REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING PLANMELDING ORIENTERING

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 713 Saksh. Sundheim, Liv Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING PLANMELDING ORIENTERING SAMANDRAG Rapporten «Planmelding Regional og kommunal planlegging» vert lagt fram for å orientere om plansituasjonen i fylket og for å orientere om bruken av delegasjonsreglane i fylkeskommunen. Meldinga bygger i hovudsak på åra 2010 og 2011, men vert sett i samanheng med tidlegare år. Åra 2010 og 2011 har vore ein innkøyringsperiode for den nye plan- og bygningslova som vart innført i På regionalt nivå fekk fylkeskommunen nye oppgåver i samband med forvaltningsreforma, og her har og vore høg aktivitetet når det gjeld regional planlegging. Kompetanseutvikling er eit satsingsområde og rådgjevingsaktiviteten har vore høg og stabil. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet tar rapporten «Planmelding » til orientering. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Matti Torgersen kst. regionaldirektør Vedlegg: Planmelding Regional og kommunal planlegging Hordaland fylkeskommune, oktober 2012.

2 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Kultur- og ressursutvalet og Fylkesutvalet har dei siste åtte åra fått ein rapport om planlegging i Hordaland. I dei tidlegare rapportane var det lagt mest vekt på kommuneplanlegging, men i rapporten for har regional planlegging fått større plass. Føremålet med rapporten og denne saka til utvalet kan oppsummerast slik: - Rapportera om bruken av fylkeskommunen sitt delegasjonsreglement og om arbeidet med regionale planar - Formidle kunnskap om arbeidet med planlegging i fylket - Formidle behov for fokus og satsingar ut frå utfordringane i fylket, jmf. Regional planstrategi. Planseksjonen koordinerer fylkeskommunen sitt arbeid med kommunale plansaker. Kultur- og idrettsavdelinga v/seksjon for kulturminnevern og museum er sterkt involvert i plansaker og har eit hovudansvar for dispensasjonshandsaming. Som følgje av forvaltningsreforma vart Samferdselsavdelinga og Klima- og naturressursseksjonen sterkare involvert i plansaker. Regionalt planforum er lovfesta i Plan- og bygningslova. Her kan kommunar leggja fram utkast til planprogram og planar for eit samla regionalt nivå. Etterspurnaden frå kommunane er stor, og aktiviteten i planforum har vore høg også i 2010 og (Sjå nærare omtale side i planmeldinga). Ved nyorganisering i fylkeskommunen frå fekk planseksjonen eit overordna ansvar for regional planlegging i fylkeskommunen. Det pågår no arbeid med 11 regionale planar. Desse skal avløyse Fylkesplanen innan sine temaområde. Det pågår arbeid med ny regional planstrategi for Fylkeskommunen sine oppgåver Det er plan- og bygningslova med forskrifter som regulerer regional og kommunal planlegging og samspelet mellom fylkeskommunen og kommunane. Kommunale plansaker omfattar i denne samanhengen kommuneplanar og kommunedelplanar, reguleringsplanar (områderegulering og detaljregulering) og dispensasjonar frå planar og i 100-m beltet ved sjø. Kommunal planstrategi vart innført som eit nytt element i plansystemet ved innføring av ny plan- og bygningslov. Kommunane er pliktig å utarbeide planstrategi i løpet av første år i valperioden, dvs. i løpet av inneverande år. Innspel med synspunkt frå fylkeskommunen til dette arbeidet er gått ut i form av eit skriv til alle kommunane i Hordaland. Fylkeskommunane er motsegnsorgan og har ifølgje brev frå Miljøverndepartementet motsegnskompetanse knytt til kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsomsyn/friluftsliv, regionale planinteresser/planfagleg kvalitet, fylkesvegar og havbruksinteresser. Av brevet framgår at dette er stikkord som ikkje er uttømmande. Fylkeskommunen kan gi fråsegn til søknader om dispensasjon etter 19 i plan- og bygningslova. Innkomne dispensasjonssaker til fylkeskommunen vert i dag kun vurdert ut frå kulturminneinteressene. 2.1 Kommunale planar Hordaland fylkeskommune har ein sentral funksjon i plansystemet gjennom lovpålagde oppgåver i plan- og bygningslova. Ved forvaltningsreforma fekk fylkeskommunen utvida sektoransvar 2

3 for interesser med innverknad på planlegging etter plan- og bygningslova (samferdsel, akvakultur og vilt (haustbare artar)). Fylkeskommunen skal sikre at planfaglege omsyn og regionale interesser nedfelt i regionale planar vert tatt inn i kommunale planar. Oversikt over gjeldande og regionale planar og planar under arbeid er å finne på side 5 6 i planmeldinga. Ifølgje forvaltningsansvar, regionale planar, statlege rundskriv, planretningsliner og føresegner er fylkeskommunens oppgåver knytta til følgjande tema: Akvakultur (havbruk) Areal og transport - samordna Arkitektur/estetikk Barn og unges interesser Friluftsliv Folkehelse Klima og energi Kulturminne og kulturmiljø Landskap Næringsutvikling Samferdsel Senterstruktur, handel- og tettstadutvikling Skjelsand Strandsone Universell utforming Vassforvalting Vilt og innlandsfisk Dispensasjonssaker vert i dag kun vurdert ut frå kulturminneinteressene, men planmeldinga inneheld på side 21 ein oversikt over innkomne dispensasjonssøknader og korleis desse fordeler seg på kommunane. 2.2 Rettleiing og kompetanseutvikling Internettsidene er ein viktig informasjons- og formidlingskanal til brukarane. For effektiv formidling av regionale interesser er det oppretta ein nettbasert «startpakke» som ei starthjelp til kommunane i planarbeidet. Denne har fokus på formidling av kunnskapskjelder og regional politikk knytt til ulike plantema. Sjå Fylkeskommunen gir planfaglege råd i hovudsak gjennom, fagsamlingar, kurs og konferansar, som oftast etter ønskje og bestilling frå brukarane i kommunane. Fylkeskommunen arbeider også med få etablert eit vidareutdanningstilbod innan plan i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Råd, rettleiing og økonomisk støtte til tettstadutvikling og planlegging inngår som ein viktig del av arbeidet i planseksjonen. For nærare omtale, sjå planmeldinga side Utviklinga i kommunale plansaker Endra sakshandsamingsreglar Sidan forrige planrapport for åra har det vore endring i Hordaland fylkeskommunes delegasjonsreglement. Dette har medført endra praksis for planhandsaminga i fylkeskommunen. Tidlegare vart kommuneplanar med arealdel handsama av Fylkesutvalet etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet. Dette er endra slik at det no er Kultur- og ressursutvalet som har fullmakt til å gi 3

4 fråsegn til kommuneplanar og eventuelt fremje motsegn til kommuneplanens arealdel. Kultur- og ressursutvalet har også fullmakt til å fremje motsegn til reguleringsplanar. Fylkesrådmannen si fullmakt i plansaker er delegert til direktør for Regionalavdelinga, og for ei rekkje saker er fullmakta vidaredelegert til Planseksjonen i avdelinga. Reguleringsplanar der fylkesrådmannen ikkje har innstilt på motsegn, vert handsama av planseksjonen. Fylkesrådmannen har fullmakt til å trekke motsegn, vidaredelegert til regionaldirektør. Der fylkeskommunen er tiltakshavar vert reguleringsplanar handsama av kultur- og ressursutvalet. Tidlegare vart planprogram til kommuneplanar og konsekvensutgreiingsprogram til reguleringsplanar handsama politisk i fylkeskommunen. I 2011 vart dette endra slik at dei vert no vert handsama administrativt i Regionalavdelinga (RA). All sakshandsaming skjer i nært samarbeid mellom planseksjonen og Kultur- og idrettsavdelinga (KIA) og andre avdelingar/seksjonar etter kva saka gjeld, så særleg Samferdselsavdelinga og Klima- og naturressursseksjonen i Regionalavdelinga. Arbeidsoppgåve Kommuneplanar og -delplanar Oppstartmelding/ planprogram innspel* Høyring-fråsegn* Reguleringsplan Tema/ fokus Samfunn/ areal Areal Delegert RA/ Planseksjonen Kultur- og ressursutvalet (KURE) Oppstartmelding/ RA/ Planseksjonen planprogram innspel* Høyring - fråsegn RA/ Planseksjonen KURE ved motsegn Dispensasjonar Areal (PBL 19) Høyring av søknad Klage på dispensasjon KIA/ seksjon for kulturminnevern og museum Fylkesrådmannen Tabellen på forrige side viser eit oversyn over fylkeskommunen sine oppgåver i plansaker, og talet på saker for perioden Tabellen viser også gjeldande delegasjonsreglar for perioden. Endringa i reglane har påverka talet på plansaker etter at politisk handsaming av planprogram opphørte i Der det har vore endringar er dette markert. Merknader til planar Dei fleste merknader til planar kulturminne og samferdsel, og det er også desse temaene som utløyser flest motsegner (sjå neste punkt). Dei to siste åra har det vore auke i «andre» merknader, som stort sett dreier seg om tema knytt til klima, arkitektur og estetikk samt utbyggingsmønster. Dette heng saman med at Hordaland fylkeskommune har vedteke klimaplan, samt at den nye plan- og bygningslova i sin formålsparagraf har framheva estetisk utforming av omgjevnadene som eit hovudprinsipp. Utfyllande oversikt og statistikk over kommunale planar, motsegner og dispenasjonar, med figurar og kommentarar, framgår av vedlagte planmelding for og vil med unntak av motsegner (sjå neste punkt) - ikkje bli ytterlegare gjennomgått i denne saka. 3. Motsegner Utviklinga av motsegner i Hordaland er omtalt i planmeldinga side på Motsegner frå regionale organ i Hordaland hadde ein gradvis auke fram til ein topp i Frå 2010 ser talet ut til å ha lagt seg på eit lågare nivå. Talet gjekk noko opp frå 2010 til Det høge talet for 4

5 2009 kan forklarast med den sterke auken i talet på reguleringsplanar som kom på høyring i tidsrommet før den nye plan- og bygningslova trådte i kraft 1. juli Av motsegnsorgana er det Fylkesmannen som har flest motsegner, men også Hordaland fylkeskommune har relativt mange motsegner sidan Også Statens Vegvesen ser ut til å ha hatt auke. Sidan 2010 har talet på motsegner frå Fylkesmannen gått vesentleg ned. Tal kommuneplanar og reguleringsplanar med motsegn, fordelt på ulike motsegnsinstansar i Hordaland: Motsegnsinstans Fylkesmannen Fylkeslandbruksstyret Nedlagt 2009 Hordaland fylkeskommune Statens Vegvesen * 13** 23** Jernbaneverket Kystverket Forsvarsbygg Fiskeridirektoratet NVE Bjørgvin bispedømme SUM * 2009-tala frå Statens Vegvesen gjeld berre Voss og Hardanger ** 2010 og 2011-tala frå Statens Vegvesen manglar Sunnhordlandskommunane. Tala i kursiv frå 2006 t.o.m for Hordaland fylkeskommune omfattar også «varsel om motsegn», for åra etterpå viser tala berre motsegner vedteke av politisk organ. Fylkesmannen har flest motsegner til reguleringsplanar, medan fylkeskommunen har flest motsegner mot kommuneplanar og kommunedelplanar. For 2010 og 2011 til saman hadde fylkeskommunen motsegn til 3,9% av reguleringsplanane (18 av 462), medan fylkesmannen hadde motsegn til 19,5% (90 av 462). For kommuneplanane hadde fylkeskommunen motsegn til 89% (17 av 19) og fylkesmannen til 68%. Dette er illustrert i figur 9, side 17 i planmeldinga. Motsegnstema Tabellen viser omfanget av motsegnstema frå Hordaland fylkeskommune 2010 og Tabellen viser også skilnaden mellom politisk vedtekne motsegner og fylkesrådmannens innstilling (i parentes). Figuren viser at det er kulturminne som utløyser flest motsegner (69%) frå Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune Vedtekne 2010 (føreslått) Vedtekne 2011 (føreslått) Kulturminne 16 (16) 72 (76) Samferdsel 3 (5) 7 (8) Strandsone 2 (2) 4 (9) Areal- og 2 (9) 3 (22) transportplanlegging Landskap 1 (1) 4 (9) Friluftsliv 0 (0) 4 (6) Planfag 1 (4) 1 (1) Akvakultur 0 (0) 4 (4) Senterutvikling 0 (2) 1 (4) Estetisk utforming 2 (3) 2 (3) Idrett 1 (1) 1 (1) Barn og unge 0 (0) 1 (1) Naturområde 1 (1) 0 (0) Vassdrag 1 (1) 0 (0) 30 (45) 104 (144) For meir detaljert omtale av motsegnstema vert vist til side 18 og 19 i planmeldinga. 5

6 KS-undersøking om motsegnsinstituttet Motsegnsinstituttet (innsigelsesinstituttet) som er heimla i plan- og bygningslova 5-4, har vore gjenstand for ei undersøking i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS) som har resultert i rapporten «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Lenke til rapporten: Undersøkinga, som omfattar planar i perioden , var sendt til alle landets kommunar og dei fleste myndigheiter med motsegnskompetanse. Kommunane er spurt om erfaringar frå konkrete prosessar knytta til kommuneplanens arealdel og kommunedelplanar. I tillegg vart spørsmål om generelle erfaringar om reguleringsplanar sendt til myndigheiter med motsegnskompetanse. Svarprosenten for kommunane var 68 % (291). Av dette er det svar fra folkevalgte (ordførarar og utvalsleiarar) i 156 kommuner og administrasjonen (arealplanfaglige) i 228 kommuner. Frå motsegnsmyndigheitene kom 76 svar. Samla sett har undersøkinga god representativitet. Funna i prosjektet viser mellom anna at det er brei semje om at motsegnsinstituttet har ein viktig funksjon for å sikre at både lokale, nasjonale og vesentleg regionale interesser vert ivareteke i arealplanlegginga. I tillegg bidreg instituttet til at sektorlover kan samordnast med planlegginga etter plan- og bygningslova. Hovedutfordringa er knytta til praktiseringa. I oppsummeringa av undersøkinga er det peikt på behov for ei betre og meir einheitleg praktisering slik at instituttet fortsatt skal ha legitimitet og fylle den viktige rolla det har i plansystemet. Motsegn inngår som ein del av samhandlinga i arealplanlegginga og ein meir einheitleg praksis må femne både statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå samstundes. For å styrke det lokale sjølvstyret vil det ifølgje rapporten vere særleg viktig at motsegn vert begrensa til saker der nasjonal eller vesentleg regional interesse faktisk er berørt. Kommunane må på si side ta rollen som arealplanmyndigheit og integrere nasjonale og regionale omsyn i planlegginga. 4. Oppsummering Rapporten «Planmelding Regional og kommunal planlegging» viser aktiviteten innan regional og kommunal planlegging i Hordaland dei to siste åra. Enkelt sagt ser det ut til at kommuneplanaktiviteten svingar i takt med valperiodane, medan reguleringsplanane svingar i takt med konjunkturane. På regionalt nivå er det høg planaktivitet. Det pågår arbeid med i alt 11 regionale planar i tillegg til ny regional planstrategi. Dei to siste åra, og då særleg i 2011, har det vore mange kommuneplanar på høyring. Etter 2009 har talet reguleringsplanar på høyring gått noko ned. Dei fleste reguleringsplanar i dag er private detaljreguleringsplanar, men områderegulering i kommunal regi ser ut til å kunne bli eit alternativ til kommunedelplanar. Bergensområdet er på reguleringstoppen, men det er t.d. stor aktivitet også i Voss og Kvinnherad. Talet på motsegner frå regionale organ har gått noko ned sidan forrige rapporteringsperiode Fylkesmannen, som toppar talet på motsegner, er det organet som har hatt størst nedgang. Fylkesmannen har flest motsegner til reguleringsplanar, fylkeskommunen har flest motsegner til kommune(del)planar. Frå Fylkesmannen er det er utbygging i strandsona som utløyser flest motsegner, frå fylkeskommunen er det kulturminne. Fylkesmannen har ei jamnare fordeling av motsegnstema enn fylkeskommunen. Dei fleste konfliktene vert løyst før mekling. Det er få saker som går til Miljøverndepartementet. Hordaland ligg på topp i landet når det gjeld søknader om dispensasjon etter plan- og bygningslova, men etter 2010 ser talet ut til å ha gått noko ned. Det er Bergen og presskommunane nær Bergen som ligg har flest dispensasjonssøknader. I Hordaland fylkeskommune vert dispensasjonssaker av kapasitetsomsyn berre vurdert med omsyn til kulturminne. 6

7 Fylkeskommunen har rettleiingsansvar ovafor kommunane og dette kjem til uttrykk på fleire måtar. Informasjon på internett og kompetanseutvikling er satsingsområde, og det vert arbeidd med å etablere planutdanning i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Plannettverk og regionalt planforum er etablerte ordningar. Tettstadutvikling er stadig eit viktig arbeidsfelt. 7