STAMPOSTEN. Vi møtte kunnskapsministeren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STAMPOSTEN. Vi møtte kunnskapsministeren"

Transkript

1 Nr STAMPOSTEN Vi møtte kunnskapsministeren NY RAPPORT: Stammingen påvirker livskvaliteten Ble mobbet på grunn av stammingen. Målet er å bli statsminister Ta med familien på Stamcamp på Gjøvik juni Bli med på Nordisk stammeseminar på Island september Teater og forskning på årsmøtehelgen Nye funn om stamming

2 NIFS i møte med Lederen har ordet Av: Bjørn Erik Sættem, styreleder, Norsk Interesseforening for Stamme kunnskapsministeren Den 24. februar hadde tre NIFS-representanter et fruktbart møte med en interessert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Temaet var logopedtilbudet og Statpeds utfordringer. Kryss i taket! En milepel er nådd: Det er meg bekjent første gang i NIFS sin historie at vi har et møte med en minister hvor vår forening og våre utfordringer er i sentrum. NIFS hadde selv invitert organisasjonen til et møte med den nye kunnskapsministeren i høst, like etter regjeringsskiftet. Vi ønsket å ta opp vår bekymring for logopedsituasjonen i Norge samt nedskjæringene i Statped, som går ut over behandlingstilbudet. Vi fikk 45 minutter med ministeren og ytterligere 45 minutter med de andre fremmøtte. Are Albrigtsen, Eivind Nordli og undertegnede stilte fra NIFS. Tilstede på møtet 24. februar var også statssekretær Birgitte Jordal, avdelingsdirektør Jorun Holen fra Utdanningsdirektoratet, avdelingsleder Torunn Hovd og seniorrådgiver Mari Vatne, begge fra Statped. Tre andre fra Kunnskapsdepartementet var også til stede: seniorrådgiver Toril Fiva, seniorrådgiver Maren Hegna, rådgiver Mathias Myhrvold- Hanssen. Vi innledet med å fortelle at NIFS de siste årene har fått en rekke henvendelser fra foreldre til barn som stammer eller fra personer som stammer selv, som medfører at vi er bekymret for logopedtilbudet i landet. Vi får stadig høre om lang ventetid, utilstrekkelig kvalitet på behandlingen, henvisningsuvilje, at tilgangen til tjenester kan virke komplisert med mer. Det andre temaet vi tok opp var at omorganisering og nedskjæringer i Statped, som fører til at fagmiljøet utvannes og ikke kan møte en økende etterspørsel for hjelp. De fire Statpedsentrene har kun 6 stillinger totalt innenfor taleflytvansker i dag. Før 2000 var antallet nesten det dobbelte. Kan Nye Statped medvirke til en bedre logopedtjeneste totalt? Vi tviler på det, fortalte vi ministeren. De to representantene fra Statped fikk også si hva de mente om situasjonen. De bekreftet NIFS' bekymringer om store variasjoner i En god samtale: Fra venstre: Are Albrigtsen, Eivind Nordli, Torbjørn Røe Isaksen og Bjørn Erik Sættem. logopedtilbudet i landets kommuner, og kunne også bekrefte at det er færre som jobber med taleflytvansker i Statped enn for noen år tilbake. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var meget interessert og stilte en rekke spørsmål. Han lurte blant annet på om lovverket er for lite forpliktende for kommunene, og om det kan gjøres noe for å endre på dette. NIFS og Statped var begge enige om at en tydeligere lovtekst vil være til hjelp. Ministeren var positiv til å se nærmere på dette. Røe Isaksen lurte også på om nedskjæringene på taleflyt-området i Statped var planlagte. Statped svarte at dette var mest tilfeldig og skyldes permisjoner og at dyktige personer har sluttet. De som kan endre på dette er toppledelsen i Statped, fikk statsråden vite. Et annet viktig tema var hvordan myndighetene, Statped og NIFS kan få oversikt over det reelle behovet for logopedtjenester versus tilbudet av logopedtjenester. I dag finnes det ingen god oversikt her. Derfor ønsker NIFS å få gjennomført en kartlegging. I møtet sa Statped at de er positive til å bidra til en slik undersøkelse. Styret i NIFS vil følge opp disse temaene med Kunnskapsdepartementet og Statped.

3 Redaktørens side Av: Martin Aasen Wright, Åpen om stammingen Velkommen til det nye Stamposten! Min motivasjon for å overta som redaktør for medlemsbladet til NIFS har vært mer åpenhet om stamming. Mer åpenhet og kunnskap om stamming blant personer som ikke stammer, desto bedre hverdag har vi. For å klare det målet, må vi by mer på oss selv. Mitt inntrykk er at folk som ikke stammer vet svært lite om stamming, men mange blir nysgjerrige når jeg forteller om det. Og det er ikke så rart, for de som kan mest om stamming er jo vi som stammer. Det er vi som må kjempe med ordene. Ingen andre. Det er vi som kjenner på kroppen hvor vondt det kan gjøre når vi ikke får sagt det vi vil slik det lød inne i hodet vårt. Ingen andre. Så hvem er nå jeg? 37 (snart 38) år fra Oslo. Stammet så lenge jeg kan huske. Utdannet journalist, og jobber på frilansbasis. Har blant annet erfaring fra Budstikka og Aftenposten. Nylig opprettet jeg en blogg om stamming, hvor jeg forteller om hvilken erfaring jeg har med stamming og hvordan jeg jobber med den. Jeg vil understreke at alt jeg skriver på bloggen er under eget navn og uavhengig av mitt verv i NIFS. Enten det har vært stammingen eller andre utfordringer i livet, har jeg aldri hatt noen tro på å unnvike det som er vanskelig. På tross av stammingen har jeg ofte oppsøkt ubehagelige situasjoner. På barneskolen spilte jeg hovedrollen ved to skoleavslutninger. Jeg spilte først konge, deretter nissefar. Jeg hakket og stammet meg gjennom replikkene. Stykkene ble spilt på overtid, kan jeg vel si. Jeg ivret etter å være gruppeleder hver gang det var gruppearbeid på skolen. Jeg gruet meg til og kaldsvettet før hver fremføring foran klassen, men jeg gjennomførte. Stammingen min var definitivt et hinder i hverdagen. Men jeg bare fant meg ikke i at jeg ikke snakket som alle andre. På barneskolen var det én person som prøvde å mobbe meg fordi jeg stammet. Han skulle forbli den eneste som prøvde seg. Jeg går i femteklasse. Jeg står i skolegården, og tre gutter fra fjerdeklasse kommer mot meg. Den høyeste av dem aper etter stammingen min hver gang jeg sier noe. De to andre ler med. Jeg går hjem fra skolen med triste følelser. Jeg forteller foreldrene mine hva som er skjedd. Jeg gråter. Dagen etter kommer jeg tilbake til skolegården. Møter de tre guttene igjen. Samme rutine. Men jeg står rakrygget og venter til den høyeste er ferdig med sitt. Jeg tar ordet og sier: Det er riktig at jeg stammer. Men du vet, sier jeg til den høyeste gutten. Stamming, det kan man gjøre noe med. Men at du er så tjukk i huet at du bruker tiden din på å stå her og mobbe meg, det kan man ikke gjør noe med. Den høyeste gutten blir helt stille. De to kameratene hans ler. Men ikke av meg. Hva har denne episoden lært meg? Veldig mye. Mest av alt tror jeg den er et eksempel på hvordan en person som stammer takler sin egen frustrasjon over å stamme. Svare tilbake. Ikke finne seg i at stammingen skal styre hverdagen. Vel 20 år etter tok jeg mitt første McGuire-kurs. Faktisk ble jeg anbefalt kurset av en åpensindig logoped, som jeg hadde gått til i flere år. Det amerikanske selvhjelpsprogrammet er omstridt, og er ikke nødvendigvis egnet for alle som stammer. Det er forståelig. Kurset krever militærdisiplin, og at man tar et oppgjør med seg selv. Jeg har definitivt hatt mine opp- og nedturer i McGuire-programmet. Uansett, det som får meg til å heve blikket er alle de interesserte øynene og brede smilene når jeg med entusiasme forteller om hva stammingen har gjort med meg i positiv forstand, og tenker at: «Siden jeg stammer, skal jeg bruke den for alt den er verdt. Jeg har alt å vinne, ingenting å tape». God lesning! 3

