påbegynt i russiske og norske samme måte som

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 147 Bisambestanden i Pasvi ik naturreservat Resultater fra feltregistrering i 2007 Paul E Aspholm & Steinar Wikan Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd

2

3

4

5 Forord Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i Dettee er en oppfølging av de systematiske undersøkelsene av bisam i Pasvik naturreservat som ble påbegynt i Materialet fram til 2000 er tidligere presentert i en større rapport og i en fagartikkel i tids- miljøsenter). Dette arbeidet er en del av prosjektet Naturfaglig samarbeid hvor russiske og norske institusjoner bidrar i arbeidet for å skaffe felles kunnskap innenn naturfaglige tema. På samme måte som tidligere er materialet i det vesentligste samlet inn av Steinar Wikan, og skriftet Fauna. Oppfølgingen 2006 er utført for Bioforsk Svanhovd (tidligere Svanhovd bearbeidet av Paul E. Aspholm. Prosjektet er støttet av Miljøverndepartementet. På samme måte som i tidligere rapporter, har vi valgt å bruke navnet bisam og ikke bisamrotte. Paul E. Aspholm & Steinar Wikan

6 Innhold 1. Sammendrag Innledning Metode Resultater og diskusjon Resultatet av tellingene... 6 Jakt Predasjon... 9 Spredning Konklusjoner Referanser... 11

7 1. Sammendrag Bisam, Ondatra zibethicus, er en innvandret art i faunaen i Sør-Varanger. De første individene ble registrert på 1950-tallet, men bestanden vi har i dag etablerte seg midt på 1980-tallet. I likhet med mange andre nyinvandrende arter viste bisambestanden en sterk vekst ved etableringen og avtok etter omtrent ti år. Bestanden av bisam økte i Pasvik naturreservat i 2006, men bestanden var redusert i Basert på registreringene beregnes bestanden til å være 75 individer i Pasvik naturreservat, det vil si delen av Pasvikelva fra Hestefoss til Jordanfoss på norsk og russisk side. 3

8 2. Innledning Bisam (eller bisamrotte) Ondatra zibethicus er en nordamerik ansk gnager som etter innføring har spredd seg over store deler av Europa. Den første utsettingen skjedde i Böhmen i daværende Tyskland i I Finland ble det fra 1919 og utover satt ut mer enn to tusen individ på tre hundre forskjellige lokaliteter. Også i Russland ble det drevet utsetting i stor skala. En oppdrettsstasjon ble anlagt på Solovetskij-øyenee i Kvitsjøen i 1927, og i perioden ble ca. tusen individ satt ut forskjellige steder på Kolahalvøya. Fra bestandene i Finland og Russland har arten spredd seg til Sverige og Norge. Den norske bestanden har inntil nå vært begrenset til Finnmark fylke, med unntak av noenn pionerindivid i Troms fylke etter den siste utsettingsperioden i Finland (1960- tallet). I de siste årene er det registrert noen pionerindivid i Nordland og Nord-Trøndelag, etter nnvandring fra Sverige. De systematiske registreringene i Pasvik naturreservat begyntee i Fyldig rapport for perioden er tidligere utarbeidet (Wikan 2000a), og en fagartikkel er trykket i tidsskiftet Fauna (Wikan 2000b). Resultatene for er presentertt i mindre rapporter (Wikan 2002a, 2002b, 2004, 2005 og 2006). 4

9 3. Metode Registreringen i 2006 er gjort etter samme metodikk som tidligere år (Wikan 2000a) ). Kjente lokaliteter fra året før er kontrollert om våren. Utover sommeren blir områdene sjekket nå og da, og det blir samlet og notert tilfeldige opplysninger gjennom hele året. I november 2007 ble lokaliteten ved Noatun undersøkt spesielt, for å kartlegge antalll individ på overvintringsplassene. Hovedtellingenn av overvintringshus 2007 foregikk i perioden desember. Under tellingene ble strandlinja av Pasvikelva i norsk del av naturreservatet systematisk undersøkt til fots, dvs. strekningen Hestefoss-Jordanfoss. Denne delen av elva kalles Fjærvann (finsk; Höyhenjärvi). I undersøkelsen er brukt samme soneinndeling som tidligeree (figur 1). Beskrivelsee av sonenee finnes i samlerapporten for årene (Wikan 2000a). Figur 1. Soneinndelingen i undersøkelsesområdet. 5

