Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006

Transkript

1 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 122 Anne Katrine Mortensen Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS R ISBN ISSN

2

3 Rapport nr. 122 ISBN ISSN Anne Katrine Mortensen Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Bergen, november 2007

4

5 Innhold Forutsetninger for bruk av data Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet Undersøkelsens tema holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet Undersøkelsens innhold problemstillinger og spørsmålsgrupper The International Social Survey Programme Frafall Svarprosent Frafall og representativitet etter alder, kjønn og landsdel Andre kilder til skjevt utvalg Datasett og variabler...19 Tabeller Tabell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP-modulen...11 Tabell 1.2: Spørsmålsgrupper i den norske modulen...11 Tabell 2.1: Medlemmer i ISSP Tabell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP...14 Tabell 3.1: Frafall i undersøkelsen...16 Tabell 3.2: Kjennetegn ved utvalget mht. kjønn, alder og landsdel...17 Tabell 3.3: Kjennetegn ved utvalget etter arbeidsstyrkestatus og utdanning sammenliknet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal Tabell 3.4: Selvstendig næringsdrivende og ansatte etter kjønn og yrkesfelt (STYRK) i prosent sammenlignet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal Tabell 4.1: Variabler i 2006-datasett

6 6

7 Forutsetninger for bruk av data En kan få tilgang til data fra Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 ved skriftlig henvendelse til NSD, eller ved direkte nedlastning fra NSDs nettsider. Data blir lånt ut bare til personlig bruk, og kan ikke bli overført til andre. En forutsetning for bruk av data og tabeller fra undersøkelsen er at følgende blir tatt med i forord, fotnote e.l. i eventuelle publikasjoner: (En del av) De data som er benyttet her er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes undersøkelse Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd. Data ble samlet inn av TNS Gallup og tilrettelagt for forskingsformål av NSD. Ingen av de nevnte institusjonene er ansvarlige for analysen eller tolkningen av data som er gjort her. En annen forutsetning for bruk av data er at NSD får tilsendt to eksemplarer av rapporter, artikler eller andre publikasjoner, dette for å sikre informasjon om NSDs tjenester til ulike brukermiljø. Data skal slettes eller returneres til NSD etter bruk. 7

8 8

9 1. Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 ble gjennomført som en postenquête høsten Spørreskjema ble sendt til et tilfeldig utvalg på personer i alderen år trukket fra Det sentrale personregister. Det kontrollerte og endelige datasettet inneholder personer, dvs. en svarprosent på 49,3. NSD har det overordnete ansvaret for utformingen av undersøkelsen, tilrettelegging og distribusjon av data. Datainnsamlingen ble gjennomført av TNS Gallup. Spørreskjemaet ble sendt til utvalget den 20. september 2006, og purringer vedlagt spørreskjema ble sendt den 11. og 25. oktober. Mottak av spørreskjema ble avsluttet 17. november Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 inngår som en del av en større internasjonal undersøkelse, Role of Government IV, i regi av forskningssamarbeidet The International Social Survey Programme (ISSP). Hvert år utvikler og koordinerer ISSP en komparativ intervjuundersøkelse, hovedsakelig innenfor fagfeltene statsvitenskap og sosiologi. Undersøkelsene gjentas med noen års mellomrom slik at det blir mulig å måle både endringer i handlingsmønstre og holdninger over tid, samt forskjeller mellom ulike land og kulturer. Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet er den attende ISSPundersøkelsen som har blitt gjennomført i Norge i regi av NSD. Nær 40 land deltok i undersøkelsen, og det skal utarbeides et internasjonalt datasett som vil være tilgjengelig for forskningsmiljøene i løpet av sommeren I kapittel 2 gis det en nærmere presentasjon av ISSP og en kortfattet oversikt over undersøkelser som har vært og er planlagt gjennomført av ISSP. Role of Government IV er den fjerde i rekken av ISSPs undersøkelser om offentlige myndigheter. Norge deltok ikke i den første i 1985, men var med i 1990 og Begge bestod delvis av ISSP-spørsmål og delvis av norske spørsmål. For informasjon om undersøkelsene, se NSDs rapport nummer 108. Undersøkelsen i 2006 er i stor grad en gjentakelse av 96-undersøkelsen. Dette innebærer at omtrent 40 av ISSP-postene fra 2006-undersøkelsen også var med i 1996, og de aller fleste av disse var også med i Sammenlignbare variabler fra 1996 og 2006 vil bli slått sammen i et integrert datasett. Undersøkelsen gir dermed et svært godt grunnlag for å studere holdningsendringer over tid. I forbindelse med NSDs undersøkelser ble det i 1991 oppnevnt en Referansegruppe for intervjuundersøkelser. Medlemmene i gruppa er Knud Knudsen, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger, Ola Listhaug, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU og Ann Helen Bay, Institutt for samfunnsforskning. Referansegruppa er representert på ISSPs årsmøter. Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd. De internasjonale dataene vil bli gjort tilgjengelige via Zentralarchiv für Empirische Sozialforschung ved Universitetet i Köln (ZACAT). 9