4 KOMFORTSONE: Utvidet komfortsonen med skuespill: Foran fra venstre: Merethe Brekke Nilssen, Liv Sørenbye Johansen, Knut Ole Nilsen og Marit Røed. Oppløftende årsmøtehelg i Oslo Vel 30 personer hadde møtt fram til årsmøtet på Thon Hotel Opera i Oslo. Det var mange nye fjes å se! Medlemsmassen øker og nærmer seg 300, og vi får vel si oss fornøyd med vel 10 prosent deltakere, selv om det ikke høres så imponerende ut. Av: Liv Marit Dalen Goldstein Etter at det gamle styret hadde vært tidlig oppe og hatt styremøte for å sjekke at alt var under kontroll, samlet vi oss i møtesalen og ble ønsket velkommen til årsmøtet av Bjørn Erik. Årsmøtet ble avviklet med god flyt og med god deltakelse fra salen. Det mest gledelige det gamle styret kunne melde om, var vel at medlemsmassen har økt betraktelig, og det samme har bankkontoen. Har et luksusproblem Vi har nå vel en million på konto, og det kom oppfordring fra salen om at styret godt kunne ta seg litt betalt for arbeidet sitt, og også at vi må sørge for å vise at vi har bruk for pengene. Det siste skal ikke være så vanskelig å ordne. Vi har flere spennende arrangementer i vente, og vil også ha anledning til å gi bra støtte til medlemmer som deltar på disse arrangementene. En annen interessant ting var at en mediestudent har laget en filmsnutt som vi kan få benytte uten vederlag som reklame for NIFS på såkalte reklamefrie dager på TV. Vi så på snutten, og folk var positive, så nå gjelder det å følge med ved påsketider! Vi har faktisk fått et luksusproblem i NIFS som vi ikke har opplevd før, nemlig at så 4

5 CÆSAR: Ronny sammen med «Hotel Cæsar»-skuespillerne Steinar Johansen (til høyre, stammer selv) og Mathias Lillevik. mange hadde meldt sin interesse for å være med i styre og stell at vi kunne utvide varamannslisten til fire. På den måten vil vi ha flere med litt erfaring å ta av når det skal velges nye folk til styret. Det var kanskje derfor at valgkomiteen hadde besluttet å ta en økt til! Tidlig behandling Etter en velsmakende lunsj satte vi i gang igjen med foredrag av logoped Karoline Hoff fra Statped sørøst, som har skrevet masteroppgave om behandling av små barn som stammer. Hun kom inn på forskjellige metoder som kan brukes og som kan virke godt, men hovedbudskapet må være: IKKE VENT OG SE! Dette budskapet må også hamres inn i personalet i barnehagen, i PPT og i skolene (selv om det da er i seneste laget). Er du interessert i å lære mer om dette, ligger det link til oppgaven på nettsiden. Karoline vil også korte litt ned en artikkel hun har skrevet i fagbladet Logopeden, og gjøre denne tilgjengelig dersom du ikke orker å lese en hel masteroppgave. Det var mye som skulle dekkes denne helgen, og etter en pause med forfriskninger var det Kristine Inglingstad og Anne-Kari Steine sin tur. De har skrevet en masteroppgave med tittelen «Å leve med 5

6 stamming: En analyse av hvordan voksne mennesker som stammer opplever sin livssituasjon». Det er virkelig bra at noen griper fatt også i problemene til voksne og godt voksne folk. En hel del av NIFS medlemmer har vært med og bidratt med informasjon, så det var ekstra interessant å få høre om resultatene. Fra salen kom det flere kommentarer og tusen spørsmål, men som rimelig kan være kan en ikke dekke alt i én enslig masteroppgave. Det er med andre ord rikelig å ta av til flere som ønsker å studere dette. Det henger godt sammen med prosjektet 45+ som vi nå er i gang med og har fått støtte til. Tenk å stå og snakke på en scene foran en sal full av tilhørere Det var likevel omtrent 20 personer som ganske spente samlet seg søndag formiddag. En ung mann som vi kanskje har sett på TV dersom vi er «Hotel Cæsar»-fans, nemlig Steinar Johansen, stod foran oss og presenterte seg selv og sin venn Mathias, med ikke alt for utpreget taleflyt. Her var det bare å spisse ørene! Steinar fortalte at han hadde hatt det ganske vanskelig på skolen på grunn av stammingen, men han mente at læreren kanskje hadde hatt det verre, han syntes visst det var skrekkelig ille å høre på stamming. Av den TIDLIG BEHANDLING: Australsk forskning viser at opp til prosent av små barn stammer. Behandling må starte senest 15 måneder etter «onset», sier logoped Karoline Hoff. Stå på en scene Det ble ikke lange pustepausen etter dette før vi samlet oss til middag, et koselig samvær der praten gikk livlig. Og etter middagen var det selvfølgelig godt å få lesket strupen i godt lag, før vi for vår del krabbet til køys relativt tidlig for å være opplagte til dagen derpå, som vi ærlig talt så på med en del skepsis. Det skulle nemlig være SKUESPILL, noe de fleste i NIFS nok kunne tenke seg å holde seg langt unna. grunn ble Steinar fritatt for å lese høyt, noe han angrer på i dag. Like fullt ble han skuespiller, og vi var alle spente på hvordan han klarer å framstille en karakter som ikke stammer. Han fortalte at han går nøye gjennom manus, luker ut ord og formuleringer som han vet er vanskelige, og bytter dem ut med andre som er lettere. Alle under femti år i Norge er jo flasket opp med at det skal være «non-avoidance» for enhver pris, så dette var virkelig en overraskel- 6

7 se for mange. Men som vi vet, selv de beste kokker må «juksa litt» for å få suksess! Så var det forsamlingens tur, og vi skulle på teaterkurs og spille skuespill. Vi begynte med oppvarmingsøvelser, velkjente for folk som har gått i kor, for eksempel. Vi varmet opp både stemmen og kroppen, og Steinar var virkelig en dyktig instruktør. Det var rett og slett utrolig gøy, og denne 24 år gamle guttungen fikk sving på både besteforeldre og en sprek oldemor. Latteren satt løst, og det kjentes veldig godt i kroppen. «Førsteklasses asfalt» Etter dette ble vi sendt i grupper på forskjellige rom for å sette sammen et skuespill. Vi hadde fått flere forslag til emne, men det viste seg etterpå at tre av gruppene hadde valgt «Øde øy», og bare en gruppe hadde bestemt seg for å være asfaltarbeidere i det som før het Statens Vegvesen. Vi skrev replikker og prøvde å få en handling med et godt poeng ut av det, og så var det intens øving før vi spente tok plass for å se på resultatene. Det var mange gode replikker og mange gode poeng, og én gruppe prøvde seg på moderne teater og begynte å vandre rundt bak publikum på den øde øya. (Det var visst forresten bare et uhell at de havnet der.) Personlig vil jeg nok si at dagens Oscar for beste mannlige roller må gå til Arne Hope og Ingvald Nilsen som fremmedarbeidere med sterk baltisk aksent, som leverte grus med smeltede dekkrester som «førsteklasses asfalt», og mente at det var mye mer interessant å handle litt med vodka for å spe på sine 20 kroner timen. Jeg tror slike øvinger, både oppvarmingen og selve skuespillet, er veldig nyttig for kropp og sjel, og vil oppfordre til flere slike seanser. Kanskje vi kan få Steinar en hel helg? Til alle som deltok denne gangen, vil jeg si «Vel blåst!». Og så vil jeg gjerne ha adressen til Steinar sin fanklubb. Det nye styret klarte å få til et styremøte innimellom matbitene i lunsjen, og så bar det for vår del tilbake til Bergen og ned på landjorda igjen etter en svært oppløftende helg på Hotel Cæsar, jeg mener Hotel Opera! OPPMØTE: Mange NIFS-ere fulgte ivrig med på fagdiskusjonen under årsmøtet i Oslo. 7

8 Stamming reduserer livskvaliteten hos barn og unge Stamming kan føre til en tilbaketrekning og isolering fra et sosialt fellesskap i ung alder på grunn av frykten for å stamme, viser ny rapport. Over en tredjedel av personene svarte at stammingen var avgjørende for valg av utdannelse. Tekst og foto: Martin Aasen Wright Jeg er elleve år. Jeg står på trappen ved inngangsdøren og skal rope inn bikkjene, Cindy og Dixie. De to lydene jeg stammer mest på er s- lyder og d- og t-lyder. Det eneste jeg får presset ut av munnen, uten luft i kroppen, er «C-cc-c-c-c-c-c-c-c». Bikkjene kommer trippende opp mot trappen, stanser samtidig tett sideom-side, lukker munnen, legger hodet på skakke og hever ørene. Jeg er rød i ansiktet, og tungen presser seg ut under mine hvite og rette fortenner. Cindy og Dixie ser meg i hvitøyet, mens de fortsatt har hodet på skakke. Til og med bikkjene skjønte at jeg ikke fikk sagt det jeg ville si. Stamming defineres som brudd i taleflyten (blokkeringer) som kjennetegnes ved ufrivillige, hørbare og ikke-hørbare repetisjoner eller forlengelser av lyder, stavelser og enstavelsesord. Blokkeringene forekommer ofte, og kan være markante og vanskelig å kontrollere. Personen som stammer kan lage grimaser samtidig med blokkeringene, og/eller ha bevegelser i andre deler av kroppen, for eksempel slå med armene på låret. Mange som ikke stammer sitter inne med ubesvarte spørsmål om stamming på grunn av manglende åpenhet, mener styreleder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS), Bjørn Erik Sættem. Merbelastning i livet Forskning viser at stamming hos personer under 18 år kan ha en negativ innvirkning på den emosjonelle og mentale helsen. Derimot sier forskningen mindre om livserfaringen til voksne mennesker som har levd et liv med stamming. De to nyutdannede logopedene Anne- Kari Steine og Kristine N. Inglingstad har derfor i sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo undersøkt hvordan voksne mennesker som stammer opplever sin livssituasjon. Har stammingen vært en byrde? Stamming har påvirkning på livskvaliteten. I undersøkelsen vår kan vi se at det var i perioden informantene gikk på ungdomsskolen og videregående skole at stammingen ble opplevd som til størst hinder, og at stammegraden ble betegnet som hardest. Dette ser igjen ut til å påvirke livskvaliteten og selvtilliten. Nesten alle i vår undersøkelse svarte at stamming har vært en merbelastning i livet, sier Inglingstad. Undersøkelsen viser også at voksne mennesker som stammer har en bedre livskvalitet og større selvtillit enn i barne- og ungdomsårene. 77 personer deltok. Hovedfunnene var: 10/77 personer mente at stammingen alltid var til hinder i førskolealder. 70 prosent mente at stammingen var til hinder under lek med jevnaldrende på barneskolen. 50 prosent svarte at stammingen var til hinder både på skolen og sammen med venner både i ungdomsskoletiden og på videregående skole. Mer enn en tredjedel mente at de ble behandlet negativt av sine lærere på skolen. Over en tredjedel anser stammingen som en påvirkningsfaktor ved valg av utdannelse. 8

