UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING 38. ÅRGANG #4/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING 38. ÅRGANG #4/2013"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING 38. ÅRGANG #4/2013 TEMA: SKARPE SOSIOLOGISKE KRITIKKER ET FORSVAR FOR KRITISK SOSIOLOGI GENERASJON USIKKER INTERVJU MED PEKKA SULKUNEN (ESA) TEORI FRA SØR SOSIOLOGFESTIVAL!

2 REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/13 UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo, PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: (Inger Marie Hagen) Faks: E-post: Internett: REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Jan Frode Haugseth (Førsteamanuensis, HiST) Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth v/ Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning NO-7004 Trondheim Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp Redaksjonen: Arve Hjelseth, Anne Ryen, Vilde Blix Huseby, Alf Gunvald Nilsen, Ingvill Stuvøy, Mette Løvgren, Lisbeth Moen. Design: Cazawa Design Opplag: 775 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Frithjof Eide Fjeldstad, Ragnvald Kalleberg. ARBEIDSUTVALGET Inger Marie Hagen (leder) Fredrik Engelstad (nestleder) Jon Hovland (kasserer) Kaja Reegård (sekretær) Marianne Dæhlen (1. styremedlem) Helene Loe Colman (2. styremedlem) Bård Ketil Engen (web) Irene Prestøy Lie Vilde Blix Huseby Are Skeie Hermansen Forsideillustrasjon: Lisbeth Moen. Frist neste nummer: 15. desember 2013 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk til: Kritikker fra alle kanter Det moderne samfunnet er fylt med kritikk. Kritikkene har ulik kvalitet - noen er skarpe, andre naive, noen er komplekse mens andre er slagkraftige. Medier, akademia, en bred flora av organisasjoner, sivilsamfunn og stat er arenaer hvor kritikken kan vokse, få gjenlyd og få få bryne seg mot andre kritikker. I europeisk sosiologi har interessen for å studere kritikk økt i de senere årene. Her blir kritikker sett som en forutsetning for endring. Kritikk-perspektiver fanger opp dimensjoner som favner om både aktør-orientering, rasjonalitet, demokrati og endringen av sosiale fenomener på et overordnet nivå. Det politiske systemet og den offentlige debatten er blant de stedene hvor de mer generelle kritikkene er bredest og lettest å få øye på. I demokratiske stater skjer regjeringsskifter etter langvarige politiske kampanjer hvor det å kritisere makthaverne og posisjonere seg som et bedre alternativ står helt sentralt. Men alle kan i prinsippet fremme kritikk, utfordringen er å få kritikken til å resonnere i større deler av populasjonen. Krisesituasjoner er spesielt følsomme for kritikk, siden de per definisjon trenger en rask og forhåpentligvis mer stabil løsning. Men som kritiske sosiologer ofte poengterer er det mange andre forhold som påvirker endring enn det som blir uttalt. Skjulte strategier, trusler og maktkamper spiller også en viktig rolle når sosiale fenomener transformeres. Teknologiske framskritt og det sosiale og demokratiske mangfoldet i det moderne samfunnet bidrar å legge føringer for framtiden på måten som de færreste kunne se for seg på forhånd, og over tid nærmest uavhengig av hvilke kritikker som reises. Kritisk sosiologi og sosiologien om kritikk er altså to forskjellige ting, som potensielt sett utfyller hverandre. European Sociological Association (ESA) avholdt sin ellevte konferanse i Torino på tidlighøsten. Temaet var nettopp kriser, kritikk og endring, med spesielt fokus på den økonomiske krisen som store deler av Europa fremdeles går igjennom. Dette nummeret av Sosiolognytt har vi viet til både kritisk sosiologi og kritikker i mange ulike flavører. Alf Nilsen fortsetter sin kritikk av norsk sosiologipensum. Thomas Torp rapporterer fra Trondheimssosiologenes sosiologfestival, mens Vilde Blix Huseby har skrevet en lengre featuresak om sentrale kritikker i moderne norsk sosiologi, med utgangspunkt i Aakvaags polemiske kritikk mot generasjon Lydig blant mye annet. Vi gratulerer Hele 44 besvarelser ble levert til Harald Eia konkurranse "Elsters utfordring" i Morgenbladet. Det er litt overraskende at norske sosiologer og skribenter så lett lar seg motivere av konkurranse og pengepremier, men det gjorde de. Gratulerer til vinner Olav Elgvin (FAFO) for et glimrende bidrag som brukte Elster for å motargumentere seg selv. Men kanskje aller mest gratulerer til Harald Eia og Morgenbladet, som i høst har klart noe de har drømt om lenge; nemlig å bidra til å sette dagsorden i norsk sosiologi. 2 Redaktørens spalte 4 Lederens spalte 6 Vi, de tannløse? 15 Den kritiske sosiologien og dens ansvar 18 To utfordringer i norsk sosiologi 20 Intervju med Pekka Sulkunen 25 Sosiologifestival! 28 Mellom rølp og fag 31 Bittersøte debuter 34 Teori fra sør 36 Friheten fanger 38 Program vinterseminaret 40 Mørketid MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Linn Westmark (leder), Vestlandet: Janne Cecilie Johansen (leder), Stavanger: Lene Forgaard (leder), Trondheim: Joachim Vogt Isaksen (leder), Agder: Anne Ryen (leder), Tromsø: Inger Marie Holm (leder), Nordland: Berit Skorstad (leder), Finn mer informasjon om lokallagene på: Sosiolognytt 4/13 2 Sosiolognytt 4/13 3

3 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN Moro med Internett Oppdragsforskere tar i bruk enkle metoder. I sommer jobbet jeg for eksempel på et prosjekt hvor kabotasjekjøring (akkurat - regler for hvor mye en utenlandsk lastebil kan kjøre i Norge) var en viktig del. Og jeg gikk til Google for hjelp. Hvor mye tjener en lastebilsjåfør var spørsmålet. Det fant jeg ikke, men jeg fant hvor mye tjener Hvor jobber sosiologutdannede? Alle Prosentandel under 40 Seniorrådgiver Rådgiver Førstekonsulent Personal- og organisasjonskonsulent Stipendiat Andre yrker innen offentlig administrasjon Grunnskolelærere Lektorer og adjunkter i videregående skoler Høgskolelektor Økonomisk og samfunnsvitenskapelig planlegging Sosiologer, sosialantropologer, samfunnsgeografer og statsvitere Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker Sosionomer, barnevernspedagoger Avdelingsdirektør Ledere i undervisning, helse- og sosialtjenester Markedsanalytikere og andre forretningsyrker Ledere i offentlig administrasjon 32 9 Informasjonsmedarbeidere og journalister Universitets- og høgskolelektorer/-lærere Førstelektor 30 0 Andre yrker Totalt en sosiolog (http:// utdanning.no/yrker/ beskrivelse/sosiolog). Morsomt! Jeg fant for så vidt ikke noe annet enn «Lønn avhenger sterkt av hva slags stilling du har. Det er derfor vanskelig å si noe om et generelt lønnsnivå for sosiologer.» Men jeg fant også denne oversikten: Her er det mye interessant. Og selvsagt kan vi si mye om kategoriene. I et ukritisk humør kan vi imidlertid legge merke til at det er 2137 av oss. Jeg fant også at det er 4203 statsvitere altså nesten dobbelt så mange. 42 prosent av sosiologene er under 40 år. Om vi regner at vi er sosiologer fra ca. 30 år og frem til pensjonsalder ved 67 får vi 37 yrkesaktive år, 10 år er dermed bare 27 prosent av tiden. Det blir altså flere av oss! Og ikke overraskende (ikke vist her, men du finner det enkelt) stort kvinneoverskudd i aldersgruppen under 40 år. Heller ikke så overraskende at vi finner mye offentlig sektor. Men er vi virkelig så få i privat sektor? Mye rådgivere og konsulenter, men kanskje litt få ledere? Er det så få sosiologer som klatrer til topps? Og, man kan jo ikke la være, det er altså noen av sosiologene selv som går i ball med dette med sosiologer og sosionomer. Noen er også frivillig eller ufrivillig plassert som statsvitere, sosialantropologer eller noe annet galt. Gruppa «annet» er selvsagt interessant 652 personer eller altså ca. 30 prosent (hos statsviterne er det akkurat like mange 1301 av 4203 personer). Ettersom «vanlige» universitetsansatte (førsteamanuensisene og professorene) ikke har fått egen kategori finner vi vel dem plasser her i annet. Og alle oss på de frittstående instituttene. Men alle «annet» er neppe i det utvidede akademiet, anslaget blir sånn ca. 1/3. 2/3 av sosiologene hører dermed hjemme i kategorien praktiserende sosiologer. Kategoriene kan kritiseres og sikkert også datainnsamlingen, feilkilder osv. Det kan vi jo alltid. Men dette er det beste anslaget vi har. Og jo mer tabellen jo kritiseres bedre grunnlag for og virkelig å vite hva sosiologer gjør og hvor vi finner dem får vi. Det viktigste for oss i foreningen er foruten at det er interessant i selv (for det er det jo virkelig) at det er et stort vervepotensiale der ute. Det kan jo for eksempel du gjøre noe med! 4 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 5

4 FEATURE Vi, de tannløse? Illustrasjon: Lisbeth Moen Sosiologien har en lang tradisjon for fagkritikk. Nå fryktes det at vår kritiske sans har forvitret. av: Vilde Blix Huseby Lyset faller mykt på scenen, og lyser opp deltakerne som sitter godt plassert i røde stoler. Man skulle trodd det var et TV-talkshow, men synet bedrar oss tydeligvis: Fredrik Skavlan snakker da ikke om «dekonstruksjonisme», «post-postmodernisme» og «generasjoner som den nye sosiologiske variabelen»? Nei, vi er hverken på Skavlan eller hos Senkveld-gutta, men i kjelleren på UiOs Samfunnsvitenskapelige fakultet. På debatt i regi av Socius har et hundretalls mennesker samlet seg på studentkjelleren for å høre den nye generasjonen studenter bli fillerista av den eldre garde akademikere. Det startet med en kronikk skrevet av postdoktor i sosiologi, Gunnar Aakvaag i forkant av årets Stortingsvalg. Dagens ungdomsgenerasjon er «intellektuelt tannløse» smalt det fra Aakvaag i kronikken «Hva skal dagens unge bruke stemmeretten til?». Den nye generasjonen unge omtales av postdoktoren som den intellektuelt mest lydige og konturløse i norsk etterkrigstid. For å underbygge påstanden viser han blant annet til egne erfaringer som foreleser i sosiologi: Som foreleser slipper han helt unna all form for kritikk. Når han nå sitter i studentkjelleren på Blindern, får han støtte fra leder av SVfakultet, Fanny Duckert. Den gamle 68-eren skulle ønske dagens studenter var modigere, Vi ble nærmest litt lei oss, vi tenkte «hva er det med oss som gjør at vi får studenter som gjør Socius til dårlig russeavis?». - Ragnvald Kalleberg, professor emeritus og gjorde mer ukonvensjonelle ting. Og når kveldens representant fra «Generasjon Lydig», statsviter Aksel Braanen Sterri, påpeker at dages unge faktisk engasjerer seg bare gjennom andre kanaler enn sine forgjengere (som verv i fakultetsstyrer og utvalg framfor demonstrasjonstog) kritiserer Aakvaag ham for at dette ikke er annet enn et «flinkisprosjekt». Slike «flinkis-prosjekter» og former for engasjement har ikke noen forutsetning for å forandre, mener Aakvaag. Generasjonen uten en «greie» Utfra dette kan det virke som det ikke står så bra til hverken med den oppvoksende generasjonen generelt eller studentene som befolker forelesningssalene i dag. Som postdoktor i og foreleser i sosiologi rammer Aakvaags kritikk spesielt sosiologistudentene som sitter musestille på hans forelesninger. Har virkelig den kritiske sosiologiske ånd forstummet? At det står så ille til mener ikke nødvendigvis Aakvaag, men han ønsker å peke på noen faresignaler. - Innlegget om «Generasjon Lydig» i Aftenposten ble skrevet med polemisk brodd, sier han. Aakvaag har forflyttet seg til kontoret sitt i 3.etasje på Harriet Holters hus på UiO, og snakker på sitt gjenkjennelige vis; svært engasjert, og i en forrykende fart. - Jeg tok hatten som forsker av, og hatten som engasjert samfunnsborger på. Polemikken til tross budskapet var ektefølt og bunnet i et slags tiårig feltarbeid som foreleser: Jeg har undervist et par-tre hundre studenter hvert eneste år i en tiårsperiode, men aldri opplevd virkelig tung fagkritikk fra studentene. Utviklingen er uheldig, mener Aakvaag, og viser til sosiologiens lange og stolte tradisjon for fagkritikk. - I sosiologien har det jo vært «krise» i faget så 6 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 7

5 Foto: Morten Sars, gjengitt med tillatelse av Socius, UiO lenge man kan huske det er slik vi liker det. Det å kritisere kan man nærmest si er en del av sosiologers DNA, en nesten litt masochistisk tendens. Med den nye generasjonen, født på 80 og 90-tallet, er det ikke lenger slik, mener Aakvaag, og bruker tidligere generasjoner sosiologer som sammenligningsgrunnlag. Han begynner med den første generasjonen norske sosiologer, de såkalte «gullaldersosiologene» på tallet. De drev riktignok ikke så mye med fagkritikk, men det behøvde de ikke heller: Det var de som etablerte faget, og kunne dermed forme det selv. Alle generasjoner etter dem har derimot måttet forholde seg til arven fra gullaldersosiologene i det Aakvaag beskriver som en form for stivavhengighet. Fagkritikken har stått sterkt, fram til nå. - For generasjonen som etterfulgte gullaldersosiologene, den generasjonen vi kaller 68-erne, ble fagkritikken dratt veldig langt med Fra Sociusdebatten om generasjon lydig marxisme som den store fellesnevneren. De gjorde opprør mot autoriteter, tradisjonelle hierarkier i familier, arbeidsliv og universiteter, kjempet for kvinners rettigheter osv. Her kunne studentene finne på å holde avstemninger om hva det skulle foreleses om, om det foreleseren hadde bestemt, eller noe helt annet. Det hendte at foreleseren selv måtte rusle ut av rommet, og overlate podiet til studentene. Dagens generasjon gjør ikke noe i nærheten av dette, og det synes jeg er veldig synd. Aakvaag legger til at han ser at årsaken kan ligge i at den unge generasjonen rett og slett har det innmari godt. De kommer til dekket bord, der de foregående generasjonene har gjort jobben økonomisk trygghet er sikret gjennom velferdsstaten, anti-autoritære institusjoner gjennom 68-erne. Men, så innvender han: - Det samme gjaldt jo min generasjon: Vi opplevde at vi hadde det så godt at det ikke var noe mer å gjøre, men likevel hadde vi tæl. Vi syntes 68-erne hang fast i en elistisk dannelseskultur, utfordret våre foreleseres verdensbilder med ny teori og skapte hverdagstoleranse ved å bryte ned skillet mellom høykultur og lavkultur. Sammenligner man utfordringene både dere og vi sto overfor ser man forskjellene. Boligmarkedet er et godt eksempel. I 1993 var boligprisene høye, satsene på studielånet hadde stått på stedet hvil i mange år, slik man også ser idag. Da gikk vi, mennesker som samlet seg foran Stortinget for å protestere, og ropte «Hernes må fjernes». Aakvaag tar en av sine sjeldne pauser i taleflommen, og spør: - Hva gjør den nye generasjonen? En større tendens? En etasje opp sitter professor Ragnvald Kalleberg alene på emeritus-kontoret han nettopp har flyttet inn i, solbrun og energisk og omgitt av tomme kontorplasser. Kalleberg er en av de klassiske «68-erne» som sto sentralt blant annet i positivismestriden og i kampen for demokratisering av universitetet. Nylig fylte han 70, men den engasjerte «68-ersjela» har ikke falmet. Og i likhet med Aakvaag har også Kalleberg uroet seg for ukritiske studenter. - Vi hadde en periode på instituttet på begynnelsen av 2000-tallet hvor flere ble bekymret for endel av studentene våre, også fordi vi så kvaliteten på Socius. Vi ble nærmest litt lei oss, vi tenkte «hva er det med oss som gjør at vi får studenter som gjør Socius til dårlig russeavis? Helt svart ser heldigvis ikke Kalleberg på sosiologistudentene. De seneste årene har han med glede notert seg en oppblomstring i studentforeningene ved instituttet. Han har mye han skulle ha sagt om utviklingen i både vår egen fagdisiplin og våre søsterdisipliner. Kalleberg savner for eksempel en systematisk utvikling av samfunnsvitenskapene også som kritiske disipliner. Her mener han at sosiologien i Oslo ligger etter statsvitenskapen. - Sosiologien er ikke bare en beskrivende, fortolkende og forklarende disiplin. Den skal også utvikles som en normativ og vurderende disiplin. Det å kritisere kan man nærmest si er en del av sosiologers DNA, en nesten litt masochistisk tendens. - Gunnar Aakvaag, postdoktor i sosiologi Rawls og Habermas er merkesteiner her. Men store deler av sosiologifaget har blitt hengende fast i en type skyggepositivisme, hvor det tas for gitt at man ikke kan argumentere rasjonelt om normative spørsmål. Men også her kan kraften i de bedre argumenter gjøre seg gjeldende, for eksempel knyttet til verdistandarder som likebehandling, demokratisering, forskningsetikk og menneskerettigheter. Når Kalleberg viser til at utviklingen av sosiologi som kritisk disiplin henger etter statsvitenskapen er det ikke den nye generasjonen studenter, men det generelle norske sosiologimiljøet han viser til. Kan det så tenkes at den nye generasjonens lydighet må ses som en del av et større bilde? Enkelte tegn kan tyde på det. Morgenbladet trykket i sommer en oversatt og redigert utgave av Marco Roths tekst «For mye sosiologi». Den amerikanske forfatteren argumenterte for at sosiologien har mistet sin avmystifiserende kraft og kritiske potensial. Istedet har blitt et redskap i hendene på dem som vil opprettholde dagens strukturer, skrev Roth, og sparket med det igang stor debatt i avisen. Blant flere norske sosiologer har fortvilelsen over den kritiske sosiologiens vilkår pågått noen år allerede. I 1991, i etterkant av at Dag Østerberg hadde sagt opp som følge av oppgitthet over utviklingen på universitetet, undertegnet rundt 180 hovedfags- og magistergradsstudenter et brev med bekymring over vilkårene for kritisk, fortolkende sosiologi ved instituttet. Hva er situasjonen to år etter? Av sosiologene selv er hvertfall ikke Aakvaag og Kalleberg de eneste som savner faglig dynamikk og kritiske spørsmål. Aksel Tjora, avtroppende redaktør av Sosiologisk Tidsskrift, skrev i sin lederspalte i nummer at han «innimellom får en ubehagelig følelse av at den norske sosiologien vasser i sin egen jevne graut av forskningsmessig middelmådighet og fantasiimpotens». Bakgrunnen for formuleringen var ifølge Tjora først og fremst basert på en betydelig skuffelse med sine egne 8 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 9

6 kolleger. Han utdyper: - Fra mine eldre kollegaer har jeg opplevd en manglende vilje til faglig nytenkning, både på forsknings- og undervisningssiden. I løpet av mine 15 år i samme stilling på NTNU har jeg forsøkt å presse fram interesse for å bygge opp en fornyet kursportefølje og en mer gjennomtenkt satsing på forskningsområder. Tjora beskriver sine år på instituttet som «et noe ensomt liv» 20 år for ung, og utenfor kompisnettverket til hans kolleger på 60+. Han påpeker at det var disse som for 25 år tilbake «definerte instituttets (nå implisitte) fokusområder». - Når jeg snakker om middelmådighet og fantasiimpotens knytter jeg dette til en manglende evne til å utnytte universitetets frie stillinger til ambisiøs og nyskapende genuint sosiologisk forskning, som strekker seg utover oppdrag og temaer som kommer i utlysninger fra forskningsråd og andre, sier Tjora, og fortsetter: - Slik jeg ser det, blir det absurd, på individuell basis, å forvalte 50 prosent fri forskningstid, og samtidig klage på manglende muligheter til grunnleggende sosiologisk forskning. Selv om Tjora savner faglig nytenkning er han ikke enig med Aakvaag i at dette bør komme nedenfra, fra studentmassen. Han ser Aakvaags utspill, samt diskusjonen som har oppstått i kjølvannet av den, som urimelig overforenklet. Han reagerer særlig på ideen om hver generasjons «kollektive prosjekt», og deler ikke Aakvaags oppfatning om hvordan det står til med dagens studenter. -Vi kan gjerne, i et historisk lys, snakke om et ungdomsopprør rundt 1968, men da blir det også viktig å huske at det ikke var en hel generasjon som gjorde «opprør», selv om dette har blitt den offisielle fortellingen om Dagens 20-åringer har, på samme måte, neppe et kollektivt prosjekt, men en rekke ulike orienteringer mot karriere, idealistisk arbeid, familie, lokalsamfunn, kulturelle uttrykk osv. Jeg opplever, som foreleser, særlig i tidlige innføringskurs, at ferske studenter er enormt kunnskapsrike og politisk bevisste, og jeg har langt Pensum er bare en liste, måten sosiologer snakker sammen på er mye viktigere for fagets utvikling. - Hans Erik Næss, stipendiat flere spennende og utfordrende faglige diskusjoner med mine studenter og stipendiater enn med mine kolleger, sier Tjora. Den eurosentrisk sosiologien Helt borte har de kritiske innvendingene ikke vært, og en god del av kritikken som har blitt reist de siste årene har flere gått på manglende perspektiver. Flere er koblet til et kritisk blikk på pensum og manglende perspektivrikdom i instituttenes emneportefølje. En av «de kritiske røster» er Ida Hjelde, som leverte inn sin masteroppgave i sosiologi, Eurosentrisme i sosiologien i I oppgaven kritiserte Hjelde sosiologiens manglende evne til å ta inn over seg hvordan livene våre i Norge er knytta til resten av verden. Den prisbelønte oppgaven ble omtalt som «teoretisk nybrottsarbeid med politiske implikasjor», og det ble framhevet at oppgaven tok for seg et viktig tema, i tillegg til at den både var fag- og maktkritisk. Hjelde ble berømmet for å ha framført en modig kritikk, ikke minst fordi kritikken var rettet mot eget fag og institutt. Oppgaven tok nemlig utgangspunkt i innholdet i sosiologifaget, som kurstilbud og hva som er fokus i disse, slik det ble undervist ved Universitetet i Oslo. Året etter, i 2007, fulgte en ny masteroppgave langs samme spor Hans Erik Næss sin Røtter og vinger: Argumenter for en transnasjonal sosiologi. Basert på en analyse av pensumbøkene i innføringskursene i sosiologi argumenterte Næss for at norsk sosiologi lider av «metodologisk nasjonalisme» i sitt manglende fokus på transnasjonale trekk i samfunnet. Næss ble inspirert av Ida Hjeldes oppgave, men tok en litt annen innfallsvinkel til tematikken. Han gikk også hakket lenger i sin gjennomgang av sosiologipensumet: Næss sin masteroppgave inneholder også forslag til en alternativ pensumliste, som trekker transnasjonale perspektiver inn i større grad. Både hver for seg og samlet utgjorde masteroppgavene en slagkraftig kritikk, som Foto: Anders Stenersen, gjengitt med tillatelse av Socius, UiO Fra Sociusdebatten om generasjon lydig fikk mye oppmerksomhet både i, men også utenfor sosiologmiljøet. Om den faktisk fikk konsekvenser i praksis er det derimot ikke alle som tror, blant dem Ragnvald Kalleberg. - Norsk sosiologi kan karakteriseres som «nasjonal» og «eurosentrisk». Dette behøver imidlertid ikke i seg selv være problematisk, sier Kalleberg. Han legger til: - Vår sterke forankring i bindestreker og lokalt er også grunnlag for norsk sosiologis store innflytelse i eget samfunn. I likhet med historikerne har vi naturlige fordeler når det gjelder å dokumentere, forklare og vurdere eget samfunn. Alle samfunnsfag er historisk-fortolkende fag. Samfunnsviteres kunnskap er forankret i sosialt rom og historisk tid på en helt annen måte enn fysikeres. Newtons falllov gjelder over alt på vår lille klode. - Men vi bør naturligvis være oppmerksom på faren for etnosentrisme. Ikke bare i den samtidige formen, som når vi kan kritisere våre egne perspektiver som innskrenkede. Etnosentrisme har også en annen hovedform, den i tid samtidsetnosentrismen altså. I kulturog samfunnsfag kan historisk provinsialisme være intellektuelt ødeleggende, til forskjell fra i fag som kjemi. Selv bekymrer jeg meg mest for samtidsetnosentrismen i norsk sosiologi, også fordi så få andre bekymrer seg om den. Ida Hjelde ser endringer i emnetilbudet på Institutt for sosiologi i Oslo siden hun skrev sin oppgave. - Globale perspektiver er ikke lenger fraværende, men nå faktisk tilstede i flere kurs. Jeg håper den kritikken jeg reiste har bidratt til denne positive utviklingen. Fortsatt blir jeg kontaktet av studenter som har blitt inspirert av oppgaven min. Hvorvidt sosiologifaget i tilstrekkelig grad har tatt til seg eurosentrismekritikken er Hjelde usikker på. Hun tror kritikken fortsatt er relevant, men den utfordringen overlater hun til nye studenter å svare på. Hans Erik Næss ser at kritikken han rettet i masteroppgaven førte til noen faglige endringer, selv om de ikke var så store som han ønsket seg da han skrev oppgaven. Prosessen med masteroppgaven lærte han imidertid noe annet om fagutvikling som i hans øyne er desto mer betydningsfullt: 10 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 11

7 - Fredrik Engelstad, som hadde skrevet en av pensumartiklene jeg gikk inn på i masteroppgaven, tok kontakt i etterkant og ønsket kommentarer på en revidert utgave av sin tekst. Det står det virkelig respekt av. I tillegg skrev han et kapittel i «Tanker om samfunn» som på mange måter fortsetter denne diskusjonen, forteller Hans Erik. Han utdyper: - For meg var Engelstads tilnærming til hva jeg hadde å si vel så viktig som at selve endringsforslagene ble en realitet. Pensum er bare en liste, måten sosiologer snakker sammen på er mye viktigere for fagets utvikling. Quo vadis, sosiologi? På kontoret under Kalleberg har Aakvaags taleflom begynt å stoppe opp. Han sier at det han etterlyser er utfordrende å få til. Han anerkjenner at generasjonen etter hans må takle utfordringer som tidligere generasjoner ikke har måttet forholde seg til. - Dette er en generasjon som opplever et enormt selvrealiseringskjør, og et vellykkethetspress som tar tid å håndtere. De bruker fryktelig mye tid på livspolitikk framfor kollektiv politikk. Bruken deres av sosiale medier har gjort at de knapt har privatsfære, som nok skaper en sterk uformell sosial kontroll. Innlegget «Generasjon Lydig» bunnet derfor ikke i å fortelle de unge at de er late. Langt derifra, sier Aakvaag. Han ser dem ikke som en mindre engasjert generasjon snarere mer politisk enn hans egen men at den ikke drar i noen retning. Det er en flinkis-gjeng som jobber innenfor de etablerte rammene, og aksepterer hva mamma og pappa sier, sier han. De har ingen «greie», ikke noe intellektuelt system som kan underbygge den. Derfor vil han gjerne oppfordre den nye generasjonen til å stå mer på barrikadene ettersom de så tydelig trengs. - Hvis studentene ville så fins det utrolig mye interessant innenfor samfunnsteori idag. Med den biofobien som råder i samfunnsvitenskapene er den naturalistiske vendingen for eksempel bare en Den dominerende etterkrigsgenerasjonen er fortsatt et langt større problem for manglende faglig potens på instituttene enn dagens studenter. - Aksel Tjora, redaktør i Sosiologisk tidsskrift mulighet den nye generasjonen kunne fanget opp og brukt mot vår generasjon. Det Aakvaag kaller «oversettelsesutfordringen» i å ta inn over oss det som skjer på de andre sidene av disiplingrensene å bekjempe vår «biofobi» - er bare en av av det han ser som samfunnsvitenskapens tre store utfordringer i dag. Mens Kalleberg savner samfunnsvitere som våger seg inn i normativ argumentasjon, ønsker Aakvaag at vi skal ta større hensyn til biologiske innsikter og bruke mer tid på å sammenstille store fortellinger samtidsdiagnoser om vår tid samt at historiene som fortelles i større grad fokuserer på positive aspekter. - Den nye generasjonen har både teorien og vitenskapene og de store samfunnsutfordringene tilgjengelige, som bare ventes på å gripes tak i, sier han. Uansett hvor sosiologien skal ta veien, kan det se ut til at et eller annet må skje dersom den yngre generasjonen igjen skal stå på barrikadene slik Aakvaag og Kalleberg ønsker. Men hva skal til for å drive konstruktiv, kritisk sosiologi og for å legge til rette for ungdommelig engasjement? - Historien viser at det må være en sosial bevegelse, et kollektivt prosjekt, sier Aakvaag og utdyper: - Det nytter ikke med bare noen få, og der kommer problemet med at den nye generasjonen er så lydige. Den nye generasjonen trenger intellektuelle helter som kan vise vei for eksempel for å innse at vi er en del av naturen. Min generasjon hadde talsmenn som Erlend Loe, som skrev bøker som fanget tidsånden, vi hadde Harald Eia som skapte humor rundt det, Morgenbladet under Truls Lie, skjellsettende hendelser som Murens fall osv. Stemmene, tankene og ideene på alle disse områdene forente oss og gjorde at min generasjon hadde sin «greie». Ragnvald Kalleberg er inne på noe av det samme når han skal forklare grunnlaget for 68-er-bevegelsens gjennomslagskraft. - Under positivismestriden var det et Illustrasjon: Lisbeth Moen internasjonalt vitenskapsteoretisk felt som endret seg. Endringen kom samtidig i flere land, preget av filosofer som Charles Taylor, Peter Winch, Jean Paul Sartre og Hans Skjervheim, og samfunnsvitere som Antony Giddens, Jürgen Habermas og Dag Østerberg. De siste årene har en av de viktigste bidragsyterne vært Sorbonne-sosiologen Raymond Boudon, sier han. - Vi har rett og slett erfart et paradigmeskifte og det er sjelden jeg bruker et så sterkt ord. Det foregikk over lang tid, fra 1950-tallet og fremover. I tillegg mener Kalleberg at 68-erne i stor grad fikk gjennomslag fordi de ganske enkelt var bedre informert og hadde rett i mye av sin kritikk. - Vi utviklet synspunkter som var riktigere enn mye konvensjonell visdom. Det kan virke arrogant å si det slik, så la meg utdype. Noen mente vi hadde våre synspunkter fordi de var radikale, for å markere opposisjon til establishment; en måte å distingvere seg på altså. Det gjaldt nok for noen. Men når jeg og mange andre for eksempel kritiserte den amerikanske krigføringen i Vietnam, var det fordi vi hadde gode grunner til å mene at den var et feilgrep. Det har jo historien gitt oss rett i. Videre mener Kalleberg at det viktigste i et velfungerende akademisk miljø ikke er at folk er enige eller uenige med deg. Det viktige er at man er faglig engasjert og villig til å gå inn i saklig diskusjon, hvor man svarer skikkelig på spørsmål og kritikk. I undervisning er dette det han kaller «seminarets etos». Selv har han mange gode minner fra egen studietid, ikke minst i seminarer med viktige lærere som Hans Skjervheim, Arne Næss, Dag Østerberg, Vilhelm Aubert og Sverre Lysgaard. Den yngre garde, ved Hans Erik Næss og Ida Hjelde (ifølge Aakvaag en «mellomgenerasjon» mellom hans egen og den lydige 80/ 90-tallsgenerasjonen), er inne på noe av det samme. Begge trekker fram at de fikk være en del av CULCOM (Kulturell 12 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 13

8 kompleksitet i det nye Norge)-miljøet som en god støtte. Næss beskriver miljøet som «et levende kollegium fullt av folk med kunnskap) med fruktbare kollokvier og tett kontakt med og tilbakemelding fra det ansatte. Hjelde har i ettertid tenkt en del på hva det var som gjorde at hun turte å rette så kraftig kritikk mot eget institutt. For det første føltes det så viktig for meg å skrive om akkurat dette. Det var litt følelsen av at «hvis jeg ikke kan komme med denne kritikken, er det ikke noe vits i å være sosiolog». For det andre: Jeg hadde uvurderlig støtte fra veilederen min, Karin Widerberg. Hun var begeistra for prosjektet mitt, helt fra idéstadiet. Jeg tror ikke jeg hadde turt hvis jeg ikke hadde hatt en veileder som forsto hva jeg ville og som ga meg tro på at jeg kunne få det til. Hjelde utdyper at hun her ikke tenker bare på å tørre å kritisere, men å tørre og skrive en utradisjonell oppgave. Mange masteroppgaver følger samme mal og er veldig «safe», sier hun. Det er jo i grunnen ikke så rart, man tenker jo på at man skal bedømmes. Hvis man som ung og uerfaren student skal tørre å velge annerledes, tror jeg det er helt avgjørende at man får støtte fra mer erfarne fagfolk. Her får Hjelde støtte fra Aksel Tjora, som mener akademisk ansatte bør innta en langt mer inkluderende rolle enn det som utøves i dag. - Jeg tenker at det er mitt ansvar som professor å formidle sosiologien på en sånn måte at den gjøres relevant for det engasjementet studentene har med seg inn i studiet, og som ofte er bakgrunnen for at de i det hele tatt begynner på sosiologi, sier Tjora. Han ser det som sitt ansvar å skape en faglig stemning som bidrar til senkede skuldre og trygge studenter som kan søke mer faglig utfordring «nedenfra» heller enn stille lydighet. Tjora forsker innenfor et interaksjonistisk paradigme (der man tenker seg at interaksjon på mikronivå danner grunnlag for samfunn (kulturer og strukturer) Det var litt følelsen av at «hvis jeg ikke kan komme med denne kritikken, er det ikke noe vits i å være sosiolog». - Ida Hjelde, sosiolog på «høyere» nivåer), og streber etter å bruke disse innsiktene også i praksis. - Jeg gjør hva jeg kan for å «walk the talk» med dette utgangspunktet ved å initiere inkluderende faglig-sosiale situasjoner (konferanse, sommerleir, festival, etc.) for å bidra til en åpen og faglig utviklende debattkultur. Jeg anser det som mitt eget ansvar å gå i bresjen for en kontinuerlig kompetent dialog, som også innebærer takhøyde for faglig kritikk, og som instituttets studenter og stipendiater kan ta for gitt som en implisitt kvalitet ved sosiologien. Tjora håper at når tiden kommer til at den generasjonen han selv og Gunnar representerer utgjør seniorene ved instituttene, bør de selv ha lagt grunnlaget for en akademisk kultur som ivaretar debatt og kritikk. - Håpet er at debattkulturen skal befinne seg på et ganske annet nivå enn den jeg selv møtte som nyansatt førsteamanuensis for 15 år siden, hvor ethvert forsøk på engasjert kritikk ble holdt nede i en slags arrogant overbærenhet, en slags «Jaja, den debatten er vi ferdig med», sier han og avslutter: - Den dominerende etterkrigsgenerasjonen er fortsatt et langt større problem for manglende faglig potens på instituttene enn dagens studenter. Teksten er basert på intervju med Ragnvald Kalleberg og Gunnar Aakvaag, kommentarer på mail fra Ida Hjelde, Aksel Tjora og Hans Erik Næss, samt Socius-debatten: «Generasjon lydig vs. Generasjon opplysning», U1, , «Kritisk samfunnsvitenskap den gang og nå», diverse nettkilder (som kan oppgis på forespørsel) og en heldags forelesningsrekke i forbindelse med SV-fakultetets 50-årsjubileum. Av: Arve Hjelseth (Innledning til paneldebatt om sosiologi som samfunnskritikk på Sosiologifestivalen, Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, NTNU, 26. september 2013) Når jeg i det følgende skal gi et kort forsvar for en kritisk sosiologi, er det viktig å understreke at et slikt forsvar ikke innebærer at jeg mener all sosiologi må være kritisk, eller at kritisk sosiologi er en spesielt høyverdig del av vår samlede faglige virksomhet. Den er en del av det sosiologiske mangfoldet, og mangfoldet er fagets styrke, ikke dets svakhet. Det er grunn til å være skeptisk mot alle forsøk på å postulere sosiologiens enhet. For 40 år siden mente mange at marxismen burde utgjøre en samlende teoretisk ramme for faget. Få mente det samme ti år senere. Tidlig i 90-årene var enkelte toneangivende stemmer tilbøyelige til å mene at språkkritikken og postmodernismen ikke var til å komme utenom, uansett hva man forsket på. De stemmene har også stilnet, eller så mener de noe litt annet i dag. Tilsvarende har det de siste årene vært en tendens til å mene at sosiologien må ta hensyn til biologien, som man sier. Et slikt program vil høyst sannsynlig også mislykkes, akkurat som marxismen og postmodernismen. Ikke fordi det ikke finnes svært mange interessante problemstillinger i grenselandet mellom samfunnsvitenskap, psykologi og biologi, KOMMENTAR Den kritiske sosiologien og dens vilkår Sosiologi tilbyr alternative måter å se verden på, og oppsto et stykke på vei nettopp som en kritisk refleksjon over det moderne samfunnet. som sosiologer vil ha utbytte av å utforske, men fordi det like fullt vil finnes en rekke interessante problemstillinger hvor verken biologi eller psykologi gir noen veiledning med hensyn til hvordan vi bør gå fram. Dette problemstillings- og perspektivmangfoldet bør forsvares når vi støter på påstander om at alt handler i bunn og grunn om Først en terminologisk avklaring. Kritikk betyr å bedømme eller å vurdere. Det dreier seg ikke om å være mot noe. Når Kant skrev sin Kritikk av den rene fornuft, var det ikke fordi han var motstander av fornuften. Kvinnen i den gamle Dagblad-reklamen som syntes det var innmari dumt med krig og fred og politikk og sånn, leverte ikke noe varig bidrag til kritisk sosiologi. Kritisk sosiologi dreier seg heller ikke om å være mot Fremskrittspartiet, selv om mange med god grunn er det. Sosiologi tilbyr alternative måter å se verden på, og oppsto et stykke på vei nettopp som en kritisk refleksjon over det moderne samfunnet. Klassikerne kompletterte, utfylte og nyanserte vårt bilde av moderniteten: De viste oss ikke bare medaljens bakside, men den viste oss baksiden også. At sosiologiens konklusjoner ofte er tvetydige er en styrke, ikke en svakhet. Tvetydighet er en viktig form for samfunnskritikk. Tre kjennetegn Blant flere kjennetegn ved kritisk sosiologi vil jeg her peke på tre. For det første kretser den ofte rundt det som ikke er umiddelbart synlig, det man må lete under overflaten og bak festtalene for å få øye på. Bourdieus sosiologi er et eksempel. Det 14 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 15

9 kan dreie seg om hvordan tilsynelatende tilforlatelige institusjoner og hierarkier opprettholder kritikkverdige over- og underordningsforhold. Merk selvfølgelig at slike over- og underordningsforhold må påvises empirisk, de kan ikke postuleres konspirativt. Det må dessuten begrunnes at de er illegitime eller kritikkverdige. Også norsk sosiologi har en rik tradisjon for studier av hva som skjer om man går bak honnørordene, noe titler som «Idealer og realiteter i et psykiatrisk sykehus» eller «Myten om velferdsstaten» illustrerer. Dette er en tradisjon det er viktig å videreføre, det krever gode vilkår for fri og grunnleggende forskning, og det krever at forskningsformidling og bidrag til samfunnsdebatten anerkjennes i kollegiale fora. For det andre kan kritisk sosiologi bestå i å se verden fra et annet perspektiv enn de priviligertes. Mye av den såkalte gullaldersosiologien fra 50- og 60-årene handlet om å låne stemme til de stemmeløse, de som offentlig debatt ikke fanget opp og som sto langt unna både beslutningstakere og autoriserte fortolkere av virkeligheten. Det generelle poenget i det vi kaller standpunktteorien er at kunnskap gjenspeiler kunnskapsprodusentens sosiale posisjon. Siden et flertall av sosiologene tilhører den urbane middelklassen, er det nærliggende å tro at det også er disse gruppenes livsverden som oftest utgjør utgangspunktet for hvordan problemstillinger formuleres. Det er ikke noe galt i det, men det er viktig at noen også tar utgangspunkt i andres erfaringer, erfaringene til de som står langt unna markedsmakt, som sitter langt unna statlige råd og utvalg og som er utenfor sosiologenes egne kretser. Det finnes eksempler på slik sosiologisk forskning i dag, men vi trenger flere. Kritisk sosiologi må rett og slett forske på armlengdes avstand fra makta, enten det er snakk om økonomisk, politisk, kulturell eller Kritisk sosiologi må rett og slett forske på armlengdes avstand fra makta, enten det er snakk om økonomisk, politisk, kulturell eller administrativ makt; enten det dreier seg om stat eller marked. Forskning som er nyttig for staten er ikke mer kritisk enn forskning som er nyttig for næringslivet. Kritisk sosiologi må holde avstand til begge. administrativ makt; enten det dreier seg om stat eller marked. Gjennom å argumentere sosiologisk for at andre enn elitenes erfaringer må løftes fram, kan sosiologien ivareta et kritisk potensial. Et tredje og siste og mer generelt stikkord er at den kritiske sosiologien er uavhengig. Uavhengig og kritisk forskning er spesielt viktig ved universitetene, hvor forskerne enn så lenge har en spesielt privilegert posisjon. Selv om staten er en viktig finansieringskilde, er det tross alt tradisjon for at vi ikke trenger å forske på statens premisser, selv om enkelte utviklingstrekk gir grunn til bekymring. I likhet med pressen er universitetet en institusjon som mottar offentlig støtte for å kritisere sin egen finansieringskilde, i ytringsfrihetens og den opplyste debatts navn. Det er en liberal tradisjon det er verdt å forsvare og å dyrke. Fire utfordringer Jeg skal til slutt peke på fire utfordringer for kritisk sosiologi. For det første utdannes i dag flere hundre sosiologer hvert år, mange av dem med andre ambisjoner enn å utøve samfunnskritikk. En større andel enn før jobber utenfor forskning og undervisning. Er man kommunikasjonsrådgiver eller seniorkonsulent i kommunen er det ikke direkte til hinder for sosiologisk fundert samfunnskritikk, men det vil være en kritikk med håndbrekket på. Tiden begrenser, og det samme kan i visse tilfeller arbeidsgiver gjøre. For det andre er systemet for forskningsfinansiering en stor utfordring. Oppdragsforskere bruker store deler av arbeidstiden sin på å søke om penger, og noen finansieringskilder har klare interesser knyttet til hva det skal forskes på, tidvis også til hva konklusjonene bør være. I deler av denne sektoren begynner dessuten grenseflatene mellom Illustrasjon: Lisbeth Moen oppdragsforskning og ren meningspåvirkning eller argumentproduksjon å bli uklare. For all del: Oppdragsforskning utelukker ikke i seg selv kritisk sosiologi, men den langsiktige tendensen gir grunn til bekymring. For det tredje: I mange miljøer råder det en frykt for næringslivet og at næringslivet skal legge premissene for forskningen. Bekymringen er velbegrunnet, men det betyr ikke at forskning på statens premisser er noe bedre, hvis samfunnskritikk er et mål. Deler av sosiologien er blitt for avhengig av staten. Ikke ved at lønna direkte eller indirekte kommer fra offentlige midler, men ved at forskere er lydige støttespillere for statlige eller halvstatlige interessegrupper. Forskning som er nyttig for staten er ikke mer kritisk enn forskning som er nyttig for næringslivet. Kritisk sosiologi må holde avstand til begge. For det fjerde er sosiologien under press for å gjøre seg mer relevant og for å tilpasse seg arbeidslivets antatte krav, det sies at vi må bli mer kommersielle og markedsorienterte. Jeg mener sosiologien i stedet må tviholde på fagligheten; på at det er utviklingen i sosiologi som skal ligge til grunn for pensumlister og prioriteringer, ikke arbeidsmarkedet eller at studentene for eksempel vil bruke sosiologien for å lære seg å bli gründere eller dyktige markedsførere. Kan de bruke sosiologien til å bli gründere er det flott. Men dersom de finner ut at sosiologi er for treigt i så måte, bør vi ikke gjøre hva vi kan for å gjøre sosiologien mindre treig. Vi bør heller ønske dem lykke til som studenter i et annet fag. 16 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 17

10 KOMMENTAR To utfordringer i norsk sosiologi: Faget som profesjon og normativ disiplin Av: Ragnvald Kalleberg Redaksjonen i Sosiolognytt har bedt meg ta utgangspunkt i et par store spørsmål om norsk sosiologis utfordringer: Hva er de største utfordringene vi står overfor? Hva er fagkritikkens rolle i dette, kan vi lære av sekstiåtterne? Jeg har fått 800 ord å svare på og samler derfor min respons om bare to utfordringer. 1. Når sosiologer spørres om utfordringer i faget, svares det nesten uten unntak bare med tanke på faget som vitenskap. Det uttrykker en altfor snever fagforståelse. Som kollektiv bør vi nå innse at sosiologien ikke bare er et forsknings- og undervisningsfag. Den er også et profesjonsfag. Vår begrepsfattigdom her har blitt et problem av selvdestruktiv karakter. Hva betyr det at faget også er et profesjonsfag? Det betyr at faget også kan være kunnskapsgrunnlag for sosiologer i vanlige stillinger i arbeidslivet. I flere andre samfunnsfag er profesjonsroller tydelig utviklet, som i psykologi, samfunnsøkonomi, og også i stor grad i statsvitenskap. De fleste som utdannes med mastergrad i sosiologi fortsetter ikke med forskning og akademisk undervisning. De får arbeid i stillinger hvor sosiologi er en mer eller mindre viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Noen av rollene ligger nær forskning, som utredning. Vi har sterke tradisjoner i utredning og evaluering. Andre roller ligger langt fra. Fra 1980-tallet har eksempelvis en Som kollektiv bør vi nå innse at sosiologien ikke bare er et forsknings- og undervisnings-fag. Den er også et profesjonsfag. økende andel sosiologer brukt sin kunnskap og sine ferdigheter som eksterne og interne konsulenter i praktisk utviklingsarbeid, gjerne i samspill med andre profesjoner. Våre akademiske studier er allikevel fortsatt designet som om faget bare er en vitenskap. I Oslo var vi for 30 år siden faktisk bedre til å begripe faget som profesjon. Alle høyeregrads studenter leste om dette. Noen stikkord i datidens pensum var organisasjonsutviklng, evaluering, familieutvikling og demokratisering. Mye annen virksomhet kan trekkes inn, som å bruke faget som kunnskapsgrunnlag for å være lektor eller journalist. 2. Norsk sosiologi som vitenskap er i rimelig god stand. Men hva kan og bør likevel forbedres i løpet av de neste ti årene? Her kan det fortsatt være noe å lære av sekstiåttergenerasjonen. Vi satte kritisk samfunnsvitenskap på fagets dagsorden. Siden den gang har vi fått en normativ vending, takket være bidragsytere som John Rawls, Jürgen Habermas, Amartya Sen, Robert Dahl og Raymond Boudon. Kultur- og samfunnsfag er også normative disipliner, hvor forskere skal vurdere faktiske forhold på basis av forskjellige verdistandarder. Likebehandling, demokratisering, effektivitet, forskningsetikk og menneskerettigheter er eksempler på slike standarder. Men store deler av sosiologifaget har stengt seg ute fra denne utviklingen, til forskjell fra mye samfunnsøkonomi og statsvitenskap. En årsak til dette kan være innflytelse fra en underliggende skyggepositivisme. Det tas for gitt at man ikke kan argumentere rasjonelt om normative spørsmål, hverken i vitenskap eller samfunn. Antakelsen er feilaktig, i tillegg til å være ekstremt pessimistisk. Kritisk analyse og normativ argumentasjon kan være en form for vitenskapelig virksomhet hvor kraften i de bedre argumenter gjør seg gjeldende. Normativ-kritisk orientering er for øvrig ikke noe helt nytt i norsk sosiologi som vitenskap. Det er mulig å trekke tråder tilbake til vår første sosiolog i opplysningstiden, professor Ludvig Holberg. Han kritiserte samtidens kvinnediskriminering og slaveri. Eilert Sundt var også en kritisk sosiolog. Vilhelm Aubert beskrev for 40 år siden den ønskverdige hovedstrømmen i norsk sosiologi som «problemorientert empirisme». Han identifiserte altså tilnærmingen både NOTISER Den europeiske sosiologforeningen (ESA) lanserer nytt tidsskrift med tittelen The European Journal of Cultural and Political Sociology. Tidsskriftet vil akseptere bidrag som tar for seg kultur og politikk i bred forstand. Dette betyr at tekster om politisk kommunikasjon, kulturpolitikk, litteratur, kunst og musikk vil vurderes redaksjonelt på lik linje med mer kultursosiologisk-, filosofisk- eller antropologiskorienterte bidrag. Journalen har også som ambisjon å bli en plattform for anmeldelser av sosiologiske monografier. Kultur- og samfunnsfag er også normative disipliner, hvor forskere skal vurdere faktiske forhold på basis av forskjellige verdistandarder. [...] Men store deler av sosiologifaget har stengt seg ute fra denne utviklingen. som deskriptiv og normativ et «problem» refererer til faktiske forhold som ikke er slik de burde være. Det normative elementet i etterkrigsosiologien ble imidlertid altfor lite eksplisert og har forblitt underutviklet. Vi bør nå eksplisere det og utvikle faget også som normativ disiplin. For utdyping, se mine to artikler: 1) Sociologists as Public Intellectuals and Experts. Journal of applied social science. (2012, vol. 6, no 1, s ). 2) Can normative disputes be settled rationally? On Sociology as a normative discipline. I Cherkaoui, M. og Hamilton, P. red. (2009), Raymond Boudon. A Life in Sociology. The Bardwell Press. Vol. 2, s Ny nettportal for sosiologi. Norsk Sosiologforening oppretter en ny norsk nettportal for alt som har med sosiologi å gjøre. Siden vil være aktualitetsbasert og rette seg mot alle med interesse for sosiologisk kunnskap. Forarbeid og planlegging foregår i disse dager, og lansering blir i Det vil også bli en egen arbeidsgruppe for nettsida på Vinterseminaret som man kan melde seg på. Har du tips og ideer eller ønsker å bidra på andre måter? Ta kontakt med 18 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 19

11 Av: Anne Ryen INTERVJU Intervju med Pekka Sulkunen Kjære leser, jeg og Pekka startet dette e-post intervjuet i sommer, men så ble det så hektisk før ESA-konferansen at vi valgte å fortsette etter konferansen (på dette tidspunktet var Pekka president og jeg selv satt i hovedstyret). Dette forklarer at noen av spørsmålene her tar opp tema fra forrige nummer av Sosiolognytt, mens de fleste knytter an til nettopp hovedkonferansen i Torino og selve ESA som organisasjon. Pekka Sultanen var altså president i Den Europeiske Sosiologforeningen (ESA) i perioden og stilte som kandidat også ved valget i Torino hvor italienske Carmen Leccardi, professor i sosiologi ved Universitetet i Milano, vant. Norsk Sosiologforening er som organisasjon medlem av ESA, men som enkeltperson må du tegne individuelt medlemskap (smart!). AR: Aller først kan du forklare hvorfor Finland har en slik sterk posisjon i ESA, nokså annerledes enn hva tilfellet er for de andre nordiske landene? PS: Finland har en av de største sosiologforeningene i Europa, etter Portugal som har den største. I vår forskningsstrategi har vi i lang tid vektlagt internasjonalisering, og vi har hatt en god start. Allerede i sosiologiens gullalder på 60- og 70-tallet så fulgte vi sosiologisk teori ikke bare i USA, England og i de nordiske landene, men også på kontinentet, og særlig i Polen, Tyskland og Frankrike som ble regnet for den moderne sosiologiens hjemland. Finske sosiologer, inkludert meg selv, deltok aktivt i å etablere Den Europeiske Sosiologforeningen og forskningsnettverkene som er en del av den, Pekka Sulkunen fordi vi fant utsiktene til europeisk sosiologi spennende, om ikke helt uproblematisk. Uansett, så har en sterk orientering mot Europa vært en del av vår disiplin, og heldigvis har ikke dette gått på bekostning av nordisk samarbeid. AR: Du er tidligere leder av ESA der Norsk Sosiologforening altså er medlem. Som sosiolog kan du bli individuelt ESA-medlem og for ekstra 10 så kan du også bi medlem av en av de mange forskningsnettverkene ( ESA Research Networks slik som RN20 Qualitative Research som er det tredje største, eller en av de mer enn 30 andre nettverkene). Nå skal du få sjansen til å markedsføre ESA: Hvorfor bør norske sosiologer bli medlem av ESA? PS: ESA er en av verdens største internasjonale sosiologforeninger med mere enn 2000 medlemmer og med mer enn registrerte deltakere på konferansen i Torino sommeren Vi har 36 forskningsnettverk (RN) som tilsvarer det de kaller for «Research Councils (RC) i den internasjonale sosiologforeningen (ISA) og dekker alle deler innen sosiologien. Vi har også en aktiv publiseringsaktivitet med Foto fra Sulkunens blogg: to tidsskrift og en bokserie. Forskningsnettverkene organiserer mid-term conferences og workshops (så gjenkjenner man benevnelsene i ESA) og mange av dem fungerer som springbrett til EU-finansiert forskningssamarbeid. Vi har vært svært aktive når det gjelder forskningspolitikk i EU og vil fortsette å delta i debatter rundt dette. Framfor alt, slik Torinokonferansen viste, så er ESA-konferansene førsteklasses intellektuelle møtesteder og plattformer for debatt om europeiske samfunn og menneskene som lever i dem. Utfordringene er enorme, men konferanseprogrammet overbeviste meg om at sosiologi har funnet tilbake til sin opprinnelige oppgave: å forklare hvordan moderne samfunn er mulige, nå i en globalisert verden. AR: Styret i ESA synes å arbeide forskjellig noe avhengig av hvem som er leder. Du anvendte en rekke underkomiteer med sine egne spesialområder som External Relations eller ESA Policy og mange flere der styremedlemmene var aktive (ikke mye plass til gratispassasjerer). Utvilsomt så har ESA beveget seg framover under din ledelse. I hvilken retning mener du ESA bør gå i en global verden? PS: Nå var det ikke jeg som laget disse underkomitèene, sogar strukturen er mye den samme som før. Mitt mål var å dele arbeidet med å lede organisasjonen så likelig som mulig mellom de valgte medlemmene. Det er viktig å huske på at alt arbeid i ESA, inkludert arbeidet med publikasjoner og konferanser, er ubetalt arbeid. Vi har vanligvis bare èn heltidsansatt, sekretæren på Paris-kontoret. Ettersom både medlemskap og aktiviteter har økt, så har også arbeidsbelastningen økt radikalt. Jeg håper likevel at ESA kommer til å bruke enda mer tid på forskningspolitikk, organisering av forskning og utdannelse, og det å få sosiologi tilbake på det politiske og offentlige kartet inkludert de øvrige akademiske funksjonene. Denne gangen gjorde vi vårt beste for at især juniorer og førstegangsdeltakere skulle føle seg hjemme og trives. Ensomhet og isolasjon AR: I forrige nummer snakket vi om ensomhet. Hva med forskningsnettverkene i ESA, kan de tilby noe slags tilhørighet for aktive sosiologer? PS: De fleste av ESA-nettverkene både trenger og søker nye aktive folk som ønsker akademisk samarbeid. Dette handler jo ikke bare om praktisk innsats, men innebærer det å opprettholde tett kontakt med forskere innen et felt, man trenger strategisk tenkning i form av teoretisk, metodisk og innholdsmessig art. Å bli med på dette betyr å bli med inn i sentrum av der ting innen et felt foregår. I år har forskningsnettverkene mer enn noen gang deltatt i å sette opp konferanseprogrammet samtidig som vi vektla betydningen av de uformelle sidene knyttet til sesjonene. «In ESA Research Networks nobody needs to be lonely! AR: La meg nå vende meg et øyeblikk mot ditt eget liv og forskning (klassisk i intervju ). Har du noen gang opplevd å være ensom eller isolert i ditt profesjonelle liv? PS: Hva jeg sa over knytter an til mine tidlige erfaringer fra store konferanser. Jeg kunne iblant føle meg ensom etter plenums- og sesjonsaktivitetene fordi mine seniorkolleger var så travle i sine egne personlige roller og i nettverkene, og var ikke alltid like imøtekommende overfor nybegynnere samtidig som akademisk rivalisering kunne ta luften ut av enhver feststemning. Denne gangen gjorde vi vårt beste for at især juniorer og førstegangsdeltakere skulle føle seg hjemme og trives. AR: en måte å bygge opp en karriere på er å delta i debatter for å posisjonere deg, men det kan jo være en risikosport for den som frykter kritikk. I det siste har jo du arbeidet med en studie av finansiell deregulering i Norge og Finland der du har tatt ukonvensjonelle standpunkt mht. neo-liberal ideologi i samtidens samfunn. Som ESA President har du også vært tydelig i synet på sosiologi som en vitenskap om samfunnet mot dem som ser det som del 20 Sosiolognytt 4/13 Sosiolognytt 4/13 21

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Godkjenning av dagsorden og innkalling 2. Valg av dirigent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak Nominerte til 2012 Kategori Årets enkelttiltak Nominerte Storsalsarrangement på DNS, Foredrag ved Noam Chomsky Babel filmklubb/arabiske filmdager «Feltfortellinger» Sosialantropologisk forening (SAF) Kommentarer

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

Velkommen til Generalforsamling

Velkommen til Generalforsamling Velkommen til Generalforsamling Her finner dere papirene til årets generalforsamling. AU beklager dypt at vi denne gangen har oversittet fristen for allmenngjøring av papirene. Vi håper likevel på godt

Detaljer

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010 Universitetet i Oslo Norsk Studentunion REFERAT 02/10 MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010 Tid: kl. 09.05 09.38 Sted: Møterom i 2.etg. på Villa Eika Fraværende: Møteleder: Referent:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet.

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet. 21. januar 2015 - Årsmøtepapirer VELKOMMEN TIL TEKNA FORSKERNES ÅRSMØTE 6. FEBRUAR 2015 Tekna Forskernes årsmøte avholdes fredag 6. februar kl. 11.00 12.00 på Radisson Blu Hotel Nydalen, i forbindelse

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Linn Stalsberg. Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land

Linn Stalsberg. Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land Linn Stalsberg Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land Om forfatteren: Linn Stalsberg (f. 1971) er utdannet sosiolog fra London School of Economics (LSE). Hun jobber som skribent i Klassekampen,

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer