MEDIEHVERDAGEN KAPITTEL 2: MEDIEVANER DEL 1
|
|
- Elisabeth Karen Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KAPITTEL 1 MEDIEKOMMUNIKASJON Toget som blir til et helt baneanlegg! TRE TRADISJONELLE KOMMUNIKASJONSFORMER To øyne og én munn Er hun sur? En virtuell møteplass Når «massen» kommuniserer Tid og rom TILBAKEMELDINGER Enveis Likeverdig toveis Begrenset toveis Asymmetrisk toveis KOMMUNIKASJONENS MANGE HENSIKTER MEDIET ER BUDSKAPET Konteksten «Leiemord i middelalderen» Du bestemmer Vil du være med, så heng på Underholdning og reklame? Chartres-katedralen Budskapet som totalopplevelse Med paven som avsender Det utvidede tekstbegrepet Autoritære medier Valgfri eller låst plattform Branding «En prinsesses dagbok» Hybride kommunikasjonsformer Remediering Konvergens og multimedialitet Privat og personlig i det offentlige rommet En liten innholdsoversikt for Mediekommunikasjon 2 skrevet av Siri Ødegård og Inger Hobæk, illustrert av Lisbeth Bergan DEL 1 MEDIEHVERDAGEN KAPITTEL 2: MEDIEVANER NOEN MEDIEDAGER I 2007 OG ÉN I 1965! En mediedag for Ola, 17 år Tabell I, OLA 17 ÅR En mediedag i 1965 for Johanne, 15 år Tabell II, JOHANNE 15 ÅR (1965) Tabell III, De syv andre mediedagbøkene 18-åringene To voksne og én mormor TRADISJONELLE OG NYE MEDIER Tradisjonelle og digitale medier Medieforbruk og statistikk Nye tilbud, flere brukere Hva med Ola og de andre? MEDIEINNHOLD. MANGE MULIGHETER Boks 1: Opplysning, journalistikk og annet kunnskapsstoff Boks 2: Underholdning Boks 3: Virtuelle fellesskap Boks 4: Frie, personlige medieuttrykk Nå er alle i boks! KATEGORIER AV MEDIEBRUK Sekundær og primær Ritualer «Dannelse» som samfunnsborger OXO eller tante Rita? Tre former for underholdning Tidtrøyte Rekreasjon Virkelighetsflukt Show-off En dag med radioen på P4... eller på NRK P2 NRKs radioprogram fra 1964 Medietilbud i utvikling Monopol «Statens stemme» Fra folkeopplysning til underholdning Nisjemedier Den lange halen Fra samfunnsborger til «shopper» Kunnskapskløfter... eller et mangfold av stemmer Vi morer oss «til døde»... 1
2 KAPITTEL 3 MEG OG MEDIETEKSTENE MOTTAKERKOMPETANSE Habitus Hjemmemiljø og samfunnet rundt Sekundærsosialisering Jevnaldergrupper Oppfatning av virkeligheten Kjønn som forskjell Medieerfaring Variert mediebruk MØTE MELLOM MOTTAKEREN OG MEDIENE Resepsjonsteori Åpne tekster Aktive mediebrukere Akseptere Avvise Omforme Medieopplevelse = personlig kompetanse + kontekst Kroppen min, 2002 Ungdommens råskap, 2004 Kroppen Før og nå Medieopplevelse fra verdiløs til verdifull Høy og lav Det som faktisk skjer KAPITTEL 4 IDENTITET OG GRUPPETILHØRIGHET IDENTITET Hvem er egentlig Michael Jackson? Å speile seg i andre. Identifikasjon Symbolske markører Se og bli sett GRUPPETILHØRIGHET Ungdom Subkultur og storsamfunnet Mobilitet Minoriteter Rami er født i Libanon Globalisering Golfkrigen, Live Aid og Kennedy Big Brother Intriger og identifikasjon Kapittel 4 Identitet og gruppetilhørighet forts. Fru Smith og undertøyet Intimt og globalt The Beauty and the Beast Målgrupper hva skal vi tenke om det nå? KAPITTEL 5 MASSEMEDIENE OG PÅVIRKNING MEKTIGE MEDIER «En ubehagelig sannhet» MASSEN SOM ET VILJELØST «BYTTE» Motmakt Påvirkningsprosesser HVA ER DET EGENTLIG SOM FOREGÅR? En ytre og en indre prosess Samspillet i en påvirkningsprosess Oppmerksomhet En sammensatt prosess FIRE FORMER FOR PÅVIRKNING Åpent eller skjult Bevisst eller ubevisst Forenkling og svart-hvitt Gutteleker og jenteleker På kort sikt eller lang sikt Resonans Enkeltstående budskap eller spesielle sjangrer og medietyper Forbruk, forbruk, forbruk Konformitet 24, spenningsserie på TV 2 Påvirkningens form og mulige «offer» Viljens triumf Når vi kan påvirke sjøl! Forhandlinger og inspirasjon Medieopplevelser og smitteeffekt 2
3 DEL 2 MEDIETEKSTER OG MEDIETYPER KAPITTEL 6 FRA AMATØR TIL PROFESJONELL MEDIEPRODUSENT Å SKAPE EN MEDIETEKST Amatør og profesjonell Fra idé til ferdig produkt Kreativitet eller hardt arbeid? Snøkaos i april Å stange hodet mot veggen Påskeliljer i snøstorm Håndverk eller en fiks idé? ETIKK Mannen som fisker ulovlig Ikke hva du føler, men hva du gjør Jeg vil («streben») Jeg mener («tenkning») Jeg vil + jeg mener = en bevisst etisk handling ETISK DILEMMA Ditt scoop eller jentas verdighet? INTEGRITET OG ANSVAR Vil ikke ha naken Margreth Passer ikke Vil ikke gjemmes bort Naturlighet på alvor : «Citizen Kane» Prat, prat, prat... fra manus til tilfeldige innfall Selvframstilling; når avsenderen blir viktigere enn innholdet KAPITTEL 7 MEDIEESTETIKK OG TEKNIKK ESTETIKK OG FILOSOFISK TEORI Estetiske teorier Pytagoras Aristoteles Platon Å bruke en teori Hva er design? To eksempler 1 Funksjon eller bruksverdi 2 Kommunikasjon eller symbolverdi 3 Skjønnhet eller det estetiske Estetisk refleksjon Kapittel 7 Medieestetikk og analyseteknikk forts. Å LESE ET «TEGN» Systemer av tegn Tekst Metaforer og allegorier Bilde Symbol, ikon og indeks Sammenheng og helhet Lyd Levende bilder Sammensatte tekster På nett KODER, INNHOLD OG FORM Koder og tegn Kulturelle forskjeller Når vi ikke kjenner koden, blir det støy OG TOLKNING Analysetradisjoner Beskrivelse; analysens første steg Denotasjon og konnotasjon Analysemetoder Mange metoder et lite utvalg Hermeneutikk Pendelen beveger seg mellom helhet og del Retorikk Strukturalisme og formalisme Strukturen gir innholdet mening Sjangere som ordner opp Hollywood-modellen og eventyrmodellen Rollerelasjoner Motsetningsanalyse Montasjeteknikk DEKONSTRUKSJON Ironi Hva er forskjellen mellom det gode og det onde? Symboler, metaforer, ironi og de doble betydningene En liten morsomhet til slutt: Sitater og intertekstualitet Ut i vår hage 2, episode 1 Den store Bastian (1845) Historisk utvikling og begrepet estetikk Det vakre og det heslige En ubehagelig opplevelse og populærkulturen Medienes estetikk 3
4 Kapittel 7 Medieestetikk og analyseteknikk forts. ( forts.) På kjærlighetens vinger «Estetisk vold» «Bare masken er ekte og autentisk» Estetisering av selve livet Når presse n spiller på følelser og konflikt Estetikk og filosofisk teori Å lese et tegn Analyse og tolkning Estetisk uvikling og tendenser KAPITTEL 8 MEDIEUTTRYKKET OG MENINGEN MEDIEUTTRYKKET En formside, en innholdsside og en uttrykksside En heks er ikke bare en heks Når avisuttrykket mangler Egne særtrekk eller lånte fjær? Mediets historie som betydning KONVENSJONER, BRUDD OG LEKENHET Olabukse eller sort kajal? Kjennetegn ved det tradisjonelle Modernitetens kjennetegn Postmodernisme ideer og kjennetegn Tradisjonelle, moderne og postmoderne som metode Tradisjonelle uttrykk som internasjonalt spårk Bollywood, Kautokeino og Ingmar Bergmann DET MANGFOLDIGE MEDIEFELTET Populærkultur som det vulgære Moderne kategorier NRK og folkeopplysningen Harald Eia og underholdningens frislipp «Skrukken» Den nye middelalderen? Det postmoderne mediefeltet FJERNSYNET Talkshow og prateprogram «TV-fjeset» som sjanger «Saklig avstand» eller tett og nært Den originale Åpen post Først og sist Nært og personlig RADIO «Noe for alle. Alltid» Magasinsjangere Saklig og formelt Petre og Mammarazzi Kapittel 8 Medieuttrykket og meningen forts. EN FILMOPPLEVELSE Slipp Jimmy fri WEB 2.0 EN HELT NY MÅTE Å TENKE MEDIER PÅ Interaktivitet SMS-roman Broadcast yourself Blogging Nettsamfunn Wikiprinsippet Individtilpasning pull framfor push Økonomi Når grensene forsvinner En subjektiv dokumentar En dokkumenterende fiksjon om Henrik Ibsen Direktesendt virkelighet Sakeligheten og det intime Kampen mellom det morderne og det postmoderne Digital tendens de merkelige ideers verden Kapittel 9 Journalistikk Produkt og samfunnsinstitusjon HVA ER JOURNALISTIKK? Journalistisk metode Et forsøk på en definisjon og oppsummering Et sant bilde av virkeligheten Journalisters kunnskap Hvor finner man stoff? Retten til å få ut stoff Nyhetskriteriene Hendelser og helhet Personfokus Nyheter mellom nord og sør Refererende eller undersøkende journalistikk Kritisk og gravende Lokalavisens dilemma Walraffing Wallraffing i Norge SKUP KILDER Kildevern KRITISK I VALG AV KILDER Kryssjekke og bruke flere kilder Vanlige folk og profesjonelle kilder Tar tid og koster penger NÅR KILDENE BLIR BETALT ET EKSEMPEL Folkejournalistikk 4
5 Kapittel 9 Journalistikk forts. VÆRE I TRÅD MED GOD PRESSESKIKK Folkeskikk og presseskikk Pressens etiske regler Norsk Presseforbund Pressens selvdømming Vær Varsom-plakaten Punkt 1: Pressens samfunnsrolle Avslører Setter dagsorden Punkt 2: integritet og ansvar Redaktøransvaret Integritet og troverdighet Troverdighet Habilitet Reklame og journalistikk Punkt 3: Journalistisk atferd og forholdet til kildene Betalte kilder Punkt 4: Publiseringsregler Beskytte de svake Det journalistiske fotografiet Forhåndsredigering Kommentarjournalistikk REDAKTØRPLAKATEN TEKSTREKLAMEPLAKATEN SKUP-prisen for «Vannverksskandalen» The Spectator Populisme og tabloidisering Journalismen Mot det mer seriøse Mediehus og flermedialitet Vi deltar mer på nett og på papir KAPITTEL 10 MARKEDSKOMMUNIKASJON Journalistikk og markedsføring Forholdet til kildene Uklare grenser Markedskommunikasjon Skal resultere i salg SKJULT PÅVIRKNING Produktplassering Sponsing Sponsing og journalistisk frihet PR: PUBLIC RELATION To slags PR Informasjonsarbeid PR-byråer Spinn-doktor PR som politisk tale Lobbyvirksomhet Åpenhet Hvordan jobber lobbyister? REKLAME Reklamen i trykte nyhetsmedier Nettreklame Har du hørt det? TILBUDS- ELLER MERKEVARE? Salgsfremmende reklame Profilerende reklame, merkevarebygging Dramatisering Posisjonering REKLAMEETIKKEN Markedsføringsloven Tekstreklameplakaten Redaksjonell ufrihet Kopinoravtalen VW-reklamen fra 60-tallet Fra torg til toalett Personlig markedsføring 5
6 Del 3 MEDIENE OG SAMFUNNET KAPITTEL 11 DEMOKRATIET OG OFFENTLIGHETEN DEMOKRATIETS GRUNNSPRINSIPPER MODERNE DEMOKRATI OFFENTLIGHETEN «Den borgerlige offentligheten» Møteplasser en arbeidsmodell Å beskrive samfunnets offentlighet Massemediene og offentligheten En tradisjonell offentlighet Moderne offentlighet En postmoderne offentlighet Individets rett til å velge offentligheten vekk KOMMERSIELLE INTERESSER OG MAKTENS OMRÅDE MEDIEIDEOLOGIENE Rasende protester Modern Times 1936 Charlie Chaplin Den globale offentligheten Ytringsfriheten Muhammedkarikaturene og ytringsfriheten Større plass for annerledesheten? Sensur i moderne samfunn Patriotic Act De syv dødssyndene KAPITTEL 12 LOVER OG REGLER GRUNNLOVEN Ytringsfriheten Offentlighetsloven Begrensninger Sensur PERSONVERNET Publiseringsregler Offentlighetsfirkanten OPPHAVSRETT Kopinor Tono Bono Klarering Kapittel 12 Lover og regler forts. ÅNDSVERKLOVEN Fotorett Reaksjon mot statens eksklusive informasjon Analyse «Wag the dog» Om deling og kopiering på nett KAPITTEL 13 MEDIEPOLITIKK NRK OG KOMMERSIELLE KANALER Allmennkringkasting Monopolet som sprakk Lisens- og reklamefinansiering NRK-plakaten EIERSKAPSREGULERING Eierskapstilsynet STATENS VIRKEMIDLER Konsesjon Pressestøtte Momsfritak Lisens Katarina Blums tapte ære Lisensfinansiering og allmennkringkasting Økonomisk styrt innhold 6
7 KAPITTEL 14 EN MEDIEHISTORIE I EKSPRESSFART Europeisk middelalder Boktrykkerkunst og reformasjon Avisetablering, sensur og opplysningstid 1800-tallets første del. Fri presse og nasjonsbygging 1800-tallets siste del. Teknisk revolusjon, politisk reform Mellomkrigstid Norge under okkupasjonen Fra frigjøring til fjernsyn Under statens og partienes vinger Konkurranse, konsern og nett HVA SOM ER I FERD MED Å SKJE Intimt og personlig Hele mennesket mobiliseres (begeistring!) Sentimentale herjinger (bekymring!) Interaktivitet; fra tilskuer til deltaker Demokratisering og dialog (begeistring!) Sårbarhet (bekymring!) Individuell frihet Inkluderende og likeverdige fellesskap (begeistring!) Frihetens pris (bekymring!) Vi skal ikke spå NÅ ER DET OPP TIL DEG Drageløperen CShrek Cinema Paradiso 7
2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul
2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring
DetaljerDemokrati og monopol i et medieperspektiv
Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerLæreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»
Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Mediesamfunnet 1 gjøre rede for gjøre greie for beskrive bruke sammenligne presentere
DetaljerOm bidragsyterne... 11 Forord... 13
Innhold Om bidragsyterne............................................ 11 Forord..................................................... 13 Kapittel 1 BERIT VON DER LIPPE Introduksjon: Medier, politikk og samfunn....................
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
DetaljerI tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.
Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle
DetaljerProgramområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Introduksjon... 13
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 Kapittel 2 Medier, informasjon og kriser i historisk perspektiv... 18 Før avis var det skillingsviser... 18 Seladon... 19 Havet, døden og været ga nye
DetaljerFra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no
Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerMediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer
Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
DetaljerLæreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005
DetaljerMediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?
Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
DetaljerMEVIT oppsummering
MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper
DetaljerFaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.
1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta
Detaljer19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +
DetaljerStatlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse
Statlig balansekunst Barn, medier og beskyttelse Eva Liestøl, Kunsten å dele, 1. des. 2015 1913-2015 barn medier - beskyttelse Barnets rett på beskyttelse mot skadelig påvirkning fra levende bilder Grunnloven
DetaljerQuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
DetaljerTrine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET
Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing
DetaljerInnledning Kapittel 1 Ytringsfrihet og privatlivets fred
Innhold Innledning............................................ 17 Brave new world......................................... 19 Privatlivets børsverdi...................................... 20 Fri etisk flyt............................................
DetaljerVEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING
ET KURS FRA NORSK MEDIASERVICE VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING * TV- OG VIDEOPRODUKSJON * KURS I MEDIEHÅNDTERING * INFO-RÅDGIVING * KURS I KRISE-INFO * PRESENTASJONSKURS HILSEN
DetaljerMediepolitikk og ytringsfrihet. I dag
Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner
DetaljerInnhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13 Innledning... 13 Artikkel 1.1 Betydningen av en fri og uavhengig presse... 14 Artikkel 1.2 Pressens oppgaver og ansvar... 15 Artikkel 1.3 Vern
DetaljerEller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en
DetaljerOrganiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei
Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har
DetaljerHandlingsplan 2013-2015
Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og
DetaljerEtikk i en ny mediehverdag
Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til
DetaljerJournalistikk. Innhold i lærerveiledningen
Journalistikk Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 4 Norsk, Vg3... 4 Samfunnsfag,
DetaljerHøring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.
Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,
DetaljerInnledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013
Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerLæreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerKompetansemål for produksjonen: FETT
Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
DetaljerTips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerSolidaritet og fordeling av omtanke
Solidaritet og fordeling av omtanke Scandic Hotell, Hamar, 28. november 2012 Erling Segelstad 1 Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre! Sitat:
DetaljerReligion, kompetansemål Etter Vg3
Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerMorten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere
Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og
DetaljerSkole s, osialisering sosialisering o g og samfunn 1
Skole, sosialisering og samfunn 1 Mappeoppgave 2 Sosialisering og samfunn Mediers betydning for dannelse og sosialisering. I denne oppgaven skal dere drøfte betydningen av ulike medier for dannelse og
DetaljerMediemanual. Råd og tips i omgang med media
Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på
DetaljerIntroduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro
Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt
DetaljerDen som har øre, han høre..
Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard
DetaljerModul 2- Markedskommunikasjon
Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerInnhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12
Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress
DetaljerHvilken opptreden er den beste?
Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerBildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen
Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New
DetaljerEksamen MED2001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medier og kommunikasjon / medium og kommunikasjon
Eksamen 16.11.2016 MED2001 Mediekommunikasjon Programområde: Medier og kommunikasjon / medium og kommunikasjon Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar.
DetaljerAugust 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???
August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerMEDIER OG KOMMUNIKASJON
Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerStudieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester
Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng
DetaljerVeier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge
Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerPressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk
Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerMEVIT1510. Forelesningens innhold:
MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon
DetaljerSOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online
SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide
DetaljerKommunikasjons- virkemidler
Kommunikasjons- virkemidler En gjennomgang av de tradisjonelle- og digitale kommunikasjonsvirkemidlene vi kan benytte for å løse våre kommunikasjonsoppgaver og nå våre mål. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt
DetaljerOppsummeringsforelesning. Det kulturelle kjønnet
Oppsummeringsforelesning Denne forelesningen: Det kulturelle kjønnet + kjønn, makt og medier Globalisering og medier: vesten og resten? 2004: konvergens? Aktuelle eksempler 1 Det kulturelle kjønnet Feminismen:
DetaljerKVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia
. KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler
DetaljerFJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon
FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:
DetaljerEtikk og etisk refleksjon
Etikk og etisk refleksjon Mona Pedersen Unnerud Leder av Yrkesetisk råd, YER Sokrates Platon - Aristoteles 1 Den gylne middelvei Last Dyd Last Feighet Mot Dumdristighet Gjerrighet Gavmildhet Sløseri Underdanighet
DetaljerTema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati
Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern
DetaljerLokalavisen og politikken
Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
Detaljer01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier
Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4
Detaljer02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerRefleksjonsnotat Web.
Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerFossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig
Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en
DetaljerStyrke redaktørens rolle og myndighet Synliggjøre journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet Styrke - sikre - synliggjøre
HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrke redaktørens rolle og myndighet Synliggjøre journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet Styrke - sikre - synliggjøre Vårt hovedoppdrag NR skal forsvare redaktørinstituttet,
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
Detaljer10. Mediebruk og påvirkning (I) Mediebruk og påvirkningbolken
10. Mediebruk og påvirkning (I) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 11. April 2005 Gunnar Sæbø Mediebruk og påvirkningbolken! 11.4 Sentrale begreper. Publikums- og påvirkningsforskningens historie. Effektforskning
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerDen rusmiddelavhengig, taper eller fiende..
Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet
DetaljerStudieplan 2010/2011
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om medier, makt og demokrati 23. januar 2008 Audun Beyer Læringsopplegg Forelesninger Oversikt over pensum
DetaljerDigitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:
Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
Detaljer