Sak Tema Sakstype 42/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning

Transkript

1 Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2016 Dato november 2016 Tid 10. november kl. 12: november kl. 13:00 Sted Medlemmer Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Ivar Halvorsen (fastlegene) Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) side 1 Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Steffen Sutorius (DIFI) Sak Tema Sakstype 42/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 43/16 Godkjenning av referat fra møtet 16. september 2016 Godkjenning 44/16 Direktoratet for e-helses fordeling av midler fra St. Prop 1, Orientering 45/16 Nasjonal e-helseportefølje, prioritering Tilslutning 46/16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Drøfting 47/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester Tilslutning for elektronisk samhandling 48/16 «Èn innbygger èn journal» Tilslutning 49/16 Oppdrag til Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) for Orientering 50/16 Orientering fra sektoren ved Oslo kommune Orientering 51/16 Orientering fra sektoren ved EPJ-løftet Orientering 52/16 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 42/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 43/16 Godkjenning av referat fra møtet 16. september 2016 Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 16. september Vedlegg 1: Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre 16. september /16 Direktoratet for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1, Orientering Direktoratet for e-helse legger frem en overordnet oversikt over og foreløpig fordeling av midler fra St. Prop. 1 i. Vedlegg 2: Dir. for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 45/16 Nasjonal e-helseportefølje, prioritering Tilslutning Direktoratet for e-helse legger frem NUIT innstilling til prioritering av Nasjonal e-helseportefølje for tilslutning. Vedlegg 3a: Nasjonal e-

2 I tillegg legges det frem en orientering om konsekvenser av manglende finansiering og behov for å se lokale og nasjonale porteføljer mer helhetlig, jf. vedlegg 3c. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til NUITS innstilling til prioritering av nasjonal e-helseportefølje. helseportefølje, prioritering Vedlegg 3b: Oversikt over Nasjonal e- helseportefølje, prioritering (pdf og ppt) Vedlegg 3c: Prioritering av nasjonal innsats - Nasjonalt e-helsestyre tar til orientering informasjon om konsekvenser av uendret nivå for samfinansiering av nasjonal e- helseportefølje for. 46/16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Drøfting Direktoratet for e-helse orienterer kort om status for arbeidet og legger frem ulike finansieringsmodeller for drøfting. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 47/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Direktoratet for e-helse legger frem forslag til etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling for tilslutning og utkast til mandat til orientering. side 2 Vedlegg 4: Nasjonal strategi og handlingsplan status og finansieringsmodeller Tilslutning Vedlegg 5a: Etablering av produktstyre for e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. Vedlegg 5b: Utkast til mandat for produktstyre for e- helsestandarder, oktober 2016 Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg etableringen av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling og utpeker Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse til leder. 48/16 «Én innbygger én journal» Tilslutning Samarbeidsmodell mellom Helseplattformen og nasjonalt arbeid, styringsmodell for nasjonalt arbeid og innretning av Vedlegg 6a: Saksdokument «Én

3 satsingsforslag Orientering om status for nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag. Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak mål og prinsipper i samarbeidsmodellen med Helseplattformen, samt den nasjonale representasjonen i Helseplattformens programstyre. Direktoratet for e-helse tar med innspill vedrørende referansegrupper inn i prosessen med endelig sluttføring av samarbeidsmodellen. Plan og ressursbehov for nasjonal arbeidsprosess knyttet til «nasjonale særtema» skal avtales med relevante virksomheter og fremlegges for Nasjonalt e-helsestyre i mars. innbygger én journal» Vedlegg 6b: Samarbeidsmodell mellom Helseplattformen og nasjonalt program for «Én innbygger én journal» Nasjonalt e-helsestyre tilrår etablering av et prosjektstyre for nasjonalt arbeid med «Én innbygger én journal». Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak innretning av Direktoratet for e-helse sitt satsingsforslag for Nasjonalt e-helsestyre tar status for nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. 49/16 Oppdrag til Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) for Orientering Direktoratet for e-helse orienterer om innretning på prosjektporteføljen til Nasjonal Senter for e-helseforskning (NSE) side 3 Vedlegg 7: Oppdrag til Nasjonalt Senter for e- helseforskning (NSE) for Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar til orientering forslaget til innretning av prosjektporteføljen til Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) for og ber om at innspill fremkommet i møtet blir ivaretatt. 50/16 Orientering fra sektoren ved Oslo kommune Orientering Oslo kommune orienterer om deres prosjekt innen e-helse ved Ingen vedlegg Arild Sundberg. Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar informasjon om Oslo kommunes prosjekt innen e-helse til orientering 51/16 Orientering fra sektoren ved EPJ-løftet Orientering Orientering om EPJ-løftet ved Ivar Halvorsen Vedlegg 8: Orientering om EPJ-løftet Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar informasjon om EPJ-løftet til orientering 52/16 Eventuelt Orientering

4 VEDLEGG: 1. Vedlegg 1_sak 43/16_Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre 16. september Vedlegg 2_sak 44/16_Dir. for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for 3. Vedlegg 3a_sak 45/16_ Nasjonal e-helseportefølje 4. Vedlegg 3b_sak 45/16_ Oversikt over Nasjonal e-helseportefølje, prioritering (pdf og ppt) 5. Vedlegg 3c_sak 45/16_ Prioritering av nasjonal innsats 6. Vedlegg 4_sak 46/16_ Nasjonal strategi og handlingsplan status og finansierings-modeller 7. Vedlegg 5a_sak 47/16_ Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. 8. Vedlegg 5b_sak 47/16_ Utkast til mandat for produktstyre for e-helsestandarder, oktober Vedlegg 6a_sak 48/16_ Saksdokument «Én innbygger én journal» 10. Vedlegg 6b_sak 48/16_ Samarbeidsmodell mellom Helseplattformen og nasjonalt program for «Én innbygger én journal» 11. Vedlegg 7_sak 49/16_ Oppdrag til Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) for 12. Vedlegg 8_sak 51/16_ Orientering om EPJ-løftet side 4

5 Vedlegg 1 Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2016 Dato 16. september 2016 Tid 10:00 16:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) (leder) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Camilla Stoltenberg (FHI) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Ivar Halvorsen (fastlegene) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Nina Mevold (Bergen kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Ikke tilstede Arild Sundberg (Oslo kommune) Inger Østensjø (KS) Steffen Sutorius (Difi) Øvrige Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) Direktoratet for e-helse Kristian Skauli (HOD) Inga Nordberg Kristin Bang Jon Helge Andersen Idunn Løvseth Kavlie Line Richardsen (KS) Torbjørn Undeland Lene Skjervheim Are Muri Sak Tema Sakstype 30/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 31/16 Godkjenning av referat fra møtet 6.juni 2016 Godkjenning 32/16 Èn innbygger èn journal: Nasjonalt prosjekt/program Drøfting 33/16 Helseplattformen Orientering 34/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Drøfting 35/16 Behov for samfinansiering Tilslutning 36/16 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Orientering 37/16 Revidert representasjon i NUFA og NUIT Orientering 38/16 Orientering fra sektoren: Program regionale kliniske løsninger (RKL) og Program for Orientering infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst RHF 39/16 Orientering fra sektoren: Prosjekter og programmer knyttet til e-helse i kommunene, oppfølging av sak 28/16, orientering fra Stavanger og Oslo Orientering 40/16 Orientering fra HOD: Nasjonal helseregisterstrategi Orientering 41/16 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype Ved møtestart ble det informert om at Steffen Sutorius, direktør for Difi, er nytt medlem i Nasjonalt e-helsestyre. Bakgrunnen for invitasjonen er behov og nødvendigheten av et tett samarbeid mellom Difi og Direktoratet for e-helse samt et formulert ønske fra politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. Det ble anmodet fra Helse Midt-Norge RHF om å avholde møtet mars i Trondheim. Nasjonalt e-helsestyre var positive til dette. side 1

6 30/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Herlof Nilssen er møteleder i møtet. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 31/16 Godkjenning av referat fra møtet 6. juni 2016 Godkjenning Ingen kommentarer til referat fra møtet 6. juni Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 6.juni /16 Èn innbygger èn journal: Nasjonalt prosjekt/program Drøfting Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte om status på én innbygger èn journal, jf. oppdrag fra HOD for videre arbeid av I etterkant ble Nasjonalt e-helsestyre invitert til drøfting av foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt prosjekt/program. Det var enighet i Nasjonalt e-helsestyre om at man ønsker modell 2 som styringsmodell for det nasjonale programmet for én innbygger én journal, hvor Nasjonalt e-helsestyre er styringsgruppe for arbeidet. Det innebærer at Nasjonalt e-helsestyre må være forberedt på mer sakstid og å møtes oftere enn fire ganger per år. Modell 2 innebærer óg at det etableres en mer operativ styringsgruppe som skal behandle saker forut for møter i Nasjonalt e-helsestyre. De to styringsgruppenes mandat og fullmakter må være tydelig og beskrevet i programmets styringsdokument. Forventet bidrag til Helseplattformen fra spesialisthelseregionene og kommunene utenfor Midt-Norge ble kort drøftet. Det ble kommentert at nasjonalt bidrag i Helseplattformen og deltagelse i nasjonalt prosjekt bør sees i sammenheng, og at det er viktig å sikre tilstrekkelig deltagelse fra kommunesiden. Det ble kommentert at pasient- og brukerrepresentanter utenfor Midt-Norge også bør være representert i Helseplattformen. Utfordringer knyttet til finansiering av det nasjonale programmet ble kort drøftet. Direktoratet for e-helse kommenterte at man må sikre en finansieringsmodell for det nasjonale løpet som er robust. Helsedirektoratet inviterte Nasjonalt e-helsestyre og spesielt kommunesiden til å vurdere mulighet for dreining av dagens tilskuddsmidler til kommunene mot e-helse og nasjonalt program for én innbygger én journal. Helsedirektoratet vil invitere til videre vurdering av muligheten. Mandat og styringsdokument for det nasjonale arbeidet med «Én innbygger én journal», samt samarbeidsavtalen med Helseplattformen skal behandles i neste møte. side 2

7 Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e- helse tar med innspill i videre arbeid. Nasjonalt e-helsestyre ber om at modell 2 blir lagt til grunn for styring av nasjonalt program for én innbygger én journal. 33/16 Helseplattformen Orientering Stig Slørdahl, Helse Midt-Norge RHF, orienterte om status for Helseplattformen. Det ble kommentert at Helseplattformen og det nasjonale programmet vil gå i parallell, og at selv om det nasjonale løpet vil lære av erfaringer som gjøres i Helseplattformen er det viktig å presisere at det nasjonale programmet blir det overordnede løpet for nasjonal kommunal løsning. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 34/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Drøfting Torbjørn Undeland, Direktoratet for e-helse, presenterte og utkast til hovedmål 1-3 med tilhørende delmål og inviterte Nasjonalt e- helsestyre til drøfting av disse. Vedrørende mål 1: Det ble kommentert at målene bør omfatte folkehelseperspektivet. Det ble samtidig kommentert at man ønsker en prioritering i målformuleringene slik at man kan styre e-helseutviklingen etter disse i handlingsplanens periode. Uansett må valg som gjøres beskrives i en helhet slik at man ser det totale bildet. Følgende forslag til justert målformulering ble fremmet av Helsedirektoratet; «Befolkningen har tilgang på relevant informasjon, som friske, ved akutt og kronisk sykdom, og som bidrar til helse, livskvalitet og mestring». Det ble stilt spørsmålstegn ved om det er riktig å bruke begrepet «administrerer» i mål 1.1 (innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter). Det ble videre kommentert at «samvalg» muligens er viktigere for pasienten enn koordinering av tjenester. Vedrørende mål 2: Det ble kort drøftet betydningen av begrepene «beste praksis» og «faglig normerende». Helsedirektoratet kommenterte at de gjerne bidrar i videre arbeid med å lande gode formuleringer knyttet til dette. Vedrørende mål 3: Det ble kommentert at beredskapsbegrepet bør inkluderes i målformuleringen eller tilhørende beskrivelse. Generelle innspill: side 3

8 Det ble kommentert at sammenhengen mellom én innbygger én journal og strategi og handlingsplan må belyses godt i dokumentet. Det ble videre kommentert at virkemidlene for å realisere målene, som for eksempel infrastruktur, standarder, kodeverk og terminologi må fremheves. Det ble kommentert at det ville vært en fordel å få utskrift av presentasjonen i møtet ettersom det er innarbeidet endringer i etterkant av at saksunderlaget ble sendt ut. Det ble også kommentert at dersom man endrer ordlyd i målene må man beskrive hva det betyr. Generelt bør man konkretisere og beskrive valg av begreper i målformuleringene. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e- helse tar med innspill i videre arbeid. 35/16 Behov for samfinansiering Tilslutning Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, orienterte om økt behov for samfinansiering i. Det ble kommentert at det er gode initiativ som Direktoratet for e- helse ønsker økt samfinansiering til, men at det er krevende å få til økt samfinansieringen i. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e- helse tar med innspill i videre arbeid. 36/16 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Orientering Jon Helge Andersen, Direktoratet for e-helse, orienterte om strategi for innføring av velferdsteknologi i alle landets kommuner. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 37/16 Revidert representasjon i NUFA og NUIT Orientering Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om revidert representasjon i NUIT og NUFA. Det ble påpekt at Rune Sundset (i NUFA) ligger inne med feil tittel og aktør. Sekretariatet retter opp dette. Det ble kommentert at den geografiske representativiteten fra kommunesiden i NUFA og NUIT kunne vært bedre, for eksempel med medlemmer fra Nord-Norge. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. side 4

9 38/16 Orientering fra sektoren: Program regionale kliniske løsninger (RKL) og Program for infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, Helse Sør-Øst RHF, orienterte om Program regionale kliniske løsninger (RKL) og Program for infrastrukturmodernisering. Orientering Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 39/16 Orientering fra sektoren: Prosjekter og programmer knyttet til e-helse i kommunene, oppfølging av sak 28/16, orientering fra Stavanger og Oslo Ivar Halvorsen, fastlegerepresentant fra Stavanger kommune, orienterte om prosjekter og programmer knyttet til e-helse. Oslo kommune vil orientere i neste møte. Orientering Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 40/16 Orientering fra HOD: Nasjonal helseregister strategi Kristian Skauli, HOD, orienterte om status på nasjonal helseregisterstrategi. Orientering Det ble kort drøftet hvorvidt de regionale helseforetakene bør avvente sitt arbeid med kvalitetsregistrene i påvente av nasjonale fellesløsninger for registrene. Det ble svart at det bør de ikke. Det ble kommentert at arbeid med lovverket er viktig for å lykkes på registerområdet og at Helse- og omsorgsdepartementet har en viktig rolle her. Det ble også kommentert at det trolig vil være behov for omorganisering knyttet til registrene. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 41/16 Eventuelt Orientering Ingen saker under eventuelt. side 5

10 Vedlegg 2 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 5/ /16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Direktoratet for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. Bakgrunn Direktoratet for e-helse ønsker åpenhet omkring egen økonomi og vil derfor orientere Nasjonalt e- helsestyre om direktoratets foreløpige disponeringer for. Budsjettet for er ikke ferdigstilt slik at estimatene i dette notatet må anses som foreløpige. Intensjonen om at e-helsestyret kan mene noe om omfang og prioritering av de respektive aktivitetene vil ikke bli oppnådd i dette møtet. Oppgavene er i dette notatet beskrevet på et overordnet nivå og budsjettet er ikke fordelt på ulike oppgaver og aktiviteter. Vi vil drøfte budsjettet med e-helsestyret når det er ferdigstilt. Målet er å få tilbakemeldinger på våre prioriteringer og mulige endringer. Notatet redegjør for fordeling av midlene som direktoratet mottar fra St. Prop. 1. Det vil si at følgende finansieringskilder ikke er inkludert i denne orienteringen: Utvikling av tjenester på helsenorge.no som bestilles og betales direkte av aktørene Samfinansiering til nasjonale programmer som for eksempel Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS), Program for kodeverk og terminologi (PKT) og Program for felles infrastruktur (FIA) Samfinansiering til forvaltning av helsenorge.no Midler fra takstforhandlinger med fastleger og fysioterapeuter Bevilgningen fra St. Prop. 1 til Direktoratet for e-helse vil være tilnærmet lik i sammenlignet med Unntaket er øremerkede midler i størrelsesorden 20 MNOK til oppstart av utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Bevilgningen fra St. Prop. 1 for forventes derfor å være omtrent 420 MNOK gitt øremerkede midler som nevnt. Direktoratet for e-helse har fire overordnede oppgavekategorier i sitt budsjett. De fire kategorier er: 1. Administrasjon 2. Myndighetsutøvelse 3. Drift og forvaltning av de nasjonale løsningene 4. Prosjekter i den nasjonale e-helseporteføljen

11 Hoveddelen av budsjettet til direktoratet benyttes til administrasjon, myndighetsutøvelse og forvaltning av de nasjonale løsningene. Dette er oppgaver som vanskelig kan nedprioriteres og det er derfor begrenset rom for finansiering av prosjekter og programmer i den nasjonale porteføljen. Overordnede estimater er oppsummert i figuren under. Det er kun prosjekter med prioritet 1 og 2 som er inkludert i estimatet for nasjonal portefølje. Ytterligere informasjon om prosjektene og programmene i den nasjonale porteføljen, og prioritet og finansiering av disse, er beskrevet i saksunderlaget til sak 45/16. Estimatene er foreløpig ca. 24 MNOK høyere enn bevilgningen på 420 MNOK men dette antar man at blir håndtert ved videreforedling av estimatene. Størrelsesorden og kort beskrivelse av budsjettkategoriene 1. Administrasjon Kostnader forbundet med administrasjon av direktoratet er i hovedsak på samme nivå som i 2016, kun justert for vekst i antall ansatte. Antatt kostnad for er ca. 80 MNOK. 2. Myndighetsutøvelse Direktoratet ble etablert og har nasjonal myndighet og premissgiverrolle på e-helseområdet og skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Som myndighet skal etaten ivareta en forutsigbar IKT-utvikling gjennom strategisk styring og nasjonal samordning i hele helseog omsorgssektoren 1. Kostnadene forbundet med direktoratets myndighetsrolle er forventet å øke med omtrent 20 % sammenlignet med Antatt kostnad for er ca. 60 MNOK. Myndighetsrollen til direktoratet er viktig med hensyn til å bidra til nasjonal utvikling av e-helsefeltet fremover og for realisering av målene i nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan (-2020) og målbildet i én innbygger én journal. Dette er ambisjoner som sektoren har stilt seg bak. Eksempler på oppgaver som utføres i myndighetsrollen er: 1 Direktoratet for e-helses hovedinstruks Notat side 2 av 4

12 Nasjonal styringsmodell Nasjonal styringsmodell for e-helse er etablert for å styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal styringsmodell for e-helse består av Nasjonalt e-helsestyre, Prioriteringsutvalget (NUIT) og Fagutvalget (NUFA), og de nasjonale prosessene som disse foraene involveres i, nemlig strategi, porteføljestyring og forvaltningsstyring. Direktoratet for e-helse er sekretariat for de nasjonale foraene og de nasjonale prosessene, og vil i blant annet gjennomføre 11 møter i Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Direktoratet for e-helse har ansvaret for å utarbeide nasjonal strategi- og handlingsplan for e-helse (- 2020), samt etablere struktur for nasjonal porteføljestyring på e-helseområdet, i henhold til oppdrag fra HOD for Videreutvikling av disse prosessene vil fortsette i. Direktoratet for e-helse er i ferd med å etablere en mer strukturert arkitekturstyring i sektoren som et ledd i standardiseringen. Arkitekturstyringens mål vil være å sørge for hensiktsmessig gjenbruk og bidra til effektiv samhandling på tvers i sektoren. Direktoratets myndighetsrolle skal knyttes tett opp mot nasjonal styringsmodell og de nasjonale fora, og sektoren skal involveres i prosessen. E-helsestandardisering Gode e-helsestandarder bidrar til å gi helsepersonell tilgang til korrekte opplysninger. Dette er nødvendig for å gi pasienten helsehjelp av høy kvalitet. Direktoratet for e-helse har ansvar for forvaltning og utvikling av e-helsestandarder, og skal prioritere, utarbeide, tilpasse og publisere standarder basert på behov fra sektoren. Referansekatalogen for e-helse gir en oversikt over e-helsestandarder og andre kravdokumenter som er obligatoriske med hjemmel i forskrift eller anbefalt av offentlig myndighet. Direktoratet for e-helse er sekretariat for referansekatalogen og er ansvarlig for oppfølging av IKT-forskriften og rådgivning knyttet til dette. Kodeverk og terminologi Kodeverk og terminologi sikrer entydig bruk av begreper, relasjoner mellom begreper og koder for bruk i IKT-systemer. Helsefaglige kodeverk og terminologi er en forutsetning for å utvikle strukturerte journaler og gi beslutningsstøtte til den kliniske virksomheten, og er i så måte en forutsetning for realisering av målbildet i én innbygger én journal. Direktoratet for e-helse har ansvar for forvaltning og videreutvikling av helsefaglige kodeverk og har oppgaver knyttet til rådgivning vedrørende dette. Regelverksutvikling og fortolkning Direktoratet for e-helse har fortolkningsansvar for enkelte IKT-relaterte bestemmelser og forskrifter etter pasientjournalloven, og samarbeider tett med Helsedirektoratet. Direktoratet har særlig kompetanse på regelverk innen e-helseområdet og særlig pasientjournalloven. Tyngden av spørsmål er knyttet til personvern og informasjonssikkerhet. I tillegg kommer kompetanse innen bl.a. forvaltningsloven, offentligloven, offentlige anskaffelser, statsstøtteproblematikk og kontraktsrett. Norm for informasjonssikkerhet Norm for informasjonssikkerhet helse og omsorgstjenesten (Normen) er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet basert på lovverket. Normen skal bidra til å etablere mekanismer hvor virksomhetene kan ha gjensidig tillit til at øvrige virksomheters behandling av helse- og 2 Tildelingsbrev for 2016 Notat side 3 av 4

13 personopplysninger gjennomføres på et forsvarlig sikkerhetsnivå. Normen utarbeides av representanter for helse- og omsorgssektoren og forvaltes av en styringsgruppe med representanter fra sektoren. Direktoratet for e-helse er sekretariat med fast deltakelse fra Norsk Helsenett SF (NHN). Kunnskapsforvaltning og analyse Direktoratet for e-helse er nasjonalt fagorgan på e-helseområdet og samler kunnskap og erfaringer i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet følger med på og analyserer utviklingen på e-helseområdet og gir råd til Helse- og omsorgsdepartementet og sektor i faglige spørsmål. Direktoratet forvalter en betydelig kunnskapsmengde, fra direktoratets fagmiljøer, samhandling med aktørene i helse og omsorgssektoren og bidrag i internasjonale fora. Deling skal bidra til kunnskapsbasert politikk, praksis og informert offentlig debatt. Direktoratet er også samarbeidspartner og oppdragsstyrer for Nasjonalt senter for e- helseforskning (NSE) og bestiller forskning- og utredningsmateriale med utgangspunkt i nasjonale kunnskapsbehov. Direktoratet skal på vegne av sektoren ivareta tverrsektorielt og internasjonalt samarbeide på e-helseområdet. Videre håndterer direktoratet en rekke henvendelser og høringer. 3. Forvaltning av de nasjonale løsningene (helsenorge.no, kjernejournal, e-resept) Direktoratet for e-helse sørger for drift og forvaltning av de nasjonale løsningene helsenorge.no, kjernejournal og e-resept. Endelig budsjettestimat for er ikke klart, og det er en risiko for at økte forvaltningskostnader vil legge ytterligere press på budsjettestimatene til prosjektene i nasjonal e- helseporteføljen. Foreløpig estimert kostnad for som skal dekkes av bevilgning fra St. Prop. 1 er ca. 140 MNOK. 4. Prosjekter i den nasjonale e-helseporteføljen Direktoratet for e-helse er eier av en betydelig andel av prosjekter og programmer i den nasjonale e- helseporteføljen, som for eksempel Én innbygger én journal, Velferdsteknologi, Elektronisk helsekort for gravide, Program for felles infrastruktur, Program for kodeverk og terminologi, Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret, m.m. Basert på foreløpige budsjettestimater for administrasjon, myndighetsutøvelse og forvaltning av nasjonale løsninger, er det begrensede midler tilgjengelig til prosjekter og programmer i den nasjonale e-helseporteføljen. Finansiering for som kan dekkes av bevilgning fra St. Prop. 1 er ca. 164 MNOK. Notat side 4 av 4

14 Vedlegg 3a Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 5/ /16 Tilslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Nasjonal e-helseportefølje, prioritering Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til NUITS innstilling til prioritering av nasjonal e- helseportefølje. Nasjonalt e-helsestyre tar til orientering informasjon om konsekvenser av uendret nivå for samfinansiering av nasjonal e-helseportefølje for. Bakgrunn Nasjonal styringsmodellen for e-helse Nasjonal styringsmodell for e-helse er etablert for å styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og består av Nasjonalt e-helsestyre, Prioriteringsutvalget (NUIT) og Fagutvalget (NUFA). De tre nasjonale fora skal alle ha en rolle i forbindelse med nasjonal strategi, nasjonal porteføljestyring og nasjonal forvaltningsstyring som er skissert i figuren under. Porteføljestyring, er et verktøy for å realisere en strategi både ved «å gjøre de riktige tingene» og «gjøre ting riktig». Nasjonal porteføljestyring av e-helse er porteføljestyring på tvers av virksomheter etablert for å bidra til at sektorens felles strategi innenfor e-helse gjennomføres. Prosjektene er prioritert i

15 prioriteringskategorier, se s.4 for å gi sektoren mulighet til samlet prioritere noen tiltak over andre. Det er viktig å merke seg at kategori 1 til 3 betyr at tiltaket anbefales gjennomført. Generelt er tiltakene som foreslås i -porteføljen godt underbygget av for eksempel godt forankrede konseptutredninger. Vi kan derfor si at porteføljen består av tiltak der behovet er bredt forankret i sektoren. NUIT innstilling til prioritering av Nasjonal e-helseportefølje NUIT utarbeider årlig innstilling til prioritering av nasjonal e-helseportefølje for tilslutning i Nasjonalt e- helsestyre. I møtet 27. oktober vedtok NUIT innstilling til prioritering av Nasjonal e-helseportefølje med følgende vedtak; NUIT vedtar innstilling til prioritering av nasjonal e-helseportefølje for. NUIT påpeker at konsekvensene av uendret samfinansiering i til Program for felles infrastruktur (FIA), Program for kodeverk og terminologi (PKT) og Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS) er uheldige. Oversikt over nasjonal e-helseportefølje, prioritering, se vedlegg 3b. Porteføljen for er kategorisert ift. de tre ambisjonene i kommende Nasjonale e-helsestrategi- og handlingsplan i tillegg til området for Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi. Finansiering av nasjonal e-helseportefølje Det ble tidlig signalisert et økt behov for budsjettmidler til nasjonal e-helseportefølje i. Nasjonalt e- helsestyre ble orientert i møtet 6. juni og 16. september En av årsakene er at det i 2016 er gjennomført konseptfaser som resulterer i gjennomføring i i tillegg til innmelding av flere nye prosjekter. er vanligvis mer ressurskrevende enn utredninger, men er helt nødvendig for å hente ut gevinster. Statsbudsjettet for er på samme nivå som for 2016 for Direktoratet for e-helse. Dette medfører et økt behov for samfinansiering dersom man skal klare å realisere nasjonal portefølje på et hensiktsmessig nivå. NUIT-medlemmer har i prosessen presisert at økt samfinansiering ikke er Notat side 2 av 4

16 forankret hos aktørene. Av den grunn har det vært nødvendig å nedprioritere prosjekter- og programmer samt redusere omfanget av prioriterte prosjekter og programmer til et nivå som er lavere enn anbefalt. Risikoområder knyttet til Nasjonal e-helseportefølje 1. Finansiering av Én innbygger én journal er valgt å holdes utenfor eksisterende ramme for samfinansiering og tas i en egen prosess. 2. Porteføljen forutsetter høyere finansiering fra NHN enn NHN har gitt sikkerhet for. Det må arbeides videre med å få frem NHN totale bidrag til den nasjonale e-helseporteføljen. 3. Sektorens finansiering av forvaltning av tjenester på nasjonale løsninger antas å komme i tillegg til samfinansiering av porteføljen Konsekvenser av uendret samfinansiering i Henviser til vedlegg 3c «Prioritering for nasjonal innsats» som gir en samlet beskrivelse av de områdene NUIT mener er viktig å prioritere høyere og noen konsekvenser ved lavt ambisjonsnivå. Intensjonen med dette notatet er økt innsikt og bedre forståelse av prioriteringsmekanismer på nasjonalt nivå fremover. Det vises også til notatet om direktorat for e-helses myndighetsoppgaver som gir en oversikt over direktoratets samlede oppgaver for å gi en forståelse for handlingsrommet direktoratet har i sin prioritering av utviklingsoppgaver. Porteføljens størrelse, overordnet status og analyse samt prioriteringskategorier Totalt budsjettestimatet for porteføljen er på 647 MNOK og består av 48 prosjekt/program derav 17 nye innmeldte prosjekt. Det har kommet innspill på at aktørenes aktivitet og kostnader knyttet til å ta i bruk nasjonale løsninger bør synliggjøres i porteføljen samt at aktørenes porteføljer bør sees i sammenheng med den nasjonale porteføljen. Av den grunn er Helseplattformen i Helse Midt-Norge lagt inn i den nasjonale porteføljen, for å bidra til transparens om programmet som et nasjonalt utprøvingsprogram. Forutsetningen er at det ikke vil påvirke Helseplattformens styringslinjer. Foreløpig er det ikke lagt noen informasjon om Helseplattformen i porteføljen. Dette vil bli gjort i samarbeid med Helse Midt-Norge. Det er under løpende vurdering om også andre RHF har programmer eller prosjekter av nasjonal interesse som bør inkluderes. Status for porteføljen Siste statusrapportering (august/september) for den nasjonale porteføljen viser at porteføljens helsetilstand vurderes samlet sett god, med en overvekt av prosjekter som meldes i grønn og gul. 44 % av budsjettmidlene i den nasjonale porteføljen går til å understøtte hovedmål 1 (innbyggertjenester). Analyser gjort i forbindelse med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan viser at porteføljene i de regionale helseforetakene har overvekt av investeringer knyttet til hovedmål 2 (helsepersonelltjenester). 21 % av den nasjonale porteføljen går til infrastruktur, standardisering og kodeverk og terminologi området som understøtter måloppnåelse for alle målområdene. porteføljen viser en økt andel av prosjekter i gjennomføringsfasen og at 50 % av prosjektene vil kreve utvikling i EPJ leverandørsystemene i. Direktoratet for e-helse har faste møter for å bidra til en bedre koordinering av EPJ utviklingen som porteføljen krever. Prioriteringsprosessen Alle aktørenes porteføljekontakter har rapportert inn status og innmeldt prosjekter til prioritering. Nasjonalt porteføljekontor har prosessert og drøftet innspill til prioritering med NUIT medlemmer i Notat side 3 av 4

17 forkant av NUIT-møtet basert på informasjon fra prosjekteiere. Det har også vært gjennomført møter med NUIT medlemmer slik at medlemmene kan gi sinei innspill til prioritering i forkant av møtet. Det har i denne prosessen fremkommet spørsmål knyttet til forutsetninger og avhengigheter i porteføljen samt behov for oversikt over når prosjektene treffer aktørene i sektoren. I tillegg reflekteres det over en ubalanse i porteføljen mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner og at det er behov for andre finansieringsmodeller. Flere aktører fremhever betydningen av satsning på infrastruktur, kodeverk og standardisering. Prioriteringskategorier 1 = Må gjennomføres i Prosjekter som er myndighetspålagte med øremerkede midler for 2 = Viktig å gjennomføre i 3 = Bør gjennomføres i 4 = Prioriteres ikke i Prosjekter som er viktige å gjennomføre i for å realisere nasjonal e- helsestrategi- og handlingsplan og som har finansiering Prosjekter som bør gjøres for å realisere nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan -2020, men som ikke er kritisk å gjennomføre med foreslått omfang i og har usikker finansiering Prosjekter som i liten grad understøtter målene i nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Prioriteringskategori 1 er for er strammet inn til å gjelde prosjekter som er myndighetspålagt med øremerkede midler. Innstrammingen er gjort for å unngå at alle tiltak havner i kategori 1 og 2 slik vi så en tendens til i Oppsummert innebærer dette at prioriteringskategori 1 og 2 er prosjekter som er vurdert til å måtte gjennomføres i. Prioriteringskategori 3 er prosjekter som er vurdert til ikke å være kritisk å gjennomføre i og som kan utsettes eller redusere omfang i. Kategori 4 anbefales ikke gjennomført i. De tiltak som nå ligger i kategori 1 og 2 er nå svært nedskalert på grunn av ønsket om å tilpasse nivået til kjent finansiering på nåværende tidspunkt. Det vil være en vurdering om det som nå er foreslått ut av -porteføljen oppfattes som kritisk eller ikke. Forslag til prioriteringskategori for det enkelte prosjekt/program i porteføljen er basert på i hvilken grad (høy, middels, lav) prosjektene understøtter ambisjonene i Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan I tillegg har faglige råd fra NUFA og innspill til prioritering fra NUIT medlemmer vært viktig for vurderingen. Scoring på måloppnåelse har ikke vært mulig alene å bruke alene som kriteria mht. prioriteringskategori. Hvis et prosjekt er vurdert til ikke å være kritiske å gjennomføre i og heller ikke er finansiert er de lagt til prioriteringskategori 3. Notat side 4 av 4

18 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Prioritering av nasjonal e-helseportefølje for - Til møte i Nasjonalt e-helsestyre Sist oppdatert ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Krever EPJutvikling i Budsjett Budsjett (MNOK) E-helse HDIR RHF NIKT Kommu ne FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre Kommentar finansiering Viktigste leveranser Prioritering Mapping mot mål Kommentar til prioritering 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram E-helse / Hdir Roar Olsen Sara Kallevig Nei Anskaffelsesprosess på nasjonal infrastruktur som et økosystem (sammen med Oslo kommune), Spredning, 1 Høy Øremerkede midler i St. Prop. 1. Utprøving 65 Mine pasientreiser del 2 Pasientreiser Steinar ANS Marthinsen Øystein Næss 6 6 Formålet er å videreutvikle løsningen for å dekke brukerbehov og derigjennom øke bruken av Mine Pasientreiser 2 finansierer selvbetjeningsløsningen. 9 Velg behandlingssted (avtalespesialist) HDIR Hanne Ulrikke Narbuvold Bachmann Konsept 5 5 Samlet oversikt over avtalespesialister, tilbud, ventetid i Helsetjenestekatalogen. Samlet visning av 2 Høy avtalespesialisters tilbud i Velg behandlingssted på helsenorge.no 51 Vestlandspasienten Helse Vest Helse Vest RHF Hilde Christiansen Nina Bjørlykke Ja Helse Vest finansierer Ikke tydeliggjort levrnaser for i rapporteringen 2 Høy 3 Digital dialog fastlege (DDFL) E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Realisering Ja DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten NIKT HF 8 Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - Fase 2 NIKT HF Gisle Fauskanger Gisle Fauskanger Nina Bjørlykke Ja Nina Bjørlykke 84 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune Endre Sandvik Egil Rasmussen Ja 17,5 5 12,5 Søker om Difi midler Ny Sikker legemiddelbruk (fase ut "Mine resepter", forenkle melding om bivirkninger fra innbygger) Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning Ikke mottatt estimat 10 mill som en del av EPJ-løftet Videre utrulling av løsningen, samt feilrettinger og stabiliseringer. 2 Høy Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. x Har ikke mottatt informasjon om leveranser 2 Utvikling i 3 PLO-system og helsenorge.no. Tjenester til helsestasjonstjenesten skal utvikles dersom man får på plass ytterligere finansiering i. 2 Høy 2 Høy Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Planlegging Nei 8 x Fase ut "gammel versjon" av 'Mine resepter'. Forenkle melding om bivirkninger fra innbyggere. 3 Middels Prioritet 3 pga usikker finansiering. 87 Elektronisk helsekort for gravide E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Ja Ny Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF 81 Program én innbygger - én journal E-helse Christine Bergland Kostnadsfordeling Sara Kallevig Planlegging Nei Gjennomføre utvikling og oppstart pilot (dette er opprinnelig omfang med estimat 60 MNOK - omfang må revurderes basert på bevilgning på 20 MNOK) sstrategi for nasjonal realisering, kontrakt/anskaffelsesstrategi, styring og beslutningsunderlag for gjennomføring, bidrag til Helseplattfomen ihht avtale 11 EPJ-løftet E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Ja Mange leveranser, henviser til prosjektark i vedlegget 2 Middels 1 Middels Øremerkede midler i St. Prop Høy 2 Høy Prioritet 2, viktige leveranser for fastleger, finansiert av takstforhandlinger 13 Nye leverandører e-resept E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Ja 8 8 Løpende leveranser, integrasjon, test og godkjenning av den enkelte leverandør 2 Middels Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Ja 12,2 12,2 Pilotering og nasjonal innføring 2 Høy Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste 79 Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) NIKT HF 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten KS/ KommIT Benedicte Nina Bjørlykke Avslutning Nei 0,3 0.3 Ferdigstilt utrulling av frittstående løsning nasjonalt. NIKT koordinerer. Leveransen tatt i bruk 2 Høy Prioritet 2 fordi prosjektet er i realisering Børge-Ask Anne Lise Prioritet 2 fordi det understøtter felles legemiddelliste. Bør vurderes Sara Kallevig Ja Innføring av KJ i akuttmedisinsk nettverk og PLO 2 Høy Härter helhetlig sammen med videreutvikling av KJ. Line Richardsen, Egil Rasmussen Ja 0,14 0,14 Stavanger kommune Bidra til utbredelse av elektronisk epikrise sammen med KomUt og NIKT. Overføring til forvaltning 2 Høy KS 88 Ny teknologi AMK NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Nei 4,4 4,4 Ferdigstillelse kontrakt AMK 2 Høy Prioritet 2 fordi prosjektet er i anskaffelsesprosess Ny Spørretjeneste to initiativ - Implementasjon av EPJ av tjenestene Finn pasientens fastlege og Finn pasientens frikortstatus Ny Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger HDIR HDIR Steinar Mathisen Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Ulrikke Bachmann Realisering Ja 1 1 Implementering i EPJ av tjenestene "Finn pasientens fastlege" og "Finn pasientens frikortstatus" 2 Høy Bør vurderes å inngå i EPJ-løftet Ja 2 2 meldingstyper, deres egnethet og funksjonell fremstilling i leverandørsystemene. Oppfølging og testing av 2 Høy Prioritet 2 for å bidra til nødvendig kommunikasjon mellom PLO, fastleger og HF En teknisk/funksjonell kravspek som del av bestilling til fagsystemleverandørene. En vurdering av mulige meldingsutveksling. Standardisering. Ny Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Konsept Ja 5 5 Implementere kravspesifikasjon i EPJ/FM. Sikre at veileder er gjort kjent og implementert i praksis. 2 Høy Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Ny Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege SLV SLV Dag Jordbru Planlegging Nei 12,3 12,3 SLV Sikkerhetsvarsler til fastleger 3 Middels Usikker finansiering fra SLV i, mer sannsynlig i 2018 Ny Tilgang på klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter og nivåer E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Ja 17 x Etablere teknisk løsning for deling av dokumentreferanser. Etablere norsk standard for XDS-metadata. 3 Høy Ny Øke antall registreringer av kritisk informasjon fra nåværende 5% - 90% E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Ja 11 x Etablere teknisk standard tilpasset nasjonalt vedtatt informasjonsmodell for kritisk informasjon. Etablere API. 3 Høy Prioritet 3 pga usikker finansiering. Bør vurderes helhetlig sammen med videre innføring av KJ. Prioritet 3 pga usikker finansiering. Bør vurderes helhetlig sammen med videre innføring av KJ. 89 Prehospitale tjenster (P-EPJ) NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Konsept Nei 2,5 2,5 Konseptbeskrivelse 3 Høy Tilbakemelding fra NUFA at det ikke er kritisk å gjennomføre i 91 EKHO - sykemelding til NAV på sykehus - Konseptutredning NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Konsept Ja Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke Bachmann Ikke mottatt estimat Ja Ny Programstyring: Utvikling av fellestjenester for Helseregistre E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Nei 4 4 Ny Utredning av nasjonal infrastruktur for helseanalyse E-helse Roar Olsen Sara Kallevig Konsept Nei 6 1 x x x 2 Andre: NFR 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI Gun Peggy Anette O. Knudsen Jacobsen 60 Nasjonalt infeksjonsregister FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR Steinar Ulrikke Mathisen Bachmann 25 Modernisering av NPR HDIR Stein Olav Ulrikke Gystad Bachmann 27 Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester Bachmann Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi Ja 12,4 6,2 6,2 x NAV Konseptbeskrivelse 4 Lav 50% finansiering fra Difi Forskrift iverksettes og klargjøres deretter for produksjonssetting. Pilot for mottak av IPLOS-melding, forberedelse til økt hyppighet i innrapportering. Forberede innhenting av nye data Løpende programstyring og koordinering av utviklingsarbeid på tvers av registereiere og tjenesteleverandører. Målbilde, veikart og anbefalinger for fellestjenester. Koordinert planverk for utvikling av felles tekniske løsninger. Anbefalinger til videreutvikling. Tekniske spesifikasjoner for harmonisering av registrene. Behovsanalyse, strategi og krav, mulighetsstudie, alternativanalyse, internasjonale erfaringer, gjennomføringsstrategi, sammendrag med anbefalinger. 1 Høy Øremerkede midler i St. Prop Høy Prioritet 1 forutsetter øremerkede midler i statsbudsjettet 2 Høy Utviklig av teknisk løsning for innrapportering av elektronisk dødsmelding 2 Høy Forutsetning for modernisering av folkeregisteret Konsept Nei Forankring av implementeringsløp og eierskap til lab.database. Planlegging av prosjekt 2 Høy Ja Ja 10 7,5 2,5 FHI (NHRP) Ja 6 6 Nytt saksbehandlingssystem/fagmodul. Oppdateringer og endringer i Fristbruddportalen. Mulighet for å ta ut statistikk/styringsdata. Daglig oppdatert NPR. NPR som nøkkelregister. Effektivisering av leveranser. Test og validering. Felles og spesialisert mottak. Kodeverk og informasjonsmodell i Norge. Nøkkelstatistikk for akuttmedisinske tjenester i Norden. Felles nordiskamerikansk benchmark for akuttmedisin. 2 Høy 3 Middels 3 Lav Prioritet 3 fordi dette må sees i en større sammenheng innen akuttmedisinske nettverk 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Nei Andre: EPJ-løftet 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Høytilgjengelig infrastruktur 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren Norsk Helsenett SF E-helse Norsk Helsenett Lars Einar SF Steinsli Norunn Elin Saure Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. Nei 45,5 45,5 Regional utrulling av stamnett 2 Sara Kallevig Planlegging Nei 20 4 x x 101 Robust Mobilt Helsenett NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Planlegging Nei 2,1 2,1 Viser til edår* x 5** skatt x representerer ressurser Ikke inkludert anskaffet produkt Tilrettelegge PREG MF, Tilrettelegge for Helse som digital produsent, Starte arbeid med MF distribusjon 2 Plan for anskaffelse inkl. krav og strategi. Anskaffelser. Planer for realisering Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. 102 SAFEST NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Nei Spesifikasjoner, etablering av FHIR/HL7 def.for implementering. Etablert forvaltningsfunksjon for legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten.felles kontaktpunkt i RHF for SLV 2 Prioritet 2 forutsetter at SLV tiltak FEST for sykehus gjennomføres Ny Endring av standard for legemiddelinformasjon SLV SLV Dag Jordbru Konsept Ja 0,8 0,8 SLV finansierer Ny FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten SLV SLV Dag Jordbru Ja 6,4 6,4 Ny Metodestøtte nasjonal porteføljestyrig E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Konsept Nei 2,5 2 0,5 Ny Reservedrift Kjernejournal E-helse Anne-Lise Harther Sara Kallevig Realisering Ja 10 x Ny Strakstiltak RESH E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Nei 7 x x x Usikker finansiering NIKT finansierer trolig på kort sikt 0,5 MNOK fra NIKT er ressurser Plan for implmentering av nye standarder for gjenbruk og utveksling/deling av legemiddelinformasjon og beslutningsstøtte Nytt standardisert utvekslingsformat for FEST i sykehus. RHFene må ta dette i bruk 2 Forbedrede prosessbeskrivelser og maler 2 N/A Tilbakemelding fra flere aktører at prosjektet bør prioriteres i Levere løsningsalternativer til beslutning av styringsgruppen og implementere valgt løsning. Behov og krav vs nåsituasjon, ansvarsmatriser, informasjonseierskap, revidert styrings- og forvaltningsmodell og avhengigheter. Realisering av dette inngår også i tiltaket. 2 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. Ny Plattformmodernisering for helsenorge.no E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Nei 21 x Ny Åpne data/ innovasjon E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Nei 3 x Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. Informasjonsmodeller og tjenester for tilrettelegging av åpne data. Avklaring av ansvar hos produsent, konsument og formidler. 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. 4 Lav Prioritet 4 pga lav måloppnåelse i strategi/handlingsplan :38 Side 1 av 1

19 Vedlegg 3b (ppt) Nasjonal e-helseportefølje Prioritering Underlag til Nasjonalt e-helsestyre

20 Prioritering for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 1 - Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse PRIORITERING ID Navn Eier 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram 65 Mine pasientreiser del 2 9 Velg behandlingssted (avtalespesialist) 51 Vestlandspasienten Helse Vest E-helse / Hdir Pasientreiser ANS Fase for Budsjett E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre HDIR Konsept Helse Vest RHF 3 Digital dialog fastlege (DDFL) E-helse Ny DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - Fase 2 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Sikker legemiddelbruk (fase ut "Mine resepter", forenkle melding om bivirkninger fra innbygger) NIKT HF NIKT HF E-helse Realisering Ikke mottatt estimat 2 Oslo kommune 17,5 5 12,5 2 Planlegging 8 x 3 Pri Kommentar prioritering Øremerkede midler i St. Prop. 1. Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. Prioritet 3 pga usikker finansiering. Side 2

21 Leveranser for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 1 - Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse LEVERANSER ID Navn Eier 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram 65 Mine pasientreiser del 2 9 Velg behandlingssted (avtalespesialist) 51 Vestlandspasienten Helse Vest E-helse / Hdir Pasientreiser ANS Fase for Budsjett 90 6 HDIR Konsept 5 Helse Vest RHF 3 Digital dialog fastlege (DDFL) E-helse 83 DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten NIKT HF Leveranser Pri Anskaffelsesprosess på nasjonal infrastruktur som et økosystem (sammen med Oslo kommune), Spredning, Utprøving 1 Formålet er å videreutvikle løsningen for å dekke brukerbehov og derigjennom øke bruken av selvbetjeningsløsningen. 2 Samlet oversikt over avtalespesialister, tilbud, ventetid i Helsetjenestekatalogen. Samlet visning av avtalespesialisters tilbud i Velg behandlingssted på helsenorge.no 2 15 Ikke tydeliggjort leveranser for i rapporteringen 2 Realisering 15 Videre utrulling av løsningen, samt feilrettinger og stabiliseringer Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. 2 8 Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - Fase 2 NIKT HF Ikke mottatt estimat Ikke tydeliggjort leveranser for i rapporteringen 2 84 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune 17,5 Utvikling i 3 PLO-system og helsenorge.no. Tjenester til helsestasjonstjenesten skal utvikles dersom man får på plass ytterligere finansiering i. 2 Ny Sikker legemiddelbruk (fase ut "Mine resepter", forenkle melding om bivirkninger fra innbygger) E-helse Planlegging 8 Fase ut "gammel versjon" av 'Mine resepter'. Forenkle melding om bivirkninger fra innbyggere. 3 Side 3

22 Prioritering for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 1 av 2) PRIORITERING ID Navn Eier 87 Elektronisk helsekort for gravide E-helse Ny Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Fase for Budsjett E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Pri Kommentar prioritering Øremerkede midler i St. Prop Program én innbygger - én journal E-helse Planlegging EPJ-løftet E-helse 13 Nye leverandører e-resept E-helse Pilotere og innføre multidose i e- resept nasjonalt Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) E-helse 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten ,2 12,2 2 NIKT HF Avslutning 0, KS/ KommIT Prioritet 2, viktige leveranser for fastleger, finansiert av takstforhandlinger Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Prioritet 2 fordi prosjektet er i realisering Prioritet 2 fordi det understøtter felles legemiddelliste. Bør vurderes helhetlig sammen med videreutvikling av KJ. 0,14 0,14 2 Side 4

23 Leveranser for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 1 av 2) LEVERANSER ID Navn Eier 87 Elektronisk helsekort for gravide E-helse Ny Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Fase for Budsjett Program én innbygger - én journal E-helse Planlegging EPJ-løftet E-helse 13 Nye leverandører e-resept E-helse 14 Pilotere og innføre multidose i e- resept nasjonalt E-helse Leveranser Pri Gjennomføre utvikling og oppstart pilot (dette er opprinnelig omfang med estimat 60 MNOK - omfang må revurderes basert på bevilgning på 20 MNOK) 1 sstrategi for nasjonal realisering, kontrakt/anskaffelsesstrategi, styring og beslutningsunderlag for gjennomføring, bidrag til Helseplattfomen ihht avtale 2 19 Mange leveranser, henviser til prosjektark i vedlegget 2 8 Løpende leveranser, integrasjon, test og godkjenning av den enkelte leverandør 2 12,2 Pilotering og nasjonal innføring Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) NIKT HF Avslutning 0,3 Ferdigstilt utrulling av frittstående løsning nasjonalt. NIKT koordinerer. Leveransen tatt i bruk 2 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse 11 Innføring av KJ i akuttmedisinsk nettverk og PLO 2 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten KS/ KommIT 0,14 Bidra til utbredelse av elektronisk epikrise sammen med KomUt og NIKT. Overføring til forvaltning 2 Side 5

24 Prioritering for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 2 av 2) PRIORITERING ID Navn Eier 88 Ny teknologi AMK NIKT HF Ny Ny Spørretjeneste to initiativ - Implementasjon av EPJ av tjenestene Finn pasientens fastlege og Finn pasientens frikortstatus Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger Fase for Budsjett E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre 4,4 4,4 2 Pri Kommentar prioritering Prioritet 2 fordi prosjektet er i anskaffelsesprosess HDIR Realisering Bør vurderes å inngå i EPJ-løftet HDIR Ny Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Konsept Ny Ny Ny Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege Tilgang på klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter og nivåer SLV Planlegging 12,3 12,3 (SLV) E-helse Konsept 17 x 3 Øke antall registreringer av kritisk informasjon fra nåværende 5% - 90% E-helse Konsept 11 x 3 89 Prehospitale tjenster (P-EPJ) NIKT HF Konsept 2,5 2, EKHO - sykemelding til NAV på sykehus - Konseptutredning NIKT HF Konsept Ikke mottatt estimat X (NAV) 3 4 Prioritet 2 for å bidra til nødvendig kommunikasjon mellom PLO, fastleger og HF Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Usikker finansiering fra SLV i, mer sannsynlig i 2018 Prioritet 3 pga usikker finansiering. Bør vurderes helhetlig sammen med videre innføring av KJ. Prioritet 3 pga usikker finansiering. Bør vurderes helhetlig sammen med videre innføring av KJ. Tilbakemelding fra NUFA at det ikke er kritisk å gjennomføre i Side 6

25 Leveranser for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 2 av 2) LEVERANSER ID Navn Eier 88 Ny teknologi AMK NIKT HF Ny Ny Spørretjeneste to initiativ - Implementasjon av EPJ av tjenestene Finn pasientens fastlege og Finn pasientens frikortstatus Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger Fase for Budsjett Leveranser Pri 4,4 Ferdigstillelse kontrakt AMK 2 HDIR Realisering 1 HDIR 2 Ny Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Konsept 5 Ny Ny Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege Tilgang på klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter og nivåer Implementering i EPJ av tjenestene "Finn pasientens fastlege" og "Finn pasientens frikortstatus" 2 En teknisk/funksjonell kravspek som del av bestilling til fagsystemleverandørene. En vurdering av mulige meldingstyper, deres egnethet og funksjonell fremstilling i leverandørsystemene. Oppfølging og testing av meldingsutveksling. Standardisering. Implementere kravspesifikasjon i EPJ/FM. Sikre at veileder er gjort kjent og implementert i praksis. 2 SLV Planlegging 12,3 Sikkerhetsvarsler til fastleger 3 E-helse Konsept 17 Etablere teknisk løsning for deling av dokumentreferanser. Etablere norsk standard for XDS-metadata. 3 2 Ny Øke antall registreringer av kritisk informasjon fra nåværende 5% - 90% E-helse Konsept 11 Etablere teknisk standard tilpasset nasjonalt vedtatt informasjonsmodell for kritisk informasjon. Etablere API Prehospitale tjenster (P-EPJ) NIKT HF Konsept 2,5 Konseptbeskrivelse 3 91 EKHO - sykemelding til NAV på sykehus - Konseptutredning NIKT HF Konsept Ikke mottatt estimat Konseptbeskrivelse 4 Side 7

26 Prioritering for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 3 Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking PRIORITERING ID Navn Eier 28 Ny Ny 58 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Programstyring: Utvikling av fellestjenester for Helseregistre Utredning av nasjonal infrastruktur for helseanalyse edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret HDIR E-helse Fase for Budsjett E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Pri Kommentar prioritering Øremerkede midler i St. Prop E-helse Konsept 6 1 x x x FHI 12,4 6,2 60 Nasjonalt infeksjonsregister FHI Konsept (NFR) 6,2 (Difi) 2 2 Prioritet 1 forutsetter øremerkede midler i statsbudsjettet Forutsetning for modernisering av folkeregisteret 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR 25 Modernisering av NPR HDIR ,5 2, Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester HDIR Prioritet 3 fordi dette må sees i en større sammenheng innen akuttmedisinske nettverk Side 8

27 Leveranser for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 3 Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking LEVERANSER ID Navn Eier 28 Ny Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Programstyring: Utvikling av fellestjenester for Helseregistre HDIR E-helse Fase for Budsjett 15 4 Leveranser Pri Forskrift iverksettes og klargjøres deretter for produksjonssetting. Pilot for mottak av IPLOS-melding, forberedelse til økt hyppighet i innrapportering. Forberede innhenting av nye data Løpende programstyring og koordinering av utviklingsarbeid på tvers av registereiere og tjenesteleverandører. Målbilde, veikart og anbefalinger for fellestjenester. Koordinert planverk for utvikling av felles tekniske løsninger. Anbefalinger til videreutvikling. Tekniske spesifikasjoner for harmonisering av registrene. 1 1 Ny Utredning av nasjonal infrastruktur for helseanalyse E-helse Konsept 6 Behovsanalyse, strategi og krav, mulighetsstudie, alternativanalyse, internasjonale erfaringer, gjennomføringsstrategi, sammendrag med anbefalinger edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI 12,4 Utviklig av teknisk løsning for innrapportering av elektronisk dødsmelding 2 60 Nasjonalt infeksjonsregister FHI Konsept 12 Forankring av implementeringsløp og eierskap til lab.database. Planlegging av prosjekt 2 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR 25 Modernisering av NPR HDIR 27 Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester HDIR Nytt saksbehandlingssystem/fagmodul. Oppdateringer og endringer i Fristbruddportalen. Mulighet for å ta ut statistikk/styringsdata. 2 Daglig oppdatert NPR. NPR som nøkkelregister. Effektivisering av leveranser. Test og validering. Felles og spesialisert mottak. 3 Kodeverk og informasjonsmodell i Norge. Nøkkelstatistikk for akuttmedisinske tjenester i Norden. Felles nordisk-amerikansk benchmark for akuttmedisin. 3 Side 9

28 Prioritering for prosjekter og programmer knyttet til «grunnmuren»: Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 1 av 2) PRIORITERING ID Navn Eier 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse 57 Høytilgjengelig infrastruktur 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren Norsk Helsenett SF Fase for Budsjett E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre 1 (EPJløftet) ,5 45,5 2 E-helse Planlegging 20 4 x x Viser til edår x 5 (skatt) Pri 2 2 Kommentar prioritering Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. 101 Robust Mobilt Helsenett NIKT HF Planlegging 2,1 2, SAFEST NIKT HF Prioritet 2 forutsetter at SLV tiltak FEST for sykehus gjennomføres Side 10

29 Leveranser for prosjekter og programmer knyttet til «grunnmuren»: Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 1 av 2) LEVERANSER ID Navn Eier Fase for Budsjett Leveranser Pri 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. 2 Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov Høytilgjengelig infrastruktur Norsk Helsenett SF 45,5 Regional utrulling av stamnett Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren E-helse Planlegging 20 Tilrettelegge PREG MF, Tilrettelegge for Helse som digital produsent, Starte arbeid med MF distribusjon Robust Mobilt Helsenett NIKT HF Planlegging 2,1 Plan for anskaffelse inkl. krav og strategi. Anskaffelser. Planer for realisering SAFEST NIKT HF 2 Spesifikasjoner, etablering av FHIR/HL7 def. for implementering. Etablert forvaltningsfunksjon for legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten. Felles kontaktpunkt i RHF for SLV 2 Side 11

30 Prioritering for prosjekter og programmer knyttet til «grunnmuren»: Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 2 av 2) PRIORITERING ID Navn Eier Fase for Budsjett E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Pri Kommentar prioritering Ny Endring av standard for legemiddelinformasjon SLV Konsept 0,8 0,8 2 Ny FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten SLV 6,4 6,4 2 Ny Metodestøtte nasjonal porteføljestyrig E-helse Konsept 2,5 2 0,5 2 Tilbakemelding fra flere aktører at prosjektet bør prioriteres i Ny Reservedrift Kjernejournal E-helse Realisering 10 x 3 Ny Strakstiltak RESH E-helse Konsept 7 x x x 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. Prioritet 3 pga usikker finansiering. Ny Plattformmodernisering for helsenorge.no E-helse 21 x 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. Ny Åpne data/ innovasjon E-helse Konsept 3 x 4 Prioritet 4 pga lav måloppnåelse i strategi/handlingsplan Side 12

31 Leveranser for prosjekter og programmer knyttet til «grunnmuren»: Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 2 av 2) LEVERANSER ID Navn Eier Ny Ny Endring av standard for legemiddelinformasjon FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten Fase for Budsjett SLV Konsept 0,8 SLV Leveranser Pri Plan for implmentering av nye standarder for gjenbruk og utveksling/deling av legemiddelinformasjon og beslutningsstøtte 2 6,4 Nytt standardisert utvekslingsformat for FEST i sykehus. RHFene må ta dette i bruk 2 Ny Metodestøtte nasjonal porteføljestyrig E-helse Konsept 2,5 Forbedrede prosessbeskrivelser og maler 2 Ny Reservedrift Kjernejournal E-helse Realisering 10 Ny Strakstiltak RESH E-helse Konsept 7 Ny Plattformmodernisering for helsenorge.no E-helse 21 Ny Åpne data/ innovasjon E-helse Konsept 3 Levere løsningsalternativer til beslutning av styringsgruppen og implementere valgt løsning. 3 Behov og krav vs nåsituasjon, ansvarsmatriser, informasjonseierskap, revidert styringsog forvaltningsmodell og avhengigheter. Realisering av dette inngår også i tiltaket. 3 Det arbeides med å beskrive leveranser for gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. 3 Informasjonsmodeller og tjenester for tilrettelegging av åpne data. Avklaring av ansvar hos produsent, konsument og formidler. 4 Side 13

32 Vedlegg 3c Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 5/ /16 Saksunderlag Fra Christine Bergland [Saksbehandler] Prioritering av nasjonal innsats - 1. Bakgrunn Direktoratet for e-helse har i samarbeid med aktørene i helsesektoren utredet noen viktige innsatsområder for digitalisering. Utredningene inneholder målbilder med kost-nytteanalyser. Arbeidet har skjedd i samarbeid med aktører i sektoren. Prosjektene som er beskrevet nedenfor er av styringsgrupper bestående av oppnevnte personer fra sektoren ansett til å ha stor nytte. Prosjektene kan gjennomføres med høyt, middels eller lavt ambisjonsnivå både når det gjelder tid og funksjonalitet. Høyt ambisjonsnivå innebærer raskere gevinstrealisering enn middels og lavt. Dersom prosjektene skal gjennomføres med middels ambisjonsnivå innebærer det økt behov for finansiering. Direktoratet for e-helse har begrenset mulighet for å prioritere prosjektene innenfor eksisterende rammer. RHF- ene signaliserer videreføring av finansieringsrammen til nasjonale prosjekter for 2016 på 50 mill kr. Dette resulterer i gjennomføring med lavt ambisjonsnivå i alle prosjektene. NUIT tok utgangspunkt i lavt investeringsnivå da utvalget innstilte prioritering for, men påpeker at dette er uheldig. Det er viktig at medlemmene i e-helsestyret har innsikt og oversikt over innsatsområder NUIT mener vi bør prioritere dersom vi kan sikre finansiering. Nasjonale prosjekter blir ikke i tilstrekkelig grad vurdert opp mot prioriteringer i regionene eller hos andre aktører. Det bør være et mål fremover at sentrale aktører som f eks RHF- ene sørger for at nasjonal innsats får en reell vurdering i egne prioriteringsmekanismer. Tilsvarende bør skje også i kommunesektoren og i sentralforvaltningen. Nedenfor følger en samlet beskrivelse av de områdene NUIT ønsker å prioritere høyere og noen konsekvenser ved lavt ambisjonsnivå. Målet med notatet er økt innsikt og bedre prioriteringsmekanismer på nasjonalt nivå fremover slik vi gradvis har fått til så langt. Vi viser for øvrig til saken om finansieringsmodeller og budsjett for Direktoratet for e-helse. 2. Én innbygger én journal

33 Aktiviteter i vil omfatte bidrag inn i Helseplattformen i Midt-Norge og forberedelse for realisering av en nasjonal EPJ/PAS-løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Aktiviteten i Helseplattformen skal bidra til at anskaffelsen i Midt-Norge lykkes og gir grunnlag for en nasjonal utvikling innen EPJ/PAS. En av de mest krevende oppgavene vil være å svare ut forventninger fra Helseplattformen knyttet til nasjonale beslutninger. Helseplattformen vil ønske å redusere risikoen i sine valg uten vesentlige forsinkelser i anskaffelsen. Direktoratet for e-helse må sikre gode faglige vurderinger, herunder konsekvenser for virksomheter utenfor Midt-Norge. Direktoratet for e-helse skal etablere et nasjonalt prosjekt for realisering av en EPJ/PAS-løsning for kommunehelsetjenesten. I skal det utarbeides en gjennomføringsstrategi. Strategien skal bl.a. svare ut hvordan gjennomføringen kan deles opp. Ambisjonsnivå og omfang på den kommunale løsningen (inkludert fastlegene) må konkretiseres, og kost/nytte må vurderes. Tilsvarende må nivået på integrasjon med spesialisthelsetjenesten vurderes. sstrategien må adresse hvordan en løsning kan finansieres og anskaffes, samt hva som skal være fremtidig drift- og forvaltningsmodell. Nasjonale løsninger setter større krav til helsefaglig standardisering, herunder arbeidsprosesser. sstrategien bør svare ut hvordan beslutningsprosesser for standardisering bør utformes og hvordan fremtidig forvaltning og videreutvikling bør skje. Finansiering: 40 MNOK hvorav 20 MNOK fra Direktoratet for e-helse og 10 MNOKfra henholdsvis spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Så langt er det bare budsjettert med finansiering fra Direktoratet for e-helse. Dette kan resultere i lavere ambisjonsnivå. 3. Helseanalyseplattform I arbeidet med å definere en felles referansearkitektur for helseregistre er det vurdert et felles tjenestegrensesnitt for datamottak og dataavgivelse i randsonen av registrenes kjerneløsning. Referansearkitekturen beskriver i tillegg et sett med definerte fellestjenester til bruk for alle aktører. Flere av disse fellestjenestene anbefales samlet i en nasjonal helseanalyseplattform, hvor data på tvers av ulike registre/kilder kan sammenstilles og valideres. Her tilbys tjenester som behandling og analyse, tilgjengeliggjøring av data, rapportering og publisering, ulike forskertjenester med blant annet REK søknad. Dette må sees i sammenheng med arbeid for lovutvikling og organisering. I skal prosjektet konkretisere en nasjonal helseanalyseplattform samt planlegge innføring av standardiserte grensesnitt for registrene og stegvis å utvikle de anbefalte fellestjenestene. Den nasjonale Helseanalyseplattformen vil kunne erstatte mange av dagens spredte enkeltinvesteringer i infrastruktur for helseforskning. En viktig finansieringskilde vil således være vesentlige bidrag fra forskningsmidler. Det er derfor initiert en dialog med Forskningsrådet. Finansiering: Norsk Helseregisterprosjekt og bidrag fra Forskningsrådet. Ambisjonene må tilpasses denne finansieringen. Foreløpig uklart omfang. 4. Meldingsutveksling (Program for felles infrastruktur(fia)-samhandling) Det sendes ca. 1,7 mill elektroniske meldinger i Norsk Helsenettet. Den elektroniske meldingsutvekslingen er ikke effektiv og sikker i alle sammenhenger og er derfor preget av mange doble rutiner. Eksempelvis viser beregninger at fire av helseforetakene i HSØ bruker til sammen 40 mill kr i Notat side 2 av 7

34 porto per år fordi meldinger sendes både elektronisk og per post. RHF- ene bruker mer enn 35 årsverk på oppfølging av den elektroniske meldingsutvekslingen. I tillegg bruker helseforetak kommuner og fastleger betydelige ressurser på å følge opp elektroniske meldinger. Totalt sett bruker sektoren svært mye ressurser på å få dette systemet til å fungere og til tross for stor innsats skjer det mange feil og pasienter «forsvinner» i systemet. Prosjektet skal sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er effektiv og sikker og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. Prosjektet jobber med å tydeliggjøre dagens standarder, koordinere implementering av enhetlig meldingsutveksling og utvikle verktøy og gode eksempler som skal lette implementeringen hos de enkelte aktørene. Prosjektet arbeider tett med etablerte fora og koordinerer egne regionale aksjonsgrupper som i dag involverer ca. 60 representanter for helseforetak, kommuner og fastleger. I tillegg til koordinering av de forbedringene som må utføres i sektoren, utvikles det verktøy som bl. a. aktører og leverandører skal bruke for å kontrollere om meldingsutveksling foregår i tråd med standardene. Meldingsvalideringsmodulen som er under pilotering, er ett eksempel. Denne skal bedre nasjonal overvåkning for å sikre at alle aktører sender og mottar meldinger på riktig måte. Finansiering: Direktoratet for e-helse, RHF- ene og NHN. Det er lavt finansieringsnivå i grunnet manglende økning i finansiering fra Dette innebærer at målsetning om bortfall av papir, reduksjon i personellkostnader for oppfølging av meldingsutvekslingen samt pålitelige rutiner ila 2018 ikke oppnås. Direktoratet for e-helse skal svare ut Riksrevisjonens rapport ved utgangen av og kan ikke varsle at vi har ryddet opp ila Felles autentiseringsløsning helsepersonell (Program for felles infrastruktur(fia)-sikkerhet) En av utfordringene for helsepersonell i dag er mange og gjentatte pålogginger. Det bør etableres en autentiseringstjeneste som tilbyr felles innlogging til for helsepersonell og en løsning for engangspålogging (single sign-on) på tvers av systemer og virksomheter. En slik tjeneste reduserer dårlig brukeropplevelse, fjerner stressmomenter og sikrer økt kvalitet i innrapporteringen. I tillegg kan andre systemer benytte tjenesten som en integrert del (gjennom API) for å sikre enkel, sikker og strukturert informasjonsdeling på tvers av virksomheter. Dette prosjektet etablerer en nødvendig del av infrastrukturen som kreves for en vellykket etablering og integrering mot «En innbygger en journal», og legger til rette for rask gevinstrealisering. Gevinster er primært knyttet til effektivisering, forbedret kvalitet og forbedret brukeropplevelse. FIA sikkerhet planer og målsettinger står i fare for ikke å bli oppnådd, da sikkerhet ennå ikke er ferdig med utprøvingen. Finansiering: Direktoratet for e-helse, RHF- ene og Norsk Helsenett. Det er lavt finansieringsnivå i grunnet manglende økning i finansiering fra Dette innebærer at målsetning etablering av en autentiseringstjeneste ila ikke vil bli oppnådd. 6. Felles legemiddelliste (Program for felles infrastruktur(fia)-legemidler) En felles legemiddelliste skal gi tilgang til oppdatert informasjon om pasienters «Legemidler-i-bruk» til alt helsepersonell. Dette vil resultere i følgende effekter: Notat side 3 av 7

35 Riktigere ordinasjon av legemidler Tidsbesparende for helsepersonell Færre legemiddelskader Bedre etterlevelse av ordinert legemiddelbehandling Bedre helse og økt livskvalitet Økonomiske effekter vil komme i form av bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser og lavere forbruk av legemidler. Potensiell årlig gevinst er beregnet til 215 MNOK ved ferdigstilling av både fase 1 (tiltak som ikke krever juridiske endringer) og fase 2 (juridiske endringer med påfølgende IKT-tiltak) av prosjektet. Det er viktig å påpeke at gevinstene ikke vil kunne realiseres før tiltakene er ferdigstilt, og Felles Legemiddelliste forventer ingen gevinster før tidligst IKT-tiltakene i fase 1 er som følger: Integrasjon med kjernejournal-portal for Forskrivningsmodulen for å kunne tilby kjernejournal til nye aktører Tett integrasjon med kjernejournal for Forskrivningsmodulen for å gi helsepersonell som ikke er rekvirenter tilgang til aktiv LiB (Legemidler i bruk) direkte i Forskrivningsmodulen Visning av pasientens LiB på innloggede sider på Helsenorge inkludert mulighet for å se LiB basert på fullmakt. Frem til «LiB for alle» er realisert, vil det kun være pasienter på e-multidose som har en LiB på Helsenorge Felles legemiddellistes planer og målsettinger står i fare for ikke å bli oppnådd pga. forsinket grunnet jus og utrullingsplaner. Finansiering: Direktoratet for e-helse, RHF- ene og Norsk Helsenett. Det er lavt\medium finansieringsnivå i grunnet manglende økning i finansiering fra Dette innebærer at målsetning etablering av en felles legemiddelliste ila 2018 ikke vil bli oppnådd. 7. Kodeverk og terminologi 7.1 Bedre kodingskvalitet sikrer bedre statistikk og korrekt styringsinformasjon Flere store revisjoner har påvist at kvaliteten på den helsefaglige kodingen i spesialisthelsetjenesten er for dårlig. Det er allerede iverksatt tiltak som skal resultere i økt kodingskvalitet. I tillegg er det utredet ulike tiltak som er beskrevet nedenfor. 7.2 Strukturerte journaler og beslutningstøtte sikrer bedre kvalitet pasientbehandling Helsefaglige kodeverk og terminologi er en forutsetning for å utvikle strukturerte journaler og gi beslutningsstøtte til den kliniske virksomheten. Norge er i år meldt inn i IHTSDO for å ta i bruk og pilotere SNOMED CT. I første omgang vil sektoren se effekter av dette arbeidet i forbindelse med tannhelse som prøver ut den kliniske terminologien i EPJ for tannlegetjenesten. Tannhelsetjenesten vil på denne måten kunne finne sammenhenger mellom ulike diagnoser og behandlinger og sørge for økt kvalitet i behandlingen. Felles klinisk terminologi og standarder vil være en forutsetning for målbildet om En innbygger en journal. Notat side 4 av 7

36 7.3 Forbedret forvaltning og hjelp til koding gir bedre og korrekt underlag for forskning, styring og riktig behandling Et eget prosjekt er igangsatt for å forbedre forvaltningen av kodeverkene. Det er et stort behov for å revidere gamle kodeverk og utvikle nye. Sektoren har ettspurt revisjon av primærhelsetjenestens kodeverk som vil gi effekter for å se sammenhenger for sykdomsbilder og løse utfordringer f.eks. i forbindelse med utbrudd av epidemier. 7.4 God forvaltning og utvikling av Norsk Laboratoriekodeverk gir riktig og enhetlig rekvirering og besvarelse av laboratorieprøver og enhetlig underlag for felles finansieringsmodell Direktoratet for e-helse arbeider med utvikling og forvaltning av Norsk Laboratoriekodeverk som muliggjør nasjonal statistikk og rapportering for kvalitetsforbedring. 7.5 Helhetlig IKT-støtte til helsefaglig kodeverk for å sikre at kodeverkene finnes på rett sted til rett tid for alle som behøver dem Helseregistre bygger på informasjon fra kodeverkene og er helt avhengig av disse for at informasjon som fremkommer i registrene er korrekt. Kodeverkene finnes i dag på ulike portaler og websteder i til dels utdaterte verktøy. Det er behov for en løsning publisering, lagring og forvaltning av kodeverk. Dette vil gi enorm effekt ift spart tid og ift til å laste ned riktige versjoner til riktig tid for leverandører og registre som trenger kodeverkene. I tillegg vil det bli lettere å forvalte kodeverkene. Finansiering: Direktoratet for e-helse og RHF-ene. Det er lavt finansieringsnivå i grunnet manglende økning i finansiering fra Dette innebærer bl.a. at prosjektet for utvikling av en løsning for å samle og tilgjengeliggjøre kodeverkene ett sted blir stoppet. Tilsvarende blir det ikke utviklet e-læringsmoduler. Det blir redusert aktivitet innen SNOMED-CT utprøving og redusert aktivitet innen utredning av neste generasjon kodeverk, bl.a. ICD Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Det er utredet mange behov på helsenorge.no. Disse knytter seg i hovedsak til: Skjemahåndtering som bl.a. gir mer felles strukturert pasientinformasjon, økt datakvalitet og bruk av beslutningsstøtte i behandling og bruk av data i forskning (f eks PROM). Dialog med behandler sikrer mer effektiv samhandling mellom pasienter og helsetjenesten. Fullføre videreformidling til Digital postkasse for innbyggere med utskriftstjeneste som gjør det mulig å gå bort fra papir i sykehus. Helse nord har estimert gevinstpotensialet for sentral brevløsning til ca. 35 mill kr per år. Dette vil tilsvare 250Mkr nasjonalt. Etablere eksternt leverte tjenester for symptomavklaring og e-læring som integrert del av tjenestetilbudet fra spesialist. Disse tjenestene muliggjør effektive konsultasjoner og behandling, for eksempel ved egenrapportering av symptomer og tilstand i forkant av konsultasjoner samt økt pasientmedvirkning og moderne løsninger for kunnskapsformidling. Varsler og videreformidling som innebærer reduserte kostnader ved at helseforetak kan avvikle print og brev til pasienter, samt egne sms- og mail-kanaler for varsling. Notat side 5 av 7

37 Felleskomponenter for samhandlingsarena gir behandlere mulighet til å samarbeide om en felles behandlingsplan og pasientinvolvering som gir mer effektiv ressursbruk, reduserte re-innleggelser og økt kvalitet. Finansiering: RHF- ene har i all hovedsak ansvar for finansieringen. Det er varslet lav finansiering for med en nedgang fra 30 MNOK kr i 2016 til 20 MNOK kr i. I tabellen nedenfor gjengir vi konsekvensene av mulige finansieringsnivåer. Finansierings -ramme Mulige leveranser Nytteeffekter 20 MNOK Digitale skjema målbildet 2 (start i, fullføres i løpet av 2018)) Dialog med behandler Fullføre videreformidling til Digital postkasse for innbyggere med utskriftstjeneste Skjematjenester gir: mer felles strukturert pasientinformasjon økt datakvalitet et bedre utgangspunkt for overgang til strukturert journal muliggjør bruk av beslutningsstøtte i behandling tilrettelegger for bruk av data i forskning (eks PROM) Dialog med behandler: Gjør det mulig for behandlere å kommunisere digitalt med innbyggere Videreformidling til DPI: Gjør det mulig å gå bort fra papir i sykehus. Helse nord har estimert gevinstpotensialet for sentral brevløsning til ca. 35 MNOK per år. Vil tilsvare 250Mkr nasjonalt. 30 MNOK Tilleggs leveranser: Gir raskere realisering av digitale skjema målbildet 2 Og i tillegg: Tjenester for symptomavklaring Tjenester for e- læring I tillegg til effektene over: Den viktigste effekten er raskere realisering av effekter for standardisert utveksling av skjema (se over). I tillegg kommer: Etablere eksternt leverte tjenester for symptomavklaring og e-læring som integrert del av tjenestetilbudet fra spesialist. Muliggjør er effektive konsultasjoner og behandling, for eksempel ved egenrapportering av symptomer og tilstand i forkant av konsultasjoner Økt pasientmedvirkning og moderne løsninger for kunnskapsformidling Notat side 6 av 7

38 54 MNOK I tillegg: Varsler og videreformidling Samhandlingsarena Reduserte kostnader ved at helseforetak kan avvikle print og brev til pasienter, samt egne sms- og mailkanaler for varsling. Økt kvalitet og konsistent bruk av varslingstjenester Felleskomponenter for samhandlingsarena gir behandlere mulighet til å samarbeide om en felles behandlingsplan og pasientinvolvering mer effektiv ressursbruk, reduserte re-innleggelser og økt kvalitet Notat side 7 av 7

39 Vedlegg 4 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 5/ /16 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med sektoren utarbeide nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Dette notatet beskriver en overordnet status og innretning for arbeidet, med en utvidet beskrivelse av innretning for den delen av strategien som omhandler finansiering. Avslutningsvis er arbeidet knyttet til nasjonal styring og organisering kort beskrevet. Formål med saken Formålet med denne saken er å gi en oppdatert status for arbeidet med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og starte drøfting av finansieringsmodeller som behandles i denne. Nøkkelspørsmål som ønskes drøftet vedrørende finansieringsmodeller er: 1. Hvordan sikre finansiering av sektorens myndighetsoppgaver? Vil svaret være det samme for både myndighetsoppgavene av regulatorisk og strategisk art? 2. Hvilke finansieringsmodeller vil bidra til en raskere utbredelse av nasjonale e-helse tjenester? 3. Hvordan sikre finansiering av utvikling av dagens og framtidige nasjonale 4. Hvordan sikre finansiering av drift, vedlikehold og forvaltning av nasjonale løsninger som er forutsigbare nok til å legge til rette for effektiv forvaltning og drift Overordnet status for arbeidet Arbeidet med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan skulle etter planen ferdigstilles før nyttår Opprinnelig plan innebar at Nasjonalt e-helsestyre skulle gi sin tilslutning til sluttdokumentet i dette møtet ( november 2016). For å sikre kvalitet og tilstrekkelig forankring har imidlertid

40 Direktoratet for e-helse utvidet arbeidet i tid, og man arbeider nå for avsluttende drøfting i NUIT i deres møte 8.mars, samt tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre i deres møte mars. I forkant av dette vil dokumentet sendes på innspillsrunde til relevante aktører i sektoren. Innretning på arbeidet Arbeidet med nasjonal e-helsestrategi har fram til nå identifisert ambisjoner og utviklingsretning for e- helseområdet. Dette ble presentert for Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016 gjennom sak 25/16 Nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan Rammeverk, mål- og effektområder for e-helseutviklingen. Med basis i disse er det identifisert et sett med strategiske områder som hver for seg, og samlet, bidrar til å understøtte realiseringen av disse ambisjonene. For å kunne identifisere tiltak som kan planlegges i sektoren er nåsituasjon, strategisk kontekst, målsettinger og mulighetsrom innenfor hvert område beskrevet. Dette vil kunne gi et godt grunnlag for diskusjon og prioritering ved planlegging og iverksetting av framtidige tiltak på nasjonalt nivå og gi gode føringer for veivalg på regionalt og lokalt nivå. Overordnet illustrasjon under viser ambisjoner, utviklingsretning og strategiske områder: Et sett med virkemidler skal beskrives og vurderes med henblikk på å understøtte de strategiske områdene, som vist i figuren under. I denne saken vil man gå nærmere inn på virkemiddelet finansiering. I tillegg er nasjonal styring og organisering kort omtalt ettersom det henger tett sammen med finansiering. Notat side 2 av 6

41 Virkemiddel 1: Finansiering Finansiering av nasjonale utredninger og utvikling, forvaltning og drift og av nasjonale løsninger er i hovedsak dekket av midler fra sentralfinansiering direkte til aktørene. De siste årene er det også blitt etablert samfinansiering fra sektoren på bakgrunn av en konsensus på tvers i sektoren om behovet for felles løsninger. Størrelsesorden på samfinansieringen er fortsatt beskjeden sammenlignet med totale e- helseinvesteringer i sektoren, men det har likevel vært et svært viktig element for økt nasjonal satsning på e-helsefeltet. Det er bred enighet i sektoren om at det er behov for økt satsning på nasjonale e-helsetiltak fremover. Dagens finansieringsmodeller har flere svakheter som gjør at det i en slik kontekst er behov for å vurdere andre modeller. Det er behov for å etablere finansieringsmodeller som styrker nasjonal gjennomføringsevne, gir større forutsigbarhet for aktørene, og som er skalerbar med tanke på et fremtidig økt ambisjons- og aktivitetsnivå. En finansieringsmodell skal beskrive følgende: 1. Finansieringskilder og fordelingsmekanismer: Hvilke kilder og fordelingsmekanismer som brukes for å dekke kostnader knyttet til ulike aktiviteter og oppgaver 2. Finansielle virkemidler: Hvordan tildeling av finansielle rammer knyttes til et insentivsystem for å styre atferd, for eksempel for å bidra til økt innføringstempo 3. Betalingsmodeller: Hvordan investeringer finansieres over investeringsobjektets levetid. Oversikten under viser de mulige finansieringskilder, finansielle virkemidler og betalingsmodeller som vi mener er mulige. Formålet med denne oversikten er å få en oversikt over alle muligheter, før man gjør en vurdering av hensiktsmessighet og konsekvenser. Notat side 3 av 6

42 Et grunnprinsipp for utarbeiding av finansieringsmodell kan være å tilpasse finansieringskilde og finansieringsmekanisme til oppgavetype. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å skille mellom finansiering av myndighetsoppgaver og leveranseoppgaver. Myndighetsoppgaver kan være av regulatorisk og strategisk art. Leveranseoppgaver er oppgaver knyttet til utvikling, forvaltning og dirft av av e-helseløsninger som kan være til bruk for innbyggere, helsepersonell, eller understøtte andre løsninger. Plansjene under viser foreløpige betraktninger knyttet til finansiering av henholdsvis myndighetsoppgaver og leveranseoppgaver i handlingsplanens periode. Plansjene vil bli lagt frem for drøfting i møtet. Notat side 4 av 6

43 Det videre arbeidet med finansieringsmodeller vil skissere både kortsiktige løsninger innenfor rammen av dagens organisatoriske rammer og ansvarsfordeling, og mer langsiktige løsninger som kan få organisatoriske implikasjoner. I nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan som etter planen skal ferdigstilles i mars vil de langsiktige løsningene kun bli overordnet beskrevet. Et grundigere arbeid på dette vil gå inn i prioriteringene for. Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan vil ikke konkludere på finansieringsmodeller for perioden, men vil skissere noen alternativer og peke på hvilket videre arbeid som må gjennomføres i starten av perioden for å bidra til finansiering av økt nasjonale satsning innen e-helse på kort- og mellomlang sikt. Virkemiddel 2: Nasjonal styring Nasjonal styringsmodell for e-helse består av de nasjonale fora Fagutvalget (NUFA), Prioriteringsutvalget (NUIT) og Nasjonalt e-helsestyre og de nasjonale prosessene som disse fora involveres i (strategi, porteføljestyring og forvaltningsstyring). Styringsmodellen har sitt utspring med etableringen av NUFA og NUIT i henholdsvis 2010 og I 2016 ble Nasjonalt e-helsestyre etablert som øverste nivå i styringsmodellen med representasjon fra toppledernivå i sektoren. I tillegg ble mandatene og representasjonen til NUIT og NUFA ble revidert, og formelle navn ble endret til henholdsvis Prioriteringsutvalget og Fagutvalget. Nasjonal styringsmodell er basert på «samstyring» mellom statlige og kommunale aktører og har vært et viktig bidrag for økt koordinering på tvers av forvaltningsnivå og før økt nasjonal satsning innen e-helse. Foraene i styringsmodellen har blant annet i fellesskap stilt seg bak målbildet for én innbygger én journal og anbefalinger knyttet til å styrke gjennomføringsevnen av e-helseutviklingen. Dagens styringsmodell har til dels svake virkemidler noe som gir en risiko for lavere gjennomføringsevne i forhold til hva man ønsker fremover. Styringsmodellen mangler for eksempel en reell disposisjon over finansielle virkemidler til å sikre en felles porteføljestyring av sektorovergripende e-helsetiltak og må Notat side 5 av 6

44 innholdsmessig utvikles, for eksempel innen porteføljestyring og forvaltningsstyring. Handlingsplanen vil peke på naturlige utviklings- og forbedringsområder for de nasjonale foraene og prosessene, og dette vil være hoveddelen av innholdet knyttet til nasjonal styring. I tillegg vil handlingsplanen berøre områder som tverrsektoriell koordinering og samarbeid, direktoratets myndighetsrolle, og behov for styring av helsefaglig standardisering i perioden. Virkemiddel 3: Organisering Dagens organisering gjenspeiler det distribuerte ansvaret for IKT og e-helse som har vært gjeldende. Med fremveksten av nasjonale løsninger og ambisjoner om økt nasjonal styring og koordinering e- helseutviklingen er det behov for å se på om dagens organisering er hensiktsmessig over tid. Som nevnt i avsnittet vedrørende finansiering vil realisering av nasjonale fellesløsninger kunne fremtvinge behov for nye organisatoriske rammer på nasjonalt nivå, fordi dette vil være avgjørende for å kunne ta i bruk enkelte finansieringsordninger. Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan vil ikke definere konkrete tiltak vedrørende organisering. Eventuelle organisatoriske endringer vil primært være en konsekvens av utredninger og beslutninger som etter hvert blir fattet innen nasjonal styring og finansiering. Dette vil bli foreslått utredet i perioden. Notat side 6 av 6

45 Vedlegg 5a Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 5/ /16 Beslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg etableringen av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling og utpeker Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse til leder. Bakgrunn Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA skal involveres i tre hovedprosesser på nasjonalt nivå, og forvaltningsstyring av nasjonale løsninger i helsetjenesten er én av disse. Formålet med forvaltningsstyringen er å oppnå god og sektorforankret styring i forvaltningen av nasjonale løsninger, og å sikre at forvaltningen blir ivaretatt likt uavhengig av løsning og hvem som er eier. De tre prosessene er avhengige av hverandre og er illustrert i figuren under. Figur 1: Nasjonale prosesser Implementeringen av nasjonal forvaltningsstyring vil skje gradvis, og startet med etablering av en pilot på et produktstyre for helsenorge.no våren Formålet med produktstyrene er å sikre helhetlig utvikling

46 og forvaltning av nasjonale løsninger, i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer. Produktstyrene skal anbefale målbilde og veikart, prioritere større endringsbehov og foreslå nye prosjekter til nasjonal portefølje for den nasjonale løsningen. Kriterier for utvelgelse av områder til nasjonal forvaltning gjennom etablering av produktstyre, ble drøftet i NUFA i september Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter nasjonal forvaltningsstyringsmodell (hvilke nasjonale løsninger) og utpeker ledere for produktstyrene. Elektronisk meldingsutveksling I Riksrevisjonens rapport «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren» Dokument 3:6 ( ) er det pekt på at status for innføring av elektronisk meldingsutveksling, avvikling av parallelle papirrutiner og nasjonale myndigheters styring, tilrettelegging og oppfølging av mål som sikker og effektiv elektronisk samhandling ikke er tilfredsstillende. Meldingsutveksling mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes fortsatt ved mye bruk av papir. Med bakgrunn fra Riksrevisjonens rapport ble Program for felles Infrastruktur (FIA) etablert for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan bedre samhandlingen på kort og mellomlang sikt, før én innbygger, én journal har blitt en realitet. Et av tiltakene er å etablere en nasjonal forvaltningsmodell for meldingsutvekslingen. Dette området krever tydelig styring med god forankring i sektoren. Det foreslås derfor å etablere et Produktstyre for e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling (meldingsutvekslingen). Produktstyret Formål Formålet med produktstyret er å sikre felles prioritering og forankring av beslutninger vedrørende utvikling, pilotering og innføring/utfasing av e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Dette skal gi større forutsigbarhet for både virksomheter og leverandører, og bidra til at anbefalte og obligatoriske standarder tas i bruk. Virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten vil få en større evne til koordinert endring av samhandlingsløsningene. Dette skal igjen bidra til bedret pasientbehandling og -sikkerhet. Produktstyret skal anbefale målbilde og veikart prioritere større endringer/prosjekt for utvikling, pilotering og innføring av e-helsestandarder og fellestjenester som støtter samhandlingen foreslå nye prosjekter til nasjonal e-helseportefølje Sammensetning Nasjonalt e-helsestyre utpeker leder for produktstyret. Produktstyrets sekretariat er Direktorat for e-helse. Virksomheter som deltar i produktstyret er de regionale helseforetakene, Nasjonal IKT, sentrale kommuner i regi av KS, Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse. Virksomhetene møter med personer med ansvar for å legge til rette for digital samhandling i egen virksomhet, og som har god innsikt i sektorens samlede behov for e-helseutvikling og standardisering. På sikt anbefales det å utvide Produktstyrets mandat og sammensetning til også å inkludere meldingsstandarder og andre samhandlingsstandarder som benyttes til register- og rapporteringsformål. Notat side 2 av 2

47 Vedlegg 5b Utkast mandat produktstyret for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling 2016 Utkast til mandat for «Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling» 1. Bakgrunn Dette dokumentet beskriver mandat for Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. Produktstyret er underlagt den nasjonale styringsmodellen for e-helse, som er vist i figuren under. Styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementer til etater, virksomheter og kommuner. Foraene i styringsmodellen har en rådgivende funksjon overfor Direktoratet for e-helse. Figur: Nasjonal styringsmodell for e-helse NUIT ble etablert i 2012 for å sikre prioritering av nasjonale IKT-tiltak i helse- og omsorgstjenesten. I første fase var omfanget prioritering av tiltak innen meldingsstandarder og helseadministrative registre, samt å innstille forslag til endringer i nasjonale IT-løsninger i drift/forvaltning. Etter dette har den nasjonale styringsmodellen blitt videreutviklet. Nasjonalt e-helsestyre ble etablert i 2016, og prioriteringsutvalget (NUIT) og fagutvalget (NUFA) har fått endrede mandater. Rapporten «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten» anbefalte etablering av nasjonal forvaltningsstyring. Alle de tre nasjonale foraene har en rolle knyttet til dette. For utvalgte nasjonal løsninger etableres det i tillegg produktstyrer som anbefaler målbilde og veikart, og prioritere større endringer i funksjonalitet og/eller tjenester for den konkrete løsningen. Figuren under beskriver plassering av myndighet, ansvar og oppgaver for forvaltning og forvaltningsstyring innen nasjonal styringsmodell, produktstyret og pågående prosjekt og operativ forvaltning.

48 Utkast mandat produktstyret for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling 2016 Figur: Myndighet, ansvar og oppgaver på ulike nivå Elektroniske meldinger vil være bærebjelken for samhandling i helse- og omsorgssektoren i lang tid fremover, og det er behov for felles prioritering og beslutninger på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten. NUITs opprinnelige ansvar for prioritering av tiltak innen nasjonale meldingsstandarder, blir ikke godt nok ivaretatt i den nye nasjonale styringsmodellen. Det etableres derfor et Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. Disse områdene omfattes av Produktstyrets mandat Grunnleggende standarder for elektronisk samhandling Meldingsstandarder for elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Standarder for strukturert føring av elektronisk pasientjournal (EPJ) Fellestjenester/komponenter som støtter samhandlingen (meldingsplattform, adresseregisteret, valideringsmodul, testløsning, PKI-sertifikater)