Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Transkript

1 Møte 2/2017 Dato 22.juni 2017 Tid 22. juni kl Sted Medlemmer Møte i Nasjonalt e-helsestyre Radisson Blu Airport, Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Ivar Halvorsen (fastlegene) Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Steffen Sutorius (DIFI) Sak Tema Sakstype 17/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 18/17 Godkjenning av referat fra møtet mars 2017 Godkjenning 19/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting 20/17 Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting 21/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering Drøfting 22/17 Komparativ analyse av RHF-ene, del av oppdrag IKT-organisering Orientering 23/17 Produktstyret for Helsenorge Tilslutning 24/17 Helsedataprogrammet Orientering 25/17 KS orienterer om fond for digitalisering Orientering 26/17 sak 1-3 Styringsgruppesaker: Program Èn innbygger èn journal Tre saker med egne vedtak Drøfting/tilslutning 27/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 17/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 18/17 Godkjenning av referat fra møtet mars 2017 Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet mars Vedlegg 1: Referat fra møtet i Nasjonalt e-helsestyre mars /17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting Direktoratet orienterer om status for 2017-porteføljen og ønsker å Vedlegg 2: drøfte følgende punkter: Toppnotat Hvilke prosjekter og programmer er avhengig av nasjonal innsats og bør derfor inkluderes i den nasjonale e-helseporteføljen. Prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert kriterier for side 1 Vedlegg 2a: Oppdatert oversikt over den nasjonale e-

2 prioritering. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak foreslått prosess for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for helseporteføljen 2017 (vedlagt også som excelformat) Vedlegg 2b: Oversikt over nye prosjekter i porteføljen for 2018 Nasjonalt e-helsestyre tar for øvrig saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 20/17 Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting Direktoratet for e-helse ønsker å drøfte fordeler og ulemper ved en generell finansieringsmodell for forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader for kjerneløsninger. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 21/17 Tilleggsoppdraget fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Direktoratet for e-helse har mottatt et tilleggsoppdrag fra HOD om IKTorganisering i helse- og omsorgssektoren. Hensikten med saken er å orientere om innretning og starte en drøfting om foreløpige vurderinger. side 2 Vedlegg 3: Toppnotat Drøfting Vedlegg 4: Toppnotat Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e- helse tar med seg innspill inn i det videre arbeidet. 22/17 Komparativ analyse av RHF-ene, del av oppdraget IKT-organisering Orientering Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å oppdatere komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, jf. rapport i Rapporten må sees i sammenheng med direktoratets øvrige oppdrag knyttet til IKT-organisering. I møtet gjennomgås sentrale nøkkeltall og vurderinger. Vedlegg 5: Toppnotat Foreløpig rapport ettersendes før møtet Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e- helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. 23/17 Valg av ny leder for Produktstyret Tilslutning 1) Valg av ny leder for Produktstyret for helsenorge.no 2) Kort orientering om Produktstyret for helsenorge.no og evalueringen av dette. Forslag til vedtak: 1) Nasjonalt e-helsestyre innstiller Jan Arild Lyngstad som ny leder av Produktstyret for helsenorge.no 2) Nasjonalt e-helsestyre tar sak om evaluering til orientering og Vedlegg 6: Toppnotat Vedlegg 6a: Mandat produktstyret helsenorge.no

3 ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill. 24/17 Helsedataprogrammet Orientering Styringsdokumentet skal bidra til å gi Programstyre et formelt styringsverktøy for Helsedataprogrammets gjennomføring. Nasjonalt e- helestyre skal bli orientert om status i programmet og innholdet i styringsdokumentet. Eventuelle innspill fra møtet tas med videre i arbeidet med Helsedataprogrammet. Vedlegg 7: Toppnotat Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre er orientert om status i Helsedataprogrammet samt styringsdokumentet. 25/17 Orientering fra KS om sentral styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering Vedlegg 7a: Styringsdokument for Helsedataprogrammet Orientering KS orienterer om sentralt styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering. 26/17 Styringsgruppesaker: Prosjekt Én innbygger én journal Orientering Nr.1 Det legges frem tre følgende saker med egne vedtak: Vedlegg 8: Toppnotat Status for arbeidet Nr.2 Prosjektet presenterer status for arbeidet. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Løsningsbeskrivelse av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Orientering Hensikten med saken er å orientere om status for arbeidet med løsningsbeskrivelsen, foreløpige funn/problemstillinger og prosess for videre arbeid med løsningsbeskrivelsen. side 3 Vedlegg 8a: Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Nr.3 Styring, organisering og finansiering Drøfting og tilslutning Hensikten med saken er å drøfte ulike modeller for styring og organisering av gjennomføringen av programmet i dets ulike faser. Det ønskes innspill på identifiserte modeller for styring og organisering, samt innspill på vurderingen gjort av prosjektstyret. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak prosjektets og prosjektstyrets foreløpige vurdering om at de mest aktuelle modellene innebærer etablering av en nasjonal leverandørfunksjon, samt at styringen av tiltaket bør plasseres enten i Direktoratet for e-helse eller hos den aktør som defineres som nasjonal tjenesteleverandør. Vedlegg 8b: Styring, organisering og finansiering

4 27/17 Eventuelt VEDLEGG: Vedlegg 1, sak 18/17: Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre mars 2017 Vedlegg 2, sak 19/17: Toppnotat Nasjonal e-helseportefølje Vedlegg 2a, sak 19/17: Oppdatert oversikt over Nasjonal e-helseporteføljen 2017 Vedlegg 2b, sak 19/17: Oversikt over nye prosjekter 2018 Vedlegg 3, sak 20/17: Toppnotat finansieringsmodeller Vedlegg 4, sak 21/17: Toppnotat om tilleggsoppdrag fra HOD Vedlegg 5, sak 22/17: Toppnotat av komparativ analyse RHF-ene Vedlegg 6, sak 23/17: Toppnotat produktstyret for Helsenorge Vedlegg 6a, sak 23/17: Mandat produktstyret Helsenorge Vedlegg 7, sak 24/17: Toppnotat orientering om status og styringsdokument for Helsedataprogrammet Vedlegg 7a, sak 24/17: Styringsdokument for Helsedataprogrammet Vedlegg 8, sak 26/17: Toppnotat Én innbygger én journal Vedlegg 8a, sak 26/17: Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Vedlegg 8b, sak 26/17: Styring, organisering og finansiering side 4

5 Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 1/2017 Dato mars 2017 Tid 15.mars kl. 12:45 16.mars kl. 11:30 Sted Scandic Hell, Trondheim Medlemmer Tilstede Ikke tilstede Observatører Direktoratet for e-helse Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Ivar Halvorsen (fastlegene) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Finn Gjerull Rygh (Oslo Economics) (dag 1) Inga Nordberg Vidar Gjellestad Mikkelsen Kristin Bang Lene Skjervheim Pernille Skogseth side 1 Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Steffen Sutorius (Difi) Lilly Ann Elvestad (FFO) Tor Eid (HOD) Bjørn Astad (HOD) (dag 1) Ola Jøsendal (dag 1) Are Muri (dag 1) Pia Braathen Schønfeldt (dag 1) Roar Olsen (dag 2) Sak Tema Sakstype 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 2/17 Godkjenning av referat fra møtet november 2016 Godkjenning 3/17 Foredrag ved Chris Wood, MD Medical Executive, icentra Orientering Innovations 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse om budsjett 2017 Orientering 5/17 Orientering fra HOD om oppdrag til Direktoratet for e-helse Orientering 6/17 Orientering fra RHF-ene om oppdrag jf. foretaksprotokollene av Orientering /17 Helseplattformen i Helse Midt-Norge Orientering 8/17 Fastlegens rolle i digitaliseringen Orientering 9/17 Styringsgruppesaker: Prosjekt Èn innbygger èn journal Orientering/Drøfting Seks saker med egne vedtak /Tilslutning 10/17 Nasjonal e-helsestrategi Tilslutning 11/17 Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting 12/17 Helsedataprogrammet Orientering 13/17 Nasjonal e-helseportefølje 2017 Orientering 14/17 Leveranser Nasjonal e-helseportefølje Orientering 15/17 Orientering fra sektoren Orientering 16/17 Håndtering av oppdrag til Direktoratet for e-helse fra HOD Tilslutning 17/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype Valg av styreleder og styremedlemmer Herlof Nilssen ønsker at Nasjonalt e-helsestyre avklarer styrets leder for videre arbeid i Direktoratet for e-helse kommenterte at de ønsker

6 at Herlof Nilssen fortsetter inntil videre, og at Direktoratet for e-helse vil ta initiativ til en sak høsten 2017 for å avgjøre videre lederskap. Samtidig bør det avklares om styret konstituerer seg selv eller om det er Direktoratet for e-helse som gjør dette. Kommunesektorens representanter ga sin aktive støtte til en slik løsning og styret sluttet seg til anbefalingen om at HN fortsetter som leder for styret og at det legges frem egen sak senere i /17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det ble kommentert at saksunderlaget til møtet var stort. Videre ble det kommentert at leseveiledningen denne gangen var god og det var enklere å lese saksunderlaget enn tidligere. Herlof Nilssen er møteleder i møtet. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 2/17 Godkjenning av referat fra møtet november 2016 Ingen kommentarer til referat fra møtet november Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet november /17 Foredrag ved Chris Wood, MD Medical Executive, icentra Innovations Dr. Chris Wood ga et foredrag bl.a. om sammenhengen mellom IKT og medisin til å forbedre klinisk kvalitet i pasientbehandlingen og behovet for helsefaglig standardisering. 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse om budsjett 2017 Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, la frem en overordnet oversikt over fordeling av midler fra St. Prop. 1 i Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 5/17 Oppdrag til Direktoratet for e-helse Bjørn Astad, Helse- og omsorgsdepartementet, orienterte om oppdrag til Direktoratet for e-helse fra HOD. Oppdraget skal vurdere utvalgte virkemidler for å nå de langsiktige målene som skissert i Meld. St. 9 Én innbygger én journal. Direktoratet for e-helse skal vurdere sine myndighets- og leverandørroller, samt RHFenes IT-funksjoner og oppdatere den komparative analysen fra Bjørn Astad presiserte at eventuelle omorganiseringer skal gjøres i dialog med aktuell aktør. Han orienterte videre at nasjonal leverandørrolle for Helseplattformen må besluttes høsten Den mest aktuelle kandidaten er Norsk helsenett. Det ble kommentert at i så fall må Norsk Helsenett videreutvikles. Det ble kommentert at det høres klokt ut å gjennomføre dette oppdraget, da man ser behovet for mer nasjonal samordning. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 16/17 Håndtering av oppdrag til Direktoratet for e-helse fra HOD Saken var etter-innmeldt og får saksnummer i henhold til dette. Det referatføres likevel her ettersom det har tett sammenheng med sak 5/17. side 2

7 Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, orienterte om håndtering av oppdrag til Direktoratet for e-helse fra Helse- og omsorgsdepartementet. Hun orienterte også om at man ønsker å gjennomføre oppdraget sammen med sektoren, og ønsker tilslutning til at Direktoratet for e- helse får etablere arenaer for å jobbe med disse problemstillingene som er skissert i saksunderlaget. Det ble kommentert at det ser ut til å være noe overlapp mellom oppdragene Direktoratet for e-helse og RHF-ene selv har fått. Det ble kommentert fra Direktoratet for e-helse at det blir viktig med tett dialog, men at man løser oppdragene hver for seg. Det ble kommentert at RHF-ene ønsker å gi sin mening til eventuelle anbefalinger som gjelder organisatoriske endringer som gjelder underliggende organisasjoner. Nasjonalt e-helsestyre ønsker å drøfte oppdraget før det leveres til HOD. Det besluttes derfor å gjennomføre et ekstraordinært møte i mai 2017 for å drøfte utkastet som skal sendes til HOD 1. juni. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til foreslått prosess med merknader gitt i møtet. Nasjonalt e-helsestyre ønsker at det gjennomføres et ekstraordinært møte i mai 2017 for å drøfte oppdraget. 6/17 Orientering fra RHF-ene Herlof Nilssen, Helse Vest RHF, orienterer om oppdrag og status på oppdraget knyttet til foretaksprotokoll fra kapitel hvor RHF-ene Helse Vest, Sør-Øst og Nord får oppdrag om å sørge for en felles plan og koordinert utvikling av EPJ og PAS, bla. for å danne grunnlag for felles realisering av Én innbygger én journal. RHF-ene har startet arbeidet og dialogen med DIPS. De fleste avklaringene planlegges å gjøres før sommeren Oppdraget skal leveres innen 1. oktober Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 7/17 Helseplattformen Torbjørg Vanvik, Helse Midt-Norge RHF, orienterte om Helseplattformen: Generell status iht. plan Risikovurdering for prosjektet Evalueringsmodell (for valg av leverandør) Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 8/17 Fastlegens rolle i digitaliseringen Ivar Halvorsen, fastlege, orienterte om betraktninger knyttet til fastlegens rolle i digitaliseringen og hvordan fastlegene ser for seg samhandling med resten av sektoren. Fastleger er opptatt av en god arbeidsflyt og driftssikkerhet understøttet av funksjonelle IKT-løsninger og har et stort behov for deling av informasjon mellom fastleger/kommunalleger og sykehus. Videre tjenesteutvikling med nye arbeidsformer med f.eks. oppfølgingsteam og side 3

8 primærhelseteam vil kunne endre behovene for deling i en felles EPJ. Det ble kommentert at det er gevinster knyttet til bedre samhandling mellom fastlegene og resten av kommunehelsetjenesten og stilt spørsmål om fastleger var mest opptatt av å optimalisere egen fastelegehverdag enn av helhetlige arbeidsprosesser. Det er videre ønskelig at fastlegene og kommunene fremover jobber sammen mot et mer felles målbilde. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 9/17 Styringsgruppe Prosjekt Én innbygger én journal Det legges frem seks følgende saker med egne vedtak: Nr.1 Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte kort om status for arbeidet. Nr.2 Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, kommenterte at Direktoratet står for hele finansieringen for Det kommenteres så at kommunene bidrar med ressurser og kompetanse, og er i prosess med på å vurdere gode finansieringsmodeller for slike initiativ fremover. Videre kommenteres det at RHF-ene bidrar med samfinansiering til porteføljen som kan velges å benyttes til dette prosjektet. Til dette prosjektet er det viktig med avklaring om finansiering fra HOD. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Are Muri, Direktoratet for e-helse, la frem prosjektets styringsdokument. Han kommenterte at pasient/brukerperspektivet skal komme enda tydeligere frem, at man må presisere at fastlegene er inkludert i kommunal helse- og omsorgstjeneste, samt at oppdragene fra Helse- og omsorgsdepartementet skal gjenspeiles i dokumentet. Innspill til kapittel 1: Det kom innspill på at det er behov for en tydeligere beskrivelse av begrensninger knyttet til Helseplattformen for kommuner utenfor Midt- Norge, og fastlegene i denne regionene bør ha opsjon uavhengig av hva kommunene velger å gjøre. Innspill til kapittel 2: Det kom innspill på at samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten bør fremkomme enda tydeligere. Linken til Digital agenda og rammeverket som gjelder for hele sektoren bør også tydeliggjøres. Det kom ingen innspill til kapittel 3, 4, 5 og 6. Innspill til kapittel 7: Det ble kommentert at avgrensningen rundt at kun helsepersonell skal ha tilgang til brukeropplysninger bør tas bort. Denne avgrensingen kan bidra til at innbyggerperspektivet blir for lite hensyntatt. Innspill til kapittel 8: side 4

9 Det kom innspill på at siste del i beskrivelsen om Helsedirektoratet i tabellen, «med helhetlig ansvar for helseberedskapen», bør tas bort. Innspill til kapittel 9: Det kom flere innspill til kapittel 9: Det bør ikke nevnes navn i de ulike referansegruppene Det etterlyses et tydeligere myndighetskart med utgangspunkt i formelle styringslinjer Difi bør nevnes som en av aktørene Innspill til kapittel 10: Det kom flere innspill til kapittel 10: Risiko med ID nr. 1 bør settes til medium/medium Risiko med ID nr. 5 bør være høy/stor Det er en risiko at fastlegene stiller seg på utsiden av prosjektet Risikoen som er vurdert er bør i større grad knyttes opp mot helsepersonells involvering Risikoen knyttet til nasjonal leverandørfunksjon bør stå som et eget risikopunkt, eller i det minste er det et spørsmål som bør avklares Det kom ingen innspill til kapittel 11. Innspill til kapittel 12: Prosjektet orienterte om at neste møte i prosjektstyret er i juni og ikke i april slik som tidligere indikert. Det kom ingen innspill til kapittel 13, 14 og 15. Nr.3 Prosjektet oppdaterer styringsdokumentet etter møtet og sender oppdatert versjon til Nasjonalt e-helsestyre. Dokumentet vil også bli lagt opp på ehelse.no. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak prosjektets styringsdokument og ber prosjektet om å innarbeide innspill. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Are Muri, Direktoratet for e-helse, la frem forslag til arbeidsprosess for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester. Prosjektet orienterte om at det er ønskelig å etablere arbeids- og referansegrupper for utarbeidelse av løsningsspesifikasjon. Det er ikke satt i gang et arbeid for å etablere referansegruppe for IKT. Det ble kommentert at man fra kommunesiden er opptatt av helhetlig arkitektur og at IKT-referansegruppe er viktig å ha med. Det er viktig å tenke helhetlig med samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Det kom innspill på at det er viktig å invitere de riktige ressursene til riktig tid i prosessen. IKT-delen bør også være med i de innledende møtene. Det ble kommentert at FFO og Kreftforeningen ønsker et møte med side 5

10 prosjektet for å avklare deltakelse og forventninger. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak etableringen av fire kommunegrupper med referansekommuner og en overordnet referansegruppe som skal bidra til løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester». Prosjektet skal engasjere spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst og avtale plan, oppgaver og ressursbidrag som sikrer gode vurderinger av samhandling og integrasjon mellom «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» og spesialisthelsetjenestens løsninger. Nr.4 Nr.5 Tilslutningen kommer med forbehold om at prosjektet innarbeider tilpasninger basert på innspill i møtet. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Pia Braathen Schønfeldt, Direktoratet for e-helse, la frem status på samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema. Det ble stilt spørsmål til hvorfor kommunesiden ikke er nevnt når det gjelder de ulike særtema. Prosjektet orienterte om at dette omhandler avklaringer som Helseplattformen trenger fra de nasjonale løsningene/myndighetsområdene, f.eks. knyttet til helsenorge.no. Kommunesiden skal involveres før anbefalinger landes. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar foreløpig arbeidsprosess for behandling av nasjonale særtema våren 2017 til orientering og ber prosjektet innarbeide innspill. Prosjektet skal senere fremlegge tilslutningssak om videre behandling av nasjonale særtema, inkludert anbefalt bidrag fra nasjonale fagmyndigheter, kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, pasient- og brukerorganisasjoner og fagforeninger for helsepersonell. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Are Muri, Direktoratet for e-helse, la frem forslag til rammer for utarbeidelse av nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal. Are Muri orienterte om forutsetninger som legges til grunn i arbeidet med veikart. Det var i hovedsak Forutsetning 2. Utvikling mot neste generasjons EPJ- PAS-løsning i RHF-ene Nord, Vest og Sør-Øst som ble drøftet. Det ble kommentert at det fokuseres lite på legemiddelkurve i dokumentet. Fokuset ligger på PAS/EPJ og det blir noe snevert. Det kom innspill på at risikoen knyttet til EPJ-utvikling i de tre regionene er løftet unødvendig høyt. De tre regionene utenfor Midt-Norge må modernisere sine EPJ-systemer i årene som kommer. Samhandling med nasjonal kommunal EPJ må håndteres uavhengig av valgt strategi for modernisering. Risikoen bør derfor settes til «medium» sannsynlighet og «medium» konsekvens (som referatført i sak nr. 9/17-2). Det kom innspill på at teksten om i hvilken grad kommunenes rolle i det nasjonale referansearbeidet og i de regionale samarbeidene vil utfordre side 6

11 Nr.6 hverandre må omformuleres og tydeliggjøres. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Are Muri, Direktoratet for e-helse, la frem forslag til rammer for arbeid med styring, roller, ansvar, finansieringsmodell og utvalg av pilotkommuner. Det ble kommentert at de tre skisserte scenariene for veikartet bør modifiseres. Videre ble det kommentert at alternativ 2 og alternativ 3 egentlig ikke er noen alternativer. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med styring, roller, ansvar og finansiering. 10/17 Nasjonal e-helsestrategi Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, la frem Nasjonal e-helsestrategi for tilslutning. Det ble kommentert at det er et godt dokument som er utarbeidet. Det er tilstrekkelig overordnet, gir retning for sektoren og er gjenkjennelig for aktørene. Nasjonalt e-helsestyre støtter NUIT sin anbefaling om å inkludere en overordnet visjon i starten av dokumentet. Det kom innspill på at strategien mangler det større bildet, og den bør vise til Digital agenda for å gi en bredere inngang til digitalisering, spesielt for kommunene. Det må synliggjøres i teksten at Digital agenda ligger til grunn i alt vi gjør. Det kom innspill på at det er ønskelig med et bredere perspektiv på innledningen ettersom 50 % av kostnadene i kommune går til andre grupper enn «eldre». Det kom innspill på å stryke «konsolidere» fra «Modernisere og konsolidere EPJ» i RHF-ene. Det kom innspill på at beskrivelsen rundt virkemiddelet «Forskning» er noe vag i strategidokumentet «Nasjonal e-helsestrategi for perioden » og burde styrkes. Det kom innspill på å endre navn på det strategiske området Kritiske infrastrukturer og felles byggeklosser til Felles grunnmur for digitale tjenester. Det ble uttrykt en bekymring for at det er mange parallelle pågående initiativ, og at dette er en risiko for gjennomføring av de viktigste tiltakene. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi side 7

12 2022 med forbehold om at innspillene fra møtet innarbeides. 11/17 Finansieringsmodeller for e-helse Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics, la frem sluttrapporten Finansieringsmodeller for e-helse, utarbeidet for Direktoratet for e-helse, mars Det ble kommentert at det er ønskelig med en type modell som ikke straffer de kommunene som er tidlig ute med å bruke f.eks. innbyggertjenester. Det er ønskelig med en type fondsløsning der kommunene setter inn investeringsmidler i fond, finner en felles forvaltningsløsning og alle kommunene som bruker løsningen skal være med å betale for investeringen som har vært. Det kom innspill på at dersom Norsk Helsenett skal være innkrever er det ønskelig heller å vurdere å øke medlemsavgiften enn å benytte stykkprisavgift. Helsenettet har utviklet seg siden den gangen det ble priset, og det er lett å forsvare en økning i medlemsavgiften. Prosjektet kommenterer at stykkfinansiering gir en rimeligere fordeling, forutsatt at det er lave administrasjonskostnader. Det ble stilt spørsmål til finansiering av én og én tjeneste gir risiko for sub-optimal tilpasning av de ulike tjenestene. Prosjektet kommenterer at man kan vurdere om det finnes kategorier av tjenester som bør ha like modeller, men at det ikke er optimalt med for mange ulike modeller parallelt. Det kom innspill på at statlige initiativ ofte undervurderer kostnadene for kommunene, og dette må tas med i betraktningen dersom finansiering og prioritering skal ses tett sammen. Det ble videre kommentert at dersom formålet er å skaffe mer penger må pasientbetaling vurderes. Det ble kommentert at diskusjonen om pasientene skal betale egenandel er vanskelig, og er blitt politisk stemt ned. Det ble kommentert at det er utfordrende med brukerfinansiering på de obligatoriske tjenestene. Resultatet blir at de minste aktørene kommer sent inn i tjenesten. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet blir tatt med i det videre arbeidet med finansieringsmodeller. 12/17 Helsedataprogrammet Roar Olsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om formål og status for Helsedataprogrammet og ønsket å drøfte styringsmodellen og sammensetting av styringsgruppen. Det var bred enighet om at dette initiativet er meget bra og til stor støtte. Det kom innspill på at man er veldig glad for samarbeidet med Forskningsrådet. Man bruker mye tid på å innhente data, og det å få orden i dette er svært viktig. Det ble kommentert at det er gledelig med overlapp av deltakelse i dette styret og HelseOmsorg21. Deltakelse i Helsedataprogrammet bør velges side 8

13 basert på hvilken forskningskompetanse man har i de ulike institusjonene. Det kom innspill på at dialogen med SSB bør fremkomme tydeligere, f.eks. knyttet til statistikklovgivning. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e- helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 13/17 Nasjonal e-helseportefølje Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om Nasjonal e- helseportefølje. Det ble kommentert at det er vanskelig å forstå implikasjonene av initiativene i porteføljen, og uttrykt bekymring rundt summen av aktiviteter. Risikoen for ikke å lykkes med de store og viktige initiativene øker når det er såpass mye som pågår. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 14/17 Leveranser Nasjonal e-helseportefølje Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om leveranser fra Nasjonal e-helseportefølje. Hun fokuserte presentasjonen på program Felles infrastruktur (FIA) som består av tre prosjekter: Samhandling, sikkerhetsinfrastruktur og felles legemiddelliste. Inga Nordberg orienterte om at den største utfordringen knyttet til elektronisk meldingsutveksling er at man ikke har hatt oversikt. Per nå har man god oversikt for noen meldinger, og dette bør utvides til flere meldinger. Det er også mange meldinger i pilot. Direktoratet for e-helse kommenterer at man ønsker å kommunisere gevinstene knyttet til forbedringer i elektronisk meldingsutveksling. Det ble kommentert at det er viktig å fortsatt jobbe med standardisering på dette området ettersom det gir store gevinster både for foretak og pasienter. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 15/17 Orientering fra sektoren Håkon Grimstad, Norsk Helsenett, orienterte om KomUT (Kommunal utbredelse) nettverket i kommunesektoren. Han kommenterte at Norsk Helsenett ønsker at KomUT bør opprettholdes og videreutvikles. Bjørn Guldvåg, Helsedirektoratet, orienterte om prosjekt persontilpasset medisin. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 17/17 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. side 9

14 Vedlegg 2 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Nasjonal e-helseportefølje Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak foreslått prosess for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for Nasjonalt e-helsestyre tar for øvrig saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Hensikt med saken Hensikten med saken er todelt: 1. Nasjonalt e-helsestyre er orientert om overordnet status på den nasjonale e-helseporteføljen per mars/april Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak videre prosess for prioritering av den nasjonale e- helseporteføljen for 2018 Drøftingspunkter i saken er følgende: Hvilke prosjekter og programmer er avhengig av nasjonal innsats og bør derfor inkluderes i den nasjonale e-helseporteføljen Prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert kriterier for prioritering Bakgrunn Direktoratet for e-helse innhenter jevnlig status fra alle prosjekter og programmer i den nasjonale porteføljen. Informasjonen hentes inn via aktørenes porteføljekontakter. I tillegg til statusrapportering har aktørene meldt inn foreløpige innspill til den nasjonale porteføljen for Det gjelder både videreføring av eksisterende prosjekter/programmer og nye prosjekter/programmer. NUIT skal gi sin innstilling til prioritering for 2018 i sitt møte 22. november, og Nasjonalt e-helsestyre skal gi sin tilslutning til denne i deres møte 11. desember. Nasjonal e-helsestrategi , som Nasjonalt e-helsestyre ga sin tilslutning til i sitt møte mars 2017, vil sammen med andre kriterier gi viktige føringer for den nasjonale porteføljen og prioriteringer for 2018.

