107 uten regulering i de områdene dette vil være aktuelt. Vi savner også en oversikt over hvilke reguleringsplaner og bestemmelser som fortsatt skal gjelde. 2 Vi har forståelse for at Halden kommune ønsker en utbedring av eksisterende hovedvegnett, men vi minner om at gjennomføringen av det foreslåtte tiltaket er avhengig av en finansiell avklaring. Det er foreløpig en stor usikkerhet knyttet til trasvalg, løsninger, gjennomføringstidspunkt og finansiering av tiltaket. 3 Med henvisning til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, savner vi en tydeligere satsing på kollektivtransport i planen. Vi mener også at Halden kommune i større grad bør iverksette parkeringsrestriktive tiltak for å utfordre privatbilistenes fordeler i sentrum. 4 Vi forutsetter at retningslinjer for behandling av støy og luftkvalitet (T-1442/2012 og T- 1520) i arealplanlegging legges til grunn for vurderinger i sentrumsplanen. Dette kravet bør innlemmes i planbestemmelsene 1.3 reguleringsplaner innen planområdet er vurdert, men som 1.1 sier går kommunedelplanen foran tidligere reguleringsplaner, ingen foreslås opphevet. Liste over reguleringsforhold i sentrum blir utarbeidet og vil følge vedtatt plan som vedlegg. Kommunen er kjent med dette, men forventer at RTP blir fulgt opp i Fylkets prioriteringer for riks og fylkesveinettet i Halden. Forholdet er vurdert i forhold til utarbeidelse av planforslaget. Bestemmelsens 1.3 og 1.5 omfatter støy og luftkvalitet og håndtering av dette i byggetiltak/plan. Bestemmelsen sier at en må forholde seg til de til enhver tid gjeldende Bestemmelsens 1.3 og 1.5 blir tilføyd med følgende tekst. Retningslinjer for behandling av støy og luftkvalitet (T-1442/2012 og T-1520) i 14 Side107

108 Jernbaneverket og 1.5 Innsigelse 1 Jernbaneverket har innsigelse til at uttrekkssporet, slik det ligger i dag, ikke er lagt inn i sentrumsplanen eller sikret i en planbestemmelse. statlige retningslinjer. Ser at det ønskes en presisering av forskriftens nummer. Dette tas med i bestemmelsen. I møter med Jernbaneverket fastholder Jernbaneverket at de vil legge inn innsigelse på planen hvis dette ikke blir ivaretatt. Dette uavhengig av om det i diverse dokumenter er gitt signaler om at sporet kan avvikles. Dagens trafikksituasjon på Halden stasjon og løsninger for fremtidig trafikk over og til Halden stasjon nødvendiggjør at det finnes en uttrekksløsning på Halden stasjon. Rådmannen har på denne bakgrunn vurdert muligheten for å oppnå meglingsenighet på dette punktet som svært lite sannsynlig. Innsigelsen er en klar nasjonal interesse og en må påregne at departementet vil være avgjørelsesmyndighet i denne saken. Vurderingen er at en bør imøtekomme innsigelsen og prøve å finne løsninger for fremtidig spor langs hovedsporet. Dette bør løses når ny stasjon og hovedspor arealplanlegging legges til grunn for vurderinger i sentrumsplanen. Endring som følge av innsigelse. Nye bestemmelser; JERNBANE 2.25 Uttrekkssporet på Mølen (jf. PBL 11-4 nr. 4:) Uttrekkssporet opprettholdes så lenge det er behov for dette. I forbindelse med nytt spor inn til Halden og bygging av nytt stasjonsområde, skal en søke løsning på etablering av nytt uttrekkspor langs hovedsporet. Intensjonen i reguleringsplan av 2005 og senere studier på mulighet av uttrekksspor langs hovedsporet skal ivaretas for å frigjøre Mølen som fremtidig havn/byggeområde Jernbaneområdet mellom stasjonsbygget/hovedsporet og Jernbanegata. (jf. PBL 11-4 nr. 4:) Jernbaneformålet opprettholdes inntil flytting av eksisterende virksomhet er gjennomført eller arealet er frigitt av Jernbaneverket. 15 Side108

109 anlegges. Planleggingen av dette blir å ta som en del av den fremtidige kommunedelplan Jernbane og stasjon som Jernbaneverket vil igangsette i løpet av 2016/17. Rådmannen foreslår å ta inn en ny bestemmelse som ivaretar uttrekksporet inntil ny løsning blir bygget. 2 Vi krever at planen suppleres med følgende bestemmelse, jf. PBL 11-4 nr. 4: Jernbaneformålet opprettholdes inntil flytting av eksisterendevirksomhet er gjennomført eller arealet er frigitt av Jernbaneverket. Jernbaneverket har innsigelse til planforslaget dersom denne bestemmelsen ikke blir vedtatt i forbindelse med behandling av planen. Eiendommen er i dag Jernbaneverkets og kommunen har få muligheter å komme til området så lenge Jernbaneverket ikke vil avhende dette. For å komme til området som utbyggingsområde må en foreta regulering og gjennom denne få et grunnlag for ekspropriering. Dette er en tidkrevende prosess. Jernbaneverket motsetter seg ikke intensjonen i planen at området skal utvikles som et sentrumsformål med bebyggelse og kollektivterminal. På grunn av usikkerhet til linjeføringer og fremtidig plattform, ønsker en å opprettholde jernbaneformålet inntil en i prosessen med ny jernbane har avklart plassbehovet. På bakgrunn av denne utredningen vil en kunne frigi området helt eller delvis til planens 16 Side109

110 intensjon. Rådmannen har vurdert mulighetene for å komme til omforent løsning som små og foreslår derfor at det lages en ny bestemmelse som ivaretar jernbaneformålet inntil avklaring foreligger. Maritimt museum Kystverket Faglig råd Vi anmoder kommunen at hensynssonen til jernbane utvides til å inkludere jernbanetomta, Mølen og Tyska inntil forstudiet med traseoptimalisering av Østfoldbanen mellom Haug Halden og riksgrensener ferdigstilt. Faglig råd Gir råd om å utføre undervannsarkeologiske undersøkelser og registreringer for å legge til rette for tilrettelegging av småbåthavn eller mudringer for å forbedre seilingsadkomsten. Faglig råd Uheldig å benytte arealformål sentrumsformål ut i fra støy knyttet til havnedrift. Dette ut fra at sentrumsformål inkluderer boligformål. Bestemmelsen bør også inneholde et plankrav for Mølen. Anmodningen er vurdert og en finner at gjeldende reguleringsforhold og trase i henhold til NTP og jernbanelovens 10 er ivaretatt med de hensynsoner som er lagt inn i planen. Bestemmelsenes 1.8 og 1.9 ivaretar rådet når det skal foretas tiltak som berører sjøområder. Bestemmelsen om støy 1.3 ivaretar dette. Retningslinjene for Mølen forutsetter regulering av arealer som ikke skal benyttes til havneformål. Rådet er fulgt opp i planen. 17 Side110

111 Direktoratet for mineralforvaltning Den Norske kirke Har ingen merknader eller innspill til planen. Innspill Sikre nye gravplassområder og buffersoner rundt disse. Legges området nord for kirkegården ut til barnehage, må det sikres områder annet sted for å sikre fremtidige arealer for nye gravplasser (eks. IFEs område). Innspillet er ivaretatt i planen ved at nytt kirkegårdsområde er lagt bak Ifes anlegg i Os Alle 5. Forholdet til Ifes behov for parkering for egen virksomhet blir å løse i reguleringsarbeidet. Kompensasjon for å fremskaffe nye parkeringsplasser blir vurdert opp mot kostnader for å skifte ut masser i områder med fylling (Område avsatt til barnehage) 18 Side111

112 Interesseorganisasjoner/Rådsuttalelser Myndighet Innsigelse /faglig råd/innspill Håndtering Forslag til endring Råd for eldre Har ingen innspill eller merknader. Råd for funksjonshemmede Innspill Halden næringsråd Ønsker at dispensasjonssaker som omhandler universell utforming blir forelagt rådet før de vedtas. Dette som en ending i bestemmelsen Innspill Dette er en rutine som bør innarbeides hos byggesak og en finner det ikke hensiktsmessig å legge dette inn som en bestemmelse. Ønsker at planavdelingen blir styrket. Bedre analyser som grunnlag før beslutningen om to tuneller tas. Bedre skilting og flere parkeringsplasser både nord og sør i sentrum. Bedre og flere lekeapparater i Busterudparken. Bedre adkomsten til Sentrum nord. Nøyere vurdering av høydebegrensningen og høyere utnyttelsesgrad. Redusere kravene til parkering og utearealer i sentrumsområdet. Legge til rette for IFEs virksomhet. Nu strategisk nærings og planfunksjon vil ivareta dette. Tunellene er allerede i RTP og kommuneplanens arealdel. Vurderinger på behov er foretatt i tidligere planarbeid. Forholdet til parkering er vurdert og tatt opp som et tema i planen. Er ikke en plansak Skilting må tas opp i gatebruksplan Se sakens generelle kommentar. Er vurdert. 19 Side112

113 Halden kulturråd Innspill Planen bør ha klarere målsettinger og mer konkrete bestemmelser for å hindre at intensjonen i planen blir undergravd. Kulturkvartalet Kulturkvartalet bør være et hovedsatsingsområde. Bruk og istandsetting må prioriteres. Kulturkvartalet bør også omfatte Frelsesarmeens bygg og Moderne markiser. Samfundet er en del av kulturkvartalet og bør også i fremtiden inngå i dette. Utearealet bør utvides til å omfatte parkeringsplassen og «Branntomta». Handel Legge til rette for handelsutvikling i gågata. Stoppe videre kjøpesenterutbygging i sentrum. Bedre vilkår for parkering i sentrum. Satsing på tilrettelegging av elvekanten og stoppe innbygging av elva. Er vurdert og endringer i forhold til faglige råd ivaretar dette i stor grad for den historiske delen av byen. Forholdet rundt kulturkvartalet er diskutert og en finner at formålsendringene som ligger i plankartet vil være dekkende for de muligheter og øsker som er for videre utvikling av kulturkvartalet. Eier av «Branntomta» er villig til å fravike sitt areal mot kompensasjon for tapte parkeringsplasser. Kommunestyret bør lage sak der man sikrer seg arealer og legger til rette for den utviklingen som kommunestyret mener er riktig for Kulturkvartalet. Behovet legges til Kulturplan å avklare. Planen har hatt som målsetting å legge til rette for dette. Bestemmelsenes, sentrumsformålet og tilrettelegging for bolig og næring skal legge til rette for at handelen i områder utenom Tistaområdet ivaretas. Bygningsvern og utbygging Se på helhetlige miljøer og ikke bare enkelthus. Er vurdert under faglige råd fra fylkeskommunen. 20 Side113