10 4. Resultater og diskusjon 4.1 Resultatet av tellingene Bisambestanden var på et minimum i 2004, men økte noe i 2005 (figur 2) ). Vårundersøkelsen 2006 viste at det var aktivitet på alle lokalitetene hvor det ble registrert hytter høsten før. Flere steder ble det observert midlertidige boliger under iskantenn der hyttenee var rasert eller brutt sammen. Bestanden økte utover sommeren. Tellingen desember bekrefter inntrykket fra sommeren og høsten. Bestanden i naturreservatet hadde avtatt i forhold til Resultatet er vist i tabelll 1. I den sørlige delen av området (sone I-III) er det fortsatt liten aktivitet å spore. Tabell 1. Registrering av overvintringshytter og -huler for bisam på norsk side i Pasvik naturreservat Sone Lokalitet I Hestefoss 1 - II Bjørnholmen III Nyrud IV Nyrudneset V Gjøkbukta VI Noatun VII Oterholmen VIII Lyngmo IX Jordanfoss Sum Antall overvintringshytter og overvintringshuler pr. kilometer strandlinje er en måte å måle bestanden på. Hyttene er lette å finne når isen har lagt seg, men en må klare å skille overvintringshyttene fra de mindre samlingene med plantemateriale som fungerer som matforråd og pustehull. Størrelsen er en viktig indikasjon, men i tillegg er rovdyrspor til god hjelp. De bebodde hyttene blir ofte oppsøkt av rev og mink så snart isen fryser til. Reven prøver å grave seg inn i hytta, men vanligvis lykkes den sjeldent å fange bisam. Når isen fryser, er hytta normalt også gjennomfrosset og umulig for rev, hund og andre landlevende rovdyr å bryte seg gjennom. Reven viser også stor interesse for bebodde bisamhytter om våren, og sporene gir en god indikasjon på om hyttene fortsatt er bebodd. Ofte kan man se at reven jakter på bisam når hyttene tiner opp, og fleree ganger er det sett at reven har tatt bytte i slike hus. Under høstregistreringen av bisam i 2006, ble det observert uvanlig mye minkspor, og mange bisamhytter hadde hull inn etter minkens raid. 6

11 Overvintringshytter og overvintringshuler pr km strandlinje 2,5 2 1,5 Antall hus pr km 1 0, År Hulene til bisam er vanskeligere å lokalisere, men det lar seg gjøre ved observasjon om høsten. Før islegging er det stor aktivitet til og fra hulen. I nærheten legges det gjerne opp forråd. Figur 2 viser hvordan antall overvintringsboliger har svingt i undersøkelsesområdet gjen- nom perioden Figur 2. Antall overvintringshytter og overvintringshuler for bisam pr. kilometer strandlinje i Pasvik naturreservatt Hvor mange bisam som overvintrer i hver hytte i Pasvik, vites ikke med sikkerhet. Vanligvis er det antatt at en vinterhytte i gjennomsnitt inneholder en familiegruppe på fire dyr i no- ungdyr, mens det i andre bare er en eller to voksne. For de aller fleste årene er tallet satt vember. Dette kan variere fra hytte til hytte. I enkelte er det trolig to voksne og fire-fem til fire individ pr. hytte, men er enkelte ganger redusert til 3, 0 eller 3,5,, og i 2002 til 2,5. I 2007 er tallet satt til 4,0. 7

12 Tabell 2. Beregning av høstbestand av bisam i Fjærvannn i Pasvik naturreservat År Antall over- (norsk vintringhytter side) Antall over- pr. km strand- vintringshytter linje (norsk side) Beregnet antall individ pr. km strandlinje (norsk side) Beregnet høstbestand, norsk og russisk side (avrundet) ,0 4, ,9 7, ,1 8, ,3 9, ,8 2, ,2 0, ,5 1, ,5 1, ,3 0, ,7 2, ,1 0, * 8 0,3 1, ,9 3, ,4 1,6 75 Tabell 2 viser at antall individd pr. kilometer strandlinje ble beregnet til fire i 1994 og økte til over ni i Etter dette har tallet ligget under tre, unntatt i Andre under- Observasjoner tyder på at tettheten av bisam er omtrent lik på russisk som på norsk side i søkelser viser at ca. tre individ pr. kilometer strandlinje er en normal og god bestand. den delen av Pasvikelva som danner Pasvik naturreservat (Fjærvann). Strandlinja er imidlertid noe lenger på norsk side enn på russisk. Dette er det tatt hensyn til i beregningen av totalbestanden i reservatet (tabell 2). I midtre deler av Pasvikelva, på strekningen mellomm Melkefosss og Mennika og i Loken ved Svanvik ble det registeret relativt store antall bisamhytter. Fra Melkefosss til Mennika ble det observert 7 bisamhytter på norsk side og 4 hytter på Russisk side av elva i mai I Loken var det 11 bisamhytter i desember

13 4.2 Jakt Interessen for jakt på bisam er liten i Sør-Varanger. Det er bare informert om tre bisam som ble skutt i 2007, og en som druknet i en fiskeruse. Disse informasjonene er fra områder utenfor naturreservatet; fra Melkefoss til Trangsundet i midtre Pasvik. 4.3 Predasjon Reven er trolig den viktigste predatoren på bisambestanden i Pasvik. Predasjonstrykket var antagelig meget høyt i 2004 og 2005, men mindre i 2006 på grunn av meget god smågnagerbestand. Det var trolig en viktig årsak til at bestandet økte det året. Andre pre- er datorerr er mink og ørn. Minken jakter på unge bisam og plyndrer husene mens ungene små. Også om høsten er det sannsynlig at minken vil drepe bisam. Bestanden av mink var observert sterkt økende i 2006 og det er mulig at dette har hatt påvirkning for vinterbestanden av bisam og utviklingenn av bisambestanden i området i Det ble også fortalt om en observasjon der en havørn i Pasvik naturreservat tok en bisam i august Spredning Det synes ikke som bestandenn av bisam har spredd seg vesentlig i Finnmark. Fra Neidenelva, Grensejakobselv og Tårnelva har det blitt rapportert om enkelte observasjoner. I Vestre Jakobselv i Vadsø kommune er det rapportert om noen enkeltindivid, og det antas at det har utviklet seg en bestand der. Også i flere andre mindre elver på Varangerhalvøya er det informasjon om observasjon er av bisam. Forekomsten ved Bonakas i nedre del av Tana er fortsatt intakt. I tillegg foreligger det informasjon om antatte bisamhuler og bisam i øvre deler av Tanavassdraget, men utover dette er det i 2007 fremdeles ikke ingenn opplysninger fra andre vassdrag i Finnmark. Figur 3. Bisamhule inn i elvebanken på Bjørnholmen i Øvre Pasvik. Foto: Paul E. Aspholm. 9

14 5. Konklusjoner Bestanden av bisam økte kraftig i Pasvik naturreservat i 2006, men avtok i 2007 og er nå på et normalt lavt nivå etter krakket i bestanden i Basert på registreringene beregnes tettheten i bisam å være 1,6 individ pr. kilometer strandlinje på norsk side av Pasvikelva i Pasvik naturreservat høsten 2007, det vil si en totalbestand på ca. 75 individ i den del av Pasvikelva (norsk og russisk side) som ligger i Pasvik naturreservat. 10

15 6. Referanserr Wikan, S. 2000a. Bisamrotte. Registrering i Pasvik naturreserv vat Rapport Svanhovd miljøsenter, 17 s. Wikan, S. 2000b. Registreringg av bisamrotte Ondatra zibethicus i Finnmark Fauna 53 (4), Wikan, S. 2002a. Bisamrotte. Registrering i Pasvik naturreserv vat Rapport Svanhovd miljøsenter, 6 s. Wikan, S. 2002b. Bisamrotte. Registrering i Pasvik naturreserv vat Rapport Svanhovd miljøsenter, 8 s. Wikan, S Bisam. Registrering i Pasvik naturreservat Rapport Svanhovd miljøsenter, 8 s. Wikan, S Bisam. Registrering i Pasvik naturreservat Rapport Svanhovd miljøsenter, 9 s. 11