BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2004 STEINAR WIKAN

Transkript

1 BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2004 STEINAR WIKAN 1

2 Rapport Vårregistrering av bjørn i Sør-Varanger 2004 Steinar Wikan Vårregistreringen 2004 er et oppdrag for Statens naturoppsyn, som har betalt 20 prosent av stillingen til Steinar Wikan ved Svanhovd miljøsenter. Arbeidet i felt er gjennomført etter samme opplegg som tidligere år. Parkvokter Arnstein Kalliainen har undersøkt Øvre Pasvik nasjonalpark, Steinar Wikan resten av Øvre Pasvik nord til Skjellbekken og Fjelltjenesten den nordlige del av dalføret. Registreringen er supplert av reinpolitiet, og i tillegg har grensepolitiet på Nyrud vært til stor hjelp under arbeidet. Det har også grensevaktene ved Garnisonen i Sør-Varanger. Forholdene var gode for effektive sporinger i hele april måned. På slutten av måneden satte det inn sterk varme og snøsmelting som raskt gjorde det umulig å fortsette sporingsarbeidet med snøscooter. Effektiv scooterregistrering ble drevet til 2. mai, og videre fram til 6. mai ble scooteren bare brukt som hjelp til transport på innsjøer og skogsbilveier. De første bjørnene var usedvanlig tidlig ute, og det gjorde at det ble brukt mye tid på å holde sporrekkene fra hverandre og søke spor etter nye individ. Allerede 10. april var tre bjørner ute, og 23. april kom et fjerde individ fra Russland. Spor etter nye bjørner ble funnet mot slutten av måneden. Etter at scootersesongen var avsluttet, ble det foretatt patruljering langs skogsbilveier og foretatt kontroll av meldinger. Denne rapporten er en foreløpig gjennomgang pr. 7. juli Fram til denne dato er det notert 53 bjørnemeldinger. Mange av disse er sammendrag av innsamlinger over tid for enkelte episoder, eller samlemeldinger for flere observasjoner. Man skiller mellom spor- og synsobservasjoner, men alle føres ikke inn som meldinger. Sporobservasjoner av generell karakter, uten detaljer som kan beskrive individ eller atferd, blir notert i kladdelogg, men ikke ført inn på standardskjema. Det samme gjelder noen av synsobservasjonene som inneholder lite informasjon eller ikke er fulgt opp grundig nok. Meldingene er ført på skjema og sendt Statens naturoppsyn, med kopi til Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. 2