114 Ikke ønskelig med kontrasteffekter når det bygges nytt i den historiske bebyggelsen. Jfr bestemmelsen 2.5. Bestemmelsen bør strammes opp slik at den fremstår som tvetydig. Man ønsker ikke at Bestemmelsen i 2 med underpunkter, skal åpnes for skjønn, men fremstå som klare krav. Historiske grøntområder må bevares. Oslofjordens friluftsråd Naturvernforbundet i Halden Innspill Sikre at tilstrekkelig areal avsettes mellom boliger og elva på utbyggingsområdet Grønland. Sikre tilstrekkelig grøntstruktur mellom jernbane og utbyggingsområde på Tyska. Innspill Mener planen tar for lite hensyn til forventet klimaendring og havnivåstigning. De grønne naturverdiene bør vektlegges i større grad. Støypåvirkning av jernbane og havn må inn i planen. Grøntstrukturen langs elva bør gjøres bredere. Tunellene må avventes til ny jernbanetrase er fastsatt. Avvente utbygging av Tyska til ny jernbanetrase er fastsatt. Innspillet er registrert og må ivaretas at detaljplanlegging. Planen legger statens anbefalte grenser til grunn. Forholdene i Halden må sees i sammenheng med den landhevningen som også skjer. Vi ser ikke behov for å justere verdien. Støypåvirkning fra Havn og Jernbane må løses i byggetiltak. Statens retningslinjer for støy og luftkvalitet legges til grunn. Tunellene er lagt inn i samsvar med kommuneplanens arealdel og vedtatt RTP. Trase til jernbane inn til Halden er lagt inn i forhold til vedtatt linjeføring i 21 Side114

115 Fredrikshalds Turnforening Innspill Ny hall for foreningens aktivitet må være på plass før en legger ned gymsalene ved Rødsberg ungdomsskole. Har behov for arealer tilsvarende dagens kapasitet og i tillegg et areal som tilsvarer om lag 200 m2. NTP og konseptutredningen til NSB. Mulighetsstudie for ny skole lagt til Os viser at det er plass til å legge Rødsberg skole med funksjoner og idrettsbygg sammen med Os skole. Dette vil ivareta ønsket fra Fredrikshalds turnforening. Detaljplanlegging vil vise hvordan dette løses. 22 Side115

116 Næringsliv/private Kiellands gate eiendom AS Innspill Utnyttelsesgraden for eiendommene i Kiellands gate 1. er for lav i forhold til eksisterende bebyggelse på eiendommen. Samme gjelder for nr. Kiellands gate 3 og Jernbanegata 10. Kartet for BYA vil bli justert får disse tomtene i forhold til faktisk situasjon. Endringer som følge av innspill Utnyttelsesgraden for området endres til 100% Karen Therese Lund Inger Margrethe Davidsen Innspill Utvikle handel og næringsområdene i sentrum. Gjøre gågaten mere komprimert, benytte arealene til aktiviteter. Styrk og ha skole og barnehage i sentrum. Flytt studentene tilbake til byen. Styrk elva som grøntområde og ta vare på grøntområdene i sentrum. Utvikle disse. Ny gangbru som forbinder jernbaneområdet til Fisketorget. Innspill Ved utbygging av skole og idrettshall i sentrum bør en også bygge svømmehall. «Branntomta» ved biblioteket bør brukes som grøntområde som en del av kulturkvartalet. Tenke på trafikk og krysning av trafikkert vei ved anleggelse av park ved Konservativen. Bør vurdere Planforslaget oppfyller i stor grad innspillets ønsker og vil bli fulgt opp i realisering av planen. Flytting av høgskole og studenter tilbake til bysentrum har vært et ønske, men på grunn av allerede etablerte strukturer ser man dette som lite sannsynlig. I et mere langsiktig perspektiv vil man prøve å få etablert forbindelse mellom jernbaneområdet og Fisketorget. Dette vil bli tatt opp og vurdert i forbindelse med planlegging av nytt stasjonsområde. Detaljplanlegging av nytt skolesentrum på Os vil være rette nivå og vurdere svømmeanlegg lagt til sentrum. Vurdering av kulturkvartalet er jort i forbindelse med Kulturrådets innspill. 23 Side116

117 Sven Stranger Halden Arkitektkontor Habo v/jan Erik Solheim at denne blir lagt inn i Kulturkvartalet i stede for. Innspill Legge inn alternativ innfart vest og havnevei til Halden inn i planforslaget. Viser til utredninger fra Merknad Anmoder formannskapet og kommunestyret om ikke å vedta planforslaget. Mener planforslaget ikke en planfaglig godt nok. Innspill For lav utnyttelsesgrad i Kiellands gate 1- og Karl Johans gate mot Riksveg 22, bør økes til 100 %. Verneverdien på eiendommen Niels Stubs gate 5, Hannibal Sehestedts gate 12 og 14 burde vært varslet. Krtet med byggehøyder bør kvalitetssikres. Overordnet veiplanlegging av innfartsvei skal gjøres i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel. Vurdert og avgjørelsen tilligger kommunestyret i sin behandling. For området fra Karl Johans gate og frem til Oscars Gate fra Kristian Augusts gate til Larsenhagen er BYA satt til 50 %. På grunn av enkelte eiendommers utnyttelsesgrad og utnyttelsesgraden på tilliggende områder vil det være aturlig at dette området også har 65 % BYA. Det foreslås at området får økt BYA til 65 % Endring som følge av innspill. Byggehøyder ut over det som ligger i planen må tas som en kvartalsstudie når utbyggingsprosjekter foreligger. Lys og solforhold vil være viktige elementer i en slik studie sammen med muligheten for å få en helhetlig utbygging av områder. Området fra Karl Johans gate og østover får BYA 65 % 24 Side117

118 ROM eiendom Innspill SG- Arkitekter v Per Stenseth Støtter utbyggingsplanene for Tyske og Hollenderen. Legge til rette for gående og syklende i sentrum. Bør vurdere å øke byggehøydene for deler av kvartalstrukturen. Viktig at arealer mellom jernbanestasjonen og Jernbanegata benyttes til byutvikling og ikke som flateparkering. Innspill Gjenskaping av bystruktur og byrom på Fisketorget. Benytte noe av dagens gategrunn til byggegrunn slik som situasjonen var frem til midten av 1990 tallet. Viser forslag gjennom skisser. Byggehøyder ut over det som ligger i planen må tas som en kvartalsstudie når utbyggingsprosjekter foreligger. Lys og solforhold vil være viktige elementer i en slik studie sammen med muligheten for å få en helhetlig utbygging av områder. Øvrige innspill blir å ivareta ved detaljplanlegging (Jernbaneområdet). Innspillet burde vært en del av innspillene som kom da planarbeidet startet men rådmannen har forståelse om at nye tiltak kan dukke opp under veis i en planprosess. Endrings som følge av innspill. Forslag til formålsendring: Forslaget er å gjenskape en bebyggelsesstruktur som var her frem til 1990 tallet. Da ble Fisketorget utvidet som følge av Tistasenterets bygging og fjerning av bensinstasjonen som lå på området der opprinnelig bebyggelse lå. Tomten (62/337) eies i dag av Halden kommune og brukes som parkering. Forslaget viser hvordan denne parkeringen kan opprettholdes i området hvis nedbygging. Ut fra historisk situasjon, muligheten for 25 Side118

119 å knytte Tistasenteret nærmere Wiels plass og dermed Storgata samt skape aktivitet i området anbefaler rådmannen at det legges til rette for at området kan bebygges. Dette medfører at en foreslår et den delen av gategrunn som omfattes av 62/237 og frem til Tistasenterts fasade blir sentrumsformål. Da en må ta hensyn til Spinneriets sjøbod, Fisketorget, parkering og trafikksituasjonen i området mener en at utbygging av området må løses gjennom egen reguleringsplan. Mulighet for fremtidig forbindelse til jernbaneområdet må også ivaretas i planforslaget. Gategrunn for området Endres til sentrumsformål. Fisketorget Fisketorget område med sentrumsformål SG- arkitekter Innspill Området bygges ut på grunnlag av ny reguleringsplan for utbyggingsområdet. Bør arbeide videre med planforslaget da det fremlagte forslaget har i for stor grad tatt hensyn til vernehensynet. Forslaget legger ikke i stor nok grad opp til muligheten for å nå målsettingene i planprogrammet. Skeptiske til at folkevalgte gjennom en faggruppe opptrer som byplanleggere. Ønsker en mere fagprofesjonell kompetanse inn i arbeidet og at Viser til generelle kommentarer i saken. 26 Side119

120 IFE v Morten Engebretsen Maxmill politikerne utformer målsettinger som denne gruppen gir svar på. Dette for å skille mellom roller og kompetanse. Etterspør en økonomisk analyse på bakgrunn av bestemmelsenes krav sett opp mot målsettingen om mere kompakt og urbant bysentrum. Bør foreta en bredere vurdering av høyder og volum med bakgrunn i ønsket om fortetting og ønsket utvikling. Innspill Motsetter seg at tiltenkt fremtidig kirkegårdsareal blir lagt til deres eiendom og parkeringsplasser. Innspill Mener planen bærer for sterkt preg av vernehensyn. Spesielt krav om estetisk tilpasning til eksisterende bebyggelse og høydebegrensninger. Forholdet til Ifes behov for parkering for egen virksomhet blir å løse i reguleringsarbeidet. Kompensasjon for å fremskaffe nye parkeringsplasser blir vurdert opp mot kostnader for å skifte ut masser i områder med fylling (Område avsatt til barnehage). Kommunestyret er kjent med Ifes behov for parkering og vil ta det med i de planer som legges for området. Planen er utformet på bakgrunn av politiske mål og rammer for arbeidet. Bysentrum har 3 nasjonalt viktige kultur/bygningsmiljøer. 2 nye områder vil i løpet av 2015/16 bli vedtatt. Dette setter krav til utforming av Halden bysentrum. Planen legger opp til muligheter for utvikling, men i samspill med eksisterende bebyggelse. 27 Side120

121 Østby eiendom Festningsgata 16 Sentrumsplanen bør løse kjøremønsteret på nordsiden, fremmer innspill på et løsningsforslag. Spiller inn forslaget om utnyttelse av «branntomta» (Teatergata 2) til bolig og parkeringsformål. Ønsker å samspille med kommunen og få en helhetlig løsning på egen eiendom og kommunens parkeringsplass på «den lille skolegården». Innspill Del av Landsbergs plass ønskes opprettholdt som gategrunn og adkomst til Festningsgata 16. Ønsker BYA økt fra 50% til 75% på grunn av tidligere tillatelse for bygging av nybygg i bakgården. Ønsker høyere byggehøyde (9m) og at kravene til lek og opphold tilpasses at det kan bygges 9 leiligheter på eiendommen. Kravet til parkering bør ikke gjelde for eiendommer i Festningsgata. Køremønsteret løses i gatebruksplan utenom formell planbehandling etter Plan og bygningsloven. Blir å løse i sak for kommunestyret om fremtidig kulturkvartal på bakgrunn av kulturens behov. Vurderer ikke endring av formål i Kulturkvartalet. I dag er området en del av veigrunnen og blir benyttet som parkering for eiendommen Festningsgata 16. Tidligere vurderinger på området tilsier at en ønsker å opprettholde arealet som gategrunn for parkering da det i nedre del av Festningsgata ikke er gateparkering. Formålet i planen foreslås endret til gategrunn (veg). BYA for området er vurdert og en ser ikke grunn for å endre dette som en generell BYA for området. For enkelte eiendommer vil BYA være høyere og planens fastsettelse av BYA vil medføre at eksisterende BYA ikke utvides. Noe som er ønskelig. Endring som følge av innspill. Formålsendring på Landsbergs plass endres fra grøntstruktur til veg. Byggehøyden for området endres ikke. Endringer på byggehøydene i dette området er sårbart for det helhetlige miljøet og her må det individuelle 28 Side121

122 Ole Roald AS Arkitektur Trond Østby Innspill Planen legger større vekt på vern og restriksjoner i forhold til tilpasning til eksisterende bebyggelse, enn den fremmer en god byutvikling gjennom fortetting og urbanisering av sentrum. Planen bør utvikles for å kunne ta opp fortetting og urbanisering i større grad. Vernekartet bør i større grad tydeliggjøre områder for bevaring og hvilke områder som kan tillate transformasjon. Kravene til høyder er for strengt satt og en bør åpne for mer enn 3 etasjer i sentrums mest sentrale områder. Innspill BYA for Johan Stangs plass 1 økes til 75%, Høyden endres til 9 m og kravet til parkering og utearealer blir tilpasset økt utnyttelse av eiendommen. vurderinger som legges til grunn for dispensasjoner/reguleringer. Viser til generelle kommentarer i saken. BYA for Johan Stangs plass er satt ut fra eksisterende reguleringsbestemmlse som sier 50 % bebygd areal. Det bebygde arealet samt parkering på tomten oversiger dette. For samsvar med dagens beregning av BYA med fotavtrykk og parkering er det riktig å sette BYA til 100 % for dette området. Endring som følge av innspill. BYA for Johan Stangs plass 1 settes til 100% Med bakgrunn i områdets historiske verdier økes ikke byggehøyde. Endringer på byggehøydene i dette området er sårbart for det helhetlige miljøet og her må det individuelle vurderinger som legges til grunn for 29 Side122

123 Byggehøyde for Kristian Augustas gate 6 (sentrum bilservice) settes til 18,5 meter tilsvarende som Rødsberg kvartalet. Grønland 6 BYA økt til 100 %, Byggehøyde økes til 25 meter. Byggehøyden for Peder Ankers gate tilpasses vedtatt reguleringsplan. dispensasjoner/reguleringer. Byggehøyder for kvartalet «Sentrum Bilservice», Grønland samt BYA er vurdert i planarbeidet. Forholder seg til dagens situasjon og er i samsvar med denne. BYA for Borgerskansen 9 justeres i forhold til faktiske forhold. Generelt er det slik at eksisterende bygg blir stående slik dagens situasjon er. BYA vil først slå inn ved utvidelser av eksisterende bygningsmasse. Frøydis Blok Jan Erik Carlsson Innhakk i Tistaelva (Høvleriet) ønskes som byggegrunn med BYA 90% og 15 m høyde (5 etasjer) Innspill Sikre større grønt og friområder i planområdet, samt sikre kystsonen for allmennheten. Istandsette og ruste opp lekeplassene i sentrum. Bedre vedlikehold av leke og friområdene i sentrum. Ny bebyggelse bør bygge opp under byens egenart. Innspill I påvente av tunell mot Iddesiden bør Bondebakken rustes opp for å avlaste trafikk i Elvegata. Gjenfylling av innhakk er utførlig diskutert i reguleringsplan for området og i sentrumsplanarbeidet. Det er ikke aktuelt å legge området ut som byggegrunn. Rådmannen mener at i hovedsak har planarbeidet ivaretatt dette og det er pekt på dette i beskrivelsen og utforming av bestemmelser og plankart. Bondebakken ligger utenfor planområdet og innspillet hører mer hjemme i en revisjon av 30 Side123

124 Ringstad eiendom Innspill kommuneplanens arealdel med trafikkutredning for hovedvegnettet i Halden. Endring som følge av innspill Ønsker at reguleringsplanen Detaljreguleringsplan for Os Alle 4,9,11 og 13 (vedtatt 19. august 2013) gjelder foran sentrumsplanen, Reguleringsplanen for Os Alle 4 er vedtatt i I forhold til mulighetsstudie for ny skole og idrettsfunksjoner i området viser en at det er mulig å lokalisere ny skole til området uten at det berører Os Alle 4. Reguleringsplanen har sentrumsformål for hele det berørte område. Inn under sentrumsformål dekkes skolebygg. Dvs reguleringsplanen dekker de ønsker politikken har for å se hele området under ett som et skoleområde. 1.1 Reguleringsplan G 675 Os Alle 4,9,11,13 gjelder foran sentrumsplanen. Ut fra en slik synsvinkel og at all skoleutbygging må reguleres ser en ikke behov for at arealet er utpekt som et mulig fremtidig skoleområde. Grunneier er varslet og motsetter seg at det foretas formålsendring som i realiteten begrenser hans muligheter hvis det ikke i fremtiden er skole eller offentlig formål på området. Rådmannen foreslår at reguleringsplan G-675 virker foran sentrumsplanen gjennom opplisting under Side124

125 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utsendte vedlegg 1 Rådmannens vurdering av forslag til endringer etter 1. gangs ettersyn. Datert Høringsuttalelser fra offentlige innstanser 4 Høringsuttalelser fra organisasjoner/utvalg 5 Uttalelser fra private del 1 6 Uttalelser fra private del 2 7 Styringsgruppas uttalelse til høringen. Ikke utsendte vedlegg Behandling av innkomne høringer til 1. gangs utlegging av Sentrumsplanen for Halden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunedelplan for sentrum ble lagt ut på høring 6. februar Høringsfristen var 22. mars Det har kommet inn 31. høringsuttalelser. Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket har kommet med innsigelser til planen på 7 forhold. Øvrige uttalelser er faglige råd, innspill og merknader til planen. Rådmannen har i etterkant av høringsprosessen hatt møter med Østfold fylkeskommune og Jernbaneverket, samt en rekke av andre høringsparter for å få avklart innspill og eller merknad. Rådmannens innstilling: På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser med innsigelser til Kommuneplan Halden sentrum vedtar formannskapet følgende endringer: Plankartet Plankartet (formålsendring) endres i henhold til rådmannens forslag til endring datert (side 4) Plankartet (formålsendring) endres i henhold til rådmannens forslag til endring datert (side 11) Side125

126 Plankartet (formålsendring) endres i henhold til rådmannens forslag til endring datert (side 25) Plankartet (formålsendring) endres i henhold til rådmannens forslag til endring datert (side 28) Reguleringsplan for Jernbane til Sauøya fra 2001 tegnes inn i planen. Bestemmelsene 2.15 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 3) 2.22 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side4/5) Ny 2.23 henhold til rådmannens forslag datert (side 6) 2.2 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 8) 2.5 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 8) 3.5 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 9) 5.3 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 10) 5.6 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 10) Ny 2.24 i henhold til rådmannens forslag datert (side 11) Ny 2.24 i henhold til rådmannens forslag datert (side 11) 2.18 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 13) 1.3 og 1.5 får tillegg i henhold til rådmannens forslag datert (side 14/15) NY 2.25 i henhold til rådmannens forslag datert (side 15) NY 2.26 i henhold til rådmannens forslag datert (side 15) NY 2.27 i henhold til rådmannens forslag datert (side 26) 1,1 endres i henhold til rådmannens forslag datert (side 31) BYA BYA form område Kiellands gate endres til 100 % jfr. rådmannens forslag datert (side 23) BYA form område Karl Johans gate endres til 65 % jfr. rådmannens forslag datert (side 24) BYA form område Johan Stangs plass 1 endres til 100 % jfr. rådmannens forslag datert (side 29) Vernevurdering bebyggelse/område. Vernevurderinger i Kart for Vernevurdering bygg/anlegg endres i henhold til rådmannens forslag til endring datert (side 11/12) Endringene legges ut til offentlig ettersyn i tråd med lovens bokstav. Halden ber om at innsigelsene til planen på bakgrunn av endringer trekkes. Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet vedtok i møte å igangsette arbeidet med en sentrumsplan for Halden sentrum. Planprogrammet for arbeidet var lagt ut på høring og vedtatt Planprogrammet bygger på kommuneplanens arealdel og strateginotat for Halden sentrum som ble tatt til orientering ved behandling av kommuneplanens arealdel i juni Målene for arbeidet var: Side126

127 Utvidet bysentrum, mer kompakt og urbant bysentrum. Et bysentrum tilpasset forventet vekst, økt boligbygging i sentrum. Økt attraktivitet og omdømme for bysentrum og byen som helhet Styrket bysentrum som arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser Pulserende, levende, mangfoldig byliv med flere folk i bysentrum Økt trivsel og livskvalitet for alle brukere av byen. Et bysentrum for alle med særlig vekt på barnefamilier og barn og unge Ivaretakelse og framheving av bysentrums kvaliteter og særpreg Bærekraftig utvikling i forhold til areal- og energibruk I Formannskapet nedsatte egen politisk styringsgruppe for arbeidet. Denne avsluttet sitt arbeid og oversendte vedlagte plan til formannskapet for videre behandling. Styringsgruppen har bestått av Eirik Milde (leder), Anne Kari Holm (tok over etter Mona Johnsen mars 2014), Øivind Holt, Svein Olaussen og Nils Sagstuen. Formannskapet la planen ut til høring 6. februar med høringsfrist 22. mars Det har kommet inn 31 høringer. 8 offentlige høringsinstanser, 7 råd eller utvalgsinstanser samt 16 private. Høringsprosessen ble lagt opp som åpent byplanverksted i 5 uker og vanlig bekjentgjøring på nett og ved tilskrivelse. Det ble holdt 14 åpne temakvelder om planen og ulike emner. Om lag 1500 personer har vært innom byplanverkstedet og temakveldene i perioden. Engasjementet har vært stort. De ulike høringsinnspillene er behandlet og kommentert i vedlegg 1. Innspillene ligger i sin helhet i vedlegg 2. Alle utlagte plandokumenter og formannskapets behandling ligger på flg lenk: Disse dokumentene sendes ikke ut. Tre forhold som kommenteres generelt. 1 Plannivå og forholdet til regulering/tiltak. Flere høringsinnspill kommenterer valg av plannivå og muligheten av å gå fra plan til tiltak. Dette var forhold som også ble kommentert ved utleggelse av planprogrammet og drøftet i den forbindelsen. Kommunestyrets oppdrag var klart og planen er lagt frem i tråd med kommunestyrets ønske og vedtak. Valg av kommuneplannivå med mulighet for å gå fra plan til tiltak medfører en større grad av detaljering på bestemmelser enn som er vanlig for dette nivået. Dette medfører at det foreligger en del faglige råd som er med på å klargjøre bestemmelsenes detaljeringsnivå. Rådmannen har fulgt opp dette i forslag til endring av bestemmelsene. Bestemmelsenes 1. 2 beskriver hvilke forhold som utløser krav om regulering. 1.2 Tiltak som krever regulering (jfr pbl 11-9 nr. 1) Pkt. 1: Dersom omsøkt byggetiltak ikke er i tråd med sentrumsplanen, kan kommunen kreve regulering. I reguleringsarbeidet må det fra forslagstillers side foreligge begrunnet analyse for avviket, samt en vurdering av konsekvensene i forhold til sentrumsplanens helhet. Pkt. 2: Side127

128 For store byggeprosjekter/ -tiltak som omfatter mer enn ett kvartal, eller som har arealbruksformål som innebærer vesentlige konsekvenser for sentrumsområdet, stilles det krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Pkt.3: Byggeprosjekter som får vesentlig innvirkning på verneverdige bygninger eller kulturmiljøer. Pkt.4: Skoler, barnehager eller andre større trafikkgenererende tiltak skal reguleres. Pkt. 5: Kirkegården på Os med utvidelse. Med denne bestemmelsen mener rådmannen at kravet til regulering er ivaretatt for de prosjekter som kan få vesentlig innvirkning på sentrum. Dette vil sikre innbyggernes medvirkning og informasjonskrav. 2 Kompetanse til utarbeidelse/vedtak Det er også fra flere pekt på at styringsgruppa har hatt en for sterk faglig rolle i planarbeidet. Man har vært opptatt at det skulle være planleggere som kom med løsninger og politikere skulle legge rammene for disse løsningene. Planlegging er et politisk arbeid og en plan skal reflektere de valg og ønsker som politikken legger for den videre utviklingen. Arbeidet med planen har blitt lagt opp til en arbeidsform som har involvert politikere i prosessen for å få størst mulig konsensus for de valg som blitt lagt frem i planen. Loven setter krav til kommunestyret om at det skal sikre tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse og denne er gjennom rådmannen stilt til disposisjon for utarbeidelse av planen. Kommunestyret varslet i planprogrammet arbeidsmetode og bruk av styringsgruppe for arbeidet. Dette er en form som alltid har vært fulgt for arbeid med kommuneplan og kommunedelplaner. Kompetansen til vedtak ligger helt klart hos kommunestyret uavhengig av hva styringsgruppen foreslår. Innspill på dette forholdet vil ikke bli kommentert ytterligere. 3 byggehøyder. Det har fra flere hold blitt kritisert at en ikke åpner for høyere byggehøyder enn det som er dagens situasjon. Temaet har vært inngående diskutert i planarbeidet og høydefastsettelsen i planen er lagt som en kvartalshøyde. Når en ser kvartalet samlet, vil byggehøyden gi en rekke muligheter for å utvikle mange av eiendommene i kvartalet. En har ikke villet gå inn og foreslå nye byggehøyder enn de som er i dag i et kvartal da utbyggingspresset i sentrum er relativt lite. En ønsker å forhindre at det i et kvartal vil komme ett bygg som blir vesentlig høyere enn de andre fordi det ikke skjer noe med øvrig bebyggelse i kvartalet. Presset på utbygging i sentrum er ikke stort og en ser at slike tiltak må underlegges særskilt reguleringsprosess for å få frem alle virkninger for øvrig bebyggelse. Sentrumsplanen er ikke et statisk dokument og en ser at denne tematikken er noe som kan tas opp som en særskilt studie for deler av sentrum, og evt. legge inn nye høyder ved senere rullering av planen. Utbyggingspresset i de deler av sentrum som allerede er bebygd, og behovet for en særskilt studie vil avgjøre når dette skal skje. Innsigelser. Det har kommet 3 innsigelser som berører 8 temaer. Det har vært avholdt møter med Østfold fylkeskommune og Jernbaneverket. Innsigelsen fra Statens Vegvesen var såpass klar at en ikke har sett behov for eget møte med denne etaten. Innsigelsen blir ivaretatt i endring av bestemmelsene. Side128

129 Møtene med fylkeskommunen og Jernbaneverket har hatt som formål å klargjøre forholdene rundt innsigelsene og hvilke regionale og statlige interesser som ligger bak innsigelsene. Når det gjelder Jernbaneverket er den statlige interessen sterk og en ser ikke at mekling lokalt vil kunne endre Jernbaneverkets innsigelse. Endring vil i så måte forelegges departementet for avgjørelse. Rådmannen har sett på ulike alternativer til løsning. En ser det er fire valg en kan ta. Disse er: a) Imøtekomme innsigelsen og avvente løsninger i forbindelse med Kommunedelplan for Jernbane i Halden som skal oppstartes i 2016/2017. b) Benytte seg av lovens åpning for å unnta Jernbaneområdet og Mølen for rettsvirkning og vedta øvrige deler av sentrumsområdet for ikke å hindre den ønskede byutviklingen. c) Opprettholde planforslaget og sende det inn til departementet til avgjørelse etter mekling. d) Utsette behandling av sentrumsplanen til forstudien av traseoptimalisering og behov for detaljregulering av Halden stasjon foreligger innen utgangen av Rådmannen har i sin vurdering anbefalt å velge første forslag (a). Dette åpner for et helhetlig planvedtak og øvrige områder i planområdet kan utvikles slik som ønsket er. Alternativ b vil kunne løse vedtak av planen, men da loven setter klare krav til at en kun kan unnta konkrete områder/tiltak rettsvirkning. Hvis de omkringliggende forhold ikke påvirker området/tiltaket må hele Mølen og Jernbaneområdet unntas for å ivareta kravet. Når prosessen rundt områdene er løst kan en behandle områdene og de kan gis rettsvirkning. Dette forutsetter at løsningen underlegges en ny planprosess for disse områdene. Dette kan løses som en reguleringsprosess. Alternativ c og d er prosesser som er helt avhengig av utenforstående og deres fremdrift. Dette kan være et hinder for vedtak av sentrumsplanen. Innsigelsen fra Østfold fylkeskommune er i hovedsak rette mot bestemmelser og utredning av nye formål som ikke samsvarer med kommuneplanens arealdel for sentrum. Rådmannens vurdering av innspillene ligger i vedlegg 1. Kolonnen «Forslag til endring» er de forslag som rådmannen vil foreslå legges inn i planen. Bestemmelser, plankart og tilleggskart endres i forhold til vedtaket. Loven krever at de endringene som blir gjort må legges ut på ny høring. Høringen gjelder ikke hele planen men kun de endringene som vedtas. På bakgrunn av det vedtaket som formannskapet gjør, vil rådmannen endre bestemmelser, plankart o.l. og legge de ut på høring i 6 uker slik loven foreskriver. Dvs. endelig vedtak av planen kan foretas i august Østfold fylkeskommune ber om at nye formål konsekvensutredes og at planens samlede virkning blir vurdert i forhold til de mål en ønsker å oppnå med planen. Konsekvensutredning for området «Park Hotell» og samlet vurdering av planens virkning, vil foreligge før formannskapets behandling av saken. Disse dokumentene legges ut til høring sammen med forslagene til endring. Kommunestyrets vedtak forutsatte at alle gjeldende reguleringsplaner skal legges inn som grunnlag i plankartet. Det finnes en reguleringsplan fra 2001 på sportilknytning til Sauøya som ikke har kommet med i høring av plankartet. Dette sporet er fra en gjeldende reguleringsplan og skal ikke konsekvensutredes. Det varsles om at forholdet tegnes inn i kartet i sammenheng med at endringer av planen legges ut til høring. Side129

130 Andre innspill, råd og vurderinger fremgår av vedlegg 1. Styringsgruppen. Styringsgruppen anså sitt arbeid med planen utført ved oversendelse til formannskapet. Høringsuttalelsene er vurdert av rådmannen og denne legger frem sine anbefalinger i saken og notatet (vedlegg 1). Styringsgruppen har hatt tre møter der de har sett på høringsuttalelsene og sender over sin anbefaling til formannskapet. Denne ligger som vedlegg 7. Konklusjon. Rådmannen er godt fornøyd med oppslutningen og engasjementet til innbyggere i forbindelse med høringsperioden. Antall besøk i «Bylabben» under høringsperioden var meget god, og viser at det å bruke ressursers på informasjon og aktivt gi informasjon rundt en slik omfattende plansak er bra og gir medvirkningsprosessen en ny dimensjon. Rådmannen mener det er viktig for byutviklingen at det blir en forutsigbarhet i det mulighetsrommet sentrumsplanen omhandler. Det hadde vært ønskelig å få en sentrumsplan der forholdet til uttrekksporet ble løst nå, dog må det vises en forståelse for Jernbaneverkets sitt behov for planlegging av en vanskelig trase gjennom Halden og det nasjonale behovet for å benytte uttrekksporet frem til en permanent løsning kan defineres og bygges. I forhold til tidligere planer har sentrumsplanarbeidet medført at Jernbaneverket forserer sitt planarbeid i Halden. Dette for å imøtekomme kommunens behov for raskere å komme i en utviklingsposisjon på områder nært stasjonen» Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side130

131 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B / Kent-Arne Andreassen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Formannskapet 2016/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Vedleggshefte nye Idd skole 2 Veileder undervisningsbygg Ikke utsendte vedlegg Ny skole på Idd Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kent-Arne Andreassen, Åsmund Bråtekas, Knut R. Nilsen, Espen Sørås, Sven-Erik Holter-Tollefsen og Ulf Ellingsen Sammendrag av saken: I dette saksframlegget utredes nye Idd skole lokalisert på kommunens eiendom syd for Risum ungdomsskole, tomten benevnt GNR 162 BNR 10 i matrikkelen. Dette i tråd med kommunestyrevedtak og det innspill som hovedutvalget for undervisning og oppvekst har presisert som løsning (HUO, PS 2016/6). De forskjellige alternativer hensyntar vedtatte utredningsbehov og muligheter for skoleorganisering. De forskjellige skisser som er aktuelle drøftes. Et alternativ lokaliseringsforslag er behandlet, mer overfladisk, dette gjelder Østfold fylkeskommunes eiendom (Risum videregående skole). Dette alternativet må sees i sammenheng med vedtak som kommunestyret har gjort relatert til Os skolesenter. Videre har rådmannen lagt vekt på å utrede Offentlig Privat Samarbeid (OPS) som gjennomføringsmodell, på bakgrunn av at det er pålagt rådmannen i budsjettvedtaket. Det er også påpekt hvilke organ som har myndighet til å treffe vedtak, og ansvar/roller i delegasjonssystemet. Rådmannen konkluderer med én anbefaling som det mest fordelaktige. Allikevel vil rådmannen poengtere at vi er i en tidlig fase, og at det er nødvendig med handlingsrom til å velge en annen løsning, om senere undersøkelser/dokumentasjon skulle tilsi at anbefalt løsning bør endres. Det forutsetter at kommunestyret vedtar lokalisering i tråd med innspill fra HUO. Side131