Hofteleddsdysplasi. - hvorfor akkurat MIN hund?

Transkript

1 Hofteleddsdysplasi - hvorfor akkurat MIN hund? HELSE Tekst: Ann Bubère Hofteleddsdysplasi betyr at en hunds hofteleddskule ikke passer helt korrekt i leddskåla. Det kan sammenliknes med når vi har på oss en for liten eller for stor sko. Den glipper og/eller gnager og gjør vondt. Den allmenne forkortelsen er HD. Det gjelder både på norsk og engelsk. Det er mange hundeeiere som for eksempel sier "hunden min har HD, en C- hofte og en D-hofte. Jeg som hadde håpet at vi kunne konkurrere og ha det moro sammen. Nå er det bare å legge opp..." Mange hundeeiere har ganske begrenset kunnskap om hva hofteleddsdysplasi egentlig innebærer. Vi hundeeiere benytter oss ofte av en masse ulike forkortelser, kanskje ikke alltid med like god kontroll på hva de faktisk betyr. Blant annet HD. Er det en sykdom? Nei, det er en tilstand i hofteleddet som kommer av mange ulike genetiske (arvelige) og miljørelaterte årsaker. Over tid pleier en hund som har hofteleddsdysplasi å utvikle artrose (kronisk leddinflammasjon) i hoftene og forkalkninger. Det kommer av at hofteleddet er ustabilt i og med at passformen ikke er korrekt. Hvorfor får enkelte hunder hofteleddsdysplasi? Det er ingen som kan svare på det i dag. Forskerne er dog enige om at store hunderaser er overrepresenterte. HD er delvis arvelig, men også avhengig av ulike miljøpåvirkede faktorer, for eksempel fôr. Flere studier har vist at en balansert kost kan minske forekomsten av HD. Med balansert kost menes at hunden ikke skal få mer energirikt fôr enn den trenger. Ingen brødblingser til frokost, ikke restene fra middagen, ikke boller som ettåringen har kastet på gulvet. Ja, du skjønner hva jeg mener. Kalsium-fosfor-kvoten i hundens fôr er viktig, spesielt så lenge hunden vokser. Forholdet mellom kalsium og fosfor kan påvirke den voksende hundens Foto: Bobo Lindblad

2 Foto: Bobo Lindblad vondt i hoftene i og med at hunden ikke strekker ut bakbeina ordentlig når den hopper. Er hofteleddet skikkelig dårlig, kan hundeeieren av og til høre en klikkende, poppende lyd når hoftekulen beveger seg i hofteleddet. Den andre kategorien er hunder som er eldre enn 1 år. Disse hundene kan halte i blant på det ene bakbeinet, av og til på det andre. Hunden legger også mer vekt på frambeina for å minske ubehaget i et hofteledd. Hundene pleier å ha svært velutviklet frambeinsmuskulatur. Normalt har en frisk, stående hund ca 60% av vekten på frambeina og 40% av vekten på bakbeina. Hvis en hund har veldig dårlige hofter, kan den legge opp til 90% av vekten på frambeina. Hunden får også muskelatrofi (forminsket muskelmasse) rundt hoftene og lårene. Disse hundene har en vaggende gange og foretrekker å sitte i stedet for å stå. Det er ikke alle hunder som halter eller viser smerte selv om de har kraftig hofteleddsdysplasi. I allefall ikke de første årene. Men så er det også de hunder som har svakere grad HD som både halter og viser tegn til smerte. De fleste hunder som har såkalte C- hofter har sjelden problemer, men det finnes naturligvis unntak. skjelett. Det meste av kalsium og fosfor er i hundens tenner og skjelett. Det kalsiumet som er i bein bidrar til skjelettets hardhet. Fosfor gir skjelettet stabilitet og form. Foruten at visse gitte nivåer av kalsium og fosfor skal oppnås for at kroppen skal fungere bra, så er forholdet dem i mellom også viktig. Fôret bør inneholde 20-40% mer kalsium enn fosfor. Les innholdsdeklarasjonen på fôret ditt. Påvirkes balansen medfører det en økt risiko for skjelettproblemer, særlig hos en hund i vekst. Hvordan vet jeg om hunden min har hofteleddsdysplasi, HD? I USA er det to klassifiseringer for hofteleddsdysplasi. Hunder yngre enn 1 år og hunder eldre enn 1 år. Hvis en valp/unghund plutselig begynner å halte på et bakbein, får vanskelig for å skritte, trave eller galoppere, ikke vil leke, ikke vil bevege seg noe særlig overhodet eller får vanskeligheter med å gå i trapper, kan det komme av HD. Haltingen blir som regel verre etter en lang tur. En del hunder pleier å gjøre små "kaninhopp". Disse hoppene hjelper den unge hunden med å bevege seg uten at det gjør altfor Hvis du har mistanke om at hunden din har hofteleddsdysplasi, kontakt en veterinær med spesialkompetanse innen ortopedi. I løpet av hundens oppvekst bør du kontrollere at hunden ikke vokser for raskt. Det kan man gjøre ved å ha kontroll på hundens vektøkning. Dette henger sammen med mengde mat og mengde mosjon. Veier hunden for mye? Se på hunden ovenfra, den skal ha en tydelig midje, akkurat framfor hofta. Vanskelig å se? Ja, det kan det være om det er en rase med veldig mye pels. Kjenn med hendene. En annen måte å sjekke dette på er å kjenne langs ribbeina. Kan du kjenne ribbeina godt? Eller har hunden "håndtak"? Trenger hunden din å gå ned i vekt, så gjør det langsomt. Gi hunden noe mindre mat enn vanlig. Hvis du fjerner for mye mat på en gang, får du en hund som er konstant sulten og som "støvsuger" bakken når dere er ute på tur. Hunden spiser kanskje alt den får tak i, inklusive ispinner og røykstumper... I Norge blir mange hunder undersøkt for HD ved hjelp av røntgen rett etter de har fylt ett år. For noen større raser gjelder det at hundene skal ha blitt 18 måneder før de kan ta røntgen. De anses ikke som ferdig utvokst før da. Da får du sikker informasjon om hunden din har HD. Hvis du har en renraset hund 12

3 så sendes bildene til Norsk Kennelklubb for avlesning. Røngten inklusive avlesning koster mellom 1500 og 2000kr. Graderingen som gjelder per i dag er: A, B, C, D og E. A og B regnes som normale hofteledd. C er svak grad dysplasi, D moderat grad og E er sterk grad. Beregning av avelsverdien Den 3. januar 2012 innførte den svenske kennelklubben beregning av avelsverdien (indeks) for HD for et mer effektivt avelsarbeid og bedre leddhelse. Indeks innebærer at man, foruten individenes eget røntgenresultat for HD, også tar hensyn til slektningers resultater for å beregne hundens nedarvningsevne basert på disse egenskapene. Indeks for HD føres inn i Avelsdata, innledningsvis for fem raser: golden retriever, labrador retriever, flat coated retriever, berner sennen og rottweiler. En bra indeks bør ligge på 100 eller høyere. Indeksen er ikke statisk, men endres kontinuerlig. SKK regner med å oppdatere databasen ukentlig. Hvis du har tenkt å bruke hunden din til agility, bruks, gjeting eller liknende, bør det skje på et lettere nivå. Ikke konkurranse. Før eller senere kommer mest sannsynlig hunden til å få artrose (slitasje av brusken i hofteleddet). Det kan også innebære at det dannes forkalkninger (kroppens forsvar mot en unormal belastning). Hunden klarer kanskje ikke å strekke ut bakbeina ordentlig. Stegene blir kortere og mer hoppete. Det gjør vondt. For å kunne holde på med for eksempel agility eller bruks - selv om det er på lavt nivå - må du passe på at hunden din har svært sterke muskler rundt hoftene og i bakbeina. Slappe hofter PEN-hip-metoden Hos både mennesker og hunder har det blitt konstatert at slapphet mellom lårbenshode og lårskål hos unge individer kan bidra til utvikling av HD. I USA, ved universitetet i Pennsylvania, har veterinærer kommet fram til en metode der man kan måle om en hund har slappe hofter eller ikke. En hund med slappe/glippende hofteledd kommer mest sannsynlig til å utvikle artrose og forkalkninger i hofteleddet. Metoden bygger på tre røntgenbilder som sendes til USA for avlesning. I Sverige er det i dag kun tre sertifiserte veterinærer som kan utføre denne spesielle røntgenmetoden. PEN-hip-metoden kan utføres på hunden fra den er 16 uker gammel og koster ca. 2900kr i Sverige. De veterinærene som utfører denne metoden mener at det er den beste måten å bedømme risiko for at en hund skal utvikle hofteleddsartrose. Distraksjonsindeks (DI) heter målet som brukes. Hver rase har sin egen DI. Røntgenbildene viser at hunden min har D-hofter. Hva gjør jeg? Denne beskjeden kan gjøre deg som hundeeier svært opprørt og lei deg. Spesielt om hunden ikke har vist noe som helst tegn til at den har problemer med hoftene. Det TRENGER IKKE bety framtidige problemer. Men det KAN bli problemer i og med at passformen mellom hoftekula og leddskåla ikke er optimal. Hunden på bildet over er ett år og på røntgenbildene viste det seg at hunden har en C-hofte (venstre) og D-hofte (høyre). SIN er en forkortelse av ordet sinister som betyr venstre på latin. DEX er forkortelse av dexter som betyr høyre på latin. Det kan være greit å vite. Går det an å operere? Det kan gå. I dag finnes det mange ulike operasjonsmetoder for hunder med hofteleddsdysplasi. Dessverre virker det som ingen av metodene er gode nok. Det vil si, resultatet er ikke 100% bra. I følge Agrias statistikkavdeling gjøres ca 100 operasjoner hvert år i Sverige. Det er ikke særlig mange. 13

4 Foto: Bobo Lindblad Det er ikke enkelt å få dekket slike operasjoner av forsikringen heller. Hunden må være forsikret før den er 4 mnd og fortsette å være forsikret uten avbrudd, samt at begge foreldrene skal være røntget fri for HD. Enkelte forsikringsselskap har dessuten en maks erstatningssum på kr. Den faktiske kostanden for en hofteleddsoperasjon pleier å ligge på kr. Mosjon, mat og fysisk trening Det er viktig å legge opp et treningsprogram for hunden med fokus på å styrke hundens hofter, rygg og bakben så tidlig som mulig. Du kan få hjelp til dette av en hundefysioterapeut. Mosjoner hunden din ofte - men ingen høyintensitiv mosjon. Pass på at hunden ikke er overvektig. Ved hjelp av svømming eller vanntredemølle kan du hjelpe hunden din med å bygge muskelmasse rundt hofteledd og på denne måten får hunden mye bedre og mer bevegelige hofter. Du får en gladere hund! Min erfaring er at hunder som svømmer ordentlig med bakbeina sine har nytte av svømmetrening, mens hunder som ikke svømmer ordentlig med bakbeina får mye bedre hjelp av å skritte og trave på en vanntredemølle. Vannet i en vanntredemølle holder som regel høyere temperatur enn vannet i et svømmebasseng. Varmt vann gir smertelindring. Massasje er også utmerket som et tillegg. Hjemmeøvelser for hunder med HD Alle øvelser skal gjøres sakte, det vil si i skritt, for å få ut maks effekt av øvelsene. Eksemplene som beskrives under kan gjøres så ofte du selv orker og rekker. Ikke hold på for lenge med hver enkelt øvelse. Slutt alltid når hunden synes det er morsomt. Det gjør det enklere neste gang dere skal gjøre den samme øvelsen. Da får du en forventningsfull hund som gjerne vil jobbe sammen med deg. Ha alltid båndet på når dere gjør øvelsene, ellers gjør hunden øvelsene i sitt eget tempo og da går det som regel aldeles for fort. Gå i skritt i oppoverbakker. Gå i sikk-sakk i bakker. Gå på skrå i bakker, det vil si tvers over en utforbakke, horisontalt. Bruk gjerne kløv med vekter på en av de daglige turene. Begynn med maks 5 % av kroppsvekt, jevnt fordelt i begge vesker. Let opp et grustak. La hunden bevege seg fram, opp og ned i den myke sanda. Sakte som alltid. Legg ut en stige på bakken. La hunden få gå mellom trinnene. Stige på bakken. Når hunden kan gjøre øvelsen framover, kan du lære hunden å gå baklengs mellom trinnene. Legg ut en planke ca 30 cm bred (smalere hvis du har en liten hund) på bakken. Lær hunden å gå fram og deretter vende tilbake uten å sette en labb i bakken. Når hunden kan dette, kan du variere øvelsen med å finne en enda smalere planke, eller å høyne planken noe fra bakken. Legg den på et par steiner eller liknende. Sett et gummistrikk rundt hundens snute og munn. La hunden få jobbe med frambeina for å prøve å få bort strikken. Når hunden bruker 14

5 frambeina så legger hunden automatisk vekten på bakbeina. Tren på å la hunden sitte, stå, sitte, stå. Gjerne mot en vegg, i og med at en hund med HD gjerne svinger ut hoften når den skal sette seg. Legg ut fire bøker (jevntjukke) på gulvet. Tren hunden til å stå på alle fire bøker. For å øke belastningen på det bakbenet som hunden har mest problemer med, så la hunden stå med den labben i bakken mens de andre står på en bok. Lær hunden å stå rolig. Begynn med noen sekunder for å etter hvert øke til ett minutt. Mennesker med hofteleddsdyspasi Jeg har akkurat avsluttet et telefonintervju med en jente jeg kjenner som har operert et av sine hofteledd i september Det kan være interessant å sammenlikne hvordan et menneske opplever hofteleddsdysplasi. Hun fortalte at hun to år før operasjonen begynte å få vondt i området rundt den ene lysken. Hun trodde det var grunnet en mykdelsskade. Hun prøvde å hvile og stretche for å bli kvitt problemet. Men det hjalp ikke. Hun følte seg støl og fikk enda mer vondt. Etter 6 måneder ble det magnetkamerarøntgen. Hun hadde en fraktur i hofteleddet, dysplasi og lett artrose. Hun fikk antiinflammatorisk medisin. Det hjalp et par måneder. Deretter ble verkingen enda verre. Smerten var murrende og ved enkelte bevegelser rent skjærende. Den eneste gangen hun var smertefri var når hun satt på en bestemt måte. Da slapp verkingen en liten stund. Minst vondt gjorde det når hun beveget seg hele tiden, for eksempel på gåturer. Så fort hun stod stille - verk. En stund før operasjonen fortalte hun om forferdelige netter - konstant verk, uansett hvordan hun prøvde å ligge. Hun fikk et annet ganglag - de rundt henne så ingenting - men mannen hennes (som er lege) så at hun beveget seg annerledes. Etter en stund begynte hun å halte. Deretter begynte hun også å vri den ene foten utover. Hun ble påvirket i korsryggen - vondt hele tiden der også. Hun fortalte meg at det er merkelig at et menneske kan venne seg til å ha vondt hele tiden. Men slik er det. Jenta har tidligere vært elitegymnasiast og da har man mer eller mindre litt vondt hele tiden. Slik er det bare. Derfor "holdt hun ut" lengre med smerten enn andre mennesker hadde gjort. Når hun var glad, var smerten mindre fremtredende. Når hun var lei seg eller nedstemt gjorde det enda mer vondt. En måned etter operasjonen føler hun seg litt bedre. Det gjør fortsatt vondt i hofteleddet. Ingen dans på Foto: Bobo Lindblad roser. Hun må smøre seg med tålmodighet. Det tar tid før det blir bedre. Humøret er av og til på topp og andre ganger ikke. Jenta avsluttet med å si: På sikt er det nok verdt det. Men det føles ikke slik nå. Sammendrag Ikke vent. Gjør noe hvis du føler deg usikker. Det kommer både du og hunden din til å dra nytte av. Kontakt i første omgang en veterinær med ortopedisk kompetanse. Ikke Google deg ihjel, alt som står på nettet er ikke sannheter. Det finnes mange morsomme, aktive og spennende ting å gjøre. Selv om hunden din på røntgen har D- hofter. Opp med haken og tenk positivt! I 2008 startet Ann Bubère Tös Hundhälsa AB som jobber med friskvern og rehabilitering av hunder (undervanns tredemølle, massasje, akupressur og vibrasjonsplater). Konseptet Tös Hundeapotek kom i gang i 2010, der de selger naturlige og giftfrie produkter og fôrtilskudd. De har også en nettbutikk. Utover dette har bedriften et veterinærkontor og et hundespa. Ann er utdannet hundefysioterapeut (University of Tennessee, USA), hundemassør og hundeakupressur (Axelsons, Stockholm), instruktør (gjennom svensk brukshundklubb) samt en toårig utdannelse innen avansert hundevelferd (veterinær Ylva Trygger)