SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 112/16 16/5127 HALDDE 113/16 16/5094 HØRING OM LOKAL POLITISTRUKTUR I FINNMARK 114/16 16/5291 KOMMUNALE BOLIGTOMTER - SALG 115/16 16/5379 SALG AV BOLIG - KVALFJORD 116/16 16/5241 TILSKUDD TIL REDUKSJON AV KOMMUNALE GEBYRER - REVIDERING AV RETNINGSLINJER /16 16/2550 KILDESORTERING I KOMMUNALE BYGG 118/16 16/4654 ORGANISERING AV KOMMUNENS ANSVAR ETTER VILTLOVEN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av /16 16/5188 VERTSKOMMUNE FOR UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER 120/16 16/5076 HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR ALTA KOMMUNE 121/16 16/5204 STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET 2017 FASTSETTING AV VALGDAG 122/16 16/5321 OPPVEKST- OG KULTUR - TILSETTING NY KOMMUNAL LEDER 123/16: 16/4090 Unntatt.off. Ofl 13, fvl 13 KJØP AV TJENESTER FRA ALERIS Sak 123/16 er unn. off og saksdokumenter kan hentes hos Politisk Sekretariat. Ettersendes: Regnskapsrapport 3. kvartal Orienteringer: Finnmark idrettskrets Rådmannens forslag til budsjett 2017, økonomiplan med handlingsdel Alta, den Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 112/16 HALDDE Saksbehandler: Dag Arne Johannessen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 16/5127 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Rådmann gis fullmakt til å inngå en intensjonsavtale med Alta Omegn Turlag (AOT) vedrørende drift og vedlikehold av observatoriebygget på Haldde. 2. Alta kommune tar initiativ til en avtale med Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet (UIT)som omhandler økonomisk bidrag til prosjektet «restaurering av Haldde.» Avtalen legges fram for politisk behandling før endelig godkjenning. 3. Opprettelse av aksjeselskap avsluttes da det har vært vanskelig å finne eiere til ett slikt selskap. 4. Alta kommune vil ikke søke om kulturminnevern for bygningene på Haldde. Administrasjonens innstilling: 1. Rådmann gis fullmakt til å inngå en intensjonsavtale med Alta Omegn Turlag (AOT) vedrørende drift og vedlikehold av observatoriebygget på Haldde. 2. Alta kommune tar initiativ til en avtale med Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet (UIT)som omhandler økonomisk bidrag til prosjektet «restaurering av Haldde.» Avtalen legges fram for politisk behandling før endelig godkjenning. 3. Opprettelse av aksjeselskap avsluttes da det har vært vanskelig å finne eiere til ett slikt selskap. 4. Alta kommune vil ikke søke om kulturminnevern for bygningene på Haldde. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/kjersti Bang: Side 3 av 43

4 Sak 112/16 Bygningene på Haldde er to av de mest betydningsfulle kulturminnene i Alta kommune. Det er knyttet store historiske hendelser til bygningene på Halddetoppen, og de har stor kulturhistorisk verdi lokalt og nasjonalt. Nordlysforskningen tiltrakk seg bla. anerkjente forskere som Amundsen og Birkeland. For de kommende generasjoner, og for bevaring og dokumentasjon av historien vår, er det av avgjørende betydning å frede bygningene på Haldde.. De kulturhistoriske hensyn må i dag og i fremtiden veie tyngre enn andre hensyn. En status som fredet vil gi bygningene på Haldde et viktig vern for andre interesser som i fremtiden kan ha ønske om å gjøre bygningsmessige endringer, og dermed ødelegge den dokumentasjon på historien bygningene idag representerer. En fredning av anlegget anses a gi anlegget et kvalitetsstempel som overga r en status som verneverdig. En slik vernestatus vil være et symbol og bekreftelse pa autentisitet. En aktiv prosess med forma l om vedtaksvern anses derfor som fordelaktig for anlegget. Det anbefales at eiere og brukere deltar og pa virker denne prosessen for a sikre at vernetiltaket ikke legger unødige begrensninger pa bruk, eksempelvis ved rigid vern av interiør. En status som fredet gir ingen reelle føringer for normal bruk. Kommunen som eiere av anlegget vil ikke fa tilskudd til vedlikehold fra riksantikvarens ordninger uavhengig av vernestatus. Om eierskapet overføres til en annen organisasjon vil anleggets eier kunne fa tilskudd til restaurering. Stiftelser og foreninger kan i tillegg søke tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB og Stiftelsen UNI. Det vil derfor være interessant å få utredet muligheten for å danne en stiftelse. Forlag til vedtak: Nytt punkt 1. Rådmannen kommer tilbake til politisk behandling med et utkast til avtale med Alta og Omegn Turlag vedrørende drift og vedlikehold av observatoriebygningen på Haldde. Nytt punkt 3. Alta kommune fremmer en sak for politisk behandling, der en ser på muligheten av å etablere bygningene på Haldde som en Stiftelse, for å kunne komme inn under tilskuddsordninger fra Riksantikvaren og andre offentlige myndigheter og fond. Nytt punkt 4. Alta kommune setter igang en prosess for å gi bygningene på Haldde status som Fredet. Dette er et vernenivå underlagt Riksantikvaren, som har mest markedsføringsverdi og som regnes som et kvalitetsstempel. Forslaget falt med 1 mot 8 stemmer. Innstillingen vedtatt med 8 mot 1 stemme. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Rådmann gis fullmakt til å inngå en intensjonsavtale med Alta Omegn Turlag (AOT) vedrørende drift og vedlikehold av observatoriebygget på Haldde. 2. Alta kommune tar initiativ til en avtale med Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet (UIT)som omhandler økonomisk bidrag til prosjektet «restaurering av Haldde.» Avtalen legges fram for politisk behandling før endelig godkjenning. 3. Opprettelse av aksjeselskap avsluttes da det har vært vanskelig å finne eiere til ett slikt selskap. Side 4 av 43

5 Sak 112/16 4. Alta kommune vil ikke søke om kulturminnevern for bygningene på Haldde. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forslag til intensjonsavtale mellom AOT og Alta kommune Notat fra Noodt & Reiding «Effekter av å registrere Nordlysobservatoriet i kulturminnevernordningens ulike nivå av vern.» Bakgrunn: Det er blitt vurdert flere aktuelle eiere i ett aksjeselskap, men hverken UIT, Alta Museum eller DNT ønsker å være en del av dette selskapet. Alta kommune er avhengig av flere samarbeidspartnere både når det gjelder akutt vedlikehold og ikke minst når det gjelder videreutvikling av Haldde som attraksjon. Administrasjonen har vært i kontakt med andre aktører for å sondere muligheten til å stifte ett selskap. Det har vist seg å være vanskelig. UIT har signalisert om at de ønsker å bidra med ett engangsbeløp til restaurering av observatoriet. Denne avtalen ønsker UIT å ha direkte med Alta kommune og ikke med ett eventuelt nytt aksjeselskap. Størrelsen på bidraget er ikke avklart. AOT ønsker en leieavtale direkte med Alta kommune om innvendig vedlikehold og drift av observatoriebygget som en DNT hytte. Historikk: Haldde verdens første faste nordlysobservatorium. I 1899 fikk Kristian Birkeland Stortinget sin godkjenning til å bygge observatorium på Haldde. To provisoriske bygg ble satt opp på toppen de kalte Sukkertoppen og Talviktoppen. Birkeland overvintra selv på Haldde vinteren Fra 1910 innvilget staten midler til fast drift. Ett nytt bygg stod ferdig i 1912 og utvidet i I tillegg til observatoriebygget ble det oppført ett hovedbygg med fire leiligheter, kontor og instrumentrom. Stortinget besluttet nedleggingen i 1926 pga de høye kostnadene og virksomheten ble flyttet til det nye Nordlysobservatoriet i Tromsø. Bygningen ble brent i Side 5 av 43

6 Sak 112/16 Nordlysobservatoriet på Haldde dannet utgangspunktet for fysikk studiet ved UIT, Norges arktiske universitet, da det ble grunnlagt i Formannskapets vedtak Alta kommune tar initiativ til å stifte ett aksjeselskap som har til formål å drifte og vedlikeholde bygningene på Haldde, videreutvikle Haldde som attraksjon og bedre tilgjengeligheten til Haldde. Aktuelle aktører som Universitetet i Tromsø, Alta Museum og DNT inviteres til å være medeiere i selskapet. Det åpnes også for andre aktører som vil være naturlig medeier. Alta kommune skal fortsatt eie bygningsmassene på Haldde. Det forutsettes at det inngås avtale mellom Alta kommune og det nye aksjeselskapet vedrørende drift og vedlikehold av bygningene på Haldde. Formannskapet setter av inntil kr til dekning av maksimum 50 % av total aksjekapital og administrative kostander til opprettelse av driftsselskapet. Kostnadene tas av post: , Kraftfondet. Administrasjonen bes utarbeide en sak som belyser muligheter og begrensninger ved å gi bygningene på Haldde et kulturminnevern. Side 6 av 43

7 Sak 112/16 Økonomiske konsekvenser: Administrasjonens innstilling vil ikke belaste Alta kommune utover det formannskapet allerede har satt av til dekning av total aksjekapital og administrative kostander. Vurdering: Når UIT og AOT ønsker å få direkte avtaler med Alta kommune, vil det være vanskelig for ett nytt aksjeselskap å få midler tilført selskapet. Mye av det potensielle inntektsgrunnlaget vil da forsvinne. Fordelene med å etablere ett driftsselskap er som følger: Driftsselskapet har ingen utgifter knyttet opp til bygningsmassen på Haldde. Selskapet kan konsentrere seg om å utvikle Haldde som attraksjon. Ulempene er som følger: Driftsselskapet har ingen verdier knyttet opp mot bygningsmassen. Det vil sannsynligvis være vanskelig å lånefinansiere kostnadene knyttet opp mot attraksjonen uten garantier. Eierne må være villige til å bruke egne midler for investeringer i attraksjonen. Administrasjonen vil anbefale at det inngås avtale mellom aktører som ønsker å bruke Haldde kommersielt direkte med Alta kommune eller med AOT(når det gjelder observatoriebygget.) Administrasjonen vil også anbefale at man avslutter jobben med å opprette ett aksjeselskap da potensielle eiere ikke har vært villige til å være en del av ett slikt eierskap. Det vurderes som hensiktsmessig at administrasjonen får fullmakt til å fremforhandle en avtale med UiT, og at avtalen legges fram for politisk behandling før endelig godkjenning. Vedlikehold bygg: Bygningsmassen hører naturlig inn under virksomheten kommunale bygg. Det er i dag ikke satt av budsjett for FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på Haldde. Det som gjenstår av oppgradering på Haldde er som følger: Observatoriebygget: Stubbeloftet må skiftes Side 7 av 43

8 Sak 112/16 Gang renoveres/ utbedres. Tårnet må sikres mot vanninntrenging. Utvikle observatoriebygget som turistmål. Hovedbygget: Hovedbygget er ferdig sikret. Det gjenstår innvendig interiørmessig arbeid. For at byggene på Haldde ikke skal forfalle bør Alta kommune sette av beløp årlig i størrelse Muligheter og begrensninger ved kulturminnevern: Her vises det til vedlagt notat fra Noodt & Reiding. På bakgrunn av det som fremkommer i notatet er administrasjonens anbefaling at Alta kommune ikke søker om offisiell vernestatus da det ikke vil medføre tilgang til store tilskuddsordninger i forhold til det vi har i dag. Det vil derimot, etter administrasjonens vurdering, sette større begrensinger for utviklingen av Haldde som reisemål. Side 8 av 43

9 Sak 113/16 HØRING OM LOKAL POLITISTRUKTUR I FINNMARK Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: X31 Arkivsaksnr.: 16/5094 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret støtter i all hovedsak politimesterens tilrådning om lokal politistruktur i Finnmark, inkludert inndelingen i tjenesteenheter og tjenestesteder. Kommunestyret forutsetter at det etter gjennomføring/iverksettelse av ny politistruktur i Finnmark etableres døgntjeneste i Alta. Kommunestyret forutsetter videre at det etableres tilstrekkelig med ledelsesressurser ved den geografiske driftsenheten i Alta, ved at det fortsatt skal være en egen leder for tjenesteenheten og en leder for den geografiske driftsenheten. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: HØRING OM EFFEKTIVISERING AV POLITIETS LOKALE STRUKTUR I FINNMARK Bakgrunn: Som en del av nærpolitireformen har politimesteren i Finnmark fått i oppdrag å foreslå en effektivisering av politiets lokale struktur i Finnmark politidistrikt. På grunn av avstander, klima og spredt bosetting er potensialet for en vesentlig effektivisering av den lokale politistrukturen i Finnmark begrenset. Politiet må fortsatt være til stede der man er i dag for å sikre vakt- og beredskap og tjenestetilbudet til befolkningen. Derfor foreslås det at antall lensmannskontorer og politistasjoner (tjenestesteder) opprettholdes omtrent som i dag. For å effektivisere den lokale politistrukturen foreslås det samtidig å samle tjenestestedene i færre og større tjenesteenheter, som inngår i en geografisk driftsenhet. Større tjenesteenheter vil: Side 9 av 43

10 Sak 113/16 Frigjøre ressurser, og gi færre ledere Gi mer helhetlig og fleksibel styring av personell- og materiellressursene Gi rom for å fordele oppgaver og opprettholde bemanning på mindre steder Gi rom for riktig og helhetlig prioritering på tvers av politidistrikt Finnmark politidistrikt er i dag inndelt i seks geografiske regioner, med 17 tjenesteenheter fordelt på 18 tjenestesteder. Politimesteren anbefaler en ny organisering med: En geografisk driftsenhet, plassert i Alta Fire tjenesteenheter (lensmannsdistrikt/politidistrikt) 15 tjenestesteder (lensmannskontor/politistasjoner) Vurdering: Politimesterens tilrådning om lokal politistruktur i Finnmark vil etter rådmannens vurdering styrke politiets tilstedeværelse i Alta, samtidig som organiseringen i stor grad ivaretar behovet for tilstedeværelse i hele Finnmark. Den vesentligste tjenesteproduksjonen i politidistriktet skal skje i den geografiske driftsenheten. Denne enheten vil ha det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. Etter en nærmere vurdering foreslår politimesteren at det etableres en geografisk driftsenhet, som omfatter alle de fire tjenesteenhetene som foreslås etablert i Finnmark. Ledelse og administrasjon i driftsenheten foreslås lagt til Alta. Ved å samle ansvaret i en geografisk driftsenhet i Finnmark, nedbygges den tidligere inndelingen i øst og vest. Det vil framtvinge samhandling og prioriteringer på tvers i hele politidistriktet. Alta er foreslått som administrasjonssted, etter en samlet vurdering av ulike hensyn. Det ses som en fordel at lederne i politimesterens ledergruppe representerer ulike deler av politidistriktet. Det vurderes heller ikke som hensiktsmessig at det dannes et for sterkt tyngdepunkt av ledelse i Kirkenes/Øst-Finnmark. Alta er den største byen i Finnmark med størst befolkning, flest operative hendelser og flest straffesaker/tyngst portefølje. Lokalisering av geografisk driftsenhetsleder til Alta vil gi et godt grunnlag for samhandling i det daglige med ledelsen av den funksjonelle enheten for etterretning, forebygging og etterforskning som allerede er besluttet lagt til Alta. Det fremgår ikke klart av høringsdokumentene om leder av den geografiske driftsenheten også skal inneha rollen som lensmann i tjenesteenheten, som er lagt til Alta. Dersom dette er tilfellet er rådmannens vurdering at det blir for lite ledelsesressurser ved kontoret i Alta. Dersom leder av den geografiske driftsenheten i tillegg til å koordinere hele politidistriktet i tillegg skal ha alle lensmannsoppgaver ved tjenesteenheten, vil denne lederen få et Side 10 av 43

11 Sak 113/16 operasjons- og ansvarsområdet som blir altfor stort og omfattende. Lederen vil bli lite tilgjengelig, og dette kan derfor utgjøre en viss risiko i forhold til synlighet og tilstedeværelse. Det har lenge vært et krav fra Alta kommune, og noe som støttes av politiet, at det må etableres døgntjeneste i Alta. Begrunnelsen for dette er det redegjort for mange ganger. Det har i perioder vært forsøkt døgntjeneste, men dette har strandet på grunn av for få stillinger ved kontoret. Det har vært vanskelig/umulig å få en turnus til å gå opp. Det er derfor behov for å styrke bemanningen ved lensmannskontoret i Alta. Det forutsettes derfor at det gjennom den omleggingen som skal skje i politidistriktet, etableres døgntjeneste i Alta. For nærmere opplysninger og detaljer i saken, vises det til vedlagte høringsdokument og tilrådninger fra politimesteren. Side 11 av 43

12 Sak 114/16 KOMMUNALE BOLIGTOMTER - SALG Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: L83 &00 Arkivsaksnr.: 16/5291 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes boligtomter skal som hovedregel selges. Dette gjelder nye boligtomter og ledige boligtomter pr. dato. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. 2. Alta kommunes gebyrregulativ pkt 3. Tomtekostnader, justeres i tråd med pkt Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement i Alta kommune. Under gebyrregulativets pkt 3.2 foreslås følgende endring som gjøres gjeldende fra vedtaksdato: 3.2 Salg av boligtomt og forvaltning av festetomt for boligformål Salg av boligtomter. Boligtomter skal som hovedregel selges. Salget reguleres i avhendingsloven, kjøpekontrakt, gebyrregulativet, vedtak gjort av kommunen og kommunens egne retningslinjer. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjons-reglement i Alta kommune Tomtepris For nye boligfelt fastsettes tomteprisen for eneboliger og tomannsboliger av Rådmannen. Tomtepris for kommunale tomter til eneboliger og tomannsboliger fastsettes med utgangspunkt i et selvkostprinsipp. I beregningen skal planleggingskostnader, grunnervervskostnader, kapitalkostnader m.v. inngå. Utjevning/subsidiering mellom felt kan skje over tid. Minimumspris for tomter til enebolig eller tomannsbolig utenom felt fastsettes hvert år i kommunens budsjettbehandling. Følgende satser gjelder pr. dato: - Tettstedet kr 193,40 pr. m² - Nærområdet kr 129,30pr. m² - Distriktet kr 65,30 pr. m² Side 12 av 43

13 Sak 114/ Klausul i kjøpekontrakt Kjøpekontrakten skal inneholde en gjenkjøpsrett for kommunen. Gjenkjøpsretten kan gjøres gjeldende dersom tomta er overdratt tilsagnshaver og ikke bebygd innen 1 år eller videreselges fra tilsagnshaver innenfor 5 års perioden Forvaltning av festetomter for boligformål Festeforhold reguleres av tomtefesteloven, festeavtalen og gebyrregulativet. Ved inngåelse av festekontrakt betales det i tillegg for opparbeidelse av tomta, dette iht. pkt. 3.1 og Festeavgift For tomter i nye boligfelt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² i feltet pr. år, jf. pkt For tomter utenfor boligfelt og nye tomter i etablerte felt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² pr. år, jf. pkt Festeavgift for festeavtaler inngått etter 1. januar 2002 reguleres hvert tiende år i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres ved første regulering etter 1. januar 2002 i henhold til det generelle påslag i forhold til forrige års satser på kommunale avgifter og gebyrer fastsatt i budsjettvedtaket. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres fra og med andre regulering etter 1. januar 2002 i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering Forlengelse av utløpt festekontrakt Ved utløp av festetiden for festekontrakter til boligformål gis festeren rett til forlengelse av avtalen på samme vilkår som tidligere Innløsing av festetomt Festetomter til boligformål kan innløses av festeren for et beløp fastsatt til 25 ganger årlig festeavgift på innløsningstidspunktet. Festeavgiften reguleres i henhold til pkt flg. før beregning av innløsningssum. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Alta kommunes gebyrregulativ pkt. 3 Tomtekostnader Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Alta kommune ønsker i fremtiden å omsette kommunale boligtomter ved salg. Retningslinjene for kommunale boligtomter er under revidering og behovet for klargjøring angående omsetning av tomtene følger av dette. Side 13 av 43

14 Sak 114/16 Endringer som er forslått er: Endring og tillegg under pkt og nytt punkt Ellers er det bare kosmetiske endringer. Pr. dato er salg eller feste muligheten som tilsagnshavere har når det gjelder nye boligfelt der annet ikke er vedtatt. Enkelttomter kan rådmannen bestemme om skal selges eller festes, med henvisning til kommunes privat autonomi. Høring/merknader: Kjøp/feste har blitt diskutert med ASU v/leder og rådmannen. Økonomiske konsekvenser: Når all fremtidig overdragelse av boligtomter skal skje ved salg vil kommunen få inndekt kostnadene for opparbeidelse av boligområdene raskere. Vurdering: Forvaltningen av kommunale boligtomter vil bli enklere ved bare salg. Det må gis mulighet for feste i særlige tilfeller som kan være av sosiale årsaker. Å få inn gjenkjøpsrett for kommunen er en sikkerhet for at tomta benyttes som forutsatt, til bolig for søker. Alta kommune vil også få inndekt kostnadene pr. felt raskere. Side 14 av 43

15 Sak 115/16 SALG AV BOLIG - KVALFJORD Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 614 &55 Arkivsaksnr.: 16/5379 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 115/16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at Kvalfjordveien selges til høystbydende. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kartutsnitt over området Andre saksdok.: Bakgrunn: Vi har i dag 6 boenheter i Kvalfjord, hvorav 1 står ledig. Kvalfjordvn ; Kvalfjordvn Kvalfjordvn En bolig i Kvalfjord har vært utsatt for brann, denne er nå under gjenoppbygging. Når boligen etter brannen er ferdigstilt (30 34), vil vi ha 9 boenheter i Kvalfjord. Boligene driftes i regi av Stiftelsen Utleieboliger. Med de erfaringer som Stiftelsen Utleieboliger har i forhold til etterspørsel etter bolig i Kvalfjord, antar Stiftelsen at vi vil få en overkapasitet. Hoved leiligheten i nr. 52 leies i dag ut til et firma, mens sokkelleiligheten leies ut i kommunal regi. Stiftelsen ønsker å tilby beboer i nr. 52 å flytte til ei ny 2-roms i Side 15 av 43

16 Sak 115/16 Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Salget av boligen vil frigi ressurser som kan benyttes til andre investeringer. Vurdering: Rådmannen er enig i Stiftelsen Utleieboliger sin vurdering, at boligen i Kvalfjordveien selges til høystbydende. Før eiendommen kan legges ut for salg, må det foretas oppmåling/ av tomten, samt innhentes takst og tilstandsrapport. Side 16 av 43

17 Sak 116/16 TILSKUDD TIL REDUKSJON AV KOMMUNALE GEBYRER - REVIDERING AV RETNINGSLINJER 2016 Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: 223 &00 Arkivsaksnr.: 16/5241 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for helse- og sosial /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Forslag til revidering av retningslinjer for tildeling av tilskudd til reduksjon av kommunale gebyrer datert vedtas. Ordningen evalueres i Administrasjonen ønsker en politisk vurdering av formuesgrense, inntektsgrense og tilskuddets størrelse. Ordningen videreføres med en årlig pott på kr ,-. Administrasjonens innstilling: Forslag til revidering av retningslinjer for tildeling av tilskudd til reduksjon av kommunale gebyrer datert vedtas. Ordningen evalueres i Administrasjonen ønsker en politisk vurdering av formuesgrense, inntektsgrense og tilskuddets størrelse. Ordningen videreføres med en årlig pott på kr ,-. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Forslag til revidering av retningslinjer for tildeling av tilskudd til reduksjon av kommunale gebyrer datert vedtas. Ordningen evalueres i Administrasjonen ønsker en politisk vurdering av formuesgrense, inntektsgrense og tilskuddets størrelse. Ordningen videreføres med en årlig pott på kr ,-. Side 17 av 43

18 Sak 116/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Saken ble utsatt. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Saken ble utsatt. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Retningslinjer ved søknad om reduksjon av kommunale avgifter og eiendomsskatt, vedtatt av FSK sak 85/09 Forslag til revidering av retningslinjer for søknad om tilskudd til dekning av kommunale avgifter og eiendomsskatt Alta kommune, datert Husbankens inntektsgrense for ung ufør pr Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Alta kommune opprettet ordningen med tilskudd til minstepensjonister for delvis dekning av kommunale avgifter i Ordningen skulle gjelde fra 1. januar 1999 og det ble innvilget kr ,-. I utgangspunktet skulle dette gjelde minstepensjonister. Praksisen pr. dato er at alle husstander med lav inntekt skal ha mulighet for å søke på tilskuddet. Etter klagebehandlinger i fjor ba politikere administrasjonen om å fremme sak der tilskuddsordningen skulle gjennomgås, spesielt inntektsgrense, formuesgrense og utmåling av tilskudd til den enkelte. Bruk av tilskuddsmidler de 3 siste år: 2014: pott kr ,-, tildelt kr ,- 2015: pott kr ,-, tildelt kr ,- 2016: pott kr ,-, tildelt kr ,- hittil i år Inntektsgrensen justeres årlig etter Husbankens bostøttesats for ung ufør som er den høyeste satsen i bostøttesystemet. I 2016 er satsen for 1 person kr ,- og for 2 personer kr ,-. For at ordningen skal kunne omfatte flere husstander foreslår administrasjonen å øke inntektsgrensen med et tillegg på kr ,-, dvs. Husbanksatsen for ung ufør + kr ,-. Formuesgrensen (samlede bankinnskudd og omsettelige verdipapirer) har fra 2009 vært kr ,-. I forslag til nye retningslinjer er formuesgrensen redusert til kr ,-. Utmåling av tilskuddet har vært 50% av betalte avgifter med en øvre grense på kr 5.750,-. Øvre grense ble satt i 2009 utfra 50% av gjennomsnittlig avgifter for bolig på 120m2. I forslag til nye retningslinjer er den øvre grensen endret til kr 6.000,-. Søkermassen er begrenset til ikke å gjelde personer som får dekket kommunale avgifter av andre. Fast søknadsfrist er foreslått til den hvert år. Side 18 av 43

19 Sak 116/16 Endringene i retningslinjene skal vise tydeligere hvem som er i målgruppen for ordningen, presisering av hva som regnes som inntekt og strengere krav om dokumentasjon av betalte avgifter. Formål med revideringen er at de skal være lettleste for folk flest og ikke gi rom for feiltolkninger. Høring/merknader: Det har vært en gruppe personer som har jobbet med revidering av nye retningslinjer. Deltakere i gruppen har vært følgende: Kommuneadvokat Grete Hansen, Hovedutvalgsleder Kristin Jensen, Gjeldsrådgiver Grethe Bakke Heggeli, saksbehandlere Anne Karin Myreng og Merethe Fagernes Schultz. Økonomiske konsekvenser: Det avsettes kr ,- til ordningen tilskudd til dekning av kommunale gebyrer. Vurdering: Når det gjelder inntektsgrensen er det en fordel at den kan justeres automatisk ved bruk av Husbankens bostøttesatser. Ved et tillegg fra Alta kommune vil inntektsgrensen gjelde flere husstander. For å kunne ha oppdaterte inntektsgrenser og forutsigbar søknadsfrist er denne satt til 1. oktober hvert år. Slik ønsker vi at flere søkere blir oppmerksom på ordningen. Utmålingsgrensen er økt til kr 6.000,- utfra kommunens økning av avgifter fra Formuesgrensen reduseres til kr ,- utfra innspill i arbeidsgruppen. Side 19 av 43

20 Sak 117/16 KILDESORTERING I KOMMUNALE BYGG Saksbehandler: Rigmor Endresen Arkiv: M60 Arkivsaksnr.: 16/2550 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret tar saken til orientering. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedtak i K-møte «Kommunestyret ber om en sak som belyser status for kildesortering i kommunens bygg» Kildesortering er sortering av avfall hos avfallsprodusenten. Når man kildesorterer, sorterer man avfallet i forskjellige avfallstyper etter hva de er laget av. For eksempel kan man i de fleste norske kommuner levere glass og metall, papp, papir, kartong, plastemballasje og våtorganisk avfall hver for seg. God kildesortering muliggjør gjenvinning ved å bruke avfallet som råvare helt eller delvis i produksjon av nye varer. På denne måten holdes ressursene i et kretsløp, og behovet for stadig å hente ut nye naturressurser blir mindre. Det er også Alta kommunes intensjon å bidra til at de som bruker våre bygg er så bevisste i forhold til egen avfallsproduksjon, at alle går inn for å begrense avfallsmengden maksimalt, og å håndtere eget avfall på en forskriftsmessig og bærekraftig måte. Alta kommune ønsker å foreta miljøeffektive anskaffelser av følgende grunn; Redusere presset på miljøet Side 20 av 43

21 Sak 117/16 Ivareta hensynet til fremtidige generasjoner Gjøre kommunens innkjøp mest mulig miljøeffektivt Oppnå høyst mulig verdiskaping med minst mulig miljøbelastning Redusere bruk av miljøskadelige stoffer Alta kommune satte derfor strenge miljøkrav da det ble annonsert etter leverandør for avfallshåndtering i kommunale bygg. Konkurransegrunnlaget ble utarbeidet i hht regjeringens handlingsplan for miljø-og samfunnsmessige forhold ved offentlige anskaffelser. Det stilles krav om dokumentasjon på at leverandøren skal ha et internt miljøledelsesystem. Eventuelt må de være miljøsertifisert tilsvarende Miljøfyrtårn, ISO eller EMAS. Hvis det ikke eksisterer må det legges ved en plan som viser hvordan man har tenkt å få dette på plass innen 12 mnd etter avtaleinngåelse. Alta kommune krever i tillegg at anbyder dokumenterer at de har et internt kvalitetssikringssystem og ISO 9001 sertifisering må dokumenteres med gyldig sertifikat. Mottaksanlegg skal være godkjent ihht gjeldende krav fra offentlige myndigheter, samt de til enhver tids gjeldende lover og forskrifter. Det forutsettes i tillegg at leverandøren har et godkjent anlegg for registrering av vekt for hver enkelt leveranse, og system for vektseddel med kopi til transportør. Videre forutsettes det at enkeltinnveiinger blir registrert i et samlesystem, med mulighet for utskrift og at leverandørens transportutrustning er tilrettelagt for tømming ved mottaksanlegget. Den valgte leverandør må altså dokumentere hvilket behandlingsanlegg som benyttes. Alta kommune mener det i stor grad er etablert en god kildesortering gjennom gjeldende rammeavtale med Masternes AS. (Vedlagt) Blant annet er det nå avfallsplaner til hvert bygg, som både synliggjør fraksjoner og inneholder kontaktinformasjon; Avfallstyper Oppsamlingsutstyr Behandling Plast Gjenvinning Papp Gjenvinning Drikkekartong Gjenvinning Papir/Aviser Gjenvinning Restavfall Gjenvinning Energi Matavfall Gjenvinning Energi Trevirke Gjenvinning Metall Gjenvinning Glass/metall Gjenvinning Godkjent Frityrfett sluttbehandling Side 21 av 43 Tømmefrekven s Merknader

22 Sak 117/16 Elektrisk Lysrør/Pærer Småbatteri Farlig Avfall Samles egnet sted Samles egnet sted Samles egnet sted Godkjent sluttbehandling Godkjent sluttbehandling Godkjent sluttbehandling Godkjent sluttbehandling Bestilling Bestilling Bestilling Kontaktperson Masternes : Rune Henriksen telefon Bestilling Tømming : eller post@masternes.no Vedlegg: Signert kontrakt med Masternes AS (Rammeavtale med kravspesifikasjon) Bakgrunn: Alta kommune ønsker å gjøre miljøeffektive anskaffelser og tilfredsstille myndighetenes krav. Det overordnede målet til norske myndigheter har de siste årene vært at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og miljø. Et annet viktig mål er at avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Norge er ikke i mål med alt, men noen av målene, som f eks hvor mye av avfallet som går til gjenvinning og energiutnytting er nådd, og myndighetene konkluderer med at nordmenn er blitt ganske gode til å kildesortere. Alta Kommune har rammeavtale for «Næringsavfall fra kommunale bygg» med Masternes AS tom Avtalen ivaretar myndighetenes krav om kildesortering med bakgrunn i; «Forurensingsloven» og «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall.» Tidligere var det en begrenset kildesortering i de kommunale byggene. Brukerne sorterte papp og papir, mens alt annet avfall ble kastet i restavfall. I nåværende avtale er det mulig med 14 forskjellige fraksjoner. Den enkelte virksomhetsleder kan selv ta kontakt med avfallsselskapet å bestille så mange kontainere man ønsker innenfor denne avtalen. Side 22 av 43

23 Sak 118/16 ORGANISERING AV KOMMUNENS ANSVAR ETTER VILTLOVEN Saksbehandler: Bengt Fjellheim Arkiv: K40 &00 Arkivsaksnr.: 16/4654 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda 1 VALG OG SAMMENSETNING Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i Viltnemda kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT Side 23 av 43

24 Sak 118/16 - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi. Kommunestyret bevilger kr ,- til ei nyopprettet viltnemd med eget budsjett fra Viltnemda budsjetteres i tjenesteområde/sektor 108 politisk. Hovedutvalget forelegges årlig forslag til fordeling av årets kvote på de enkelte jaktfelt. Delegasjoner fra Hovedutvalget til Viltnemda: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Håndtering av skadet eller sykt vilt. Uttak av vilt for å ivareta allmene helse- og sikkerhetshensyn eller annen offentlig interesse av vesentlig betydning. Ettersyn av skadet storvilt Administrasjonen sørger for kompetente/kvalifiserte mannskap til oppsøking /avskyting av vilt som er sykt, skadet, farlig eller av andre grunner uønsket. Et hvert uttak av vilt skal alltid gjøres i samråd med viltnemda/lederen Viltnemda forvalter kommunens viltfond Viltnemdas møter legges i møteplan etter hovedutvalgsmøtene pr. år. 1 Tillegg Valg og sammensetning Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med vara velges blant representanter for brukerinteressene. De øvrige velges av og blant hovedutvalgets medlemmer. Siste avsnitt 1 Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden? Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda 1 VALG OG SAMMENSETNING Side 24 av 43

25 Sak 118/16 Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i Viltnemda kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi. Kommunestyret bevilger kr ,- til ei nyopprettet viltnemd med eget budsjett fra Viltnemda budsjetteres i tjenesteområde/sektor 108 politisk. Tidligere behandlinger: Side 25 av 43

26 Sak 118/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra SV, MDG og AP: Hovedutvalget forelegges årlig forslag til fordeling av årets kvote på de enkelte jaktfelt. Delegasjoner fra Hovedutvalget til Viltnemda: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Håndtering av skadet eller sykt vilt. Uttak av vilt for å ivareta allmene helse- og sikkerhetshensyn eller annen offentlig interesse av vesentlig betydning. Ettersyn av skadet storvilt Administrasjonen sørger for kompetente/kvalifiserte mannskap til oppsøking /avskyting av vilt som er sykt, skadet, farlig eller av andre grunner uønsket. Et hvert uttak av vilt skal alltid gjøres i samråd med viltnemda/lederen Viltnemda forvalter kommunens viltfond Viltnemdas møter legges i møteplan etter hovedutvalgsmøtene pr. år. 1 Tillegg Valg og sammensetning Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med vara velges blant representanter for brukerinteressene. De øvrige velges av og blant hovedutvalgets medlemmer. Siste avsnitt 1 Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden? Innstillingen med tilleggsforslag vedtatt med 5 mot 3 stemmer. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda 1 VALG OG SAMMENSETNING Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Side 26 av 43

27 Sak 118/16 Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i Viltnemda kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi. Kommunestyret bevilger kr ,- til ei nyopprettet viltnemd med eget budsjett fra Viltnemda budsjetteres i tjenesteområde/sektor 108 politisk. Hovedutvalget forelegges årlig forslag til fordeling av årets kvote på de enkelte jaktfelt. Delegasjoner fra Hovedutvalget til Viltnemda: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Håndtering av skadet eller sykt vilt. Uttak av vilt for å ivareta allmene helse- og sikkerhetshensyn eller annen offentlig interesse av vesentlig betydning. Ettersyn av skadet storvilt Administrasjonen sørger for kompetente/kvalifiserte mannskap til oppsøking /avskyting av vilt som er sykt, skadet, farlig eller av andre grunner uønsket. Et hvert uttak av vilt skal alltid gjøres i samråd med viltnemda/lederen Viltnemda forvalter kommunens viltfond Viltnemdas møter legges i møteplan etter hovedutvalgsmøtene pr. år. 1 Tillegg Valg og sammensetning Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. Side 27 av 43

28 Sak 118/16 2 medlemmer med vara velges blant representanter for brukerinteressene. De øvrige velges av og blant hovedutvalgets medlemmer. Siste avsnitt 1 Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden? SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Bakgrunn: I forbindelse med behandling av sak 33/16, Tverrelvdalen grunneierlag søknad om godkjenning av elgvald, ber hovedutvalget for næring, drift og miljø om at det opprettes ei folkevalgt viltnemd bestående av 3 personer hvor representantene velges av hovedutvalget. Myndighet til oppretting av faste utvalg: I henhold til delegasjonsreglement for Alta kommune skal kommunestyret oppnevne nemder, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret skal da fastsette utvalgets virksomhet og myndighet. Rådmannen fremmer derfor hovedutvalgets oppfordring i sak 36/16 til behandling i kommunestyret. Dagens organisering: Kommunens oppgaver i viltforvaltningen er delegert fra kommunestyret til hovedutvalget for næring, drift og miljø. Saker hvor hovedutvalget gjør vedtak: Fastsette forskrift om åpning av elgjakt i kommunen og fastsette minsteareal for oppretting av elgvald (samme areal som kreves for hver fellingstillatelse på elg) Godkjenne vald for jakt på elg. Fastsette kommunens mål for elgforvaltningen. Godkjenne bestandsplan for elg. Tildele fellingskvote for elg. Delegasjoner fra hovedutvalget til administrasjonen innebærer følgende arbeidsoppgaver og vedtak: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Normalt gjelder dette 4-5 søknader om skadefelling av grågås hvert år. Håndtere skadet eller sykt vilt. Vanligste arter er måke, oter, rev og rovfugl, ca 10 tilfeller hvert år. Uttak av vilt for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Normalt felles ca en elg i byen hver vinter. Ettersøk av skadet storvilt. o Kommunen har ansvar for at ettersøk av skadet storvilt gjennomføres. o Fra 1. april 2016 er Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, 23 endret slik at ekvipasjer som påtar seg oppdrag med ettersøk av storvilt på vegne av det Side 28 av 43

29 Sak 118/16 offentlige skal ha bestått godkjenningsprøve og være registrert i Ettersøkshundregisteret. Rapportere om skader, påkjørsel, ettersøk, sette elg og fellinger i «Hjorteviltportalen». Forvalte kommunes viltfond. o Inntekter til fondet er i hovedsak den årlige fellingsavgiften som grunneier innbetaler til fondet og salg av fallvilt. Fellingsavgiften fastsettes i det årlige statsbudsjettet og er kr 510,- pr. voksen elg og 300,- pr kalv. Årlig inntekt til fondet er ca kr ,-. Ved årsskiftet var det kr ,- på fondet. o Med hjemmel i Forskrift om kommunale viltfond kan fondet brukes til: Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. o Fondet kan ikke brukes til Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier Bestandsplanutvalget I samarbeid med FeFo har administrasjonen opprettet Bestandsplanutvalget. Dette utvalget ble opprettet for ca 15 år siden og består av 2 representanter fra FeFo, 1 fra Alta kommunes administrasjon, 1 felles representant for jeger og fiskerforeningene, 1 fra Alta elgjegerforening og 2 representanter for grunneiere i Kvænangen som omfattes av planen. Bestandsplanutvalget er et uformeldt samarbeidsorgan i elgforvaltningen i Alta. Utvalget utarbeider forslag til mål for forvaltningen og foreslår fellingskvote for planperioden. Hovedutvalget vedtar mål og fastsetter kvote for den 4-årige planperiode. Bestandsplanutvalget rådføres årlig om fordeling av årets kvote på det enkelte jaktfelt. Vurdering: Organisering, oppgaver og myndighet: Viltnemdene var opprinnelig statlige lokale nemder i kommunene. I 1993 ble flere viltoppgaver overført fra staten til kommunene, og de statlige viltnemdene ble nedlagt. Disse nemdene hadde blant annet ansvar for skadet og sykt vilt. I tillegg var nemdene et rådgivende organ for statens forvaltning. Kommunene står fritt til å organisere sin virksomhet innafor viltforvaltningen slik kommunen selv bestemmer. Kommunestyret i Alta har lagt all virksomhet innafor viltforvaltning til Hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalget har delegert kurante enkeltsaker til administrasjonen og beholdt prinsippsaker til avgjørelse i hovedutvalget, lik føringer gitt i Alta kommunes delegasjonsreglement. Hovedutvalget fastsetter mål for elgforvaltningen, vedtar forskrift om minsteareal, godkjenner vald og driftsplan for elg og tildeler fellingskvote. Dette er prinsippsaker og bør derfor tilhøre hovedutvalgets virksomhet. Ettersøk av skadet storvilt på oppdrag for kommunen skal, etter krav i forskrift, utføres av ekvipasje (fører og hund) som har bestått godkjenningsprøve og er registrert i ettersøkshundregisteret. Til dette arbeidet må kommunen gjøre skriftlig avtale med den enkelte hundeeier/ettersøksekvipasje. Denne oppgaven kan derfor ikke delegeres ei politisk nemd. Side 29 av 43

30 Sak 118/16 Slik rådmannen ser det bør ei politisk valgt viltnemd være et rådgivende organ i saker der hovedutvalget gjør vedtak. Fram til i dag har hovedutvalget fått råd fra bestandsplanutvalget om mål med elgforvaltningen og fastsetting av kvote. Bestandsplanen fremmes formelt av grunneier. For å underbygge bestandsplanutvalgets funksjon og det gode samarbeidet mellom jegerinteresser, kommunen, FeFo og andre grunneiere, bør representanter for kommunens viltnemd inngå i Bestandsplanutvalget. For å sikre en rimelig representasjon av brukerinteresser bør nemda ha 4 medlemmer. Dersom det opprettes ei viltnemd, bør viltnemda også forvalte kommunens viltfond. Øvrige oppgavene som i dag utføres av administrasjonen bør fortsatt håndteres av administasjonen på grunn av oppgavenes karakter. Det vil være utfordrende å ha politiske vedtak i forbindelse med akutte situasjoner som innebærer håndtering av skadet eller sykt vilt og uttak av vilt av hensyn til sikkerhet samt behandling av søknader om felling av vilt som gjør skade. Økonomiske konsekvenser Budsjettet tar utgangspunkt i kommunens reglement for godtgjørelse av folkevalgte i perioden Videre er det forutsatt 4 medlemmer og 4 møter pr år med inntil 3 timers varighet: Godtgjørelse til leder: kr. 4000,- Møtegodgjørelse 4x300x4 kr. 4800,- Tapt arbeidsinntekt 1500:2x4x4 kr ,- Sum kr ,- Kostnaden dekkes over nyopprettet budsjettpost Side 30 av 43