3 Meldingene Tabell 1 viser oversikt over meldingene som er ført inn på standardskjema pr. 7. juli Observasjonene er også gjengitt på kartet i figur 1. Tabell 1. Oversikt over meldinger om bjørn i Sør-Varanger pr. 7. juli Spormål Meld nr. Dato Lokalitet Størrelse Farge Forfot bredde Bakfot lengde Merknad Bjørn nr Ingebrigtinjärvi Antagelig fra Sametti 3? Munkelvdalen Liten, lys Fra hi i området Klarbekkdalen Stor, mørk; spesielt 14,5 24,0 Alfahannen, sannsyn. hi i omr., 1 kjennetegn på klomerke ut før , drog til Finland Oksvann Som meld. 3 Alfahannen fra Finland, spor 1 funnet en rekke steder Sandnesdalen Voksen bjørn Sannsyn. hi i området Føllbrann Som meld. 3, synsobs Til Finland Sametti Voksen bjørn 12,0 22,0 Oppklaring meld Ødevann Voksen bjørn 13,5 22,0 Fra Russland, jaget elg Tommamoen Binne med to årsunger 11,5 18,5 Gått langs vei, oppklart senere 5,6, Føllvannsveien Voksen bjørn Uttinte spor 1? Bjørkåsen Voksen bjørn Uavhengige syns- og sporobservasjoner, Ukjent sporundersøk Hestefoss Ungbjørn med karakteristiske Fotografert 8 lyse felter Sortbrysttjern Som meld. 3 Spor langs vei Skogfoss, Høyre forfot deformert Seks uavhengige synsobservasjoner 9 Melkefoss Nordvestbukta og Bjørkåsen Stor mørk bjørn på is. Andre ukjent 1? og ukjent Neiden Sporavtrykk i Nedre Neiden 19? Hallerfjellveien To voksne 14,5 24,5 Spor flere steder langs veien, 1 og 4? 13,0 22,0 bjørnene rivaler? Harefoss På isen fra Russland til Norge 20? Underbakkevann Minst to voksne 15,0 14,4 24,0 22,0 Spor flere steder langs veien 1 og 4? Tommamoen Voksen hann pluss binne med to årsunger og mulig en ungbjørn 14,4 11,5 7,5 23,5 17,5 10,5 Observasjon av bjørn ti steder langs veiene 1, 5,6,7 og evt. ukjent 11,5 17, Tangenfoss Binne med to fjorårsunger 10,0 14,0 Sporene er av ene ungen 10,11, Grense Jakobselv Spor fra Russland til Norge 20? Grensefoss Voksen, lys, antag. binne 11,0 17,0 Observert på vei, forb. meld Rømlingeåsen Antagelig binne 11,0 17,0 Observert på vei Salmijärvi, Binne med to fjorårsunger Uavhengige observasjoner fra 14,15,16 Russland eller ungbjørner turistbuss og privatbil Johannesdalen, Lys brun, ikke stor Lå på gammelt reinkadaver 20? Jarfjord Dalelva, Jarfjord Rein meldt mulig drept av bjørn. Ikke konstatert Noatun Lys ungbjørn, gode foto Svømte over Gjøkbukta Tommamyra Binne med fjorårsunger Spor på vei 10,11, Grensefossmoen Voksen, lys Observert ved vei Gjøkåsen Ungbjørn, jevn brun Observert på vei 17 3

4 Randastryket, Voksen bjørn Svømmende over Pasvikelva Ukjent Skogfoss fra Russland Gjøkåsen Middels stor, jevn brun Observert ved vei Kjerringnes Ungbjørn, gjenkjent som Observert ved vei 17 lyseste av to bjørner Kjerringnes Ungbjørn, jevnt brun, Observert over lang tid av 17 gode foto grensesoldater Grensefoss Minst fem bjørner, gode spor, en fotografert 4?, 5,6,7 og 18 14,5 12,0 11,5 7,5 22,0 Drept elg, kadaver spist av stor bjørn, ungbjørn og binne med 2 årsunger Elvenes Voksen? Mulig bjørn observert på langt 20? hold i fjæra Trangdalen, Jevn brun Bjørn fra Russland til Norge 20? Jarfjord observert av grensesoldater Neiden Elgku og kalv meldt mulig drept av bjørn. Ikke konstatert Buholmen Ikke stor, lys brun, grå i Observert ved vei 2? halsen Hestefoss Voksen, lys, fotografert Observert ved vei Strand, Voksen Observert på jorde, skremt elg 3? Langfjorddalen Stonga, Munkefjord Ungbjørn, lys, gode foto, mulig to individ Observert på tun og nær hytter, så utmagret ut 2? Steinbekken, Vaggetem Voksen Observert på jorde, beitet gress? Vaggetem Binne med to årsunger Observert ved vei 5,6, Vaggetem Bjørn meldt ved bolig, usikker observasjon Mulig bjørn Saarimaa Voksen, lys Observert fra grense-op Kjerringnes Voksen Observert på russisk side? Nilamyra, Bjørn på myr, beitet vannplanter 8? Gjøkåsen Perbekken, Bjørn jaget sauer, ble observert 19? Bugøyfjord ved vei Skrotnes Binne med store unger Observert beitende på jorde og ved vei Antatt 14,15, Blankvannsåsen og Saarimaa Tre forskjellige bjørner, en mørk og to lyse Observert beitende på myrer 4?, 8? og Midtveis, Strand Stor, mørk brun Nær påkjørt av mann på moped 3? Meldingene omfatter 48 synsobservasjoner av bjørn (ikke alle er med i tabell 1). 21 av disse er fra motorkjøretøy, hvor bjørnen var på eller ved vei og 14 fra gårdstun, bygninger, observasjonstårn eller lignende. Mange av veiene er lite trafikkerte bygdeveier eller enkle skogsbilveier i villmarksnatur. De fleste observasjoner av bjørn fra hus og gårdstun er på langt hold på islagte sjøer, på jorder eller i utmark. Bare i tre tilfeller er det rapportert at bjørn er sett inne på selve tunet. De resterende 13 observasjonene er fra ren villmark, men også mange av disse gjort på langt hold fra observasjonsposter. Seks observasjoner kan karakteriseres som tilfeldige møter i vill natur, og i tillegg kommer to tilfeller hvor menneske aktivt har oppsøkt bjørn på kadaver eller liggeplass. 4

5 Figur 1. Kjente syns- og sporobservasjoner av bjørn under vårregistreringen i Sør-Varanger 2004 (meldt fram til 7. juli). De merkede hi-områdene er omtrentlig beliggenhet hvor fire bjørner som er nevnt i teksten, antas overvintret

6 Individene Vårundersøkelsens viktigste mål er å få en oversikt over bestanden av bjørn og gi et bestandsestimat. På vanlig måte er sporene, observasjonene og meldingene analysert med tanke på å skille de enkelte individene. Grunnlaget legges i registreringen på snøføre, for da kan man holde individene fra hverandre. Spormålene er til en viss hjelp. De viktigste målene er bredden av forfotavtrykket og lengden av bakfotavtrykket. Andre mål blir også tatt, blant annet skrittlengde og skræving. Målene kan ikke brukes alene som indikator. Til dette er de for usikre, men de gir et bilde av størrelse og hva slags type individ det gjelder. Sporene varierer med underlag, smelting og tørking, og av bjørnens fart. Viktigere enn spormålene er sporrekkas totale bilde. Det forteller om særegenheter i måte å gå på, individuelle trekk og atferdsmønstre som kan skille individene fra hverandre. Merker etter revirmarkering, kontakt med andre bjørner, vandremønster, urin og avføring kan gi indisier om dyrets størrelse og kjønn. Grundige studier av hvert enkelt fotavtrykk kan også gi viktig informasjon. Utformingen av fot, tær og klør har ofte individuelle trekk, og disse kjennes igjen fra år til år. Bjørnene er stort sett meget stasjonære, og de samme individene dukker gjerne opp gang på gang på samme sted. Det er nesten bare unge hannbjørner som legger ut på lange vandringer. Figur 2. Spor av bjørn nr. 1/04. Ytterste klo på høyre forfot setter et meget markert avtrykk. Foto S.Wikan. Synsobservasjonene gir selvfølgelig viktig informasjon om de enkelte individene, men det legges ikke vekt på å oppsøke bjørner for å skaffe slik kunnskap. Det vil være for tid- og ressurskrevende. Likevel prøver man å innhente så mange kommentarer som mulig om størrelse, farge og atferd når noen melder inn en observasjon. Selv om slike informasjoner er subjektiv, så kan de være til god hjelp, sammenholdt med opplysninger man ellers har om individer i de aktuelle områdene. Mange har digitale kamera med seg når de kjører omkring på søk etter bjørn, og bilder som leveres inn, er verdifulle for studiet. I større grad enn tidligere har det 2004 vært mulig med noenlunde sikkerhet å føre de fleste spor- og synsobservasjoner til de enkelte individene. Det kan skyldes økt innsats i felt, bedre perfeksjonering av sportolkning på snøføre, bedre sammenligningsgrunnlag og stor innsats fra hjelpere. Spesielt må nevnes grensepolitiet på Nyrud og de militære grensevaktene. Ved foreløpig gjennomgang av materialet kommer man til følgende antatte individ: 6

7 Bjørn nr. 1/04 Den store og mørke hannbjørnen, som betegnes som alfa-hannen, lå sannsynligvis også denne vinteren i hi i nærheten av Klarbekkdalen. Der ble det første sporet funnet 14. april (figur 3), og det kom fra en liggeplass som antas er i nærheten av hiet. Atferden på stedet er slik som man ellers finner ved hiet om våren. Bjørnen må ha forlatt hiet før 10. april, men begynte ikke å vandre før natt til 14. april. Den oppsøkte kjente kadavre fra 2003, passerte flere ganger grensegjerdet til Finland, men kom tilbake etter kort tid. Den vandret også rett gjennom en reinflokk uten å forsøke angrep. Reinsdyrene ble ikke synlig skremt av bjørnen. Sporet er lett kjennelig både på bjørnens måte å gå på og på en klo som laget et meget dypt og markert merke (figur 2, se også forside). En tidligere utfordrer, også en meget mørk bjørn, ble skutt i Pasvik sommeren 2003 (bjørnen i grisebingen som ble påberopt skutt i nødverge). Utover sommeren er det flere ganger funnet spor etter alfahannen, og flere synsobservasjoner kan trolig føres til dette individet. Figur 3. Det første sporet av alfahannen i Foto S.Wikan. Bjørn nr. 2/04 Også denne bjørnen, en ungbjørn på antatt 3,5 år, kom ut før 10. april, da den ble observert nær hiet i Munkelvdalen. Synsobservasjonene tyder på at det var denne bjørnen som oppsøkte gårder og hytter ved Buholmen og Stonga ved Korsfjord og Neidenfjord/Munkefjord i juni. Den så meget sløv ut og syntes å være utmagret (figur 4). Figur 4. Bjørn nr. 2/04 fotografert på hyttevei i Stonga. Foto: L.Aarland. 7

8 Bjørn nr. 3/04 En rekke ferske og gamle spor etter denne bjørnen ble funnet mellom Sametti og Sandnesdalen den 18. april, i et område hvor det tidligere er funnet hi. Et spor ved Ingebrigtinlambi nær Sagvannet 10. april er sannsynligvis av dette individet, men da har det i så fall gått tilbake til hiområdet. Dette er en voksen hannbjørn som oppholdt seg i Sametti-området hele våren (figur 5). Sportegnene og observasjonene i og ved Strand i Langfjordalen utover sommeren 2004 gjelder sannsynligvis dette individet. Sporavtrykk og tykkelse på møkkrukene indikerer dette. Figur 5. Spor av bjørn nr. 3/04 ved Sametti 24. april. Bjørner pleier ofte å gå ut av sporet sitt når de skal gjøre fra seg. Foto: S.Wikan. Figur 6. Spor av bjørn nr. 4/04 som har jaget elg over Ødevann 24. april. Elgen kom seg antagelig i sikkerhet. Foto: S.Wikan. Bjørn nr. 4/04 Også dette er en voksen hannbjørn. Den kom jagende på en elg fra Russland ved Treriksrøysa den 23. april (figur 6). Sannsynligvis har den ligget i hi i grenseområdet mellom Finland og Russland. Bjørnen oppholdt seg i Øvre Pasvik hele våren og forsommeren, og det er trolig denne som drepte en elg ved grensegjerdet nær Treriksrøysa i begynnelsen av juni. Spor på skogsbilveiene i begynnelsen av mai viser at denne bjørnen fulgte etter alfahannen. Den er muligens en ny utfordrer. 8

9 Bjørn nr. 5/04, 6/04, 7/04 Familiegruppen består av en liten binne med to årsunger. De første sporene ble observert på Tommamoen 5. mai. Ungene er ganske sikkert født i hi like i nærhet, og det var på dette stedet to ungbjørner forlot moren våren Sannsynligvis er det samme binna som nå har kommet med nye unger. Dyrene holdt seg på moen hele mai, men flyttet en tur til elgkadaveret ved Treriksrøysa i begynnelsen av juni. Den 22. juni ble hele gruppen sett nær bebyggelsen på Vaggetem Bjørn nr. 8/04 Ungbjørn på 3,5 eller 4,5 år ble observert og fotografert på Hestefossdemningen 5. mai (figur 7). Den jaktet blant annet på bisam. Bjørnen kjennes igjen fra flere observasjoner i samme område i 2003, hvor den ble filmet svømmende over til Russland. Også i 2004 er den observert og fotografert svømmende (figur 8). Figur 7. To bilder av en lang serie tatt av bjørn nr. 8/04 på Hestefossdammen 5. mai. Foto J.M.Aase. Figur 8. Antatt samme ungbjørn som på figur 7 ble observert svømmende over Gjøkbukta 5. juni og fotografert med Nikon coolpix 4500 gjennom teleskopkikkert fra Noatun. Foto E.N.Adolfsen. 9

10 Bjørn nr. 9/04 Denne voksne hannbjørnen har et meget karakteristisk spor og er kjent også fra På høyre forfot mangler to av de midterste klørne, og de andre står ut av normal stilling (figur 9). Det er antydet at denne bjørnen kan ha vært skadeskutt i Finland høsten I 2004 ble dette individet første gang sett 11. mai da det kom over fra Russland til Norge på isen på Langvannet i Pasvikelva (sør for Skogfoss). I den anledning ble det gjort seks uavhengige observasjoner ved Skogfoss og Melkefoss. Bjørnen viste forholdsvis liten skyhet under observasjon fra bil, men hadde normal fluktreaksjon når folk gikk ut av bilene. Spor av dette individet ble senere registrert nær elgkadaveret ved Treriksrøysa. Figur 9. Høyre forfot er defekt. Bare tre klør vises i sporet, og de har ikke normal stilling. Sporet på fotografiet er satt på tynt snølag på is. Foto: S.Wikan. I dypere snø kan man se at ytterste klo (til høyre på tegningen over) stikker nedover i underlaget og at de to innerste (venstre) står skjevt i forhold til tåputene. Bjørn nr. 10/04, 11/04 og 12/04 Familiegruppen består av binne med to fjorårsunger og ble første gang observert på Grensefossveien 28. mai (figur 10). Senere er det funnet flere spor i området. Figur 10. Den ene av ungene i familiegruppen. Den ble skremt og sprang langs Grensefossveien. Her treffer den på en møtende bil fra grensevakten. Soldatene fotograferte bjørnungen fra motsatt retning. Foto: J.M.Aase. Noen franske turister som kom like etter, observerte binna og den andre ungen i nærheten av der den første ble skremt. 10

11 Bjørn nr. 13/04 Dette er en lys, voksen bjørn, som antas å være binne uten unger. Den er flere ganger observert i området Nyrud-Grensefoss og fotografert av turister (figur 11). Spor er funnet på Tommamoveien (figur 12) og flere andre steder, og de tyder på at dette ikke dreier seg om voksen hann. Dyret har voksent utseende. I slutten av juni var bjørnen stasjonær på noen myrer nær Grensefoss, hvor den ofte ble sett av militære mannskaper. Figur 11 (t.v.). Bilde av bjørn nr. 13/04 tatt av turister ved Hestefoss. De så først hodet og ørene på dyret, før bjørnen gikk inn i skogen. Like etter kom den ut igjen og ble fotografert på 30 meters hold. Fotografiet viser at dette er en voksen bjørn og ikke noen av ungbjørnene som er sett i området. Sporene, utseendet, atferden og kunnskapen om individene i området tyder på at dette er binna som hadde en fjorårsunge i Den er nå alene (jf. figur 13). Foto levert av J.Grinaker. Figur 12 (t.h.). Spor etter bjørn 13/04 på Tommamoveien ved Rømlingebekken 30. mai. Legg merke til hvor store sporene blir der forfoten har sklidd på det sleipe underlaget. Foto S.Wikan. 11

12 Bjørn nr. 14/04, 15/04, 16/04 Denne familiegruppen som består av en stor binne og to store unger, ble første gang observert og fotografert fra norsk turistbuss på den russiske Ishavsveien ved Salmijärvi (øst for Svanvik) 28. mai. Det antas at gruppen senere er kommet til Norge. I alle fall oppholdt det seg en tilsvarende familiegruppe på Skrotnes ved Svanvik i begynnelsen av juli, og de passer med informasjonen som ble gitt av sjåførene på turistbussen. Familiegruppen på Skrotnes er definitivt ikke samme binne med to fjorårsunger som er observert i Øvre Pasvik. Ungene på Skrotnes er større. Om dette er fjorårsunger (1,5-åringer) eller ungbjørner (2,5-åringer) er foreløpig ikke fullstendig avklart. Det siste er mest sannsynlig. Bjørn nr. 17/04 Individet gjelder en ungbjørn, antatt 3,5-åring som gjengkjennes fra Den hørte til en familiegruppe som var stasjonær ved Tommamoen-Rømlingeåsen-Gjøkåsen både i 2001 (da som årsunger) og 2002 (som fjorårsunger). Ungene forlot moren våren 2003 og opererte delvis i lag og delvis hver for seg gjennom hele sommeren, hvor de blant annet ble filmet. Begge ungene var mørk på undersiden. Den ene var atskillig lysere på oversiden enn den andre, og det er den lyse som nå gjenkjennes og har fått betegnelsen bjørn nr. 17/04. Den er lite sky og er observert og fotografert flere ganger (figur 13). Figur 13. Bjørn nr. 17/04 har mørk underside og lys overside, og gjenkjennes fra I dette tilfellet la den seg på en liten haug (t.v.) og sovnet mens den ble observert (under). Bildene er tatt av grensejeger Finkenhagen på frihånd gjennom prismekikkert på 40 meters hold på Kjerringnes 9. juni. 12

13 Bjørn nr. 18/04 En annen ungbjørn (antatt 2,5-åring) er fotografert på elgkadaveret ved Treriksrøysa 11. juni. Dette kan være en kjent fjorårsunge fra 2003 som nå har forlatt moren (figur 14). Moren er sannsynligvis bjørn nr. 13/04 (figur 11). Figur 14. Ungbjørn på elgkadaver ved Treriksrøysa natt til 11. juni. Foto: J.M.Aase. Bjørn nr. 19/04 Spor av bjørn ble funnet i Neiden 8. mai, og 7. juli ble det observert bjørn i nærheten av sauer ved Perbekken mellom Neiden og Bugøyfjord. Det vites ikke om disse to observasjonene gjelder samme individ. Bjørnemeldingene i Neiden er foreløpig ført som individ nr. 20/04. De har neppe sammenheng med de registrerte individene i Pasvik eller individet i Munkelvdalen-Stonga (bjørn nr. 2/04). Bjørn nr. 20/04 Det samme gjelder for flere observasjoner i østre del av Sør-Varanger. Spor av bjørn kommet fra Russland til Norge i Grense Jakobselv ble registrert 5. mai (figur 15). Den 12. mai ble et individ observert på isen fra Russland til Norge ved Harefoss. Videre ble en bjørn sett på vei til Norge i Trangdalen på Jarfjordfjellet 3. juni og antatt samme individ ble observert i Johannesdalen på vestsiden av Jarfjorden tre dager senere. I tillegg ble en antatt bjørn sett i fjæra ved Elvenes 12. juni. Sammenhengen mellom disse observasjonene er ikke kjent, og det foreligger få opplysninger om individets eller individenes størrelse, spor og utseende. Man vet ikke om dette kan være bjørner som også er registrert i Pasvik, selv om det er lite sannsynlig. Foreløpig er alle registrert som bjørn nr. 20/04. Jakobselv 5. mai. Foto H.Holtan Figur 15. Bjørnespor i Grense 13

14 Minimum bjørnebestand I 2003 ble absolutt minimum og sannsynlig minimum antall bjørner i Sør-Varanger satt til 15 individ. Derav ble en voksen hannbjørn og en ung hannbjørn skutt. Likevel kommer man til et høyere estimat i år. To nye bjørner er født som erstatter de som ble felt, og i tillegg er det sannsynligvis kommet en familiegruppe fra Russland. Ovenstående viser at det er registrert minst 18 forskjellige individ i Pasvik i Det gjelder: Voksne hannbjørner 4 Voksne binner 4 derav med unger 3 uten unger 1 Unger i følge med binner 6 derav årsunger 2 fjorårsunger 2 antatt 2,5-åringer 2 Ungbjørner forlatt moren 4 I tillegg kommer bjørnene som er registrert i Neiden-Bugøyfjord og i Jarfjord-Grense Jakobselv. Absolutt minimum for 2004 settes foreløpig til 18 individ, og sannsynlig minimum til 20 individ. Dette er et høyere estimat enn noen år tidligere under denne form for undersøkelse. Grunnen til at det i 2004 har vært mulig å estimere et høyere tatt, vites ikke, men det kan ha noe med den vanskelige våren å gjøre. Generell næringsmangel kan ha ført til at flere individ har trukket fra mer marginale områder til det frodigere Pasvik. Det kan også skyldes bedre kunnskap og mer nitidig gransking, og ikke minst mer hjelp fra folk som ferdes ute. Likevel er det ikke sannsynlig at en klarer å fange opp alle individene. Det foreligger indisier om ytterligere en binne med en årsunge, og det er trolig at det finnes noen flere ungbjørner som har forlatt moren. Dessuten har en altfor dårlig kjennskap til individene i vestre og østre del av kommunen. Det er ikke urimelig å anta at det totale antall bjørner i Sør-Varanger ligger mellom 20 og 25 individ. Alle behøver ikke være i kommunen på samme tid, for bestanden deles med Russland og Finland. Dette er særlig bekreftet under registreringen i Flere bjørner enn vanlig har krysset grensen fra Russland til Norge, og det har også vært en del bevegelse over grensen mellom Norge og Finland. Geografisk fordeling De fleste observasjonene er fra Øvre Pasvik, i alle fall fra den tidligste perioden. Senere er det også kommet flere meldinger fra Nedre Pasvik. Som vist over er det også registrert bjørn i Neiden-området, Jarfjord-området og i fjordstrøket langs Korsfjord og Neidenfjord/Munkefjord (se også figur 1). 14

15 Hi Ingen hi brukt vinteren er undersøkt, men det ganske sikkert at alfahannen sov vintersøvnen der den bruker nær Klarbekkdalen, og at en annen voksen hannbjørn lå i området mellom Sametti og Sandnesdalen. Nytt er et registrert hi midt i Munkelvdalen. Fra tidligere er det kjent overvintring lenger opp i dalen, mot finskegrensen. Binna med årsunger lå sannsynligvis i området Revsaksfjell-Steinfjell i Øvre Pasvik, også et kjent hiområde. For de andre bjørnene er hiplasseringen ukjent. Figur 16. Alfahannen kom fra en liggeplass på en barflekk ved en furulegg (over). Der hadde den ligget i flere dager og tygget kvist (t.h.) og brukket ned trær. Ingen spor inn til liggeplassen var synlige. Foto: S.Wikan. Næring Dårlig bærhøst 2003 gjorde at bjørnene sannsynligvis gikk i hi med mindre opplagsfett enn normalt. De to bjørnene som ble skutt i august 2003 var forholdsvis magre. Den langdryge våren i 2004 gjorde ikke situasjonen bedre, og man merket at bjørnene var mer på vandring og søk enn det som er vanlig. Beiting på jorder og enger og på myrer er observert flere ganger. Kadavre og kadaverrester er utnyttet til siste beinflis. 15

16 Predasjon Forholdene for jakt på elg på vårskaren var ikke gunstig i Sporingene viste at slik jakt ble forsøkt, men mislyktes. I begynnelsen av juni ble en antatt voksen elgku (hodet ikke funnet) drept av bjørn ved Hannabekken nær Treriksrøysa. Bjørnen hadde jaget elgen mot grensegjerdet og klart å avlive den. Minst fem bjørner besøkte kadaveret, og det ble på kort tid fullstendig oppspist. Også de mindre knoklene og huden ble fortært. Figur 17. Voksen elgku jaget mot reingjerde ved Treriksrøysa og drept (over). Restene av kadaveret lå i grensegata mot Russland 11. juni (t.v.). Ti dager senere var alt oppspist. Foto: S.Wikan. Mellom Neiden og Bugøyfjord er det registrert at bjørn har skremt sauer, men foreløpig er ingen kadavre funnet. 16

17 Nærgående bjørner Aggressivitet mot mennesker er ikke registrert, men det har vært noen tilfeller av bjørner som har beveget seg inn mot hytter, hus og anlegg. Beitende bjørner er sett på flere gårdsbruk, men dyrene har vist normal skyhet og holdt seg langt unna tun og bebodde hus, eller bare nærmet seg om natta. Inne på Bjørkåsen fellesbeite, som hadde hyppige besøk av bjørn i 2003 og hvor to individ ble skutt, er det ikke registrert bjørn hittil i Den har likevel vært tett inntil gården og blant annet inspisert restene av et elgkadaver. Et nærmøte med bjørn skjedde på riksveien ved Midtveis (mellom Svanvik og Strand) den 19. juni. En eldre mann på moped holdt på å kjøre på en stor, voksen bjørn som hoppet ut på veien like foran kjøretøyet. Han bremset det han klarte og var bare fire meter fra bjørnen da den kom seg forbi og flyktet i stor fart. En ungbjørn i Øvre Pasvik har vist mindre skyhet enn normalt. I et tilfelle ble dyret observert av grensevaktpatrulje i halvannen time uten å vise tegn til å flykte. Bjørnen la seg ned og sov mens den ble observert på førti meters hold (figur 13). Mest oppsikt vakte en ungbjørn i Stonga ved Neidenfjorden (i dagligtalen mest kalt Munkefjorden). Den kom inn på et tun midt i bebyggelsen, hvor noen barn lekte (figurene 18 og 19). De mente de hadde sett to bjørner. Den ene ble i alle fall flere ganger observert tett ved en bebodd hytte. Dyret ble ikke synlig skremt av politi og andre som gjennomsøkte området, og kom fram igjen straks det ble stilt. Bjørnen ble filmet og fotografert på kloss hold (figur 4). Figur 18. Bygda Stonga. Bjørnen eller bjørnene ble først observert på gården under fjellet til høyre i bildet, og senere ble et individ sett ved den grønne hytta i forgrunnen nederst til venstre. Det var der den ble filmet og fotografert (figur 4). Foto: S. Wikan. 17

18 Figur 19. Barna i Stonga viser hvor de så bjørn mens de lekte på trampoline. Jenta i svart (nr. 2 fra venstere) er Grethe Mikkelsen som tok affære. Foto: S.Wikan. DNA-analyser Svanhovd miljøsenter har gått til anskaffelse av PCR-maskin og elektroforese-apparat til å foreta DNA-analyse (figur 20), og i den forbindelse er det påbegynt systematisk innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn. Metodikken er nå under utprøving. Dersom dette lykkes, vil en ha et godt middel til å individbestemme alle bjørner i området. Figur 20. Laboratorieleder Lars Jensen analyserer DNA i feces av bjørn på Svanhovd miljøsenter. Foto S.Wikan. 18

19 Konklusjon Vårregistrering av bjørn er foretatt i 2004 etter samme opplegg som tidligere år. Ved større innsats, god hjelp fra grensebevoktningen og andre, og ved perfeksjonering av sporstudiene har det lyktes å få et grundigere materiale enn det man har hatt tidligere. De fleste sporfunn og synsobservasjoner kan, med noenlunde grad av sikkerhet, føres til bestemte individ. Flere av disse kjennes igjen fra tidligere år. På grunnlag av det innsamlede materialet er en kommet fram til et absolutt minimum på 18 bjørner i Sør- Varanger våren Sannsynlig minimum er 20 individ. Noen tilfeller av nærgående bjørner er registrert og et par av ungbjørnene har vist mindre skyhet enn det som er normalt, men aggressiv atferd eller direkte farlige situasjoner har ikke forekommet. Skade på husdyr er ikke meldt. Svanhovd miljøsenter Figur 21. Alfahannen krysset reingjerdet ved Spurvvannsveien i dyp snø. Foto: S.Wikan. 19