INNKALLING TIL STYREMØTE

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE Styre: Møtested: Sykehuset i Vestfold HF Rica Havna Hote, Tjøme Dato: Onsdag 16. november 2016 Tidspunkt: kl Følgende saker foreligger til behandling: Sak 056/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 057/2016 Godkjenning av protokoll fra møte 20. oktober 2016 Sak 058/2016 Rapportering oktober 2016 Sak 059/2016 Ledelsens gjennomgang 2. tertial 2016 Sak 060/2016 Status Budsjett 2017 Sak 061/2016 Høring - Felles retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå Sak 062/2016 Styrets årsplan 2016 Oppdatert Sak 063/2016 Eventuelt vedlegg Vararepresentant møter kun etter særskilt innkalling. Forfall meldes konsulent Katrine Svinterud tlf eller e-post kachri@siv.no Heidi Marie Petersen Styreleder

2 Møteprotokoll Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold HF, møterom 028 CA-E1-028 Dato: 20. oktober 2016 Tidspunkt: kl Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Tove Kreppen Jørgensen styremedlem Hans August Hanssen styremedlem Kirsti Been Tofte styremedlem Christian Robak styremedlem Tone Woll Buer styremedlem Trond Hugo Haukebø styremedlem Fra Brukerutvalget møtte (tale- og forslagsrett): Mona Wike Mona Helen Knutsen (fra kl ) Varamedlemmer som møtte: Navn Fra administrasjonen møtte: Adm.direktør Stein Kinserdal Direktør virksomhetsstyring Sven-Erik Andersen Økonomidirektør Roger Gjennestad Klinikksjef Jon Anders Takvam Kst. klinikksjef Siri Vedeld Hammer Servicedirektør Jostein Todal Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan (sak 047/2016) Side 1 av 4

3 SAK: 045/2016 Godkjenning innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK: 046/2016 Godkjenning av protokoll fra møte 15. september 2016 Protokollen ble godkjent og signert. SAK: 047/2016 Tønsbergprosjektet Tertialrapportering 2. tertial 2016 Tertialrapport for 2. tertial 2016 fra Tønsbergprosjektet er prosjektstyrets rapport til eier og legges også fram for styret i SiV. Rapporten beskriver status, kommende aktiviteter, risiko og tiltak. Prosjektstyret behandlet saken i møte 26. sept og fattet da følgende vedtak: Prosjektstyret tar tertialrapport til etterretning og ber prosjektdirektør oppdatere rapporten med innspill fremkommet i møtet, og oversende rapporten til prosjekteier. Det ble også gitt en muntlig gjennomgang i møtet. Enstemmig vedtak: Styret tar tertialrapport 2. tertial 2016 fra Tønsbergprosjektet til etterretning. SAK: 048/2016 Rapportering september 2016 Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Enstemmig vedtak: Styret tar rapportering for september 2016 til etterretning. SAK: 049/2016 Tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2016 Hensikten med saken er at styret formelt bekrefter mottak av vedlagte tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2016 Enstemmig vedtak: Styret bekrefter at tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2016 fra Helse Sør-Øst er mottatt, og viser for øvrig til sitt vedtak i sak 010/2016 vedr. Oppdrag og bestilling SAK: 050/2016 Status i arbeidet med budsjett 2017 Denne saken orienterer om sammenhengen mellom de forutsetningene som er lagt til grunn for ØLP (sak 21/2016) og forslag til statsbudsjett for 2017 som ble lagt fram 6. oktober. Side 2 av 4

4 Enstemmig vedtak: Styret ber administrerende direktør legge denne saken, sammen med sak 21/2016 til grunn i det videre arbeidet med Budsjett SAK: 051/2016 Program for styreseminar nov Adm. direktør la i møtet fram forslag til program for det planlagte styreseminar nov Styret drøftet dette og ga synspunkter. Enstemmig vedtak: Forslag til program for styreseminar nov vedtas, med de endringer som fremkom i møtet. SAK: 052/2016 Adm. direktørs orientering Adm. direktør orienterte muntlig om; Aktivitetsmessige konsekvenser av avsluttet streik (akademikerne) ved SiV Status etablering av strålesenter ved Sykehuset Telemark HF. Enstemmig vedtak: Adm. direktørs redegjørelse tas til orientering. SAK: 053/2016 Styrets årsplan Oppdatert Styrets årsplan ble vedtatt i møte (sak nr. 081/2015). Denne blir fortløpende oppdatert og legges frem for styret i hvert møte. Enstemmig vedtak: Styret tar oppdatert årsplan for 2016 til orientering. SAK: 054/2016 Styrets møteplan for 2017 Det skal fastsettes møtedatoer for styret for Enstemmig vedtak: Styret godkjenner følgende møteplan for 2017: Dato kl. _ Tirsdag 28. febr Torsdag 30. mars Torsdag 4. mai Torsdag 15. juni Torsdag 14. sept Onsdag 11. okt Torsdag 16. nov Torsdag 21. des SAK: 055/2016 Eventuelt Kirsti Been Tofte tok opp mail fra ordfører i Horten kommune vedr. ambulanseberedskap. Adm. direktør redegjorde for bakgrunn og prosess i saken. Side 3 av 4

5 Tønsberg, torsdag 20. oktober 2016 Sven-Erik Andersen Protokollfører Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Trond Hugo Haukebø Christian Robak Kirsti Been Tofte Tove Kreppen Jørgensen Tone Woll Buer Hans August Hanssen Side 4 av 4

6 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 058/2016 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering oktober 2016 Hensikten med saken: Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Grunnet styremøte tidlig i måneden er ikke alle resultater klare ved utsendelsen av styresaken. Resterende rapportering blir gitt som presentasjon i styremøte. Forslag til vedtak: Styret tar rapportering for oktober 2016 til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 4

7 Resultater per september 2016 INNLEDNING SiV har hatt utfordringer knyttet til rapportering for september og oktober. Som omtalt i styret i forrige møte, oppstod det en teknisk feil i rapporteringen for september som gjorde at den rapporterte inntekten var for lav. Leverandøren som har ansvaret for denne rapporteringen, følges nå opp av HSØ. I tillegg skaper både streik, overgang til ny versjon av det pasientadministrative systemet 17 oktober og skifte av pasientadministrativt system for psykisk helse og rus-klinikken 24. oktober, utfordringer også for denne månedens rapportering. Resultatene for oktober er ikke endelige klare i skrivende stund. Denne saken har derfor fire fokusområder. Ventetid, fristbrudd, aktivitet og økonomi. Øvrige resultater redegjøres for i styremøte. I hovedsak forsetter SiV utviklingen der ventetid og fristbrudd forbedrer seg og er blant de beste i HSØ, men streiken har gjort at resultatet flater noe ut i oktober for SiV totalt. Ventetiden og fristbrudd er fortsatt kortest/færrest innenfor psykisk helsevern og TSB (ikke rammet av streiken), til tross for at akkumulert antall polikliniske konsultasjoner er færre enn budsjett på disse områdene. AKTIVITET Antall polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern, er hittil i år marginalt lavere enn budsjett. VOP fortsetter sin positive utvikling mens BUP har færre konsultasjoner enn budsjett også i oktober isolert. Det er uklart hvor mye av dette som skyldes overgangen til nytt pasientadministrativt system. Det er fortsatt høy risikoen for avvik for året totalt I tillegg skal BUPA flytte inn i nytt bygg ved årsskiftet 2016/2017. Foretaket er derfor inne i en krevende periode, men det er et klart mål å nå budsjettert antall konsultasjoner for året totalt. Det er stort avvik på antall polikliniske konsultasjoner innenfor TSB. Det skyldes delvis forutsetninger som er lagt til grunn for årets budsjett som ikke var realistiske, og delvis at omlegging til egen LAR-utdeling har tatt mye kapasitet fra organisasjonen. Dette har hittil i år gått ut over aktiviteten generelt. Resultatene har bedret seg utover året, og i den siste 3- månedersperioden før oktobe, var antallet konsultasjoner høyere enn i fjor. Oktober er påvirket av overgangen til nytt pasientadministrativt system, og foretaket regner med at aktiviteten øker igjen i november. Den samlede somatiske aktiviteten for september og oktober er påvirket av streiken. Vurderingen er at det ville vært snaue 2000 episoder (hovedsakelig poliklinikk) og drøyt 300 DRG-poeng fler dersom det ikke hadde vært streik. Ukene framover vil vise om noe av denne aktiviteten hentes inn igjen. I tillegg skyldes færre DRG-poeng følgende forhold: effektene av overgang fra 2015-grouper til 2016-grouper innebar reduksjon i DRG på snaue 100 poeng med en tilhørende budsjetteffekt på nesten 3 mill kr det er også negativt avvik på grunn av vedtak i Avregningsutvalget i 2015, som innebar at SiV har endret noe av kodepraksisen, og dermed får mindre betalt for samme aktivitet. Side 2 av 4

8 Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) - oktober Somatiske opphold per oktober Poliklinikk VOP Poliklinikk BUP Poliklinikk TSB R-2016 Bud-2016 R Heldøgnsopph Dagopph Poliklinikk R-2016 Bud-2016 R-2015 Antall DRG-poeng pr okt R-2016 Bud-2016 R-2015 VENTETID OG FRISTBRUDD Indikatoren «gjennomsnittelig ventetid» har fortsatt god utvikling. Psykisk helsevern og TSB har lavere ventetid enn i Somatikken har også positiv utvikling, og er markant under fjoråret. Streiken har medført at den forbedringen foretaket har sett de siste måneden flater noe ut i oktober. Det forventes at den positive utviklingen fortsetter igjen i november, også som følge av nye initiativ i forhold til langtidsventere på Gastro medisin. Der effekten av streiken vises mest i oktober, er andel fristbrudd. Andelen har ligget på et lavt nivå gjennom sommeren, men gjør et hopp i oktober. Noe av det skyldes også utfordringer knyttet til Psykisk helsevern og TSB sin overgang til nytt pasientadministrativt system. Noe etterslep kan det være i november, men andelen forventes etter hvert å komme tilbake til samme lave nivå som i sommer. Ventetid pasienter innen psykisk helsevern Ventetid for pasienter innen TSB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Side 3 av 4

9 Ventetid for alle somatiske pas. Ventetid Okt'16 : Kirurgi 56 Medisin 63 KFMR 41 Andel fristbrudd SiV 7,0 % Okt'16: Kirurgi 0,2 % Medisin 1,7 % KPR 2,5 % KFMR 1,0 % ,0 % 5,0 % Alle-2016 Alle-2015 Alle ,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ØKONOMI De økonomiske konsekvensene av streiken er utfordrende å beregne. Anslagsvis har foretaket hatt et netto tap 3-4 mill kr i løpet av streiken. Det som er mer avgjørende for økonomien er innholdet i Rikslønnsnemndas kjennelse som følge av tvungen lønnsnemd. Årsresultatet vil være påvirket av fra hvilket tidspunkt Rikslønnsnemnda beslutter at årets lønnstillegg skal gis på for de gruppene som har vært i streik. SiV har budsjettert med et overskudd på 50 mill kr for Det er risiko for negativt avvik på flere områder av budsjettet, men samtidig er det innarbeidet en buffer. Det er denne bufferen som dekker opp for kostnader knyttet til streiken og pensjon nevnt nedenfor. Overskuddet per oktober akkumulert er på 42 mill kr som er marginalt bedre enn budsjett. SiV estimerer fortsatt et overskudd på 50 mill kr for året. Dersom Rikslønnsnemda følger sin tidligere praksis om at årets lønnstillegg gis fra den dagen streiken ble avsluttet, ser resultatet ut til å bli drøye 10 mill kr bedre. Denne resultatvurderingen inkluderer også at Helse Sør-Øst på grunnlag av revidert nasjonalbudsjett, har trukket inn midler grunnet reduserte pensjonskostnader. Selv om reduserte inntekter tilsvarer reduserte pensjonskostnader for landet totalt, har denne ordningen en effekt for det enkelte foretak. Effekten for SiV er en økt budsjettutfordring på 4,5 mill kr. Som det framgår av teksten over er SiV inne i en periode hvor noe mer usikker knyttet til den økonomiske utviklingen, og det er derfor risiko knyttet til årsestimatet med tilhørende vurderinger. Side 4 av 4

10 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 059/2016 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Ledelsens gjennomgang 2. tertial 2016 Trykte vedlegg: Ingen Hensikten med saken: Ledelsens gjennomgang (LGG) skal forelegges styret hvert tertial. I LGG har direktøren risikovurdert status i forhold til Oppdrag og bestilling 2016, klinikksjefenes lederavtaler inkludert, i den hensikt å etablere tiltak for å sikre at oppdraget blir gjennomført. Videre er det foretatt en vurdering om det evt. også er eksterne og interne tilsyn, trekk fra avvikshåndteringen og evt. andre forhold som utgjør en del av risikobildet. I foreliggende sak synliggjøres overfor styret de områder som på foretaksnivå vurderes å kreve særkilt oppfølging for å redusere risiko og/eller konsekvens. Forslag til vedtak: 1. Styret tar Ledelsens gjennomgang med risikovurderinger pr. 2. tertial 2016 til orientering. 2. Styret ber om at adm. direktør særlig arbeider med oppfølging knyttet til de mest risikoutsatte områdene. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 5

11 Faktabeskrivelse/vurderinger: LGG er en prosess med bred statusvurdering av virksomheten, som munner ut i vurdering av risiko på ulike områder. I vurdering av risiko inngår forholdet til oppdragsdokument og budsjett 2016, og lederavtaler inngått med ledere på alle nivåer. Videre inngår vurderinger om det er eksterne og interne tilsyn og omdømmesaker som måtte utgjøre en del av risikobildet. Herunder vurderes også om det er trekk fra avvikssystemet som innebærer risiko som må håndteres. Et vesentlig element knyttet til LGG er handlingsplaner knyttet til de risikoområder som avdekkes. LGG for 2. tertial er gjennomført på alle ledernivåer. Den enkelte klinikk har, basert på underliggende vurderinger, gjort sine respektive overordnede vurderinger. Disse er lagt til grunn for en dialog mellom adm. direktør m/stab og de respektive klinikksjefer m/ledergrupper. Dette utgjør hovedgrunnlaget for de risikovurderinger adm. direktør har gjort på foretaksnivå og som her presenteres for styret. I fremstillingen nedenfor er det først gjort en oppsummering mht. de områder som vurderes å ha risiko ved seg som vurderes å kreve særkilt oppfølging for å redusere risiko og/eller konsekvens. Deretter er det gitt en summarisk beskrivelse av status på en del utvalgte områder i sykehuset. Risikovurderinger Oppsummering på foretaksnivå: De risikovurderinger som er gjort på foretaksnivå pr. 2. tertial er basert på; - De vurderinger som ble gjort pr. 1. tertial De klinikkvise vurderinger/gjennomganger som er gjort pr. 2. tertial - Dialog med den enkelte klinikk i oppfølgingsmøter basert på de klinikkvise gjennomganger. Direktøren har valgt å sette fokus på de områder som vurderes å ha høyest risikovurdering og/eller som er sentrale i målbildet fra eier. Ikke minst er det også satt fokus på tiltak for å redusere risiko og/eller konsekvens innenfor disse områdene. I det følgende er det presentert risikokart, som plasserer de områder som er fokusert, inn i risikomatrisen. Deretter er det gitt kommentarer knyttet til hvert av disse områdene. Side 2 av 5

12 Kommentarer: Ventetider: SiV har over tid nå redusert gjennomsnittlig ventetid, og ligger godt innenfor måltallet på 65 dager. Området vurderes til fremdeles å ha relativt lav risiko og vurderes ikke som kritisk generelt sett. Det vises imidlertid også til tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2016 (styresak 49/2016), der det bl.a. settes ytterligere fokus på å unngå unødig venting innenfor pasientforløpene, herunder å vektlegge forutsigbarhet for pasientene. Fristbrudd: Antall fristbrudd har over tid nå vært på et lavt nivå. Det holdes imidlertid tett fokus med ambisjon om ytterligere relasjon. Fristbruddene er i hovedsak innenfor somatikk. Risiko uendret, men beholdes som risikoområde i matrisen, som følge av viktigheten. Kreftsatsning, pakkeforløp: Det er forbedringer i pasientforløp for kreftpasienter og det er bygd opp ny kapasitet på enkelte områder. SiV har nå flere enn 70% av nye kreftpasienter som kommer inn i et forløp. Det er noe variasjon fra måned til måned, men foretaket har over tid startet behandlingen innen normert tid for ca. 70% av pasientene som har vært i et forløp, og utviklingen går i riktig retning. Samlet risiko vurderes som uendret, i påvente av ytterligere forbedring. Side 3 av 5

13 Akuttmottak: Akuttmottaket er navet i somatisk aktivitet ved SiV. Akuttmottaket vurderes kontinuerlig med hensyn til logistikk, kompetanse og pasienttilbudet generelt, og det pågår utviklingsarbeid både gjennom lokale forbedringsprosesser og sentrale prosesser som gir føringer blant annet for kompetansekrav og utdanning. Utvikling av akuttmottaket er ett av flere satsningsområder også i Utfordringene knyttet til f. eks. ventetid i akuttmottaket, flaskehalser i utredningsforløpet, avklaring til eventuelle kommunale ø-hjelp døgnplasser og/eller vurdering av geriatriske pasienter er organisert som et prosjekt. Prosjektet er startet opp høsten 2015 og pågår stadig. I midten av januar 2016 etablerte medisinsk klinikk en ordning med overleger i front i akuttmottaket. Dette for å sikre tidlig vurdering av så kompetent lege som mulig av pasienter som kommer til akuttmottaket. Allerede etter kort tid viste dette tiltaket seg å gi gode resultater i form av: Kortere oppholdstid for pasientene i akuttmottaket Flere pasienter som ble snudd i akuttmottaket (hadde etter nærmere vurdering ikke behov for å bli innlagt) I regi av prosjektet ble det høsten 2015 og vinteren 2016 gjennomført en ganske omfattende kartlegging av pasientflyt og pasientstrømmer i akuttmottaket. Gjennom denne kartleggingen ble en rekke forbedringsområder identifisert, og en del konkrete forbedringstiltak satt i verk. Ett av de identifiserte forbedringstiltakene var behovet for en bedre organisering av akuttmottaket, da SiV i dag ikke tilfredsstiller de nasjonale kravene som er stilt om enhetlig ledelse av akuttmottak. Som en følge av dette besluttet administrerende direktør at en avklaring av organisasjonsspørsmålet skulle skyves fram i tid, og vedtok i juni 2016 å overføre akuttmottaket fra kirurgisk til medisinsk klinikk fra Samtidig ble det besluttet å bruke tiden fram til årsskiftet 2016/2017 til å utforme en ny organisasjonsmodell basert på prinsippet om enhetlig ledelse, og klare prinsipper for organisering, styring og oppfølging. Hovedinnsatsen i akuttkjedeprosjektet ble derfor høsten 2016 rettet inn mot denne arbeidsoppgaven. Det vises for øvrig til ytterligere kommentarer til samme tema i styresak om status budsjett 2017 til foreliggende møte. Risiko knyttet til akuttmottaket vurderes foreløpig som uendret mens prosjektet og gjennomføring av ytterligere tiltak pågår. Sikkerhet: I regi av Helse Sør-Øst RHF er det utarbeidet en veileder for gjennomgang av sikkerhet i sykehus, samt for sikringsrisikoanalyse. Det er gjennomfør en systematisk sikringsrisikoanalyse av deler av sykehuset. Sykehuset lever i dilemmaet mellom behovet for åpenhet og behovet for å sikre både mennesker og verdier. Resultatene av denne analyse vil bli vurdert, med fokus på hvilke tiltak som bør iverksettes. Det arbeides også med etablering av sikkerhetspolicy for SiV. For øvrig vil sikkerhetsorganisasjon i hht. Sikkerhetslovens krav bli etablert i løpet av høsten 2016 Foreløpig vurderes samlet risiko som uendret. Side 4 av 5

14 Medikamenthåndtering: Feil i håndtering av legemidler er en av de hyppigste årsakene til meldte pasientavvik ved SiV. I tillegg har årlige internrevisjoner på medikamentområdet bekreftet at det her gjøres mange feil, noen med potensielt alvorlige konsekvenser. Legemiddelhåndtering er av denne grunn utpekt til et felles innsatsområde for alle avdelinger og klinikker innenfor kvalitet og pasientsikkerhet og videreføres i Våren 2016 ble utarbeidet et utkast til Tiltaksplan for videre oppfølging av delområdene under Legemiddelhåndtering: samstemming, ordinasjon og administrasjon av legemidler. Delområdet samstemming ble besluttet ivaretatt som et av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet ved sykehuset fra Sykehuset har gjennomført en pilot frem til oktober 2016 ved Lungemedisinsk avdeling. Evalueringsrapport foreligger pr. dags dato til behandling i Pasientsikkerhetsprogrammet. Videre spredning av dette innsatsområdet planlegges etter dette. Før sommeren ble det besluttet at delområdene ordinasjon og administrasjon av legemidler ikke skulle organiseres som et tradisjonelt prosjektarbeid. Det har, i tråd med nasjonale og internasjonale erfaringer, vist seg vanskelig å involvere legegruppen i de ulike tiltakene/ prosjektene knyttet til området. Det er igangsatt et arbeid med workshops med leger, sykepleiere og brukerrepresentanter for å finne alternative måter å håndtere disse utfordringene på. Foreløpig vurderes risikonivået som uendret. Sykehusinfeksjoner: Alle prevalensmålinger i 2016 har vist resultater godt under måltallet på 3 %. Mål for reduksjon i sykehusinfeksjoner er innarbeidet i alle lederavtaler. Risiko vurderes som svakt redusert, men området beholdes i matrisen som følge av viktigheten. Økonomi i balanse: SiV har budsjettert med et overskudd på 50 mill. kr. i På de aller fleste områder har SiV hatt et godt 2. tertial 2016, men det er stadig en noe lav somatisk døgnaktivitet. SiV estimerer dog fremdeles + 50 mill. kr. som resultat for året totalt. Adm. direktørs samlede vurdering av risikobildet: Det overordnete risikobildet for foretaket vurderes som tilnærmet uendret fra 1. tertial Generelt vurderer adm. direktør det slik at SiV i stor grad innfrir kravene fra eier. Side 5 av 5

15 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 060/2016 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Direktørens stab Status Budsjett 2017 Hensikten med saken: Gjennom denne saken orienteres styret om status for Budsjett 2017 etter at mottak av signaler om oppdrag og bestilling, og foreløpige rammer fra HSØ. Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering 2. Styret ber administrerende direktør legge vurderingene i denne saken til grunn i det videre arbeidet med Budsjett Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 14

16 INNLEDNING Budsjettarbeidet i SiV baseres på forutsetninger fra eier og SiV-styret gjennom strategiske planer, oppdragsdokumenter og budsjettpremisser, samt direktørens føringer for hvordan utfordringer for Sykehuset i Vestfold skal møtes. Budsjettet bidrar til langsiktig bærekraftig økonomisk utvikling som sikrer nødvendige investeringer. Gjennom budsjettprosessen og det budsjettet som vedtas, er det et mål å skape forutsigbarhet. Styret behandler vanligvis budsjettet i fire styremøter: 1. Økonomisk langtidsplan (ØLP) i mai 2. Når forslag til statsbudsjettet foreligger 3. Etter foreløpige signaler om Oppdrag- og bestillerdokument, og foreløpige økonomiske rammer fra HSØ 4. Etter at statsbudsjettet er endelig vedtatt og HSØ-styret vedtar endelig rammer til helseforetakene. I SiV starter administrerende direktør budsjettprosessen et drøyt år i forkant av budsjettåret. Tidlig i budsjettprosessen avklares så langt som mulig hva eiers oppdrag og bestilling for budsjettåret blir. I tillegg legger direktøren til grunn hvilke utviklingstrekk spesialisthelsetjenesten står overfor i lengre perspektiv, både i årsperspektiv og i den fireårige økonomiplan-perioden. Ved oppstarten av budsjettprosessen tar direktøren også initiativ til ulike prosesser for generelle forbedringstiltak og for tiltak som involverer flere klinikker. Dette gjelder både i forhold til drift og til investeringer. På denne måten søkes det å skape sammenheng mellom det kommende års budsjettarbeid og det langsiktige strategiske arbeidet. Fortsatt bygger prosessen på disse forutsetningene men nå med noe større sikkerhet etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram, og HSØ har oversendt foreløpige inntektsrammer til helseforetakene. Direktørens årlige strategi- og budsjettkonferanse ble avholdt i begynnelsen av april 2016, og der konkluderte direktøren størrelsen på kommende års merverdikrav, og fordelte dette kravet mellom klinikkene. Klinikkene har deretter arbeidet i henhold til vedtatt tidsplan med merverdikravene. Dette arbeidet har i år vært krevende med de relativt store økonomiske utfordringer som er lagt til grunn. Den samlede vurderingen så langt, er at dette arbeidet likevel har vært vellykket og at foretaket har kontroll på budsjettet for 2017 gitt at forutsetningene som er lagt til grunn, viser seg å være riktige. AMBISJONER OG UTVIKLING AV PASIENTTILBUDET I 2017 A. Kvalitet og pasientsikkerhet Sykehuset skal tilby befolkningen helsehjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet er et viktig grunnlag for å skape pasientens helsetjeneste. Sykehuset har en godt etablert struktur på kvalitetsarbeidet, og engasjementet er stort på alle nivå i organisasjonen. SiV har tidligere hatt to ulike kvalitetssystemer for somatikk og psykisk helsevern. Fra implementeres ett felles avvikshåndteringssystem (EQS) for alle ansatte ved sykehuset. Det gjennomføres interne revisjoner utover sertifiserte og akkrediterte områder gjennom den styrkningen som er gjort av internrevisjonen fra To- års revisjonsprogram for er utarbeidet. Side 2 av 14

17 Det 5-årige nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" ( ), er innført med alle 10 innsatsområder ved sykehuset. Programmet har tre, overordnede målsettinger: Redusere pasientskader Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Denne satsingen utvides nå med nye innsatsområder som er under pilotering og innføring. Sykehuset har tidligere startet arbeidet med å innføre og spre nye innsatsområder som til nå ikke har ligget i det nasjonale programmet, men som kommer i 2017: 1. Sepsis - Insidensen er nå omtrent 150/ innbyggere per år og øker i takt med at befolkningen blir eldre. Den samlede dødeligheten ved sepsis er i Norge omtrent 13 %. Avgjørende for overlevelse er systematisk overvåkning og rask oppstart av antibiotikabehandling. Hver times forsinkelse i oppstart av effektiv behandling er vist å øke mortalitet med om lag 7 %. Innsatsområdet «Tidlig identifisering, diagnostikk og behandling av sepsis» har vært under lokal pilotering ved Akuttmottaket, SiV. SiV skal, sammen med tre andre HF, være pilot i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Kick-off for innsatsområdet ble holdt 24.august. Oppstart av det nasjonale programmet skjer primo Ernæring - forbedre ernæringsbehandlingen for underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko ved Sykehuset i Vestfold. Dette innbefatter også forbedret samhandling med kommunehelsetjenesten i Vestfold. Målsettingen er at alle innlagte voksne pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko ved sykehuset. Pilot ble gjennomført i 2015 og 2016 og videre utrulling av innsatsområdet er startet og pågår utover i Tidlig identifisering av forverret tilstand SiV innførte fra 2014 system for tidlig oppdagelse av forverret tilstand, Early Warning Score `(MEWS/ NEWS), tatt i bruk ved tavlemøter. En nasjonal tiltakspakke bestående av tverrfaglig undervisning og opplæring (ABCDE-vurdering og oppfølging), bruk av validert verktøy for observasjon, skåring og respons (Early Warning Score) på rett måte, bruk av verktøy som sikrer muntlig kommunikasjon, samt etablere og tilkalle mobilt akutteam og involvere pasient og pårørende, testes ut gjennom Implementering av dette ved SiV må tilpasses det arbeid som allerede er gjort gjennom flere år. Et viktig satsningsområde innenfor kvalitet og pasientsikkerhet er også at forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner skal være mindre enn 3 prosent. I 2017 vil dette arbeidet innebære en ytterligere styrking og standardisering av infeksjonsovervåkningen gjennom prevalens og insidensregistreringen, for å frembringe et godt datagrunnlag og gode oversikter som utgangspunkt for dialog og forbedringsarbeid i klinikkene. Et ytterligere satsingsområde er riktig antibiotikabruk og å motvirke resistensutvikling. Antibiotikaprosjektet i SiV ble fullført i 2016 og i tråd med anbefalingen prosjektets anbefaling om videre overvåking av antibiotikabruken ved SiV, er det nå etablert eget antibiotikateam ved sykehuset. Det er med utgangspunkt i dette arbeidet vedtatt å etablere en Antibiotika Styrings Program, etter nasjonale retningslinjer. Dette er i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten der målsettingen er å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 % innen utløpet av Side 3 av 14

18 B. Psykisk helse og Rusbehandling Regjeringens satsing på psykisk helse (PHV) og rusbehandling (TSB) med særlig vekt på lavterskel tilbud i og ressurstilførsel til kommunene er positivt. Kommunene skal etablere ø- hjelp døgnplasser (KAD-pl.) for mennesker med psykiske lidelser og rusmisbruk fra 1. januar SiV får rammetrekk på ca 3,5 mill selv om Helsedirektoratets veileder for kommunal Ø-hjelp sier at kommunene ikke behøver å etablere flere/nye KAD-plasser, men benytte eksisterende. Det er foreslått endring i forskrift om utskrivningsklare pasienter med nye krav til samhandling for PHV og TSB fra 2017 samt kommunal betaling fra Forsøksordning med kommunal drift av DPSene dog fortsatt definert som spesialist-helsetjeneste, har vært til høring. HOD legger opp til at kommuner som ønsker det kan inngå forhandlinger med RHFene våren 2017 om en slik ordning. Fra 2017 innføres gradvis ISF for polikliniskbehandling innen PHV og TSB. De nevnte forhold tegner et bilde om en utvikling hvor spesialisthelsetjenester innen psykiatri og rus må bli ytterligere spisset og kompetent for å ivareta de sykeste og mest kompliserte pasienter. Dette vil kreve økt sentralisering av samme/like type behandling, samtidig som tjenesteutviklingen forutsetter økt kompetanseoverføring til, understøttelse av og samhandling med brukere/pasienter og kommunale tjenester på deres arena. Den til nå av eier foreskrevete nivådeling, struktur og ressursdeling innen psykisk helsevern med DPSer og sykehuspsykiatri, utfordres ved en slik utvikling. Det er usikkert om dagens struktur og oppgavefordeling i Vestfold vil være bærekraftig over tid. Kombinasjonen av målkrav og ressurstilgang/-tilgjengelighet forsterker utfordringsbilde for PHV og TSB fremover. Her i inngår finansiering av ny tiltrengt oppgradering og utvikling/-bygging av nødvendig infrastruktur. Med dette som bakgrunn arbeider KPR nå planmessig for best mulig grunnlag for valg fremover. Dette kan innebære at mindre eller større deler av tjenestetilbudet innenfor ulike fagområder må restruktureres/endres. Det må avklares hvilke tjenester som skal utføres av hvem, hvor (antall lokasjoner) og når, samt med hvilke volumer/aktivitetsnivå. Vestfold gir som landets minste fylke med tett bosetting, korte avstander og god infrastruktur, et godt utgangspunkt for videre utvikling av spesialisthelsetjenester. Både for sentraliserte lovpålagte og øvrige spissede tjenester, men også for arenafleksibel/ambulant tjenester. Det siste er viktig for de pasienter/brukere som grunnet sin sykdom/lidelse har vanskeligst for å oppsøke tjenestens faste lokasjoner. Barne- og ungdomspsykiatrisk avd.(bupa) flytter i jan/feb inn i nye lokaler i Anton Jenssensgt. 2, Tønsberg. Her samles poliklinisk og dagtjenester i andre og tredje etasje på ca kmv. Senteret omfatter ca medarbeidere og vil behandle ca pasienter og utføre ca pasienttreff/tiltak. Dette er en viktig og stor satsing fra sykehuset på bup-feltet i Vestfold, og som skal gi grunnlaget for videre utvikling av kvalitativt god og virksom behandling. Derved avsluttes en 60-årig historie med bup-poliklinikkdrift (den nest eldste i Norge) i samme lokale på sykehusområdet. I 2017 vil klinikken videreføre driften for å holde ventetider så lave som mulig, unngå/eliminere fristbrudd og levere på avtalt aktivitet og økonomi m.v. I den sammenheng er det knyttet utfordringer til at DIPS ble tatt i bruk som pasientadministrativt system/ elektronisk pasientjournal 24. oktober samt nevnte innføring av ISF fra Erfaringsmessig kan dette i en periode skape ekstra utfordringer. C. SiV-prioriteringer SiV s tre egne prioriterte innsatsområder innenfor kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet, videreføres i 2017: Side 4 av 14

19 1. Legemiddelhåndtering 2. Pasientforløp 3. Akuttkjeden Ad 1): Legemiddelhåndtering Feil i håndtering av legemidler er en av de hyppigste årsakene til meldte pasientavvik ved SiV. I tillegg har årlige internrevisjoner på medikamentområdet bekreftet at det her gjøres mange feil, noen med potensielt alvorlige konsekvenser. Legemiddelhåndtering er av denne grunn utpekt til et felles innsatsområde for alle avdelinger og klinikker innenfor kvalitet og pasientsikkerhet og videreføres i Våren 2016 ble utarbeidet et utkast til Tiltaksplan for videre oppfølging av delområdene under Legemiddelhåndtering: samstemming, ordinasjon og administrasjon av legemidler. Delområdet samstemming ble besluttet ivaretatt som et av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet ved sykehuset fra Sykehuset har gjennomført en pilot frem til oktober 2016 ved Lungemedisinsk avdeling. Evalueringsrapport foreligger per dags dato til behandling i Pasientsikkerhetsprogrammet. Videre spredning av dette innsatsområdet planlegges etter dette. Før sommeren ble det besluttet at delområdene ordinasjon og administrasjon av legemidler ikke skulle organiseres som et tradisjonelt prosjektarbeide. Det har, i tråd med nasjonale og internasjonale erfaringer, vist seg vanskelig å involvere legegruppen i de ulike tiltakene/ prosjektene knyttet til området. Det er igangsatt et arbeid med work-shops med leger, sykepleiere og brukerrepresentanter for å finne alternative måter å håndtere disse utfordringene på. Ad 2): Pasientforløp Det er ved SiV gjennom 2016 etablert et eget program for arbeidet med pasientforløp. I dette arbeidet inngår utvikling av en felles veileder en SiV-metode for arbeidet med pasientforløp, samt at Ledelse av pasientforløp inngår som en vesentlig del av HFets lederutviklingsprogram. Det utdannes et korps av prosessveiledere til hjelp for klinikksjef, forløpseiere og andre. Program for pasientforløp skal gi merverdi når det gjelder: Ledelse, styring og koordinering Erfaringsdeling og kompetanseutvikling Lederutviklingsprogrammet er en viktig del av dette Synliggjøring av området Ett av tre strategiske satsingsområder Brukermedvirkning Målinger og resultatoppfølging Spesielt om pakkeforløp og kreftsatsingen Gjennom 2015 innførte man til sammen 28 pakkeforløp for typer. Pakkeforløp klargjør ansvarsfordelingen mellom helsetjenestens ulike nivåer, angir hva som skal gjøres for eksempel i utredningsfasen og frister for når forløpets ulike faser senest bør iverksatt og ferdigstilt. Disse fristene måles hvert tertial av Norsk Pasientregister (NPR) og offentliggjøres som en del av nasjonale kvalitetsindikatorer. I tillegg til NPR-målingene, følges pakkeforløpene fortløpende lokalt i SiV for blant annet å identifisere flaskehalser og danne grunnlag for forbedringsarbeid. Erfaringene med arbeidet med pakkeforløp så langt, er at det er en ressurskrevende arbeidsform. Den økningen man ved SiV har hatt på diagnostisk kapasitet og kompetanse som del av en flerårig satsing på å bedre pasienttilbudet for kreftpasienter, har gjennom arbeidet med pakkeforløp vist seg å være en nødvending satsing. Fordi pakkeforløp er en ressurskrevende arbeidsform, er det knyttet noe usikkerhet til kostnadene som følger av stadig bredding av denne arbeidsformen. Samtidig viser målingene av kreftpakkeforløpene at Side 5 av 14

20 de virker, variasjonen i tilbudet og tidsbruken innenfor pakkeforløpene er redusert gjennom I tillegg til kreftpakkeforløpene er det ved SiV 31 lokalt utviklede pasientforløp. Langt fra alle disse er levende og det arbeides med å få disse lokalt utviklede pasientforløpene oppdaterte i henhold til Overordnet retningslinje for pasientforløp og til Sjekklisten for pasientforløp. De forløpene som er kommet lengst og er prioritert i 2017, er: Slag ADHD Psykose KOLS I disse dager arbeides det med å etablere nullpunktmålinger på disse forløpene. Gjennom 2017 vil det også bli innført pakkeforløp innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Pasientforløpsarbeidet krever vesentlig ressursinnsats i 2017, samtidig som det vil gi et betydelig kvalitativt løft og økt pasientsikkerhet for SiV. Ad 3): Akuttkjeden Akuttmottaket er navet i den somatiske aktiviteten ved SiV. Et godt fungerende akuttmottak er avhengig både av at de interne arbeidsprosessene i akuttmottaket er hensiktsmessige, men også av at hele den akuttmedisinske kjeden i Vestfold fungerer godt. For å ta et samlet grep om den akuttmedisinske kjeden ble det derfor høsten 2015 satt i gang et prosjekt kalt Gjennomgang av den somatiske akuttmedisinske kjeden i Vestfold. Dette prosjektet er basert på: Nye nasjonale krav til akuttmottak Tilsyn med akuttmottaket Lokale prosesser ved SiV og i SiVs samarbeid med primærhelsetjenesten i Vestfold. I midten av januar 2016 etablerte medisinsk klinikk en ordning med overleger i front i akuttmottaket. Dette for å sikre tidlig vurdering av så kompetent lege som mulig av pasienter som kommer til akuttmottaket. Allerede etter kort tid viste dette tiltaket seg å gi gode resultater i form av: Kortere oppholdstid for pasientene i akuttmottaket Flere pasienter som ble snudd i akuttmottaket (hadde etter nærmere vurdering ikke behov for å bli innlagt) I regi av prosjektet ble det høsten 2015 og vinteren 2016 gjennomført en ganske omfattende kartlegging av pasientflyt og pasientstrømmer i akuttmottaket. Gjennom denne kartleggingen ble en rekke forbedringsområder identifisert, og en del konkrete forbedringstiltak satt i verk. Ett av de identifiserte forbedringstiltakene var behovet for en bedre organisering av akuttmottaket, da SiV i dag ikke tilfredsstiller de nasjonale kravene som er stilt om enhetlig ledelse av akuttmottak. Som en følge av dette besluttet administrerende direktør at en avklaring av organisasjonsspørsmålet skulle skyves fram i tid, og vedtok i juni 2016 å overføre akuttmottaket fra kirurgisk til medisinsk klinikk fra Samtidig ble det besluttet å bruke tiden fram til årsskiftet 2016/2017 til å utforme en ny organisasjonsmodell basert på prinsippet om enhetlig ledelse, og klare prinsipper for organisering, styring og oppfølging. Hovedinnsatsen i akuttkjedeprosjektet ble derfor høsten 2016 rettet inn mot denne arbeidsoppgaven. Når ny organisasjonsmodell er på plass fra , vil hovedfokus igjen bli rettet inn mot forbedring av arbeidsprosesser, fortsatt fokus på kortere oppholdstider, bedre Side 6 av 14

21 samhandling med primærhelsetjenesten osv. Hvorvidt dette vil bli gjort i form av et fortsatt prosjektarbeid, eller som en ordinært linjestyrt forbedringsprosess, må avklares senere. For å styrke selve akuttmottaket, vil det bli gjennomført tre viktige tiltak i 2017 som det er satt av økonomiske midler til: 1. Det vil bli gjennomført en styrking av tilstedeværelsen for medisinske overleger på dagtid. Dette er en videreføring og ytterligere styrking av det tiltaket som ble etablert i januar 2016, og som så langt har gitt gode resultater. Kostnaden for det nye tiltaket vil være ca. 4 millioner kroner. 2. Det vil bli gjennomført tiltak for å øke sykepleiekompetansen i akuttmottaket ved at flere av sykepleierne vil ta videreutdanning i akuttsykepleie ved Høgskolen i Østfold. De første sykepleierne er allerede i gang med studiene. Kostnaden for dette tiltaket vil være ca. 1,8 millioner. Det er forventet at denne kompetansehevingen også vil bidra til å redusere turnoveren blant sykepleierne i akuttmottaket. 3. Det vil bli iverksatt en styrking av vaktordningen for generell kirurgi/ kompetanseheving i akutt- og traumemottak. Kostnaden for dette tiltaket vil være ca. 3 millioner kroner. Det overordnede målet med å satse så tungt på å utvikle den akuttmedisinske kjeden er å bedre pasientsikkerheten og den pasientopplevde kvaliteten i hele kjeden. Det betyr at også den prehospitale delen av akuttkjeden (fastleger, legevakter, AMK, ambulansetjenesten mv) må involveres i forbedringsarbeidet dersom en skal lykkes fullt ut. SiV har derfor tatt initiativ til at utvikling og forbedring av den akuttmedisinske kjeden i hele Vestfold skal bli en del av den felles Handlingsplan for samhandling som SiV og kommunene vedtar i fellesskap. Et opplegg og en regi for dette er i ferd med å komme på plass. D. Nasjonale kvalitetsindikatorer Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. Kvalitet kan i liten grad kan måles direkte, derfor brukes indikatorer. Indikatorene utgjør en relativ stor andel av den samlede muligheten pasientene har til å hente kunnskap om pasientbehandlingen ved ulike sykehus. Målet om høy transparens i spesialisthelsetjenesten medfører en stadig utvidelse av nasjonale kvalitetsindikatorer publisert på HelseNorge.no. Direktørens vurdering er at indikatorene får en stadig mer sentral plass i utviklingen av helsetjenesten. Med utvidede og nye pasient- og brukerrettigheter herunder Fritt behandlingsvalg innført 1. november i 2015, blir betydningen av å dokumentere og måle behandlingsprosess og resultater, ytterligere understreket. SiV leverer derfor data til alle relevante nasjonale kvalitetsregistre, samtidig som bygging av kvalitetsregistre og bruken av disse lokalt, er et satsingsområde for SiV. Registrene danner grunnlag for å drive ytterligere forbedringsarbeid og forskning. Spesielt om Ventetider fristbrudd kontinuitet i behandlingsforløp. Et av de tydeligst uttalte kravene til spesialisthelsetjenesten fra Regjering og Storting, er å bidra til å skape pasientens helsetjeneste gjennom å redusere ikke-medisinsk betinget ventetid, skape forutsigbarhet for pasienten ved å overholde frister og skape kontinuitet for pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. Det skal videre være samsvar mellom pasientopplevd ventetid og rapportert ventetid. Side 7 av 14

22 Disse kravene ligger blant annet til grunn for arbeidet med pasientforløp (beskrevet over). Arbeidet forutsetter at sykehuset evner å skape rom for særlig legenes langtidsplanlegging, blir bedre på logistikk og arealutnyttelse, har god kvalitet på pasientadministrativt arbeid og lojalitet til sykehuset arbeidsprosedyrer samt har et avklart forhold til balansen mellom utredning, behandling og kontroll. Endelig vurderes det som avgjørende for å nå målet om redusert ventetid, ingen fristbrudd og kontinuitet i behandlingsforløpet, at det er etablert et avklart samarbeid mellom SiV og private leverandører som bistår sykehuset i pressede perioder. E. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har som mål både å styrke folkehelsen og få til oppgaveendringer mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Formelt sett ble selve reformperioden avsluttet ved årsskifte 2015/2016. Sentrale myndigheter definerer imidlertid samhandlingsreformen som en retningsreform, hvis intensjoner det vil ta lang tid å innfri. Reformbehovet og dermed også behovet for et sterkt samarbeid mellom de ulike aktørene i helsetjenesten blir ikke mindre selv om selve reformperioden er over. Stortingsmelding , Nasjonal helse- og sykehusplan , gir føringer for samarbeid med kommuner og sykehus og samarbeid mellom sykehus med tanke på teamarbeid og hensiktsmessig oppgavedeling, herunder organisering for å understøtte dette. Erfaringene i Vestfold er gode på mange områder; bedre flyt i pasientbehandlingen, bedre elektronisk samhandling, og det har vært gjennomført mange gode kompetanseutviklingstiltak. Det er likevel ikke til å legge skjul på at SiV fortsatt er et godt stykke unna det paradigmeskiftet som reformen legger opp til. Foretaket har på ikke fått den avlastningen på sin aktivitet som etableringen av KAD-plasser og i sin tid kommunal medfinansiering skulle tilsi. Snaue 90 % av KAD plassene i Vestfold er nå etablert (og 50 millioner kroner trukket ut av SiVs ramme) uten vesentlige konsekvenser for presset på SiV. Arbeidet med å øke aktiviteten i KAD for reelt å avlaste spesielt akuttmottaket ved SiV forsterkes gjennom «Fagforum for KAD», med deltakelse fra kommunene, inkludert fastleger, og SiV. Arbeidet med den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus planlegges forsterket, bl.a. med utgangspunkt i delavtalen om dette området, samt «Nasjonal strategi for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus». Det er grunn til å registrere med tilfredshet at seks av kommunene i Vestfold planlegger felles legevakt og felles KAD-plasser. «Samhandlingsforløpet» er et viktig satsningsområde i Det beskriver pasientforløp fra hjem til hjem, og tar hensyn til at sykehusenes differensierte pasientforløp basert på spesialistkompetanse må videreføres på annen måte i kommunene, med utgangspunkt i kommunenes generalistkompetanse. Avtaleverket rundt delavtalene er under revisjon. Framtidig sammenslåing og reduksjon av antall kommuner i Vestfold gir også muligheter til å se på den overordnede organiseringen av samhandlingsarbeidet på nytt. Det er gjort betydelige framskritt når det gjelder elektronisk meldingsutveksling etter at reformen ble vedtatt. Elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger er nå på plass inn mot alle Vestfoldkommunene, både i somatikk og psykisk helsevern. Sykehuset i Vestfold har vært pilot i det regionale prosjektet interaktiv henvisning radiologi og lab (IHR), til fastlegekontorenes ulike IKT-systemer. Arbeidet pågår fortsatt, og forventes ferdigstilt i Side 8 av 14

23 F. Kostbare medikamenter til behandling av kreft og andre alvorlige sykdommer Det utvikles stadig nye medikamenter til pasientgrupper som ikke har hatt tilbud tidligere, eller som erstatter etablerte kreftmedikamenter. Størst vekst er det innenfor immunterapi. Felles for mange av disse medikamentene er at de er svært kostbare, samtidig som effekten for de fleste pasienter er til dels marginal. Samlet setter denne utviklingen store krav til helsetjenestens evne til å prioritere. Uten en felles holdning til og praktisering av prioritering av pasientene, utfordres ikke bare hvert enkelt HFs økonomi, men også solidariteten det norske helsevesen er bygget på. G. IKT og pasientsikkerhet Den digitale utviklingen er sentral for å styrke pasientsikkerhet, blant annet for å sikre tilgjengelighet av nødvendig informasjon til dem som utøver helsehjelpen, og for å redusere risiko for feil. I 2016 ble e-resept fullt utrullet i hele somatikken, og i 2017 vil også psykisk helse og rus omfattes av e-resept. Frem til oktober 2016 hadde SiV to separate journalsystemer PAPS i Klinikk psykiatri og rus (KPR), og DIPS i resten av sykehuset. Fra og med slutten av oktober 2016 er DIPS felles journalsystem for hele SiV. Dette innebærer at SiV har tatt viktige skritt i retning av en konsolidert regional PAS/EPJ, ved at regional standard er innført ved sykehuset.dette er en forutsetning for å kunne konsolideres til en felles regional databaseløsning. Parallelt har prosjektet Klinisk dokumentasjon pågått. Der er målsetningen er å strukturere, kvalitetsforbedre og effektivisere journaldokumentasjon og tilrettelegge for større grad av tverrfaglige dokumentasjonsrutiner løpt. I 2017 vil anbefalingene fra prosjektet gjennomføres. Digitalt system for rekvirering og administrering av medikamentell kreftbehandling, innføres sannsynligvis i april Arbeidet med digital kurveløsning starter ved overgangen 2016/2017. Utrulling starter i løpet av 2017 og skal være ferdig i Alle disse prosjektene krever vesentlig ressursinnsats i 2017, samtidig som det vil gi et betydelig digitalt løft og økt pasientsikkerhet for SiV. Spesielt om planer for pasientnære IKT-systemer Sykehuset mener det er mye å hente på etablere pasientnære IKT-løsninger, i tråd med allerede etablerte løsninger på andre områder i samfunnet. Det være seg enkle «App-er» for henvendelse til sykehuset, som omhandler pasientens behandling og sykdom, eller enkle løsninger der pasienten selv kan utføre tradisjonelle oppgaver som sykehuspersonalet gjør i dag: endring av legetime, radiologisk time eller elektronisk kontakt med sin lege. For eksempel arbeider sykehuset med å sette opp et forprosjekt for såkalt «pasientvennlig mottak» med selvinnsjekk a la flyplassene og SMS-varsling til pasientene når legen er klar til å møte pasienten. Pasientene kan når de ankommer sykehuset, registrere seg på en terminal og til sin poliklinikktime. Når legen er klar, vil pasienten få en SMS som gir han/henne beskjed om å møte til rett poliklinikk. Ett annet eksempel er BUPA, som ønsker å vurdere løsninger som sikrer en sikker kommunikasjon med sine pasienter på mobil telefoner eller nettbrett. Sikker e-post (eks DIGIPOST) er også et område som sykehuset ønsker å vurdere i Her kan pasienten få sin epikrise trygt hjem i sin elektroniske postkasse. H. Kommunikasjon pasient/pårørende og helsepersonell Slik samfunnet utvikler seg etterspørres det lettere tilgjengelig og mer presis informasjon fra pasienter, pårende og samfunnet generelt. SiV lanserte nye nettsider 1. november. Nettsidene er en del av et stort nasjonalt prosjekt. De nye nettsidene tar utgangspunkt i pasientens behov før, under og etter behandling. De er skreddersydde for å dekke behovet for både praktisk informasjon og informasjon om diagnose og behandling. Målet er at Side 9 av 14