9 LIVSKVALITET: Logopedene Anne-Kari Steine og Kristine N. Inglingstad har i sin masteroppgave kommet frem til at stamming reduserer livskvaliteten hos barn og unge. Skam, isolasjon og ensomhet Ifølge forskeren Walter Manning er stammingen et handikapp enten sosialt, yrkesmessig eller i forbindelse med utdannelse. En person som stammer prøver å skjule stammingen sin. Våre informanter forteller at det fører til en følelse av isolasjon og ensomhet, sier Steine. Hvorfor skammer vi oss? I fjerdeklasse da vi begynte med engelskundervisning, måtte jeg alltid på do. Det var i alle fall det jeg sa til læreren. Jeg torde ikke å lese høyt for klassen. Jeg var redd for reaksjonene fra de andre. Stammingen blir et større hinder i skolehverdagen etter hvert som elevene blir eldre, viser undersøkelsen til Steine og Inglingstad. Det samsvarer med forskningen til Susan O Brian som sier at barn som opplever sin egen stamming som negativt i førskolealder, har stor sannsynlighet for å fremme negative holdninger til sin evne til å snakke. Så lenge utdanningsinstitusjoner, fra barneskole til universitet, vektlegger muntlige kommunikasjonsevner så høyt, skaper det større utfordringer for en person som stammer, ifølge Brian. Vanskene har i tillegg betydning for utviklingen av sosiale ferdigheter. David Shapiro mener at de negative erfaringene og tankene stamming medfører, kan øke i kompleksitet. Det betyr at stammingen oppleves som et hinder og en begrensning i livet. Graden av stamming påvirker i hvilken grad eleven deltar i skolens aktiviteter. På grunn av stammingen opplever mange et behov for å kompensere ved å være flink på andre områder som for eksempel på skolen eller i fotball. Noen viser også til dette i voksen alder ved blant annet at hjemmet skal være plettfritt. Siden taleflyten ikke er perfekt, ønsker de å vise at de får det til på andre områder. Du er kanskje han som er god i fotball, ikke bare han som stammer, forklarer Inglingstad. I undersøkelsen kom det frem at mer enn en av tre svarte at de hadde negativ erfaring med lærernes håndtering av deres stamming. Funnene stemmer overens med en tilsvarende forskning utført av Brian. Ifølge Steine og Inglingstad er det viktig med et godt samarbeid mellom lærer, elev, foreldre og logoped for gjensidig informasjon og målsetting. Noen av informantene i undersøkelsen vår mente at læreren ikke viste noen interesse for å hjelpe dem med blant annet å prøve å lese høyt i klasserommet, de hadde et ønske om å få hjelp til å prøve. Andre som kanskje ble presset av læreren, var ikke komfortable med å snakke høyt. Eleven og læreren må i samarbeid med logopeden og eventuelt foreldrene til eleven bli enige om delmål som eleven kan mestre, sier Inglingstad. 9

10 Problemer på arbeidsmarkedet På videregående skole har personer som stammer en høyere frykt for å delta i gruppediskusjoner og opplever vanskeligheter i mellommenneskelige relasjoner. Ungdom mellom 13 og 18 år som stammer er mer utsatt for mobbing sammenliknet med sine jevnaldrende, ifølge Gordon W. Blood. I møte med andre mennesker opplevde personer som stammet mye at de ble dømt etter førsteinntrykket, mens de som stammet mildere i mindre grad ble vurdert etter stammingen, sier Inglingstad. Blant Steine og Inglingstads informanter er det et mangfold av yrker, alt fra postmann, pianist og fotograf til hotelleier, forsker og jurist. Over en tredjedel svarte at stammingen hadde innvirkning på valg av utdannelse. Dette har sammenheng med grad av stamming, da nær halvparten av dem som anså stammingen som en påvirkningsfaktor, stammet mye i denne livsfasen, ifølge Steine og Inglingstad. Mennesker som stammer velger yrker hvor de i liten grad må kommunisere med andre. De fleste i undersøkelsen mente at stammingen minsket sjansen til å bli innstilt i en jobb samtidig som den også reduserte mulighetene for å avansere i karrieren. En informant i undersøkelsen svarer: Stamming har gitt meg problemer i jobbsammenheng, med å få jobb. Jeg ville aldri ha problemer med å få fast jobb, hadde jeg ikke stammet. I dag er jeg journalist. På tross av stammingen. Jeg har etter flere intensivkurs i det amerikanske McGuire-programmet hvor jeg lærer en ny puste- og taleteknikk, tatt kontroll over min største fiende. Vi utfordres til å oppsøke fryktede situasjoner for å overvinne redselen for å stamme. Det jeg fryktet mest før mitt første kurs var å si navnet mitt. Jeg står på en kasse på Kongens Nytorv i København. Flere titalls ansikter er rettet mot meg. Hjertet pumper, svetten siler. Jeg er på mitt første McGuire-kurs. Jeg tenker på bikkjene ved inngangstrappen, jeg kjenner på pusten min. Jeg tenker «NÅ». Jeg sier navnet mitt med dyp og fyldig stemme. Uten blokkeringer. Åpenhet om stamming Mange som ikke stammer sitter inne med ubesvarte spørsmål om stamming på grunn av manglende åpenhet, mener styreleder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS), Bjørn Erik Sættem. Jeg er av og til konferansier på allmøter med 100 tilhørere i salen og noen hundre på video. Da kan jeg stå fast på noen ord. Men jeg har teknikker som jeg har lært meg som myk «block release», sier han, og demonstrerer hvordan han sier «kanskje» ved å repetere den første k-en flere ganger på kontrollert vis før han sier hele ordet, sier Sættem, som er kommunikasjonssjef i Storebrand. Teknikken med å stamme frivillig, lærte Sættem hos logoped i barndommen og senere på McGuire-kurs. Helt siden barneskolen har han vært åpen om sin egen stamming, både overfor lærere, medelever og venner. Jeg fikk alltid høre fra foreldrene mine at jeg hadde mange sterke sider som overskygget stammeproblemet mitt. Hvorfor er det viktig med åpenhet om stamming? Åpenhet kan avmystifisere og naturliggjøre stamming. Mange mennesker som ikke stammer sitter inne med spørsmål, men tør ikke å spørre. Hvis du inviterer, tar de ballen, svarer Bjørn Erik Sættem. FAKTA: Årsaker og forekomst: Først var den rådende teorien at det var feil ved det fysiske taleapparatet. Behandling: munnproteser, munnkirurgi og taleøvelser. Senere hovedvekt på at stamming kun skyldtes emosjonelle eller mentale problemer. Behandling: psykologiske terapiformer eller psykoanalyse. Nyere forskning avkrefter disse teoriene. Stamming skyldes ikke angst eller psykologiske problemer slik filmen «Kongens tale» antyder. Foreløpig gir ikke forskningen et entydig svar på hva stamming skyldes, men: Stamming kan nedarves i familier. Gutter er mer utsatt enn jenter. Barn som stammer har mindre grå substans i deler av hjernen som kontrollerer tale og språk enn barn som ikke stammer. Tilsvarende for hvit substans. Grå og hvit substans er en del av sentralnervesystemet. Mer elektrisk aktivitet i høyre hjernehalvdel indikerer en kompensasjon for aktivitet som ikke skjer i venstre. Talesenteret er i venstre hjernehalvdel. Mutasjoner i tre gener antas som potensiell årsak til stamming. To av genene, GNPTAB og GNPTG, er allerede sett i sammenheng med en form for arvelig stoffskiftesykdom, i motsetning til det tredje genet, NAGPA. Stamming oppstår som regel i 2-5-årsalder. Ny forskning i Australia viser at mellom åtte og 11 prosent av barna stammer. Tidligere tall har ligget på fire til fem prosent. Mellom 0,7 og 1 prosent av den voksne, norske befolkningen stammer. Det er tre ganger flere menn enn kvinner som stammer. Artikkelen ble først publisert i Aftenposten Innsikt. 10

11 «Alle hater meg» Temamøte på Blussuvoll skole i Trondheim Oscar Aaslund Hovin holdt foredrag for 42 foresatte om stamming og mobbing. Vendepunktet var en video om en mus og en musefelle. Tekst og foto: Jon-Øyvind Finbråten Mandag 3. mars hadde 42 foresatte hadde møtt opp på temamøte på Blussuvoll skole i Trondheim for å høre på Oscar Aaslund Hovin snakke om stammingen sin, opplevelsen rundt mobbingen han har opplevd og motivasjonen for ikke å gi opp og stå på videre. Oscar har tidligere vært skrevet om i Stamposten i sammenheng med en artikkel på NRK og TV-innslag på TV2. Halve klassen lo Første minnet mitt er fra 4. klasse. Etter at skolen var ferdig og jeg skulle gå hjem, sa jeg to setninger: «Ingen liker meg» og «alle hater meg». Etter den dagen var jeg borte noen dager. Problemet ble tatt tak i, men det fortsatte likevel. Jeg tenkte jo at da hadde man prøvd, så da var det ikke vits å gjøre noe mer. På ungdomsskolen begynte jeg å bli klar over at jeg ikke var som alle andre, jeg var homofil. Eller egentlig ikke selv, men alle andre hadde funnet det ut. Husker ikke en eneste dag på barneskolen hvor jeg ikke ble kalt homo eller jævla soper. Mange lærere hørte det der. Jeg vet ikke hvorfor ingen reagerte, sier Oscar. På videregående bestemte Oscar seg for at han ikke kunne være noen andre enn han var, og kom ut av skapet. Da halverte kommentarene om at Oscar var homofil, men det forekom fortsatt seksuell trakassering. De hadde veddemål om at de skulle prøve seg på meg. Var tøft, ble gjort noe med, men tok ikke så lang tid før det var tilbake. På videregående eskalerte stammingen. På alle mine tre muntlige eksamener skjønte ikke sensor hva jeg sa, så jeg fikk 2-er. Jeg fikk ikke tilrettelagt noe annet enn litt bedre tid, og ståkarakter. Det verste minnet Oscar har fra videregående er da han skulle ha foredrag i engelsktimen. Det som skjedde under hele foredraget, var at nesten halve klassen satt og lo, og flere stod som en «disk-jockey». Dette synes de var utrolig morsomt. Slik var det gjennom hele videregående. Verken lærere eller medelever turte å ta det opp. Medelever som reagerte gav likevel støtte, og sa at han ikke skulle bry seg. En hard opplevelse, og selve vendepunktet. Som aktiv i Unge-Høyre var Oscar på tale- og debattskolering høsten De skulle finne frem til en kjent tale, gjør det til ens egen og fremføre for alle sammen. Det ble for mye, derfor dro jeg derfra, med angst og tårer. Jeg hadde en baktanke i hodet, hvorfor meg? Jeg vil så mye mer! Dette begrenser meg så utrolig mye! Alt i alt følte jeg at dette var helt umulig helt til jeg var på et foredrag med ei fantastisk dame som viste en video. Videoen ble et mentalt vendepunkt for Oscar. Den viste en mus som tragisk nok går rett i musefella, men hvor sangen «Eye of the tiger», kjent fra «Rocky III», blir satt på med full guffe og musa bruker stanga som skulle ha knust ham til å ta benkpress. Dette ville også Oscar klare. På McGuire-kurs Høsten 2013 meldte Oscar seg på McGuireprogrammet i Malmø, et intensivkurs som har gitt mange stammere en ny hverdag. Til stor latter fra foreldrene sammenlignet Oscar den nervøsiteten og redselen før kurset «som en blanding av PMS og ammetåke, uten å ha erfart noen av dem». Det er ikke feil å si at Oscar hadde publikums fulle oppmerksomhet. McGuire-programmet er et firedagers intensivkurs fullstappet med øvelser med fokus på å ta utfordringer. Den største utfordringen Oscar fikk i Malmø var på den tredje dagen, da han måtte stå på en brusboks i den travleste handlegata og holde en liten tale. Dette var på ingen måte nok for Oscar. På vei tilbake med flyet fra Malmø tok Oscar det de kaller for en «avsløring», han overbeviste de kabinansatte om å få snakke litt på høyttaleranlegget. Oscar mottok stor applaus fra alle i flyet da han hadde fortalt om seg selv og at han hadde vært på stammebehandlingskurs. Oppgjør med tanker og fortid Oscar begynte så å fortelle om tiden etter McGuire-programmet, og hva han har gjort for jobbe fremover. Han var sulten på mer, og bare noen dager etter kom hjem hadde han 11

12 ikke bare tatt kontakt med TV2, men blitt invitert til God Morgen Norge. Noe av det som ofte er vanskelig er å tenke positivt, og ikke fokusere på negative opplevelser og tilbakefall. I Malmø fikk Oscar en primærtrener som sa «han du ser i speilet må du være grei med, fordi han skal du leve med resten av livet» Slike negative tanker er med på å begrense oss i hverdagen. Jeg har sluttet med dette. Vi må tenke på hvordan vi snakker til oss selv i hverdagen. Er det slik at vi kun tenker på det negative og lar det påvirke hverdagen vår? Oscar bestemte seg for å ringe til sine gamle klassekamerater, og lærerne han hadde hatt. Jeg fortalte klassekamerater at jeg visste hva de drev med. Jeg fortalte hva det gjorde med meg, og at de ikke trengte å si unnskyld, men at de aldri skulle gjøre det igjen. Mange av lærerne jeg ringte synes det var pinlig. Flesteparten hadde det veldig travelt, og ba meg ringe opp senere. Jeg prøvde å ringe flere av de senere, men de var opptatt, og flere svarte ikke. Mange har ikke ville innsett at det var et problem, forteller Oscar. «Jeg vil ikke straffe de eller de som mobbet, fordi: på grunn av hvor jævlig de fikk meg til å føle meg, har det gjort meg til den jeg er i dag» Oscar Aaslund Hovin Mangel på kunnskap Etter at Oscar hadde snakket ferdig, og han hadde fått en rik applaus, var det mange spørsmål fra foreldrene. Mange reagerte på lærerne som viste en åpenbar mangel på relevant kunnskap. Til det hadde han følgende kommentar: Jeg vil ikke straffe de eller de som mobbet, fordi: på grunn av hvor jævlig de fikk meg til å føle meg, har det gjort meg til den jeg er i dag. Det er nok mye å forvente av Oscar. Han er brennende politisk engasjert, og han har ikke akkurat satt seg et lite mål i livet: Oscar Aaslund Hovin skal en dag bli Norges statsminister. IKKE HØRT: Oscar er blitt mobbet på grunn av stammingen og fordi han er homofil. Flere av lærerne hans vil i dag ikke snakke om det. 12

13 Nevrologiske årsakar til stamming 14 mars 2014 holdt Roger J. Ingham frå University of California, Santa Barbara, eit føredrag om den nyaste forskinga på stamming, og kva implikasjonar dette kan ha for stammebehandlinga. Av: Einar Urdahl Ingham starta føredraget med å seie at ein veit veldig lite om stamming, og kva som forårsakar stamming. Nyare hjerneskannar har vist at folk som stammar har mindre «kvit substans» i hjernen enn «normale» folk. Denne «kvite substansen» har betydning for kommunikasjonen mellom ulike delar av hjernen. Stammarar ser ut til å bruke andre og fleire delar av hjernen til denne kommunikasjonen, men korleis det går for seg, er uvisst. Viktig genetisk komponent Kva som gjer at nokon byrjar å stamme, medan andre ikkje gjer det, er heller ikkje heilt sikkert, men mykje tydar på ein viktig genetisk komponent. Ein studie av einegga tvillingar fann at dersom dei eine tvillingen stamma, var det prosent sjanse for at også den andre tvillingen stamma. Tilsvarande var det berre 5 prosent sjanse for det same hjå toegga tvillingar. Likevel har ein ikkje lukkast med å finne eit «stammegen». Vidare forklarte Ingham at hjernen er mest påverkeleg i ung alder, og at dette er essensielt for stammebehandlinga. Det viser seg at i mange tilfeller bryter stammingen ut ganske brått i barnehage-alder, og studier viser at det er viktig å starte stammebehandling tidlegast mogeleg. Ingham viser til ein studie som finn at det er ein klar samanheng mellom tida det går frå stamminga bryter ut til han vert behandla, og sjansane for å bli kvitt stamminga. Studien viser ein markant forskjell når det gjeld friskmeldingsratar mellom dei som mottar stammebehandling i løpet av dei første 15 månadane etter at stamminga bryter ut, og dei som går ubehandla i meir enn 15 månader. Han oppfordrar på det sterkaste til å ta kontakt med professionelle dersom ein oppdagar noko som kan vere stamming, og å få dei utreda og eventuelt sett i behandling snarast mogleg. 13 Roger J. Ingham

14 Velkommen til Familiehelg juni på Gjøvik! NIFS inviterer familier med barn som stammer eller har løpsk tale til vår familiehelg på Gjøvik i juni! Ta med pappa, mamma, storesøster, lillebror og bestemor vi har alle mye å lære av hverandre! Vi bor på nyrenoverte Quality Hotel Strand ved Mjøsa. Hotel Strand ligger i hjertet av Gjøvik sentrum med moderne lokaler og et av Norges største spa-anlegg. Her koser vi oss med sosialt samvær, fine opplevelser i nærmiljøet og faglig påfyll om barn og familier med taleflytvansker. Medlemmer uten barn er også velkommen. Dette er første gang som NIFS arrangerer en Familiehelg, og vi håper at dette kan bli en årlig tradisjon. NIFS etablerte et Familienettverk i 2013, som har vokst i løpet av året. Nettverket består nå av om lag 20 familier, men vi ønsker å bli flere! Det vil bli lagt ut informasjon løpende om Familiehelgen på våre Facebook-sider "Stamming NIFS Foreldrenettverk" og "Stamming Norsk interesseforening for stamme", samt på vår nettside Tid: Start fredag 27. juni cirka kl. 16:00. Vi avslutter søndag 29. juni etter lunsj. Program kommer. Sted: Quality Strand hotel Gjøvik, du finner mer informasjon om hotellet her: https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-strand/ Transport: TIMEkspressen busslinje 15 kjører annen hvert time mellom Gjøvik og Oslo via Oslo Lufthavn Gardermoen. Det kjøres 8 avganger mandag-fredag, 4 på lørdager 6 på søndager. Vi anbefaler å kjøpe billett på nett eller mobil før reisen: gardermoen--oslo Påmelding: 1. juni Påmelding sendes til og bekreftes med innbetaling av egenandel til konto senest 1. juni. I mailen må du oppgi antall personer og om du vil bo på enkeltrom eller dobbeltrom. Merk innbetalingen med navnet ditt og «familiehelg 2014». Pris/egenandeler: Egenandelen er 500 kroner per person og dekker opphold og arrangement. Dette inkluderer 2 overnattinger i familierom, frokost, lunsj og middag fra fredag ettermiddag til søndag formiddag. Ønsker du enkeltrom er egenandelen 800 kroner. For å kunnne delta på familiehelgen må alle deltagerne være medlemmer i NIFS. Nye medlemmer er også hjertelig velkommen! Reisetilskudd: Deltakere som har reisekostnader over 400 kroner, kan søke reisetilskudd med inntil 1000 kr. Reiseutlegg på 1400 kr eller mer gir altså 1000 kr i refusjon. NIFS kan vurdere ekstra støtte for familier med ekstra lang reisevei. Vel møtt i juni! Elisabeth Frydenlund Styremedlem/familiekontakt NIFS 14

15 Rapport fra lokallagene Oslo: 11. februar var det møte i lokalgruppen av NIFS i Oslo. Møtet ble holdt på Oslo Mekaniske Verksted, og det var bra oppmøte og god stemning. Vi var 9 personer og hadde en åpen agenda. Vi var to damer og syv menn i forskjellige aldre, fra rundt 20 år til midten av 60 årene. Først pratet vi litt med de som satt nærmest, og deretter lot vi en og en si litt om seg selv. Det var interessant å høre om andre sine erfaringer og tanker. 11. mars hadde vi et nytt møte, denne gangen på Anker Hotel, i lobbybaren. Vi var 4 menn og to damer fra midten av 20 årene til midten av 40 årene. Vi pratet sammen i to timer og hadde det veldig hyggelig. Det var ganske rolig på Anker Hotel og derfor enkelt å snakke sammen. Vi ble enige om å møtes der neste gang også. Neste møte blir torsdag 10. april kl 19:00. Vi tenker at det passer fint å møtes en gang i måneden. Bli med på Nordisk stammeseminar på Island september september 2014 feires 20-årsjubileet for det første nordiske seminaret for stamming på Island. Denne helgen vil vi samles i Reykholt, Vest-Island, som vi gjorde for 20 år siden - for å være sammen, stamme og ha det gøy! Den islandske stammeforeningen vil publisere mer informasjon på internett etterhvert som programmet blir klart, så vennligst sjekk deres seminar-nettside og se hva som skjer: Hent mer info fra nettsiden om det finnes. Kommende lokallagsmøter i regi av NIFS Trondheim Dato/tid: 9. april 18:00 Sted: Krem Kaffebar, Krambugata 3 Info: Det er et koselig sted med fleksibel plass. Det er verken spise- eller drikkeplikt, men en kan få kjøpt både det ene og det andre. Det blir en åpen agenda hvor vi kan snakke om det vi føler for. Om det er stemning for det så kan vi ta steget og gjøre det til et offisielt lokallag ved å velge et styre på 2-3 stykker(no pressure). Vennligst si fra til Jon-Øivind Finbråten om du har tenkt å komme (på mail eller mobil Oslo Dato/tid: 10. april 19:00 Sted: Anker Hotel Oslo, Storgata 55 Info: Tidligere erfaring viser at det er et rolig sted å sitte og snakke. Det blir en åpen agenda, hvor erfaringer og meninger kan deles. Vennligst si fra til Thomas Folkestad om du har tenkt å komme (på mail eller mobil

16 Stammere diskrimineres på arbeidsmarkedet Stamming preger ikke bare yrkesvalg, men kan også gjøre jobbjakten vanskelig. Av: Andreas R. Graven, Forskning.no Gode muntlige kommunikasjonsevner framheves stadig som krav i jobbannonser, både i Norge og internasjonalt. Hvem vil ha folk som ikke er perfekte, som sliter med at ordene henger fast i munnen, konsonanter blokkeres og repeteres og vokaler strekkes ukontrollert? Personer som stammer opplever stadig å bli diskriminert av potensielle arbeidsgivere på grunn av talevanskene sine, ifølge funn i ny engelsk studie. Mente stamming var hinderet Det er forsker Clare Butler ved Newcastle University Business School som viser at stammere risikerer å bli møtt med omfattende fordommer på arbeidsmarkedet. Butler har intervjuet 36 personer som stammer i alderen år. Flesteparten var menn, og kommer fra ulike bransjer som media, offentlig sektor, design, it og bygg og anlegg. Åtte av informantene var arbeidsledige eller hadde gått av med pensjon. Samtlige sa at stammingen hadde påvirket yrkeskarrieren deres. Alle mente dessuten at mangel på perfekt taleflyt hadde negativ innvirkning når de søkte jobber eller kom på intervju. Med andre ord: at dette hindret dem i å få jobber. Frykter reaksjoner En del arbeidsgivere frykter både negative reaksjoner på stamming både eksternt og internt, viser det seg: - Stammere som søkte jobb ble ikke bare fortalt at de ikke passet stillingen, men også at de kunne skade forholdet til kunder, og at de kunne ha negativ innvirkning på teamarbeidet I bedriften, sier Butler i en pressemelding. En mann i 20-årene som søkte i offentlig sektor, på kontorjobber av ulike slag, sier dette: - Jeg vet det er tøft for alle nå, men hva i helvete kan jeg gjøre når jeg snakker på denne måten? Intervjueren sa at arbeid på kontor ikke var noe for meg. Han mente jeg ikke ville passe inn med resten av de ansatte. Hvis det ikke blir bråstopp på intervjuet, ender det kanskje med en lite inspirerende jobb 16

17 de er overkvalifiserte for, med lite kontakt med andre ansatte, påpeker Clare i studien. Bildet ikke helsvart Men bildet er ikke helsvart for voksne som stammer. For det første kan stamming som ikke er kurert i barneårene bli bedre med årene. Mange får dessuten helt vanlige, gode jobber, og det er nok av eksempler på at stammere gjør karriere. Butler forteller at flere informanter ga uttrykk for at arbeidsgivere er støttende og bryr seg mindre om talevanskene når de ser at arbeidstakeren har viktig kompetanse som bedriften trenger. En av informantene, en mann i 30-årene, sa at stammingen gjorde kundesituasjoner mer menneskelige, og at deltakerne i møter lyttet bedre. Problematisk med for få logopeder Bjørn Erik Sættem, leder i Norsk interesseforening for stamme, mener at stamming på jobbintervju kan være en direkte årsak til at arbeidsgiver velger en annen kandidat. - Jeg har selv hørt slike beretninger om jobbintervjuer fra folk i interesseforeningen. Det er klart at på et intervju er førsteintrykket og den muntlige presentasjonen av deg selv veldig viktig. - Dersom nervøsiteten er stor, kan det gjøre at stammingen blir for framtredende, og dette kan gjøre at man ikke får jobben, sier Sættem til forskning.no. Det er dokumentert at tidlig behandling er viktig for å fjerne stamming helt, eller redusere plagene så de ikke blir unødig store i voksenlivet. Likevel er tilbudet til stammere for dårlig, påpeker Sættem i en kronikk på NRK Ytring. Her minner han om at det fortsatt ansettes for få logopeder i kommunene som skal jobbe med stamming. Sættem er én av de rundt personene i Norge som stammer. Selv har han jobbet seg vei arbeidslivet, og viser at det er mulig å nå langt selv om man stammer. Sættem er nå i en høyst utadrettet stilling som kommunikasjonssjef. Her intervjuet de 77 informanter fra 18 år og oppover som stammet, og analyserte hvordan de opplever sin livssituasjon, deriblant i forhold til arbeid. Informantene hadde yrker som postmann, pianist, fotograf, forsker og jurist. Rundt to av fem opplyste at stammingen påvirket hvilken utdannelse de valgte, og dermed også karrieren. En av informantene sa: Stamming har gitt meg problemer i jobbsammenheng. Jeg ville aldri ha problemer med å få fast jobb hadde jeg ikke stammet. Nesten halvparten av de 77 i den norske masteroppgaven mener stammingen hindret dem i å klatre på karrierestigen. Mange av de som sa dette, hadde en hard form for stamming. En kvinne oppsummerer slik: Om jeg ikke hadde stammet, hadde jeg kunnet vurdert lederjobber. Artikkelen sto på trykk på forskning.no og VG.no. Stamposten har fått tillatelse til å gjengi artikkelen av forskning.no. LESERKOMMENTARER: «Jeg drømte om et yrke som pilot, men pga. stamming var dette utelukket. Stamming har styrt både mitt yrkesvalg og andre mer personlige valg jeg har gjort i livet. Det styrer og legger restriksjoner på hva jeg kan si, når og til hvem. Stamming er et usynlig sosialt handikapp som ikke er anerkjent som sådan i samfunnet. Og til dere her som kommer med morsomme kommentarer; ler dere av andre handikapp også?» «Det er noe veldig menneskelig ved det å vise sine svakheter, og det gjør tilbakemeldingene man får når man har en presentasjon/foredrag ofte enda bedre. Før jeg har en presentasjon/foredrag sier jeg alltid (syns det er lettere når jeg vet at publikumet vet at jeg stammer): "Jeg stammer, og trenger derfor litt lenger tid enn man hadde trengt til vanlig. Men dere er jo alle voksne mennesker, så det blir vel ikke noe problem". Det løsner alltid på atmosfæren og latteren, og da kommer det heller ingen dumme vitser/kommentarer om stamming.» Preger også norske stammere Men stamming preger både valg av utdanning og yrkesvalg også for personer i Norge som har talevansken. Det viser resultater i en masteroppgave logopedstudentene Kristine N. Inglingstad og Anne-Kari Steine utførte i

18 Uttalelse fra Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Vedtatt på årsmøte i NIFS 15. mars 2014 Dårligere tilgang til tjenester ved Statped NIFS krever reversering! Statped har en tid vært under omorganisering, og fra 1. desember 2013 har Statped bestemt at heretter skal kun pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) henvise til Statpeds sentre. Det vil si at det fremover ikke kan henvises direkte verken fra lege eller psykologpraksis. Norsk interesseforening for stamme (NIFS) er kjent med at verken faglige instanser eller brukerorganisasjonene er tatt med på råd eller forespurt om hvordan en slik ordning vil slå ut. Ved en omorganisering er det absolutt et ønske at tilbudet til tjenester blir bedre og mer tilgjengelige, ikke motsatt. Den praksis som inntil nylig har vært fulgt, har imøtekommet behovene til både faginstanser og brukerne. Det er dessverre grunn til å tro at omorganiseringen svekker behandlingstilbudet til flere utsatte grupper med taleflytvansker. Stortingsmelding 18 ( ) Læring og fellesskap inneholder mange positive føringer, men denne endringen innebærer imidlertid reelle innstramminger! Det er av interesse å få kunnskap om hvilke fordeler Statped mener denne endringen kan ha. NIFS kan ikke akseptere at behandlingstilbudet til personer med taleflytvansker blir dårligere og mindre tilgjengelig, hverken for brukerne direkte og/eller for fagpersoner som søker bistand knyttet til enkeltstående brukere. Det er dessuten grunn til å spørre om PPT i kommunene har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere personer med spesielle problemstillinger knyttet til sine talevansker. NIFS har forespurt aktuelle etater om PPT og hvordan denne tjenesten vurderer voksne personer som stammer. Det er helt klart at voksne som stammer ikke vurderes som et naturlig ansvarsområde for PPT. Når Statped nå begrenser henvisningsrutinen til kun å gjelde PPT, kan dette være et hinder for at også barn og unge med helt særlige behov får et fullgodt tilbud. NIFS ber om at relevante instanser, inkludert leger og psykologer, igjen kan få hjemmel til å henvise der det er hensiktsmessig! Kunnskapsdepartementet vil få oversendt denne bekymringsmeldingen. Oslo, 15. mars

19 Lest på sosiale medier siden sist 19

20 Hjemmeside: Facebook: Søk på «stamming» Styret i NIFS: Leder: Bjørn Erik Sættem Øvre Båstad vei ASKER tlf Nestleder: Are Albrigtsen Munkedamsveien 79c 0270 OSLO tlf / Sekretær Liv Marit Dalen Goldstein Heimavågsvegen ÅGOTNES tlf Regnskapsansvarlig: Eivind Nordli Mispelveien Tolvsrød tlf Webansvarlig: Jon-Øivind Finbråten Odd Brockmannsvei Trondheim tlf Foreldrekontakt Elisabeth Sjøberg Frydenlund Sagatunvegen HAMAR tlf Medlemsansvarlig Ronny Hansen Høglia Bodø Tel Varamedlemmer: Joachim Norum, Einar Urdshals, Oscar Aaslund Hovin, Martin Aasen Wright, B-ØKONOMI Retur: Ronny Hansen Høglia 69, 8027 Bodø Ta gjerne kontakt med likemennene i NIFS: Arne Hope, f Stavanger Tlf: / E-post: Tomas Larsen, f Stavanger Tlf: E-post: Are Albrigtsen Munkedamsvn. 79 C 0270 Oslo Tlf / Oscar Aaslund Hovin, f Midtre Gauldal (Støren) Tlf: E-post Skype: Oscar.Aaslund.Hovin Kontaktperson for personer med løpsk tale: Helene Kvenseth Trondheim Tlf: E-post: 20

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2014

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2014 En organisasjon for personer som stammer og personer med løpsk tale Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2014 1. Foreningens art Norsk Interesseforening for Stamme er en landsomfattende

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2011

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2011 Norsk Interesseforening for Stamme En organisasjon for personer som stammer og personer med løpsk tale Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2011 1. Foreningens art Norsk Interesseforening

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Velkommen til dialogkonferanse!

Velkommen til dialogkonferanse! Velkommen til dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Hennie 10 år og Stammer

Hennie 10 år og Stammer Hennie 10 år og Stammer Hennie stammer - derfor synes hun det er skræmmende at skulle holde foredrag for klassen. Men hun gør det alligevel. Side 1 af 2 Hennie 10 år... og stammer Hopper du først? Vil

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016 ÅRSHJUL Knøttekroken 2015/2016 INNLEDNING Velkommen til et nytt og spennende barnehageår i Ping Vinn barnehage. Vi i Ping Vinn barnehage bygger vår virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer