Bjørneregistrering i Schaannings grensedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjørneregistrering i Schaannings grensedal"

Transkript

1 XXX 97 Steinar Wikan Bjørneregistrering i Schaannings grensedal Glimt fra natur og naturstudier før og nå Stavanger Museums Årbok, Årg. 114 (2004), s , 2005

2 Stavanger museums legendariske konservator, Hans Tho. L. Schaanning, bodde i unge år i Pasvikdalen i Finnmark. Her ble han en pioner i utforskningen av fuglefaunaen, men som lideskaplig jeger var han også sterkt interessert i bjørn og ulv. I artikler, brev og rapporter nevner han ofte bjørn som er observert, og som han og vennen Johan Koren prøver å få has på, men det mislykkes stadig. Takket være Schaanning er Pasvik i dag kjent som et klassisk naturområde. Fuglene han gjorde kjent, finnes fortsatt i rikt monn. Riktignok har noen arter blitt sjeldnere, mens andre har blitt mer tallrike. Bjørnen vandrer fortsatt i skogene, og nå er det mye lettere å komme inn på dyret enn på Schaannings tid. Det er ingen som jakter på den, i all fall ikke på norsk side av grensene. I Pasvik møtes Norge, Finland og Russland, og i begge nabolandene drives det ordinær bjørnejakt. Dette er kanskje en medvirkende årsak til at bamsen er såpass tam i den norske delen av grensedalen. Verden har gått fremover siden Schaannings dager. I dag er det ikke geværet som er zoologens viktigste redskap. Bjørneregistreringen utføres av Statens naturoppsyn, og den går ut på å kartlegge bestanden på grunnlag av spor og observasjoner. På våren er snøscooteren et viktig hjelpemiddel. Sporene granskes, måles, tegnes og fotograferes. Det tas GPS-koordinater, og det samles inn hår og ekskrementer, om slikt finnes, for DNA-analyse. Feltarbeidet utføres imidlertid i Schaannings «gamle rike», og tankene går derfor ofte til pioneren som fartet i disse traktene for hundre år siden. Hans skildringer i Jægerliv Nordpaa (1916) danner på en måte kulissene for dagens virksomhet og får villmarka til å bli nesten like vill som den gangen, til tross for snøscooter, GPS, reingjerder og skogsbilveier. Det er grytidlig aprilmorgen i Pasvik. Året er Et indre ur varsler meg, og jeg ser på klokkeradioen ved senga i feltboligen. Fire minutter over tre! Merkelig, tenker jeg, mens jeg står opp og ser ut på dagen som bryter fram. Hvorfor akkurat fire minutter over tre nesten hver eneste morgen? Hva er det som styrer den biologiske klokken og gjør den så presis? Bare av og til er avvik på et par minutter den ene eller andre veien. Ute er det allerede nesten helt lyst. Den røde himmelen over fjellene på russiske side viser at sola også er i ferd med å stå opp. Jeg er blitt vant til denne døgnrytmen under bjørneregistreringen, og det er antagelig derfor kroppen gir signal til rett tid hver dag. Tidlig start på dagen er en kjempestor fordel under slikt arbeid. Da er føret godt, og solstrålene faller lavt inn på de snødekte vidder, slik at kontrasten blir stor. Alle spor, både gamle og nye, vises godt. Likevel dveler jeg en god stund ved kjøkkenbordet, studerer snøspurvene som myldrer på foringsplassen. De feiter seg opp på byggkorn og solsikkefrø før den siste etappen mot de arktiske kyster. To lavskriker hakker i et kjøttstykke som jeg har hengt på en avkappet bjørkekvist. Været ser fint ut. Kuldegradene er ikke for mange, og snøen er fast og tørr. Alt ligger til rette for en vellykket dag i felt. Samtidig som de første solstrålene bryter over fjelltoppene, kjører jeg ut. Tittelside: Bjørn fotografert ved elgkadavre den 22. april Foto: Steinar Wikan. Brown bear (Ursus arctos) photographed near a carcass of an elk (Alces alces) April 22th 2005.

3 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 99 Hans Thomas Lange Schaanning ( ) Hele livet var Schaanning glødende opptatt av ornitologien, men han fikk aldri formell utdannelse i faget. Likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen grenen. Interessen for fugler hadde han fra unge år i Kristiania, og den oppslukte ham slik at det gikk utover skolegangen. Allerede mens han leste til artium, arbeidet han med et større verk om Norges fugler. Det ble levert til en priskonkurranse, men ikke bedømt. Manuskriptet ble imidlertid, med tilføyelser av ny kunnskap, utgitt i 1916 og fungerte lenge som Norges beste fuglehåndbok. Sommeren 1900 gjennomførte han en stipendreise i Finnmark. Under et opphold i Pasvik fant han at her kunne han leve som jeger og samler av egg og skinn til vitenskapelig formål. Samtidig kunne han studere fuglelivet som «frilans vitenskapsmann», og samme høst drog han hit med vennen Johan Koren. Herfra drev de innsamling i Norge, Finland og Russland, og deltok blant annet i professor Kristian Birkelands nordlysekspedisjon til Novaja Semlja Schaanning giftet seg 1902 med den unge Elsa Fiina, datter av Nils Rautiola, en av de finske pionerene i russisk Pasvik. De levde et lykkelig villmarksliv som vakte oppmerksomhet og fikk tre barn. Da Elsa døde 1907, bare 21 år, flyttet Schaanning over til norsk side og etablerte gården Noatun. Der fortsatte han studiene og innsamlingen, og var også grensevokter giftet han seg i Kragerø med Hedevig Lysholm Schjelderup. Hun fulgte ham til Pasvik, hvor de bodde til I andre ekteskap ble det fem barn. Fra Pasviktiden solgte Schaanning mer enn skinn av fugler og pattedyr og egg til museer og samlinger. Etter noen år som stipendiat i Kristiania ble han i 1918 ansatt som konservator ved Stavanger Museum. Her ble han til han gikk av for aldersgrensen Full av tiltakslyst bygde han om utstillingene og gjorde dessuten et banebrytende arbeid innen ringmerking og spredning av ornitologisk kunnskap. Han stiftet Norsk Ornithologisk Forening 1921 med ham selv som redaktør i foreningens tidsskrift. Der skrev han det meste selv, til foreningen døde hen i I tillegg bearbeidet han ornitologisk materiale fra flere polarekspedisjoner og deltok ivrig som norsk representant i internasjonalt ornitologisk arbeid opprettet han Norges første ornitologiske fuglestasjon på Revtangen, Jæren. Schaanning var litterært interessert, og han skrev ofte dikt til eget bruk. Noen ble publisert i aviser. Dessuten samlet han klassisk litteratur innen ornitologi, og i senere år frimerker, spesielt med fuglemotiv. Han var kjent for å ha en stribar natur, og han førte lange og uforsonlige polemiker i dagspressen. Faglig har det stått strid om hans innsats for vitenskapen. Det er hevdet at hans arbeider stort sett var faunistiske registreringer og detaljrike oversikter, uten formulerte problemstillinger og analyser. Han var likevel høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er mye brukt, også i dag. Som inspirator var han en ener og er regnet som den siste av de store ornitologer fra pionertiden. Basert på Wikan, S Schaanning, Hans Thomas Lange. S. 143 i Arntzen, J. G. (red.). Biografisk leksikon, bind 8. Kunnskapsforlaget, Oslo.

4 100 Steinar Wikan Viltregistrering Snøscooteren brummer i nattestillheten, men lyden gjør meg ikke så mye. Jeg har hørselsvern på. Mens kilometerne tilbakelegges, kan jeg ikke unngå å tenke på tidligere tiders skiturer i vinterskogen. Slitet med tung ryggsekk og dårlig føre er glemt, og tilbake er bare idyllen ved å oppleve terrenget og naturen. Jeg har gått disse skogene på kryss og tvers, på ski og til fots, og hvert skritt gav en ny opplevelse. Det var som å være den første «hvite mann» som tok seg inn i ødemarkene. Slik føltes det i alle fall, selv om jeg visste at andre hadde fartet her før; for eksempel Schaanning for hundre år siden. Han var den første utenfra som utforsket området biologisk og gjorde det kjent for den store krets. Samene har selvfølgelig vandret her i århundrer, etterfulgt av norske, finske og russiske kolonister, men det er liksom en annen historie. Følelsen av oppdagelse av nytt land bak hver kolle er blitt borte med den nye teknologien, men likevel er opplevelsen av villmark like stor. Jeg konkluderer med meg selv at snøscooteren er et nødvendig hjelpemiddel hvis man skal drive effektivt registrerings- og dokumentasjonsarbeid. I et par uker har jeg speidet etter bjørnespor, men ennå ikke sett tegn til at bamsen har stått opp. Det er fortsatt tidlig i sesongen. Tidligere var det sjelden å finne bjørnespor før mot slutten av måneden, men i de senere år har dyret vært ute omkring 10. april. I mellomtiden har jeg vært sysselsatt med andre viltoppgaver, blant annet kartlegging av elgens vandringer og ankomsten til de første vannfuglene i den åpne delen av Pasvikelva. De par siste dagene har det vært mer enn nok å gjøre i forbindelse med en jerv som har forsynt seg av reinflokken. Seks drepte rein har gjeterne funnet, og min jobb er å dokumentere skadene, slik at eierne får erstatning. Vanligvis er jerven en dårlig jeger, men noen ganger ligger forholdene til rette for den, slik som i år. Et tynt skarelag bærer jerven, og også reins- Pasvikskogen den 7. april. Foto: Steinar Wikan. Pasvik forest April 7th

5 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 101 Reineier Inge Randa sittende ved rein drept av jerv. Foto: Steinar Wikan. Reindeerowner Inge Randa sitting by a reindeer (Rangifer tarandus) killed by a wolverine (Gulo gulo). dyrene når de spaserer pent og pyntelig. Sporene og merkene på de døde kroppene forteller den dramatiske historien om rovdyrets kamp med sitt bytte. Flere steder har jerven, det forholdsvis lille dyret, smøget og lurt seg innpå de beitende reinsdyrene. De har blitt klar over faren for sent. Panikken har tatt dem, og under flukten har de brutt gjennom skaren, kavet i løssnøen og tråkket hverandre ned. Jerven har med letthet kommet seg på ryggen av en reinsimle eller en fjorårskalv og bitt i nakken. Kloremerkene viser hvordan den har klamret seg fast med forlabbene, og hvordan baklabbene har raspet etter feste langs sidene og lårene. De kraftige kjevene har bitt og bitt til nakkesenen er revet av, slik at reinsdyret ikke lenger har klart å holde hodet oppe. I går ble jerven skremt av reingjeterne. Jeg kjører en runde for å finne utspor og eventuelt se etter nye ofre. Samtidlig ser jeg selvfølgelig etter bjørnespor. Det er blitt den 16. april nå. Selv om vinteren ikke synes å ville slippe taket, så burde de første bjørnene være ute nå. Det er de helt sikkert, men kan fortsatt holde seg ved hiene. Sporene finner man ikke før de forlater hiet og begynner å vandre. Årets første bjørn Jerven har forlatt reinflokken og dratt sørover, finner jeg ut, og jeg er i ferd med å vende tilbake til basen. Da vibrerer telefonen i skjortelomma under scooterdressen. En skiløper har observert og fotografert bjørn på Rørvann. Villmarkingen er på langtur, og har fått gitt beskjed til en venn, fra en plass det er dekning. Vennen kontakter meg, og jeg får detaljene. Årets første ordentlige bjørnemelding! De tidligere har vært feilmeldinger. Jeg bestemmer meg for å

6 102 Steinar Wikan Bjørnen ved Rørvann besøkte knauser og fjelltopper, trolig for å lytte og lukte. Foto: Steinar Wikan. The bear at Rørvann visited crags and mountain tops, probably to listen and smell. sjekke denne meldingen med en gang. Det skulle være gode muligheter å følge sporene tilbake til hiet, og dermed få en fullstendig sporløype på de første bevegelsene til årets første bjørn. Ennå viktigere er det å studere sporene, finne hår eller møkk, slik at dyret kan bli identifisert. Kursen legges mot Rørvann, selv om det blir en lang kjøretur. Denne ettermiddagen og neste formiddag bruker jeg på kartleggingen av baksporet. Dyret har tydelig kommet fra et hi-område ved Sametti, ca. fem kilometer i luftlinje fra observasjonsstedet, men på turen dit har den vandret lange og mange sløyfer gjennom skog og over fjell. Det er for tidkrevende å følge baksporet i detalj. Jeg må vurdere ressursbruken i forhold til nytten og økonomien i prosjektet. Interessant er det likevel å se hvordan bjørnen har brukt terrenget. Den har vært oppe på hver en topp og storstein, antagelig for å lytte og lukte. Sulten har den sikkert vært, og på langt hold har den snust inn duften fra et kadaver. Godt nedsunket i overvann og is-sørpe lå en død elgku i en smal bukt av Rørvannet. Antagelig har bjørnen på langt hold kjent en svak duft av kadaver, men lukten var vanskelig å lokalisere. Bjørnen hadde vandret opp og ned på alle høyder i fjellterrenget, gått hit og dit mot vinddraget for å finne retningen. Til slutt hadde den funnet kilden, en stor matressurs gjemt under snøoverflaten. Akkurat da den var begynt å grave fram elgkadaveret, kom skiløperen intetanende vandrende langs vatnet. Snakk om uflaks for bjørnen. Den torde ikke vende tilbake, men fortsatte en lang vandring mot bebyggelsen og videre over til Russland. Det kunne jeg senere konstatere. Det var skiløperen som hadde flaks, og han fikk til og med tatt noen bilder, på langt hold riktignok. Jeg bruker god tid på å studere sporene. De er store og brede. Bjørnen har gått på en spesiell bredbeint måte. Jeg tror jeg kjenner den igjen fra tidligere år, men for sikkerhetsskyld plukker jeg fram tommestokk og kamera, måler og dokumenterer. Ti-tolv sporstempler som ser

7 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 103 Elgku gravd fram av bjørn den 16. april, på Rørvann. Foto: Steinar Wikan. Female elk dug up by a bear on April 16th at Rørvann. representative ut, plukkes ut. Lengde og bredde på forfot og bakfot måles skrittlengde og plassering av labbene. Samtidig gransker jeg detaljene grundig. Er det noe avvik i utforming av tåputer og klør, settes labbene på en spesiell måte, sleper den noen av føttene eller avspeiler det seg noe karakteristisk ganglag på denne bjørnen? Erfaring har vist meg at bjørnene er individuelle. Jeg vet at grundige studier av gode spor på snø er til uvurderlig hjelp senere i sesongen når man bare finner ett og annet avtrykk i våt snø, på skogbilveien eller i den blaute myra. Denne hannbjørnen kjenner jeg igjen både på dens måte å gå på og på en klo på høyre forfot som setter et spesielt dypt og markert avtrykk i bløtt underlag. Dette er det vi tror er «alfahannen», en stor og nesten svartfarget bjørn som er sjefen i Pasvikskogen. I hvert fall mener vi at det er denne som er lederbjørnen, og derfor har den fått navnet. Bildene til skiløperen, som jeg senere får oversendt på , bekrefter langt på vei min mistanke om at dette er den kjente alfahannen som vi hadde mange problemer med i fjor. Den drepte to griser i en grisebinge, besøkte en rekke gårder på nattetider, veltet kompostbinger og spiste kraftfôr av matdepot utenfor driftsbygninger. Tidligere stolte jeg altfor mye på spormålene som metode for å skille individene tidlig om våren. Spesielt er bredden på forfoten regnet å være et godt kriterium. Metoden gikk til en viss grad an da antall bjørner var få, men erfaring har vist meg at man ikke kan stole på denne måte å skille individene. Sporene varierer for mye etter underlaget eller hvordan sol og frost har virket på dem. Dessuten kan man ikke være sikker på at andre måler likedan som en selv, om man får inn meldinger. Nå ser jeg etter spesielle kjennetegn. En bjørn har en «lilletå» som stikker rett ut. Kanskje satte labben seg fast mellom to steiner en gang for lenge siden? En annen har to klør som alltid står tett sammen, og en tredje mangler to klør på høyre forfot, samtidig som de tre resterende er ute av normal stilling. Man tror den er påskutt under ordinær bjørnejakt i Finland. I alle fall ble det fortalt om en skadeskyting for tre år siden, hvor man mente bjørnen var truffet i labben. Slik kan jeg kjenne igjen individene.

8 104 Steinar Wikan Hiet I flere år har alfahannen vært første bjørn på snøføre, og jeg vet den ikke har det mest forseggjorte hiet. Denne gangen har jeg brukt så mye tid på baksporingen at jeg må gi opp å komme til endepunktet. Hiet er nok like i nærheten av stedet jeg gir opp, tror jeg, men det er så mange spor på kryss og tvers at jeg utsetter letingen. Dessuten er det meget kupert og vilt her, med mye løs snø, bekker som holder på å gå opp, steinblokker og nedfallstrær. Det er nesten umulig å ta seg fram med scooteren. Jeg bestemmer meg for å komme tilbake og undersøke grundigere med ski eller truger på beina. Det blir det ikke noe av, men senere finner jeg flere andre hi. Bjørnen sover vintersøvn fra oktober til april her nord, hele seks måneder, og tar ikke næring til seg på hele denne tiden. Den tærer på opplagsfettet den la på seg året før. Mest imponerende er det at binnene har næring nok til å produsere melk til ungene som fødes midtvinters. En bjørnunge veier kanskje ikke mer enn 250 gram når den fødes, men har vokst til fire kilo før den går ut. Fødende binner har de beste og mest forseggjorte hiene, oftest gravd inn i en sandbakke eller stor tue, gjerne maurtue, som slett ikke behøver å være forlatt. Inne i hiet har bjørnebinna sørget for å legge en tykk madrass av lyng og mose som den har skrapt sammen utenfor hiåpningen. Også inngangen er tettet igjen med et fang plantemateriale. Hannbjørner og unge individ er mindre nøye. De tar det som det passer seg og finner seg en tilfeldig plass når søvnen begynner å bli påtrengende. Det kan være et hulrom under en steinblokk, i en bergsprekk, eller et krypinn under en nedfallsrot. Noen rasker med seg litt vegetasjon til å ligge på, mens andre legger liten flid i forberedelsene. Det er helst slike hi som renner full av vann om våren. Maurtuehiene bryter ofte sammen når vårsola varmer, mens de skikkelige hiene som er gravd i en sandbakke i en nordhelling, holder lenge. Når det lykkes å Bjørnehi i Gjøkbukta 5. mai. Foto: Steinar Wikan. Den of brown bear at Gjøkbukta May 5 th.

9 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 105 spore helt tilbake til hiet, eller vi finner det ved leiting senere, ser vi at det vanligvis er mange sportegn utenfor. Sporene viser at bjørnen er aktiv. Den tygger og graver, prøver om alt fungerer og den pusser labber og klør i mosen. Tyristokker kan være fullstendig oppkavet. Noen ganger innbiller jeg meg at bjørnen har vært sint og arg utenfor hiet, for det virker som den slår i stykker trerøtter og stokker i affekt. I alle fall ligger det ofte trebiter slengt og spredt bortover marken, og i nærheten kan man finne den såkalte «tappen». Det er det den har gjort fra seg første gang etter vintersøvnen. Man kan godt forstå at det er med en viss anstrengelse bjørnen får tømt tarmen for rester som har ligget der et halvt år, og da kan det godt hende den klapper sund en tyrirot i ren frustrasjon. Vi har en tendens til å bruke menneskelige trekk når vi beskriver bjørnens atferd. Det er ikke sikkert vi helt forstår hva som egentlig foregår. Det knytter seg mye folkefantasi til tappen, som ofte er beskrevet som en harpiksholdig propp som bjørnen har tettet endetarmen med. I virkeligheten er det rester av siste måltid før bjørnen gikk i hi og skiller seg ikke vesentlig fra annen møkk fra høsten før. Største forskjell er at denne lorten inneholder mye hår som bjørnen har slikket i seg når den i løpet av vinteren har rengjort pelsen, og møkka er mørk på farge. Det skyldes gallesaft som har samlet seg i tarmen. Bjørnens avføring kan forresten variere svært mye i form, farge og konsistens, alt etter hva den eter. I forskersjargongen har de forskjellige typene egne navn. Rundt kadavrene finner man «kjøttmøkk» som er svart eller grå på farge, gjerne tyntflytende uten faste konturer. Den inneholder hår og mindre knokkeldeler. Om høsten dominerer «bærmøkka» som ser ut som store dynger ren blåbærsyltetøy, mens «gressmøkka» gjerne er lortformet og fast i konsistensen. Det er også «maurmøkka» hvor man tydelig ser rester av insektene og deler av massen som maurtua er bygd av. Bærmøkk som har ligget en stund, får en fiolett farge. Neste vår er det bare blader og tomme bærskall igjen, og vi kaller denne typen for «kaffegrutmøkk». Karakteristisk for alle bjørneekskrementene er at de ikke er homogene, og de bærer preg av dårlig fordøyelse. Hvis man roter litt i ruka, ser man gjerne plantefibre, barnåler, billevinger og insektdeler, hele bær, og hår fra byttedyr, for eksempel ull om bjørnen har tatt en sau. Svært «Tappen» utenfor hiet i Gjøkbukta 5. mai. Foto: Steinar Wikan. Bear excrement outside the den at Gjøkbukta May 5 th.

10 106 Steinar Wikan mange meldinger om bjørnemøkk viser seg å være sommermøkk fra hjortedyr. De er gjerne store og utflytende, og har ikke perleformen som er vanlig om vinteren. Det er imidlertid lett å se forskjell på møkk fra drøvtyggere og rovdyr. Hjortedyrene som har en effektiv mage og som tygger maten to ganger, har møkk som er kraftig nedbrutt, finfordelt og ensartet tvers i gjennom. For rovdyrene er det motsatt. Bjørnen kan oppholde seg lenge i nærheten av hiet før den begynner sin normale aktivitet. Kanskje er bosoa blitt våt eller taket har rast sammen. Det er mulig den ikke hadde noe skikkelig hi, men bare et hulrom som er blitt for ufyselig når mildværet satte inn. Det er bare når bjørnen blir skremt eller av andre grunner føler seg utrygg, den forlater hiområdet med en gang. Binner med unger kan bli ved hiet i flere uker, helt til snøen forsvinner. Jeg fant en gang et hi hvor en binne med tre fjorårsunger hadde overvintret. Sovekammer med plass til fire var gravd i en maurtue og videre inn i en tilstøtende forhøyning av jord. Dette komplekset hadde brutt sammen tidlig på våren, og familien var nødt til å ta tilhold på noen barflekker. Bjørnemoren visste nok at det var tryggere å være der enn å begynne å vandre rundt i løssnøen, og hun brukte sikkert dagen til å dorme i vårsola. Ungene var imidlertid spillvåkne og full av aktivitet. De hadde klatret og turnet i greinene på en stor nedfallsfuru like ved og entret noen friske furutrær helt til topps. Antagelig hadde de fått klar beskjed hvor langt de kunne dra, for på baksiden av den tørre nedfallsfurua og bortenfor den nærmeste klyngen med friske trær, var det ikke et eneste sportegn etter bjørnene. Sangsvaner April går mot slutten. Fortsatt er det full vinter i Pasvikskogen, gammeldags vårvinter slik det var før. Schaannings skildringer tyder ikke på mye vårløsning i april for hundre år siden, og det var det heller ikke i mine unge år, så vidt jeg minnes. Når jeg blar i feltnotatene fra siste tjue års bjørneregistreringer, ser jeg at vårens ankomst hele tiden har variert. Enkelte år var det omtrent snøbart den første mai, mens man andre år hadde vinterføre til slutten av måneden. Slik synes det å bli i år. Fjoråret og de par siste årene før var preget av varme og rask snøsmelting i slutten av april. Slik er det ikke i år. Mildvær har det riktignok vært, noe som førte til at snøen ble våt og kram. Nå er det frosset på; til knallhard skare. Det er lett å ta seg fram med snøscooter. Midt på dagen bløtes snøen opp, og da kan det være verre. Jerven har ikke vist seg på ny i reinflokken til Pasvik reinbeitedistrikt. Den drog over til Russland, kunne grensevaktene fortelle. Senere kom den tilbake, men drog rett over til Finland. Der drepte den et par rein like på andre siden av grensen, og brukte norsk territorium som skjulested for de finske reingjeterne. Jeg så sporene på en av registreringsturene. Jerven spiste av kadavrene på finsk side, men søkte gjennom gjerdet til Norge for å hvile. Noen ganger lurer jeg på om dyrene vet at de ikke blir forfulgt om de krysser grensegjerdet. Flere bjørner har kommet ut i det siste, og dessuten er det et tilsig fra både Russland og Finland. Det er derfor nok å gjøre for en som prøver å skille individene fra hverandre og holde oversikt over antall bjørner. Elleve individer har det blitt, voksne hannbjørner og ungbjørner som har forlatt moren, men ikke har blitt kjønnsmoden ennå. Kanskje det også er noen voksne binner uten unger, men disse er ikke lett å skille bare på sporene. Får man synsobservasjoner eller bilder fra andre observatører, så er det lettere å finne ut av det. De digitale kameraene er til god hjelp. Alle har slike nå for tiden, og selv et dårlig bilde på langt hold kan gi verdifull informasjon, når filene bearbeides og motivet forstørres. Ørenes plassering, hodeprofil og eventuelle fargetegninger kan gi indisier om alder og kjønn. Voksent utseende, kombinert

11 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 107 Sangsvaner. Foto: Steinar Wikan. Whooper Swans (Cygnus cygnus). med forholdsvis moderat sporstørrelse, tyder på voksen binne. Lyse flekker i nakken er tegn på ungbjørner. Akkurat nå er de fleste bjørnene i ro, og få nye spor er å finne. Antagelig lever de høyt på elgkjøtt, for forholdene for jakt har vært meget gode. Slik er det når bjørnen med brede labber flyter oppå, mens elg i flukt går gjennom og må slite tungt. Flere steder har jeg sett spor av elg i vill flukt ut fra steder hvor bjørn har gått inn. Jeg vet at der inne utspiller dramatikken seg, men jeg venter med å undersøke saken til bjørnen er ferdig og kommer ut av seg selv. Ved visse mellomrom kjører jeg de faste patruljeløypene for å se etter utspor. Slik snøen er nå om natta, kan jeg aldri være sikker på om bjørnen har forflyttet seg uten å sette synlige spor. I dag, den 25. april, skal jeg imidlertid oppdatere meg på trekkfuglene langs Pasvikelva. Telling av vannfugler er også en del av feltoppgaven min. Feltboligen ligger i en bukt av vassdraget, så jeg må først kjøre rundt et par lange, utstikkende nes før jeg kommer til hovedløpet. Ved Oterholmen treffer jeg åpent vann. En råk er brutt opp fra Hestefoss kraftverk til det utvidede elvepartiet nedenfor Noatun, Schaannings bolig på norsk side. Jeg stopper og lytter. Konserten er i gang. Sangsvanenes trompetaktige støt flerrer nattestillheten over grenseelva, og gjenlyden ljomer fra åsene på russisk side. Jeg ligger gjerne over her en natt hver vår for å oppleve skuespillet. Denne gangen nøyer jeg meg med et par timers sjelero i fordypelse over Schaannings minne, slik han fremfører den i sin bok Jægerliv Nordpaa. Men først skaffer jeg meg en oversikt over situasjonen og lar blikket granske iskanten gjennom kikkerten. Sytten sangsvaner teller jeg i råka utenfor meg. Ytterligere tjue befinner seg lenger mot neset på Noatun hvor jeg godt skimter det pyramideformede taket på hans feltbolig. Bygningen kalles Peisestua, og den satte Schaanning opp da hans unge kone døde i I mange år har den fungert som et lite museum. Hele gårdsanlegget er egentlig et minnemuseum over den berømte fugleforskeren, for bygningene står ganske likedan i dag som de gjorde den gang han bodde her.

12 108 Steinar Wikan Schaanning slo seg først ned på russisk side, men ønsket å bosette seg i Norge. Det var ikke lett, for myndighetene hadde vedtatt at det ikke skulle være befolkning så langt opp i grenseområdet. Det ville bli for vanskelig å holde kontroll, og spesielt Schaanning hadde ord på seg å være vanskelig å holde styr på. Man mislikte hans nære omgang og samboerskap med den russiske befolkningen. Med utrettlig pågangsmot og god kontakt sentralt, til tross for mye motgang lokalt, klarte han å få den nødvendige tillatelsen til å bygge opp et bosted på den plassen han hadde sett seg ut. Gården kalte han Noatun, hentet fra norrøn mytologi. Noatun var boligen til guden Njord, som styrte over rikdom, grøde og sjøfart. Han ble gift med Skade som var jotundatter og bodde på Trymheim i fjellene. Der holdt han ikke ut på grunn av «ulvenes tuten». Hustruen Skade holdt heller ikke ut på Noatun. I eddadiktet klager hun: Ikke kunne jeg sove ved sjøens bredd for fuglenes larm. Meg vekker hver morgen svanenes skrik! Dette gjenforteller Schaanning i boka si og legger til at gudens bolig for den saks skyld like godt kunne ha ligget i Øvre Pasvik som i Åsgård. Skjønnere plass for en gudebolig «skal der letes længe efter, og svanerne, disse prægtige sagafugler med de blendende fjærhammer og den vidttonende sang, vil man ikke søke forgjæves der». Særlig senhøstes, etter de første kul- Peisestua på Noatun, Schaannings feltbolig i Bakerste ser man Schaanning selv. De andre er hans hustru Hedevig, hennes søster, en tjenestekone og Schaannings fire første barn. Bygningen står slik også i dag. Foto fra Schaannings fotosamling. Schaanning s field house, in Schaanning himself is right at the back. The others are his wife Hedevig, her sister, a maid and Schaanning s first four children. The building is still standing, though reconstructed. Photo from Schaanning s photographic collection.

13 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 109 Tranedans. Foto: Steinar Wikan. Dancing Cranes (Grus grus). denettene i oktober, samler de seg «hundreder paa hundreder og atter hundreder» i det langgrunne vatnet. Deres gjennomtrengende og fjerntklingende skrik lik et mangedobbelt ekko fortoner seg milevis i alle retninger, og gir faktisk området en siste eventyrets glans før midnattssolens fagre land begraves av vinteren og den arktiske natt. Sommeren, lyset og livet dør i svanesangen, for etter fem måneder atter å våkne opp på ny til de samme toner. Svanene er de siste trekkfuglene som forlater Pasvik, skriver Schaanning, og er også de første som vender tilbake. De er her når aprilsola og den sterke elvestrømmen i forening endelig har slitt hull i ispanseret og utvidet en råk ved en av elvas mange fosser. Jeg river meg løs fra Schaannings lyriske beskrivelse, og må si meg enig med ham, bortsett fra at fossene nå er erstattet av kraftverk. De første svanene kommer allerede i slutten av mars; bare en eller noen få, og så øker de utover etter hvert som det blir mer åpent vann. Til slutt er de flere hundre. Etter som det blir bart innover myrer og skogsvatn, forsvinner de til hekking og ungestell. Denne dagen beiter de fredelig i råka eller sitter parvis og hviler i morgensola. Noen sædgjess er også kommet, faktisk nettopp en av de siste dagene. Forrige gang jeg var her, så jeg ingen. Schaanning skriver at de første gjessene nesten alltid viser seg første mai. Det stemte tidligere. Nå kommer de en uke tidligere. Mens jeg teller opp gjess, stokkender og kvinender som også er på plass, høres kraftige skrik i sør. To sangsvaner med høylytte trompetstøt kommer glidende lavt over isen. Vingene foldes ned i bakkant som flapsene på et DC-9 fly, og de brede, svarte fotbladene spredes utover. Fuglene tar underlaget glidende og springer deretter bortover isen et stykke, før de gjenvinner balansen. Trompetstøtene øker i volum, mens svanene møter hverandre med strekte halser og kraftige vingeslag. Spillet smitter over på fuglene omkring som hiver seg med i vårkåte fanfarer. Det bølges og strekkes i halser, bakses med vinger og sprutes med vann mens sangen går opp mot et høydepunkt i intensitet. Det hele varer bare noen få minutter. Snart ebber kraften ut. Fuglene i råka vipper igjen stjerten i været, mens de roter etter bunnplanter, og de på iskanten fortsetter døsingen i sola. De nyankomne legger seg utmattede på isen.

14 110 Steinar Wikan Bjørnejakt i gamle dager Jeg fortsetter mot Hestefoss. Her ser jeg over til øya Vaarlamasaari, også kalt Niilansaari, hvor Schaanning bodde fra 1901 til Jaktstua hans er rekonstruert i et prosjekt jeg har vært med på, og utgjør nå en liten feltbase i et russisk naturreservat. Mye av hans feltaktivitet ble drevet derfra. Det var her på denne øya Schaanning hadde truffet sin Elsalill, som han giftet seg med og som skjenket ham tre barn, slik man uttrykte det før i tiden, før hun døde i en alder av 21 år. I jaktstua bodde også vennen Johan Koren, som Schaanning drev forskning sammen med. Bjørnejakten var den store manndomsprøven på den tiden, og i grenseområdet bodde det flere legendariske jegere. Schaannings svigerfar, Rastin-Niilas, hadde skutt sin siste bjørn like før karene kom til Pasvik. Storjegerne Laitin-Matti og Melstin-Pekka, som også ble nære venner, hadde feller og fangsinnretninger mange steder i skogene både innover Kola i Russland og ved Enaresjøen i Finland. Både Schaanning og Koren ville gjerne felle bjørn, men den var ikke lett å komme innpå den gangen. Fangst i feller var ikke noe for sportsjegere som dem. Dyret måtte tas på ordinær jakt, mann mot mann, mente de. På denne tiden gikk det an å kjøpe en «bjørnering», men det var for rikfolk. Schaanning og Korens venn i Vadsø, den rike kjøpmann og konsul Lauritz Brodtkorb, hadde vært på utallige jaktekspedisjoner i grensestrøkene mellom Finland og Russland sør for Pasvik, og han skulle ha skutt tretti bjørner. Blant annet fortalte han om en jakt i 1888 som varte i fem uker, og på den tiden kjørte han km med reinskyss. Konsulen hadde fått opplysninger om hele 17 bjørner som var «ringet» i grensestrøket. En ringet bjørn er et individ i hi som er lokalisert på sporsnø om høsten ved å gå stadig mindre ringer. Ringen kunne selges til den pengesterke overklassen, som kom for å skyte bjørnen senere på vinteren. Brodtkorb hadde lovet en klekkelig sum dersom jakten gav godt resultat. På grunn store snømengder var det denne gangen mange hi som ikke ble gjenfunnet, og andre hadde blitt forlatt etter at ringen var gått. Likevel fikk konsulen has på tre bjørner, skutt i tre forskjellige hi. Han fortalte detaljert om jaktformen; hvordan en hjelper banket på hi-taket for å skremme ut dyret, og hvordan de gikk løs på den med munnladningsgevær og bjørnespyd. Det hørte med til denne jaktens kultur at man skulle bruke primitive våpen. Konsulen hadde også med seg en moderne «expressrifte» og «dobbeltløp kal. 12 ladet med faste kugler», men disse skulle bare brukes i nødsfall. De to feltforskerne hadde ikke midler til slik luksusjakt, men Schaanning oppnådde likevel å kjøpe et bjørnehi som svigerfaren hadde lokalisert i nærheten av bostedet. Han hadde nok ikke gått ringer på sporsnø, men sett det kom damp opp på kalde vinterdager. Det pleier å være et sikkert tegn på at her overvintret en bjørn. I aristokratisk tradisjon inviterte Schaanning til stor jaktseanse utpå vinteren. Venner innen «tørrfiskadelen» i Vadsø ble innbudt, og et helt følge kom til Øvre Pasvik. Schaanning har ikke selv skrevet historien, så vidt jeg kan se, men en av kjørekarene har fortalt den. Hele følget samlet seg i jaktstua på Vaarlamasaari til stor oppladningsfest. Fra samlaget i Vadsø var det brakt atskillige flasker, og selv kjørekarene som lå ute i snøskavlen, fikk noe av godsakene. Gjestene var ute og skjøt inn våpnene sine. Neste dag skulle bjørnen tas. En erfaren bjørnejeger som var hyret inn, gikk fram med spydet mot hullet hvor dampen steg opp, mens de andre stod klare med våpnene. Ingen bjørn lot seg skremme ut, og det var heller ikke noe hiåpning å finne. Dampen kom fra en kilde, et oppkomme under en stor stein. Schaanning ble meget vred over episoden, har kjørekaren fortalt. Schaanning lyktes likevel i å få tak i en bjørn i Pasvik, og det på en meget merkelig måte. Han har ikke publisert noe om det, men det finnes en nedtegning i hans etterlatte dokumenter som forteller om episoden. Nøyaktig tidspunkt er ikke angitt, men han bodde iallfall i jaktstua på Vaarlamasaari nedenfor Hestefoss. Der drev han fangst, og en vårdag skulle han legge ut en

15 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 111 otersaks i fossen. Nesten fremme på fangstplassen oppdaget han at en hundevalp hadde fulgt etter. For ikke å risikere «at faa bikjevalpen i saxen», hang han den oppspente fangstinnretningen i en furugrein og gikk hjem med hunden. Da han en halv time senere kom tilbake «stod en bjørn opreist efter stammen og svinget rasende og murrende frem og tilbake med den ene forlab fastklemt i saxen». Han måtte en ny tur hjem for å hente geværet. Takket være den kraftige, hjemmesmidde svanehalssaksa satt bjørnen fortsatt fast da han kom tilbake, og «et skud bag boven gjorde det strax av med den». Nok en gang måtte Schaanning gå en vending hjem. Slik bjørnen hang, strammet den saksa fast, og han fikk ikke løs dyret. Han måtte hente øks for å hugge av furugreina. Saksa ble deretter satt ut etter opprinnelig plan, og neste dag hadde han også oteren. «Men saa letvindt har jeg dog aldrig kommet til bjørnen nogen gang før og ikke senere heller for den saks skyld», avslutter han beretningen. Så vidt en vet, er dette Schaannings eneste landbjørn, men både han og Koren fikk sine isbjørner på Novaja Semlja. Predasjon Mai måned er kommet til sin femte dag, og føret er like godt. Litt bløtt midt på dagen, men ellers aldeles utmerket. Heller ikke smeltevannet på innsjøene og de åpne bekkene er videre sjenerende. Jeg bruker morgenen til omfattende patruljering, uten egentlig å finne noe særlig nytt. Svaner og gås er begynt å søke innover skogene, men det finnes nesten ikke åpent vann for beiting, selv ikke i bekkeosene. Flere steder spaserer sangvanene på islagte tjern, utålmodige etter å komme i gang med hekkingen. Sporene etter de brede svømmeføttene i våt snø tar seg merkelige ut. Det er som små bjørner har tasset omkring. På myrene danser tranene mens de utstøter sine karakteristiske dobbelskrik. Når den ene utstøter det klangfulle ropet, svarer den andre øyeblikkelig. Dette er villmarkslyder. Flere steder hører jeg orrhanespill, og jeg synes arten er spesielt tallrik i år. Merkelig hvordan faunaene Orrhane i spill. Foto: Steinar Wikan. Black Grouse (Tetrao tetrix) in display posture.

16 112 Steinar Wikan Elg. Undersøkelser av bjørnens predasjon på elg er en viktig del av forskningen i Pasvik. Foto: Steinar Wikan. Elk. Studies of the predation of bears on elk is an important part of the research in Pasvik. forandrer seg. Orrfuglen fantes ikke i Pasvik på Schaannings tid, men det gjorde storfuglen til gangs. Schaannings skildring av tiurleiken på Muotkavaara er blitt en klassiker i norsk jaktlitteratur. Ikke få ganger har jeg gjennom tidene møtt tilreisende fugleturister og jaktinteresserte med Jægerliv Nordpaa i ryggsekken, på søk etter det store eventyret på åsene ved Treriksrøysa der Norge, Finland og Russland møtes. De fleste har blitt skuffet, i hvert fall når det gjelder tiurspillet. Da Schaanning og Koren var her i 1904, hadde «allmuejegere» fanget 71 spillfugler i snarer. Selv skjøt de stykker, og likevel vistes det ikke på spillet. Det gikk like intenst da de drog, som da de kom. Jeg venter på parkvokteren som jeg skal møte klokken ti. Sammen skal vi sjekke et kadaverområde hvor en eller flere bjørner har holdt til i lang tid. I mellomtiden tar jeg meg en tur innom Muotkavaara. Det har vært tiurspill her i år, finner jeg ut. Fuglene er altså tilbake, og nå er det slutt på den overdrevne høstingen om våren, som befolkningen tidligere gjorde. Schaanning drev forresten ikke bare jakt, men utførte også forskning. Han studerte tiurspillet inngående og mente storfuglen i Pasvik var av en annen type enn den sørpå. Spillet er av en helt annen karakter. Selv om Schaanning har beskrevet forskjellene i detalj, har dette tydeligvis ikke blitt trodd av senere forskere. Først i de aller siste årene har enkelte naturfotografer gjenoppdaget Pasviktiurens spesielle «knirkespill». Kanskje det her ligger en kime til ny forskning?

17 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 113 Parkvokteren kommer til avtalt tid, og sammen kjører vi fram til kadaverplassen. Vi var her også den 22. april. Finske grensevakter og finske reingjetere hadde rapportert om at flere bjørner hadde krysset grensegjerdet inn til Norge, og det var grunnen til at dette området måtte undersøkes. Tre elger var blitt drept like inn på norsk territorium, tett ved siden av hverandre. Da vi kom den 22., så vi en bjørn som var i ferd med å forlate kadaveret. Da vi stoppet, stoppet bjørnen også. Den var nok usikker på hva det var som kom. Motordur i seg selv er ikke farlig, det vet bjørnen. Lenge prøvde den å kikke på oss mellom trærne, kom nærmere og kikket igjen, og så la den seg ned. Der lå den lenge, helt til vi ble utålmodige. Da vi rørte på oss, oppdaget den at her var det folk, og den stakk av i god fart. Et par ganger stoppet den, reiste seg på to for å se, og fortsatte mot Finland. Vi fikk konstatert at det var en hel elgfamilie som var drept, okse, ku og ettårs gammel kalv. Trolig hadde alle blitt tatt under den samme jakten, alene av den store, brune hannbjørnen vi hadde fått så god anledning til å studere. Sannsynligvis ble kalven drept først, deretter kua og så oksen. Det er mulig kua og oksen ikke hadde flyktet, men prøvd å verge kalven. Dessuten må forholdene ha vært meget gunstige for bjørnen da dramaet utspant seg, tung og vanskelig snø. Elgene kom seg ikke unna. Også tidligere har jeg sett at ku og kalv er blitt drept under det samme jaget, også den gangen ved at kua hadde stoppet opp og kommet tilbake for å forsvare sitt avkom. Men jeg har aldri sett at tre elger hadde blitt drept under samme jaktforsøk. Det er forresten sjelden at voksne, friske elgokser blir drept av bjørn. De fleste kadavre av voksne hanner som jeg har undersøkt, har vist at de enten var skadet eller utmagret, eller hadde gått seg fast i gjerder, netting, myr, steinur og lignende. Den 22. april brukte vi kun kort tid på undersøkelsen, for ikke å forstyrre for mye. Alle kadavrene var dekket til med snø som bjørnen hadde sparket over dem, og bjørnen hadde stier og liggerplasser omkring kadavrene. Vi foretok ingen avdekking eller obduksjoner, men tok noen bilder, gjorde en beskrivelse og samlet møkkprøver for DNA-analyse. Nå er vi altså tilbake, den 5. mai. Bjørnen eller bjørnene har forlatt kadavrene, og av sportegnene kan vi «lese» mer av predasjonshistorien, særlig når vi kombinerer med det vi observerte på vårt første besøk. Avstanden fra kalven til kua var 150 meter, og derfra 60 meter til oksen. Bjørnen hadde først spist av kalven, samtidig som den holdt vakt ved de andre kadavrene, passet på å dekke dem til og jaget bort rev, ravn og andre bjørner. Etter kort tid hadde den dratt resten av kalven til lagerplassen for kua og brukt dette som «kommandoplass». Her var bakken tørr og fin, og herfra hadde den fin oversikt over terrenget omkring. Etter hvert ble det en hard opptråkket bjørnesti mellom kommandoplassen og oksen som lå i et vått parti i en bjørkeskog. Mest spiste den nok av oksen, men den hadde brukt mye energi på å jage bort inntrengere. Det kan vi se av sporene. Hva som rører seg i et bjørnehode, kan man bare spekulere på, men dette individet hadde tydelig funnet ut at også oksen måtte flyttes til der kua lå god overdekket. Den hadde slept og dratt på den digre kroppen, spist av lasset, dekket midlertidig over, jaget kjøttyver og fortsatt å dra; til restene var på plass sammen med de to andre. Sannsynligvis var det ikke mye igjen av kua, da bjørnen endelig kom dit med det som var tilbake av oksen. Det hadde vært en for stor oppgave å passe på alt. Nå ligger alle tre elghudene sammen på den tørre rabben. Beina med knokler og klauver henger fast i hudene, som hele hammer. Jeg tar margprøveundersøkelse av lårbeinene. Alle dyrene har vært i god kondisjon for årstiden; kua og oksen i utmerket kondisjon, mens kalven har vært litt redusert. Det kan jeg se på konsistens og farge på margfettet. Resten av knoklene ligger spredt omkring spiseplassen og i terrenget omkring, og det er nok av møkkprøver å ta

18 114 Steinar Wikan Tre elghuder på kadaverplassen 5. mai. Fugleskitt på trestammen viser at fugler har spist av kadavrene. Det ble funnet sportegn av både ravn og kongeørn ved kadavrene. Foto: Steinar Wikan. Three elk skins were the only remains of the carcasses, May 5th. Bird excrement on the tree stump shows that birds had taken their part of the carcasses. Traces of both Ravens (Corvus corax) and Golden Eagles (Aquila chrysaetos) were found. analyse av. Også åtseleterne har lagt fra seg sine visittkort. I løpet av to uker er alt spiselig på tre elger borte, flere hundre kilo kjøtt. Tro hvor mye den rettmessige eier hadde fått av dette? Studiet av bjørnens predasjon på elg har vært en viktig del av forskningen vår i Pasvik, og man kan se at også elgen har tilpasset seg et liv med bjørn som nabo. De flokker seg gjerne om våren og tar hvilepausene ute på tjern og innsjøer. Der ligger de tett sammen i en gruppe, med sansene rettet mot alle kanter. Mange ører, neser og øyne lytter, værer og observerer, og bjørnen kommer seg ikke innpå. Når de oppdager bjørnen, springer de opp og har situasjonen under kontroll. Om rovdyret prøver et angrep, flykter de til et annet vatn eller en myr, hvor de samler seg og følger med i hva fienden foretar seg. Bjørnen gir normalt fort opp, passerer forbi flokken som om den ikke er interessert lenger. Den vet nok at forholdene fort kan endre seg. En gang observerte jeg at bjørnen etter flere mislykte forsøk hadde lagt seg på toppen av en furukolle. Der hadde den tydelig ligget lenge og lyttet og været og fulgt med hvor elgflokken tok veien. Den natta slo været om og det ble kaldere. Bjørnen lå til skaren ble så sterk at den bar. Da reiste den seg opp og snek seg inn på elgene som var mer enn en kilometer borte. Fra kort hold satte den inn et avgjørende angrep, og klarte å ta ei drektig elgku. Materialet viser at det i slike situasjoner går verst ut over drektige koller, men også utmagrede kalver, åringer, blir ofte tatt. Nyfødte elgkalver er lett bytte, og det viser seg at bjørnen dreper så mange den klarer å spore opp. Sesongen for slik jakt er imidlertid kort. Etter et par ukers tid løper kalvene fortere enn bjørnen. Obduksjoner som vi har foretatt, viser at bjørnen

19 Bjørneregistrering i Schaannings grensedal 115 dreper elgen ved bitt mot mulen, nakken og ryggen. Den setter bittet mot sentralnervesystemet og holder det så lenge byttet sparker. Da er eventuelle andre elger over alle hauger, og bjørnen kan konsentrere seg om byttet. At flere elger blir tatt på samme sted, hører absolutt til sjeldenheten. Parkvokteren kjører videre, og jeg drar langs reingjerdet mot Finland for å dokumentere hvordan bjørnen kommer seg gjennom et slikt stengsel. Dette er en egen forskning som jeg har holdt på med i mange år. Med tid og stunder må jeg vel få tid til å publisere materialet. Flere steder finner jeg spor som viser at bjørner har passert, begge veier, og jeg måler og tegner. Det er imponerende å se hvor liten åpning mellom strengene bjørnen behøver for å komme gjennom. Kroppen er meget elastisk. Bare den greier å stikke hodet på tvers mellom trådene, får den resten av kroppen med seg. Mens jeg holder på med dette, kommer det melding om en bjørneobservasjon på Gjøkbukta. Det må være et nytt individ som er kommet ut, tror jeg, og legger kursen dit. Det stemmer. En liten bjørn, som var meget lite sky i fjor, har ligger i hi i en sandbakke bare 150 m fra riksveien og ganske nær Schaannings gård Noatun. Hadde det vært i hans dager, hadde det blitt bjørnejakt. Nå får ungbjørnen gå i fred. Endelig klokken ti på kvelden er jeg tilbake i min feltbolig. Det ble en lang og innholdsrik økt i dag. Atten timer i felt. I morgen tar jeg hviledag. Bjørner mister skyhet Vi er kommet til 24. mai. Snøen er så godt som borte. Bare hist og her ligger en liten rest igjen. Jeg går skogsbilveiene til fots for å se etter bjørnespor i det bløte veidekket. Dette pleier å være en god metode for å konstatere spor etter binner med unger, som sjelden går på snø. Jeg begynner med Tommamoveien. Rart er det at jeg kjørte denne veien med scooter for bare fem dager siden. Nå skinner sola, det er varmt og godt, og fuglene synger og kvitrer. Alt skjer så fort her nord, begge veier. I dag er det nesten sommer, men i morgen kan det være snøstorm igjen. Fascinerende, vil jeg si. Alt kan skje. Heller ikke i dag kan jeg la være å tenke på Schaanning og Koren. Tommamoen har sitt navn etter fjellsamen Tomma-Per som holdt til her med stor reinflokk om vinteren i den tiden de to eventyrerne bodde i Pasvik. De var ofte på besøk hos samene, og både Schaanning og Koren har skrevet om en spesiell bjørnehistorie som utspant seg her et par år før de kom nordover. Schaanning skriver at Tomma-Per hadde vært på skitur i flokken da han plutselig oppdaget en bjørn som styrtet fram fra en nedfallsrot hvor den var blitt forstyrret av reintråkket. Den satte etter gjeteren som flyktet det han kunne. Bjørnen fulgte etter ved å springe langs nedfallsstammer og den hadde nesten nådd igjen reingjeteren da hans to kamerater, brødrene Eikjok, kom til. Koren utdyper det nærmere. Ingen hadde skytevåpen, men lappene er aldri rådløse, skriver han. De to brødrene kastet resolutt bjørnen fast med sine lassoer og holdt den i sjakk mens Tomma-Per surret kniven til sin skistav og gav seg til å bearbeide det arme dyret med dette våpenet. De oppnådde også virkelig å få livet av bjørnen på denne måten, dog først etter at drapsmannen også på et hengende håret reddet sitt skinn. Bjørnen fikk ham nemlig ved et utfall på en eller annen måte under seg, og det var med nød og neppe han ble reddet av sine behendige og snarrådige kamerater, sier Koren i et brev. Lensmannen som senere betalte ut skuddpremien, forsikret at det var minst femti hull etter knivstikk i skinnet. Tomma-Per skal selv ha uttalt at det var 53 hull og flenger i fellen og nesten mer arbeid å lappe den sammen enn å sy en hel pesk.

20 116 Steinar Wikan Grensen mellom Norge og Finland. Foto: Steinar Wikan. The border between Norway and Finland. Spor etter bjørn som har gått gjennom grensegjerdet mot Finland. Foto: Steinar Wikan. Tracks of a bear which has slipped through the boundary fence with Finland.

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN

BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN 1 Rapport Vårregistrering av bjørn i Sør-Varanger 2002 Steinar Wikan På oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark er det også i 2002 foretatt vårregistrering

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker Storyboard Himmelen bak huset Rødtråd 2 - Scene29-32 Regi Steffan Strandberg Tegnet at Thomas Fosseli Foto Johan Fredrik Bødker EKS. HUSTRAPP FORAN HU- SET - NATT 29 Jon står i døra. Han er ikledd pappas

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Drept med nakkebitt. Tekst og foto: Arne Nyaas arnny@online.no

Drept med nakkebitt. Tekst og foto: Arne Nyaas arnny@online.no Drept med nakkebitt Et kraftig nakkebitt og et tilsvarende kraftig bitt i struperegionen, tok livet av villreinsimla. Etterpå fraktet ulven dyret fra fallplassen på myra, gjennom et stort kjerr og cirka

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

BJØRNEN I SØR-VARANGER

BJØRNEN I SØR-VARANGER BJØRNEN I SØR-VARANGER Meldinger og registreringer 1992-2001 STATUSRAPPORT av Steinar Wikan og Morten Günther Forsidebilde: Bjørnebinne med unger på vei i Pasvik. Foto: Steinar Wikan. 2 BJØRNEN I SØR-VARANGER

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret Jakt på ulv Eivind Lurås NJFF og Jakt- og Fiskesenteret November 2014 Skal snakke litt om Forberedelser/administrasjon Lovverk, instrukser, kontroll Organisering Sporing Jakt Trofeet Håndtering av presse/ikke

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

BJØRNE- EKSKREMENTER. - innsamling til DNA analyser

BJØRNE- EKSKREMENTER. - innsamling til DNA analyser BJØRNE- EKSKREMENTER - innsamling til DNA analyser Innhold Overvåking av brunbjørn s. 3 DNA fingeravtrykk analyse s. 4 Innsamling av bjørneekskrementer og hår s. 5 Sportegn av bjørn s. 6 Bjørnehår s. 7

Detaljer

Liv Frohde. Jacob og hunden

Liv Frohde. Jacob og hunden Liv Frohde Jacob og hunden PROLOG Hunden strakte labbene ut foran seg og gløttet på øyelokkene. Det var halvmørkt i rommet. Stille. Bare en raspende lyd kom fra senga der matmor lå. Av og til stoppet

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13 BARNAS HUS BARNEHAGE OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA «Vår egen Ole Jakop» Slik har vi jobbet med temaet «Ole Jakop» I denne rapporten vil vi dokumentere at vi i perioden sept. 2012 - april 13 har vi nådd

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Se, en bjørn! Ursus bjørner i nord

Se, en bjørn! Ursus bjørner i nord Lærerveiledning for barnehager Se, en bjørn! Ursus bjørner i nord Nyt utstillingen! - Og trenger dere tips til aktiviteter, se her! Informasjon (forarbeid) 1. Få av oss har kanskje sett en ekte bjørn,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser

Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser Innhold Overvåking av brunbjørn s. 3 DNA bjørnens fingeravtrykk s. 4 Innsamling av ekskrementer og hår s. 5 Sportegn av bjørn s. 6 Bjørnehår s. 7 Sesongvariasjon

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman Mari Stokke-Bakken Nesten for alvorlig Roman Jeg står halvsvimmel i skumringen, ved et middels stort fjellvann, det er ikke et menneske i nærheten. Jeg trekker inn den friske alpeluften, den er kald og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer