REPETISJONSSTOFF NAVIGASJON TEKNISK FAGSKOLE

Transkript

1 REPETISJONSSTOFF NAVIGASJON FOR TEKNISK FAGSKOLE Uten ansvar for mulige feil!! 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Avvikning - forandret lengde - kurs s. 3 Middelbreddeseilas s. 3 Voksende seilas - merkatorseilas s. 3 Kurskobbling - bestikkoppgjør s. 4 Storsirkelseilas Tidevann 1990 (norsk) s. 4 s. 6 Tidevann 1990 (engelsk) s. 6 ASTRONOMI: Oppgaver med grunnleggende spørsmålsstilling. s. 8 Bruk av "Starfinder" s. 11 Oppretting av målt høyde og høydefeil s. 12 Meridianhøyde og polarstjernen s. 13 To observasjoner samtidig s. 14 Dagbokføring s. 14 Planlegging av seilas samt oppgaver gitt ved eksamen s. 18 2

3 AVVIKNING - FORANDRET LENGDE -KURS Nr. 1. Bredde S 39 o 30'. Utseilt distanse 135,8 n. mil. Finn forandret lengde både med tabell og formel. Nr. 2. Bredde N 61 o 27'. Utseilt distanse 179,2 n. mil. Finn forandret lengde både med tabell og formel. Nr. 3. Bredde N 58 o 49'. Utseilt distanse 112,7 n. mil. Finn forandret lgd. både med tabell og formel. Nr. 4. Avf. N 48 o 39'0 V 10 o 27'0. Påk. N 48 o 39'0 V 23 o 41'0. Finn kurs og distanse. Nr. 5. Avf. S 53 o 12'0 Ø 08 o 14'0. Påk. S 53 o 12'0 V 03 o 08'. Finn kurs og distanse. MIDDELBREDDESEILAS. Nr. 6. Avf N 56 o 38'0 V 31 o 18'0. Rettv. kurs 139 o. Utseilt distanse 277 n. mil. Finn påkommende plass. Nr. 7. Avf. S 24 o 18'0 Ø 00 o 38'0. Kurs 301 o. Distanse 179 n. mil. Finn påkommende plass. Nr. 8. Avf. N 46 o 33'0 V 10 o 51'0. Påk. N 48 o 25'0 V 16 o 02'0. Finn kurs og distanse Nr. 9. Avf. N 38 o 21'0 V 31 o 41'0. Påk. N 40 o 02'0 V 24 o 13'0. Finn kurs og distanse. Nr. 10. Avf. N 49 o 41'0 Ø 02 o 10'0. Påk. N 46 o 39'0 V 06 o 13'0. Finn kurs og distanse 3

4 VOKSENDE SEILAS MERKATORSEILAS Nr. 11. Avf. N 56 o 11'0 V 05 o 32'0. Rettv. kurs 238 o. Dist n. mil. Finn påkommende bredde og lengde. Nr. 12. Avf. S 45 o 22'0 Ø 110 o 59'0. Rettv. kurs 053 o. Dist n. mil. Finn påkommende bredde og lengde. Nr. 13. Avf. N 54 o 31'0 V 06 o 12'0. Påk. N 49 o 17'0 V 73 o 39'0. Finn kurs og distanse. Nr. 14. Avf. N 44 o 51'0 V 79 o 08'0. Påk. N 53 o 13'0 V 17 o 22'0. Finn kurs og distanse. KURSKOBLING - BESTIKKOPPGJØR Nr. 15. Avf. N 56 o 31'0 V 03 o 07'5. Kurs 293 o. Distanse 33,- n. mil. -"- 348 o -"- 27,- -"- -"- 070 o -"- 13,5 -"- -"- 119 o -"- 48,- -"- Finn påkommende plass. Nr. 16. Fyrets possisjon N 56 o 39'3 V 08 o 12'5. Fyret peiles kl i rettv. 317 o, avstand 7,6 n. mil. Fra kl styres rettv. 063 o, distanse 21,- n. mil. " " "- -"- 101 o, -"- 38,5 -"- " " "- -"- 168 o, -"- 24,5 -"- Siste kurs holdes frem til kl I løpet av denne seilasen (tiden) har strømmen satt i rettv. 233 o, med farten 2 knop. Finn påkommende plass. 4

5 STORSIRKELSEILAS Nr. 17. Avf. N 56 o 08'0 V 07 o 38'0. Påk. N 49 o 31'0 V 91 o 21' Finn begynnelseskurs,sluttkurs og distanse ved hjelp av ABCtabellene, tangensformelen og cosinusformlene. Nr. 18. Avf. S 38 o 49'0 V 123 o 08'0. Påk. S 42 o 12'0 Ø 139 o 33'0. Finn begynnelseskurs, sluttkurs og distanse ved hjelp av ABCtabellene, tangensformelen og cosinusformlene. Nr. 18 a. Ms Brom seiler om kvelden den kl 1830 sone+8 Avf. S 38 o 49'0 V 123 o 08'0. Påk. S 42 o 12'0 Ø 139 o 33'0. Finn begynnelseskurs, sluttkurs og distanse. Beregn ETA for ankomst Nr. 19. Avf. N 47 o 28'0 V 83 o 49'0. Påk. N 53 o 02'0 V 02 o 17'0. Farten er 14 knop. Finn begynnelseskurs og distanse. Finn også tid for 1 o kursforandring og possisjon for vertex. Nr. 20. Avf. N 57 o 03'0 V 04 o 38'0. Påk. N 49 o 41'0 V 96 o 27'0. Finn begynnelseskurs og distanse. Finn også possisjon for vertex og bredde for mellompunktene for hver 20 o i lengde, når du begynner på V 20 o. Nr. 21. Avf. S 36 o 18'0 V 93 o 52'0. Påk. S 31 o 02'0 Ø 141 o 35'0. Finn begynnelseskurs og distanse. Finn også possisjon for vertex og bredde for mellompunktene for hver 20 o i lengde når du begynner på V 110 o. Nr. 22. Avf. N 47 o 33'0 V 125 o 08'0. Påk. N 36 o 02'0 Ø 142 o 27'0. 5

6 Finn begynnelseskurs og total distanse når man ikke ønsker å komme på høyere bredde enn N 49 o og man skal seile sammensatt storsirkel. Nr. 23. Avf. N 41 o 20'0 V 91 o 02'0. Påk. N 46 o 33'0 V 02 o 48'0. Finn distanse, begynnelseskurs og possisjon for Vertex. Beregn også bredden for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 80 o 00'0. Nr. 24. Avf. N 54 o 38'0 V 78 o 10'0. Påk. N 47 o 12'0 Ø 03 o 41'0. Finn distanse, begynnelseskurs og possisjon for Vertex. Beregn også bredde for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 70 o 00'0. Nr. 25. Avf. N 57 o 52'0 V 13 o 40'0. Påk. N 46 o 15'0 V 53 o 00'0. Beregn distanse og begynnelseskurs. Sett ut avf. og påk. possisjoner i kartet og ta ut omtrentlig possisjon for Vertex samt bredden for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 20 o 00'0. Beregn deretter både possisjon for Vertex og bredden for ovennevnte mellompunkter. Beregn også loksodromdistanse og kurs og sammenlign distansene. Nr. 26. Avf. N 51 o 48'0 V 55 o 27'0. Påk. N 49 o 40'0 V 06 o 26'0. Beregn distanse og begynnelseskurs. Sett ut avf. og påk. possisjoner i kartet og ta ut omtrentlig possisjon for Vertex samt bredden for mellompunktene på storsirkelen for hver hele 10 o i lengde når du starter på V 50 o 00'0. 6

7 Beregn også loksodromdistanse og kurs og sammenlign distansene. TIDEVANN (Norsk Engelsk 1990). Norsk standardhavn er Bergen Nr. 27. Man ankommer Bergen kl /2. Dybde ved kai i kart er 4,2 meter. Hva vil den virkelige dybde være ved ankomst? Nr. 28. Man ankommer Bergen kl /10. Oppgitt dybde ved kai er 5,8 meter. Hva vil den virkelige dybde være ved ankomst? Nr. 29. Man beregner ankomst Bergen om formiddagen 16/6. Dybde ved kai i kartet er 3,9 meter. Eget dypgående er 4,1 meter og man ønsker en klaring under kjøl på 0,5 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 30. (Forts. av oppg. nr. 29). I Bergen skal vi laste slik at eget dypgående blir 4,7 meter. Når må vi være ferdig lastet og gå fra kai når ønsket klaring under kjøl fremdeles er 0,5 meter? Nr. 31. Beregnet ankomst Bergen tidlig formiddag 25/8. Oppgitt dybde ved kai er 5,1 meter. Eget dypgående er 5,2 meter og man ønsker en klaring under kjøl på 0,5 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 32. På reise til Bergen ønsker man å fastsette sin posisjon ved bruk av bl.a. loddskudd. Kl /11 viste ekkoloddet 46 meter. Eget dypgående er 6,3 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? 7

8 Nr. 33. På vei til Blomvåg bruker man ekkoloddet og kl /8 viste loddet 17,0 meter. Eget dypgående er 5,3 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? Nr. 34. Den 27/4 om morgenen skal man passere sundet "X" i nærheten av Vadheim på dagtid, hvor dybden i kartet viser 4,0 meter. Eget dypgående er 4,3 meter og man ønsker en klaring under kjølen på 0,5 meter. Når kan vi tidligst passere gjennom sundet og når er det ikke lenger mulig å passere? Nr. 35. Den 19/5 ønsker man å passere gjennom sundet "X" i nærheten av Alverstraumen, da man vil spare inn flere timer. Dybden i kartet her viser 4,2 meter og eget dypgående er 4,5 meter. Ønsket klaring under kjølen 0,5 meter. Mellom hvilke tidspunkt er det mulig for oss å passere sundet på dagtid? Standardhavn Sekundærhavn : Portsmouth : Bournmouth Nr. 36. Hvor stor dybde vil vi ha ved kai kl /3 når dybde i kart er 6,3 meter? Nr. 37. Hvor stor dybde vil vi ha ved kai kl /9 når dybde i kart er 4,8 meter? Nr. 38. Vi skal losse i Portsmouth om morgenen 18/10 og ønsker da en dybde ved kai på 8,4 meter når en har tatt med 0,5 meter som ønsket klaring under kjøl. Dybde i kart er 6,8 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 39. Vi ønsker å gå til kai om morgenen 21/4. Ønsket dybde er 6,7 meter når klaring er tatt med. Dybde i kart er 4,8 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 40. Man avleser ekkoloddet kl /6 utenfor Portsmouth og loddet viser 38 meter. Eget dypgående er 4,7 meter. Hvilken dybde må vi se etter i kartet? 8

9 Nr. 41. Kl /12 ble ekkoloddet avlest mens man befant seg utenfor Portsmouth. Loddet viste 27 meter. Eget dypgående er 6,6 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? Nr. 42. Hvor stor vil dybden ved kai i Bournemouth være kl /7 når dybden i kart er 6,8 meter? Nr. 43. Hvor stor vil dybden ved kai i Bournemouth være kl /10 når dybden i kart er 5,7 meter? Nr. 44. Vi ankommer Bournemouth morgen 18/9. Eget dypgående er 5,7 meter og man ønsker en klaring under kjølen på 0,5 meter. Dybde ved kai i kartet er 5,2 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 45. Vi ankommer Bournemouth om ettermiddagen 21/2. Eget dypgående er 6,1 meter og ønsket klaring under kjøl er 0,5 meter. Dybde i kart ved kai er 5,8 meter. Når kan vi gå til kai? Nr. 46. Det tas loddskudd utenfor Bournemouth kl /4. Eget dypgående er 5,7 meter og ekkoloddet viste 49 meter. Hvilken dybde må man lete etter i kartet? Nr. 47. Loddskudd tatt utenfor Bournemouth kl /10. Eget dypgående er 4,3 meter og ekkoloddet viste 37 meter. Hvilken dybde vil kartet vise? Nr. 48. Loddskudd er tatt utenfor Portsmouth kl /6. Eget dypgående er 6,1 meter og ekkoloddet viste 46 meter. Hvilken dybde er det i kartet? Nr. 49. Du ankommer Bournemouth rundt middag 11/11. Eget dypgående er 6,3 meter og ønsket klaring er 0,5 meter. Dybde ved kai er 5,4 meter. Når kan du gå til kai? Nr

10 Hvor dypt er det ved kai i Bournemouth kl /12, når dybde i kart er 10,3 meter? Nr. 51. Du tar et loddskudd utenfor Bournemouth kl /7. Eget dypgående er 6,6 meter og loddet viste 25 meter. Hva er dybden i kartet? Nr. 52. Beregnet ankomst Bournemouth kl /9. Hvor dypt er det ved kai når dybde i kart er 6,8 meter? Nr. 53. Forts. av forrige oppgave. Det skal lastes i Bournemouth og man beregner nytt dypgående til 7,3 meter og man ønsker en klaring på 0,5 meter. Når må man gå fra kai? Finn kronometerstand. ASTRONOMI Nr. 54. a. Da GMT var viste kronometeret b. " -"- " "- -" c. " -"- " "- -" d. " -"- " "- -" Nr. 55. Finn omtrentlig GMT og dato samt nøyaktig GMT. a. Kl /5 var man etter best. på N 23 o 48'0 V 131 o 21'0. Kronometeret viste da og kronometerstanden var b. Kl /9 var man etter best. på S 41 o 12'0 Ø 58 o 38'0. Kr. viste da og kr. st. var c. Kl /6 var man etter best. på S 19 o 18'0 Ø 102 o 13'0. Kr. viste da og kr. st. var

11 d. Kl /8 var man etter best. på N 63 o 25'0 V 71 o 52'0. Kr. viste da og kr. st. var Nr. 56. Finn kronometerets daglige gange. a. Kr. st /6. Kr. st /6. b. " " /2. " " /3. c. " " /4. " " /5. d. " " /12. " " /12. Nr. 57. Finn solas lokale timevinkel og deklinasjon. a. GMT /8. Best. pl. N 38 o 49'0 V 44 o 53'0. b. -" /3. -"- " S 29 o 18'0 Ø 12 o 49'0. c. -" /11. -"- " S 18 o 31'0 V 61 o 32'0. d. -" /9. -"- " N 56 o 39'0 Ø 33 o 15'0. Nr. 58. Finn stjernens lokale timevinkel og deklinasjon. Stjerne GMT Best.pl. a. * Canopus /2. S 18 o 38'0 V 71 o 09'0 b. * Spica /10 N 43 o 10'5 Ø 08 o 42'0 c. * Alphard /6 N 56 o 33'0 Ø 02 o 31'0 d. * Hamal /9 N 15 o 43'0 Ø 113 o 39'0 Nr. 59. Finn planetenes lokale timevinkel og deklinasjon. Planet GMT Best. pl. a. * Jupiter /1 N 38 o 27'0 V 114 o 49'0 b. * Venus /12 S 14 o 41'0 Ø 72 o 03'0 c. * Mars /9 N 56 o 38'0 Ø 04 o 38'0 d. * Saturn /5 N 18 o 03'0 V 31 o 27'0 Nr. 60. Finn solas kulminasjonsklokkeslett. a. Best. pl. N 46 o 38'0 V 34 o 29'0. Zt + 2. Dato 3/6. b. -"- " S 38 o 21'0 Ø 101 o 03'0. " "- 18/3. 11

12 c. -"- " S 12 o 42'0 V 93 o 08'0. " "- 21/12. d. -"- " N 31 o 57'0 V 172 o 13'0. " "- 6/9. Nr. 61. Finn solas kulminasjonsklokkeslett for et skip underveis. a. 12/12 kl. 0915, best.pl. N 48 o 23'0 V 18 o 03'0. Zt. +1. Fart 14 knop. Kurs 228 o. b. 2/7 kl. 0844, best. pl. S 33 o 18'0 Ø 49 o 38'0. Zt. -3. Fart 12 knop. Kurs 149 o. c. 31/10 kl. 1012, best. pl. S 29 o 14'0 Ø 78 o 48'0. Zt. -5. Fart 15 knop. Kurs 073 o. d. 1/5 kl. 0938, best. pl. N 27 o 39'0 Ø 39 o 51'0. Zt. -3. Fart 13 knop. Kurs 312 o. Nr. 62. Finn stjernens kulminasjonsklokkeslett. a. *Mirfak B.pl. N 47 o 08' Ø 53 o 28'. Zt - 4. Dato 5/3. b. *Dubhe -"- N 67 o 38' Ø 13 o 41'. " "- 17/12. c. *Fomalhaut-"- S 21 o 22' V 161 o 38'. " "- 2/7. d. 'Atria -"- S 18 o 41' V 62 o 31'. " "- 23/1. Nr. 63. Finn planetenes kulminasjonsklokkeslett. a. *Saturn. B.pl. N 18 o 33' V 81 o 39'. Zt + 5. Dato 10/2. b. *Mars -"- S 25 o 18' V 03 o 22'. " 0. -"- 16/5. c. *Venus -"- N 46 o 51' Ø 28 o 38'. " "- 31/7. d. *Jupiter -"- N 61 o 09' Ø 17 o 31'. " "- 27/10. Nr. 64. Finn planetenes kulminasjonsklokkeslett for et skip underveis. a. * Mars. Best. pl. N 52º 53 V 48º 09. Zt +4. Kl /6 Skipets retv. kurs 253º, fart 14,7 knop. b. * Venus. Bst. pl. N 64º 13 V 09º 36. ZT +1. Kl /3. Egen rettv. kurs 079º, fart 15,2 knop. Nr. 65. Finn tid for solas opp- og nedgang. a. Best. pl. 21/9 N 36 o 48'0 V 28 o 18'0. Uret viste sonetid. b. -"- " 18/2 S 18 o 31'0 Ø 83 o 43'0. " -"- -"- c. -"- " 1/11 N 56 o 52'0 V 91 o 33'0. " -"- -"- 12

13 d. -"- " 23/6 N 62 o 03'0 V 38 o 21'0. " -"- -"- Nr. 66. Finn tid for tussmørke morgen og kveld. a. Best. pl. 3/4 S 21 o 08'0 V 18 o 53'0. Uret viste sonetid. b. -"- " 21/12 S 06 o 23'0 Ø 76 o 08'0. " -"- -"- c. -"- " 3/9 N 58 o 39'0 Ø 07 o 51'0. " -"- -"- d. -"- " 2/1 N 56 o 58'0 V 03 o 14'0. " -"- -"- Nr. 67. Finn tid for nærmeste tussmørket keld for et skip underveis. a. Kl /8. Best. pl. S 22º 48 Ø 87º 11. Uret viste sonetid. Egen rettv. kurs 110º, fart 15,2 knop. b. Kl /2. Best. pl. N 68º 24 Ø 11º 32. Uret viste sonetid. Egen rettv. kurs 218º, fart 13,8 knop. Nr. 68. Solas opp- og nedgang for skip underveis. a. Kl /10, best. pl. N 56 o 29'0 Ø 05 o 38'0. Kurs 253 o, fart 16 knop. Ur viste sonetid. Finn solas oppgang. b. Kl , best. pl. S 31 o 52'0 V 68 o 21'0. Kurs 068 o, fart 20 knop. Ur viste sonetid. Finn solas nedgang. BRUK AV "STARFINDER" Nr. 69. a. Vi ønsker å finne hvilke stjerner av 1. eller 2. størrelse som er brukbare for observasjon om morgenen 19/6 og kl foretar 1. styrmannen etter ordre de foreløpige beregninger. Skipets best. pl. er da N 42 o 38'0 V 33 o 51'0. Kurs 132 o, fart 14 knop. Vi ønsker ingen høyde under 20 o. b. Vår best. pl. kl /1 er S 23 o 12'0 Ø 76 o 28'0. Vi 13

14 ønsker å finne hvilke stjerner som er brukbare for observasjon om morgenen og foretar de foreløpige beregninger. Kurs 079 o, fart 15 knop. Vi ønsker ingen høydeør under 20 o. Vår best. pl. er kl /9 N 56 o 47'0 V 41 o 08'0. Vi ønsker å finne hvilke stjerner som er brukbare for observasjon om kvelden og foretar de foreløpige beregninger. Kurs 261 o, fart 14 knop. Vi ønsker ingen høyder under 15 o Nr. 70. Plotting av himmellegemer på "Starfinder". a. Plott inn planeten Venus 27/3 på "starfinder". Vår bestikkplass er N 38 o 46'0 V 31 o 10'0. b. Plott inn planeten Jupiter 13/6 på "Starfinder". Vår bestikkplass er S 29 o 08'0 Ø 112 o 25'0. Nr. 71. Ukjent stjerne. (Bruk både Starfinder og formel for deklinasjon. a. Den 2/9 på kvelden, best. pl. N 47 o 28'0 V 51 o 12'0, målte men en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 10 o 15'0 og peilingen var rettv. 332 o. Kronometeret viste og kronometerstanden var Hvilken stjerne ble målt? b. Den 27/4 om morgenen, best. pl. S 23 o 48'0 Ø 10 o 31'0, målte man en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 6 o 02'0 og peilingen var rettv. 201 o. Kronometeret viste og kronometerstanden var Hvilken stjerne ble målt? c. Den 21. juli på morgenen, best. pl. N 26 10'3 Ø '0, målte man en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 22 46'7 og peilingen var rettv Kr. v , kr.st (Uret går etter sone 12). Hvilken stjerne ble målt? d. Den 14. april 1990 om kvelden, best. pl. N 66 03'0 V 10 58'0, målte man en ukjent stjerne. Høyden ble målt til 76 36'6 og peilingen var rettv Kr. v , kr.st (Uret går etter sone +1) 14

15 Hvilken stjerne ble målt? OPPRETTING AV MÅLT HØYDE OG HØYDEFEIL. Rett frem til observert høyde. Nr. 72. a. Solens overrands avleste høyde kl /8 er 51 o 33'0. Indeksfeilen er -2'3. Øyehøyde 14 meter. Bruk rettelsene i Nautisk Almanakk. b. Stjernens avleste høyde kl /9 er 78 o 06'0. Indeksfeilen er 0'. Øydehøyde 16 meter. Bruk rettelsene i Bergersens nautiske tabeller. c. Solens underrands avleste høyde kl /1 er 17 o 12'0. Indeksfeilen er -1'3. Øyehyde 12 meter. Bruk rettelsene i Bergersens nautiske tabeller. d. Månens overrands avleste høyde kl /3 er 38 o 48'0. Indeksfeilen er +1'8. Øyehøyde 15 meter. Bruk rettelsene i Bergersens nautiske tabeller. Nr. 73. Finn høydefeilen for følgende himmellegemer. a. Kl /4. Best. pl. S 31 o 51'0 V 45 o 37'0. Solens underrands avleste høyde 43 o 15'0. Kronometeret viste kronometerstand Ind. f. +1'. Øyehøyde 10 meter. b. Kl /10. Best. pl. S 51 o 45'0 V 82 o 01'0. Solens overrands avleste høyde 45 o 04'0. Krkonometeret viste , kronometerstand Ind.f. +2'. Øyehøyde 5 meter. c. Kl /3. Best. pl. S 11 o 49'0 V 30 o 10'0. * Arcturus avleste høyde 27 o 39'5. Kronometeret viste , kronometerstand Ind.f. +1'6. Øyehøyde 8 meter. d. Kl /1. Best. pl. N 51 o 49'0 V 27 o 15'0. * Deneb avleste høyde 53 o 27'0. Kronometeret viste , kronometerstand Ind.f. -3'5. Øyehøyde 6 meter. e. Kl /7. Best. pl. S 43 o 59'0 Ø 155 o 14'0. * Canopus avleste høyde 33 o 15'0. Kronometeret viste , kronometerstand Ind.f. 0'. Øyehøyde 9 meter. Nr

16 Finn høydefeilen for følgende himmellegemer etter H.O.229 tabeller. a. Kl /4. Best. pl. N 49 o 05'0 V 12 o 30'0. Solens underrand avleste høyde 16 o 50'0. Kronometeret viste , kronometerstand Ind.f. +0'8. Øyehøyde 8 meter. b. Kl /2. Best. pl. N 49 o 15'0 V 12 o 25'0. *Dubhe avleste høyde 38 o 46'5. Kronometeret viste , kronomterstand Ind.f. +1'2. Øyehøyde 5 meter. c. Kl /11. Best. pl. N 56 o 32'0 Ø 03 o 10'0. Solens avleste høyde 14 o 06'0. Kronometeret viste , kronometerstand Ind.f. -2'5. Øyehøyde 6 meter. d. Kl /4. Best. pl. N 50 o 29'0 V 15 o 32'0. * Sirius avleste høyde 15 o 06'0. Kronometeret viste , kronometerstand Ind. f. -1'0. Øyehøyde 6 meter. e. Kl /6. Best. pl. N 57 o 22'0 Ø 23 o 37'5. * Arcturus avleste høyde 13 o 37'5. Kronometeret viste , kronometerstand Ind. f. -0'5. Øyehøyde 5 meter. MERIDIANHØYDE OG POLARSTJERNEN. Nr. 75. Beregn obs. bredde ut fra meridianhøyde. Bruk meridianfigur. a. Solens overrand ble målt 17/5. Påværende lengde Ø 116 o 02'0. Avlest høyde 89 o 31'5 over nord horisont. Indeksfeil -1'7. Øyehøyde 7 meter. b. Solens underrand ble målt 15/8. Påværemde lengde Ø 135 o 49'0. Avlest høyde 40 o 31'0 over nord horisont. Indeksfeil 2'0. Øyehøyde 7 meter. c. Solens overrand målt 23/9. Påværende lengde V 10 o 53'0. Avlest høyde 40 o 01'8 over sør horisonst. Indeksfeil +1'8. Øyehøyde 11 meter. d. Solens underrand målt 20/11. Påværende lengde V 33 o 12'0. Avlest høyde 75 o 23'0 over sør horisont. Indeksfeil -2'5. Øyehøyde 9 meter. e. * Sirius målt 15/2. Avlest høyde 35 o 45'0 over sør horisont. Indeksfeil +1'5. Øyehøyde 5 meter. 16

17 f. * Arcturus målt 10/3. Avlest høyde 47 o 18'5 over sør horisont. Indeksfeil +1'5. Øyehøyde 15 meter. g. * Altair målt 12/8. Avlest høyde 46 o 21'0 over nord horisont. Indeksfeil +1'0. Øyehøyde 4 meter. Nr. 76. Bruk av Polarstjernen for beregning av obs. bredde. a. Kl /11 ble * målt. Best. pl. N 57 o 49'0 Ø 03 o 05'0. * avleste høyde 57 o 52'0. Kronometeret viste , kronomterstand Indeksfeil 0'. Øyehøyde 6 meter. b. Kl /4 ble * målt. Best. pl. N 45 o 44'5 V 27 o 30'0. * avleste høyde 45 o 27'5. Kronometeret viste , kronometerstand Indeksfeil +3'3. Øyehøyde 6 meter. c. Kl /1 ble * målt. Best. pl. N 57 o 42'0 Ø 03 o 20'0. * avleste høyde 60 o 47'0. Kronometeret viste , kronometerstand Indeksfeil +3'8. Øyehøyde 15 meter. d. Kl /11 ble * målt. Best. pl. N 57 o 27'0 Ø 04 o 43'0. * avleste høyde 57 o 15'0. Kronometeret viste , kronomterstand Indeksfeil -3'0. Øyehøyde 4 meter. e. Kl /8 ble * målt. Best. pl. N 15 o 21'0 V 52 o 49'0. * avleste høyde 15 o 57'0. Kronometeret viste , kronmometerstand Indeksfeil -1'3. Øyehøyde 9 meter. f. Kl /6 ble * målt. Best. pl. N 21 o 12'0 Ø 170 o 12'0. * avleste høyde 21 o 32'5. Kronometeret viste , kronometerstand Indeksfeil +1'8. Øyehøyde 10 meter. TO OBSERVASJONER SAMTIDIG. Nr. 77. To observasjoner samtidig, begge utenfor meridianen. Settes av på rutepapir. a. 15/4 kl etter bestikk N 56 o 10'0 Ø 03 o 15'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Regulus, avl. hd. 45 o 50'0, kr. v * Bellatrix, av. hd. 12 o 14'5, kr. v Kr. st Ind. f. + 1'0. Øyehøyde 5 meter. 17

18 b. 20/9 kl etyter bestikk S 31 o 15'0 V 12 o 28'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Rigel Kent, avl. hd. 39 o 29'5, kr. v * Fomalhaøut, avl. hd. 38 o 41'0, kr. v Kr. st Ind. f. - 3'0. Øyehøyde 4 meter. c. 14/1 kl etter bestikk N 39 o 27'0 V 125 o 03'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Arcturus, avl. hd. 69 o 51'0, kr. v * Deneb, avl. hd. 24 o 33'5, kr. v Kr. st Ind. f. + 1'5. Øyehøyde 7 meter. d. 5/5 kl etter bestikk S 23 o 42'0 Ø 79 o 25'0 blir det tatt følgende observasjoner: 1. * Arcturus, avl. hd. 24 o 01'0, kr. v * Procyon, avl. hd. 35 o 41'0, kr. v Kr. st Ind. f. - 4'5. Øyehøyde 6 meter. DAGBOKFØRING. Nr. 78. Kl torsdag den 20. mars var et fartøy i Nordsjøen på reise fra London til Stavanger. Vinden var NV, styrke 2, svak sjø, klart vær. Det ble styrt 016 o pr. gyrokompass. Feilvisning 0 o. Man regnet ikke med drift. Misvisning -5 o. (Deviasjonstabell for standardkompasset følger bak oppgavene). Loggen viste 25. Korreksjonstall 1,00. Uret viste MFT. Kl Lanternene inspisert optisk. De lyste klart. Kl Loggen viste 79. Barometerstand 1010 mb. Lufttemperatur +7 o C, sjøtemperatur +7 o C. Vinden var øket til frisk NV bris, og man regnet fra nå 3 o drift. Samme rettvisende seilt kurs ble fortsatt. Man foretok brann- og inspeksjonsrunde. Alt i orden. Kl Lanternene slokt. Utkikken inn. Kl Stavanger Consol 48 streker 12 prikker. Loggen viste 26. Påværende plass N 57 o 03'0 Ø 04 o 33'. Kl Loggen viste 33. Barometerstand 1008, lufttemperatur +6 o C, sjøtemperatur +8 o. Kl ble tanker og lensebrønner peilt. Dobbelbunnen var 18

19 delt i tre tanker i bredden. Midt-tankene, som er for bunkers, var delt i tre på lengden. Yttertankene, som er for ballast, var delt i tre på lengden. Dessuten hadde skipet forpigg, akterpigg og ferskvannstank akter. Skipet hadde seks lensebrønner, to i hvert av de tre underrom, en brønn på hver side. Alle ballasttankene var lens. Forpiggen var lens. Forreste bunkerstank var også lens. I bunkerstank nr. 2 måltes 1,10 m (full) og i bunkerstank nr. 3 måltes 0,80 m. I akterpiggen måltes 1,52 m og i ferskvannstanken akter 0,65 m. Alle lensebrønner var lens. Om formiddagen ble skansekledningen på styrbord side skrapt og mønjet. Kl Ekkoloddet viste 100 meter. Stavanger Consol 10 prikker 50 streker. Loggen viste 82. Påværende plass N 57 o 55'0 Ø 05 o 01'0. Kl Loggen viste 87. Påværende plass etter observasjoner N 57 o 58'0 Ø 05 o 05'0. Etter bestikk N 58 o 05'0 Ø 05 o 03'0. Ettmålets lengde 24 timer. Logget distanse 324 n. mil, observert distanse 320 n. mil. Logget fart 13,50 knop, observert fart 13,33 knop. Beholdning av bunkers 56 tonn, smørolje 10 tonn og ferskvann 8 tonn. Barometerstand 1008 mb, lufttemperatur +7 o C, sjøtemperatur +8 o C. Kl Ekkoloddet viste 200 m. Stavanger Consol 20 prikker 40 streker. Påværende plass N 58 o 05'0 Ø 05 o 08'0. Loggen viste 94. Kl Man peilet Obrestad fyr i 032 o og Kvasseim fyr i 065 o pr. gyrokompass. Avstand til Kvasseim fyr 14 n. mil. Loggen viste 16. Forandret nå kurs til rettvisende seilt 009 o. Vinden var avtatt til laber bris, man regnet derfor ikke lenger med drift. Misvisningen var fortsatt -5 o. Om ettermiddagen etterså mannskapet losseredskapene og gjorde klart fortøyningene. Kl Obrestad fyr peilt i 067 o pr gyrokompass. Loggen viste 26. Kl Obrestad fyr peilt i 120 o. Avstanden var da 6,5 n. mil. Loggen viste 32. Kl Passerte Jærens Rev lysbøye, avstand 0,5 n. mil i følge radar. Forandret kurs til rettvisende seilt 036 o. Loggen viste 36. Kl Da loggen viste 38, ble det slått sakte fart i ma- 19

20 skinen, og loggen ble tatt inn. Styrte videre etter kapteinens kommando. KL Stopp i maskinen. Kl kom sjølos L. rott om bord. Full fart i maskinen. Styrte videre etter losens anvisning Kl Passerte Flatholmen fyr. Kl Passerte Tungenes fyr. Kl Mannskapet stand by. Kl Sakte fart, manøvrerte til kai. Kl Ferdig fortøyd styrbord side til kaien. Satte ut gangvei, mannskapet gjorde klart for lossing neste dag. Skipets dypgående var F 17' 10" A 18' 06" M 18' 02". Fribord begge sider 4' 02". (F 5,44m A 5,64m M 5,54m. Fribord 1,27 m). Kl Tollvesenet og agenten om bord. Sjølosen gikk i land. Kl Mannskapet tørnet inn. Matros A. Johnsen vaktmann for natten. 1. styrmann hadde stopptørn. Overtid fra kl til kl. 1930: Matros A. Johnsen, matros H. Kvamme, lettmatros A. Nilsen og lettmatros F. Svensen. Skipets fører var Chr. Holth. Overstyrmann Hans Sæther, 1. styrmann Knut Våge, 2. styrmann Henrik Eriksen. De gikk vanlige vakter. DEVIASJONSTABELL. Magnetisk kurs Deviasjon. 000 o +2 o 010 o +2 o 020 o +1 o 030 o +1 o 040 o 0 o 050 o 0 o 060 o +1 o 070 o +1 o 080 o +2 o 090 o +2 o 100 o +2 o 110 o +1 o 120 o 0 o 130 o -1 o 140 o -2 o 150 o -2 o 160 o -1 o 20

21 170 o 0 o 180 o o +1 o 200 o +2 o 210 o +2 o 220 o +3 o 230 o +3 o 240 o +2 o 250 o +2 o 260 o +1 o 270 o 0 o 280 o 0 o 290 o -1 o 300 o -1 o 310 o -2 o 320 o -2 o 330 o -1 o 340 o 0 o 350 o +1 o Nr. 79. Et tankskip er tirsdag den 12. mars kl utenfor kysten av Sør-Afrika på reise fra Wilhelmshaven til Mena al Ahmadi. Rettvisende seilt kurs er 054 o, ingen drift, feilvisning -1 o. Standardkompasset har deviasjonstabell som i oppgave 85. Misvisningen er -22 o. Loggen viser 2. Uret viser sone -2. Vinden er østlig laber bris, klart vær, noe sjø. Kl forandres kursen til rettvisende seilt 050 o. Kl blir Sandy Point fyr peilt i 320 o pr. gyrokompass, avstand 2,9 n. mil. Kursen forandres til rettvisende seilt 043 o. Loggen viser 53. Kl blir Mbashe Point peilt i 033 o pr. gyrokompass, avstand 14,7 n. mil. Loggen viser 68. Barometerstand 1019 mb, lufttemperatur +23 o C, sjøtemperatur +22 o C. Maskinomdreininger 107,1 pr. minutt, til sammen Brannrunde hver time. Kl blir Mbashe Point peilt i 314 o pr. gyrokompass, avstand 2,4 n. mil. Kursen forandres til rettvisnede seilt 040 o. Misvisningen er nå -21 o. Loggen viser 84. Kl blir lanternene slokt. Vel utkikk. Kl blir Brazen Hd. peilt i 310 o pr. gyrokompass, avstand 2,7 n. mil. Loggen viser 31. Kursen forandres til rettvisende seilt 050 o. Kl viser loggen 34. Barometerstand 1021 mb, lufttemperatur +25 o C, sjøtemperatur +23 o C. Maskinomdreininger 106,7 pr. minutt, til sammen Brann- og 21

22 inspeksjonsrunde hver time. Kl peiles Cape Hermes i 320 o pr. gyrokompass, avstand 2,0 n. mil. Loggen viser 41. Kl peiles South Sand Bluff i 315 o pr. gyrokompass, avstand 2,6 n. mil. Loggen viser 74. Kursen forandres til rettvisende seilt 039 o. Kl peiles Port Edward i 300 o pr. gyrokompass, avstand 1,9 n. mil ifølge radar. Loggen viser 99. Barometerstand 1021 mb, lufttemperatur +26 o C, sjøtemperatur +24 o C. Maskinomdreininger 107,1 pr. minutt, til sammen Kursen forandres til rettvisende seilt 032 o. Kl er observert plass S 31 o 04' Ø 30 o 16'. Ettmålets lengde 24 timer. Logget distanse 397 n. mil, logget fart 16,54 knop. Observert distanse 370 n. mil, observert fart 15,42 knop. Beholdning av bunkers 1234 tons, smøreolje 35 tons og ferskvann 55 tons. Om formiddagen har mannskapet skrapt, stålbørstet og mønjet på tankdekket. Pumpemannen pakket om ventiler på master-, crossog strippeventiler. Overtid: Fra kl til kl. 1200: lettmatros Vergara, fra kl til kl styrmann som etterså livbåtinventaret. Kl gikk alarmen for mønstring til livbåtene. Alle, unntatt vaktene, møtte på sine plasser med livbelter på. De ble instruert om sine gjøremål under utsetting av båtene. Kl gikk alarmen for brannmanøver. Alle mann mønstret på poopen, brannslanger ble lagt ut og vanntrykk satt på. Det ble instruert i slukking av brann ved hjelp av vann, pulverapparater og skum. Bruken av pressluftapparat ble forklart og demonstrert. Brannmannsdrakter, hjelmer og sikkerhetsliner ble også prøvet. Overstyrmannnen demonstrerte munn til munn metoden ved gjennopplivningsforsøk. Alle apparater i god stand. Øvelsen avblåst kl Kl peiles Green Point i 280 o pr. gyrokompass, avstand 4,0 n. mil. Loggen viser 58. Kursen forandres til rettvisende seilt 030 o. Kl peiles Green Point i 235 o pr. gyrokompass, avstand 2,1 n. mil. Loggen viser 64. Barometerstand 1019 mb, lufttemperatur +27 o C, sjøtemperatur +25 o C. Maskinomdreininger pr. minutt 107,5, til sammen Kl peiles Cape Natal i 300 o pr. gyrokompass, avstand 2,1 n. mil. Loggen viser 84. Kursen forandres til rettvisende seilt 042 o. Misvisningen er fortsatt -21 o. Vinden er øket til frisk østlig bris, man regner derfor med 3 o drift. Kl undersøkes feilvisningen og deviasjonen ved å peile 22

23 sola i nedgang. Observert feilvisning -1 o, deviasjon +1 o. Tenner lanternene. Utkikk på brua. Kl viser loggen 28. Barometerstand 1020 mb, lufttemperatur +27 o C, sjøtemperatur +24 o C. Maskinomdreininger 106,7 pr. minutt, til sammen Brannrunde hver time etter kl Kl viser loggen 93. Cape St. Lucia peiles i 325 o pr. gyrokompass, avstand 4,5 n. mil. Barometerstand 1021 mb, lufttemperatur +26 o C, sjøtemperatur +24 o C. Maskinomdreininger 106,7 pr. minutt, til sammen Brannrunde hver time. Skipets fører er I. Hansen, overstyrmann T. Johannessen, 1. styrmann H. Wathne og 2. styrmann M. Telle. Styrmennene går vanlige vakter. PLANLEGGING AV SEILAS. Nr. 80. Ditt fartøy er i ballast på vei fra Hamburg til Chesapeak Bay for å laste kull for tysk lossehavn. Kl 0700 den 24/4 90 er posisjonen N 50º 58 0 Ø 01º 18 0 og vi følger vestgående separasjonsled. Skipsuret går etter sone 0. Skipets fart er 14 knop. Rettv. k. er 234º denne holdes til vi er rett tvers av bøye CS2. Herfra styres rettv. 254º. Beregn beholdt fart mellom posisjonen kl og til vi er tvers av bøye EC1.( S R Q N M ) Nr. 81. Ditt fartøy, et tankskip på dwt, er fullastet med råolje fra Mina al-ahmadi (Kuwait) og skal lossee lasten i Europort (Rotterdam Nederland). Kl /10 90 er skipets posisjon N 48º 05 0 V 06º Skipets fart er 15,- knop og skipsuret går etter sone 0. Planlegg seilasen til tvers av fyrskipet E. Channel når riktig 23

24 separasjonsled utenfor Ushant og Casquet brukes. Hva vil beholdt fart bli fra posisjonen kl til tvers av E. Channel fyrskip? ( A E G J L ) Nr. 82. M/S "Margit" er et rent bulkskip på t.dw. Maskinen har klasse E0, fast propell og manøvrering fra både bro og maskin. Farten er 15,6 knop på full last og 16,0 knop i ballast. Skipet er godt utstyrt med alle typer navigasjonshjelpemidler. Intercom-anlegg er installert i hele innredningen. Skipet har losset kull fra Norfolk i Zeebrugge og er nå på vei tilbake til Norfolk i ballast. Seilasen går gjennom den engelske kanal til Bishop Rock og videre mot Chesapeake Bay Pilot (N 36 56' V 75 58'). Passerer 5 n. mil syd av Bishop Rock kl Om kvelden hadde man fått inn værmelding med oversikt over høy- og lavtrykkenes plasseringer i Nord Atlanteren kl UTC Bl.a. et lavtrykk i pos. N 55 00' V 53 00' (nær Labrador) på vei østover med fart 15 knop og med maks vind 47 knop nær senteret. Azorhøytrykket ligger noe mot nord i pos. N 45 00' V 25 00' og beveger seg ganske sakt mot nord. a. Planlegg seilasen videre fra kl og frem til losstasjonen ved Chesapeake Bay, og forklar hvilke forhold du legger til grunn for ditt rutevalg. b. Beregn ETA Chesapeake Bay Pilot. Den om morgenen får man inn et orkanvarsel som lyder: "Kl UTC tropisk orkan George i pos. N 23 30' V 54 45' beveger seg ca. 310, fart 10 knop, og bøyer sakte av mot nord. I radius 50 n. mil er vindstyrken 80 knop, i radius 150 n. mil er vindstyrken 50 knop". c. Hvilke forholdsregler vil du ta i denne situasjonen? Nr. 83. Et bulkfartøya, M/S "Balto", L A G H, er på reise fra Hamburg til Montreal i ballast, og befinner seg kl /8 i posisjon N 51 10' Ø 01 39'5. Skipets fart i ballast er 15,4 knop. Skipet er utstyrt med alle nødvendige navigasjonshjelpemidler 24

25 og skipsuret gikk etter sone 0. Skipets dypgående er F 6,4 m A 11,2 m M 8,8 m. Største lengde 168 m. største bredde 24,8 m. a. Planlegg den videre seilas gjennom kanalen til skipet er klar TSS Bishop Rock. b. Sett opp en melding (som du sender fra startposisjonen i oppgaven) til Dover Coastguard, slik du mener den bør være. Kl er skipet i posisjon N 50 33'0 Ø 00 10'0. c. Beregn strømforholdene de neste timene (8-12 vakten). Kl /8 er skipet i posisjon N 49 43'3 V 06 16'8. Da det er lite trafikk i området, setter man kursen direkte for Cape Race (N 46 20'0 V 53 10'0). Kl /8 hadde man fått inn værmelding hvor bl.a. følgende trykksystemer var oppgitt: Høytrykk med senter over Azorene ligger rolig. Lavtrykk 997 mb. i posisjon N 57 00'0 V 58 00'0 som dyper seg, beveger seg i retning 105, fart 25 knop. Maksimum vindstyrke 8 i et område med radius 35 n. mil rundt senter. Lavtrykk 993 mb. i posisjon N 67 30'0 V 29 00'0. Beveger seg lite. Vindstyrke 9 nærmest senteret. Lavtrykk 996 mb. i posisjon N 59 00'0 V 32 00'0 som fremdeles er i dypningsfasen, beveger seg østnordøstlig, fart 27 knop. Maksimum vindstyrke 9 nær senteret. d. Planlegg den videre seilas. e. Beregn ETA Pilot Station Saguenay River når distansen fra Cape Race til Pilot Station er 742 n. mil. f. Beregn ETA Pilot Station Saguenay River når distansen fra Cape Race til Pilot Station er 742 n. mil. Nr. 84. Et fartøy er kl /9 i posisjon N 49 46'0 V 38 10'0. Egen rettv. kurs er 063, fart 15,5 knop og klokken går etter sone +3. Man ønsker å forberede måling av stjerner og i den forbindelse 25

26 beregner man tidspunktet for tussmørket. a. Hva vil klokken om bord vise når tussmørket inntreffer om bord? Ved det beregnede tidspunkt, når skipets best.plass er N 50 13'8 V 36 35'4, måles følgende stjerner: *Polaris avl. hd '0 kr. v *Hamal " " 46 54'3 -" *Jupiter " " 38 04'7 -" Kr. st , øyehd. 18m, ind.f. + 0'5. b. Beregn observert plass. Kl /9 ble sola målt. Underrands avl. hd '0. Kr. v Kr. st., øyehøyde og ind.f. som tidligere. c. Hva blir observert plass når du kobler stedlinjen for sola med stedlinjen for *Polaris? d. Når vil sola være i meridianen på sitt høyeste? e. Over hvilken horisont må man måle sola? Eksamensoppgave vår Nr. 85. Oppgave nr. 1. M/S "Fjord" ligger og laster i Trondheim for Philadelphia, Md., USA. Skipet er et bulk/generell cargo-skip på t.dw. Det skal laste full last. Normal service-speed på last er 14,5 knop. Skipet har bl.a. følgende navigasjonsinstrumenter: 2 radarsett, 1 stk. 3 cm og 1 stk. 10 cm med ARPA. Loran C navigator. Navstar/GPS satellittnavigator. Gyrokompass med selvstyrer. Radiopeileapparat. Elektromagnetisk logg. 26

27 Man skal ha los fra Trondheim og ut til Grip. Dersom alt går som planlagt, beregner man å kvittere losen ved Grip (N 63 15' Ø 07 37') 9. september kl. 1900, lokal tid. a. Vurder de aktuelle rutealternativene og velg den ruten du anser som mest fordelaktig ut fra de vurderte forholdene. Begrunn valget. b. Beregn ETA Delaware Bay (N 38 48' V 75 02'). c. Hvilke spesielle tiltak vil du eventuelt iverksette med hensyn til vaktholdet, på den ruten du har valgt? Oppgave nr. 2. M/S "Orion" på reise fra Curacao til Liverpool, England, er kl juli 1990 etter bestikk i posisjon N 51 24' V 27 25'. Rettvisende seilt kurs er 082, loggen viser 11. Uret går etter sone +2. Kl. 2015, loggen viser 46, tas to stjerneobservasjoner: * Spica avl. hd ', kr. v * Regulus " " 16 09', -" Kronometerstand , indeksfeil +1' og øyehøyde 14 m. a. Hva blir observert plass kl. 2015? Samtidig med høydemålingen, peiles * Regulus over gyrokompasset i 270. I peilingsøyeblikket var anlagt kurs på gyrokompasset 083 og anlagt kurs på standardkompasset var 102. Misvisningen på stedet var -18. b. Finn feilvisning og deviasjon. Oppgave nr. 3. Et skip skal til verksted i Plymouth, England, og beregner ankomst kl februar 1990, UTC. a. Hvor høyt står vannet over chart datum ved ankomst? b. Når skipet er trimmet til "even keel", er dypgangen 10 m. Inn til verkstedskaien er en mudret kanal hvor dybden på kartet er gitt til 6 m. Hva tid kan en regne med å gå til kai dersom en ønsker 0,5m klaring under kjølen i kanalen? c. I tidevannsteorien brukes begrepene spring og neap. Forklar hva disse står for. Nr

28 Hjelpemidler: Vedlegg: Pilot Chart North Atlantic, september. Plotteskisse A. Kart BA 5095, Gnomonic Chart North Atlantic. Ocean Passages of the World. Astronomiske tabeller Bergersens navigasjonstabeller. Teknisk formelsamling med tabeller. Lommeregner. Manøverdiagram. Nr. 1. M/S "Hørda" på tonn dw skal føre en last med sild fra Reykjavik på Island til USA's vestkyst via Panamakanalen. Skipet er utstyrt med moderne navigasjonshjelpemidler: - 2 radarsett med ARPA - selvstyring - gyrokompass - GPS-satellittnavigator - radiopeiler - elektromagnetisk logg Maskinen har EO-klasse og skipet har kommunikasjonsanlegg. Skipet ligger og laster 3. september 1990 og regner med å kvittere losen klokken september, sone +1, utenfor Reykjavik i posisjon N 63 50'0 V 23 45'0. Skipets fart på last er 14 knop. Du får et langtidsvarsel (5 døgn) for området om morgenen 4. september, som lyder: Et lavtrykk ligger øst av Nova Scotia og beveger seg nordøstover med 5 knop. Et lavtrykk øst av Grønland og et lavtrykk ved Island beveger seg østover med 20 knop. Et høytrykk ligger over sørøstre del av Canada. Det ligger også et kraftig høytrykk over Azorene. En tropisk orkan er under utvikling ved Cape Verde øyene. a. Du skal planlegge seilasen fra du kvitterer losen utenfor Reykjavik til du tar los ved Cristobal, Panama. b. Beregn ETA Cristobal. Nr. 2. Radarapparatet er uten tvil et av de viktigste og mest anvendte navigasjonshjelpemidlene om bord i dag. Det er flere bilderepresentasjoner og bildeorienteringer i bruk, og de 28

29 fleste radarsett har valg mellom flere. Videre har vi 3 cm og 10 cm radarsett. Foreta en vurdering av styrker og eventuelle svakheter ved: a. 3 cm og 10 cm radarsett. b. Relativt bilde, ustabilisert (Head up). c. Relativt bilde, stabilisert (North up). d. Sann bevegelse (True motion). e. Vi har to typer radarfyr i bruk. Forklar den prinsipielle virkemåten for disse, og hvordan navigatøren oppfanger signalene på sin radar og bruker signalene. Nr. 3. Et større bulkskip er på reise fra Valparaiso. Skipet har hatt problemer med GPS-mottakeren, og har ikke fått kontrollert posisjonen de to siste dagene. Det har vært dårlig vær. Klokken januar 1990 var skipet i posisjon S 50 40'0 V '0. Man seiler storsirkel for posisjon S 33 00'0 w 72 10'0. Skipets fart var 16 knop. Uret viste sonetid i sone +8. Klokken januar klarnet det opp, og klokken 0330 tok man følgende observasjoner: * Antares " " 31 10'0 -" * Achernar " " 20 24'0 -" Kronometerstand , øyehøyde 16 m og indeksfeil +2'0 ved alle observasjonene. Man ville også kontrollere kompassene. Man peilte derfor Achernar plå gyroen samtidig med observasjonen i 196. Kurs på gyro var 074. Kurs på magnetkompass var 044. Misvisning +30. a. Finn observert plass klokken 0330, deviasjon og feilvisning. Klokken 0400 oppfanger skipet nødsignaler fra et fartøy som er i brann og trenger hjelp. Skipet oppgir sin posisjon til S 50 30'0 V '0. Skipet styrer rettvisende 090 med 10 knop. Du bestemmer deg for å gå til unnsetning og setter kursen din slik at du hurtigst mulig kan møte det andre fartøyet. Du øker farten til 17 knop. Det andre fartøyet sender radiosignaler som du kan ta inn på radiopeileren. b. Hvilken kurs skal du styre, og når kan du vente å møte 29

30 det andre fartøyet? c. Hva skal du peile det andre fartøyet i på radiopeileapparatet? DEVIASJONSTABELL. Avlest Dev. Avlest Dev. rad.p. rad.p Nr. 87. Oppgave nr. 1. Hjelpemidler: Pilot Chart North Atlantic, september. Kart BA 2675 English Channel Kart Ba 5500 English Channel, Passage Planning. Kart Ba 5095 Gnomonic Chart North Atlantic Ocean. Strømatlas English Channel. Ocean Passages of the World. Astronomiske tabeller Bergersens navigasjonstabeller. Teknisk formelsamling ømed tabeller. Lommeregner. 30

31 M/T "Tano" er et tankskip på tonn dw. Maskinen har klasse E0 med vribar propeller, manøvrerbar fra maskin/bro. Marsjfarten med full last er 15,8 knop. Av navigasjonsutrustning kan nenvnes: Transitt satelittmottaker, en kanal. Decca navigator. Radar 10 cm. Radar 3 cm m/arpa. Gyrokompass m/autopilot. For øvrig har skipet interncom-anlegg i hele innredningen. Skipet har lastet full last med jordolje (crude oil) i Venezuela for Gibraltar for ordre. En har valgt ruten gjennom Anegada pass, og derfra storsirkel til Gibraltar. Skipets dypgang ved avgang var: F 15,3 m, A 15,9 m. Ved ankomst Gibraltar hadde en beregnet å ligge på "even keel", dypgang 15,2 m. Kl september, sone +4, er skipet i posisjon N 20 25' V 60 30'0. En mottar nå føgende melding fra Washington Weather Bureau: TROPISK ORKAN "ETEL" OPPGRADERT TIL TROPISK ORKAN. UTC SENTERETS POSISJON N 22 00' KV 53 00', BEVEGER SEG CA. 300, FART 8 KNOP. I RADIUS 60 N. MIL ER VINDSTYRKEN 50 KNOP, I RADIUS 150 N. MIL 30 KNOP. PROGNOSE FOR UTC : POSISJON N 22 30' V 56 30' MAKSIMAL VINDSTYRKE NÆR SENTERET 85 KNOP. a. Hvordan vurderer du situasjonen og hva vil du gjøre? Kl , uret viser sone +3,kom en telex om at lasten skulle losses i Antifer, Frankrike. Kl beregnet en å være i posisjon N 30 20' V 35 15'. b. Planlegg seilasen fra posisjonen kl og frem til losstasjonen ved Antifer (Havre/Antifer, pos. N 49 46' V 00 18'). Gjør rede for de forventede forhold på reisen og de faktorer du legger til grunn for ditt rutevalg c. Beregn ETA Ushant. På reisen frem til Ushant måtte en deviere fra ruten for å hjelpe en havseieler som hadde havarert. Om morgenen nærmer en seg Ushant og kl utc er skipets posisjon N 48 20' V 06 05'. 31

32 d. Beskriv reisen videre til Havre/Antifer pilot ved de kurser (beholdte) og distanser du planlegger å følge, de posisjoner der du vil forandre kurs, hvordan du vil sikre seilasen og hvilke prosedyrer du vil følge. c. Beregn ETA Havre/Antifer pilot. Oppgave nr. 2. Etter mange ulykker (kollisjoner/grunnstøtinger) har det vist seg at årsaken kan ha vært dårlige brorutiner. Hvordan vil du som skipsfører arrangere brorutinene for å rdusere faren for slike ulykker? Gi stikkord for hva som kan gjøres og hvordan du vil arrangere jdet. Oppgave nr. 3. Et fartøy, t.dw., på reise fra Montreal til Bordeaux var kl september 1990 i posisjon N 51 55' V 55 00'. Logget fart er 14 knop, uret viser sone +4. Skipet seiler storsirkel for N 45 30' V 01 15'. a. Du ønsker å kontrollere deviasjonen og feilvisningen ved solen i nedgang. Ved det beregnede klokkeslett ble sola peilet i 278 på gyrokompasset. Ved sammenlikning var kursen på gyrokompasset 080 når kursen på standardkompasset var 107. Misvisning -26 (1990). Beregn feilvisning og deviasjon. b. Kl tok man følgende observasjoner: Planeten Saturn : Avl. hd ', kr.v * Arcturus : " " 33 45' -" Uidentifisert * : " " 37 14' -" Den uidentifiserte stjerne ble peilet over gyrokompasset i 327, kronometerstand , indeksfeil +2' og øyehøyde 15 m. Bestem observert plass. c. Ved vaktavløsning kl ble det oppdaget at man hadde brukt feil kronometerstand ved observasjonen kl Den riktige kronometerstand skulle være Bestem den riktige observerte plass kl

33 33