10 1.1. Undersøkelsens tema holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet Staten og myndighetene spiller en helt sentral rolle i ethvert moderne samfunn, og en undersøkelse av holdninger til myndighetene gir grunnlag for å belyse mange svært interessante problemstillinger. Dette kommer tydelig frem av det faktum at Role of Government-undersøkelsene sannsynligvis er de mest anvendte av ISSPs undersøkelser. En sentral politisk skillelinje kommer ut av ulike syn på hvilken rolle staten skal spille i samfunnet. Et interessant spørsmål i denne sammenheng kan være å se på om ulike land fremviser ulike tendenser i forhold til holdninger til statens rolle. Samtidig har holdninger til statens rolle fremvist klare trender i tid, aller tydeligst sett med de mange høyreregjeringene som kom til makta verden over på 1980-tallet, men med påviste trender også før og etter dette. Spørsmål som gjentas i ISSP-undersøkelsene gir et godt grunnlag for å se på slike trender. De tidligere Role of Government-undersøkelsene har tatt opp problemstillinger knyttet til politiske rettigheter. Med terrorangrepene i USA og Europa de siste årene, og den påfølgende krigen mot terror, har imidlertid sivile rettigheter blitt et svært aktuelt tema. Hvordan skal myndighetene håndtere balansegangen mellom å respektere folks sivile rettigheter og samtidig ivareta landets sikkerhet? Som et resultat av denne utviklingen har dette temaet blitt inkludert i Role of Government Et annet potensielt fruktbart tema som har blitt inkludert i 2006-undersøkelsen er hvor god jobb innbyggere synes myndighetene gjør på ulike områder. Vil man kunne observere ulike tendenser i ulike typer velferdsstater? Og vil holdninger om myndighetenes prestasjoner ha sammenheng med holdninger om hvilke roller myndighetene bør fylle? Det tredje nye området 2006-undersøkelsen tar opp er korrupsjon og sosial kapital. Hvilke holdninger har folk til offentlig ansatte, kan man stole på at de vil behandle alle likt og på en rettferdig måte, eller er man avhengig av gode kontakter eller til og med bestikkelser for å få de tjenestene man trenger? I tillegg til at dette er et interessant tema i seg selv, kan det være fruktbart å undersøke om holdninger til korrupsjon har en sammenheng med syn på hvilken rolle myndighetene bør fylle, og hvor store ressurser de bør ha til sin rådighet Undersøkelsens innhold Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 dekker en rekke områder, blant annet spørsmål om hvilke samfunnsområder myndighetene bør involvere seg i, sivile og politiske rettigheter, interesse for politikk, samt en gruppe spørsmål som fokuserer på sosial kapital og korrupsjon. Undersøkelsen vil dermed kunne tilføre norsk forskning og forvaltning viktig kunnskap om norske holdninger, og gi grunnlag for sammenlikninger både i tid og rom. Første del av undersøkelsen er basert på ISSPs internasjonale spørsmål, som er felles for alle deltakerlandene (spørsmål 1-20). Den inneholder også en nasjonal del, utformet av norske forskere (spørsmål 21-39). I den forbindelse ble de norske forskningsmiljøene invitert til å søke om deltakelse i undersøkelsen. Det nasjonale innslaget fører til bedre kostnadsutnyttelse av undersøkelsene og utfyller dem med spørsmål som er relevante for norske forhold. To forskningsgrupper står bak den nasjonale delen i 2006-undersøkelsen. Spørsmål er stilt av forskergruppen Politisk organisering og flernivåstyring, bestående av Per Lægreid, Anne Lise Fimreite, Paul G. Roness og Harald Sætren fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Spørsmål er stilt av Harald Baldersheim, Tore Hansen og Lawrence E. Rose fra Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og Per Arnt Pettersen, Høgskolen i Bodø, i forbindelse med forskningsprosjektet Lokaldemokratisk forum. Spørsmål er bakgrunnsvariabler. 10

11 ISSP-undersøkelsen Role of Government IV fokuserer på følgende områder: Respekt for loven Politiske og sivile rettigheter Offentlig engasjement og ansvar Myndighetenes prestasjon Interesse for politikk og styringsfølelse Sosial kapital og korrupsjon Tabell 1.1 gir en detaljert oversikt over hvilke spørsmålsgrupper som inngår i ISSP-modulen, mens tabell 1.2 oppsummerer den nasjonale spørsmålsdelen. Tabell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP-modulen Hovedtemaer i 2006 Antall poster Antall poster beholdt fra 1996 Antall nye poster i 2006 Respekt for loven Politiske rettigheter , 3 Feil i rettssystemet Offentlig engasjement i økonomien Offentlig ressursbruk og prioritering Offentlig ansvar Myndighetenes prestasjon Sivile rettigheter og terror Interesse for politikk Styringsfølelse Skatt Mellommenneskelig tillit Sosial kapital , 15, 16 Korrupsjon , 18, 19 Nettverk Spørsmålsnummer i norsk spørreskjema, 2006 Tabell 1.2: Spørsmålsgrupper i den norske delen Hovedtemaer i den norske delen 2006 Antall poster Antall poster beholdt fra 1996 Antall nye poster i 2006 Spørsmålsnummer i spørreskjema, 2006 Myndigheters forebygging og håndtering av kriser , 22 Styringsnivå og ivaretakelse av interesser Modernisering i stat og kommune Tillit til institusjoner Lokale folkevalgtes lydhørhet, kompetanse og integritet , 27, 28, 29 Intern efficacy Kommunens åpenhet og gjennomskuelighet , 32, 33 Forhold til kommunen , 35, 36, 37, 38, 39 11

12 2. The International Social Survey Programme Siden The International Social Survey Programme (ISSP) ble opprettet i 1985 har programmet hvert år gjennomført internasjonale intervjuundersøkelser om sentrale emner innenfor samfunnsvitenskapene. ISSP har sitt utspring i et samarbeid mellom Die Allgemeine Bevölkerungsumfrage der Socialwissenschaften (ALL- BUS) ved Zentrum für Umfragen, Methoden, und Analysen (ZUMA) i Mannheim, Tyskland, og The General Social Survey (GSS) ved The National Opinion Research Center (NORC) ved University of Chicago. GSS hadde vært gjennomført siden 1972, men på hele 1970-tallet var USA og Japan de eneste landene med faste, årlige intervjuundersøkelser av denne typen. ALLBUS har blitt gjennomført årlig siden I 1983 kom British Social Attitudes Survey (BSA) ved The National Centre for Social Research (NATCEN) og Australian National Social Science Survey (NSSS) i gang. Undersøkelsene her lignet mye på ALLBUS og GSS, og det var derfor naturlig at tanken om å låne og utveksle spørsmål oppsto. Det viste seg imidlertid snart at spørsmål som var utviklet for ett land ikke alltid fungerte like godt i andre. Ikke minst måtte hensynet til oppdragsgivere og interesser innenlands veie tyngre enn hensynet til å kunne stille komparative spørsmål. De ansvarlige instituttene i de fire landene ble derfor enige om at den beste måten å skaffe data til komparativ forskning var ved å gjennomføre en standardisert tilleggsundersøkelse der alle landene var med på utformingen av dimensjoner og spørsmål. ISSP gjennomførte sin første undersøkelse i Medlemstallet har siden da økt til 43 (se Tabell 2.1 på neste side). De årlige temaene for ISSP-undersøkelsene blir utviklet gjennom flere år av en underkomité og testet i noen deltakerland. ISSPs årsmøte vedtar deretter det endelige spørreskjemaet. ISSP-forskerne konsentererer seg spesielt om å utvikle spørsmål som er meningsfulle og relevante for alle land som deltar og som kan uttrykkes på en sammenlignbar måte på de aktuelle språkene. Spørreskjemaet utarbeides først på britisk engelsk og blir deretter oversatt til andre språk. Hvert medlem av ISSP er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsene i sitt land, og spørsmålsformuleringer, spørsmålsrekkefølge og omfang skal være identisk i alle land. Nettoutvalget varierer fra land til land, men skal være på minst oppnådde intervju. De integrerte datasettene blir tilrettelagt av Zentralarchiv für empirische Sozialforschung an der Universität zu Köln (ZA), som er ISSPs offisielle dataarkiv. NSD får overført undersøkelsene fra ZA etterhvert som de blir tilrettelagt, vanligvis to år etter at undersøkelsene er gjennomført. ISSPs undersøkelser er dokumentert i Tabell 2.2. ZAs informasjon på Internett, se inneholder grundig dokumentasjon av ISSPs undersøkelser, også om eventuelle feil i datasettene. 12

13 Tabell 2.1: Medlemmer i ISSP 2006 Land Australia Belgia Brasil Bulgaria Canada Chile Danmark Den dominikanske republikk Filippinene Finland Frankrike Irland Israel Italia Japan Kina Kroatia Kypros Latvia Mexico Nederland New Zealand Norge Polen Portugal Russland Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sveits Sverige Sør-Afrika Sør-Korea Taiwan Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ungarn Uruguay USA Venezuela Østerrike Institutt Centre for Social Research, Research School of Social Sciences, Australian National University (ANU) Canberra Research Centre of the Flemish Government, Brussel/Institut wallon de l évaluation, de la prospective et de la statistique, Belgrade Instituto Universitario de Pesquisas do Rio de Janeiro, Rio de Janeiro Agency for Social Analyses (ASA), Sofia Carleton University Survey Centre, Carleton University, Ottawa Centro de Estudios Publicos, Santiago Department of Economics, Politics and Public Administration, Aalborg University Fundacion Flobal Democracia y Desarrollo (FUNGLODE), Santo Domingo Social Weather Stations (SWS), Quezon City Department of Sociology and Social Psychology, University of Tampere/Statistics Finland, Survey Organisation/Finnish Social Science Data Archive, University of Tampere FRANCE-ISSP Association, Laboratoire de Sociologie Quantitative, Malakoff Cedex Social Science Research Centre (SSRC), University College, Dublin The B.I. and Lucille Cohen Institute for Public Opinion Research, University of Tel Aviv Department of Social Research, University of Eastern Piedmont, Alessandria NHK, Broadcasting Culture Research Institute, Tokyo Survey Research Center, Hong Kong University of Science and Technology, Hong Kong / Department of Sociology, Renmin University of China, Beijing Institute for Social Research, Zagreb Center of Applied Research, Cyprus College, Nicosia Institute of Philosophy and Sociology, Riga Baltic Data House The Institute of Marketing and Opinion (IMO), Mexico City Department of Social Research Methodology, Faculty of Social Sciences, Vrije Universiteit, Amsterdam Faculty of Business Studies, Massey University, Palmerston North Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Bergen Institute for Social Studies, University of Warsaw Instituto de Ciências Sociais, University of Lisbon Levada Center, Moscow Institute for Sociology, Slovak Academy of Sciences, Bratislava Public Opinion and Mass Communications Research Center, University of Ljubljana Investigaciones Sociológicas (CIS), Madrid /Anàlisis Sociòlógicos, Económicos y Politicos (ASEP), Madrid The National Centre for Social Research (NATCEN), London Swiss Information and Data Archive for the Social Sciences (SIDOS), Neuchâtel Sociologiska institutionen, University of Umeå Human Science Research Council, Pretoria Survey Research Center, Sungkyunkwan University, Seoul/Samsung Economic Research Institute, Seoul Institute of Sociology, Center for Survey Research, Academia Sinica, Taipei Institute of Sociology, Academy of Sciences of the Czech Republic, Praha Istanbul Policy Center, Istanbul Zentrum für Umfragen, Methoden und Analysen, (ZUMA), Mannheim TÁRKI RT, Social Research Institute, Budapest Department of Economics (decon), Faculty of Social Sciences/Institute of Statistics (Iesta), Faculty of Economics and Administration, University of Uruguay, Montevideo National Opinion Research Center (NORC), Chicago Laboratorio de Ciencias Sociales, (LACSO), Caracas Institut für Soziologie, University of Graz, Graz 13

14 Tabell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP År Tittel Innhold Deltakerland 1985 Role of Government I Utdanning, barneoppdragelse, velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt 1986 Social Networks and Support Systems Venner og familie, kontakt, økonomiske problemer, sykdom, råd i viktige livsvalg, følelsesmessige problemer 1987 Social Inequality I Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 1988 Family and Changing Sex Roles I Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn 1989 Work Orientations I Tidsbruk, arbeidsverdier, arbeidsmoral, arbeidsmiljø, arbeidsløshet, arbeidserfaringer 1990 Role of Government II Velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt 1991 Religion I Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovbrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1992 Social Inequality II Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 1993 Attitudes towards the Environment I 1994 Family and Changing Gender Roles II 1995 Aspects of National Identity I Natursyn, holdninger til vitenskap, kunnskap om miljø, postmaterialisme, involvering, konflikt miljø økonomisk vekst, risikooppfatninger Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn, seksualmoral, det offentliges rolle i familien Lokalorientering, nasjonal identitet, globalisme, sjåvinisme, nasjonalisme, pluralisme, overnasjonalitet 1996 Role of Government III Velferd, skatt, økonomi, makt, politisk tillit, politisk effektivitet, skattlegging, sivile rettigheter 1997 Work Orientations II Tidsbruk, arbeidsverdier, arbeidsmoral, arbeidsmiljø, arbeidsløshet, arbeidserfaringer, human capital 1998 Religion II Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovbrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1999 Social Inequality III Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland (vest), USA, Østerrike Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Australia, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike. Også: Polen, Sveits Irland, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Irland, Israel, Italia, Nederland, Norge, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Australia, Irland, Israel, Italia, Norge, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland, Ungarn, USA Australia, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Italia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storbritannia, Sverige (1987-versjon), Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike (delvis) Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Italia, Japan, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Bangladesh, Bulgaria, Canada, Danmark, Filippinene, Frankrike, Israel, Italia, Japan, Kypros, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Australia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Filippinene, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Filippinene, Frankrike, Israel, Japan, Kypros, Latvia, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike 14

15 År Tittel Innhold Deltakerland 2000 Environment II Natursyn, holdninger til vitenskap, kunnskap om miljø, postmaterialisme, engasjement, miljø vs økonomisk vekst, risikooppfatninger, miljømessig effektivitet, individuelle valg vs statlig intervenering, u-land og i-lands rolle, informasjonskilder i miljøspørsmål 2001 Social Networks Faktiske sosiale nettverk respondenten er en del av, mulighet for sosial støtte og hjelp av personer eller institusjoner, tilfredshet med nettverksstruktur og nettverkstetthet., antall nære venner og betydningen av vennskap, medlemskap i frivillige organisasjoner, betydningen av slektskapsbånd, bånd på arbeidsplassen 2002 Family and Gender III Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn, seksualmoral, det offentliges rolle i familien. Mer vekt på menns rolle og maskulinitet, de interne dynamikkene i husholdet med tanke på deling av arbeid og ressurser samt forskjeller mellom kjønnene National Identity II Lokalorientering, nasjonal identitet, globalisme, sjåvinisme, nasjonalisme, pluralisme, overnasjonalitet 2004 Citizenship Plikter som samfunnsborger, respekt og toleranse, sosial og politisk deltakelse, rettigheter, politisk interesse, tillit, evaluering av institusjoner og demokrati 2005 Work Orientations III Tidsbruk, arbeidsverdier, arbeidsmoral, arbeidsmiljø, arbeidsløshet, arbeidserfaringer, human capital 2006 Role of Government IV Respekt for lovene, politiske rettigheter, feil i rettssystemet, myndighetenes engasjement i økonomien, myndighetenes ressursbruk, myndighetenes ansvar, myndighetenes prestasjon, sivile rettigheter og terror, interesse for politikk, styringsfølelse, skatt, mellommenneskelig tillit, sosial kapital, korrupsjon, nettverk 2007 Leisure and Sports Fritidsaktiviteter, betydningen av fritid, sportsaktiviteter, samfunnsmessige konsekvenser av sport, sosial og politisk deltagelse, sosiale determinanter, konsekvenser av fritidsbruk Religion III Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovbrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet, religiøs toleranse og ekstremisme, ikke-vestlige religioner, motivasjoner for religiøsitet, spiritualisme Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Filippinene, Finland, Irland, Israel, Japan, Latvia, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, USA, Østerrike Australia, Brasil, Canada, Chile, Danmark,, Filippinene, Finland, Frankrike, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sveits, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Brasil, Bulgaria, Chile, Danmark, Filippinene, Finland, Flandern (Belgia), Frankrike, Irland, Israel, Japan, Kypros, Latvia, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord- Irland), Sveits, Sverige, Taiwan, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Filippinene, Finland, Frankrike, Irland, Israel, Japan, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør- Korea, Taiwan, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Uruguay, USA, Venezuela, Østerrike Australia, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Filippinene, Finland, Flandern (Belgia), Frankrike, Irland, Israel, Japan, Kypros, Latvia, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Taiwan, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Uruguay, USA, Venezuela, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Danmark, Den dominikanske republikk, Finland, Filippinene, Flandern, Frankrike, Irland, Israel, Japan, Kypros, Latvia, Mexico, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Taiwan, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Australia, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Filippinene, Finland, Frankrike, Irland, Israel, Japan, Kroatia, Kypros, Latvia, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør- Afrika, Sør-Korea, Taiwan, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Uruguay, USA, Venezuela, Østerrike (foreløpig liste) Australia, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Filippinene, Finland, Frankrike, Irland, Israel, Japan, Kroatia, Kypros, Latvia, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør- Afrika, Sør-Korea, Taiwan, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Uruguay, USA, Venezuela, Østerrike (potensielle deltakere) Australia, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Filippinene, Finland, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kroatia, Kypros, Latvia, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Taiwan, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Uruguay, USA, Venezuela, Østerrike (potensielle deltakere) 15

16 3. Frafall 3.1 Svarprosent Utvalget ble trukket av EDB Infobank ultimo august 2006 fra Det sentrale personregisteret som et systematisk, tilfeldig utvalg av personer bosatt i Norge, i alderen år. Personer med sperret adresse eller uten fast bopel var ikke inkludert i utvalgsrammen. Kjønn, alder og regionale variabler for å beregne egenskaper ved bruttoutvalget er hentet fra registeropplysningene. Av et brutto utvalg på personer, var det et frafall på personer. Resultatene av undersøkelsen bygger dermed på et netto utvalg på personer, eller 49,3 % av bruttoutvalget. I tilsvarende undersøkelse i 1996 var svarprosenten 58,1 %. Tabellen nedenfor viser ulike årsaker til frafall. Tabell 3.1: Frafall i undersøkelsen A. Brutto utvalg B. Sykdom, død 10 C. Ukjent adresse, utland 40 D. Flyttet, skjema ikke ettersendt 68 E. Skjema returnert ufullstendig 81 F. Aktiv nekting 99 G. Ikke returnert (ikke kontakt) = H. Returnerte, utfylte og godkjente skjema Svarprosent basert på brutto utvalg (H/A) 49,3 % Svarprosent justert for naturlig frafall (H/(A-(B+C))) 50,3 % Generelt er frafall i utvalgsundersøkelser et problem i den grad resultatet blir en systematisk over- eller underrepresentasjon av visse grupper respondenter, som ikke skyldes tilfeldige utslag ved trekking av utvalget. I postalundersøkelser står respondentene friere til å avgjøre om de vil delta eller ikke enn ved besøks- eller telefonintervju. Dermed kan undersøkelser av denne typen være preget av en sterkere grad av selvseleksjon enn andre datainnsamlingsmetoder. Dette kan føre til overrepresentasjon av grupper av befolkningen som har særlige forutsetninger for å svare, eller som er sterkt involvert i temaet for undersøkelsen. Det er derfor viktig å ta hensyn til frafall og representativitet til ulike befolkningsgrupper. Frafall i denne sammenhengen blir målt som forholdet mellom brutto- og nettoutvalget, mens representativitet blir målt som sammenhengen mellom utvalg og befolkning etter de kjennetegn en vil (og kan) vurdere. For bruttoutvalg og befolkningen generelt har vi opplysninger om kjønn, alder og bosted, og vi kan vurdere svarprosent og representativitet i forhold til disse kjennetegnene. For andre kjennetegn som for eksempel utdanning og yrke må vi sammenligne med andre utvalgsundersøkelser. Til dette formålet bruker vi Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelser fra de respektive år Frafall og representativitet etter alder, kjønn og landsdel Tabell 3.2 på neste side viser at frafallet med hensyn til alder og kjønn har ført til systematiske skjevheter i forhold til yngre menn. Lavest svarprosent (29) finner vi blant menn i alderen år, mens svarprosenten blant menn i alderen år er 39. At andelen menn i den yngste aldersgruppen i forhold til brutto 16

17 utvalg ligger utenfor utvalgsvariansen (95 % konfidensintervall), er et vedvarende kjennetegn ved utvalgene i NSDs postale undersøkelser. Derimot er ikke eldre kvinner underrepresentert i denne undersøkelsen, noe som har vært vanlig i tidligere undersøkelser. Høyest svarprosent finner vi blant menn i alderen år (59) og kvinner i alderen år (58). Avvikene fra bruttoutvalget ligger også her litt utenfor utvalgsvariansen. Tabell 3.2: Kjennetegn ved utvalget mht. kjønn, alder og landsdel Bruttoutvalg Nettoutvalg Befolkning år, 1/ Kjønn og alder, % av total Kvinner i alt år år år år år år Menn i alt år år år år år år Sum Landsdel, % av total Oslo, Akershus Østlandet ellers Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Sum N Andre kilder til skjevt utvalg Nettoutvalg i akademiske postalundersøkelser blant befolkningsutvalg kan ofte være systematisk skjeve i forhold til sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning, arbeidsstyrkestatus og yrke. Det finnes god og omfattende statistikk på kjennetegnene i Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelser (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og tallmaterialet kan derfor være heftet med usikkerhet og tilfeldige feil på samme måte som NSDs undersøkelser. Men etter som AKU faller inn under statistikkloven (det er obligatorisk å delta dersom en blir spurt), og omfatter cirka respondenter hvert kvartal, skulle feilmarginene være svært små. 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå/nsds Kommunedatabase 17

18 Videre bygger data i AKU på korte intervjuer utført av intervjuere med god erfaring, eller opplysninger fra offentlige registre. Presisjonen på målinger av bakgrunnsvariabler vil dermed være langt høyere enn det som er mulig å få til i en postal undersøkelse. Dette slår særlig ut på målingene av yrke og utdanning, som kan være problematiske i den typen design som Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 bygger på. Yrke er en åpen svarkategori med oppfølgingsspørsmål, der svarene ofte er preget av mangelfull informasjon. I Tabell 3.3 er nettoutvalget i undersøkelsen sammenlignet med AKU 4. kvartal I forhold til AKU er samfunnsgrupper som f.eks. arbeidsledige og trygdede noe underrepresentert, mens det er en overrepresentasjon av sysselsatte (personer som har inntektsgivende arbeid på minst én time per uke). Vi finner også skjevheter mht. utdanning. Det er viktig å huske på at sammenligning av kjennetegn i Tabell 3.3 hovedsakelig bygger på intervjuopplysninger og dermed selvrapportering og fare for målefeil. Utdanning i AKU er hentet fra utdanningsregisteret, der blant annet bare utdanning i Norge og av minst et semesters lengde blir registrert, mens respondentene i en postal undersøkelse lett vil rapportere all utdanning og opplæring som gir både formelle og uformelle kvalifikasjoner i yrkeslivet. Tabell 3.3: Kjennetegn ved utvalget etter arbeidsstyrkestatus og utdanning sammenliknet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal Prosent. a. Arbeidsstyrkestatus Netto utvalg, år AKU 4. kv. 2005, år 2 Sysselsatte (har inntektsgivende arbeid) Ikke sysselsatte Under utdanning Pensjonister Trygdede, uføre Hjemmearbeidende Arbeidsledige Annet Mangler opplysninger Sum b. Utdanning Universitet, høgskole nivå 3 og forskernivå Universitet, høgskole nivå Universitet, høgskole nivå Videregående Grunnskole Mangler opplysninger Sum N Skjevhetene vi ser i Tabell 3.4 på neste side samsvarer godt med skjevheter i utdanning som er vist i Tabell 3.3. Forskjellen i andelen selvstendig næringsdrivende kan skyldes ulik praksis i koding av yrker, og dette kan være noe av forklaringen på de lave andelene NSDs utvalg har i yrkesfeltene 5 og 9 (se note 3). Det er likevel klart at tallene i Tabell 3.4 bekrefter Tabell 3.3 i konklusjonen om at utvalget er skjevt mht. utdanning og dermed yrke. 2 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå, 4. kvartal Uvektede data 18

19 Tabell 3.4: Selvstendig næringsdrivende og ansatte etter kjønn og yrkesfelt (STYRK) i prosent 3 sammenlignet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal Yrkesaktive ved intervjutidspunktet. Netto utvalg, år AKU 4. kv. 2005, år 4 Selvstendig næringsdrivende Ansatte 1. Administrative ledere og politikere Akademiske yrker Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrke innen jordbruk, skogbruk og fiske Håndverkere og lignende Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mm Yrke uten krav til utdanning Militære yrker Mangler opplysninger Sum N Tidligere tester av skjevheter mht. utdanning og yrke i NSDs postalundersøkelser har vist at dette har spilt svært liten rolle for resultatene i undersøkelsene. Det vil bli utført tilsvarende tester med Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006, og brukere vil bli tilskrevet dersom vi finner systematiske skjevheter i data. 4. Datasett og variabler Svarene i spørreskjemaet ble optisk lest av TNS Gallup. NSD har stått for registrering av skriftlige svar om yrke. Yrkeskoder ble lagt inn ved å søke etter yrkestitler i fri tekst. Det ble brukt firesifret Standard for yrkesklassifisering/isco 1988(COM). Data ble feilsjekket ved hjelp av kontrollprogrammer og korrigert etter manuell kontroll av spørreskjema. Statistikkprogrammet SAS ble brukt til å koble til anonymiserte registeropplysninger, økologiske variabler og til å konstruere avledete variabler og ferdige datasett. En kan få tilgang til data fra Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet 2006 ved skriftlig henvendelse til NSD, eller ved direkte nedlastning fra NSDs nettsider. Her kan brukerne også foreta deskriptive analyser av data, for eksempel krysstabeller og korrelasjon. 3 Svarene om yrke er kodet på firesiffernivå etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK), som bygger på ISCO-88(COM) (International Standard Classification of Occupations, EU-versjon). Manglende informasjon kan også her være en potensiell kilde til feilklassifisering. Det er spesielt vanskelig å klassifisere ledere i små bedrifter og selvstendig næringsdrivende med få eller ingen ansatte. Ut fra definisjonen i standarden har NSD stort sett klassifisert disse i yrkesgruppe 131 Ledere av små bedrifter, også basert på at de har oppgitt at de er selvstendig næringsdrivende. Data fra AKU tyder på at NSD og SSB har ulik praksis, ved at SSB i større grad plasserer selvstendig næringsdrivende under de respektive yrkesfelt. Vi ser at det blant menn er en langt lavere andel sysselsatt i Salgs-, service og omsorgsyrker i NSDs undersøkelse, og det er grunn til å anta at en del som er klassifisert som selvstendig næringsdrivende arbeider i denne sektoren. 4 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå 4. kvartal Uvektede data. 19

20 Tabell 4.1: Variabler i 2006-datasett Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer ISSPs modul Holdning til lovlydighet HLOVLYD P1 V1 2A. Protestform: Org. offentlige møter PFOFFM P2 V2 2B. Protestform: Org. protestmarsjer PFPRMA P3 V4 2C. Protestform: Org. landsomf. streik PFSTRK P4 V7 3A. Revolusjonære: Holde off. møter RVOFFM P9 V8 3B. Revolusjonære: Utgi bøker RVUTGB P10 V9 4. Verste feil for rettssystem VFEIL P11 V16 5A. Off. øk. tilt.: Redusere off. utg. OTREDU P16 V24 5B. Off. øk. tilt.: Skape nye arbeidspl. OTARBPL P17 V25 5C. Off. øk. tilt.: Mindre reg. næringsliv OTMREG P18 V26 5D. Off. øk. tilt.: Støtte produktutv./ind OTSTOTT P19 V27 5E. Off. øk. tilt.: Støtte svak industri OTSVAK P20 V28 5F. Off. øk. tilt.: Red. ukentlig arb.tid OTRARBT P21 V29 6A. Off. satsing: Miljø OSMLJ P22 V30 6B. Off. satsing: Helse OSHLS P23 V31 6C. Off. satsing: Politi og rettsvesen OSPOLT P24 V32 6D. Off. satsing: Utdanning OSUTD P25 V33 6E. Off. satsing: Forsvaret OSFORSV P26 V34 6F. Off. satsing: Alderstrygd OSALDTR P27 V35 6G. Off. satsing: Arbeidsledighetstrygd OSARBTR P28 V36 6H. Off. satsing: Kunst og kultur OSKUNST P29 V37 7A. Off. ansvar: Arbeid til alle OAARBAL P33 V46 7B. Off. ansvar: Prisene under kontroll OAPRIS P34 V47 7C. Off. ansvar: Helsetjenester til syke OAHLS P35 V48 7D.Off. ansvar: Levestandard for gamle OALSGML P36 V49 7E. Off. ansvar: Skape vekst industri OAVEKST P37 V50 7F. Off. ansvar: Levestand. for arb.led. OALSARBL P38 V51 7G. Off. ansvar: Minske inntektsforskj. OAINFSK P39 V52 7H. Off. ansvar: Øk. støtte til studenter OASTUD P40 V53 7I. Off. ansvar: Boforhold for fattige OABOFAT P41 V54 7J. Off. ansvar: Håndheve miljølover OAMLJLOV P42 8A. Mynd. lykkes: Helsetjenester til syke MLHLS 8B. Mynd. lykkes: Levestand. for gamle MLLSGML 8C. Mynd. lykkes: Trusler Norges sikkerhet MLNSIKK 8D. Mynd. lykkes: Kriminalitet under kontr. MLKRIM 8E. Mynd. lykkes: Bekjempe arb.led. MLARBLD 8F. Mynd. lykkes: Verne miljø MLMLJ 9A. Mynd. rett: Forvaring så lenge de vil MRFORV 9B. Mynd. rett: Avlytte telefon MRAVLTT 9C. Mynd. rett: Tilfeldig stoppe og ransake MRRANSAK 10. Interesse for politikk INTPOL P43 V55 11A. Ikke mulighet til å påvirke myndighet PVRKPOL P44 11B. Vanlige folk innflytelse politikk INNFLPOL P45 11C. God forståelse av politiske saker FRSTPOL P47 11D. Fleste bedre informert om politikk BDINFPOL P49 11E. Stortingsrepr. prøver holde løfter STRHLDLF P50 Nye variabler i

21 11F. Kan stole på embedsmenn/kvinner EMBSTL P51 12A. Skatt, høyinntektsgrupper SKTHIG P54 12B. Skatt, middelsinntektsgrupper SKTMIG P55 12C. Skatt, lavinntektsgrupper SKTLIG P56 13A. Få kan stole fullt og helt på STOLE 13B. Forsiktig ellers vil andre utnytte UTNYTT 14A. Hvor ofte bedt påvirke beslutn. BDTPVRK 14B. Noen å spørre påvirke beslutn. SPPVRK 15. Behandles rettferdig av det off. BHRETTF 16. Beh. fra off. avh. av hvem man kjenner BEHKJEN 17. Politikere involvert i korrupsjon POLKORR 18. Off. ansatte involvert i korrupsjon OFFAKORR 19. Hvor ofte blitt bedt om bestikkelse BESTIKK 20. Hvor mange kontakt med typ. ukedag KONTAKT Nye variabler i 2006 Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer Norsk modul A. Myndigheter forebygge naturskapte ulykker FBNATUL 21B. Myndigheter forebygge trafikkulykker FBTRFUL 21C. Myndigheter forebygge smitte FBSMITT 22A. Myndigheter håndtere naturskapte ulykker HTNATUL 22B. Myndigheter håndtere trafikkulykker HTTRFUL 22C. Myndigheter håndtere smitte HTSMITT 23. Styringsnivå best ivaretar interesser STYRNIV 24A. Pol. styring av fristilte off. selsk. bør styrkes STRKSTYR 24B. Mer privatisering, mindre off. sektor MERPRIV 24C. Effektivitet foran likebehandling EFFEKTIV P67 V70 24D. Mindre vekt rett til frie off. tjen. MINFRIE P68 V71 Nye variabler i 2006 Spørsmål stilt med en firepunktsskala i 1990 og Introduksjonstekst i 1990 og 1996 skiller seg noe fra i E. Off. mynd.: Ressursutn. størst probl RESUTNYT P81 V84 Introduksjonstekst i 1990 og 1996 skiller seg noe fra i F. Statlige tilsyn bør fristilles i større grad FRISTIL Ny variabel i A. Tillit til: Stortinget TLTSTRT P60* 25B. Tillit til: Offentlige forvaltningen TLTFRVL P61* 25C. Tillit til: Regjeringen TLTRGJ P62* 25D. Tillit til: kommunestyret/bystyret TLTKOMM P63* 25E. Tillit til: Domstolene/rettssystemet TLTDOMST P64* 26A. Komm.styret bryr seg ikke om innbyggeres SYNSPKT Nye variabler i 2006 synspkt. 26B. Partier i komm. bare interessert i stemmer INTSTEM 27. Situasjon i kommune, kompetanse folkevalgte SITKOMM 28. Folkevalgte tilsidesette personlige int. PERSINT 29. Hvor ofte folkevalgte misbruker makt MKTMISB 30. Kommunepolitikk så innviklet at ikke forstår FORSTPOL 31. Hvor tilfreds med info om kommunens virksomhet KOMMINF 32. Endring i info om kommunens virksomhet INFENDR 33. Ressurser på info om kommunens virksomhet RESSINF 21

22 34A. Viktig m. info: Service og tjenestetilbud INFTILB 34B. Viktig m. info: Bruk av skattepenger INFPENG 34C. Viktig m. info: Hvordan påvirke beslutninger INFPVRK 35. Hvilken informasjon viktigst (av tre foregående) INFVIKT 36A. Viktig: Lave egenand., skatter og avg. LAVSKATT 36B. Viktig: Komm. lydhør ovenfor innbyggere LYDHOR 36C. Viktig: Godt service- og tjenestetilbud SERVICE 37. Hva ved kommunen er viktigst (av tre foregående) KOMVIKT 38A. Viktig i forhold til komm.: Påvirke avgjørelser PVRKAVGJ 38B. Viktig i forhold til komm.: Tjenestetilb. tilpasset TILBUD behov i husstand 38C. Viktig i forhold til komm.: Hvor mye må betale BETALE 39. Hva er viktigst i forh. til komm. (av tre foregående) FORHVIKT Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer Bakgrunnsvariabler, norsk modul Har eller har hatt inntektsgivende arbeid INNTARB P105 + P116 V114 + V og 1996: To separate spm., ett om nåtid og ett om fortid 41. Selvstendig/ansatt/familiemedlem, nåværende/siste hovedyrke 42. Antall ansatte, hvis selvstendig m/ansatte, nåværende/siste hovedyrke 43. ISCO-88(COM). Standard for yrk.klass NOS C 521, nåvær./sist hov.yrk 44. Arbeidstid vanligvis per uke, nåværende/siste hovedyrke 45. Leder/ledet andre ansatte, nåværende/siste hovedyrke 46. Antall ansatte du leder/ledet, nåværende/siste hovedyrke 47. Type virksomhet du arbeider/arbeidet i, nåværende/siste hovedyrke SELVANS P106 V : Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid 2. Dem som hadde hatt inntektsgivende arbeid tidligere 1990 og 1996: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid ANSATTE Ikke stilt i 1990 og 1996 ISCO P107 + P117 V115 + V og 1996: Separate spørsmål om nåværende og siste yrke. Norsk yrkesklassifisering (NYK), ikke ISCO-88 (COM) ARBTIMER P110 V : Stilt til 1. Dem med inntektsgivende LEDER P115* V120* arbeid 2. Dem som hadde hatt inntektsgivende arbeid tidligere 1990 og 1996: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid ANTLEDE Ikke stilt i 1990 og 1996 VIRKSHET P114 V : Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid 2. Dem som hadde hatt inntektsgivende arbeid tidligere 1990 og 1996: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid 22

23 48. I hvilken grad kan/kunne planlegge og regulere eget arbeid 49. Yrkesstatus/livsopphold. Betrakter seg selv hovedsakelig som PLANLEGG Ikke stilt i 1990 og 1996 YRKSTAT P120* V128* 1990: Pensjonist/trygdet som én kategori 50. Bostedstype BOSTED Ikke stilt i 1990 og Er/har vært medlem fag- eller yrkesorganisasjon MEDLORG P149* V135* 1990 og 1996: Spurt om nåtid 52. Kjønn KJONN KJONN V og 1996: Registeropplysninger 53. Fødselsår FAAR (ALDER) (V153) 1990 og 1996: Registeropplysninger om alder 54. Gift, separert, skilt, enke/enkemann, ugift, PARTNER P121* V og 1996: Andre svarkat. registrert partner 55. Bor sammen med partner PARTNBO Ikke stilt i 1990 og Partner, har/har hatt inntektsgivende arbeid PARTNARB P122 V og 1996: Spm. bare om nåtid 57. Type virksomhet partner arbeidet i, nåværende/siste hovedyrke PARTVIRK 1990 og 1996: Andre svarkat. 58. Partner, ISCO-88(COM). Standard for yrk.klass NOS C 521, hovedyrke 59. Ektefelle/samboers viktigste gjøremål/kilde til livsopphold 60. Antall personer som bor i husstanden, deg selv medregnet ISCOPART P123 V og 1996: Bare nåværende yrke. Norsk yrkesklassifisering (NYK), ikke ISCO-88 (COM) PARTYRKS P126 V : Bare stilt til de med partner uten arb. Pensjonist/trygdet som én kategori 1996: Andre svarkat. ANTHUSST P130 V138* 1990: Spm. stilt med 7 svarkat. 1996: Spm. om hvor mange i husstanden, IKKE medregnet respondenten Antall barn 0-2 år som bor i husstanden BARN2 P Antall barn 3-5 år som bor i husstanden BARN5 P : 3-6 år Antall barn 6-12 år som bor i husstanden BARN12 P : 7-12 år Antall barn år som bor i husstanden BARN17 P Antall personer 18 år og over, som bor i husstanden PERS18 P Egen brutto inntekt inneværende år kr. INNTEKT P142 V : Spm. stilt med 8/9 svarkat. 63. Husstandens brutto inntekt inneværende år kr. HHINNT P137 V : Inntekt i kr. 64A. Fullført 7-årig folkeskole eller kortere FOLKESK P157 64B. Fullført framhaldsskole eller fortsettelsesskole FRAMHALD P158 64C. Fullført 9-10-årig grunnskole GRUNNSK P159* 64D. Fullført realskole eller middelskole REALSK P160 64E. Fullført folkehøgskole FOLKEHSK P161 64F. Fullført eks. artium, økonomisk gymnas eller 3- STUDVIDG P162* årig videregående skole 65. Høyeste fullførte yrkesutdanning YRKESUTD P163* 66. Høyeste fullførte høyere utdanning HOYUTD P164* 1996: En svarkat. mindre 67. Antall år utdanning utover grunnskolen AARUTD P165 V : Ant. år utd. alt i alt, spurt med 4 svarkat. 68. Tilhører trossamfunn TROSSAMF P147 V og 1996: Færre svarkat. enn i Hvor ofte tilstede ved gudstjenester/religiøse RELMOTE P148 V og 1996: Andre svarkat. møter 70. Plassering på samfunnsstige: topp-bunn skala SKALA10 Ikke stilt i 1990 og Plassering på politisk høyre-venstre skala POLSKALA P Stemte ved forrige stortingsvalg STEMVALG Ikke stilt i 1990 og Hvilket parti ville du stemme på dersom stortingsvalg PARTIVLG V148 Ikke stilt i 1996 i morgen *: Endring i spørsmålsformulering, 23

24 24

25 Vedlegg 1: Norsk spørreskjema 25

26 26

27 SPØRREUNDERSØKELSE OM Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet TNS Gallup gjennomfører på oppdrag fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) en undersøkelse om holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet. Undersøkelsen er del av en viktig internasjonal studie om folks holdninger og erfaringer når det gjelder den offentlige sektor. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste samarbeider med organisasjoner i 40 andre land om denne undersøkelsen. Samme undersøkelse ble gjennomført i 1990 og 1996, slik at årets undersøkelse gir anledning til å sammenligne både holdninger over tid og hva nordmenn mener i forhold til andre. Et utvalg på personer fra den norske befolkning er tilfeldig trukket ut til å delta i undersøkelsen. Du er kommet med i utvalget, og vi ber om at du svarer på spørsmålene i dette skjemaet. For at undersøkelsen skal bli pålitelig og av virkelig verdi, er det avgjørende at så mange som mulig deltar. Opplegget for innsamling og oppbevaring av opplysninger blir gjennomført i henhold til Personopplysningsloven. Prosjektet er meldt til Datatilsynet. På neste side finner du ytterligere opplysninger om hvordan personvernet blir ivaretatt, og veiledning om hvordan du skal fylle ut skjemaet. Vi håper det blir interessant å fylle ut skjemaet. Når du har svart på spørsmålene, returnerer du skjemaet i vedlagte svarkonvolutt, helst innen 14 dager. Porto er allerede betalt. Som takk for innsatsen vil alle deltakere som sender inn et utfylt skjema, delta i trekningen av to reiser à kr ,- og fem gavekort à kr ,-. Skulle du ha spørsmål i forbindelse med utfyllingen av skjemaet eller undersøkelsen generelt, må du gjerne ta kontakt med oss. Du kan ringe gratis på vårt grønne telefonnummer Der treffer du Wenche eller Lisbet. LYKKE TIL! Med vennlig hilsen og på forhånd takk for hjelpen! Finn Olav Sveinall Prosjektleder TNS Gallup