15 Status på den nasjonale e-helseporteføljen per mars/april 2017 Prosjektinformasjonen fremstår stadig bedre bearbeidet, men generelt mangler det tilstrekkelig informasjon om blant annet gevinster. Det er fremdeles krevende for noen porteføljekontakter å få inn rapportering. Porteføljens historikk Nasjonal e-helseportefølje for 2017 består av 35 prosjekter og programmer med totalbudsjett på 557 MNOK, en økning på 48 MNOK siden siste rapportering. Hovedårsaken til økningen er Forskningsrådets bidrag til Helsedataprogrammet. Helseplattformens budsjett er ikke inkludert. Til sammenligning bestod nasjonal e-helseportefølje i 2015 av 110 prosjekter/programmer med totalbudsjett på 620 MNOK. I realiteten har størrelsen på porteføljen økt siden 2015 fordi prosjekt Helseplattformen i Helse Midt-Norge er inkludert uten budsjettestimat. Tiltakene i porteføljen er siden 2015 aggregert og samlet i større prosjekter og programmer, og porteføljen reflekterer i stadig større grad den faktiske e-helseutviklingen med nasjonal betydning. Porteføljens status per mars/april 2017 Porteføljen har samlet sett moderat til høy risiko per mars/april De fleste prosjektene i porteføljen rapporterer overordnet risiko til å være gul, men det er også noen røde risikopunkter som det arbeides med. Et av prosjektene som rapporterte både risikopunkter er «Ny teknologi i AMK» er nå er stoppet pga. stor kompleksitet og høy risiko. Nasjonalt IKT informerte om dette på NUIT møtet 31.mai. 13 % av porteføljen (andel av totalt budsjett) er i konseptfase, 83 % er i planlegging- og gjennomføringsfase og kun 4 % i realisering. Den høye andelen i planlegging og gjennomføring tilsier at sektoren må forberede seg på innføring og realisering i årene som kommer. Det arbeides med å få oversikt over hvilke prosjekter dette gjelder i kommunene og innenfor legemiddelområdet. Finansieringen av porteføljen er prosentvis fordelt på aktørene i henhold til tabellen under: Aktør % av porteføljefinansieringen Direktoratet for e-helse 30 RHF-ene/NIKT 15 Helsedirektoratet 15 Norsk Helsenett SF 15 Andre (SLV, DIFI mfl.) 14 Fastlege (takstforhandlinger) 5 KS/Oslo kommune 2 Folkehelseinstituttet 2 12 av prosjektene/programmene i porteføljen er samfinansierte. Til sammen har disse et totalt budsjett på 345 MNOK i 2017, hvilket tilsvarer 62% av porteføljen. Dette gjelder følgende prosjekter/programmer: Notat side 2 av 5

16 Prosjekt/program Budsjett 2017 (MNOK) Velferdsteknologiprogrammet 90 Program for infrastruktur (FIA) 75 Helsedataprogrammet 60 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg 23 EPJ-løftet 22 Program for kodeverk og terminologi 18 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) 15 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring 14 edår Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret 14 Kvalitet i reseptformidleren/e-resept 7 FEST for sykehus strukturert legemiddelinformasjon for 4 spesialisthelsetjenesten Metodestøtte nasjonal porteføljestyring 2 Prosjekters avhengighet av nasjonal innsats Prosjekt Helseplattformen ligger inne i den nasjonale porteføljen. Helseplattformen er en regional pilot for den nasjonale målsettingen "Én innbygger - én journal", og har avhengigheter til nasjonal innsats på flere områder. Disse områdene er kartlagt i prosjekt én innbygger én journal under overskriften nasjonale særtema. Foreløpig er følgende særtema identifisert: 1. Kjernejournal og digitale innbyggertjenester 2. Legemidler og e-resept 3. Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur 4. Kodeverk og terminologi 5. Velferdsteknologi 6. Register og helseanalyse 7. Personvern og informasjonssikkerhet 8. Helsefaglig standardisering og beslutningsstøtte Det er grunn til å tro at flere prosjekter og programmer i sektoren er avhengige av nasjonal innsats innenfor disse områdene, og at disse prosjektene og programmene bør ligge i den nasjonale porteføljen. Et eksempel er Helse Sør-Øst prosjekt Regional klinisk løsning (RKL). NUIT ga i tillegg innspill på at Helsedirektoratets prosjekt «En vei inn» bør inn i den nasjonale e-helseporteføljen.. Foreløpig kartlegging av porteføljen i henhold til nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan er et viktig styringsdokument for e-helseutviklingen i sektoren. Det er stadig behov for en ytterligere forståelse av hvordan og i hvilken grad den nasjonale porteføljen bidrar til å innfri den nasjonale e-helsestrategien, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å levere prosjektene og programmene i porteføljen for å ta ut planlagte gevinster. Direktoratet har derfor startet et innledende arbeid med å kartlegge porteføljen opp mot strategi og handlingsplan. Foreløpige analyser viser at de aller fleste målene i strategien er understøttet av prosjekter og programmer i den nasjonale porteføljen, men i hvilken grad de er understøttet varierer. Høyest budsjett for 2017 har prosjekter som understøtter strategisk område 2 Bedre sammenheng i pasientforløp, som summerer seg til 193 MNOK tilsammen. På den andre siden er strategisk område 6 Nasjonalt styring av e-helse og økt gjennomføring understøttet av prosjekter med budsjett på kun 2,5 MNOK tilsammen i 2017 og er med det det minst understøttede strategiske området. Verdt å merke seg er også store Notat side 3 av 5

17 investeringer innen Felles grunnmur for digitale tjenester, som er i tråd med anbefalinger fra NUFA og NUIT. Se tabell under for total oversikt over budsjett for 2017 per strategisk område: Strategisk område Totalt budsjett for 2017 (MNOK) 1. Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Felles grunnmur for digitale tjenester Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne 2,5 Direktoratet for e-helse har også startet et arbeid med å kartlegge hvilke forutsetninger som må være på plass for å levere porteføljen. Dette er gjort opp mot de ni virkemiddelområdene som er beskrevet i Strategi- og handlingsplan Foreløpige observasjoner viser at mange prosjekter er avhengig av utvikling innen strategiområdet Felles grunnmur for digitale tjenester, dvs. felles infrastrukturer, kodeverk og terminologi, personvern og informasjonssikkerhet, i tillegg regelverksendringer, utvikling av EPJ-løsninger og de nasjonale løsningene som Helsenorge, Kjernejournal og e-resept. Videre prosess for prioritering av den nasjonale e-helseporteføljen for 2018 Videreutvikling av porteføljestyringsprosessen i 2017 Oversikten under viser viktige møtedatoer og frister for porteføljestyringsprosessen i NUIT skal gi sin innstilling til prioritering for 2018 i november, og Nasjonalt e-helsestyre skal gi sin tilslutning til denne i desember. I forkant av NUIT-møtet i november er det planlagt 1:1-møter med aktørenes NUIT- og NUFAmedlemmer for å få deres innspill. Det er også planlagt å fremlegge analyser av porteføljen for NUFA for å få faglige vurderinger fra dem. Notat side 4 av 5

18 Analysene av porteføljen i henhold til nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan vil være viktig input til prioriteringsprosessen for En erkjennelse er at det er behov for å øke kvaliteten på informasjonsgrunnlaget som analysene er bygget på, og dette må gjøres i samarbeid med aktørene. Dette bør sees i sammenheng med planlagte 1:1 møter med aktørenes NUFA- og NUIT-medlemmer. Forslag til prioriteringskriterier for 2018 Den nasjonale e-helseporteføljen for 2017 er prioritert etter fire prioriteringskategorier, som vist i tabellen under. Da prioriteringen for 2017 ble landet i NUIT og i Nasjonalt e-helsestyre høsten 2016 var ikke nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan ( ) levert, og prioritering i kategori 2 og 3 ble gjort basert på foreløpige strategiske vurderinger. Nå som nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan er levert vil de dokumentene benyttes som styringsgrunnlag for prioritering av den nasjonale porteføljen. Dokumentene vil være førende og spesielt viktige ved prioritering for I tillegg bør man vurdere andre kriterier som input til analyser og som grunnlag for prioritering. Det bør også drøftes hvordan prosjekter som er myndighetspålagte med øremerkede midler (prioriteringskategori 1), men som ikke er i henhold til nasjonal e-helsestrategi, skal håndteres. Mulige kriterier for prioritering av porteføljen for 2018: Grad av knytning til nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Grad av knytning til nasjonale arkitekturmålbilder og -vurderinger Gevinstpotensial Gjennomførbarhet for prosjektet/programmet (herunder kapasitet for å løse forutsetninger, finansiering, m.m.) Prosess og kriterier for prioritering ble diskutert i NUIT 31. mai, og et hovedinnspill derfra gikk ut på at pasientenes legemiddelliste er det viktigste tiltaket å prioritere i Prioritering fremover bør hovedsakelig skje på bakgrunn av gevinstpotensial, kost/nytte og risiko for hvert prosjekt i forhold til gjennomføringsevne. Det er en erkjennelse at underlaget for å prioritere på bakgrunn av dette ikke er godt nok per i dag. I tillegg ønsker NUIT en samlet oversikt over hovedformål for nye prosjekter, samt at forutsetninger og avhengigheter mellom prosjekter ønskes tydeliggjort. NUIT stilte seg bak foreslått prosess for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for Vedlegg til saken: Vedlegg 3a: Oppdatert oversikt over den nasjonale e-helseporteføljen 2017 (excel) Notat side 5 av 5

19 Nasjonal e-helseportefølje 2017 Endelig prioritering og finansiering av nasjonal e-helseportefølje for 2017 Sist oppdatert Vedlegg 2a Budsjett 2017 Kostnadsfordeling 2017 ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for 2017 Krever EPJutvikling i 2017 Budsjett 2017 (MNOK) Kommu E-helse HDIR RHF NIKT ne FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre Kommentar finansiering 2017 Prosjektet avsluttes i 2017 Viktigste leveranser 2017 Prioritering 2017 Overordnet status mars/april Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram HDIR Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja Starte spredningsarbeidet i kommunene gjennom en tilskuddsordning Påbegynne arbeidet med å realisere felles nasjonal plattform og infrastruktur på velferdsteknologiområdet (sammen med Oslo kommune) Følge opp videre utprøving av avstandsoppfølging, og legge til rette for storskala spredning (juridiske/finansielle hindere) Følge opp våre forpliktelser knyttet til Be Healthy Be Mobile og vurdere veien videre innen 1 mai. Følge opp «sosial kontakt» og «barn og unge»-prosjektene. Tilskudd og prosjektoppfølging. 1 Grønn 65 Mine pasientreiser del 2 (forvaltning) Pasientreiser ANS Steinar Marthinsen Øystein Næss Gjennomføring 4 4 Andre er Mine Pasientreiser Videreutvikling av digital selvbetjeningsløsning etter lansering Videreutviklingen vil bestå i å lansere reise med tillegg, implementere funksjonalitet for gjenværende brukergrupper, elektronisk klagefunksjonalitet og for forbedring av eksisterende funksjonalitet og brukeropplevelse. Det er i tillegg ønskelig å introdusere mulighet for å søke på vegne av andre gjennom fullmakt. 2 Ikke rapportert 51 Vestlandspasienten/ Alle møter Helse Vest RHF Hilde Christiansen/ Finn Olav Mjærum Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Helse Vest Se time, bekrefte time, status henvisning, sende og motta meldinger, visning av journal via nett, selvbooking av timer, forløpskoordinator. 2 Grønn 3 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Realisering Ja 14,3 5 9,3 EPJ-løftet finansierer gjennom takstforhandling Innføring av e-konsultasjon, e-kontakt, Reseptfornyelse, timebestilling 2018 og utover: - Brevutsending og videreformidling DPI - Utvidet dialog (eksempelvis symptomavklaring) - Oppstart avtalespesialister og fysioterapeuter 2 Gul 83 DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Videreutvikling av løsning for digitale skjema Utvikling av løsning for direktevarsling og videreformidling av brev til innbygger Videreutvikle målbilde og spesifikasjon av tjenester for implementering i 2018 for behandlingsrettet dialog og samhandling 2 Grønn 84 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune Endre Sandvik Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 23,4 11,9 7,7 Spleiselag mellom KS/KommIT/KMD, deltakerkommunene, K10-kommunene, Fylkesmannen i OA. Prosjektet har fått tilsagn om 12,5 MNOK fra Difi, dette blir først tatt med når det er formelt tildelt. Utvikling av løsning for sikker dialog, kalendervisning og varsling Utvikling av løsning for ansatte i tjenesten i Gerica, Visma og DocDoc Utvikling av løsning for innbyggere på helsenorge.no 2 Gul Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning 87 Elektronisk helsekort for gravide (EHG) E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja En felles nasjonal løsning for alle relevante aktører, tilgjengeliggjort for den gravide gjennom helsenorge.no 1 Gul 81 Program én innbygger - én journal E-helse Christine Bergland Sara Kallevig Planlegging Nei Styrings- og beslutningsunderlag for gjennomføring Veikart for realisering av «én innbygger én journal» 2 Gul 11 EPJ-løftet E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja Andre: finansieres gjennom takstforhandlinger med fysioterapeutene Løpende levere løsningsbeskrivelser med kravdokumenter, bestilling og gjennomføring av utvikling av EPJ-funksjonalitet for fastleger, avtalespesialister, fysioterapeuter og omsorgssektoren. 2 Grønn 13 Nye leverandører e-resept E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja 4 4 Ja Dokumentasjon for å få nye leverandører på e-resept Standardisert arbeidsprosess for å komme gjennom definert godkjenningsløp Opplæringsmateriell som støtter oppunder faglige krav 2 Gul 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja 9,6 9,6 79 Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) NIKT HF Eli Stokke Rondeel Nina Bjørlykke Avslutning Nei 0,42 0,42 Finansiering er eks. mva Ja Pilotering av multidoseapoteksystem (Boots) Pilotering av det enkelte EPJ-system Nasjonal innføring av løsningen Løsning for prosessen «sending av fødselsmelding;» og «mottak av fødselsmelding» er implementert nasjonalt. Den integrerte løsningen for prosessen «mottak av fødselsnummer» er pilotert. Forvaltning etablert. 2 Gul 2 Grønn 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse Rune Røren Sara Kallevig Gjennomføring Ja 10,2 10,2 Ja Innføre kjernejournal i akuttmedisinsk kjede. (Primær- og spesialisthelsetjenesten) Utvikle og begynne innføring av kjernejournal i PLO (2017) (leveransen er flyttet til prosjekt legemidler i PLO 2018) Ferdigstille nasjonal innføring i PLO (2019) (leveransen er flyttet til prosjekt legemidler i PLO 2018) 2 Ikke rapportert 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten KS/ KommIT Line Richardsen Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 0,14 0,14 Stavanger kommune Bidra til utbredelse av elektronisk epikrise fra fødeavdeling til helsesøstertjeneste og jordmortjeneste, sammen med KomUt og Nasjonal IKT Overføring til forvaltning 2 Gul 88 Ny teknologi AMK NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 13,2 13,2 Kontrakt på anskaffet løsning 2 Gul 104 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger HDIR Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja 1 1 En teknisk/funksjonell kravspek som skal være en del av en bestilling til fagsystemleverandørene. En vurdering av mulige meldingstyper, deres egnethet og funksjonell fremstilling i leverandørsystemene. Oppfølging og testing av meldingsutveksling med vedlegg i samarbeid med avd. standardisering i Direktoratet for e-helse, NHN og leverandørene. 2 Gul 105 Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja 7,1 5 2,1 EPJ-løftet finansierer gjennom takstforhandling 1 Kommunikasjonstiltak for endringer i holdning til å rydde i RF 2 Endringer i utdanningsløp for leger 3 Endringer i kravspek EPJ og FM 4 Innspill til endringer i lovverk 2 Grønn Helse Midt- 111 Helseplattformen Nina Bjørlykke 0 1 Ikke rapportert Norge RHF Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking Ulrikke Ferdigstilling og produksjonssetting av KPR v. 1.0 basert på KUHR-data. Pilotere 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR Olav Slåttebrekk Gjennomføring Ja Grønn Bachmann IPLOS-data i KPR, forberedelse til økt hyppighet i innrapportering 107 Helsedataprogrammet E-helse Roar Olsen Sara Kallevig Avklare konseptfase etter styringsdokumentasjon i mai Nei 60 11,5 48,5 Andre er Norges forskningsråd Fellestjenester for helseregistrene Helseanalyseplattform 1 Grønn 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI Gun Peggy Knudsen Anette O. Jacobsen Gjennomføring Ja Andre er Difi Utvikle webklient, mottak og formidler av dødsmeldinger, samt integrasjon mot EPJ. Juridiske tilpasninger Gevinstrealiseringsplan 2 Grønn 60 Nasjonalt infeksjonsregister FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen Konsept Nei 0,5?? < 0,5 Prosjektets budsjett er estimerte kostnader for FHIs interne ressurser. Ressursdiskusjoner med E-helse og Hdir er ikke påbegynt. Forankring av implementeringsløp, inklusiv eierskap Planlegging av prosjektet 2 Grønn 112 Nasjonale laberatoriedata (Skilt ut av ID 60) FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen Konsept Nei 2 2 Konseptutredning/ konsekvensanalyse av nasjonalt tilgjengelige laboratoriedata Tiltakseier for videre arbeid 2 Grønn 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR Steinar Mathisen Ulrikke Bachmann Planlegging Nei 4 4 Ja Nytt saksbehandlingssystem/fagmodul Oppdateringer og endringer i Fristbruddportalen som understøtter dialog med spesialisthelsetjenesten og formidling av nødvendige helseopplysninger og funksjonalitet for leverandører Mulighet for å ta ut statistikk/styringsdata 2 Grønn 25 Integrasjon og modernisering av NPR og KPR HDIR Unn Elisabeth Huse Ulrikke Bachmann Konsept Ja 6,3 6,3 Levere et system for å håndtere feil i innrapportert materiale til NPR Gi enklere tilgang til et komplett historisk datagrunnlag for styring og forbedring Videreutvikling av løsning for validering av data Ferdigstille en mottaksløsning som kan benyttes for både KPR og NPR 3 Gul 27 Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring HDIR av akuttmedisinske tjenester Olav Slåttebrekk Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja 2,5 2,5 Kodeverk og informasjonsmodell i Norge. Nøkkelstatistikk for akuttmedisinske tjenester i Norden Felles nordisk-amerikansk benchmark for akuttmedisin inkl. STEMI, hjertestans og hjerneslag. Forankret IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester hos lederne i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten 3 Gul Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Nei 18,3 12,3 6 Prosjekt Kodeverk: utrede, etablere og innføre nye kodeverk, samt større revideringer av eksisterende kodeverk Prosjekt Terminologi: utrede, etablere og innføre felles terminologi (SNOMED-CT) Prosjekt Kodingskvalitet: vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak for å bedre kodingskvaliteten i helsesektoren i Norge Prosjekt IKT-støtte: utrede, etablere og innføre IKT-løsning for administrasjon, forvaltning og tilgjengeliggjøring av kodeverk og terminologier 2 Grønn 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja Samhandling: Enhetlig adressering, modernisering, forvaltning og meldingsvalidator Sikkerhet: Autentiseringstjenester og tilgangskontroll Felles legemiddelliste: Kjernejournal til PLO Arkitekturprosjektet: Modell og prosess, målbilde og veikart 2 Grønn 57 Høytilgjengelig infrastruktur Norsk Helsenett SF Norsk Helsenett SF Lars Einar Steinsli Gjennomføring Nei Endret fra forrige rapportering, pga. at investeringer kommer senere enn opprinnelig planlagt. Prosjektet «Regional utvidelse av stamnettet» skal i løpet av 2017 flytte stamnettet ut til alle lokalsykehus i Helse Nord og Helse Midt-Norge. Tilsvarende prosess startes i Helse Vest i 2017, og fullføres i Prosjektet «Høytilgjengelig registerplattform» skal avsluttes i løpet av første halvår 2017, og overleveres til drift og forvaltning. Det er stor sannsynlighet for at det startes flere prosjekter innenfor dette strategiområdet i løpet av Ikke rapportert 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren E-helse Norunn Elin Saure Sara Kallevig Planlegging Nei 8 8 Andre er Skatteetaten Fra planleggingsfasen: Teknisk og funksjonell løsningsbeskrivelse, teststrategi, innføringsstrategi, juridisk grunnlag, gevinststrategi og styringsdokument for gjennomføringsfasen. 2 Grønn 101 Robust Mobilt Helsenett NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Planlegging Nei 2,35 2,35 Ikke budsjettert for kjøp av AMKløsning. Kartlegging leverandørmarked Detaljerte kravspesifikasjoner Anskaffelsesstrategi Drift- og forvaltningsmodell 2 Grønn 102 SAFEST NIKT HF Gisle Fauskanger Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 0,5 0,5 Bemannet forvaltningsfunksjon for fremtidige krav til legemiddelinformasjon. Øvrige leveranser kommer fra Statens Legemiddelverks realiseringsprosjekt. 2 Gul 108 Endring av standard for legemiddelinformasjon SLV Dag Jordbru Dag Jordbru Konsept Ja 0,8 0,8 Andre er SLV 109 FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten SLV Dag Jordbru Dag Jordbru Planlegging Ja 4,2 3,2 1 Andre er SLV Plan for implementering av nye standarder i nye nasjonale tjenester og tilknyttede systemer Legemiddelinformasjon (FEST) levert i henhold til nye standarder Nytt, standardisert utvekslingsformat for FEST for sykehus Etablere ny FEST-tjeneste for sykehus som inneholder prioritert informasjon i tillegg til M30 Etablere informasjonskjede for ernæring og utvidet pakningsinformasjon (strekkode) Kvalitetsheving og komplettering av virkestoff-ordineringsinformasjon i henhold til krav 1 og 2 fra SAFEST-prosjekt Ikke rapportert 2 Gul 110 Metodestøtte nasjonal porteføljestyring E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Konsept Nei 1,5 1,2 0,3 O,3 MNOK fra NIKT er årsverk Ja Beskrivelse av krav til beslutningsunderlag hos aktørene Videreutviklet rapportering og innmelding i nasjonale beslutningsprosesser Avdekket behov og krav til samhandlingsrom 2 Grønn :41 Side 1 av 1

20 Oversikt over nye prosjekter for 2018 (foreløpige innspill) Vedlegg 2b Ansvarlig virksomhet Prosjekt-/programnavn NIKT SLV Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Prehospitale tjenester (P-EPJ) Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege Kjernejournal - Kritisk funksjonalitet Tilrettelegge for å gjøre data og funksjoner tilgjengelig for leverandørmarkedet Tilgjengeliggjøre, styre og sikre grensesnitt for eksterne aktører (ASG og API-management) Legemidler til PLO Estimat MNOK 12, 12,3 MNOK 3 33 MNOK 13 MNOK MNOK MNOK 8 MNOK Direktoratet for e-helse E-helse e-læringsmoduler for helse- og omsorgssektoren 5 MNOK Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Nasjonal forskrivningskomponent Test av nasjonale løsninger (inkl. GPR) Nasjonal e-helsemonitor 5 MNOK 4 MNOK 2 MNOK MNOK MNOK Side 1

21 Vedlegg 3 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Finn Gjerull Rygh Finansieringsmodeller for e-helse - orienteringssak Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Bakgrunn I NUIT 8/ og Nasjonalt e-helsestyre 15/ ble det orientert om arbeidet som er gjennomført av konsulentene Oslo Economics og Agenda Kaupang, som har ledet frem til en rapport om finansieringsmodeller for e-helse-tiltak (ferdigstilt 1/3 2017). Arbeidet er blitt videreført, sett i lys av de innspill som fremkom i NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Det videre arbeidet ble presentert for NUIT på møtet 31/ Det anses hensiktsmessig å presentere deler av dette arbeidet slik det foreligger, for å muliggjøre innspill også fra Nasjonalt e-helsestyre. Beskrivelse av sakens innhold Oslo Economics og Agenda Kaupang har siden april arbeidet videre med å vurdere finansieringsmodeller langs følgende hovedlinjer: Utarbeidelse av mulig generell, ikke tjenestespesifikk modell, med drøftelse av fordeler og ulemper med en slik tilnærming Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten Grunndata Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten Meldingsutveksling Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten Kjernejournal Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten HelseNorge I tillegg bistår de to konsulentselskapene i innledende diskusjoner om finansiering av tjenestene Helsedata og Velferdsteknologi. Arbeidet følger rammeverket som ble etablert i rapporten «Finansieringsmodeller for e-helse». Ved å vurdere fire nye tjenester i tillegg til e-resept som allerede er vurdert, kan det tenkes at det fremkommer noen egnede hovedmodeller som fungerer for å finansiere ulike tjenestetyper. Disse modellene kan i så fall senere appliseres på nye, lignende tjenester.

22 Vurderingen av en generell, ikke tjenestespesifikk modell er viktig fordi en slik modell kan ha den fordel at den er administrativt enkel; dersom det kan etableres enighet om en slik generell modell, vil det ikke være behov for å administrere like mange tjenestespesifikke modeller. Det kan likevel tenkes ulemper med en slik generell modell, og disse ulempene er viktige å få belyst. Arbeidet vil ikke være ferdigstilt før i slutten av juni, men det anses hensiktsmessig å få innspill på arbeidet knyttet til en generell, ikke tjenestespesifikk modell slik det nå foreligger. Presentasjonen for NEHS vil derfor gjennomgå hvordan en slik modell kan tenkes utformet (hvilke kostnadselementer skal inngå, hvem skal betale, hvordan skal kostnadene fordeles, hvordan skal ordningen administreres) og hvilke fordeler og ulemper en slik finansieringsmodell medfører. Notat side 2 av 2

23 Vedlegg 4 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Nordberg Christian Mjaanes Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT organisering i helse- og omsorgssektoren Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill inn i det videre arbeidet. Hensikt med saken Hensikt med saken i møtet 22. juni er å drøfte foreløpige vurderinger med e-helsestyret. 1. Styrking av myndighetsrollen: I dette møtet ønskes en drøfting av målene i strategien og innspill til handlingsplanens tiltak. 2. Leverandørmodeller: I dette møtet ønskes en drøfting av utkast til leverandørmodell, kriterier for nasjonale løsning og definisjon av eierskap for innspill til videre prosess. Det ønskes også innspill til pågående initiativ i sektoren som e-helsestyret ønsker at dette arbeidet koordinerer seg mot. Bakgrunn Direktoratet for e-helse har mottatt et tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 som omhandler IKTorganisering i helse- og omsorgssektoren. I oppdraget blir direktoratet bedt om å vurdere en styrkning av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse og utrede mulige virkemidler knyttet til dette. Direktoratet bes videre om å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger og løsninger for én innbygger én journal. Rapport vedrørende en styrkning av direktoratets myndighetsrolle har en frist 15. oktober 2017 (utvidet i forhold til opprinnelig frist 1.september) og vil også inneholde forslag til ansvar for nasjonale fellesløsninger som direktoratet i dag eier. Generell modell for ansvar for andre nasjonale løsninger og løsninger for èn innbygger - èn journal vil leveres innen utgangen av Direktoratet er i tilleggsoppdraget også bedt om å oppdatere komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området fra Rapporten skal inneholde Direktoratet for e-helse sin vurdering av de regionale helseforetakenes evne til å samordne IKT-utviklingen og foreslå eventuelle tiltak for å sikre en mer enhetlig utvikling av IKT i de regionale helseforetakene, herunder eventuelle forslag til

24 organisatoriske grep for bedre samordning. Denne delen av oppdraget leveres i to deler, der første del av arbeidet inneholder komparativ analyse og leveres innen 1.juli Andre del inneholder direktoratets analyser. Fristen for dette arbeidet 15. oktober Fremleggelse av status for denne delen er dekket gjennom egen sak i e-helsestyrets møte 22.6 og er dermed ikke nærmere omtalt i i denne saken. For å sikre involvering og forankring i sektor vil arbeidet involvere både NUIT og Nasjonalt e-helsestyre gjennom perioden. Det vil i tillegg vil det gjennomføres intervjuer av nøkkelpersoner i tilknytning til deler av oppdraget. Hensikt med saken i møtet 22. juni er å drøfte foreløpige vurderinger med e-helsestyret. Styrkning av direktoratets rolle «Det er behov for å vurdere en styrkning av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017) En rekke utredninger peker på at det er behov for å styrke nasjonal styring av e-helsefeltet for at sektoren skal nå de langsiktige ambisjonene i Én innbygger én journal. I dagens styringsmodell brukes det få og til dels svake virkemidler for å understøtte de nasjonale e-helsemålene, noe som begrenser måloppnåelsen. Nasjonale myndigheter har tatt i bruk få virkemidler som understøtter rollen som premissgiver. Den etablerte samstyringsmodellen forutsetter konsensus i de nasjonale foraene og lojalitet til de beslutningene som blir fattet. I nasjonal e-helsestrategi er ett av seks strategiske områder «Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne». Dette området er sammen med det strategiske området «felles grunnmur for digitale tjenester» forutsetninger for de fire andre strategiske områdene som gir en direkte verdi til helsetjenesten. E-helsestrategien for peker på behovet for å etablere nye finansierings- og leveransemodeller, utnytte mulighetene i samarbeidet med den private e-helsenæringen samt styrke gjennomføringsapparatet. Dette er utdypet med utgangspunkt i følgende innsatsområder: Innsatsområde #6.1 Styrke og videreutvikle nasjonal styring Mål 2022: Nasjonalt e-helsestyre har finansielt handlingsrom til den nasjonale porteføljen Juridiske og finansielle styringsvirkemidler er i utprøving Nasjonal arkitekturstyring og IKT- og helsefaglig standardisering er etablert Beslutninger knyttet til e-helsetiltak baseres på tilstrekkelig og enhetlig kunnskapsgrunnlag Innsatsområde #6.3 Styrke innførings- og implementeringsapparatet Mål 2022: Tilskuddsordninger til innførings- og implementeringsaktiviteter av e-helse er i utprøving E-helse og digitalisering som grunnkompetanse er del av utdanning og videreutdanning av helsepersonell Det er kjennskap og eierskap til nasjonal e-helsestrategi hos virksomhetsledere i sektoren I handlingsplanen knyttet til e-helsestrategi er det en gjennomgang av virkemidlene tilgjengelig for å realisere strategien. Kapittel 1.6 omhandler nasjonal styring og peker på følgende tiltak: Styrke og spisse nasjonal styringsmodell for e-helse Tydeliggjøre myndighetsroller Notat side 2 av 3

25 Under tydeliggjøring av myndighetsroller trekkes det spesielt fram at det bør etableres tydeligere myndighetsroller innen arkitekturstyring og helsefaglig standardisering. I dette møtet ønskes en drøfting av målene i strategien og innspill til handlingsplanens tiltak. Leveransemodeller for nasjonale fellesløsninger som direktoratet har ansvar for «Det er behov for å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger i direktoratet». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017) E-helsestrategi og handlingsplan peker på flere anskaffelser av nasjonale løsninger i strategiperioden. Dette aktualiserer behovet for en leverandørmodell for nasjonale løsninger som kan ligge til grunn for rolle- og ansvarsdiskusjoner i disse prosjektene. En styrking av nasjonal leveransekraft er dessuten nevnt flere andre steder 1 de siste årene. Nasjonal e- helsestrategi peker også direkte på behovet for å skape et nasjonal leveransekrav som utdypet i følgende innsatsområde: Innsatsområde #6.2 Skape en skalerbar og bærekraftig nasjonal leveransekraft Mål 2022: Finansierings- og leveransemodeller er forutsigbare for alle aktører, kostnadseffektive, og gir rom for å skalere de nasjonale løsningene Modell for brukerfinansiering av nasjonale løsninger er i utprøving Nasjonale leveranseoppgaver løses i virksomheter som har en organisasjonsform som er godt egnet med hensyn til styring, gjennomføringsevne og effektiv ressursbruk Skape en nasjonal og skalerbar leveransekraft I henhold til e-helsestrategien er det også et behov for å utnytte leverandørmarkedet stadig bedre: - Markedet skal benyttes i størst mulig grad til utvikling av nye tjenester og løsninger. - E-helse skal bidra til å danne grunnlag for nyskapning, bedre tjenester og næringsutvikling. - E-helse skal benytte innovative offentlige anskaffelser der dette er relevant. For å adressere framtidig leverandørmodeller har vi valgt å starte med en vurdering av direktoratets nasjonale løsninger. Dette arbeidet koordineres med relevant arbeid i «Én innbygger én journal», «Helseplattformen» og «Forvaltningsmodell for regionale fellessystemer» (RHF HSØ). I dette møtet ønskes en drøfting av utkast til leverandørmodell, kriterier for nasjonale løsning og definisjon av eierskap for innspill til videre prosess. Det ønskes også innspill til pågående initiativ i sektoren som e- helsestyret ønsker at dette arbeidet koordinerer seg mot. Ansvar for løsning «Én innbygger én journal» «Det er videre behov for å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av løsninger for én innbygger én journal, og ber om at dette oppdraget inngår i arbeidet» (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017) Denne delen av oppdraget behandles i sak 26/17-3: Prosjekt Én innbygger én journal, Styring, organisering og finansiering. 1 Bl.a. «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- omsorgstjenester» (2015), «Nasjonal e- helsestrategi » (2017), «Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett» (2017) Notat side 3 av 3

26 Vedlegg 5 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Ola Jøsendal Idunn Løvseth Kavlie RHF IKT komparativ analyse Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. Bakgrunn Direktoratet for e-helse har i tillegg til tildelingsbrev for 2017 fått i oppdrag å oppdatere komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, jf. rapport i Rapporten må sees i sammenheng med direktoratets øvrige oppdrag knyttet til IKT-organisering. Til fristen 1. juli 2017 skal det prioriteres å oppdatere nøkkeltallene. Direktoratet sin vurdering av de regionale helseforetakenes evne til å samordne IKT-utviklingen og forslag om eventuelle tiltak for å sikre en mer enhetlig IKT-utvikling, herunder eventuelle forslag til organisatoriske grep, kan inngå i øvrige leveranser høsten 2017 (tentativt 15. oktober). Status og prosess for videre arbeid Dette notatet inneholder et sammendrag av foreløpige nøkkeltall. Nasjonalt e-helsestyre vil i forkant av møte få tilsendt foreløpig rapport og vi vil i møte gjennomgå sentrale nøkkeltall og vurderinger. RHFene vil få mulighet til å kommentere på foreløpig rapport før den ferdigstilles og oversendes Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2017.

27 Nøkkeltall Merk at nøkkeltallene i figurene under er foreløpige og det gjenstår avklaringer med RHFene. Figuren under viser overordnede nøkkeltall for RHFene knyttet til kjernevirksomheten og IKT. Figur 1.1: Overordnede nøkkeltall, kjernevirksomhet og IKT 1 Driftsinntekter 54,4 % 19,2 % 14,6 % 11,9 % Årsverk 53,7 % 19,4 % 14,9 % 12,0 % Innbyggere 56,1 % 21,0 % 13,7 % 9,2 % DRG-poeng 56,9 % 20,2 % 14,0 % 9,0 % Pasienter* 54,3 % 21,0 % 14,4 % 10,3 % Døgnopphold* 54,8 % 21,5 % 13,9 % 9,8 % Døgnplasser* 54,2 % 21,2 % 13,6 % 10,9 % IKT-kostnader IKT-investeringer IKT-årsverk 57,8 % 49,7 % 60,6 % 15,8 % 15,6 % 10,7 % 14,1 % 11,3 % 14,1 % 21,7 % 15,3 % 13,4 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord 1 Årsregnskap 2016: Driftsinntekter, årsverk; SSB: Innbyggere, pasienter; døgnopphold, døgnplasser; ISF-kuben: DRG-poeng; RHF datainnhenting: IKT-kostnader, IKT-investeringer, IKT-årsverk. *somatiske nøkkeltall Notat side 2 av 13

28 NOK/antall årsverk Figuren under viser utvikling i RHFenes IKT-kostnader per årsverk i foretaksgruppen for perioden Helse Nord har den høyeste kostnadsøkningen per årsverk med (+31 %), etterfulgt av Helse Midt- Norge (+22 %). Helse Sør-Øst har lavest kostnadsvekst per årsverk (8 %). Figur 1.2: IKT-kostnader per årsverk Helse Sør-Øst Helse Midt-Norge Gjennomsnittlig IKT-kostnader per årsverk Helse Vest Helse Nord Figuren under viser IKT-kostnadsutvikling som andel av foretaksgruppenes driftsinntekter i perioden Figur 1.3: IKT-kostnader som andel av driftsinntekter 3 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 4,6 % 4,4 % 4,3 % 4,2 % 3,8 % 3,7 % 3,4 % 3,2 % 3,5 % 3,6 % 3,4 % Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord 2 Gjennomsnittlig antall årsverk for Foretaksgruppen oppgitt i årsregnskap Driftsinntekter for Foretaksgruppen oppgitt i årsregnskap IKT-kostnader fra RHF datainnhenting. Notat side 3 av 13

29 Årsverk Årsverk omfatter summen av dedikert IKT-personell i regionalt helseforetak, hos felles IKTtjenesteleverandør og i helseforetakene. Tallene inkluderer ikke konsulenter. De regionale helseforetakene har for 2017 budsjettert med 2565 årsverk, fordelt som vist i figuren under. De markerte 120 årsverkene i Helse Sør-Øst er knyttet til program for infrastrukturmodernisering og planlagt virksomhetsoverdragelse til ekstern tjenesteleverandør. Figur 1.4: IKT-årsverk i de regionale helseforetakene, Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord 0 Sum årsverk Figuren under viser utviklingen i IKT-årsverk i perioden Helse Sør-Øst har hatt en økning på 4 %, mens økningen i de tre andre RHFene vil være mellom 24 % og 33 %. Noe av økningen skyldes virksomhetsoverdragelser og etablering av kliniske forvaltningsmiljøer. I spesialisthelsetjenesten har den totale veksten i årsverk i samme periode vært gjennomsnittlig 5 %. Figur 1.5: Vekst i IKT-årsverk i de regionale helseforetakene, % 334 3% % % 5% 316 5% % 7% 8% 4% 7% -7% Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst Kostnader 4 IKT-årsverk fra RHF datainnhenting. Notat side 4 av 13

30 IKT-kostnader (MNOK) De regionale helseforetakene har i 2017 et IKT-kostnadsbudsjett inkl. avskrivninger på 6,2 milliarder kroner (eks. moms). Figur 1.6 under viser IKT-kostnadene fordelt per RHF. Figur 1.6: Budsjetterte IKT-kostnader inkl. avskrivinger for RHF, 2017 [MNOK] Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sum Figuren under viser estimert fordeling av IKT-kostnadene på drift og forvaltning, utvikling, og ledelse, styring og administrasjon. Drift- og forvaltningskostnadene er siden 2014 redusert i alle helseforetakene. Helse Nord har den høyeste reduksjonen og er også den regionen som bruker størst relativ andel på utvikling. Figur 1.7: Fordeling av IKT-kostnader inkl. avskrivninger, 2017 Helse Nord 67% 26% 8% Helse Midt-Norge 73% 18% 9% Helse Vest 76% 17% 7% Helse Sør-Øst 73% 24% 4% Drift og forvaltning Utvikling Ledelse, styring og adm. IKT-kostnadene inkl. avskrivninger har økt med om lag 22 % fra 5,1 til 6,2 milliarder kroner i perioden Siden kostnadstallene for er inkludert moms er den faktiske veksten på 32 % (6,8 milliarder kroner basert på momsestimater for 2017). Veksten mellom 2014 og 2016 har vært høyest i Helse Midt-Norge (35 %, inkl. moms) og lavest i Helse Sør-Øst (11 %, inkl. moms). I Helse Vest og Helse Notat side 5 av 13

31 Nord har veksten vært på hhv. 24 % og 34 %, inkl. moms. I spesialisthelsetjenesten har den totale driftskostnadsutviklingen i samme periode vært gjennomsnittlig 25 %. Figur 1.8: Vekst i budsjetterte IKT-kostnader inkl. avskrivninger, [MNOK] % % % 864 8% % 17% 10% 1% % -6% 5% 18% (inkl. mva) 2017 (eks. mva) Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Investeringer De budsjetterte IKT-investeringene i 2017 er 2,4 milliarder kroner, 8 % lavere enn i 2014 da IKTinvesteringene var på 2,6 milliarder kroner. Figur 1.9 og 1.10 viser fordelingen per RHF og utviklingen år for år. Merk at det er variasjon mellom de regionale helseforetakene mht. hvordan ressursinnsats fra ikke- IKT personell i helseforetakene inkluderes i investeringsbudsjettene og tallene er derfor ikke helt sammenlignbare. I Helse Vest inkluderes ikke denne ressursinnsatsen med mindre ressursinnsatsen er skjevt fordelt mellom helseforetakene. Vi vil forsøke å gjøre tallene mer sammenlignbare i den endelige rapporten. Notat side 6 av 13

32 Figur 1.9: Budsjetterte IKT-investeringer i de regionale helseforetakene, 2017 [MNOK] Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sum Figur 1.10: Utvikling i IKT-investeringer, % -16% -9% -18% % -14% 26% -11% % 54% 7% 6% Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Strategiske prosjekter Figuren under gir en oversikt over RHFenes strategiske prosjekter fram mot Den endelige rapporten vil inneholde en kort beskrivelse av prosjektene, inkludert sentrale resultatmål og budsjettrammer. Notat side 7 av 13

33 Figur 1.11: IKT-strategisk prosjektportefølje for de regionale helseforetakene Digitale innbyggertjenester DIPS Arena Metavision (Kurve) Helseplattformen HMN LAB SNR K2 HELIKS Alle Møter LIBRA Regional klinisk løsning Virksomhetsstyring Regional IKT for forskning Infrastrukturmodernisering Notat side 8 av 13

34 Måloppnåelse 2014 Tabell 1.1 til 1.4 på de neste sidene viser RHFenes egne resultatmål for perioden og foreløpig vurdering av måloppfyllelse. Viktige nyanser i måloppfyllelsen vil bli kommentert i den endelige rapporten. Tabell 1.1: Helse Nord, sentrale resultatmål for perioden # Målsetting Status FIKS resultatmål 1.1 Slå sammen til felles installasjoner innenfor røntgen (RIS/PACS), ERL1, EPJ Etablere regional drift i tråd med prinsipper om Beste Praksis. Patologi og Laboratorie med mest mulig sømløs integrasjon mellom systemene. 1.3 Utvikle den elektroniske pasientjournalen til å kunne vise tidslinje og pasienthistorikk intuitivt, samt utvikle løsning for prosess- og beslutningsstøtte. 1.4 Legge til rette for bedre tilganger til pasientopplysninger mellom HF og HF/andre aktører. 1.5 Utvikle elektroniske grensesnitt for meldingsutveksling HF/HF og HF/primærhelsetjeneste. 1.6 Etablere miljø for testing av endringer i systemporteføljen, før endringer godkjennes for drift. 1.7 Utvikle og etablere elektronisk rekvirering av laboratorietjenester fra fastlegen til sykehus, og bygge ut med henvisningstjeneste. Tabell 1.2 : Helse Midt-Norge, sentrale resultatmål for perioden # Målsetting Status Pasientbehandling og samhandling 1.1 Bytte ut elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system. 1.2 Videreføre arbeidet med standardiserte pasientforløp. 1.3 Gjennomføre kompetanseløft for bruk av kliniske systemer. 1.4 Videreføring av samhandlingstiltak (meldingsløft) og tiltak knyttet til myndighetskrav. 1.5 Etablere klinisk arbeidsflate for prioriterte systemer. 2 Kliniske støttefunksjoner 2.1 Etablere en ny løsning for laboratorietjenestene inklusive anskaffelse av nytt felles produksjonssystem. 2.2 Fullføre innføring av løsning for legemiddelforsyning. Notat side 9 av 13

35 Tabell 1.2 : Helse Midt-Norge, sentrale resultatmål for perioden Etablere felles regionale løsninger for lagring og presentasjon av medisinske bilder, kliniske svar og andre medisinske data. 3 Forskning og innovasjon 3.1 Etablere strukturert pasientjournal (jfr. tiltak 1.1) som basis for datagrunnlag. 3.2 Etablere tjeneste og plattform for IKT-støtte til forskning. 3.3 Bidra til at utdanning av helsepersonell gir grunnleggende IKT-kompetanse og IKT-forståelse. 4 Administrativ støtte og ledelsesinformasjon 4.1 Gjennomføre program for logistikk- og økonomisystem. 4.2 Etablere løsning for forbedret virksomhets- og risikostyring. 4.3 Etablere oversikt over opplæring og sertifisering. 4.4 Vurdere kvalitets- og prosedyresystem i sammenheng med strukturert pasientjournal med beslutningsstøtte. 4.5 Integrere aktivitetsplanlegging og ressursstyring. 5 Teknologi og infrastruktur 5.1 Videreføre infrastrukturløft og trådløst nett. 5.2 Etablere sikker identitets- og tilgangsstyring. 5.3 Revidere eksisterende teknologistrategi til en ny teknologiplan for HMN. 5.4 Samordne prioritering av MTU og IKT. 6 Virksomhetsarkitektur 6.1 Etablere en regional praksis og standard for beskrivelse av virksomhetsarkitektur og revidere eksisterende arkitekturstrategi til en ny arkitekturplan for HMN 6.2 Revidere eksisterende informasjonssikkerhetsstrategi til en ny informasjons-sikkerhetsplan for HMN Tabell 1.3: Helse Vest, sentrale resultatmål for perioden # Målsetting Status Konsolidering og systemsanering 1.1 Ta konsekvens av teknologikonvergering (IKT/MTU/tele/audio/video/signal) 1.2 Én konsolidert database. Felles EPJ i regionen Notat side 10 av 13

36 Tabell 1.3: Helse Vest, sentrale resultatmål for perioden Mer sikker og effektiv brukeradministrasjon 1.4 Konsoliderte prosesser for RIS/PACS og bildelagring 1.5 Konsoliderte prosesser for økonomi/finans/innkjøp (inkl. styringsinformasjon) 2 Gevinstrealisering 2.1 Realisere nytteverdi av etablerte kliniske og administrative fellesløsninger 3 Prosess- og metodestøtte 3.1 Forbedre porteføljeprosess 3.2 Innføre og videreutvikle god arkitekturpraksis 3.3 Norm for informasjonssikkerhet og regionalt styringssystem for informasjonssikkerhet 4 Ny funksjonalitet 4.1 Innføre helhetlig system for kurve og medikasjon (KULE). 4.2 Etablere informasjonsdeling som ivaretar pasientens og samfunnets forventninger til og krav om personvern og pasientsikkerhet. 4.3 Bedre arbeids- og oppgaveplanlegging gjennom bedre systemflyt. 4.4 Innføre nye ehelsetilbud: eresept, esykemelding, samt selvbetjeningsløsninger for pasient. 4.5 Pilotere og innføre innovasjonsresultat. Tabell 1.4: Helse Sør-Øst, sentrale resultatmål for Digital fornying # Målsetting Status Klinisk dokumentasjon 1.1 Etablere og innføre regional PAS/EPJ løsning på ST, SØ, OUS og psykiatrien ved SiV 1.2 Fase 2 (2016->): ytterligere regional standardisering av PAS/EPJ 1.3 Innføring av felles regional kurveløsning i alle helseforetak som inkluderer intensiv og operasjonsenheter og sengepost/ intermediæravdelinger 1.4 Innføring av helhetlig elektronisk medikasjonstjeneste 1.5 Innføring av eresept ved samtlige helseforetak 1.6 Etablere integrasjoner mot alle kliniske systemer og nasjonale databaser som inneholder medikasjonsinformasjon Notat side 11 av 13

37 Tabell 1.4: Helse Sør-Øst, sentrale resultatmål for Digital fornying Radiologi 2.1 Innføre nytt regionalt system for RIS/PACS 3 Laboratorie 3.1 Innføre nytt felles regionalt IKT-system for generell laboratoriemedisin, mikrobiologi, patologi og immunologi/ transfusjonsmedisin 4 Digital samhandling 4.1 Innføre pleie og omsorgsmeldinger (PLO) 4.2 Innføre integrert og helhetlig adressering 4.3 Innføre interaktiv henvisning og rekvirering (IHR) 4.4 Elektronisk kommunikasjon mellom helseforetak 4.5 Tilpasninger til Nasjonal Kjernejournal 4.6 Publikumsportaler / Helsenorge.no 5 Virksomhetsstyring og økonomi 5.1 Anskaffe og innføre ERP løsning for økonomi, innkjøp og logistikk (SiØ, OUS og Sykehuspartner som pilotprosjekter, deretter resterende HF) 5.2 Videreføre og innføre datavarehus- og rapporteringsløsning innen økonomi/ HR i samtlige foretak 6 Infrastrukturmodernisering 6.1 Fullføre innføring av standard klientplattform og informasjonssikkerhet på alle helseforetak 6.2 Gjennomføre konsolidering og modernisering av datasentre, nettverk, servere, lagringsløsninger og driftskonsept 6.3 Gjennomføre rasjonalisering av applikasjonsportefølje Vurdering av RHFenes evne til å samordne IKT-utviklingen Direktoratet vil i den endelige rapporten gi en overordnet vurdering av RHFenes evne til å samordne IKTutviklingen. Foreløpig plan er å strukturere vurderingen i tre-fire områder: 1. Felles prosjektportefølje og koordinering gjennom Nasjonal IKT 2. Samarbeid knyttet til felles eide selskaper (Sykehusinnkjøp, HDO og Pasientreiser) 3. RHFenes bidrag i den nasjonale prosjektporteføljen (Direktoratet for e-helse) 4. (Eventuelt øvrig samarbeid) Notat side 12 av 13

38 Foreløpig analyse viser at det ikke har vært økt grad av samordning og vekst i antallet felles prosjekter og felles løsninger gjennom Nasjonal IKT eller ved samarbeid mellom to eller flere RHF. RHFenes ulike ståsted, ulike avhengigheter og uavklart felles strategi knyttet til drift og felles løsninger ser ut til å være sentrale deler av forklaringen. RHFene har derimot et vesentlig finansierings-, ressurs- og kompetansebidrag i nasjonale løsninger og prosjektportefølje. Vi vurderer at det bør være et stort potensiale for samarbeid mellom Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst knyttet til oppgradering til neste generasjons EPJ, bl.a. mht. standardisering av pasientforløp, utvikling av strukturert informasjonsmodell og utvikling av prosess- og beslutningsstøtte. Samarbeidet kan også omfatte felles tilnærming til tettere elektronisk samhandling med avtalespesialistene. I henhold til oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet vil Direktoratet i den endelige rapporten også sammenfatte og vurdere RHFenes rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2017 knyttet til status for elektronisk samhandling. Notat side 13 av 13

39 Vedlegg 6 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Tilslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Bodil Rabben/ Maria Pretorius Produktstyret for Helsenorge Forslag til vedtak 1) Nasjonalt e-helsestyre tar sak om evaluering til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide evt.innspill 2) Nasjonalt e-helsestyre innstiller Jan Arild Lyngstad som ny leder av produktstyret for helsenorge.no. Hensikt med saken 1) Orientere kort om produktstyret for helsenorge.no og en evaluering av dette. 2) Innstille ny leder for produktstyret. Bakgrunn Produktstyret for Helsenorge ble opprettet våren 2016 på bestilling fra Nasjonalt e-helsestyre (NEHS). Formålet med Produktstyret for helsenorge.no er å sikre helhetlig utvikling, forvaltning og drift av helsenorge.no i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer, samt at helsenorge.no som plattform tilrettelegges for at markedsaktører kan gjenbruke data og tekniske tjenester til innovasjon og tjenesteutvikling. Produktstyret skal også bidra til at tjenester på helsenorge.no skal gi nytte for helsepersonell i møte med innbygger. Produktstyret skal: anbefale veikart og målbilde for helsenorge.no beslutte endringer i prosjektporteføljen ved behov beslutte løsningsvalg på tvers av tjenesteeiere ved behov anbefale/innstille rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no for behandling i nasjonal styringsmodell

40 Produktstyret for Helsenorge er underlagt den nasjonale styringsmodellen for e-helse (se Fig.1) Produktstyrets mandat i sin helhet kan leses i Vedlegg a: Mandat Produktstyret for Helsenorge. Medlemmer av produktstyret er behovseiere og IKT-ansvarlige fra de regionale helseforetakene, kommunene, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Nasjonal IKT, Legeforeningen (fastlegene) samt en representant fra brukersiden. NHN er observatør. Nasjonalt e-helsestyre NUIT (Strategiutvalg) NUFA (Fagutvalg) Produktstyret for helsenorge.no Nasjonal styringsmodell STRATEGISK NIVÅ Hvem: Sektor (toppleder, strategisk, fag) Hva: Tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse som gir rammebetingelser for nasjonale løsninger «Styringsforum» for nasjonal løsning - TAKTISK NIVÅ Hvem: Forretningssiden/behovseiere/IKT-ansvarlig i sektoren Hva: Behandler strategiske og taktiske saker for den nasjonale l sningen Prosj ekt1 Prosj ekt2 Prosj ekt3 Forvaltn ing Prosjekter og Forvaltning - OPERATIVT NIVÅ Hvem: Prosjekt1 n : Prosjekteier: Virksomheter i sektoren Forvaltning: Direktoratet for e-helse Hva: Gjennomfører prosjekter og operative forvaltningsaktiviteter Fig 1: Produktstyret for Helsenorge er underlagt den nasjonale styringsmodellen for e-helse Produktstyret har siden sitt første møte i april 2016 gjennomført åtte møter, hvorav ett av disse var et ekstraordinært møte. For en oversikt over behandlede saker, se Vedlegg b: Presentasjon Produktstyret har i 2016 og 2017 hatt spesielt fokus på produktstrategi og innholdsstrategi for Helsenorge. Produktstrategi for Helsenorge ble tilsluttet i produktstyremøte 29.mars I tillegg har Produktstyret blant annet behandlet saker innen finansiering, forvaltning, sikkerhet, tiltak og prioriteringer. Evaluering av produktstyret I produktstyremøte 29.mars 2017 ble det gjort en evaluering av produktstyret. Produktstyret har gjennom arbeid med produktstrategien vært med på å anbefale veikart og målbilde for helsenorge.no. I tillegg har produktstyret arbeidet, og vil fortsette arbeidet med rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no. Direktoratet for e-helse mener derfor at produktstyret utfører oppgaver i henhold til sitt mandat. Det har så langt ikke vært behov for å beslutte endringer i prosjektporteføljen, eller beslutte løsningsvalg på tvers av tjenesteeiere. Valg av ny leder for produktstyret Fra mai/juni 2017 avtrer Thomas Bagley i rollen som leder for produktstyret, og som representant fra Helse Sør-Øst RHF. Notat side 2 av 3

41 Ulf Sigurdsen erstatter Thomas Bagley som representant fra Helse Sør-Øst RHF. Direktoratet for e-helse ønsker å innstille Jan Arild Lyngstad fra Helsedirektoratet som ny leder i produktstyret. Jan Arild Lyngstad er Divisjonsdirektør i Divisjon utvikling og digitalisering, og har god kjennskap til helsenorge.no. Jan Arild er informert om at Direktoratet for e-helse ønsker å innstille ham som leder for produktstyret, og han er positiv til å gå inn i denne rollen. Notat side 3 av 3

42 Revidert mandat produktstyret for helsenorge.no juni 2016 Mandat for «Produktstyret for helsenorge.no» 1. Bakgrunn Dette dokumentet beskriver mandat for Produkstyret for helsenorge.no. Produkstyret for helsenorge.no er underlagt den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Nasjonal styringsmodell for e-helse er beskrevet i «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse-og omsorgstjenesten». Figuren under beskriver plassering av myndighet, ansvar og oppgaver for produktstyret i forhold til nasjonal styringsmodell og pågående prosjekt og operativ forvaltning. Nasjonalt e-helsestyre NUIT (Strategiutvalg) NUFA (Fagutvalg) Produktstyret for helsenorge.no Nasjonal styringsmodell STRATEGISK NIVÅ Hvem: Sektor (toppleder, strategisk, fag) Hva: Tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse som gir rammebetingelser for nasjonale løsninger «Styringsforum» for nasjonal løsning - TAKTISK NIVÅ Hvem: Forretningssiden/behovseiere/IKT-ansvarlig i sektoren Hva: Behandler strategiske og taktiske saker for den nasjonale løsningen Prosjekt1 Prosjekt2 Prosjekt3 Forvaltning Prosjekter og Forvaltning - OPERATIVT NIVÅ Hvem: Prosjekt1 n : Prosjekteier: Virksomheter i sektoren Forvaltning: Direktoratet for e-helse Hva: Gjennomfører prosjekter og operative forvaltningsaktiviteter

43 Revidert mandat produktstyret for helsenorge.no juni Formål Formålet med Produktstyret for helsenorge.no er å sikre helhetlig utvikling, forvaltning og drift av helsenorge.no i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer, samt at helsenorge.no som plattform tilrettelegges for at markedsaktører kan gjenbruke data og tekniske tjenester til innovasjon og tjenesteutvikling. Produktstyret skal også bidra til at tjenester på helsenorge.no skal gi nytte for helsepersonell i møte med innbygger. Produktstyret skal: anbefale veikart og målbilde for helsenorge.no beslutte endringer i prosjektporteføljen ved behov beslutte løsningsvalg på tvers av tjenesteeiere ved behov anbefale/innstille rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no for behandling i nasjonal styringsmodell 3. Oppgaver og ansvar Oppgaver og ansvarsområder for Produktstyret: Forslag til veikart og målbilde for helsenorge.no i samsvar med nasjonal e-helse strategi ivareta et oppdatert veikart for tjenester på helsenorge.no foreslå nye prosjekter til nasjonal portefølje Vurdere behov og forslag til større endringer i produktet: vurdere og beslutte behov og forslag til større endringer, som utgjør vesentlige endringer av funksjonalitet, brukeropplevelse og tjenestens innhold på tvers av tjenesteeiere Være orientert om status for utvikling av helsenorge.no og innstille til beslutning om eskalerte saker. Bidra til riktige rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no evaluere dagens forvaltning og vurdere forbedringer og nye rammebetingelser finansieringsmodell for forvaltning Dersom det er uenighet i Produktstyret helsenorge.no, kan uenighet eskaleres i nasjonal styringsmodell. 4. Sammensetning Nasjonalt e-helsestyre utpeker leder for Produktstyret. Produktstyrets sekreteriat er Direktorat for e-helse. Virksomheter som deltar i produktstyret er tjenesteeiere med tjenester under utvikling eller tjenester i produksjon på helsenorge.no. Virksomhetene møter med personer med ansvar for å legge til rette for digitale innbyggertjenester i egen virksomhet. I tillegg til tjenesteeiere skal en pasient-/brukerforening være representert. Det skal utpekes faste vararepresentanter.

44 Revidert mandat produktstyret for helsenorge.no juni Sekreteriat og møteplan Direktoratet for e-helse har sekreteriatfunksjonen for Produktstyret. Produktstyret helsenorge.no skal avholde fire-seks møter hvert år, og disse skal være koordinert med møtene i Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. 6. Funksjonstid Produktstyrets mandat bør evalueres ved endringer i styringsmodeller eller organisering av e- helsefeltet. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter endringer i Produktstyrets mandat. Funksjonstid i Produktstyret er to år.

45 Vedlegg 7 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Orienteringssak Fra Saksbehandler Bodil Rabben Bent Are Melsom og Alexander Gray Orientering om styringsdokumentet til Helsedataprogrammet Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre er orientert om status i Helsedataprogrammet samt styringsdokumentet. Hensikt med saken Styringsdokumentet skal bidra til å gi Programstyre et formelt styringsverktøy for Helsedataprogrammets gjennomføring. NEHS er orientert om status i programmet og innholdet i styringsdokumentet. Eventuelle innspill fra NEHS tas med videre i arbeidet med Helsedataprogrammet. Bakgrunn Helsedataprogrammets styringsdokument beskriver programmets målsettinger, interessenter, rammebetingelser, avgrensninger, avhengigheter, organisering, overordnet planverk, budsjett, risikoområder og metode. Styringsdokumentet vil gjennom beslutning i programstyret oppdateres underveis i programmets levetid. Programmet skal gå over en fire års periode og det er krevende å detaljere alle rammebetingelser for en såpass lang gjennomføringsperiode. Samtidig skal vi nå inn i en konseptutredningsfase for vesentlige deler av programmets leveranser og kommende utredninger vil ytterligere bidra til å definere tiltakets omfang, og dermed medføre et behov for å oppdatere styringsdokumentet. Styringsdokumentet vil således være et dokument som vil gjennomgå periodiske revisjoner og sendes til programstyret for godkjenning av oppdateringer. NEHS vil orienteres ved eventuelle større endringer i Helsedataprogrammets styringsunderlag.

46 Vedlegg 7a STYRINGSDOKUMENTASJON FOR HELSEDATAPROGRAMMET Saksnummer i 360: Versjonsnummer: 1.0 Godkjent dato: Godkjent av programeier: Utarbeidet av: Bodil Rabben Alexander Gray Roar Olsen

47 ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent Første versjon til behandling i e-helse LM og NUFA saksunderlag Innarbeidet innspill fra referansegruppen i Helsedataprogrammet Innarbeidet innspill fra programstyret i Helsedataprogrammet Roar Olsen Alexander Gray Thea Sørvig Østbye Roar Olsen Alexander Gray Thea Sørvig Østbye Roar Olsen Alexander Gray Thea Sørvig Østbye DISTRIBUSJONSLISTE Enheter/virksomheter

48 INNHOLD Innhold Bakgrunn og begrunnelse for programmet Dagens situasjon Fremtidig situasjon Mål Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Leveranser Rammebetingelser Avgrensninger og avhengigheter Avgrensninger Avhengigheter Interessenter Interessentoversikt Kommunikasjonsstrategi Organisering, roller og ansvar Programorganisering Rollebeskrivelser Vurdering av programmets usikkerheter Tidsplan og milepæler Programmets milepæler og beslutningspunkter Faseplaner Budsjett og finansiering Finansiering Metode for gjennomføring av programmet Helsedataprogrammets styringsdokumenter Programstyring Gevinstrealisering Kvalitetssikring... 35

49 1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROGRAMMET Som en oppfølging av nasjonal helseregisterstrategi har Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet for 2017 gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å etablere et program for helseregistre for utvikling av fellesløsninger på tvers av registrene. Helseregistrene kan betraktes som et middel for å strukturere og kvalitetssikre medisinsk informasjon til bruk for statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap. Selv om helseregistrene vil være det primære fokuset har direktoratet gjennom etableringen av Helsedataprogrammet definert helsedata til også å omfatte andre relevante datakilder for sammenstilling og analyse på helseområdet, slik som biobanker, helseundersøkelser og demografiske og sosioøkonomiske data. Helsedataprogrammet bygger på erfaringer og behov dokumentert gjennom Nasjonalt helseregisterprosjekt og skal videreutvikle og detaljere anbefalingene fra rapporten «Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre» som ble utarbeidet av Direktoratet for e-helse i Hovedanbefalingene i rapporten er: Alle helseregistre og andre relevante datakilder skal tilby et standardisert tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverdenen (API) Å utvikle og ta i bruk ti nasjonale fellestjenester for helseregistre, for eksempel innbyggertjenester på helsenorge.no og integrasjonstjenester for enklere samhandling mellom registrene Å utrede alternative løsninger for en nasjonal plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Plattformen skal gi mulighet for selvbetjening for forskere, avansert analyse og maskinlæring 1.1. Dagens situasjon Helsedataprogrammet underbygger målene i HelseOmsorg21- og den nasjonale helseregisterstrategien, og støtter oppunder anbefalinger fra tidligere utredninger om helseregistre og infrastruktur 1. Norske helsedata, og spesielt data i helseregistrene, omtales gjerne som en gullgruve for forskning og medisinsk kvalitetsforbedring. Norge har en rekke helseregistre og andre kilder til forskningsrelevante helseopplysninger, men et komplisert regelverk, mange registerforvaltere og tungvinte prosesser for å søke om datatilgang gjør det tidkrevende og vanskelig å få tilgang til helsedata. Komplisert tilgang begrenser muligheten for analyse av helsedata for forskere, helsepersonell, myndigheter, virksomheter og næringsliv. I dag brukes det mye tid på innrapportering av helsedata uten at helsepersonell ser umiddelbare gevinster av innrapporteringen i behandlingen av pasienter. Helseregistrene i Norge har blitt utformet over lang tid uten at det har eksistert dekkende nasjonale eller internasjonale standarder, terminologier og kodeverk. Det har heller ikke vært satt krav til standardisering av variabler eller bruk av terminologi og kodeverk for valg av variabler, variabeldefinisjoner og verdier i registrene. Data i helseregistrene blir samlet inn via forskjellige elektroniske systemer eller ved manuell utfylling av papirskjemaer. Registervariablene omhandler ofte viktig klinisk informasjon som 1 HelseOmsorg21 (2014): Et kunnskapssystem for bedre folkehelse; Direktoratet for e-helse (2016): Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre; Agenda Kaupang (2016): Enklere tilgang- mer forskning og Nasjonalt helseregisterprosjekt (2016); mer_forskning/ ?lang=no

50 også blir brukt i helsehjelpen til diagnostikk og behandlingsformål, og data som samles inn overlapper derfor ofte med informasjon som blir dokumentert og registrert i pasientjournalen. Til tross for slik overlapp og økende bruk av elektroniske registreringssystemer i den kliniske hverdagen, blir data i liten grad hentet direkte ut fra elektroniske pasientadministrative systemer (PAS), pasientjournalsystemer (EPJ) eller elektroniske fagsystemer, og må derfor registreres dobbelt; inn i egne elektroniske portaler eller papirskjemaer, og behandles videre ved hjelp av en av de tre godkjente plattformene for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Dette skyldes ikke manglende interesse for å hente ut informasjon som allerede finnes i EPJ eller elektroniske fagsystemer, men at det ikke foreligger strukturert EPJ, at de kliniske systemene er kostbare å installere og vedlikeholde eller at sykehus og kommuner ikke ønsker å investere i for mange systemer. Det har vært et stort etterslep på moderniseringen av registrene og registerforvalterne har i dag mange manuelle arbeidsoperasjoner innenfor innhenting, koding, kvalitetssikring og ferdigstilling av data. Et fragmentert registerfelt innebærer at personopplysninger er spredt på tvers av registrene. Innbyggerne har i dag begrenset medvirkning og innsynsmulighet i egne helseopplysninger, noe som er med på å svekke pasientrollen. I sum er det mye som tyder på et behov for endring på helseregisterfeltet. For å utnytte det internasjonale fortrinnet som norske helseregisterdata representerer anbefales det i HelseOmsorg21-strategien å forenkle og forbedre regelverket og modernisere de teknologiske løsningene for forvaltning av helsedata. I handlingsplanen for oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien slår regjeringen fast at den vil vurdere tiltak for å forenkle koblingen mellom helsedata og andre typer datakilder for ulike formål og brukergrupper, samtidig som personvernet ivaretas. For å nå målsettingene i strategien har Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnt et utvalg som skal utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Flere tidligere utredninger har også fremhevet behovet for en nasjonal infrastruktur for helsedata. Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) har kartlagt overordnede behov knyttet til nasjonale helseregistre, og finner at det bør etableres et system som gjør det enklere å få tilgang til og utnytte eksisterende helsedata og nasjonale fellesløsninger som sikrer bedre ressursutnyttelse, mindre dobbeltrapportering, bedre datakvalitet og raskere og bedre analyseresultater 2. Direktoratet for e-helse utarbeidet rapporten «Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre» i 2016 der det foreslås å utrede alternative løsninger for en nasjonal plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata og tekniske fellestjenester for de nasjonale helseregistrene. Rapporten påpeker også andre pågående prosjekter som arbeider med, eller selv er avhengig av, utvikling på registerområdet. På oppdrag fra Forskningsrådet utredet Agenda Kaupang samme år status og hindre for god bruk av norske persondata i helseforskning, og anbefaler at helsesektoren etablerer en felles tilgangstjeneste for forskning og annen sekundæranvendelse av persondata. Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) har i en rapport fra 2016 gjort en kartlegging av internasjonale referansecase for bruk av helsedata til sekundærformål som kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring, planlegging og forskning. Rapporten beskriver og analyserer resultatene fra undersøkelsen av de tre referansecasene Sverige, Danmark og Kaiser Permanente (KP) 3. 2 Nasjonalt helseregisterprosjekt (2016). Status for nasjonale helseregistre: 3 Nasjonalt senter for e-helseforskning (2016): Internasjonale referansecase for bruk av helsedata;

51 1.2. Fremtidig situasjon For å utnytte potensialet i helsedataene, i første omgang data fra helseregistre, og tilrettelegge for forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring av folkehelsetiltak og helse- og omsorgstjenestene skal programmet utrede og etablere en nasjonal helseanalyseplattform som sørger for bedre, raskere, rimeligere og sikrere tilgang til helsedata og ny teknologi for avanserte analyser. Helseanalyseplattformen skal legge til rette for effektive og avanserte helseanalyser på tvers av helseregistre, grunndata, pasientjournaler og andre kilder for helseopplysninger, og på denne måten styrke styring, helseovervåkning, forskning, innovasjon og næringsutvikling. Programmet vil i tillegg bidra med å etablere et forvaltningsog finansieringsregime rundt Helseanalyseplattformen. En slik organisering skal bidra til å yte effektiviserende tjenester til forskere og andre som har behov for tilgang til helsedata og - analyser. Helsedataprogrammet skal også bidra til å etablere fellestjenester for helseregistrene og andre relevante datakilder, slik at de ikke trenger å utvikle, forvalte og drifte denne funksjonaliteten selv. Bruk av fellestjenester skal bidra til å heve datakvaliteten, forenkle innrapporteringen og automatisere forvaltningen, samtidig som investeringer i fellestjenestene gjøres én gang i fellesskap fremfor at registrene tar denne kostnaden hver for seg. Helsedataprogrammet vil i tillegg ta en koordinerende rolle for å drive frem kodeverk, terminologi og tekniske standarder som brukes i helseregistrene og de andre datakildene som skal ligge til grunn for helseanalyser. Programmet vil gjennom ulike virkemidler sørge for at data fra de ulike kildene både blir enklere tilgjengelig og enklere å sammenstille og analysere. Basert på utredningen som gjennomføres av Helsedataprogrammet og anbefalingene fra Helsedatautvalget 4 skal programmet bidra til å gi anbefalinger om et forbedret og forenklet regelverk for bruk av helseopplysninger til sekundærformål. I tillegg skal programmet bidra til likere fortolkning av lovverket ved de databehandlingsansvarlige og andre myndigheter som i dag har som rolle å vurdere og godkjenne bruk og sammenstilling av helseopplysninger og andre persondata. Som nasjonal myndighet og koordinator innenfor e-helseområdet ønsker Direktoratet for e- helse å ta et tverrgående og samlende grep på infrastrukturområdet for bedre utnyttelse av helsedata, og utrede og tilrettelegge for Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistrene. 2. MÅL Helsedataprogrammet har etablert et målhierarki bestående av samfunnsmål, effektmål og resultatmål som samlet angir retningen for tiltak innen helseregisterfeltet. Helsedataprogrammets mål støtter oppunder målene i den nasjonale helseregisterstrategien: bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Målhierarkiet er vist i figuren under. 4

52 2.1. Samfunnsmål Helsedataprogrammet skal bidra til bedre folkehelse, kunnskapsbaserte helsetjenester og bedre styringsunderlag for å gjøre riktige prioriteringer av ressursbruk, samt mer involverte innbyggere og en styrket pasientrolle Effektmål Helsedataprogrammet skal gi: Bedre personvern og informasjonssikkerhet Ved å introdusere løsninger som reduserer spredning og duplisering av personopplysninger og indirekte personidentifiserbare opplysninger vil programmet bidra til lavere risiko for misbruk og korrupsjon av data. En kvantifiserbar reduksjon i faktiske utleveringer av sensitive personopplysninger vil være en god indikator på en redusert risiko for brudd på personvernet. Programmet vil i samarbeid med andre initiativer etablere tjenester som gir befolkningen mulighet til å få innsyn i sine egne helseopplysninger. Dette vil bidra til å ivareta den generelle innsynsretten, skape eierskapsfølelse til egne data og gi innbyggerne mulighet til å korrigere feilaktige opplysninger. Programmet vil sørge for helhetlige løsninger som gjør det mulig for innbyggere å gi informerte og dynamiske samtykker til hvordan deres sensitive personopplysninger skal brukes eller reservere seg mot enkelte typer bruk. Mer effektiv registerforvaltning Gjennom utvikling og innføring av tekniske fellesløsninger for helseregistrene vil tjenestekvaliteten for innbyggere og profesjonelle brukere heves og de samlede nasjonale forvaltnings- og driftskostnadene for helseregistrene reduseres. Helsedataprogrammets gevinstbidrag vil måles gjennom å analysere registerforvalternes innsats og kostnader før og etter programmets leveranser. Mer og bedre helseforskning

53 Enklere tilgang til helsedata, ivaretakelse av den solide kvalitetssikringen som gjøres i registrene i dag og tiltak for å bedre datakvalitet i datakildene vil gi en mer effektiv forskning innen helse og samfunn. Helsedataprogrammets effekt vil måles på forskeres økte tilgang til, etterspørsel etter og bruk av helsedata. Fordi Helseanalyseplattformen vil redusere spredning og utleveringer av personopplysninger og ved at de enkelte analysene på en slik plattform ikke krever at forskeren har direkte innsyn i mikrodata, vil forskere få anledning til å utføre analyser som tidligere ikke ville vært mulig å gi tillatelse til på grunn av personvernhensyn og risikovurderinger. Helsedataprogrammets initiativ for en mer effektiv organisering og bedre tjenester for forskere skal bidra til et høyere nivå på tjenestene for forskere. Gjennom tilbudet programmet bygger opp vil forskerne ha færre virksomheter å forholde seg til enn i dag samtidig som ansvarsplasseringen vil være tydeligere. Et forenklet og tydeliggjort regelverk vil også bidra til større grad av forutsigbarhet for forskere som skal drive forskning på helseopplysninger. Mer innovasjon og næringsutvikling I tillegg til at helsedata og relevante demografiske og sosioøkonomiske data skal gjøres mer tilgjengelig vil programmet muliggjøre et større bidrag til helseanalyse fra markedsaktører som kan unytte Norges unike situasjon med et detaljert og bredt datagrunnlag. Helseanalyseplattformen skal etableres som et dataøkosystem for teknologileverandører og tjenesteleverandører der avansert analyseteknologi vil kunne utvikles og anvendes på nye måter. Teknologien og tjenestene som utvikles og gjøres tilgjengelige på Helseanalyseplattformen skal understøtte etableringen av internasjonalt konkurransedyktige tjenester, produkter og kompetanse. Nyutviklede produkter og tjenester vil raskt kunne nå et marked når de gjøres tilgjengelig på plattformen. Enklere tilgang til helsedata En reduksjon i tid og ressursbruk som kreves for å få tilgang til norske helsedata av god kvalitet vil bidra til mer og bedre forskning, bedre kvalitet på helsetjenesten og bedre styringsunderlag for å gjøre riktige prioriteringer av ressursinnsats. Derfor vil programmet drive frem teknologiske, organisatoriske og juridiske tiltak som bidrar til å korte ned tiden det tar å søke om og å få tilgang til helsedata. Programmets verdiskapning vil evalueres ved å måle tiden det tar for forskere, myndigheter og andre autoriserte brukere å få tak i opplysninger til analyseformål. Gevinstpotensialet er særlig stort i de brukstilfellene der det er behov for samtidige tillatelser, godkjenninger og tilgjengeliggjøring av data fra flere registerforvaltere og virksomheter. Helsedataprogrammet skal også bidra til å gjøre demografiske og sosioøkonomiske data mer tilgjengelig for bruk i sammenheng med helsedata. Bedre datakvalitet Bedre datakvalitet innebærer mer komplett innrapportering til helseregistrene via automatiske innrapporteringsløsninger, og mer standardisering av data på tvers av datakilder. Menneskelige feil skal reduseres ved å sørge for at data i størst mulig grad innrapporteres maskinelt og automatisk, samtidig som en standardisering av kodeverk og terminologi vil bidra til at data fra ulike kilder i større grad kan brukes i sammenheng. Utvidet bruk av automatiske datakontroller og innbyggerinvolvering skal bidra til at helseopplysninger i fremtiden er mer omfangsrike og oppdaterte og inneholder færre feil og mer strukturert og kodet informasjon. Programmets effekter på dette området kan måles gjennom analyse av feil, for eksempel gjennom systematiske kvalitetskontroller, datarevisjoner, innbyggerverifikasjon og andre metoder.

54 2.3. Resultatmål Helsedataprogrammet skal realisere gevinster for programmets målgrupper og bidra til positive samfunnseffekter gjennom organisatoriske, teknologiske og juridiske virkemidler. Når Helsedataprogrammet er avsluttet, skal følgende resultater være oppnådd: En felles nasjonal forvaltningstjeneste for helsedata og forskning etablert Standardiserte helseopplysninger, inkludert kodeverk og terminologier på tvers av datakilder Etablerte nasjonale tekniske fellestjenester og infrastruktur Innførte standarder for teknisk interoperabilitet på tvers av helseregistrene og andre sentrale datakilder Tilpasset juridisk rammeverk og enighet om regelverkstolkninger Konkrete resultatmål vil beskrives i de respektive styringsdokumentene til de tre prosjektene i Helsedataprogrammet. 3. LEVERANSER Helsedataprogrammet ble etablert i første halvdel av 2017, og løper ut Leveransene i programperioden vil bidra til å oppnå resultatmålene skissert ovenfor, og er nærmere beskrevet i tabeller og figurer nedenfor. Mens leveransene for 2017 er mer detaljert beskrevet, vil programmets leveranser for måtte utredes og planlegges nærmere. Programmets totale gjennomførings- og leveranseplan vil revideres årlig, og årlige detaljerte planer vil revideres kvartalsvis ved behov. Dette styringsdokumentet vil ved slike revisjoner oppdateres etter godkjenning i programstyret. Helsedataprogrammets gjennomføringsstrategi er innrettet mot at hver enkelt leveranse i størst mulig grad gir en egenverdi. På den måten kan programmet ha et målbart gevinstbidrag selv om fremtidige leveranser avlyses grunnet endringer i programmets budsjetter eller rammebetingelser. Tidlig i programperioden vil det imidlertid være en del plan- og utredningsleveranser der gevinsten i stor grad realiseres gjennom etterfølgende leveranser eller andre tiltak i programmets regi. I figuren på neste side vises de viktigste leveransene for 2017.

55

56 Leveransene for 2017 er nærmere beskrevet i tabellen under. Leveranser Beskrivelse Etablering av Helsedataprogrammet Styringsdokument Helseanalyseplattformen Styringsdokumentet beskriver overordnede mål, forventninger og rammer for programmet, og fungerer som beslutnings- og styringsunderlag for realisering av en nasjonal helseanalyseplattform og fellestjenester for helseregistre. Styringsdokumentet skal sørge for en tydelig strategisk retning og omforente gjennomføringsparametere for Helsedataprogrammet. Plan for etablering Tildelingsbrevet fra HOD i 2017 angir at Direktoratet for e- helse innen 1. juli skal legge frem en plan for etablering av en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Proof of concept Forvaltningsmodell for Helseanalyseplattformen og organisasjonsmodell for tjenester til forskere, myndigheter og andre brukere Planen for etablering av Helseanalyseplattformen skal bidra til forutsigbarhet og felles forståelse av Helsedataprogrammets gjennomføring og muliggjøre budsjettmessig planlegging. Pilotering og test av ulike teknologikonsepter som kan inngå i Helseanalyseplattformen. Eksperimentering og forsøk med ulike teknologikonsepter vil gi viktig innsikt og erfaringer i veivalgene i den tekniske utredningen og realiseringen av Helseanalyseplattformen. Definering av roller og ansvar for de ulike aktørene som vil være involvert i faglig forvaltning av tjenestene, samt teknisk drift og forvaltning av Helseanalyseplattformen når den er etablert. Denne avklaringen må besluttes i forholdsvis tidlig fase slik at organisasjonene er klare til mottak av leveransene fra Helsedataprogrammet. Anbefalt organisering og tjenestetilbud for forskere, myndigheter og andre brukere. Forvaltningsmodellen for Helseanalyseplattformen skal sikre en effektiv faglig og teknisk forvaltning av plattformen og tydeliggjøre samhandlingsprosesser, styringslinjer og betalingsstrømmer mellom premissgivere, brukere, helseanalyseplattformens faglige organisasjon, IKT-forvalter og eksterne teknologileverandører. Finansieringsmodell Tildelingsbrevet fra HOD i 2017 angir at Direktoratet for e- helse innen 1. oktober skal utarbeide forslag til modell for fordeling av kostnader ved utvikling og forvaltning av fellesløsninger for helseregistre. Konseptvalgutredning Finansieringsmodellen skal inngå som innspill til den statlige budsjettplanleggingen. Utredning av ulike løsningskonsepter for

57 Helseanalyseplattformen, herunder tekniske, organisatoriske og juridiske forhold. Utredningen vil omfatte samfunnsøkonomisk analyse, arkitekturkonsepter, forvaltningsmodeller, personvernkonsekvenser og juridiske/regulatoriske forutsetninger. Utredningsinstruksen 5 gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer. DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser 6 fastsetter prinsipper som skal følges for å identifisere og synliggjøre virkninger av et tiltak for berørte grupper i samfunnet. I den samfunnsøkonomiske analysen av Helseanalyseplattformen skal virkningene knyttet til de ulike løsningsalternativene for plattformen identifiseres og verdsettes slik at løsningsalternativene kan rangeres og prioriteres basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Utredningen av Helseanalyseplattformen skal: Avdekke og vurdere prinsipielle spørsmål Utforme, evaluere og sammenlikne ulike aktuelle tiltak og løsningskonsepter Identifisere virkninger og effekter av ulike tiltak og løsningskonsepter, for alle berørte parter Anbefale tiltak, løsningskonsept og gjennomføringsstrategi Analyseportal versjon 1.0 Forberede anskaffelse av plattformtjeneste Fellestjenester Dokumentasjon og Første versjon av en analyseportal for forskere med et sett av tjenester og innhold som i første omgang skal bidra til enklere prosesser for tilgang til helsedata og demografiske og sosioøkonomiske data. En tidlig lansering av et nettsted som skal understøtte helseanalyse vil bidra til å realisere gevinster tidlig og muliggjøre en dynamisk og inkrementell tjenesteutvikling av Helseanalyseplattformen. Den første versjonen vil være forholdsvis enkel, men utgjør en ramme for videreutvikling. Forberede anskaffelse av de ulike komponentene som skal inngå i Helseanalyseplattformen. Realisering av Helseanalyseplattformen vil innrettes og faseinndeles på en måte som muliggjør en stegvis realisering av gevinster med tilhørende risikoreduksjon. Deler av løsningskonseptet for Helseanalyseplattformen vil kunne besluttes relativt tidlig i utredningen og dermed potensielt gjøre det mulig å forsere deler av anskaffelsen. Samlet og publisert oversikt og bruksanvisninger for 5 Instruks om utredning av statlige tiltak: 6 DFØ (2014). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser:

58 tilgjengeliggjøring av eksisterende fellestjenester Tilpasninger og utvidelser av eksisterende tjenester Standardisering Standardisert API og virkemidler for utbredelse Identifisere behov for kodeverk og terminologi eksisterende e-helseløsninger og andre nasjonale fellestjenester. Leveransen vil fokusere på at en del nasjonale tekniske fellestjenester har et gevinstpotensial som registerforvalterne kan realisere ved at tjenestene tas i bruk på tiltenkt måte. En del nasjonale tekniske fellestjenester krever mindre tilpasninger eller utvidelser for at de skal gi større verdi for registerforvalterne. Helsedataprogrammet skal identifisere, utrede, utforme og finansiere tiltak som muliggjør fellestjenester som i større grad kan bidra til registerforvalternes effektivitet eller andre effektmål for programmet. Eksempler er bedre innsynstjenester, metadatatjenester, grunndatatjenester og oppføringsregisteret (oversikt over innbyggernes deltakelse i ulike helseregistre mv.). Standardisert teknisk tjenestegrensesnitt (API) som muliggjør digital samhandling med helseregistrene slik at innrapportering og bruk av helsedata på tvers av registrene forenkles. I 2017 skal standarder for teknisk interoperabilitet være helt eller delvis besluttet og kommunisert til de relevante aktørene. Et standardisert API vil ha etterfølgende effekter som igjen er avgjørende for enklere tilgjengelighet og bedre datakvalitet. Leveransen er også en viktig forutsetning for senere realisering av Helseanalyseplattformen. Identifisering av behov for kodeverk og terminologi for innrapportering av mer strukturerte helsedata. Identifisering av behov for en felles nasjonal referanseterminologi for felles forståelse og harmonisering av variabler i eksisterende helseregistre. Innføring av internasjonale standarder er kritisk for bedre kodingskvalitet og sammenliknbarhet på tvers av helseregistre og andre datakilder. Programmets leveranser for vil hovedsakelig være knyttet til anskaffelse av plattformtjenester og videreutvikling av Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistrene. Detaljert leveranseplan for programmets levetid vil utarbeides i utredningsfasen. I 2018 planlegger Helsedataprogrammet å ferdigstille grunnleggende basiskomponenter i Helseanalyseplattformen til bruk i forskning. Sentrale leveranser vil eksempelvis være anskaffelse av grunnleggende infrastruktur for Helseanalyseplattformen og tilgjengeliggjøring av helsedata fra utvalgte registre som muliggjør nye proof of concepts. Nye, utvidede fellestjenester for helseregistre vil lanseres og ytterligere kodeverk og terminologi standardiseres. Søknadsprosessen for tilgang til data vil forenkles slik at det allerede i en tidlig, forbedret rutine blir mulig å søke om tilgang til data fra flere kilder i en enkelt operasjon. I 2019 vil flere helseregistre og andre kilder til helsedata, slik som pasientjournaler, kilder for demografiske og sosioøkonomiske data og data fra innbyggerne selv, kunne tilby data på

59 Helseanalyseplattformen. Eksempler på leveranser kan være at enkelte selvbetjente analyser er tilgjengelig for forskere og andre brukere gjennom analyseportalen eller at forskningsdata fra Helseanalyseplattformen kan utveksles med internasjonale forskningsmiljøer. Nye utvidede fellestjenester for helseregistre, biobanker og befolkningsundersøkelser vil etableres. I 2020 vil Helseanalyseplattformen og fellestjenestene forbedres ytterligere, og det er naturlig å forvente at analyseportalen på dette tidspunktet kan fungere som den primære kanalen for tilgjengeliggjøring og bruk av helseopplysninger, og at den tradisjonelle fysiske «utleveringen» av data er redusert til et minimum. Helsedataprogrammets ambisjon er at plattformen innen den tid skal muliggjøre avanserte analyser basert på stordata og kognitiv teknologi på en måte som gir nye muligheter for forskere, bedre styringsgrunnlag for helsesektoren, prediktive folkehelseanalyser og beslutningsstøtte til helsepersonell. I 2020 er også forutsetningene for en permanent drift og forvaltning av plattformen og tjenestene endelig utredet og avklart, og de økonomiske, juridiske, organisatoriske og praktiske forholdene er tilrettelagt for en overføring av ansvaret fra programorganisasjonen i Direktoratet for e-helse til forvaltningsorganisasjonen. Programmet vil bistå i etableringen av forvaltningsorganisasjonene. 4. RAMMEBETINGELSER Programmets sentrale rammebetingelser er gitt i nasjonal helseregisterstrategi og nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan , samt i utredningen av referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre. Programmet er underlagt Direktoratet for e-helses føringer for arkitekturstyring, standardisering, kodeverk og terminologi, og inngår i den nasjonale porteføljen som er prioritert av NUIT. Utredningen av Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistre vil gjennomføres i henhold til utredningsinstruksen og følge prinsipper og krav fastsatt i Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 om samfunnsøkonomiske analyser. Juridisk utviklingsarbeid vil inngå som en del av utredningen, og løsningene som realiseres skal utvikles i tråd med den nye personvernforordningen som trer i kraft i Helsedataprogrammets juridiske rammer er for øvrig gitt av: Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) 5. AVGRENSNINGER OG AVHENGIGHETER 5.1. Avgrensninger Avgrensning Begrunnelse for avgrensning Helseanalyseplattformen Konseptvalgutredningen vil beskrive avgrensningene som ligger i et valgt konsept. Dette punktet vil derfor fylles ut på et senere

60 Datakvalitet i helseregistrene Innrapportering til helseregistrene tidspunkt. Helsedataprogrammet vil ta utgangspunkt i helseregistrene slik de foreligger på det tidspunktet de skal tilby data på Helseanalyseplattformen, og skal ikke direkte arbeide med å heve datakvaliteten i registrene. Gjennom automatisering, fellesløsninger for helsepersonell og helseregistre og målrettet standardiserings- og harmoniseringsarbeid vil programmet imidlertid bidra til bedre datakvalitet i registrene. Helsedataprogrammet skal bidra til enklere innrapportering gjennom automatisering og etablering av helsepersonelltjenester, men vil ikke arbeide direkte med kodingsstøtte eller andre tilpasninger i EPJ Avhengigheter Programmets viktigste avhengigheter er beskrevet i tabellen under. Avhengighet Beskrivelse av avhengighet Håndtering av avhengighet HOD Norges forskningsråd/ departementene Helsedatautvalget Programmet vil gjøre vurderinger knyttet til fremtidig styring, roller, ansvar, regelverksutvikling og finansiering. HOD har pågående arbeid og ansvar for flere av problemsstillingene. Forskningsrådet bidrar med over 2/3 av Helsedataprogrammets finansering i I tillegg er Helsedataprogrammets planramme og ambisjonsnivå i perioden i all hovedsak basert på videre medfinansiering fra Forskningsrådet. Helsedatautvalgets anbefalinger skal gjennom en behandling i HOD, og vil eventuelt gi føringer til det videre arbeidet i Helsedataprogrammet. Jevnlige dialogmøter for å gjennomgå vurderinger og sikre at forutsetninger og rammer for arbeidet er ivaretatt. Fremdrift og sentrale problemstillinger vil også bli behandlet i styringsdialogen. Helsedataprogrammets prioriteringer og veivalg er i stor grad fokusert mot gevinster for forskere, forskningsinstitusjoner, allerede finansierte infrastrukturinvesteringer og næringslivet. Direktoratet for e- helse, Forskningsrådet, HOD og KD vil avklare videre finansieringsforhold og ansvarsområder. Forskningsrådet er representert i programmets styre og referansegruppe og vil i tillegg delta med en rådgivende ressurs inn i Helsedataprogrammet for å sørge for forankring og involvering av relevante brukere og aktører. Løpende dialog med utvalget, blant annet om regelverksutvikling, fremtidig forvaltningsmodell for Helseanalyseplattformen og teknologiske tiltak. Utvalget vil sikre involvering av Helsedataprogrammet ved at programmet gis mulighet til å gi innspill på utvalget leveranser før ferdigstilling. Helsedataprogrammet planlegger å plukke opp utvalgets relevante tiltak for å sikre videreføring av utvalgets anbefaling.

61 «Én innbygger én journal» Helseplattformen i Helse Midt- Norge Program for kodeverk og terminologi (Direktoratet for e-helse) Produktstrategier for nasjonale løsninger Arkitekturprosjektet Arkitekturrådet Planleggingsprosjektet for nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester vil ha integrasjon mot helseregistre og dermed også mot utviklingen av Helseanalyseplattformen. Anskaffelse og implementering av en felles EPJ/PAS for spesialist- og kommunehelsetjenestene i Midt-Norge. Regional utprøving av det nasjonale målbildet for «Én innbygger én journal», og oppsett av en integrasjon også mot Helseanalyseplattformen. Vurderer nasjonale føringer og normering innen standarder, kodeverk og terminologi som kan innebære nye rammebetingelser for programmet. Legger strategier som kan påvirke løsningsvalg for Helseanalyseplattformen Legger strategier som kan påvirke løsningsarkitektur for Helseanalyseplattformen Gir råd og føringer på tvers av utviklingsprosjekter for å sikre at arkitekturføringer følges og at helhetlige løsningsvalg gjøres. Nasjonal e-helseportefølje inneholder nasjonale prosjekter som NUIT har innstilt til prioritering. Helsedataprogrammet inngår som prioritert prosjekt for Fellesmøter for koordinering, samt statusgjennomgang i ledermøter i Direktoratet for e-helse og i divisjon for strategi. Faglig samarbeid, f.eks. i kost-/nytteberegninger og forvaltningsorganisering. Fellesmøter for koordinering som en del av behandlingen av nasjonale særtema i regi av det nasjonale prosjektet for «én innbygger én journal». Tydelig definering av grenseflate mot Helseanalyseplattformen. Fellesmøter for koordinering, samt statusgjennomgang i ledermøter i Direktoratet for e-helse og i divisjon for styring og standardisering. Samarbeid om faglige vurderinger og utveksling av ressurser. Programmet bestiller oppdrag og finansierer leveranser fra Program for kodeverk og terminologi. Statusgjennomgang i ledermøter i Direktoratet for e-helse og i divisjon utvikling. Avdelingsdirektør for Systemutvikling i divisjon Utvikling tar et internt prosjekteierskap til prosjekt Fellestjenester for å sikre helhet og koordinering. Delta i arbeidsgrupper. Formell behandling av anbefalinger i arkitekturrådet før beslutningspunkter i prosjektene Nasjonal porteføljestyring Sikre at porteføljekontoret har en oppdatert versjon av plan- og styringsdokumenter. Ha en formell behandling av anbefalinger i NUFA og NUIT før beslutningspunkter i prosjektene. Månedlig rapportering av status på prosjektene til porteføljekontoret. Helseregistre for Pågående infrastrukturprosjekt Jevnlig dialog og mulig samarbeid forskning (HRR) finansiert av Forskningsrådet. gjennom arbeidspakke i HRRprosjektet. RAIRD Pågående infrastrukturprosjekt Jevnlig dialog for gjensidig finansiert av Forskningsrådet. orienteringer om prosjektene og mulig samarbeid inn mot Helseanalyseplattformen. BigMed Pågående infrastrukturprosjekt Jevnlig dialog for gjensidig

62 Biobank Norge Tjenester for sensitive data (TSD) Helsenorge.no Statistisk sentralbyrå Grunndata FIA samhandling Persontilpasset medisin (HDIR og HSØ RHF) Norsk Helsenett SF (NHN) overtar finansiert av Forskningsrådet. orienteringer om prosjektene herunder med teknologibruk - og mulig samarbeid inn mot Helseanalyseplattformen. Pågående infrastrukturprosjekt finansiert av Forskningsrådet. TSD gir forskere tilgang til en forskningsplattform for lagring av sensitive forskningsdata og med mulighet for analyse av egne data. Nasjonal fellestjeneste for digitale innbyggertjenester, blant annet innsyn i helseregistre, samtykkehåndtering, reservasjoner og digitale skjema. Demografiske og sosioøkonomiske data må være tilgjengelige for bruk på Helseanalyseplattformen. Grunndata, eksempelvis personopplysninger og informasjon om virksomheter i helsesektoren, er viktig for god kvalitet i helseregistre. Prosjektet skal sørge for at elektronisk samhandling i helseog omsorgstjenesten er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. Utvikling av persontilpasset medisin og økt bruk av storskalaanalyser innebærer innsamling av store datamengder og behov for å lagre og behandle nye typer helseopplysninger. En nasjonal løsning for lagring og behandling av rådata fra genomundersøkelser vil ha grenseflate mot Helseanalyseplattformen. Overtar teknisk driftstjenester for stadig flere registre. Jevnlig dialog for gjensidig orienteringer om prosjektene, avklaring av behov og mulig samarbeid inn mot Helseanalyseplattformen. Jevnlig dialog for gjensidig orienteringer om prosjektene og mulig samarbeid om proof of concept inn mot Helseanalyseplattformen. Jevnlig dialog for gjensidig orienteringer om prosjektene og mulig samarbeid inn mot Helseanalyseplattformen. Jevnlig dialog for koordinering og utvikling av mulige samarbeidsstrukturer av gjensidig nytte. Innspill knyttet til revisjon av statistikkloven, for å berede grunnen for bedre tilgang for analyseformål. Vurdering av alternative muligheter for tilgang til denne type persondata. Jevnlig dialog for koordinering, forankring og faglige innspill. Samarbeid i arbeidet med utvikling av grunndatatjenester. Jevnlig dialog for koordinering, forankring og faglige innspill. Deltagelse med en ressurs inn i prosjektet til Helsedirektoratet samt deltagelse i styringsgrupper. Jevnlig dialog for koordinering, forankring og faglige innspill og utveksling av ressurser. NHN deltar med ressurs inn i Helsedataprogrammet for å sikre

63 driftsansvar for registre JD/KMD Digital agenda for Norge/KMD Implementering av EUs personvernforordning i norsk lov Meld. St. 27. Regjeringens overordnede politikk for hvordan vi i Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste. Hovedprioriteringene i IKT-politikken vil være førende for Helsedataprogrammet. avhengigheter og løsningsvalg som sikrer helhet. Koordineringsaktiviteter Representasjon i arbeidsgrupper og fagutvalg Hensynta de politiske IKTprioriteringene i utviklingen av Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistre. Dialog med KMD. 6. INTERESSENTER 6.1. Interessentoversikt Helsedataprogrammet skal i tråd med føringene i tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomføres i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene og med representasjon fra kommunesektoren. Programmet vil i tillegg tilrettelegge for bred involvering og samarbeid med andre interessenter i og utenfor sektoren, blant annet gjennom deltakelse i styrings- og referansegruppe og i flere arbeidsgrupper. Nedenfor er en liste over interessenter og beskrivelse av deres interesser i Helsedataprogrammet. Interessentene vil håndteres i henhold til kommunikasjonsstrategien definert i programmet. Aktør Rolle Beskrivelse av interessentrolle Direktoratet for e- helse Helsedirektoratet Fagdepartement Fagdepartement for Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB forvalter demografiske og sosioøkonomiske data som reguleres av statistikkloven. Finansdepartementet har nedsatt et utvalg som skal vurdere statistikkloven og SSBs virksomhet. Programeier Eier av programmet, fagmyndighet for e-helse og løsningsleverandør av nasjonale e-helse løsninger. Representerer viktige fagmiljøer og Helse- og omsorgsdepartementet Norges forskningsråd Oppdragsgiver Fagdepartement og oppdragsgiver for programmet Samarbeidspartner og tiltak knyttet til leveranser som skal gi gevinster Samarbeidspartner for Helseanalyseplattformen for forskere og andre forskningsinfrastrukturer. Fagdepartement Fagdepartement for Forskningsrådet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Myndighetsorgan Registerforvalter Bruker av data og analyser avhengigheter for programmet. Fag- og myndighetsorgan underlagt HOD for helse- og omsorgssektoren med helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen. Databehandlingsansvarlig for tre sentrale helseregistre. Lovfortolkningsansvarlig for helselovgivningen. Faglig normering av helsefaglig praksis. Ansvar for styringsdata og og

64 Folkehelseinstituttet Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) Forsvarets sanitet Statistisk sentralbyrå (SSB) Skatteetaten Datatilsynet Norsk Helsenett SF (NHN) Kreftregisteret Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Midt RHF Universiteter og høyskoler Andre forskningsinstitusjoner/miljøer KS Kommuner Registerforvalter Bruker av data og analyser Servicemiljø/ bruker av data og analyser Registerforvalter /bruker av data og analyser Registerforvalter /bruker av data og analyser kvalitetsoppfølging i helse- og omsorgstjenesten. Statlig forvaltningsorgan underlagt HOD med ansvar for å produsere, oppsummere og formidle kunnskap for å bidra til god folkehelse, gode helse- og omsorgstjenester. Sentral behovs- /kravstiller knyttet til sekundærbruk av helsedata. Data-behandlingsansvarlig for 10 sentrale helseregistre. SKDE består av to enheter: Forsknings- og analyseenheten som er en aktiv bruker av registerdata og Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre som tilbyr bistand ved opprettelse og drift av kvalitetsregistre. Databehandlingsansvarlig for Forsvarets helseregister. SSB er en faglig uavhengig institusjon som er ansvarlig for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk relatert til økonomi, befolkning og samfunnet. SSB har egen forsknings- og analysevirksomhet. Registerforvalter Databehandlingsansvarlig for Folkeregisteret. Tilsynsmyndighet Uavhengig tilsyn og ombud under KMD for kontroll med personvernregelverket. Sentral aktør i Tjenesteleverandør Registerforvalter /bruker Innrapportering av data/bruker av data og analyser Bruker av data og analyser Bruker av data og analyser Innrapportering av data/bruker av data og analyser Innrapportering av data/bruker av data og analyser vurdering av personvern. Statsforetak eid av HOD. Leverer nasjonal IKTinfrastruktur for samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Aktuell som leverandør av tekniske fellestjenester for helseregistre. Databehandlingsansvarlig for Kreftregisteret, inklusivt for medisinske kvalitetsregistre ved Kreftregisteret Statlige helseforetak underlagt HOD med ansvar for ytelse av spesialisthelsetjenester. Interesser knyttet til innrapportering av data, beslutnings- og prosesstøtte, styringsinformasjon og analyser. Databehandlingsansvarlig for flere medisinske kvalitetsregistre. Kompetansemiljøer for helserelatert forskning. NTNU har databehandlingsansvar for helseundersøkelser. For eksempel Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) Kommunesektorens organisasjon og representant overfor staten og arbeidstakerorganisasjonene. Representerer aktører som rapporterer inn data, og aktører som har interesse av beslutningstøtte, styringsinformasjon og analyser. Ansvarlig for ytelse av kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert fastlegetjenester. Representerer aktører som rapporterer inn data, og aktører som har interesse av beslutningstøtte, styringsinformasjon og analyser.

65 Pasient- og brukerforeninger Fag- og profesjonsforeninger Innbygger Nærings-, bransjeog arbeidsgiverforeninger Innrapportering av data/bruker av data og analyser Teknologileverandører/ brukere av analyser Godkjenner forskningsprosjekter Regionale komiteer for medisinsk og helsefagligforskning setikk (REK) Teknologileverandører PAS/EPJleverandører Andre? Teknologileverandør Teknologileverandør Interesseorganisasjoner og utvalg av pasienter og brukere som er vesentlige for å spille inn innbyggernes behov. For eksempel Kreftforeningen, Diabetesforbundet og LHL. Representerer fagmiljøer og aktører som rapporterer inn data eller har interesse av beslutningstøtte, styringsinformasjon og analyser, slik som Legeforeningen og Sykepleierforbundet. Organisasjoner med interesse knyttet til kontraktsstrategi og fremtidig bruk av markedet, samt tilrettelegging av økt innovasjon og næringsutvikling via Helseanalyseplattformen både når det gjelder analyseteknologi, programvareløsninger og tilknyttede tjenester, og når det gjelder innovasjon innen medisin/legemidler og helseutstyr. For eksempel NHO/Abelia, IKT Norge og Legemiddelindustrien (LMI). REK skal forhåndsgodkjenne medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter og generelle forskningsbiobanker og gi dispensasjon fra taushetsplikt for annen type forskning. Leverandører av teknologi til Helseanalyseplattformen Leverandører av eksisterende og fremtidige løsninger 6.2. Kommunikasjonsstrategi For å lykkes i gjennomføringen av Helsedataprogrammet og realisere ønskede resultatmål og gevinster er programmet avhengig av god informasjonsflyt og involvering av programmets interessenter. Programmets kommunikasjonsstrategi skal bidra til effektiv og målrettet kommunikasjon til de overnevnte interessentene, og vil operasjonaliseres i en tiltaksplan som beskriver de konkrete kommunikasjonstiltakene som vil gjennomføres i regi av programmet. Tiltaksplanen tar utgangspunkt i interessentkartleggingen og beskriver mål og budskap med de ulike kommunikasjonsaktivitetene, tidspunkt for gjennomføring og hvem som er ansvarlig for de ulike aktivitetene Mål for kommunikasjonen Målene for Helsedataprogrammets kommunikasjon er å sørge for: Tydeliggjøring av Helsedataprogrammets mandat gjennom utfyllende informasjon om programmets mål, formål, avgrensninger og avhengigheter Orientering om Helsedataprogrammet gjennom oppdatert, relevant og korrekt informasjon i egnede kanaler Forankring og ivaretakelse av de ulike interessentenes behov gjennom involvering i utformingen av Helseanalyseplattformen, fellestjenester for helseregistre og i arbeidet med standardisering.

66 Prioriterte målgrupper Tabellen over tegner et totalbilde av interessentene i Helsedataprogrammet som alle vil ha ulik innflytelse og interesse i programmet. Programmet vil til enhver tid prioritere interessentene med høy innflytelse, og sørge for god involvering av disse gjennom deltakelse i programstyret og referansegruppen, samt de ulike arbeidsgruppene Kanalvalg Kommunikasjonen med programmets interessenter vil primært foregå gjennom ulike møter, via programmets nettsider på ehelse.no 7 og nyhetsbrev. Sentrale arenaer er møtene i programstyret, referansegruppen og arbeidsgruppene som vil gjennomføres gjennom hele programperioden, i tillegg til dialogmøter med leverandører og andre forskningsprosjekter. Nasjonale fora som NEHS, NUIT og NUFA vil være viktige forankrings- og innstillingsarenaer for programmet. Det vil også etableres brukerpaneler med representanter fra for eksempel pasientorganisasjoner for å ivareta brukerinvolvering Plan for kommunikasjonstiltak En overordnet plan for kommunikasjonstiltak i de ulike fasene i Helsedataprogrammet er vist i tabellen under. En mer utfyllende tiltaksplan er under utarbeidelse og vil oppdateres jevnlig i løpet av programperioden. Fase Programetablering Konseptutredning Planlegging Teknologileverandører Gjennomføring Mål for kommunikasjon Involvere og forankre etablering av programmet. Formidle mål og formål med programmet. Forankre og få innspill til ulike løsningskonsepter for Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistre Formidle planer for gjennomføring av de ulike prosjektene. Beskrive kravspesifikasjon til leverandører. Formidle tjenestetilbudet på Helseanalyseplattformen Definere kodeverk og terminologi Tilgjengeliggjøre Budskap Målgruppe Aktivitet Bakgrunn, mål og formål for programmet. Programmets organisering, leveranser og planer. Juridiske, teknologiske og organisatoriske aspekter ved Helseanalyseplattformen og fellestjenester Gevinster for programmets målgrupper Gjennomføringsplan for Helseanalyseplattformen og etablering av fellestjenester. Forvaltnings- og finansieringsmodell. Teknologisk kravspesifikasjon. Tjenestetilbudet på Helseanalyseplattformen Bruk og gevinster ved fellestjenester for helseregistre Gevinster for Interessenter som skal delta i programstyre, referansegruppe og arbeidsgrupper Programstyre, referansegruppe og arbeidsgrupper Programstyre, referansegruppe og arbeidsgrupper Programstyre, referansegruppe og arbeidsgrupper Universiteter, forskningsmiljøer og registerforvaltere Nyhetsbrev om programetablering Opprettelse av egne prosjektsider på ehelse.no Invitasjon til deltakelse i programstyre, referansegruppe og arbeidsgrupper Dialogmøter med interessenter Møter i programstyre og referansegruppe Workshop i regi av arbeidsgruppene Leverandørdialog Møte med forskningsinfrastruktur -prosjekter Gevinstkart Møter i programstyre og referansegruppe Workshop i regi av arbeidsgruppene Leverandørdialog og proof of concepts Møte med forskningsinfrastruktur -prosjekter Lansering av analyseportal Tilgjengeliggjøring av fellestjenester Møter i programstyre, referansegruppe og arbeidsgrupper Workshop i regi av 7

67 fellestjenester for helseregistre programmets målgrupper Gevinsteiere arbeidsgruppene Leverandørdialog Avslutning Realisering Formidle gevinstrealiseringsplan Formidle overlevering av ansvar for Helseanalyseplattformen og fellestjenester Formidle realiserte gevinster Videre forvaltning av Helseanalyseplattformen og fellestjenester Realiserte gevinster Programstyre og referansegruppe Fremtidig forvaltningsorganisasjon og gevinsteiere Programstyre og referansegruppe Fremtidig forvaltningsorganisasjon og gevinsteiere Møter i programstyre og referansegruppe Dialog med gevinsteiere Møter i programstyre og referansegruppe Dialog med gevinsteiere Kommunikasjonsutfordringer Med et så omfattende interessentbilde vil Helsedataprogrammet stå overfor en rekke kommunikasjonsutfordringer. De viktigste utfordringene representerer risikoer for programmet, og er derfor tatt inn i usikkerhetsanalysen i kapittel 8. Mange interessenter med ulike behov Uavklarte roller/interesser i programmet Manglende enighet og forankring i sektoren Avhengigheter til eksterne samarbeidspartnere og prosjekter Manglende tillit hos interessenter og befolkningen til at personvern og sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt Uavklarte forventninger til programmets gevinster 7. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR 7.1. Programorganisering Helsedataprogrammet er organisert i tre prosjekter underlagt en felles programledelse, programeier og et programstyre som i første omgang ledes av Direktoratet for e-helse. Saker av strategisk betydning skal også forelegges for Nasjonalt e-helsestyre (NEHS). I tråd med nasjonal styringsmodell for e-helse vil saker behandles av NUFA og NUIT forut for NEHSbehandlingen. For å støtte gjennomføringen av programmet er det opprettet et programkontor som vil være ansvarlig for administrative oppgaver, styring og kontroll av programmet. I programkontoret vil det være egne ressurser knyttet til kommunikasjonsarbeid og arbeid med gevinster. Overordnet styringsmodell og organisering av programmet er vist i figuren under.

68 Prosjekter Standardisering Prosjektet Standardisering skal bidra til helseopplysninger av bedre kvalitet gjennom harmonisering og standardisering av helseregistrene. Prosjektet skal drive initiativer som fører til større grad av teknisk og semantisk interoperabilitet mellom helsedatakilder og drive frem arbeid for å utrede, etablere og innføre kliniske og tekniske standarder for informasjon i registrene slik at informasjonen i større grad kan brukes og analyseres i sammenheng på tvers av datakilder. Prosjektet vil ta en koordinerende og bestillende rolle, og vil representere både registerforvaltere, andre eiere av relevante datakilder, og brukere av helsedata overfor miljøer, programmer og prosjekter med ansvar for standardisering. Prosjektet vil i tillegg ta ansvar for at det utvikles og innføres standardiserte tjenestegrensesnitt (API) for helseregistre og andre datakilder for å forenkle kommunikasjon og samhandling. Virkemidler for utbredelse og innføring av standarder vil spenne fra faglig bistand, finansiering, veiledere, oppdrag og forskriftsfesting. Fellestjenester Prosjektet Fellestjenester skal bidra til bedre utnyttelse av helsedata gjennom å utrede, utvikle og innføre nasjonale tekniske fellesløsninger for helseregistrene. Prosjektet skal sørge for at eksisterende tekniske løsninger dokumenteres og tilgjengeliggjøres som fellestjenester slik at gevinster for helseregistrene kan realiseres raskere og tidligere. I utviklingen av nye fellestjenester vil prosjektet ta en aktiv bestillerrolle overfor leverandørene av tjenestene og bidra til å planlegge, finansiere, koordinere og kvalitetssikre de tekniske løsningene. Prosjektet vil samtidig ta ansvar for å identifisere og bearbeide registerforvalternes og databrukernes behov slik at fellestjenestene som utvikles ivaretar disse behovene. Norsk Helsenett SF og divisjon Utvikling i Direktoratet for e-helse vil være hovedleverandørene av de tekniske løsningene.

69 Helseanalyseplattformen Prosjektet Helseanalyseplattformen skal tilrettelegge for enklere tilgang til helseopplysninger gjennom å utrede og etablere en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata og utvikle organisatoriske løsninger samt regelverk. Tiltaket skal også gi bedre datakvalitet, enklere innrapportering og enda bedre personvern og informasjonssikkerhet. Utredningen av Helseanalyseplattformen skal gjennomføres som en konseptvalgutredning med samfunnsøkonomisk analyse der nytte- og kostnadsvirkninger knyttet til etableringen av plattformen vil identifiseres og verdsettes slik at løsningsalternativene kan rangeres og prioriteres basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Prosjektet har et bredt spekter av målgrupper, men vil fokusere på gevinster for forskeren og tidlig etablere en analyseportal for akademisk og industriell forskning. De viktigste målgruppene for plattformen vil være forskere, helsepersonell, ledere, myndigheter, innbyggere og næringsliv. Prosjektet vil ta en aktiv bestillerrolle overfor markedsleverandørene av teknologi til plattformen og har som ambisjon å bidra til og tilrettelegge for utprøving og utvikling av ny teknologi innen helseanalyse, slik som kunstig intelligens, maskinlæring, smarte algoritmer og prediktiv analyse. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med næringslivet med utstrakt bruk av markedet, eksempelvis gjennom proof of concepts i løpet av programperioden. Ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet vil være svært høyt prioritert og førende for utviklingen av Helseanalyseplattformen. Markedet vil være hovedleverandør av de tekniske tjenestene, men utviklingen av plattformen bør sees i sammenheng med øvrige nasjonale behov da dette omfatter grunnleggende infrastrukturtjenester (drift, lagring, nettverk) samt grunnleggende plattformtjenester for tjenesteutvikling (servicemanagement for selvbetjent adgang til tekniske tjenester, test/utviklingsmiljø, API-management, tilgangsstyring/autorisasjon IAM, operativsystem, etc). Norsk Helsenett SF bør således ta et ansvar for å sikre at kontrakter som inngås gjennom programmet får en bredere anvendelse som driftssenter- og plattformtjenester Arbeidsgrupper og referansegruppe På tvers av prosjektene skal det etableres seks arbeidsgrupper som skal bistå med faglige vurderinger og innspill innen sikkerhet og personvern, forskning, styring og økonomi, registerforvaltning, innrapportering, og innovasjon og næringsutvikling. Arbeidsgruppene skal fungere gjennom hele programmets levetid, og vil avholde 4-6 møter i året. Gjennom arbeidsmøtene vil gruppene identifisere, utforme og vurdere løsningskonsepter for analyseplattform og fellestjenester, bistå i regelverksendringer og standardiseringsarbeid og være en faglig rådgiver i andre problemstillinger som berører de respektive gruppenes rolle innenfor rammen av Helsedataprogrammet. Arbeidsgruppenes konkrete oppgaver, ansvar og leveranser vil presiseres i de respektive gruppenes mandat. Arbeidsgruppenes navn og mandater er fortsatt under utarbeidelse. I tillegg til de seks arbeidsgruppene etableres en referansegruppe der programmet kan forankre og avstemme arbeidet underveis i programperioden Eksterne leveranser

70 Foruten arbeidet som foregår i prosjektene og arbeidsgruppene har programmet eksterne leveranser fra andre prosjekter i Direktoratet for e-helse og i sektoren for øvrig, slik som pågående infrastrukturprosjekter og oppdrag som er gitt til Nasjonalt senter for e- helseforskning Rollebeskrivelser Programstyre Programstyret er ansvarlig for å beslutte styringsdokumentasjon og påse at programmet gjennomføres i henhold til denne. Programstyret skal prioritere tiltakene i programmet, gjøre avgrensninger og følge opp programmet med hensyn til økonomi, kvalitet, risiko og fremdrift i prosjektene. Medlemmene i programstyret er listet opp nedenfor. Representant Tittel Virksomhet Christine Bergland Direktør Direktoratet for e-helse Bodil Rabben Divisjonsdirektør Direktoratet for e-helse Jesper Werdelin Simonsen Divisjonsdirektør Norges forskningsråd Gunn Peggy Knudsen Områdedirektør Folkehelseinstituttet Sissel Husøy Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Per Morten Sandset Forskningsdirektør Helse Sør-Øst IKT-representant RHF Registerfaglig representant RHF Tristan Rolstad Virksomhetsarkitekt Bærum kommune Gaute Neby Rådgiver KS Pål Romundstad Prodekan NTNU Tommy Due-Løvaas IT-direktør Høgskolen i Oslo og Akershus Ole Alexander Opdalshei Assisterende Kreftforeningen generalsekretær Torstein Bye Fagdirektør for person- og Statistisk sentralbyrå sosialstatistikk Roar Olsen Direktør Norsk Helsenett SF Tarje Bjørgum Leder for klima og helse Abelia Kristian Skauli Underdirektør HOD (observatør) Arne Lunde Avdelingsdirektør KD (observatør) Referansegruppe Referansegruppen har en rådgivende og forankrende rolle for Helsedataprogrammet. Faglige og gjennomføringsrelaterte vurderinger behandles i referansegruppen forut for behandling i programstyret. Referansegruppen er en videreføring og utvidelse av arbeidsutvalget i Nasjonalt helseregisterprosjekt, og medlemmene er listet opp nedenfor. Representant Vararepresentant Virksomhet Programdirektør/programleder Direktoratet for e-helse Rolf Kåre Reed Wenche Marie Olsen Norges forskningsråd Marta Ebbing Helena Niemi Eide Folkehelseinstituttet Unn Elisabeth Huse Stein Olav Gystad Helsedirektoratet

71 Ann-Kristin Brændvang Arne Jensen Statistisk sentralbyrå Benedicte Løseth - Bergen kommune Hanne Frøyshov - Helse Nord RHF Linda Midttun Øyvind Hope Helse Midt-Norge RHF Bernt Olav Økland Kari Guldbrandsøy Helse Vest RHF Ulf Sigurdsen - Helse Sør-Øst RHF Giske Ursin Bjørn Møller Kreftregisteret Nina Vøllestad Jan Frich Universitetet i Oslo Grethe Tell - Universitetet i Bergen Sameline Grimsgaard - Universitetet i Tromsø Christian Jonasson - NTNU Ågot Ligaarden - Norsk Helsenett SF Petter Hurlen - Legeforeningen Eva Stensland - SKDE Merete Lyngstad Øyvind Nordbø Sykepleierforbundet Vigdis Namtvedt Kvalheim Atle Alvheim Norsk senter for forskningsdata Innovasjon Norge REK Marit Lie Kristian Skauli HOD (observatør) Finn-Hugo Markussen Hege Landmark-Høyvik KD (observatør) Grete Alhaug Camilla Nervik Datatilsynet (observatør) Program- og prosjektledelse Navn Bodil Rabben Alexander Gray Stein Tore Rasmussen Alfhild Stokke Fredrik Glorvigen Marianne Braaten Andresen Håvard Lande (midl.) Anders Långberg (midl.) Bent Are Melsom Rolle Programeier Programleder Programsikring Prosjekteier Standardisering Prosjekteier Fellestjenester Leder programkontor Prosjektleder Standardisering Prosjektleder Fellestjenester Prosjektleder Helseanalyseplattformen Prosjektbemanning Navn Virksomhet Prosjekt Rolle Nils Gullhaug Direktoratet for e-helse Fellestjenester, Helseanalyseplattform Arkitekt Leverandørdialog Truls Korsgaard Direktoratet for e-helse Standardisering Fagspesialist Harald Rygge Direktoratet for e-helse Helseanalyseplattform Tjenestedesigner Jarle Birketvedt Direktoratet for e-helse Helseanalyseplattform Arkitekt Helge Blindheim Direktoratet for e-helse Helseanalyseplattform Prosessleder leverandørdialog Siril Jonassen Direktoratet for e-helse Helseanalyseplattform Jurist Rekrutteres Direktoratet for e-helse Helseanalyseplattform Fagspesialist NN Direktoratet for e-helse Helseanalyseplattform Arkitekt - funksjonell NN Direktoratet for e-helse Helseanalyseplattform Arkitekt analyse/

72 informasjon Gjermund Lanestedt Direktoratet for e-helse, innleid konsulent Helseanalyseplattform Rådgiver, utredning Thea Sørvig Østbye Direktoratet for e-helse, innleid konsulent Helseanalyseplattform Prosessleder konseptvalgutredn. Børge Kristiansen Direktoratet for e-helse, innleid konsulent Helseanalyseplattform Arkitekt, Analyseteknologier Aleksander Direktoratet for e-helse, Standardisering Prosessleder Torstensen innleid konsulent Elisabeth Hagen Folkehelseinstituttet Helsedataprogrammet Prosessleder kommunikasjon NN Folkehelseinstituttet Helseanalyseplattform Fagspesialist Geir Berge Folkehelseinstituttet Fellestjenester Arkitekt Unn Huse Helsedirektoratet Helseanalyseplattform Fagspesialist Knut Johansen Helsedirektoratet Helseanalyseplattform Fagspesialist Håkon Haaheim Helsedirektoratet Helseanalyseplattform Fagspesialist Iver Nordhuus Helsedirektoratet Standardisering Fagspesialist Even Anderssen Helsedirektoratet Helseanalyseplattform Jurist Arbeidsgruppe for sikkerhet og personvern Arbeidsgruppen for sikkerhet og personvern skal gi faglige vurderinger og innspill i det juridiske utviklingsarbeidet og sikre at utviklingen av Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistrene er i tråd med regelverk om personvern og informasjonssikkerhet. Arbeidsgruppen skal spesielt engasjeres i utredning av risiko- og sårbarhetsanalyser. Navn Virksomhet Tittel NN (Leder) Helsedirektoratet NN Datatilsynet NN Nasjonal IKT NN Simula Research NN Direktoratet for e-helse NN Jurist ved større forskningsinstitusjon NN Folkehelseinstituttet Arbeidsgruppe for forskning Arbeidsgruppen for forskning skal beskrive forskerens behov og gevinster for forskeren ved å forbedre rammevilkårene for helseforskning. Arbeidsgruppen skal identifisere, utforme og vurdere løsningskonsepter for analyseplattform og forskertjenester, gi innspill til regelverksendringer og standardiseringsarbeid og være en faglig rådgiver i andre problemstillinger som berører forskerens rolle. Rekrutteringen til arbeidsgruppen vil gjøres i samarbeid med Forskningsrådet. Navn Ekspertise Tittel NN (Leder) NN NN NN

73 NN NN Arbeidsgruppe for styring og økonomi Arbeidsgruppen for styring og økonomi skal gi faglige vurderinger og innspill til hvordan Helseanalyseplattformen kan benyttes til styring, helseovervåkning og beredskap i et nasjonalt, regionalt og lokalt/kommunalt perspektiv. Arbeidsgruppen skal sikre at områdene av helsetjenesten der det ikke samles registerdata også blir ivaretatt, slik at man unngår uheldige vridninger av helsetjenestene. Navn Virksomhet Tittel NN (leder) HDIR Fredrik Hansen HDIR Avd. dir. finansiering & DRG Klinisk/medisinsk personell Johanne Kalsheim? Arbeidsgruppen for indikator- og metodeutveksling NN Folkehelseinstituttet NN Arbeidsgruppe for registerforvaltning Arbeidsgruppen for registerforvaltning skal bidra til å utrede fellestjenester for helseregistre og å gi innspill til utredningen av Helseanalyseplattformen og andre problemstillinger som berører registerforvalternes rolle innenfor rammen av Helsedataprogrammet. I denne sammenhengen omfatter registerforvalterne også andre dataeiere som helseundersøkelser og biobanker. Navn Virksomhet Tittel Geir Egil Berge Peter Holmes? Knut Ivar Johansen/Håkon Håheim NN Jan Nygård NN NN NN Helsedataprogrammet, Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet (NPR/KPR) HRR? Kreftregisteret Forsvarets sanitet? SKDE Biobanker/helseundersøkelser RHF Arbeidsgruppe for innrapportering Arbeidsgruppen for innrapportering skal bistå i arbeidet med å standardisere og harmonisere helseregistrene og deres krav til innrapportering av data, samt gi faglige vurderinger og innspill til hvordan innrapporteringen i helseregistrene kan forenkles og forbedres slik at datakvaliteten heves. Navn Virksomhet Tittel NN (Leder) NN

74 NN NN NN NN Arbeidsgruppe for innovasjon og næringsutvikling Arbeidsgruppen for innovasjon og næringsutvikling skal bidra til økt forståelse for næringslivets behov og muligheter, og gi innspill til hvordan rammevilkårene for næringslivet kan forbedres. Arbeidsgruppen skal være med å identifisere, utforme og vurdere kommersielle aspekter ved Helseanalyseplattformen og hvordan et økosystem rundt plattformen kan etableres. Navn Virksomhet Tittel NN (leder) NN Oslo Medtech NN LMI NN Inven2 NN IKT Norge NN Oslo Cancer Cluster NN Abelia 8. VURDERING AV PROGRAMMETS USIKKERHETER De største risikoene forbundet med gjennomføringen av Helsedataprogrammet er listet opp i tabellen og plassert i risikomatrisen under basert på en vurdering av sannsynlighet for at risikoen inntreffer og konsekvensen det vil ha for måloppnåelse dersom risikoen inntreffer. Helsedataprogrammet vil etablere en felles usikkerhetsoversikt for alle prosjektene som vil oppdateres løpende. Tiltak for å eliminere risiko med ansvarlige og tidsfrist vil defineres, og prosjektleder i hvert av de tre prosjektene vil ha ansvar for å følge opp tiltakene innen sitt prosjekt. Programmet arbeider kontinuerlig med risikostyring og rapporterer status på de mest sentrale risikofaktorene og tiltak for å håndtere risiko til programstyret. Nr. Usikkerhet Håndtering av usikkerhet 1 Manglende finansiering av programmet ved at Forskningsrådet ikke utløser midler for 2017 eller Utarbeide grundig styringsdokumentasjon og planer for gjennomføringen av programmet, samt prosjektbeskrivelse etter Forskningsrådets retningslinjer for å få utløst avsatte midler. Fokusere på verdi for forskere og realisere gevinster tidlig. 2 Forsinket konseptvalgutredning Oppbemanning av prosjektet i enkeltperioder for 3 Manglende kapasitet og gjennomføringsevne gir forsinkede leveranser 4 Manglende enighet og forankring, både i helsesektoren og forskningsmiljøene fører til å sikre at utredningen skjer i henhold til plan Avtale leveranser og analyser som skal leveres av andre prosjekter Tilrettelegge styringsmodellen for bred involvering av de ulike interessentene gjennom deltakelse i styrings- og referansegruppen og de

75 forsinkelser og begrensninger. 5 Rask teknologisk utvikling gjør at teknologimålbilder kan være utdatert før de blir realisert 6 Begrensninger i lov- og regelverk, samt at eventuelle endringer i lovog regelverk ikke kan implementeres tilstrekkelig raskt 7 Teknologiske begrensninger knyttet til kommersielle produkter og teknologisk modenhet 8 Negative personvernkonsekvenser og mangelfull tillit i befolkningen knyttet til automatisering og det offentliges håndtering av sensitive personopplysninger 9 Manglende fokus på datakvalitet i registrene vil kunne hindre måloppnåelse i Helsedataprogrammet ulike arbeidsgruppene. God forankring av faglige vurderinger gjennom involverende prosesser og åpenhet. Samarbeid og dialog med avgivervirksomheter og andre premissleverandører for å sikre realistiske løsningskonsepter og implementeringsplaner Utvikle strategi- og arkitekturmålbilde som omfatter løsninger med tilstrekkelig innebygget fleksibilitet til å kunne utnytte mulighetene ved ny teknologi Involvere jurister fra SSB, HOD, FHI, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i programmet for å jobbe med juridiske vurderinger og regelverksutvikling Samarbeid med leverandørmarkedet, egne evalueringer og dialog med analysebyråene. Grundig og omfattende utredning av personvernkonsekvenser, etiske vurderinger, involvering av Datatilsynet og befolkningen Forankre arbeidet med datakvalitet i registrene i referansegruppen og arbeidsgruppene for registerforvaltning, innrapportering og styring og økonomi

76 9. TIDSPLAN OG MILEPÆLER 9.1. Programmets milepæler og beslutningspunkter Tabellen under viser beslutningspunktene på programnivå og de mest sentrale milepælene gjennom hele programmets levetid. Milepælene reflekterer at programmet består av flere prosjekter som vil være i ulike faser gjennom programmets levetid. Milepælsplanen vil oppdateres ved faseoverganger eller ved andre vesentlige endringer i programmet. Denne vil også oppdateres når prosjektene har laget sine planer. ID Beskrivelse av milepæler og beslutningspunkt Dato Status BP1 Beslutte utredning av idé Godkjent (tildelingsbrev 2016) BP2 Beslutte programplanlegging Godkjent (tildelingsbrev 2017) BP3 Beslutte programgjennomføring Godkjent MP1 Plan for etablering av Helseanalyseplattform MP3 Etablerte fellestjenester dokumentert MP4 Finansieringsmodell utredet og anbefalt MP5 Analyseportal v1.0 lansert MP7 Konsept for Helseanalyseplattform utredet Høst 2017 MP8 Plattformtjeneste anskaffet 2018 BP4 Beslutte oppstart av programmets avslutningsfase 2020

77 BP5 Beslutte avslutning av programmet 2020 BP6 Beslutte videre tiltak for økt gevinstrealisering Faseplaner Helsedataprogrammets prosjekter omfatter både utredning av nye og realisering av eksisterende tjenester, og prosjektene vil derfor være i ulike faser til ulik tid. Figuren under beskriver hvordan prosjektene og underliggende delprosjekter beveger seg gjennom idé-, konsept-, planleggings-, gjennomførings-, avslutnings- og realiseringsfasen i løpet av programperioden. Faseplanen vil brytes ned i konkrete aktivitetsplaner for de ulike prosjektene, og vil revideres jevnlig gjennom programperioden. 10. FINANSIERING Finansiering Programmet er tildelt 15 MNOK fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for Av dette skal 1 MNOK benyttes til etablering og utvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og 2,5 MNOK overføres Helsedirektoratet for prosjekter i Norsk pasientregisters (NPR) moderniseringsprogram. Som del av nasjonal helseregisterstrategi har HOD signalisert en videre tildeling til programmet på 15 MNOK årlig frem til I tillegg til midlene fra HOD har Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse inngått samarbeid om en nasjonal helseanalyseplattform der Forskningsrådet skal bidra med midler til de delene av Helseanalyseplattformen som er essensielle for forskning. Av den totale rammen på 50 MNOK, er 45 av disse satt av til arbeid med plattformen i 2017 og 5 MNOK til arbeid januar/februar 2018.

78 11. METODE FOR GJENNOMFØRING AV PROGRAMMET Helsedataprogrammets styringsdokumenter Helsedataprogrammets styringsdokument beskriver programmets målsettinger, interessenter, rammebetingelser, avgrensninger, avhengigheter, organisering, overordnet planverk, budsjett, risikoområder og metode. Styringsdokumentet vil gjennom beslutning i programstyret oppdateres underveis i programmets levetid. Hvert av de tre prosjektene har sine mandater og styringsdokumenter Programstyring Helsedataprogrammet skal gjennomføres i tråd med programstyringsrammeverket Managing Successful Programs (MSP). Rammeverket er komplementært til prosjektstyringsmetodikken PRINCE2 som Direktoratet for e-helses prosjektmetodikk bygger på. Prosjektene i programmet vil følge fasene som er angitt i Difis prosjektveiviser, og utredningen av Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistre vil gjennomføres i tråd med utredningsinstruksen. Basert på MSP har Helsedataprogrammet etablert syv prinsipper for gjennomføring, som vist i figuren under.

79 11.3. Gevinstrealisering Fokus på gevinster og gevinstrealisering er et sentralt styringsprinsipp i gjennomføringen av Helsedataprogrammet. Gevinster må identifiseres, og handlingsplaner må utarbeides for å realisere gevinster etter prosjektleveransene. Programmets gevinstrealiseringsprosess følger DFØs veileder i gevinstrealisering 8 og er vist i figuren under. Identifisere gevinster Utredningen av Helseanalyseplattformen skal gjennomføres som en samfunnsøkonomisk analyse der nytte- og kostnadsvirkninger knyttet til etableringen av Helseanalyseplattformen og fellestjenester for helseregistrene vil identifiseres og verdsettes. Den 8 DFØ (2014): %20Gevinstrealisering_web.pdf

80 samfunnsøkonomiske analysen danner utgangspunktet for gevinstrealiseringsprosessen ved at den gir en oversikt over gevinster av tiltakene i Helsedataprogrammet, når de forventes å inntreffe og usikkerheten rundt størrelsen på gevinstene. For det anbefalte løsningskonseptet i den samfunnsøkonomiske analysen vil det etableres en gevinstoversikt som gir oversikt over sentrale, potensielle gevinster og forutsetningene for at gevinstene skal kunne realiseres. For å skape større forståelse for programmets gevinster blant interessentene vil det i tillegg tegnes opp et gevinstkart som viser hvordan gevinstene er knyttet til hverandre og til programmets effektmål. En foreløpig gevinstvurdering gjort i forprosjektet Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre viser at Helsedataprogrammet gjennom etablering av en nasjonal plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata blant annet vil gi gevinster for innbyggerne, helseog omsorgstjenesten og næringslivet. Planlegge gevinstrealisering Interessentene definert i interessentoversikten i kapittel 6.1 vil kunne ha betydelig innflytelse på effektene definert i Helsedataprogrammet, og programmet vil derfor se til interessentanalysen og kommunikasjonsstrategien for å informere og påvirke interessentene om nødvendig. For å kommunisere med interessentene og forplikte involverte aktører i arbeidet med å realisere gevinster vil programmet utarbeide en operativ gevinstrealiseringsplan som skal benyttes i oppfølgingen av programmets resultater. I arbeidet med gevinstrealiseringsplanen vil det etableres resultatindikatorer som gjør det mulig å måle om gevinstene er realisert og gjennomføres nullpunktsmålinger på de områdene der gevinster er forventet. Gevinstrealiseringsplanen vil utarbeides i planleggingsfasen til prosjektene, og vil oppdateres jevnlig gjennom prosjektenes levetid. Gjennomføre gevinstrealisering For å realisere gevinstene av tiltakene i Helsedataprogrammet vil programmet så tidlig som mulig starte arbeidet med å etablere eierskap til gevinstene hos de gevinstansvarlige. Hvem som bør være gevinstansvarlig vil avhenge av hvor gevinstene skal realiseres, men det er naturlig å forvente at representanter fra forvaltningsorganisasjonen for Helseanalyseplattformen og aktørene som drifter fellestjenestene for helseregistre vil være blant de som står ansvarlig for gevinstrealiseringen. Når de gevinstansvarlige er definert, starter selve arbeidet med å gjennomføre tiltakene i gevinstrealiseringsplanen. Arbeidet vil starte i prosjektenes gjennomføringsfase, mens hovedtyngden av innsatsen vil ligge i realiseringsfasen etter at prosjektene er avsluttet. Dokumentere realiserte gevinster For å måle hvor store gevinster tiltakene i Helsedataprogrammet faktisk har gitt vil det gjennomføres målinger etter at prosjektene er avsluttet som sammenliknes med nullpunktsmålingene. Siden flere av gevinstene vil realiseres over tid vil tidspunktet for målingene variere fra tiltak til tiltak. Måleindikatorer og metode for dokumentasjon av realiserte gevinster vil presiseres i forkant av realiseringsfasen av prosjektene Kvalitetssikring <Her vil det til neste programstyremøte bli lagt inn et kapittel som beskriver hvordan kvalitetssikringen av programgjennomføringen skal utføres>

81 Vedlegg 8 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ / Tilslutning og Drøfting Fra Saksbehandler Ola Jøsendal Anita Lindholt Prosjekt Én innbygger én journal Denne saken omfatter tre delsaker, jf. tabellen under. Sak Type Tema Forslag til vedtak Vedlegg 26/17-1 Orientering Status for arbeidet Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. 26/17-2 Orientering Løsningsbeskrivelse av nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Sak 26/17-2 Vedlegg 8a 26/17-3 Drøfting og tilslutning Styring, organisering og finansiering Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Sak 26/17-3 Vedlegg 8b Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak prosjektets og prosjektstyrets foreløpige vurdering om at de mest aktuelle modellene innebærer etablering av en nasjonal leverandørfunksjon, samt at styringen av tiltaket bør plasseres enten i Direktoratet for e-helse eller hos den aktør som defineres som nasjonal tjenesteleverandør. Sak 26/17-1: Status for arbeidet Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Status hovedaktiviteter Prosjektets pågående hovedaktiviteter og overordnet status er: Strategi og plan a. Det pågår utarbeiding av nasjonalt veikart for realisering av «Én innbygger én journal». Det er organisert inn i direktoratets øvrige arbeid med arkitektur og målbilder, noe som

82 bl.a. gir en bedre behandling av avhengigheter og avgrensninger mot øvrige nasjonale e-helseløsninger og tiltak. b. Arbeidet med styring, roller, ansvar og finansiering pågår, og er drøftet med sentrale aktører, i NUIT og i Prosjektstyre for «Én innbygger én journal», jf. Sak 26/17-3. Løsningsbeskrivelse av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» a. Det er gjennomført arbeidsmøter med de fire referansekommunegruppene i hhv Tromsø, Bergen, Kristiansand og Bærum. Formålet har vært å få innspill til funksjonell beskrivelse, av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» jf. Sak 26/17-2. Totalt har over 40 kommuner vært involvert og stilt opp med over 200 medarbeidere. b. Har startet arbeidsprosess med spesialisthelsetjenesten for å beskrive samhandlingsbehovene og vurdere mulighetene for integrasjon mellom løsningene i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgssektoren. c. Har startet en prosess med NAV for å beskrive samhandlingsbehovene. Kost/nytte a. Arbeidet med kostnads- og nytteestimering pågår. Prosjektet samarbeider med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten for å utarbeide modell, datainnhenting og estimering. b. Det er gjennomført en IKT-kartlegging i referansekommunene i Bærum, Agder, Troms og Finnmark. 20 kommuner og 4 IKS har svart. c. Det er etablert samarbeid med NSE for å kartlegge tidsbruk i helsetjenesten. Samarbeid med Helseplattformen og arbeid med nasjonale særtema a. Prosjektet deltar i Helseplattformens programstyre og helsefaglige referansegruppe. b. Prosjektet har deltatt i Helseplattformens dialogmøter med tilbyderne i uke 22. c. Det pågår et samarbeid med Helseplattformen for drøfting av nasjonale særtema. Det er gjennomført en prosess for å bedre forstå problemstillingene og orientere Helseplattformen om relevant pågående arbeid innen temaområdene. Erfaringene så langt er at problemstillingene er i tidlig fase. Prosjektet forventer at problemstillinger av nasjonal karakter vil bli ytterligere konkretisert i løpet av Helseplattformen sin dialogfase og tilbudsgjennomgang. Som beskrevet i samarbeidsmodellen med Helseplattformen er det risiko for at det vil oppstå problemstillinger av nasjonal betydning som ikke kan besluttes innenfor den tidsrammen Helseplattformen ønsker. Det vil være behov for å drøfte hvordan vi som nasjonale myndigheter og sektor i fellesskap skal møte denne utfordringen. Kommunikasjon a. Prosjektet har startet arbeidet med kommunikasjonsmateriell og kommunikasjonsplan. Øvrig a. Prosjektet utfører oppgaven med å utarbeide oppdatert komparativ analyse av RHFene på IKT-området. Notat side 2 av 11

83 Sak 26/17-2: Løsningsbeskrivelse av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Hensikt med saken Orientere om status for arbeidet med løsningsbeskrivelsen, foreløpige funn/problemstillinger og prosess for videre arbeid med løsningsbeskrivelsen. Bakgrunn En av prosjektets leveranser i 2017 er en løsningsbeskrivelse av nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester. Denne leveransen skal inngå som del av det samlede beslutningsunderlaget og gir sentrale forutsetninger for beregning av kost/nytte. Prosjektet gjennomfører arbeidet i tett samarbeid med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten, og gjenbruker i størst mulig grad dokumentasjon og erfaringer fra Helseplattformen. Prosjektet har, med utgangspunkt i Tromsø, Bergen, Kristiansand og Bærum, etablert fire referansekommunegrupper. De fire kommunene har invitert nabo-/samarbeidskommuner til å delta i arbeidet. Første arbeidsmøte i hver av referansekommunegruppene har blitt avholdt, og til sammen har 43 kommuner vært involvert med representasjon av til sammen over 200 ledere, helsepersonell og enkelte pasient-/brukerrepresentanter. Formålet med arbeidsmøtene har vært todelt: 1) Motta innspill på brukerscenarier som beskriver hvordan løsningen skal fungere i hverdagen for innbygger og helsepersonell. Hensikt har vært å sikre at tjenestenes sentrale behov og krav blir ivaretatt. Oversikt over benyttede brukerscenarier er presentert i Tabell 2. 2) Motta innspill på vurderingene prosjektet har gjort knyttet til omfanget av den nasjonale løsningen for kommunale helse- og omsorgstjenester. Status Prosjektets foreløpige vurderinger av løsningsomfang er gjort med utgangspunkt i utredningen av «Én innbygger én journal» og arbeidet i Helseplattformen. Etter at første møteserie er gjennomført i referansekommunene er prosjektets inntrykk at representantene støtter vurderingene som er gjort knyttet til omfang, og at de stiller seg bak seg bak beskrivelsene av behov og krav som situasjonene i brukerscenariene beskriver. Prosjektet mottok i møtene mange verdifulle innspill som har bidratt til å beskrive den fremtidige løsningen på en presis og dekkende måte. Se Notat side 3 av 11

84 Tabell 1 for en oppsummering av de mest sentrale og gjennomgående innspillene. For dem som ønsker å forstå saken på et mer detaljert nivå, se vedlegg 1. Vedlegget beskriver hvilke områder som vurderes innenfor og utenfor løsningen, og hvor det gjenstår omfangsvurderinger og vurderinger på grad av integrasjon. Notat side 4 av 11

85 Tabell 1 Oppsummerer sentrale innspill fra kommunemøtene og hvordan prosjektet arbeider videre med innspillene Funn 1. Det stilles spørsmål om hvorfor det ikke planlegges for én samlet nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten 2. Det er behov for å bedre samhandlingen med ulike tjenester/løsninger i og utenfor kommunesektoren 3. Det er behov for å bedre samhandlingen med spesialisthelsetjenesten 4. Det er behov for å bedre samhandlingen med NAV i både kommunen og staten Videre arbeid N/A Dekkes i høstens møteserie i referansekommunene Oppstartsmøte med spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å planlegge arbeidet med å identifisere samhandlingsbehov og integrasjoner Oppstartsmøte med NAV for å avtale prosess med å identifisere samhandlingsbehov og integrasjoner 5. Det er uklart i hvilken grad kvalitets- og avvikshåndtering skal støttes av løsningen 6. Det stilles spesielt spørsmål rundt hvordan grensesnittene i den akuttmedisinske kjeden skal håndteres i løsningen 7. Det er behov for en tyngre brukerinvolvering Vurderes i det videre arbeidet Vurderes i det videre arbeidet Innledende møte med brukerforeningene er gjennomført og prosjektet skal utarbeide et forslag for videre samarbeid Prosess Arbeidsmøte 2 i referansekommuner Det vil avholdes et arbeidsmøte 2 i hver av de fire referansekommunegruppene i løpet av september Formålet med møtene vil være å identifisere de mest aktuelle samhandlingsbehovene mellom den nasjonale kommunale løsningen og spesialisthelsetjenesten, samt med ulike tjenester/løsninger i og utenfor kommunesektoren. I disse møtene vil det være deltakere fra: De ulike tjenestene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkl. fastleger Andre tjenesteområder med behov for samhandling med helse- og omsorgstjenesten som PPtjenesten, NAV og barnevern Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF Arbeidsmøte 3 i referansekommuner Arbeidsmøte 3 er planlagt i løpet av november Formålet vil være å få innspill på beskrivelsen av de funksjonelle områdene som prosjektet mener er nødvendig å beskrive i mer detalj i et eventuelt konkurransegrunnlag. Fastlegemøte Det har vært utfordringer med å få med nok fastleger til kommunemøtene. Prosjektet vurderer alternative fremgangsmåter for å sikre en god representasjon fra fastleger i det videre arbeidet. Notat side 5 av 11

86 Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten er invitert til et oppstartsmøte 15. juni for å avtale plan, oppgaver og ressursbidrag for videre arbeid med samhandling og integrasjoner mellom den nasjonale kommunale løsningen og EPJ/PAS i spesialisthelsetjenesten. Referansekommunene er også invitert inn i dette arbeidet. Øvrige aktører Øvrige aktører som samhandler med den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil bli involvert i arbeidsmøte 2 i referansekommunene. Ved behov for tettere dialog med enkelte aktører vil disse bli invitert i egne møter, dette gjelder foreløpig bare NAV. Brukerforeningene Det er avholdt et oppstartsmøte med FFO og Kreftforening for å vurdere hvordan vi samlet sett får frem brukerperspektivet på en bedre måte. Det er enighet om felles prosess med mål om å jobbe frem en brukerstemme som blir tydeligere tegnet og som skaper gode bilder på hva løsningen vil gi til pasient og bruker. Dette vil kunne berike, korrigere, verifiserer og supplere brukerscenariene og øvrig arbeid gjort med hensyn på omfang. Det er forventet at prosjektet vil benytte ulike metoder fra tjenestedesignfeltet. Tabell 2 Oversikt over brukerscenariene som beskriver hvordan løsningen skal fungere i hverdagen for innbygger og helsepersonell. Scenarier beskrevet fra perspektivet til innbygger Scenarier beskrevet fra perspektivet til helsepersonell 1. Eldre med helse- og omsorgstjenester i hjemmet 1. Fastlege Eldre med helse- og omsorgstjenester på øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) Eldre med helse- og omsorgstjenester på sykehjem Eldre med tvungen somatisk helsehjelp (jf. Pasientrettighetsloven 4A) 2. Helsepersonell i hjemmetjenesten 3. Kommuneoverlege 4. Saksbehandler som behandler søknader om tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven 5. Barn med forsinket utvikling 5. Lede multisentrisk studie 6. Pasient med psykisk lidelse og rusavhengighet 7. Innbygger med behov for hjelpemidler 7. Leder i kommunen 8. Innbygger med psykiske helseproblemer 9. Pasient med kreft 10. Pasient med kronisk sykdom og akutt 11. Barn med senfølger etter trafikkulykke 6. Trekke ut forskningsdata fra journalløsningen Frisk gravid som følges opp gjennom svangerskap og fødsel Friskt barn som følges opp av helsestasjon og skolehelsetjeneste 14. Kvinne med uklare brystsmerter Notat side 6 av 11

87 Sak 26/17-3: Styring, organisering og finansiering Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak prosjektets og prosjektstyrets foreløpige vurdering om at de mest aktuelle modellene innebærer etablering av en nasjonal leverandørfunksjon, samt at styringen av tiltaket bør plasseres enten i Direktoratet for e-helse eller hos den aktør som defineres som nasjonal tjenesteleverandør. Hensikt med saken Drøfte ulike modeller for styring og organisering av gjennomføringen av programmet i dets ulike faser. Det ønskes innspill på identifiserte modeller for styring og organisering, samt innspill på vurderingen gjort av prosjektstyret. Vedlagt til saksgrunnlaget er presentasjonen som gjennomgås i møte. Materialet er under arbeid. Oppsummering av foreløpige vurderinger knyttet til styring, organisering og finansiering Modellene er gjennomgått i prosjektstyret i møte juni Vurderingene fra prosjektstyret er: Modellene for styring og organisering som omfatter etableringen av en nasjonal leverandørfunksjon er de mest realistiske og bør vurderes videre med hensyn til beregning av ulike finansieringsmodeller. Den enhetlige styringen av tiltaket i sin helhet bør plasseres enten i Direktoratet for e-helse eller hos den aktør som defineres som nasjonal tjenesteleverandør. Modeller som omfatter etableringen av en kommunalt eid tjenesteleverandør for leveranse av nasjonal kjerneløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste (inkludert fastleger) kan være realistiske i en overgang til målbilde om en nasjonal tjenesteleverandør. Prosjektstyret vurderer at modeller som innebærer at styringen gjennomføres som en portefølje av prosjekter/ programmer som følges opp gjennom den nasjonale porteføljestyringsprosessen ikke er realistiske ettersom dette ikke gir nødvendig gjennomføringsevne. Likeså anbefaler prosjektstyre at modeller der Direktoratet for e-helse har en rolle som tjenesteleverandør ikke er ønskelig ettersom det er mot prinsippet om entydig rolledeling mellom myndighetsrollen, virksomhetsrollen og leverandørrollen. Bakgrunn I dag ligger ansvaret for anskaffelse og drift av IKT-løsninger i stor grad hos den enkelte virksomhet. Finansieringen av disse følger de ordinære styrings- og finansieringslinjene. Nasjonale e-helseoppgaver blir i hovedsak levert gjennom statlige forvaltningsorganer. Finansiering av nasjonale e-helseoppgaver er i hovedsak dekket av sentrale midler direkte til aktørene som utfører oppgavene og utvikler og forvalter løsningene. De siste årene er det også blitt etablert samfinansiering i sektoren basert på konsensus om at man trenger flere felles løsninger. Samfinansieringen er fortsatt beskjeden sammenlignet med totale e- helseinvesteringer i sektoren. Forutsatt at veksten i de totale rammene holdes flat eller svært lav, må sektoren evne å bedre utnytte de eksisterende ressursene til e-helseutvikling. Dette betyr at andelen samfinansiering må økes. Finansieringsmodellen for programmet må derfor tydelig beskrive de finansielle konsekvensene for hver virksomhet som følge av programmet. Notat side 7 av 11

88 I beskrivelsen av ulike finansieringsmodeller er det tatt utgangspunkt i rapporten «Finansieringsmodeller for e-helse» fra Oslo Economics/Agenda Kaupang og inneholder følgende hovedsteg: 1. Finansieringsbehov. Beskrivelse av hovedleveransene som inngår i tiltaket som helhet og som dermed må inngå i en finansieringsmodell. 2. Organisering av hovedleveransene og styring av tiltaket som helhet. 3. Finansiering av de ulike hovedleveransene. Vurderingen av mulige finansieringsmodeller vil være avhengig av hvordan tiltaket i sin helhet vil styres og hvordan de ulike hovedleveransene vil organiseres (driftsmodell). 1. Finansieringsbehov Det er behov for å avklare finansieringsbehovet og finansieringsmodell for åtte hovedleveranser (kostnadskomponenter): 1. Myndighetsoppgaver, herunder helsefaglig normering, standardisering av terminologi og kodeverk og teknisk standardisering. 2. Program- og leveransestyring, herunder Programkontor og ledelse; Anskaffelse og leverandørstyring; Ekstern kvalitetsstyring; Kommunikasjon. 3. Investering i Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. 4. Investering i Felles grunnmur for digitale tjenester, herunder Samhandlingsløsning og integrasjonsplattform; Integrasjon med Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester; Integrasjon med sentrale/nasjonale fellesløsninger; Personvern og informasjonssikkerhet. 5. Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling (FDVU) av Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. 6. Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling (FDVU) av Felles grunnmur for digitale tjenester. 7. Kommunal tilpasning, innføring og FVDU (Endepunktsløsning for kommuner). 8. Tilpasning, innføring og FDVU i spesialisthelsetjenesten og øvrige aktører (Endepunktsløsninger for spesialisthelsetjenester). 2. Organisering av hovedleveransene og styring av tiltaket som helhet I møtet vil det fokuseres på styring og organisering av hovedleveransene program- og leveransestyring, investering i og FDVU av Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, og investering i og FDVU av Felles grunnmur for digitale tjenester. I vurderingen av ulike mulige driftsmodeller er følgende problemstillinger adressert: Hvordan styre tiltaket som helhet (program- og leveransestyring) i anskaffelses- og utviklingsfasen? De alternativer som er tilgjengelig er at tiltaket (1) styres gjennom et felles program med Direktoratet for e-helse som programeier; (2) styres gjennom et felles program med ny nasjonal tjenesteleverandør (foretak) som programeier; (3) gjennomføres som en portefølje av prosjekter/ programmer som følges opp gjennom den nasjonale porteføljestyringsprosessen. Hvordan skal tjenesteleveransen for hovedleveransene organiseres og hvem skal anskaffe nasjonal kjerneløsning? De tre alternativene som er vurdert er at (1) Direktoratet for e-helse anskaffer, etablerer og har ansvar for FDVU; (2) En felles nasjonal tjenesteleverandør (foretak) anskaffer, etablerer og har ansvar for FDVU av den kommunale kjerneløsningen og felles grunnmur; (3) En kommunalt eid tjenesteleverandør anskaffer, etablerer og har ansvar for FDVU av den kommunale Notat side 8 av 11

89 kjerneløsningen, mens en statlig tjenesteleverandør har ansvar for forvaltning, drift og videreutvikling av felles grunnmur. Prosjektstyret anbefaler at modeller som innebærer at styringen gjennomføres som en portefølje av prosjekter/ programmer som følges opp gjennom den nasjonale porteføljestyringsprosessen ikke er realistiske ettersom dette ikke gir nødvendig gjennomføringsevne. Likeså anbefaler prosjektstyret at modeller der Direktoratet for e-helse har en rolle som tjenesteleverandør ikke er ønskelig ettersom det er mot prinsippet om entydig rolledeling mellom myndighetsrollen, virksomhetsrollen og leverandørrollen. Anbefalingen fra prosjektstyre er: Modellene for styring og organisering som omfatter etableringen av en nasjonal leverandørfunksjon er de mest realistiske og bør vurderes videre med hensyn til beregning av ulike finansieringsmodeller. Den enhetlige styringen av tiltaket i sin helhet bør plasseres enten i Direktoratet for e-helse eller hos den aktør som defineres som nasjonal tjenesteleverandør. På nåværende tidspunkt er det ikke konkret vurdert hvordan den nasjonale tjenesteleverandøren kan etableres. Den nasjonale tjenesteleverandøren kan være eksisterende nasjonal driftsleverandør (Norsk Helsenett), eller etableres med utgangspunkt i eksisterende driftsmiljøer i spesialisthelsetjenesten eller kommunesektoren, eller ved å inngå driftsavtale med en ekstern tjenesteleverandør. 3. Finansiering av de ulike hovedleveransene Foreløpige kostnadsestimater fra utredningen for «Én innbygger én journal» og fra arbeidet med satsingsforslaget 2018, viser at det vil være vesentlige pukkelkostnader innenfor alle åtte hovedleveransene. De store pukkelkostnadene vil være knyttet til Program- og leveransestyring, samt investeringer i Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Felles grunnmur for digitale tjenester. Vurderingen av ulike finansieringsmodeller er derfor hovedsakelig fokusert på disse. Med hensyn til hovedleveransene 1, 7 og 8 er foreløpig vurdering at gjeldende finansieringsmodell videreføres. For myndighetsoppgavene vurderes det at tilleggsbevilgning gjennom satsingsforslag dekker det økte behovet i anskaffelses- og utviklingsfasen, mens forvaltningen kan dekkes gjennom grunnbevilgning. Endepunktsløsninger vurderes dekket gjennom egenfinansiering av henholdsvis kommunene og de regionale helseforetakene i alle fasene. Prosjektet vil i planleggingsfasen, gjennom samarbeid med referansekommunene og virksomhetene i spesialisthelsetjenesten, estimere disse kostnadskomponentene. Formålet er å gi en beskrivelse av de økonomiske konsekvensene (innenfor et usikkerhetsspenn) for hver virksomhet av å innføre ny løsning. I driftsmodellene som er vurdert å best oppfylle kriteriene for styring- og organisering vil Direktoratet for e- helse være programeier. Program- og leveranseoppgavene til Direktoratet for e-helse kan finansieres gjennom tilleggsbevilgning (satsingsforslag). Dersom det etableres en nasjonal tjenesteleverandør for anskaffelse, utvikling, implementering og FDVU (forvaltning, drift og videreutvikling) av Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Felles grunnmur for digitale tjenester er det identifisert fire distinkte finansieringsmodeller: A: Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel både i investering og FDVU. I denne modellen omfordeles rammer fra kommunene for å dekke kostnadene for Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne refereres av kommunene som nedtrekksmodellen. Investeringer og videre FDVU av Felles grunnmur for digitale tjenester Notat side 9 av 11

90 foreslås finansiert gjennom at kommuner og regionale foretak som direkte brukere trekkes i de årlige rammene. B: Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel på investering, direkte brukere betaler etter nøkkel på FDVU. I denne modellen omfordeles rammer fra kommunene for å dekke pukkelkostnaden (investeringen) for Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Investeringer av Felles grunnmur for digitale tjenester foreslås finansiert gjennom at kommuner og regionale foretak som direkte brukere trekkes i de årlige rammene. Kostnadene for FDVU av begge kostnadselementene finansieres gjennom en tjenesteprismodell, hvor kommune og regionale helseforetak som direkte brukere betaler en tjenestepris som baserer seg på en nøkkel. C: Obligatorisk samfinansiering fond etableres for investering, direkte brukere betaler etter nøkkel på FDVU. I denne modellen etableres det to fond, et kommunalt og et statlig fond. Investeringskostnadene dekkes av fondene. Kostnadene til FDVU for begge kostnadselementene finansieres gjennom en tjenesteprismodell, hvor kommune og regionale helseforetak som direkte brukere betaler en tjenestepris som baserer seg på en nøkkel. D: Obligatorisk samfinansiering Investering lånefinansieres, direkte brukere betaler etter nøkkel på FDVU. I denne modellen finansieres investeringen gjennom at nasjonal tjenesteleverandør tar opp lån. Kostnadene for FDVU begge kostnadselementene og tilbakebetaling av lån av finansieres gjennom en tjenesteprismodell, hvor kommune og regionale helseforetak som direkte brukere betaler en tjenestepris som baserer seg på en nøkkel. De fire modellene er vurdert opp mot modellen som presenteres i rapporten «Finansieringsmodeller for e- helse» fra Oslo Economics/Agenda Kaupang. Vurderingen viser at det ikke er en modell som skiller seg ut samlet sett. Foreløpig vurdering viser at de ulike modellene har ulike fordeler og ulemper. Modell C gir best insentiver når det gjelder utvikling, implementering og bruk av løsningene. Modell B gir best forutsigbarhet og rimelighet i fordelinger av kostnad. Modell A gir lavest administrativ kostnad og høyest robusthet for endringer. Prosjektet vil i planleggingsfasen utarbeide en konkret finansieringsmodell der det vil være mulig å «blande» ulike modeller for å dekke investeringskostnadene: Tilleggsbevilgning gjennom satsingsforslag. Obligatorisk samfinansiering gjennom innskudds/fondsmodellen. Lånefinansiering. Prosjektet legger foreløpig til grunn at FDVU i størst mulig grad bør finansieres gjennom en tjenesteprismodell der kostnadene fordeles de direkte brukerne etter en nøkkel. Videre arbeid Prosjektet har startet juridiske vurderinger av de ulike modellene. Dette omfatter: Vurdering av modellene opp mot statsstøtteregelverket og konkurranselovgivningen; Vurdering av muligheten for å integrere fastleger og eventuelt i en nasjonal kjerneløsning; Vurdering av selskapsform for nasjonal/kommunal tjenesteleverandør og mulighetene for låneopptak; Vurdering av selskapsform og styringsmodell for kommunalt fond. Videre vil prosjektet gjøre en vurdering av hvilke oppgaver som skal plasseres hos en nasjonal tjenesteleverandør, hvilke kompetanseområder som må ivaretas og alternative modeller for bruk av markedet for å løse disse oppgavene. Notat side 10 av 11

91 Identifiserte modeller vil i tillegg til Nasjonalt e-helsestyre og prosjektstyret gjennomgås og diskuteres med Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Når det gjelder finansiering vil det for prioriterte modeller utarbeides en fordelingsmodell som gjør det mulig å beregne de økonomiske konsekvensene for hver enkelt aktør. Modellen vil være dynamisk slik at den kan brukes i de videre diskusjonene rundt fordelingen. Notat side 11 av 11

92 Vedlegg til sak 26/17-2 Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Vedlegg 8a

93

94

95 Utdrag fra Utredning av «Én innbygger én journal» Vedlegg 3.1 E- helsekapabiliteter BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETSKAPABILITETER Helse- og omsorgssektorens virksomhetskapabiliteter er evner virksomhetene i helse- og omsorgssektoren må inneha eller benytte for å realisere sektorens overordnede mål. Det er en kombinasjon av mennesker, prosesser, informasjon og teknologi som samlet utgjør slike evner. Virksomhetskapabilitetene, presentert i Figur 1, er gruppert på bakgrunn av hvilken rolle de spiller i sektoren. Figur 1 Helse- og omsorgssektorens virksomhetskapabiliteter I følgende delkapitler beskrives hver enkelt virksomhetskapabilitet og underkapabilitet etter følgende gruppering: Kapittel 1.1: Styring og retning. Disse kapabilitetene responderer til interne og eksterne drivere, og gir rammer og retning for planlegging og endring slik at utvikling av helse- og omsorgstjenestene skjer innenfor og i tråd med disse. Kapittel 1.2: Kjernevirksomhet. Disse kapabilitetene er spesifikke for sektorens evne til å yte helsehjelp. Kapittel 1.3: Medisinsk service. Disse kapabilitetene er direkte muliggjørende for, og dermed tett knyttet til, kjernevirksomheten. Kapittel 1.4: Støttefunksjoner. Disse kapabilitetene skal understøtte kjernevirksomheten og sikre en stabil og velfungerende daglig drift. Når det gjelder omsorgstjenester i kommunen er enkelte av disse virksomhetskapabilitetene en del av primæroppgavene Definisjon: Styring og retning Grupperingen styring og retning inneholder virksomhetskapabiliteter som er nødvendige for å kunne utnytte det politiske, teknologiske, kunnskapsmessige, finansielle og organisatoriske mulighetsrommet for å sikre innbyggerne best mulig helse- og omsorgstjenester. Figur 2 Virksomhetskapabiliteter innen hovedområdet Styring og retning

96 Utvikling Evnen til å utvikle virksomhetene i sektoren for at innbyggerne skal sikres helse- og omsorgstjenester slik det er fastsett i lover og forskrifter, og detaljert i oppdragsdokument og proposisjoner. Med helse- og omsorgstjenester menes de tjenester som ytes av private og offentlige institusjoner og virksomheter i samfunnet som har til formål å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom, å yte pleie og omsorg til syke mennesker eller å rehabilitere og attføre pasienter etter sykdom og skade. Denne kapabiliteten kan deles opp i tre delområder: Tjenesteinnovasjon. Evnen til systematisk å innhente, frembringe og implementere nye ideer eller muligheter som skaper verdi for helsesektoren eller pasient og bruker. Dette kan være en ny eller forbedret vare, en tjeneste, en arbeidsprosess eller en organisasjonsform Strategiutvikling. Evnen til å definere spesifikke mål og beskrive retning og prioritering for å nå disse. Dette inkluderer også evnen til å sette mål og handlingsplan i kontekst av eksterne og interne drivere, og sørge for fleksibilitet i henhold til dette. Virksomhetsplanlegging. Evnen til å planlegge organisasjonens arbeid i tråd med prioriteringer, mål og vedtatte rammer, samt å sørge for effektiv utnyttelse av virksomhetens samlede ressurser. Dette inkluderer kapasitetsplanlegging i forhold til pasienter og brukergruppers behov, og budsjettering som en følge av dette. Virksomhetsstyring Evnen til å håndtere mekanismer, prosesser og relasjoner som kontrollerer og gir retning til virksomheten. Dette inkluderer styring i forhold til lover, regler og retningslinjer, styring av risiko, tjenestetilbud, resultat og prosjektportefølje, samt sørge for endringsledelse og realisering av gevinster. Helse- og omsorgstjenestens beskrevne verdigrunnlag skal ligge i bunn for styring, planlegging og prioritering av helsehjelp. Verdiene rettferdighet, likeverdighet, lik tilgang til helse- og omsorgstjenester, åpenhet, kvalitet, brukermedvirkning, respekt for enkeltmennesket og nestekjærlighet skal ivaretas av alle deler av virksomheten. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Resultatstyring og rapportering. Evnen til å definere, innhente, analysere og rapportere styringsdata som grunnlag for å sikre at virksomhetenes resultatmål nås. I dette inngår både utarbeiding av prognoser og myndighetsrapportering. Resultatstyring kan fokusere på resultatene til en organisasjon, organisasjonsenhet, prosesser og tjenester, så vel som til en individuell medarbeider. Måling basert på pasientopplevd kvalitet er også inkludert her Balansering av helse- og omsorgstjenestetilbud. Evnen til å balansere virksomhetenes tjenestetilbud i henhold til samfunnets og befolkningens behov og krav til helse- og omsorgstjenester innen rammene for organisasjonens oppdrag. Dette omfatter også å endre oppgavefordelingen mellom ulike virksomheter. Tjenesteutvikling. Evnen til å implementere strategier gjennom programmer og prosjekter slik at virksomhetene kan nå sine mål. Dette omfatter også evnen til å håndtere drivkreftene, visjonene og prosessene som driver endringer i virksomheten, samt å sørge for at forventede gevinster av prosjekter eller endringstiltak blir realisert. Kvalitet og pasientsikkerhet Evnen til å sikre et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, satsning på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Styring og etterlevelse. Evnen til å sikre og etterse at virksomheten har prosedyrer og rutiner som reflekterer gjeldende lover og forskrifter, prinsipper og retningslinjer. Omfatter evnen til å sørge for at dens medarbeidere vet om og følger disse prosedyrene. Dette gjelder også evnen å kunne fange opp avvik i behandling, pleie eller omsorg som er ytet. Kontinuerlig kvalitetsforbedring. Evnen til prosessledelse, organisasjonsutvikling og tjenesteutvikling i virksomheten og med samarbeidspartnere. Dette inkluderer evnen til å drive gjentakende evaluering

97 og forbedring av behandlingsforløp, prosesser og prosedyrer, samt benchmarking mot andre tilsvarende organisasjoner eller beste praksis med formål om forbedring. Avvikshåndtering. Evnen til å kunne samle inn avvik, feil og uhensiktsmessigheter, klassifisere og analysere disse og sørge for tilbakemelding for justering av prosedyrer og rutiner og andre forhold for å redusere sannsynlighet eller konsekvens av oppståtte avvik Kunnskapsforvaltning Evnen til å samle, dele og effektivt ta i bruk kunnskap. Inkludert i dette er en flerfaglig tilnærming for å oppnå organisatoriske mål ved best mulig bruk av den samlede kunnskapen i organisasjonen. Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Kunnskapsutvikling. Evnen til å utvikle retningslinjer og veiledere for beste medisinske praksis. Dette omfatter både kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte Kunnskapsdistribusjon. Evnen til å distribuere felles beste medisinske praksis i hele helse- og omsorgssektoren. Kommunikasjon og samfunnskontakt Evnen til å håndtere interessenter og omdømmebygging til nåværende og fremtidig nytte. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Interessenthåndtering. Evnen til å håndtere forholdet mellom organisasjonen og dens interessenter. Interessenter kan eksempelvis være både interne (enheter, medarbeidere), pasienter og pårørende, samfunnet, foreninger og interessegrupper. Målet er å ta hensyn til og påvirke interessentenes holdning, beslutninger og handlinger for gjensidig nytte. Juridisk håndtering. Evnen til å håndtere alle juridiske aspekter. Dette omfatter å evaluerer gjeldende regelverk med hensyn til hensiktsmessighet og utvikle nytt regelverk for å utnytte det mulighetsrom som foreligger teknologisk, finansielt og organisatorisk. Kommunikasjon med samfunnsaktører. Evnen til å sørge for informasjon til medarbeidere, ha kontakt med media og formidle kontakt mellom media og medarbeidere. Inkluderte i dette er håndtering av innkommende henvendelser gjennom ulike kanaler fra media, brukere og andre interessenter, og formidling av saker til ulike interessenter. Omdømmebygging, profilering og kommunikasjonsrådgivning er også viktige deler av virksomhetskapabiliteten Definisjon: Kjernevirksomhet Grupperingen kjernevirksomhet omfatter de virksomhetskapabiliteter som er nødvendige for å kunne yte den helsehjelpen som en innbygger har rett og behov for. Figur 3 Virksomhetskapabiliteter innen hovedområdet Kjernevirksomhet Folkehelsearbeid Evnen til å utvikle kunnskap, ferdigheter, forpliktelser, strukturer, systemer og lederskap for å muliggjøre eller støtte initiativer knyttet til folkehelse. Dette inkluderer evne til både å arbeide forebyggende og å håndtere folkesykdommer. Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Helsefremmende arbeid. Evnen til å fremme tiltak som styrker helsen, eksempelvis en sunn livsstil, ved å øke kunnskap og ferdigheter blant befolkningen, støtte helsefremmende arbeide i organisasjoner, og utvikle samhørighet og samarbeid om helse i lokalsamfunn.

98 Forebygging. Evnen til å endre faktorer som truer helsen, eksempelvis gjennom tidlig diagnostisering, kartlegging og identifisering av risikogrupper for ulike sykdommer. Rådgivning og annen nødvendig intervensjon for å avverge et helseproblem er også virkemidler i dette arbeidet. Screeningundersøkelser, opplysningsarbeid om helse, og vaksineringsprogrammer er vanlige eksempler på forebyggende arbeid, men også kampanjer for mindre tobakksbruk. Forebygging deles ofte opp i tiltak som forhindrer sykdom å oppstå (primærforebygging), tiltak som begrenser allerede oppstått sykdom (sekundærforebygging) og rehabilitering (tertiærforebygging) Vurdering av helsetilstand Evnen til å innhente nødvendige informasjon om pasienten eller brukerens helsetilstand og totalsituasjon, vurdere denne, stille diagnose, planlegge og koordinere pleie, omsorg og behandling, samt evaluere effekter og resultat av igangsatte tiltak. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Anamnese og undersøkelse. Evnen til systematisk å innhente informasjon om pasient eller bruker relevante til behandling, pleie og omsorg. Relevante opplysninger kan være pasientens oppfattelse av aktuell problemstilling og egen helse, sykehistorie, legemiddelbruk, livsstil, bosituasjon, pasientens egne målinger og observasjoner, spesielle behov, ønsker, ressurser og kunnskap. Inkludert er også evnen til å bestille og ev. utføre ulike typer diagnostiske undersøkelser, observasjoner, målinger (for eksempel blodtrykk, temperatur, blodsukker og EKG), tester eller tiltak, samt innhente vurderinger fra annet helsepersonell Vurdering og diagnostisering. Evnen til å vurdere og sammenstille innhentede opplysninger om pasientens eller brukerens helsetilstand og totalsituasjon, beslutte eventuelle ytterligere diagnostiske tiltak, og fastsette foreløpig eller "endelig" diagnose eller beskrivelse av pasientens symptomer som grunnlag for å planlegge et behandlingsforløp i dialog med pasienten/brukeren. Evnen til å evaluere effekt og resultat av utførte tiltak vedrørende behandling, pleie og omsorg er også en del av dette. Planlegging av behandling, pleie og omsorg. Evnen til å utarbeide koordinerte planer for behandling, pleie og omsorg sammen med pasient eller bruker og eventuelt pårørende og andre samarbeidspartnere/omsorgsnivå. Dette inkluderer evnen til å prioritere mellom pasientens ulike sykdommer eller skader, vurdere ulike behandlingsalternativer, veilede pasient eller bruker i valg mellom disse, samt gi informasjon til, og skape en god dialog med, pasient og pårørende. Virksomhetskapabiliteten er viktig i alle iterasjoner av behandlingsplanlegging, og inkluderer evne til utarbeiding av plan for det enkelte behandlingsforløp, og planlegging av oppfølging og egenomsorg etter behandlingsforløpet. Palliasjon, pleie og omsorg Evnen til å ta vare på og støtte pasienter og familier slik at de kan oppnå, opprettholde eller gjenopprette optimal helse og livskvalitet. Dette betyr å støtte pasienter og familier som mangler ferdigheter, styrke, kunnskap eller vilje til å ivareta sine egne grunnleggende behov. Det skal også legges til rette for god symptomlindring og god terminalpleie og omsorg for alle pasienter. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Palliasjon. Evnen til aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Disse prinsippene er anvendbare overfor alle pasienter med livstruende sykdom og kan anvendes tidlig i sykdomsforløpet. (1) (2) Pleie og omsorg. Evnen til å påse at pasientens/brukernes behov blir ivaretatt, eller å ivareta disse dersom pasienten/brukeren ikke er i stand til det selv. Det innebærer å utføre aktiv behandling, pleie og omsorg med utgangspunkt i pasientens helsetilstand og iverksette riktig behandlingsalternativ. Det innebærer evnen til problemprioritering, målsetting, valg av tiltak og utarbeiding av plan, samt evnen til å gjøre klart utstyr og nødvendig ressurser for pleie- og omsorgsaktivitetene. De fysiske, psykiske,

99 sosiale, åndelige og kulturelle behovene skal ivaretas og målet med pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Håndtering av dødsfall. Evnen til håndtering av den avdøde, samt de etterlatte. Evne til å utarbeide dødsattest og melde dødsfall til nasjonale registre som dødsårsaksregister og folkeregisteret Medikamentell behandling Evnen til å løse eller begrense et helseproblem med legemidler som behandling. Behandling i hjemmet og på institusjon er inkludert. Evnen forutsetter en legemiddelsløyfe som er en prosess som løper fra en rekvirent ordinerer et legemiddel, via produksjon og forsyning, klargjøring og administrering av legemiddelet, frem til evaluering av effekt. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Ordinasjon. Ordinasjon er den delen av legemiddelsløyfen der en rekvirent tar stilling til hvilke legemidler pasienten skal behandles med, og rekvirenten gjennomfører selve ordineringen. Dette er en formell beslutning om og bestilling av legemiddelutdeling. Rekvirenten har det endelige ansvaret for hvilke legemidler som blir ordinert til en pasient. I denne kapabiliteten ligger også evnen til å endre, pause og avslutte (seponere) en ordinasjon Klargjøring. Klargjøring, eller istandgjøring, er den delen av legemiddelsløyfen der legemidler blir gjort i stand til den enkelte pasient, eller at standardpakker blir klargjort til for eksempel operasjon. Med dette menes blanding av infusjoner, opptrekk i sprøyter mv. Andre eksempler er pakking av multidose. Legemiddelforsyning er beskrevet i kapittel Administrasjon. Administrering er den delen av legemiddelsløyfen der legemidler mottas av pasient via ulike administrasjonsveier. Administreringen kan dokumenteres detaljert per dose legemiddel eller mer overordnet. Administrering kan utføres av helsepersonell slik som på institusjon eller i hjemmesykepleien, men vanligst er at pasient administrerer legemidler selv i hjemmet. Invasiv behandling Evnen til å løse eller begrense et helseproblem ved hjelp av kirurgi, på andre måter perforere hud, eller benytte spesielle prosedyrer som kateterisering, endoskopi, laparoskopi. Behandling i hjemmet er også inkludert. Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Forberedelse til invasiv behandling. Evnen til å sikre at nødvendig utstyr og alle nødvendige ressurser er klargjort for bruk i invasiv behandling. Dette inkluderer evnen til å sikre forberedning og iscenesettelse av nødvendige materialer i forkant av den kliniske prosedyren Gjennomføring av invasiv behandling. Evnen til å utføre invasive aktiviteter i behandlingsplanen avtalt mellom behandler og pasient. Beredskap og respons Evnen til å kunne opprette beredskapsplaner og respondere på akutte hendelser. Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Dimensjonering av beredskap. Evnen til å kunne utarbeide nødvendige beredskapsplaner, samt å kunne dimensjonere beredskapsteam. Dette omfatter både de nasjonale beredskapsplanene og virksomhetenes egne beredskapsplaner. I tillegg omfatter dette den løpende beredskapen for situasjoner som er avhengig av øyeblikkelig hjelp (legevakt, akuttmottak) Akuttmedisinsk kjede. Evnen til aktører med plikt å yte øyeblikkelig hjelp til å kunne motta, utrede, behandle eller yte omsorg til de innbyggere som har behov for dette. Tilleggsundersøkelser Evnen til å kunne anmode (henvise, rekvirere, søke) om tilleggsundersøkelser fra helsepersonell som ikke er en del av det team som har ansvaret for pasienten. De ulike anmodningsformene er beskrevet i Feil! Fant ikke referansekilden. på side Feil! Bokmerke er ikke definert.. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder:

100 Anmodning om tilleggsundersøkelser. Evnen til å kunne henvise til, rekvirere eller søke om tilleggsundersøkelser som er vurdert som nødvendige for å kunne foreta endelig evaluering og diagnostisering. Gjennomføring av tilleggsundersøkelser. Evnen til å kunne gjennomføre tilleggsundersøkelser. Dette er i mange tilfeller å involvere en spesialist som da foretar egen undersøkelse, men kan også innebære iverksettelse av virksomhetskapabiliteter under hovedområdet medisinsk service (jf. kapittel 1.3). Mottak av resultater fra tilleggsundersøkelser. Evnen til å kunne motta resultater og sørge for at alle resultater blir sett og eventuelt håndtert Habilitering og rehabilitering Evnen til å tilby tidsavgrensede, planlagte tjenester satt sammen til en helhet med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (3). Brukermedvirkningen skal være optimal og tilpasset den enkeltes forutsetninger. Tjenester fra ulike fag og sektorer må ses i sammenheng og bidra til å realisere brukers mål. Selve aktivitetene i habilitering/rehabilitering vil være overlappende med aktiviteter i andre virksomhetskapabiliteter som innebefatter behandling, pleie og omsorg. Ulikheten ligger i et særegent fokus på pasient eller brukers egenaktiviteter og egenomsorg, og samhandling over faggrenser, omsorgsnivå eller andre tjenester fra det offentlige. I tillegg skal habilitering og rehabilitering forstås som flere tjenester satt sammen til en helhet. (4) Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Utforming av habilitering og rehabilitering. Evnen til å sikre at pasient eller bruker og alle nødvendige ressurser og ev. utstyr, er forberedt og klargjort for gjennomføring av habilitering og rehabilitering Utføring av habilitering og rehabilitering. Evnen til å medvirke i rehabiliteringsaktiviteter eller habiliteringsaktiviteter etter plan. Annen behandling Evnen til å løse eller begrense et helseproblem gjennom behandling som ikke er medikamentell eller invasiv. Behandling i hjemmet er også inkludert. Eksempler på annen behandling er miljøterapi, stråleterapi, livsstilsendringer, diett, fysikalsk terapi, samtaleterapi, kognitiv terapi og ergoterapi. Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Forberedelse til annen behandling. Evnen til å sikre at alt nødvendig utstyr og alle nødvendige ressurser er forberedt og klargjort for bruk i behandlingsøyemed. Dette innbefatter evnen til å sikre iscenesettelse av nødvendige ressurser og/eller utstyr i forkant av behandlingsstart Gjennomføring av annen behandling. Evnen til å utføre andre aktiviteter i behandlingsplanen avtalt mellom behandler og pasient. Pasientkommunikasjon Evnen til å tilby pasienter og deres pårørende informasjon og kunnskap for å kunne medvirke og ta eierskap til egen helse, samt for å kunne ha en forutsigbar og tilgjengelig relasjon med aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Denne kapabiliteten deles opp i fire delområder: Generell kommunikasjon. Evnen til å gi innbyggerne tilgang til kvalitetssikret og oppdatert informasjon om ulike diagnoser, deres rettigheter og hvordan forholde seg til helse- og omsorgstjenesten. Dette omfatter også muligheten til å kunne administrere sitt forhold til helse- og omsorgstjenesten (bestilling av timer, valg av behandlingssted mv.). Habilitering: Å redusere konsekvensene av medfødt eller tidlig ervervet helseproblem. Rehabilitering: Å redusere konsekvensene av helseproblem som har oppstått etter normalutvikling. Individuelt tilpasset kommunikasjon. Evnen til å gi innbyggere tilgang til tilpasset informasjon og tjenester tilpassede innbyggerens egen situasjon. Dette omfatter også støtte til å ta egne beslutninger, samt å selv kunne registrere informasjon.

101 Pasient-/pårørendeopplæring. Evnen til å gi pasient og pårørende kunnskap og ferdigheter til mestring av langvarig sykdom og helseforandringer. Pasienten er medvirkende med sin erfaring og forståelse for egen situasjon og det skal brukes arbeidsformer som stimulerer til økt selvstendighet og fokus på ressursene hos pasienten/brukeren. Klagemottak og -håndtering. Evnen til å gi innbyggerne mulighet til å klage på de tjenester helseomsorgstjenesten yter i tråd med rettigheten nedfelt i lover og regler Samhandling med aktører i andre sektorer Evnen til å kunne samhandle med aktører i andre sektorer i forbindelse med tjenester som ytes til en individuell innbygger. Dette omfatter for eksempel barnevern, skole, barnehage, PP-tjenesten, NAV (bl.a. hjelpemidler, sykefravær, arbeidsevnevurdering), Folkeregisteret, Kreftregisteret og andre sentrale helseregistre, arbeidsgiver, politi, UDI, forsikringsselskaper Medisinsk og helsefaglig forskning Evnen til å frembringe ny kunnskap om helse og sykdom gjennom vitenskapelig metodikk som grunnlag for forbedring av diagnostisering, behandling og pleie av pasienter. Evnen omfatter muligheten til å gjennomføre kliniske studier, inkludert rekruttering av pasienter, blinding m.m. Evnen resulterer i publikasjoner og doktorgrader Utdanning av helsepersonell Evnen til å sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes. I tillegg skal ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig Administrasjon av helsehjelp Evnen til å håndtere den administrative delen av å tilby helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer all form for kontakthåndtering, prioritering og planlegging av aktiviteter og ressurser knyttet til diagnostisering og behandling, samt forvaltning av helseinformasjon og ferdigstilling av grunnlag for økonomisk oppgjør og aktivitetsrapportering. Denne kapabiliteten deles opp i syv delområder: Oppgave- og ansvarsoverføring. Evnen for helsepersonell til å effektivt kunne overføre oppgaver og ansvar mellom hverandre. Dette foregår i dag gjennom epikriser, sammenfatninger, henvisninger, rekvisisjoner, søknader med etterfølgende saksbehandling og eventuelle vedtak, samt andre ordinære meldinger på ulike media. Prioritering. Evnen til å utføre prioritering ut fra hastegrad, rettigheter og kapasitet. Dette inkluderer også prioritering mellom pasienter og prioritering mellom ulike pasientgrupper (sykdomsgrupper). Denne kapabiliteten er en essensiell del av prosess for vurderinger av søknader, henvisninger og håndtering av ventelister. Aktivitetsplanlegging. Evnen til å planlegge den individuelle pasient sine aktiviteter, inkludert o Avtaler: dato, tid, sted og helsepersonell, og pasient for kontakt/konsultasjon o Undersøkelser: dato, tid, sted, og nødvendige ressurser (mennesker, utstyr, kapasitet) for å gjennomføre en spesifikk undersøkelse o Innleggelse, overføring og utskrivning o Mottak av pleie- og omsorgstjenester i hjemmet o Behandling: dato, tid, sted og nødvendige ressurser (mennesker, utstyr, rom, annet utstyr) som er nødvendig for å gjennomføre kirurgisk eller terapeutisk behandling o Koordinering og kommunikasjon med pasient og pårørende. Ressursplanlegging. Evnen til å fordele personell, arealer og utstyr i forhold til planlagt aktivitetsnivå og tilgjengelig kapasitet. Transportkoordinering. Evne til å tilby innbyggere som har rett til det, transport til og fra hjemmet og mellom behandlingssteder, enten ved å tilby dekning av utgifter eller ved å bistå med egnet transport. Virksomhetskapabiliteten handler om å bestille transport av riktig type til riktig sted.

102 Transporttjenestene som bestilles kan være både interne og eksterne, og det kan innebære til dels mye koordinering på tvers av ulike transportleverandører. Koding og avstemming. Evnen til å sørge for riktig koding og relevant informasjon om diagnoser og utført helsehjelp. Informasjonen benyttes til rapportering og fakturering, og virksomhetskapabiliteten dekker også evnen til å identifisere, analysere og håndtere avvik mellom planlagte og faktiske resultater. Håndtering av konsumerbare ressurser. Evnen om å kunne bestille og forsyne ressurser som forbrukes, altså ressurser som bare kan brukes én gang, slik som sprøyter, kompresser mv. En ressurs som er spesielt tilpasset til en enkelt pasient regnes også som konsumerbar, for eksempel proteser. De kan bare brukes én gang, for én pasient, men den kan likevel være i bruk av pasienten over en lang periode Definisjon: Medisinsk service Grupperingen medisinsk service definerer virksomhetskapabiliteter som er direkte muliggjørende for, og dermed tett knyttet til, kjernevirksomheten. Figur 4 Virksomhetskapabiliteter innen hovedområdet Medisinsk service Radiologiske undersøkelser Evnen til å høste, prosessere, og rapportere klinisk informasjon gjennom bruk av bildeteknologi for å få informasjon om helsen til en pasient i forbindelse med diagnostisering, behandling eller forebygging av sykdom eller skade. Dette omfatter bruk av røntgenstråler, ultralyd eller magnetresonans i diagnostikk og behandling. Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Gjennomføring av radiologiske undersøkelser. Evnen til å fange og lagre bilder av menneskekroppen, eller deler av denne, for kliniske formål, samt prosessere og evaluere bilder i sammenheng med annen klinisk informasjon Rapportering av resultater fra radiologiske undersøkelser. Evnen til å presentere og gi råd i forhold til resultatet av analysen av bildeinformasjon, med henvisninger til kilde og annen klinisk informasjon, for helsepersonell og/eller pasient eller pårørende. Laboratorieundersøkelser Evnen til å ta prøver og utføre analyser på disse for å få informasjon om helsen til en pasient i forbindelse med diagnostisering, behandling eller forebygging av sykdom eller skade. Dette omfatter medisinsk biokjemiske, patologiske og mikrobiologiske undersøkelser. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Prøvetaking. Evnen til å utføre innsamling av prøver i henhold til en definert prosedyre Prøveanalysering. Evnen til å utføre og evaluere analyser av prøver for å få informasjon om helsen til en pasient ved bruk av standardiserte metoder. Prøveresultatrapportering. Evnen til å presentere resultatet av analysene og gi råd til helsepersonell og/eller pasient eller pårørende slik at de kan brukes korrekt til diagnostikk, oppfølging eller behandling. Håndtering av utstyr og hjelpemidler Evnen til å planlegge anskaffelse og vedlikehold av, identifisere, vedlikeholde, teste og avhende medisinsk, medisinsk-teknisk og ikke-medisinsk utstyr og hjelpemidler. Denne kapabiliteten deles opp i fire delområder:

103 Forvaltning, drift og vedlikehold av utstyr og hjelpemidler. Evnen til å planlegge anskaffelse og vedlikehold av, kontrollere, overvåke, teste, vedlikeholde og avhende medisinsk, medisinsk-teknisk og ikke-medisinsk utstyr og hjelpemidler. Lokalisering og flåtestyring av utstyr og hjelpemidler. Evnen til å stedfeste fysisk hvor medisinsk, medisinsk-teknisk og ikke-medisinsk utstyr og hjelpemidler til enhver tid befinner seg. Brukssporing av utstyr og hjelpemidler. Evnen til å logge bruk av medisinsk, medisinsk-teknisk og ikke-medisinsk utstyr og hjelpemidler, samt å gjenfinne informasjon om dette. Tilpasning av boliger. Evnen til å klargjøre hjem eller boliger for å kunne tilby pasienter best mulig livskvalitet og sikkerhet Smittevern Evnen til å forebygge, overvåke og begrense forekomsten av infeksjoner i helse- og omsorgstjenesten. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Infeksjonsforebygging. o Utstyrssterilisering: Evnen til å sikre at utstyr og rom ikke inneholder mikroorganismer, inkludert bakterielle sporer. o Isolasjonshåndtering: Evnen til å unngå spredning av smittsomme sykdommer mellom en pasient og andre pasienter, helsearbeidere eller besøkende. o Hygienehåndtering: Evnen til å etablere og opprettholde forhold eller praksiser som bidrar til helse, og for å forebygge infeksjoner Infeksjonsovervåking. Evnen til å kunne melde allmennfarlige smittsomme sykdommer (slik definert i Smittevernloven) til Folkehelseinstituttet, samt melde om sykdommer oppstått under eller som følge av behandling på sykehus (NOIS). Smittesporing. Evnen til å identifisere smitteutsatte innbyggere for kontroll eller behandling, finne årsak til utbrudd av smittsomme sykdommer der det er relevant, og varsle aktuelle instanser. Donasjonshåndtering Evnen til å håndtere donasjon av biologisk materiale fra en levende eller død person til en levende mottaker. Dette inkluderer dokumentasjon og sporing av hvem som har gitt hva til hvem, eksempelvis ved blodoverføring eller donasjon av morsmelk, sæd eller organer Biologisk avfallshåndtering Evnen til å oppbevare, behandle og destruere organer, deler av organer, væsker, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker på en forsvarlig måte Legemiddelforsyning og ekspedering Legemiddelforsyning/-ekspedering er den delen av legemiddelsløyfen der en bestilling av legemidler blir mottatt og behandlet på apotek eller hos grossist, og hvor legemidlene blir sluttpakket, merket og fraktet fra apoteket til post/legemiddelrom/legemiddeltralle/legemiddelkabinett eller til vaktsentral eller pasient. Det vanligste er at pasienten selv anskaffer legemidler på apotek. Evnen omfatter kontroll av forbruk og restlager, etterbestilling for å ha tilstrekkelig lager og håndtering av beredskapslager med tanke på eventuelle masseskader eller pandemier. Det er i hovedsak farmasøytisk industri som produserer legemidler, men utvalgte legemidler produseres lokalt i apotek. Denne evnen omfatter begge deler Farmasifaglig veiledning Evnen til å gi råd og veiledning til pasienter og helsepersonell i bruk av legemidler. Dette for å bidra til økt pasientsikkerhet gjennom å legge til rette for god kvalitet i alle ledd av legemiddelhåndteringen og behandling med legemidler Definisjon: Støttefunksjoner Grupperingen støttefunksjoner omfatter de fysiske virksomhetskapabilitetene som må på plass for å kunne drive en helsestasjon, et sykehus, en poliklinikk, et legekontor, en institusjon, eller å yte helse- og

104 omsorgstjenester i hjemmet/omsorgsbolig. I tillegg omhandler området virksomhetskapabiliteter som omhandler økonomi, finans og personalledelse. Figur 5 Virksomhetskapabiliteter innen hovedområdet Støttefunksjoner Økonomi og finans Evnen til å håndtere økonomiske beslutninger gjennom forvaltning av kapital og styring av regnskap og økonomisk rapportering. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Kapitalforvaltning. Evnen til aktivt å forvalte virksomhetens finansielle eiendeler, inkludert håndtering av lån. På engelsk benyttes vanligvis begrepet (financial) asset management Regnskapsføring. Evnen til å registrere og postere transaksjoner, utføre interne revisjoner, og gi råd i skattespørsmål. Inkludert i dette er håndtering av leverandørgjeld (accounts payable) og kundefordringer (accounts receivable). Oppgjør. Evnen til å sende refusjonskrav med tilhørende dokumentasjon og motta utbetalingsvedtak. Refusjonskrav kan opprettes, endres og slettes. Evne til å håndtere pasienters egenandel/-betaling for tjenester og utstyr. Personalledelse Evnen til å rekruttere, sikre kompetanse, følge opp, evaluere og belønne medarbeidere, bygge organisasjonskultur, samt føre tilsyn over organisatorisk ledelse og sikre etterlevelse av lover og regler for arbeidsgivere og arbeidstakere. Denne kapabiliteten deles opp i fem delområder: Rekruttering. Evnen til å tiltrekke seg, velge ut og ansette kvalifisert personell Kompetansestyring. Evnen til å sørge for at virksomhetens medarbeidere, både individuelt og samlet, har riktige og tilstrekkelige ferdigheter og kunnskap til å dekke virksomhetens behov i forhold til de oppgaver som må gjøres for å nå dens mål. Arbeidstidsplanlegging. Evnen til å utarbeide aktivitets-, bemannings-, og arbeidsplaner for turnus som samlet gir et best mulig tjenestetilbud til pasienter og brukere og samtidig ivaretar den enkelte medarbeiders livssituasjon og behov på en best mulig måte. Håndtering av lønn og godtgjørelse. Evnen til å kompensere medarbeidere for tjenesten de utfører for arbeidsgiver. Kulturbygging og arbeidsmiljø. Evnen til systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet for å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten. Evnen til å påvirke medarbeideres handlinger og valg gjennom aktivt arbeid med verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som preger virksomheten. Eiendomsforvaltning Evnen til å utvikle, opprettholde og legge til rette de fysiske elementene av arbeidsplasser slik at disse støtter og forbedrer effektiviteten til organisasjonens primære aktiviteter. Deler av de fysiske tjenestene som er pasientrettede omhandles i virksomhetskapabiliteten Velferdsstøtte (jf. kapittel 1.4.4). Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendom. Evnen til å ivareta nødvendige aktiviteter i byggets levetid: Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service. Inkludert i dette er leietakeradministrasjon, herunder evnen til å inneha oversikt over samtlige tilgjengelige arealer og styre bruk og disponering av disse, og annet administrativt ansvar, sørge for at bygningen med tekniske installasjoner fungerer som planlagt, opprettholde kvaliteten på bygg/eiendom og tekniske

105 installasjoner innen gitt levetid, håndtere ombygginger og oppgraderinger for å holde bygg/eiendom i takt med brukernes behov og realisere dets/dens potensiale, herunder: o Avfallshåndtering. Evnen til å sikre at avfall tas hånd om på en forskriftsmessig måte i forhold til kildesortering til gjenvinning, forbrenning, eller på annen måte forsvarlig avhending. o Energiforsyning o Vann-, ventilasjons- og avløpshåndtering. Evnen til å forsyne brukere av eiendom med tilfredsstillende vann-, ventilasjon- og sanitæranlegg og tjenester. Vakthold og fysisk sikring. Evnen til å sørge for at ikke uvedkommende har tilgang til bygg, installasjoner eller eiendom, samt sikring mot brann og eventuelle andre faktorer som kan føre til skade på eller ødeleggelse av bygg, installasjon eller eiendom. Sentralbord/kundesenter. Evnen til å håndtere henvendelser som er relatert til Fasilitetsstyring, eventuelt rute henvendelsen videre til riktig person eller instans Velferdsstøtte Evnen til å tilby pasienter og pårørende kultur- og velferdstjenester på sykehuset, sykehjem eller i hjemmet for å sikre best mulig livskvalitet, samt rådgivning og støtte til pasienter og pårørende vedrørende deres rettigheter i forhold til helserelatert livssituasjon. Denne kapabiliteten deles opp i tre delområder: Matforsyning. Evnen til å produsere/bestille og servere mat til pasienter, pårørende og medarbeidere. Inkludert i dette er også å sørge for riktig tilpasset mat. Kantinedrift omfattes også Vaskeri og renhold. Evnen til å vaske tekstiler og gjennomføre renhold av bygg (sykehjem og sykehus) og hjem for de pasienter som har behov for det. Dette inkluderer vask av sengetøy, pasienttøy, personaltøy, dyner, puter og gardiner. Kulturaktiviteter. Evnen til å tilby pasienter og pårørende kulturaktiviteter. Anskaffelse, innkjøp og vareforsyning Evnen til å anskaffe og levere varer og tjenester, samt å forvalte leverandørkontrakter i tråd med virksomhetens behov. Denne kapabiliteten deles opp i to delområder: Anskaffelse og leverandørstyring. Evnen til å sikre at alle leverandørkontrakter støtter virksomhetens behov, og at alle leverandører oppfyller sine kontraktsmessige forpliktelser. Inkludert i dette er all kontraktsforvaltning (fornyinger, endringer, oppsigelser) Innkjøp og vareforsyning. Evnen til å kjøpe varer og tjenester som kreves i organisasjonen, inkludert all planlegging, innkjøp, varemottak, lagerstyring, og utlevering. Beredskapsledelse Evnen til å sikre at organisasjonens kritiske funksjoner enten vil fortsette å fungere på tross av alvorlige hendelser eller ulykker som ellers ville ha forstyrret dem, eller vil bli gjenopprettet til en forsvarlig driftstilstand innen rimelig tid Teknologiledelse Evnen til å planlegge, utvikle, drifte og forvalte infrastruktur og løsninger for IKT, telekommunikasjon, signal og video slik at disse bidrar til kvalitet og effektivitet i kjernevirksomheten og tilhørende arbeid. Dette inkluderer også håndtering av teknisk sikkerhet Informasjonsforvaltning Evnen til å spesifisere beslutningsmyndighet og et rammeverk for å sikre hensiktsmessig atferd i verdsettelsen, oppretting, lagring, bruk, arkivering og sletting av informasjon. Det inkluderer prosesser, roller og retningslinjer, standarder og målinger som sikrer effektiv bruk av informasjon i virksomheten for å realisere virksomhetens mål. Dette inkluderer også tilrettelegging av data til analyse og rapportering. Sikring av informasjon (informasjonssikkerhet tilgjengelighet, konfidensialitet og integritet) er omfattet av dette.

106 Vedlegg 8b Prosjekt «Én innbygger én journal» Nasjonalt E-helsestyre 22. juni 2017

107 Vurderingen av finansieringsmodeller vil være avhengig av hvilken styrings- og driftsmodell som velges for tiltaket og vice versa I dag ligger ansvaret for anskaffelse og drift av IKTløsninger i stor grad hos den enkelte virksomhet. Finansieringen av disse følger de ordinære styrings- og finansieringslinjene. Nasjonale e-helseoppgaver blir i hovedsak levert gjennom statlige forvaltningsorganer. Finansiering av nasjonale e- helseoppgaver er i hovedsak dekket av sentrale midler direkte til aktørene som utfører oppgavene og utvikler og forvalter løsningene. De siste årene er det også blitt etablert samfinansiering fra sektoren på bakgrunn av en konsensus på tvers i sektoren om at man trenger felles løsninger. Samfinansieringen er fortsatt beskjeden sammenlignet med totale e-helseinvesteringer i sektoren. Gitt at det må forventes at veksten i de totale rammene holdes flat eller svært lav, må sektoren evne å bedre utnytte de ressursene til e-helse som er tilgjengelige i sektoren i dag. Dette betyr at andelen samfinansiering må økes. Finansieringsmodellen for programmet må derfor tydelig beskrive de finansielle konsekvensene for hver virksomhet som følge av programmet. Vurderingen av mulige finansieringsmodeller vil være avhengig av hvordan tiltaket i sin helhet vil styres og hvordan de ulike hovedleveransene vil organiseres (driftsmodell) 1 Finansieringsbehov Beskrivelse av hva som skal finansieres 2 Styring og 3 Finansiering av organisering av tiltaket de ulike leveransene Beskrivelse av: Hvem som skal ha leveranseansvar for ulike deler for tiltaket og hvordan dette ansvaret skal organiseres Hvem som skal ha overordnet ansvar for styring av usikkerhet og fremdrift for helheten i tiltaket Beskrivelse av: Hvordan de ulike leveransene vil finansieres i de tiltakets ulike faser Hvem som finansierer de ulike leveransene Side 2

108 Finansieringsbehov

109 Det er behov for å avklare finansieringsbehovet og finansieringsmodell for åtte hovedleveranser 1. Regulatoriske oppgaver 2. Strategiske styringsoppgaver 3A. Kjerneløsninger (investering) 3B. Kjerneløsning FDVU 3C-3D. Endepunktsløsning investeringer og FDVU Myndighetsoppgaver Helsefaglig normering Terminologi og kodeverk standardisering Teknisk standardisering Program- og leveransestyring Programkontor og ledelse Anskaffelse og leverandørstyring Ekstern kvalitetsstyring Kommunikasjon Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Løsningsarbeid - Kundesiden Støtte til innføring av løsning E-helseløsning (lisens og leverandørarbeid) Etablering av drift og forvaltning Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Brukerstøtte og support for sluttbruker Applikasjonsdrift og vedlikehold Drift datasenter/sentral infrastruktur Kommunal tilpasning, innføring og FDVU Innføring og opplæring (organisasjonsutvikling. gjennomføring av innføring og opplæring, gevinstarbeid) Tekniske leveranseoppgaver mottaksprosjekt (løsningsarbeid, test, konvertering, integrasjon med kommunale systemer) Felles grunnmur for digitale tjenester Samhandlingsløsning og integrasjonsplattform Integrasjon med nasjonal kjerneløsning Integrasjon med sentrale/nasjonale fellesløsninger Personvern og informasjonssikkerhet Felles grunnmur for digitale tjenester Brukerstøtte og support for sluttbruker Applikasjonsdrift og vedlikehold Drift datasenter/sentral infrastruktur Tilpasning, innføring og FDVU i spesialisthelsetjenesten og øvrige aktører Integrasjon med felles grunnmur for digitale tjenester Innføring og opplæring (organisasjonsutvikling. gjennomføring av innføring og opplæring, gevinstarbeid) FDVU: Forvaltning, drift, vedlikehold og (videre)utvikling Side 4

110 Vurderingen av styring, organisering og ansvarsdeling er todelt 1. Styring, organisering og ansvarsdeling av program- og leveransestyring og leveranser av kjerneløsninger Hvordan styre tiltaket som helhet (program- og leveransestyring) i anskaffelsesog utviklingsfasen? Hvordan tjenesteleveransen for drift, vedlikehold og videreutvikling(fdvu) skal etableres? Tjenesteleverandører kan enten være en av de eksisterende nasjonale driftsleverandørene (Norsk Helsenett), eller etableres med utgangspunkt i eksiterende driftsmiljøer i spesialisthelsetjenesten eller kommunesektoren, eller ved å inngå driftsavtale med en ekstern tjenesteleverandør. Hvilken rolle tjenesteleverandøren skal ha i anskaffelses- og utviklingsfasene? Vil det være nødvendig å etablere tjenesteleverandøren allerede i anskaffelsesfasen (juridisk) slik at denne er kontraktspart i inngåelse av avtale med systemleverandører? 2. Styring, organisering og ansvarsdeling av helsefaglig normering Hvordan myndighetsrollen knyttet til helsefaglig utvikling og standardisering for kommunale helse- og omsorgstjenester skal organiseres. Denne rollen er tydeliggjort for spesialisthelsetjenesten gjennom etableringen av «Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten». Hvordan denne rollen skal håndteres for de kommunale helse- og omsorgstjenestene må avklares i planleggingsfasen. Hvordan organisere den helsefaglige normeringen og standardiseringen knyttet til samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i anskaffelsen og i gjennomføringsfasen. Side 5

111 Styring, organisering og ansvar vil være førende for mulighetsrommet for finansieringsmodeller

112 Styring, organisering og ansvarsdeling av program- og leveransestyring og leveranser av kjerneløsninger Overordnet styringsmodell Hvordan skal tiltaket som helhet styres? A Hovedleveransene styres gjennom et felles program med Direktoratet for e-helse som programeier B Hovedleveransene styres gjennom et felles program med ny nasjonal tjenesteleverandør (foretak) som programeier C Hovedleveransene gjennomføres som en portefølje av prosjekter/ programmer Organisering av tjenesteleveranser for kjerneløsninger Hvordan skal tjenesteleveransen for hovedleveransene organiseres og hvem skal anskaffe nasjonal kjerneløsning? Direktoratet for e-helse som tjenesteleverandør Felles nasjonal tjenesteleverandør (foretak) for kjerneløsningene Kommunalt eid tjenesteleverandør (foretak) for nasjonal kjerneløsning for kommunene Side 7

113 Overordnede prinsipper og kriteria for valg av styring og organisering av tjenesteleveranser (driftsmodell) Tydelig rolledeling Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av myndighet, ansvar og oppgaver Det skilles mellom styringsrollen (myndighetsutøving), virksomhetsrollen (helsetjenesteproduksjon) og leveranserollen (leveranse av IKT-tjenester). Myndighetsaktørene er premissgivere. Virksomhetene leverer helse- og omsorgstjenestene og stiller kravene til løsningene. IKT-leverandøren er rådgiver og utførende. Skalerbar og robust for endringer Styrings- og driftsmodellen skal kunne endres og skaleres for å omfatte flere aktører Det kan forventes at det vil gjennomføres strukturelle endringer i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. I tillegg innebærer valgte veikart for realiseringen av «Én innbygger - én journal» at antallet aktører som vil inngå i tiltaket vil endre seg over tid. Valgte styrings- og driftsmodell må kunne absorbere disse endringene. Effektivt systemeierskap Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal ha systemeierskap for nasjonale løsninger Virksomhetene som leverer helse- og omsorgstjenestene samt utfører forskning og analyse, er brukere og bestillere av IKT-tjenester. Behovsdekkende og tilgjengelige IKT-tjenester er virksomhetskritisk. Det er naturlig at det er representanter fra disse virksomhetene som har et operasjonelt systemeierskap med fullmakter til å prioritere funksjonelle behov, stille krav og utføre livssyklusplanlegging av IKTsystemet. Nasjonal styring og samordning av usikkerhet Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora Hensikten er å sikre helhet, relevans, forankring og forpliktelse. Samstyring skal praktiseres som uttrykk for et interessefellesskap mellom stat og kommune. Deltagerne skal representere virksomheten eller et fag-/interesseområde i nasjonale fora med forankring. Representantene har et kollektivt ansvar for fellesbeslutninger som fattes i nasjonale fora de er medlem av.. Kostnadseffektivitet i utvikling og drift Kostnadseffektivitet i utvikling og drift Mange av aktørene i sektoren utfører like oppgaver og har like funksjoner og formål. Dette gir et potensial for å anskaffe og bruke felles IKT-løsninger såfremt man blir enige om de funksjonelle kravene til IKT-løsningen og det er formålstjenlig for alle parter. Felles IKT-løsninger til like formål gir mulighet for kostnadssynergier i anskaffelse og drift, og er således av samfunnsøkonomisk interesse å løse nasjonalt. Nasjonale IKT-løsninger bidrar til rettferdig fordeling av helsetjenester til hele befolkningen. I tråd med gjeldende konkurranselovgivning Tillater finansieringsmodeller som er i tråd med gjeldende konkurranselovgivning Juridiske hensyn er absolutte krav som må oppfylles uansett. Det vil si at styrings- og driftsmodellen må tillate finansieringsmodeller som er i tråd med lover og regler som til enhver tid gjelder. Tiltakseiers organisasjonsform vil avgjøre det økonomiske rammeverket og de føringene som til enhver tid må følges. Dette gjør at mulige finansieringsmodeller eller finansieringselementer vil ha ulik tilgjengelighet avhengig av organiseringen av hver enkelt virksomhet. Side 8

114 Direktoratet for e-helse som programeier for tiltaket Direktoratet for e-helse som tjenesteleverandør Felles nasjonal tjenesteleverandør (foretak) for kjerneløsningene Kommunalt eid tjenesteleverandør (foretak) for nasjonal kjerneløsning for kommunene Side 9

115 Felles nasjonal tjenesteleverandør som programeier for tiltaket Direktoratet for e-helse som tjenesteleverandør Felles nasjonal tjenesteleverandør (foretak) for kjerneløsningene Kommunalt eid tjenesteleverandør (foretak) for nasjonal kjerneløsning for kommunene Direktoratet for e-helses rolle er knyttet til myndighetsoppgaver og strategiske styringsoppgaver Side 10

116 En foreløpig vurdering av de ulike styrings- og driftsmodellene viser at det er en modell som i størst mulig grad oppfyller de prinsipper og kriteria som er satt. 2A Direktoratet for e-helse som programeier og felles Nasjonal tjenesteleverandør som tjenesteleverandør for kjerneløsningene Kriteria Tydelig rolledeling Beskrivelse Modellen gir en best mulig deling av rollene. Direktoratet for e-helse får helhetlig ansvar for å styre helheten av tiltaket og for å ivareta myndighetsrollen knyttet til standardisering av terminologi og kodeverk og teknisk standardisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsrollen knyttet til helsefaglig normering og forvaltning. Tjenesteleveransen ivaretas av en nasjonal tjenesteleverandør. Effektivt systemeierskap Dette kriteria differensierer i liten grad mellom modellene Roller og ansvar knyttet til databehandlingsansvar, helsefaglig normering og klinisk forvaltning må avklares. Kostnadseffektivitet i utvikling og drift Det eksisterer per i dag ingen aktør som til fullo har nødvendig kompetanse og infrastruktur for å ivareta utvikling og drift. Denne kompetansen er i dag primært tilstede i IKT-organisasjonene hos de regionale helseforetakene, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett og i de største kommunene. En konsolidering vil redusere overlapp av funksjoner. Skalerbar og robust for endringer Modellen er skalerbar og robust for fremtidige endringer. Nasjonal styring og samordning av usikkerhet Programstyret med riktig representasjon og nødvendige fullmakter ivaretar helhetlig styring i utviklingsfasen. Modellen gir høy evne for HOD til påvirkning/kontroller gjennom nasjonal eier- og myndighetsstyring. Modellen krever at det etableres relevante fullmakter for Direktoratet for e-helse som programeier å utøve leverandørstyring av den nasjonale tjenesteleverandøren når det gjelder prioritering av investeringer i kjerneløsningene. I tråd med gjeldende konkurranselovgivning Det vil kreves en unntaksbestemmelse for at en statlig aktør skal kunne levere en e- helsetjeneste til en kommune (gitt en kostnad over grenseverdier) uten at kommunen gjennomfører en anskaffelse. Den nasjonale tjenesteleverandøren kan finansieres gjennom alle tilgjengelige finansieringsprinsipper og finansieringselementer. Side 12

117 Finansieringsmodeller

118 Oppsummering finansieringsformer for tiltaket 1. Myndighetsoppgaver 2. Strategiske styringsoppgaver 3A. Kjerneløsninger (investering) 3B. Kjerneløsning FDVU 3C-3D. Endepunktsløsning investeringer og FDVU Tiltakseier Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse Nasjonal/kommunal tjenesteleverandør Nasjonal/kommunal tjenesteleverandør Kommune / RHF Finansieringsform Tilleggsbevilgning gjennom satsingsforslag Tilleggsbevilgning gjennom satsingsforslag Nedtrekksmodellen Nedtrekksmodellen Egenfinansiering Grunnbevilgning Innskudds/fondsmodellen Tjenesteprisingsmodellen Lånemodellen Side 14

119 Det er tre distinkte modeller for finansiering av investeringene i kjerneløsningene I. Anskaffelse II. Tilpasnings- og etableringsfase III. Innføringsfase IV. FDVU År 0-1 År 2-3 År 4 År 5 År 6 År 7-15 Kjerneløsninger (investering) Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester - INVESTERING Felles grunnmur for digitale tjenester - INVESTERING Nedtrekksmodellen Innskudds/fondsmodellen Lånemodellen Økonomiske rammer Stortinget Økonomiske rammer Økonomiske rammer Stortinget Økonomiske rammer Økonomiske rammer Stortinget Økonomiske rammer Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bevilgning Tilleggsbevilgning Bevilgning via omfordeling av rammer (nedtrekk) Helse- og omsorgsdepartementet Bevilgning Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bevilgning Fond Tilleggsbevilgning Fond Helse- og omsorgsdepartementet Bevilgning Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bevilgning Tilleggsbevilgning Helse- og omsorgsdepartementet Bevilgning Kommuner (inkl fastleger) Nasjonal tjenesteleverandør RHF RHF RHF RHF Innskudd Kommuner (inkl fastleger) Nasjonal tjenesteleverandør Innskudd RHF RHF RHF RHF Kommuner (inkl fastleger) Nasjonal tjenesteleverandør OPS/Lån RHF RHF RHF RHF Leverandør Leverandør Leverandør Side 15

120 FDVU-kostnader kan dekkes gjennom to finansieringsmodeller I. Anskaffelse II. Tilpasnings- og etableringsfase III. Innføringsfase IV. FDVU År 0-1 År 2-3 År 4 År 5 År 6 År 7-15 Kjerneløsninger (investering) Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester - FDVU Felles grunnmur for digitale tjenester - FDVU Nedtrekksmodellen Tjenesteprisingsmodellen Økonomiske rammer Stortinget Økonomiske rammer Økonomiske rammer Stortinget Økonomiske rammer Kommunal- og moderniseringsdepartementet Grunnbevilgning Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Grunnbevilgning Helse- og omsorgsdepartementet Bevilgning Bevilgning via omfordeling av rammer (nedtrekk) Bevilgning Bevilgning Bevilgning Kommuner (inkl fastleger) Nasjonal tjenesteleverandør RHF RHF RHF RHF Kommuner (inkl fastleger) Nasjonal tjenesteleverandør RHF RHF RHF RHF Leverandør Abonnement/ Tjenesteprising Leverandør Abonnement/ Tjenesteprising Side 16

121 Fire finansieringsmodeller vurderes for finansiering av strategiske oppgaver og investering og FDVU av kjerneløsninger Investering Nedtrekksmodellen Innskudds/ fondsmodellen Lånemodellen Nedtrekksmodellen A. Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel både i investering og FDVU FDVU Tjenesteprismodellen B. Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel på investering, direkte brukere betaler etter nøkkel på FDVU C. Obligatorisk samfinansiering fond etableres for investering, direkte brukere betaler etter nøkkel på FDVU D. Obligatorisk samfinansiering Investering lånefinansieres, direkte brukere betaler etter nøkkel på FDVU Side 17

122 Samlet vurdering av finansieringsmodeller A. Hensynet til helsetjenestetilbudet B. Økonomiske hensyn C. Administrative hensyn D. Juridiske hensyn E. Politiske og prinsipielle hensyn I hvilken grad finansieringsmodellen gir insentiver til / gir / er: A.1: Utvikling av nødvendige/prioriterte og sikre e-helsetjenester A.2: Implementering av nødvendige/prioriterte og sikre e- helsetjenester A.3: Bruk av nødvendige/prioriterte og sikre e-helsetjenester Modell A Modell B Modell C Modell D Samlet vurdering Modell C. Obligatorisk samfinansiering fond etableres for investering, direkte brukere betaler etter nøkkel på FDVU ivaretar best hensynet til helsetjenestetilbudet. B.1: Kostnadseffektivitet i utvikling og drift Modell B. Obligatorisk samfinansiering -? + + omfordeling over rammer etter nøkkel på investering, direkte brukere betaler etter B.2: Forutsigbarhet (for inntekter og nøkkel på FDVU ivaretar best økonomiske kostnader) + +?? hensyn B.3: Rimelig økonomisk fordeling C.1: Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) C.2: Kundevennlighet /transparens (er forståelig) C.3: Robusthet for endringer/skalerbarhet D.1: I tråd med statsstøtteanskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk E.1: I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a.? -? ?? - + +? +? +? +? +? -?? + +?? +???? + + Modell A. Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel både i investering og FDVU ivaretar best administrative hensyn Alle modellene er antakeligvis i tråd med statsstøtte- anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk Modell C. og D ivaretar best politiske og prinsipielle hensyn. Det er ikke en modell som skiller seg ut samlet sett. De ulike modellene har ulike fordeler og ulemper. Modell C gir best insentiver når det gjelder utvikling, implementering og bruk av løsningene Modell B gir best forutsigbarhet og rimelighet i fordelinger av kostnad Modell A gir lavest administrativ kostnad og høyest robusthet for endringer Side 18

123 Videre arbeid i beskrivelse av styring, organisering og finansiering Juridiske vurderinger Ulike alternativ for leverandørvalg Økonomiske konsekvenser Styringsmodell for helsefaglig normering og forvaltning 1.Vurdering av modellene opp mot statsstøtteregelverket og konkurranselovgivningen 2.Vurdering av muligheten for å integrere fastleger i nasjonal kjerneløsning 3.Vurdering av selskapsform for nasjonal/kommunal tjenesteleverandør og mulighetene for låneopptak 4.Vurdering av selskapsform for kommunalt fond 1.Definere oppgaver som skal legges hos leverandøren 2.Definere sourcingalternativer for de ulike oppgavene 3.Kartlegge og vurdere virksomheter som det kan bygges på for etableringen av leverandøren 4.Vurdere gjennomføringsrisiko og konsekvenser for hvert alternativ 1.Etablere beregningsmodell for å identifisere kostnadsfordeling mellom alle aktører 2.Beregne de finansielle konsekvensene for alle aktørene i de ulike modellene for finansiering 1.Beskrive og vurdere modeller for helsefaglig normering og forvaltning «Det er behov for å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger i direktoratet». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017) Side 19