NCE Tourism - Fjord Norway

Transkript

1 PRODUKT T~Sfi t ""VIkling TEMATURISME BÆREKRAFT ØKONOMISK, SOSIAL OG MIUØMESSIG NCE Tourism - Fjord Norway Søknad om etablering av NCE innen reiseliv i Fjord Norge-regionen www. fjord norway.com e~~lore Fjord Norway

2 1. OM SØKEREN 1.1 Klyngens næringsmessige/teknologiske og geografiske avgrensning Klyngen NCE Tourism - Fjord Norway best3r av sentrale reiselivsbedrifter og utviklingsaktører i Fjord Norge-regionen. Regionen er geografisk avgrenset til fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 1.2 Deltagere i partnerskapet Partnerskapet til NCE Tourism - Fjord Norway er kontraktsfestet og best3r av opplevelsesbedrifter, transport- og overnattingsaktører, regionale klyngeaktører som Fjord Norge AS og destinasjonsselskapene, FoU-aktører, reiselivspartnere (regionalt, nasjonalt og internasjonalt), de fire Fylkeskommunene, Fylkesmennene og Sparebanken Vest som finansiell partner. PARTNERSKAPET TIL NCE TOURISM - FJORD NORWAY Opplevelsesbedrifter Kulturaktører Transport og overnatting Voss Fjellandsby AS Festspillene i Bergen Hurtigruten Group ASA Voss Resort AS Fjellsportfestivalen AS Fjord Line AS Ski Sogn Operaen j Kristiansund AS Fjord l Fylkesbaatane/ Fjord l MRF Alpepasset Fortidsminneforeningen avd, Borgund L Rødne & Sønner AS Heritage Adventures AS Stavkyrkje ealor Line AS Norway Active AS Stiftelsen Molde International Jazz 62 Nord AS Njord AS Festival, TB Fjord Tours AS DlD Adventure Førde Int. FolkemUSikkfestival Avinor AS Contra st Adventure AS Hardangerlokk Skyss EXIN.no AS Festival Voss BA FI m Utvikling AS/Aurland Ressursutv. Lysefjorden Utvikling AS Norske Vandrerhjem Region Vest Mo Laksegard AS Rica ASA Finse 1222 Stalheim Hotel Flåm Turistsenter AS Grand Terminus/Augustin Hotel AS Breheimsenteret Klyngeaktører FOU Andre partnere Fjord Norge AS Universitetet i Stavanger National Geographie Centre for Bergen Reiselivslag Vestlandsforsking Sustainable Destinations Visit Sognefjord AS Høgskulen i Sogn og Fjordane Adventure Travel Trade Association Region Stavanger BA Norges Handelshøyskole Den Norske Turistforening Reisem 1 Hardangerfjord AS Universitetet i Bergen Innovativ Fjellturisme AS Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Høgskulen i Volda Destinasjon Geilo BA Destinasjon Geirangerfjord - Høgskolen i Bergen Western Norway Film Comission Trollstigen AS Stiftelsen Norsk Sjømatsenter Sparebanken Vest Destinasjon Kristiansund og Reaktor AS Rogaland Fylkeskommune Nordmøre AS Tellus IT AS Hordaland Fylkeskommune Destinasjon Molde & Romsdal AS Travel Destination AS Sogn og Fjordane Fylkeskommune Aurland og Lærdal Reiselivslag Synlighet AS Møre og Romsdal Fylke (Fylkeskommune Reisemål Sunnfjord og Fylkesmann) Reisem 1 Ryfylke AS Fylkesmannen i Rogaland Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fylkesmannen i Hordaland Destinasjon Voss AS Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Destinasjon Haugesund & Hauqalandet 1.3 Partnerskapets organisasjon Partnerskapet er organisert gjennom et prosjektr3d, en styringsgruppe og en operativ prosjektledelse. Organisasjonen bygger p3 en partnermodell med ulike inngangsummer der ogs3 bedrifter og sentrale utviklingsaktører utenfor Fjord Norge-regionen deltar for 3 hente kunnskap og for 3 bidra til 3 initiere fellessatsninger med nasjonal og internasjonal overføringsverdi. 1

3 PROSJEKTRÅD Prosjektrådet består av prosjektets partnere. Rådet møtes to ganger årlig, og hver partner har en stemme. Rådet er et rådgivende organ som har rapporteringsrett, i tillegg utnevner det fem av styringsgruppens totalt åtte medlemmer. STYRINGSGRUPPE Styringsgruppen tar operative og strategiske beslutninger. Den blir valgt for første kontraktsperiode og møtes fire ganger årlig. Styret består av åtte personer - fem er valgte medlemmer fra henholdsvis en opplevelsesbedrift, en kulturaktør, representanter fra transportsektoren, overnatting og FOU. I tillegg stiller tre medlemmer som er forhåndsutnevnt gjennom respektive nettverk: Destinasjonsselskapene: Representant velges på markedsforum. Offentlig: Det fylket som har sekretariat for Vestlandsrådet. Fjord Norge AS: Administrerende direktør. Styringsgruppens leder vil være Dag Jarle Aksnes, Avinor. PROSJEKTLEDELSEN Prosjektledelsen engasjeres av kontraktspartner Fjord Norge AS og skal bestå aven hovedprosjektleder, to delprosjektledere og en kommunikasjonsansvarlig. NCE Tourism - Fjord Norway I Prosjektrådet I Styringsgruppe PA I I I I I Hovedprosjektleder PL -I r Kommunikasjons- I ansvarlig 1 I Delprosjektleder Produktutvikling I oelprosjektleder Markedsko m m un i kas jon 1.4 Forankringspunkt - kontraktspartner Prosjektet forankres i Fjord Norge AS, med et eget prosjektregnskap og en egen organisasjonsstruktur der prosjektets ressurser og arbeidsinnsats disponeres. NCE Tourism - Fjord Norway skal fungere som et innovasjonssenter for reiselivsnæringen både regionalt og nasjonalt og vil gjennomføre egne utviklingsprosjekter i grensesnittet mellom produktutvikling og markedskommunikasjon. Kontraktspartner er Fjord Norge AS, kontaktperson er administrerende direktør Kristian B. Jørgensen. 2. PROSJEKTETS MAL, STRATEGIER OG POTENSIAL 2.1 Bakgrunn og formål Gjennom Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme er det identifisert et behov for strategisk kobling mellom produktutvikling og markedskommunikasjon i reiselivssammenheng - dette hindrer en helhetlig og bærekraftig! utvikling både regionalt og nasjonalt. NCE Tourism - Fjord 1 Økonomisk-, sosial- og miljømessig bærekraft 2

4 Norway skal derfor etableres som et innovasjonssenter som systematisk utforsker potensialet for foredling av landsdelens unike "råvarer" i form av nye opplevelsesprodukter, tett koblet mot en dypere forståelse for globaliserte interessefelleskap og det kommersielle potensialet disse representerer. Prosjektet skal utvikle modeller for regionalt innovasjonsarbeid der tematiske produktkonsepter kobles mot kjøpesterke målgrupper med identifiserbare behov eller interesser som viktige drivere ved valg av reisemål. på produktsiden vil det stå sentralt å utvikle samhandling mellom lokale tilbydere, transportaktører, overnattingsbedrifter og internasjonale turoperatører. på markedssiden skal man effektivisere og profesjonalisere kommunikasjonen av produktkonsepter, med særskilt fokus på nye medier. Satsningen skal styrke Fjord Norge-regionen sin posisjon som et bærekraftig og attraktivt reisemål, bidra til et mer helårlig reiseliv og bedre tilrettelegging for betalingsdyktige kundegrupper. NCE Tourism - Fjord Norway tar utgangspunkt i tre sentrale utfordringer: Mangelfull kobling mellom produkt og marked Både nasjonalt og regionalt er det utviklet tiltak og strategier for produktutvikling og markedskommunikasjon uten at disse er sett tilstrekkelig i en helhetlig sammenheng. Ved å koble disse arbeidsområdene, og forankre prosjektet i landets mest profesjonelle, regionale markedsorganisasjon innen reiseliv, blir det enklere å identifisere de attraktive målgruppenes spesifikke preferanser og drivere. Da kan man utvikle effektive tiltak innen produktutvikling og markedskommunikasjon - og etablere relevante allianser og nettverk i næringen. Figur: Produkt-markedsutviklingen kan skisseres pil følgende milte I I Kilde: Vlsltdenmark.com Identifiser driverne for temaet Finne relevante samarbeidspartnere (geografisk, tematisk) Hvem etterspør opplevelsen (temaet) Tilrettelegging av helhetlig produktutvikling og rna rked skomm u n i kasjon Nye millgrupper og identiteter Tradisjonelt har reiselivet drevet markedssegmentering basert på sosiodemografiske kriterier som kjønn, alder, inntekt, utdannelse og bosted. Både i nasjonale og regionale markedsføringsstrategier ser man på global basis økt fokus på kriterier som interesser, behov, kjøpsadferd og tilgang til infrastruktur. Man segmenterer sine kunder på nye måter - med fokus på tydeligere budskap og mer presis markedsføring. Mange reisemål løfter en portefølje av tematiske feriekonsepter fremst i budskapet - forankret i reisemålets merkevare og skreddersydd for målgruppens feriepreferanser. Temabasert reiseliv skiller seg fra tradisjonelt reiseliv ved at det involverer forbrukere som er drevet av spesifikke motiver (Novelli, 2005). Kundetilfredsheten er i større grad en funksjon av spesifikk måloppnåelse: Fikk kunden den opplevelsen hun eller hun søkte? Slaget om de internasjonale gjestene foregår i økende grad innenfor rammen av feriens på forhånd definerte tematiske avgrensning (jf. Visitdemark.com). Kort sagt: Hvem leverer best innenfor et gitt interessefelt eller feriekonsept? 3

5 Endret markedsførings- og salgsdynamikk Kundens adferd endrer karakter og tradisjonelle salgskanaler taper i forhold til nye medier'. I vår tid krever det både kompetanse, ressurser og omstillingsevne å utnytte mulighetene knyttet til digitale medier og online salgsverktøy til sin fordel og sikre markedsvekst. Stadig flere bruker nye medier og mange grupperer seg ihht. interessefellesskap. Beslutningshorisonten, planleggingsdynamikken og salgsdialogen ser helt annerledes ut i dag enn for ti år siden. Internett gir økte muligheter for å komme i kontakt med grupper av mennesker med samme interesser. Gjennom en god digital kommunikasjonsplattform vil initiell nysgjerrighet kunne konverteres mer effektivt til gjennomført salg. 2.2 Mål og delmål for hele prosjektperioden VISJON NCE Tourism - Fjord Norway skal gjøre Fjord Norge-regionen verdensledende innen tematurisme. HOVEDMAL NCE Tourism - Fjord Norway skal gjennom en koordinert produkt- og markedsstrategi, med attraktive målgrupper i fokus, styrke reiselivsnæringen strukturelt, miljømessig og økonomisk. MÅLEPARAMETRE Omdømme Klyngen skal i løpet av prosjektperioden posisjonere seg som verdensledende innen de utvalgte temakonseptene. Målingene skjer i regi av UiS og NHH. Innovasjonsevne Prosjektet skal måle reiselivsnæringens innovasjonsevne innenfor produkt, tjeneste, prosess, organisering og marked - basert på modellen som er presentert under punkt 5. Målingen skjer i regi av UiS. Lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelsen tilovernattingsaktørene i klyngen skal ha en årlig vekst på 5 %. I løpet av prosjektet skal det etableres nye måleparametre for lønnsomhet og samfunnsøkonomiske ringvirkninger i samarbeid med prosjektgruppen for forskningsprosjektet Tourism Yield ved UiS. Synlighet og konvertering Klyngen skal oppnå økt synlighet gjennom en årlig vekst på 20 % i antall brukere og sidevisninger på fjqrgmiy:!gy~qm og 30 % på innholdssider knyttet til temasatsingene i prosjektet. Bedriftenes gjennomslagskraft skal forbedres gjennom en økt konvertering til produktvisning på fjordnorway.cot1} gjennom en årlig økning på 20 % i konvertering til booking og registrerte kundehenvendelser. Miljø Klyngens bedrifter blir koblet til den nasjonale og regionale forskningen innen bærekraftig reiselivsutvikling i Sustainable Norway 2025 og Bærekraftig Reiselivsutvikling I prosjektet skal det utvikles verktøy og måleparameter for bærekraftig reiselivsutvikling som skal tas i bruk av klyngen. 2 Nye medier kalles 09S& sosiale medier eller web 2.0. Her brukes begrepet nye medier, og det omfatter for eksempel Facebook, YouTube, Fliekr, Bebo, Wikipedia, Amazon, MySpace og sider der de reisende selv legger igjen sin erfaring om destinasjonene/produktene: www,wayne.com, www,tripadvisor,com, mj!. 4

6 2.3 Hovedstrategier for hele prosjektperioden NCE Tourism - Fjord Norway har tre strategiske satsingsområder: HAl - PRODUKTUTVIKLING Arbeidsområdet skal ha fokus på å etablere attraktive temakonsepter gjennom målrettet produktutvikling med utgangspunkt i råvareressurser og internasjonale etterspørselstrender. Prosjektet skal videreføre satsingene på vinterturisme, vandreturisme, outdoor adventure og kunst og kultur som er iverksatt i Innovativ Fjordturisme. Mfll: Prosjektet skal gjennomføre minst seks satsinger på temaer der regionen har et konkurransefortrinn. Kobling mot FoU: Produktutvikling og innovasjon (Senter for tjenesteinnovasjon, NHH) Internasjonale markeds- og etterspørseltrender (UiS og NHH) Bærekraftig reiselivsutvikling (UiS og VF/HSF) Regional utvikling: kulturarv/historie og landskap (Forskningsgruppe, UIB) Avdeling for kulturfag (HVO) Kystbasert reiseliv basert på sjømat og aktiviteter knyttet til dette (Norsk Sjømatsenter) HA2 - MARKEDSKOMMUNIKASJON Arbeidsområdet skal ha fokus på segmentering - nøkkelen til vellykket markedskommunikasjon. Vi skal gå bort i fra tradisjonelle reiselivssegmenter og i større grad ta hensyn til andre kriterier og sterke interessedrivere. Prosjektet skal ha fokus på kommunikasjon gjennom nye medier og etablering av systemer som sikrer optimal interaktivitet med de reisende. Et sentralt arbeidsområde vil være å måle effekten av ulike markedstiltak og måling av effekten av tiltakene iverksatt av prosjektet. Mfll: Prosjektet skal gjennomføre minst seks satsninger koblet til aktivitetene i HAL Kobling til FoU: Brandmanagement (Markedsgruppen, NHH) Teknologiutvikling (Reaktor, Tellus, Travel) Søkemotoroptimalisering (Synlighet) Teknologi- og programutvikling innen informasjons- og mobil løsninger (HIB) HA3 - KLYNGEUTVIKLING Nøkkelen til helhetlig reiselivsutvikling er samarbeid og kompetanse. Vi skal derfor sette fokus på overordnede klyngetiltak for å sikre at vi lykkes med målene for prosjekt. Mfll: Prosjektet skal sikre en kunnskapsrik og effektiv klynge som jobber helhetlig med reiselivsutvikling fra produkt til marked. Kobling til FoU: Regional utvikling (Forskningsgruppe, UiB) Næringsklynger (Forskningsgruppe, NHH) Erfaringsutveksling fra NCE Subsea, videreutvikling av tripple helix- samarbeid gjennom VRI og aksjonsforskningsprosjekter (Senter for nyskaping, HIB) Generell reiselivskompetanse (UiS, VF/HSF, HVO) 5

7 2.4 Langsiktig utviklingspotensial Reiselivet er blant de raskest voksende næringene i verden, men foreløpig har lite av den internasjonale veksten kommet Norge til gode. NCE Tourism - Fjord Norway sin spissing mot tematurisme og helhetlig reiselivsutvikling ggr rett i kjernen pg følgende utviklingspotensial identifisert i klyngen: KAPASITETSUTNYTTELSE Spredning av trafikk: I høysesongen kan deler av Fjord Norge-regionen vise til svært høy kapasitetsutnyttelse, men regionen som helhet har et stort potensial for ytterligere vekst. I juli, 2008 var gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelsen for hotellrom i Fjord Norge- regionen 67,6 %. En satsning pg - og etablering av attraktive tema konsepter i omrgder med lavt belegg kan bidra til g spre trafikken. Sesongutvide/sejhelfJrsturisme: Kapasitetsutnyttelsen av hotellrommene i Fjord Norge-regionen for 2008 som helhet var pg 59,4 %. Et omrgde som Hardanger kan vise til en utnyttelse ned i 25 % i januar, Dette viser at et fokus pg temaer som kan øke attraktiviteten til regionen som helgrsdestinasjon har et stort potensial. Økt oppholdstid: Gjennomsnittlig oppholdstid per sted for utenlandske gjester var i ,69 netter. Et skifte fra de tradisjonelle rundreiseturistene vil erfaringsmessig gi en økning i oppholdstiden per gjest. LØNNSOMME KUNDER Undersøkelser viser at det er stor betalingsvilje i de internasjonale markedene, forutsatt at produktene tilfredsstiller klare kvalitetskrav. Tematurister kjennetegnes ved at de legger igjen mer penger enn turister pg tradisjonell rundreise. Et eksempel pg dette er at bilturister som har vært pg ski/snøferie har et betydelig høyere forbruk per reise (kr ,-) enn turister som har vært pg annen type ferie (kr ,-)3. REGIONALE SYNERGlER Regionen har identifisert et stort potensial knyttet til etablering av nye allianser innenfor regionale produkt- og markedskonsepter - og allianser knyttet til utviklingsprosjekter innen digitale kommunikasjonsverktøy. En slik koordinering kan sikre en mer kostnadseffektiv reiselivsutvikling, bedre koordinering og et mer forpliktende samarbeid mellom de offentlige utviklingsaktørene. 2.5 Prosjektets betydning for Il realisere klyngens utviklingspotensial NCE Tourism - Fjord Norway skal realisere klyngens utviklingspotensial ved g ta tak i den mest sentrale utfordringen for norsk reiseliv: Mangelen pg helhetlig reiselivsutvikling fra produkt til marked. Prosjektet vil realisere synergier og gi økt kommunikasjonskraft gjennom en spisset satsning pg tematurisme og felles utvikling av digitale kommunikasjonsverktøy innenfor klyngeorganisasjonene - tett koordinert med nasjonale utviklingsaktører og andre regioner i Norge 4 Det er et mgl g oppng forsterket og mer kostnadseffektiv markedskommunikasjon, ved kompetansetiltak i næringen og, i regi av FOU-partnere, monitorering av markedstrender og mulighetene knyttet til nye medier. En annen utfordring er at innsatsen knyttet til produktutvikling tradisjonelt har vært bundet opp i kortsiktige prosjekter, og kun i begrenset grad har vært koordinert pg tvers av fylkesgrensene. Et NCE for reiseliv vil kunne bidra til g fasilitere en bedre koordinering og utvide det eksisterende produkt- og markedsorienterte samarbeidet. Prosjektet vil og sg bygge samhandling i næringen, dels gjennom horisontale nettverk mellom bedrifter med felles 3 Kilde: TØI, Gjennom Arenaprosjektet InnovaVv Fjordturisme har Fjord Norge AS og visitnorway.com etablert en avtale om utveksling av kildekode. Mfl/et er erfaringsdefing og større avkastning ps offentlige og private investeringer i reiseovsorientert IT~utvikling, 6

8 målgrupper eller driftsutfordringer, dels med fokus på den vertikale verdikjeden og utvikling av gode forretningsmodeller for pakkede, tematiserte ferieopplevelser. 3. KLYNGENS RESSURSMESSIGE FUNDAMENT 3.1 Klyngens utvikling frem til i dag I 150 år har reiselivsnæringen på Vestlandet lyktes i å skape attraktive natur- og kulturopplevelser for tilreisende gjester. Rammen var da som nå det unike fjord-, fjell- og brelandskapet, men alt fra turismens spede begynnelse ble opplevelsen konseptualisert og tilrettelagt for viktige strategiske kundegrupper. I reiselivets tidlige fase var laksefiskere fra den engelske overklassen blant de viktigste kundegruppene. Det ble tilrettelagt med prangende viktorianske bygninger i elvekanten, god bevertning og tilrettelagt transport og guiding til de beste fiskeplassene. I dag er reiselivet som næring blitt en svært viktig del av regionens totale verdiskapning. De utenlandske gjestene stod alene for en verdiskapning på 24 milliarders i Fjord Norge-regionen i Reiselivet i Fjord Norge-regionen er en viktig del av grunnlaget for en spredt bosetning. For landbruket er det en viktig tilleggsnæring - og svært mange av tilbudene som utvikles for de tilreisende har ringvirkninger for samfunnsutviklingen, infrastruktur og livskvalitet i hele regionen. Kundene er blitt flere, mer sammensatt og de kommer hit med ulike sett av forventninger og behov. Å koordinere aktørene, spisse budskapet og identifisere målgruppene er blitt mer krevende. Likevel har regionen tatt store markedsandeler de senere årene. I alt har antall kommersielle overnattinger fra 2004 til 2008 økt med 24,6 % mot 9,7 % i landet for øvrig. Målt i utenlandske gjestedøgn er veksten i samme periode 20,3 % for Fjord Norge mot 5 % for resten av landet. Veksten kommer fra regionens prioriterte markeder. Mye av denne veksten kan tilskrives en, i norsk sammenheng, unik kultur for samhandling. Helt siden 1920-tallet har reiselivet på Vestlandet vært organisert, særlig knyttet til det internasjonale markedsarbeidet. Med etableringen av Fjord Norge AS i 1993 ble klyngeorganisasjoner samlet under en regional organisatorisk struktur og en felles merkevare som har forsterket landsdelens posisjon som internasjonalt orientert reisemål. Scandinavian Travel Awards kåret Fjord Norge AS til Nordens beste destinasjonsselskap i Med etableringen av Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme i 2006 tok landsdelen et viktig skritt for mer aktivt å møte utfordringene på produktsiden. Gjennom å skape møteplasser der produktutvikling står i fokus, fasilitering av viktige fellesprosjekter og koordinering av de mange utviklingsaktørene innen reiselivsfeltet - har man i løpet av halvannet år skapt både konkrete resultater og etablert en dokumenterbar holdningsendring i næringen. Samarbeid med FoUaktører i regionen har stått sentralt i prosjektet. Et direkte resultat er at destinasjonsselskapene fra 2009 er gått over på en felles internettplattform, og heretter vil samle ressursene i en felles, regional nettutvikling. Og nettopp dette prosjektet illustrerer et annet viktig poeng: Fjord Norge som region er opptatt av å dele suksessen og bidra til at også andre norske reiselivsregioner forsterker sin posisjon og profesjonaliserer sine organisasjoner. Dette vil styrke Norge som reisemål. Det er derfor tatt initiativ gjensidig utveksling av kildekode med andre reiselivsregioner og visitnorway.com. 3.2 Klyngens bedrifter, samlet verdiskaping og markedsposisjon Verdikjeden er sammensatt, og regionen har en stor utstrekning med mange aktører. NCE Tourism - Fjord Norway sine partnere kan grovt sett kategorisere som i tabellen på neste side. Partnerne sin samlede omsetning og antall ansatte er vist i tabellen. FoU-aktørene og andre partnere er ikke inkludert. 5 Basert p SSBs "Satelittregnskap for turisme" 7

9 KLYNGENS BEDRIFTER Mill NOK Ansatte Opplevelsesaktører Pr. 4. kvartal 2008 var det bedrifter i Norge som tilhørte næringsområdet "Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport". Av disse hadde Fjord Norge ca Fjord Norge hadde en økning i antall bedrifter fra 2004 til 2008 p~ 10 %, mens landet som helhet hadde en økning p~ 18 %. Alle de fire fylkene har hatt økning, spesielt Møre og Romsdal som har hatt den største økningen av alle fylkene i landet, med en økning på hele 32 %. Hotell og restaurant Fjord Norge har den nest største andelen av bedrifter innenfor hotell- og restaurantnæringen, etter Oslofjordområdet. Regionen hadde i registrerte bedrifter innenfor denne næringen, en andel på 22,9 %. Regionen har i flere bedrifter enn i 2004, en økning på 7,5 %. Av de seks regionene i Norge, har Fjord Norge den nest høyeste omsetningen fra overnattinasturisme med 11 5 milliarder kr. Lokale og regionale Regionen er preget av et knippe store transportselskaper, som utgjør en transportaktører viktig tilgjengelighetsfaktor og rammeverk for turisme internt i regionen. De siste årene har vært preget av omfattende fusjoner, med strategisk reorientering som resultat. Større selskaper som kontrollerer flere reisestrekninger og kombinasjoner av båt/bussruter skaper nye muligheter for lenare. ajennomaående reiseruter. Turoperatører og I verdikjeden inngar aktører som tilrettelegger, pakker og driver med innsalg incoming operatører Der virksomheten drives på basis av provisjon eller påslag. Slike selskaper kan være viktige tilretteleggere og innsalgsaktører for produktløsninger som inneholder sammensatte leveranser. Incoming~ I prosjektet vil vi foruten de sentrale ankomstpunktene med fly og Fjord Line transportører sine båter, fokusere på Hurtigrutens havner fra Bergen til Trondheim, eolor Lines anløp med hurtigferger til Kristiansand og jernbanen som en viktig innfartsåre. Klyngeaktører Fjord Norge AS er eid av de fire fylkeskommunene og 203 reiselivsaktører. 141 Selskapet driver internasjonal markedsføring av regionen med en årlig budsjettramme på rundt 30 millioner kroner. I regionen er det totalt 15 store destinasjonsselskap som i hovedsak eies av næringsaktører og drives i et nært samarbeid mellom bransjen og offentlige myndigheter. Destinasjonsselskapene har fra 1 til 19 ansatte, og varierer fra 2 til 14 millioner i ~rliq omsetninq avhenqiq av seiskadets størrelse. SAMLET VERDISKAPING Antall overnattinger ved hoteller, campingplasser, vandrerhjem og hyttegrender i Fjord Norgeregionen var ca. 7,3 millioner i hvorav 36 % utenlandske gjestedøgn. For å finne den totale verdiskapningen benyttes SSBs "Satelittregnskap for turisme" som gir en samlet omsetningseffekt per utenlandske gjestedøgn på kr. 3450,- (2005-tall). Korrigert for cruisepassasjerer og dagsbesøkende benyttes i samråd med SSB et beregningstall på kr ,-. Det gir en samlet verdiskaping for utenlandske gjestedøgn på 24 milliarder i POSISJON Den viktigste driveren 6 for å velge Norge som reisemål, i alle utenlandske markeder, er å oppleve naturen generelt og fjordene spesielt. Fjord Norge er den regionen i Norge som leverer best på dette markedsbehovet. National Geographic Traveler Magazine har kåret Fjord Norgeregionen til verdens beste uberørte reisemål og Geirangerfjorden og Nærøyfjorden til verdens "beste cared for" World Heritage Sites. Vi har de 10 mest besøkte naturbaserte attraksjonene i Norge, fire attraksjoner på UNESCOS verdensarvsliste, en World Heritage City; Bergen, og tre av totalt seks definerte, og seks av 12 fremtidige, Nasjonale Turistveger. I tillegg er byene Bergen og Stavanger Europeiske kulturhovedsteder. Regionen er også driveren for cruiseturismen i Norge. Merkevaren Fjord Norge er utviklet innunder merkevaren Norge. Fjord- og fjellandskapet er valgt ut som Norges "fyrtårn" fordi det er dette opplevelsesområdet som oppleves som mest unikt og har størst attraktivitet. Fjord Norge-regionen er merkevaren Norges viktigste aktiva. Merkevaren Fjord Norge er også utviklet med tanke på andre næringer - her ligger et 77 6 Markedsundersøkelsen gjennomført av Innovasjon Norge,

10 potensiale for gjensidige synergier ved allianser med andre næringer, som for eksempel matog klesprodusenter og annen eksportindustri. 3.3 FoU- og utdanningsmiljøer Næringsklyngen omfatter to universiteter, fire høyskoler og fem frittstående forskningsinstitusjoner og spesialiserte miljøer. En styrke ved FoU-miljøet i klyngen er at de kan vise til et langvarig og tett samarbeid - dette gjør at forskningsarbeidet i prosjektet kan komme raskt i gang - og at tiltak på et meget høyt og internasjonalt nivå kan iverksettes umiddelbart. Innenfor fagfeltet reiseliv, er det særlig Universitetet i Stavanger (UIS), Vestlandsforskning (VFf, Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) og Norges Handelshøyskole (NHH) som utmerker seg. Universitetet i Stavanger er Norges største kompetansesenter innen reiselivsforskning og de har spesialisert seg innenfor fagfeltet tematurisme. I Norge har man hittil manglet en komplett nasjonal natur og kulturguide som tilbyr spisskompetanse innenfor ledelse av denne type aktiviteter. UiS har inngått et strategisk samarbeid med Norsk Friluftshøyskole for å tilby denne type utdanning. Målsetningen er å tilby en internasjonal profesjonshøyskole for utdanning av guider og vertskap med natur- og kulturlandskapet som arbeidsplass. Kvalitetssikringen er allerede i gang og forventet oppstart er høsten Etableringen av "Senter for geoturisme og bærekraftig reiseliv" i Sogndal (VF/HSF) tilfører en spesialisert kompetanse på et område som står sentralt for fremtidig reiselivsutvikling. Hos NHH er det spesielt det sterke fagmiljøet innen merkevareledelse og tjenesteinnovasjon som vil bli koblet til prosjektet. I tillegg vil prosjektet jobbe tett med Høyskolen i Bergen (HIB) innen teknologi og klyngeutvikling, Universitetet i Bergen (UiB) innen forskningsfeltet "Region og Regionalisering" og Høyskulen i Volda innenfor kulturfag (HVO). Innenfor satsningen på nye medier skal teknologibedriftene Tellus, Travel Destination, Reaktor og Synlighet ha fokus på systemutvikling og kompetanseheving. Med mat som en viktig del av den totale reiselivsopplevelsen er også Norsk Sjømatsenter med som kompetansepartner i prosjektet. En viktig del av prosjektets målsetting er at et integrert samarbeid mellom FoU-aktørene og næringen skal sikre synergieffekter både på kort og lang sikt. Forskningsmiljøene trenger tilgang på data fra næringen og et tett samarbeid legger tilrette for viktig forskning. Forskningen vil i sin tur komme næringen til gode i form av relevante forskningsdata og kunnskapsheving. Det legges opp til økt fremtidig studentinvolvering i prosjektet - slik vil vi sikrer både praktisk læring og nettverksbygging mellom arbeidsgivere og fremtidig arbeidskraft. I tilegg vil mange bedrifter ha nytte av bachelor- og mastergrad oppgaver som setter fokus på aktuelle problemstillinger. Gjennom å kvalitetssikre dette samarbeidet vil kunnskapsproduksjonen optimaliseres i klyngen. 3.4 Arbeidsmarkedet Reiselivet er en arbeidsintensiv sesongnæring, og tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en svært viktig suksessfaktor. Dette er en kontinuerlig utfordring, som delvis er blitt løst med utenlandsk arbeidskraft. Det vil ikke bli jobbet spesifikt med rekrutteringsproblemet i prosjektet, men mål knyttet til sesongforlengelse og økt lønnsomhet vil over tid skape økt stabilitet for mange bedrifter og forutsigbarhet for arbeidstakere. 3.5 Utviklingsaktører Foruten utviklingsrollen som er delegert til landsdels- og destinasjonsselskaper gjennom kommunale og fylkeskommunale bevilgninger, skjer det et kommunalt og fylkeskommunalt utviklingsarbeid, samt at Fylkesmennene tilrettelegger for reiselivssatsninger i tilknytning til landbruksvirksomhet. Innovasjon Norge er også sterkt involvert i næringen. I tillegg har flere organisasjoner en aktiv satsning på reiselivsfeltet, eksempler er NHO Reiseliv og Norges Bondelag som har arbeidet med flere temasatsninger i regionen. 7 HSF og VF samarbeider i det nasjonale forskningssenteret for Bærekraftig Reiseliv, 9

11 3.6 Finansielle ressurser Regionen kjennetegnes av solide bank- og investeringsmiljøer orientert mot landsdelens næringsliv. Sparebanken Vest er av de som har satset mest på reiseliv i regionen og de inngår også som partner i prosjektet. Samtidig er reiselivsnæringen en svært sammensatt næring, med store forskjeller i omsetning, resultat og egenkapitalgrad. Generelt er lønnsomheten relativt lav, selv om enkelte deler av bransjen kan vise til gode resultater, kraftig vekst og lett tilgang til kapital. Særlig gjelder dette de større skianleggene i regionen. En analyse gjennomført for reiselivsnæringen i Møre og Romsdal i 2006 viste en gjennomsnittlig egenkapital på 22,6 % for utvalget. Næringen har forholdsvis god tilgang til midler gjennom virkemiddelapparatet ved at samtlige fylker i Fjord Norge-regionen har reiseliv som et prioritert satsningsområde. 4. RELASJONER OG DYNAMIKK INNENFOR KLYNGEN 4.1 Fellesinteresser mellom klyngens aktører Fjord Norge-regionen har lyktes i å bygge opp en regional identitet internasjonalt, en samlende merkevare og en regional markedsstrategi. Forvaltningen og foredlingen av denne strategien er den viktigste fellesinteressen for klyngeaktørene. Alle bedriftene i reiselivets verdikjede er kollektivt ansvarlig for kundens totalopplevelse, og har en interesse i at den reisendes forventninger for at regionen som helhet skal lykkes. Som tilrettelegger av infrastruktur og ansvarlig for mange fellesgoder bærer også de offentlige utviklingsaktørene deler av dette ansvaret. Gjennom arbeidet med Innovativ Fjordturisme har klyngeaktørene innenfor hvert tema i større grad tatt til orde for å utvikle strategier også knyttet til produktutvikling og konseptutvikling som reduserer diskrepansen mellom kundens forventning og opplevde kvalitet. 4.2 Klyngens spesifikke konkurransefortrinn Fjord Norge-regionen kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen reiseliv i Norge. Fjord Norge-modellen er blitt en referanse for andre regioner i inn- og utland. Dette skyldes både en god og velprøvd organisering og en kulturell komponent: Vilje til samhandling. Regionen har vist i praksis, gjennom mange år, at samarbeid på tvers av bedrifter og fylkesgrenser lønner seg. Det er sterke fag- og forskningsmiljøer spredt i regionen. Som spesifisert i punkt 3.2 har vi viktige aktiva som styrker regionens internasjonale salgbarhet som reisemål. 4.3 Klyngens betydning for aktørenes utvikling - Felles visjoner Klyngens aktører har i en årrekke stilt seg bak visjonen om å posisjonere Fjord Norge som verdens mest attraktive destinasjon for natur- og opplevelsesferier. Man har langt på vei lykkes, men for å komme videre kreves det et løft på produktsiden og en mer helhetlig kobling mellom produkt og markedskommunikasjon. Utviklingshastigheten innen etterspørselstrender og nye medier krever økt fokus på innovasjon og nyskaping - dette krever et betydelig større løft enn hva hver enkelt aktør kan makte alene. For å lykkes må det etableres et Innovasjonssenter, NCE Tourism - Fjord Norway, som tar hånd om disse utfordringene på vegne av klyngeaktørene. 4.4 Etablerte relasjoner og samarbeidsfora Fjord Norge-regionen har en rekke veletablerte samarbeidsfora. på øverste nivå finner vi Vestlandsrådet, et samarbeidsråd bestående av de fire fylkeskommunene, som jobber overskridende med sentrale politiske spørsmål for landsdelen. Innenfor reiselivet er det etablert samarbeid mellom de fire fylkeskommunene, fylkesmennene og Innovasjon Norge som sikrer en overordnet koordinering, eksempelvis opp mot Innovativ Fjordturisme og Fjord Norge AS. Fjord Norge AS jobber med internasjonal markedsføring av regionen - selskapet er eid av de fire fylkeskommunene og 203 aksjonærer. Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme, et prosjekt med fokus på produktutvikling, har etablert velfungerende samarbeidsklynger mellom bedrifter vertikalt og horisontalt i verdikjeden innenfor tematurisme og rundreiser. Regionen har 15 destinasjonsselskap som er sentrale klyngeorganisasjoner for mindre regioner og fylker. Fire av byene i regionen er medlem av Norwegian Convention Bureau AS, og Bergen og Stavanger er 10

12 medlem av det nasjonale Storbyprosjektet. p3 bedriftsniv3 finner vi samarbeidsrelasjoner innenfor en rekke omr3der - dette er nærmere beskrevet i Vedlegg l. 4.5 Gjennomførte utviklingsprosesser i klyngen Det er gjennomført en rekke utviklingsprosesser i Fjord Norge-regionen innen produktutvikling, markedskommunikasjon, kompetanse og nettverk, internettkommunikasjon, mv. Den mest m31bare i siste periode var kompensasjonsmiddelprosjektet som bidrog til 3 skape en av de mest markante veksthistoriene i norsk reiselivs historie. Fjord Norge AS forvaltet i prosjektet NOK 26,9 mill p3 vegne av fellesskapet. Midlene ble i perioden fra brukt til en vesentlig økning av den internasjonale markedsføringen av regionen som reisemål. Ved utgangen av 2007 viste SSBs gjestedøgnstatistikk at Fjord Norge fra 2004 til 2007 økte det 3rlige antall internasjonale gjestedøgn med 23 %, tilsvarende gjestedøgn - en vekstrate tre ganger s3 høyt som i Norge for øvrig (+7,3 %). Merveksten, m31t som vekst utover regionens normale markedsandel, har i perioden vært p gjestedøgn. Basert p3 SSBs satelittregnskap for turisme gir besøksveksten p gjestedøgn en omsetningsøkning for næringslivet i de fire fylkene p3 NOK 1,6 milliarders. Et utvalg av resterende prosesser er nærmere beskrevet i Vedlegg l. 5. INNOVASJONSAKTIVITET 5.1 Innovasjonsevne og innovasjonsaktivitet i bedriftene I forbindelse med NCE-søknaden har det blitt gjennomført en egen innovasjonsundersøkelse 9 blant de sentrale reiselivsaktørene i regionen. Undersøkelsen viser at aktørene har et høyt... o InnovasJonsniva. Tabell: Innovasjonsaktivitet i Fjord Norge Innovasjonstype Norge Fjord Norge Produktinnovasjon 36 % 42 % Tjenesteinnovasjon 29 % 32 % Niv3et for produkt- og tjenesteinnovasjon ligger p3 74 % - herunder er markeds- og prosessinnovasjon mye anvendte innovasjonstyper. Dette er høyere for b3de Norge som helhet og de andre reiselivsregionene. 29 % av bedriftene sier at de har samarbeidet med Innovativ Fjordturisme om markedsinnovasjonen. 38 % svarer at de har samarbeidet med andre regionale prosjekter gjennom Fjord Norge AS. 5.2 Innovasjonssamarbeid mellom bedrifter Bedriftene samarbeider i stor grad med andre bedrifter om innovasjonsprosesser 'O Totalt hadde 60 % av respondentene innovasjonssamarbeid med andre foretak eller institusjoner i perioden Det er nesten dobbelt s3 høyt som i landet for øvrig. Basert på tilbakemeldingene fra bedriftene, ser vi at produktpakking og samarbeid om helhetlige opplevelser er viktige samarbeidsområder. Fjord Norge AS fasiliteter viktige markedskampanjer basert på en allianse modell. Gjennom samhandling med destinasjonsselskapene vil de fleste klyngeaktørene, små som store, direkte eller indirekte være bidragsytere i slike konstellasjoner. 8 Hvis vi ser pø det vi kaller mervekst, som er den veksten regionen har hatt utover den veksten vi ville hatt med den samme vekstutviklingen som resten av Norge i samme periode, gir en økning pø 339,000 gjestedøgn en omsetningsøkning p 1,1 milliarder kr. 9 Undersøkelsen er nærmere beskrevet i Vedlegg Ill. la "Bedrifter" i denne sammenheng henviser til andre aktører i samme konsern og andre bedrifter samme region, 11

13 5.3 Innovasjonssamarbeid mellom bedrifter og FoU Ngr det gjelder direkte samarbeid mellom bedriftene og FoU viser analysen at rundt halvparten av bedriftene anser FoU-miljøer som viktige samarbeidspartnere. Undersøkelsen viser at universiteter og høgskoler er mer brukt som partnere enn offentlige og private forskningsinstitutt, særlig utmerker universiteter og høgskoler seg som viktige samarbeidspartnere under produkt- og tjenesteinnovasjon. Fjord Norge AS og Innovativ Fjordturisme har etablert en tett dialog med FoU- miljøet pg vegne av reiselivsbedriftene i klyngen. Det gjennomføres i dag en rekke tiltak som kobler enkeltbedrifter mot FoU, et eksempel pg dette er pilotprosjektet innenfor Bærekraftig reiselivsutvikling, der enkeltbedrifter gjennomfører utviklingsprosjekt i tett samarbeid med FoU- aktørene. NCE-prosjektet har som mglsetning g etablere en enda tettere direktekobling mellom enkeltbedrifter og FoU-miljøet. 5.4 Innovasjonssamarbeid med aktører utenfor klyngen Undersøkelsen på bedriftsnivå viser et utstrakt samarbeid med andre foretak og institusjoner utenfor selve klyngen. Reiselivets suksess handler i stor grad om å etablere gode relasjoner med salgsaktører og incoming transportører utenfor klyngen - både nasjonalt og internasjonalt. Disse relasjonene er ofte preget av felles agenda på markedssiden. Operatørleddet vil ofte ha rollen som den lokale tilbyders "krevende kunde" - og sgledes bidra aktivt ift. innovasjonsprosesser. Fjord Norge AS og Innovativ Fjordturisme samarbeider med flere aktører utenfor klyngen. Eksempler på dette er det tette samarbeidet med konkurrerende regioner i Arenaprosjektene Innovativ Fjellturisme, Innovative Opplevelser og Konvekst. Fjord Norge som region har i mange sammenhenger vist vilje til å dele kunnskap, og påta seg pilotprosjekter med nasjonal overføri ngsverdi. 6. INTERNASJONAL ORIENTERING 6.1 Internasjonal markeds- og teknologiposisjon Vår største felles utfordring er at Norge er lite kjent som reisemål internasjonalt, men målt oppimot de andre regionene i Norge har Fjord Norge en sterk internasjonal markedsposisjon. Antall internasjonale ankomster, en sterk internasjonal vekst og kåringer som "verdens beste uberørte reisemål" befester denne posisjonen. Innføringen av Fjordnett - en felles publiseringsplattform for Fjord Norge og destinasjonsselskapene - i 2009, rigger regionen for et fremtidig løft knyttet til teknologiutvikling og posisjon knyttet til teknologi. 6.2 Internasjonalt FoU-/kunnskapssamarbeid Samtlige FoU-aktører i klyngen har et utstrakt internasjonalt samarbeid rundt forskning, utvekslingsavtaler, fellespublikasjoner og prosjekter. UiS har blant annet institusjonelle avtaler med miljøer i 10 land og felles forskningspublikasjoner og prosjekter med syv av de fremste reiselivsmiljøene i verden. En mer utfyllende oversikt over det internasjonale samarbeidet til FoU-aktørene er presentert i Vedlegg Ill. 6.3 Klyngens internasjonale kontaktflate 64 % av bedriftene i klyngen anser internasjonale markeder som svært viktige og hele 71 % av bedriftene selger sine produkter og tjenester til "resten av verden", altså til områder utenfor Norge og Norden. 50 % har Norden som et viktig nedslagsfelt. Bedriftene har store og aktive internasjonale kontaktflater. Det er spesielt turoperatører og presse som anses som viktige. 21 % av bedriftene har oppgitt "andre" som internasjonal kontaktflate. Spesifikt er klyngeorganisasjoner som Fjord Norge AS, destinasjonsselskap og reiselivslag oppgitt som viktige koordinatorer overfor næringens internasjonale markeds- og salgsaktivitet. Gjennom Fjord Norge AS har klyngen en stor og internasjonal kontaktflate. Selskapet sitt virkeområde er internasjonal markedsføring av regionen og selskapet samarbeider tett med internasjonale turoperatører, transportselskap og presse. Sentralt står også samarbeid med Innovasjon Norge sine utenlandskontor og andre destinasjoner. I forbindelse med søknadsprosessen er forholdet til National Geographie Centre for Sustainable Destinations (CSD) og Adventure Travel Trade Association (ATTA), en internasjonal organisasjon for aktører innenfor opplevelsesturisme, 12

14 formalisert. Dette skal sikre tilgang til internasjonal spisskompetanse innenfor våre satsingsområder. Aktørene har partnerstatus i prosjektet. 6.4 Deltakelse i internasjonale fora og nettverk Regionen deltar aktivt i følgende internasjonale fora og nettverk (eksklusiv FoU): ATTA: Partnerskap, CSD: Partnerskap og Innovasjon Norge: Partner i internasjonale kampanjer og strategigrupper, samt deltagelse på internasjonale workshops. 7. PLAN FOR ETABLERING OG UTVIKLING AV REGIONALE NCE- PROSJEKTER 7.1 Organisering og ledelse av NCE-prosjektet og utviklingsprosessene Organiseringen og ledelsen av NCE-prosjektet er tidligere beskrevet under punkt 1.3. I tillegg til den overordnede strukturen vil det etableres operative prosjektgrupper knyttet til hver av temasatsingene. I gruppene vil det sitte bedrifter som er direkte koblet til hver enkelt temasatsning, representanter fra FoU og andre sentrale partnere. Prosjektledelsen vil ha det overordnede ansvaret for fremdriften i prosjektet - bedriftene skal på sin side iverksette lokale tiltak i henhold til de overordnede planene. 7.2 Hovedaktiviteter i første kontraktsperiode (3,5 år) I første kontraktsperiode vil vi sette fokus på aktiviteter innen de strategiske satsingsområdene HAl - HA3 innenfor følgende temasatsinger: Vinterturisme, Vandreturisme, Outdoor Adventure og Kunst og Kultur. Hver av temasatsingene vil bestå av flere underkonsepter spisset mot nisjesegmenter. 7.3 Hoved- og delaktiviteter i første driftsår Tiltak HAl - Produktutvikling 1. Regional konseptutvikling med utgangspunkt i de fire temasatsningene. Fokus er å utvikle felles, kundeorienterte og bærekraftige produktkonsepter, av høy kvalitet, knyttet til en felles regional merkevare. Kvalitetsheving av eksisterende produkter. Utvikling og lansering av nye produkter. Tiltak HA2 - Markedskommunikasjon 1. Utvikle strategi og modell for markedssegmentering. 2. Utarbeiding av regionale markedsføringskonsepter som sikrer optimal kommunikasjon av produktkonseptene i HAL 3. Fokus på systemutvikling og innovasjon som sikrer at regionen er i front innen nye medier og moderne markedskommunikasjon. Tiltak HA3 - Klyngeutvikling 1. Gjennomføre nettverkstiltak for å optimalisere samarbeidsstrukturer: 1.1. Horisontalt for å sikre et tett samarbeid rundt temasatsningene Vertikalt for å sikre tett samarbeid på tvers av bransjer og mellom utviklingsaktører regionalt, nasjonalt og spesielt internasjonalt. 2. Etablere nye allianser, med eksempelvis eksportrettet vareproduksjon og kompetanseintensiv industri i regionen, for å forsterke regionens omdømme, og gi større slagkraft i produkt- og markedsarbeidet gjennom økte budsjetter og nye distribusjonskanaler. 3. Gjennomføre kompetansetiltak som underbygger elementene i hovedmålet og sikrer spisskompetanse innenfor tematurisme, produktutvikling og markedskommunikasjon. 13

15 7.4 Budsjett og finansieringsplan for første kontraktsperiode FINANSIERINGSPLAN Offentlig finansiering Privat finansierincl NCE-programmet Egne midler Fy!keskommunene* Egeninnsats Fv!kesmennene* Sum offentliq finansierinq Sum privat finansiering TOTALT NCE TOURISM - FJORD NORWAY * Tilskudd til InnovatIv FJordtunsme overføres tlf NCE. ÅRLIG BUDSJETT FOR FØRSTE KONTRAKTSPERIODE TOTALBUDSJETT OG FORDELIG pa BASISAKTIVITETER Prosess- Analyse/ Nettverk/ Komm- Arlig budsjett for første kontraktsperiode Totalt ledelse strate9i møteplasser unikasjon Læringstiltak ADMINISTRASJON OG FoU Prosjektledelse Reiseutqlfter AdministraSjonsutqifter Prosiektrådet Styringsgruppe Kommunikasjon FoU - aktiviteter TOTALT HAl - ProduktutvikHna (fire tema) TOTALT HA2 ~ Markedskommunikasjon TOTALT HA 3~ Klvnaeutviklina Studietur for klyngens medlemmer Nettverkssamlinger for hver temaklynge Nettverkssamlinger med andre relevante næringer Nettverkssamlinq med internasionale aktører TOTALT NCE TOURISM ~ FJORD NORWAY

16 7.5 Kritiske suksessfaktorer Kritisk f aktor s" K RF Spesielle tiltak Klyngens størrelse l 4 4 T il tross for klyngens geografiske utstrekning kan man vise til et langvarig og velfungerende samarbeid. Klyngens aktører har et stort ønske om et forsterket samarbeid gjennom NCE Tourism - Fjord Norway. Sannsynligheten for at dette skal bli en utfordring er derfor minimal. Manglende koordinering mot Klyngen har etablert flere velfungerende samarbeidsfora med de sentrale andre satsninger regionalt og utviklingsaktørene i Fjord Norge-regionen, blant annet gjennom faste møter nasjonalt med virkemiddelappa ratet. Nasjonalt er det vi ktig videreføre det gode sa marbeidet med de andre landsdelene og blant annet I nnovasjon Norge og Forskningsrådet for å sikre koordinering og nasjonal overføringsverdi. Opplevelsesprodusentenes De smrbedriftene er ofte kjernen i reiselivsopplevelsen, men de er sarbare. robusthet Samtlige tiltak i prosjektet legger derfor vekt p øke robustheten til disse aktørene. Norges attraktivitet som Norges generelle attraktivitet som reisemål vil ha stor betydning for reisemå l prosjektet. En økonomisk nedgangstid vil påvirke vår posisjon, men vi har redusert ri sikoen ved å satse spisset på betalingsvillige gjester. De kntlske faktorene og motttltak 1ft. disse er lagt tlf grunn ved utarbeidelsen av hoved- og delaktivitetene I prosjektet. Skala: 1 = lite sannsynlig og 6=meget sannsynlig. 7.6 Opplegg for læring og kommunikasjon Under samtlige satsingsområder er det avsatt midler til kompetansetiltak. Eksempler på dette er nettverkssamlinger med fokus på formidling av ny kunnskap fra eksterne kunnskapsaktører og erfa ringsutveksling mellom aktørene, kobling mot FoU som tidligere beskrevet og studieturer. Kommunikasjonsutfordringen for et så stort prosjekt er stor - vi har derfor besluttet å ansette en egen kommunikasjonsansvarlig som har ansvar for kommuni kasjonen internt i klyngen og for å kommunise re kly ngens posisjon so m "world class cluster" nasj onalt og internasjonalt. Etablering av et kommunikasjonsverkt øy for kl yngen er et eget tiltaksområde i første prosjektår. pfi vegne av partnerskapet i NCE To urism - Fjord Norway. Med vennlig hilsen, Fjord Norge AS Kjetil Smør s Styreleder Kristian B. Jørgensen Admini strerende Direktør Vedlegg: Vedlegg I - Kl yngens utvikling frem til i dag Vedlegg Il - Bakgrunn for tematisering og støtteerklæringer Vedlegg III - Innovasjon og internasjonalisering 11 S = Sannsynlighet for at den kritiske faktor skal inntreffe p& en negativ m&te K = Konsekvens for prosjektet dersom den inntreffer RF = Risikofaktor (S*K) 15

17 NCE rourism. Fjord Norway lo,fn lerf,gt. lb, NO-500l Bergen Te l.: (+ 47 S Fax, ('47 55 lo E-ma il: Intern et: