Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)"

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) pr Dato: Fredag 2. november 2012 Tid: Kl Sted: Park Inn Gardermoen ved Oslo lufthavn Agenda for møtet Sak nr.: Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: «Innkalling og dagsorden godkjennes.» Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 3. mai Vedlegg: 13:00-13:05 - Referat fra møtet i NSG 3. mai 2012 Forslag til vedtak: «Referat fra møtet i NSG 3. mai 2012 godkjennes.» Beslutningssak Møteplan 2013 for NSG Forslag til datoer: 2. mai 2013 (Værnes/Trondheim) 6. november 2013 (Gardermoen) Forslag til vedtak: «Møteplan for 2013 godkjennes. Møtene avholdes 2. mai 2013 og 6. november 2013.» 1

2 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Beslutningssak Ledelse og sekretariatsfunksjon for NSG fra :05-13:10 NTNU og Helse Midt-Norge ivaretar møtet i mai. Etter dette skal ledelse og sekretariatsfunksjon for NSG overføres til en annen region og for en periode på minst 2 år. Forslag til vedtak: Beslutningssak Observatørstatus for NEM 1 Vedlegg: 13:10-13:20 - Henvendelse fra NEM datert NEM har sendt en henvendelse til leder av NSG om å få observatørstatus i NSG. I tillegg har REK Vest sendt en eposthenvendelse om observatørstatus. NSGs leder har vært i kontakt med NEM, og NSG AU har behandlet henvendelsene på vegne av NSG. Forslag til vedtak: «NEM gis observatørstatus i NSG for 2 år. Ordningen er midlertidig og skal vurderes om 2 år (i 2014). REK-ene gis ikke observatørstatus i NSG.» Orienteringssak EØS-midler til forskningssamarbeid med nye EU-land 1 Vedlegg: 13:20-13:40 - Lenke til sak på Forskningsrådets nettsider - orskningssamarbeid/ ?lang=no Forskningsrådet informerer om muligheter som ligger i EØS-avtalene. Presentasjon v/ seniorrådgiver Alexandra W. Haugstad Diskusjonssak Kunnskapshull i helsetjenesten synliggjøring av forskningsbehov Vedlegg: - Rapport om kunnskapshull fra Kunnskapssenteret 13:40-14:00 - Oppsummeringsnotat om kunnskapshull Orientering om kunnskapshull i helsetjenesten basert på forskningsoppsummeringer og metodevurderinger. Innledning v/ avdelingsdirektør Gro Jamtvedt, Kunnskapssenteret 2

3 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Beslutningssak Etablering av nasjonal forskningssatsing i regi av NSG - Helsetjenesteforskning 2 vedlegg: - Skisse til grunnlagsdokument - Notat om organisering av forskningssatsingene 14:00-14:15 Helse Sør-Øst orienterer om grunnlagsdokumentet og skrivegruppens arbeid. Forslag til vedtak: «NSG gir tilslutning til den forelagte utredningen fra skrivegruppen og anbefaler igangsetting av Helsetjenesteforskning som nasjonalt satsingsområde med de innspill som kom i møtet.» 14:15-14:30 KAFFEPAUSE Diskusjonssak Evaluering av NSGs etablerte forskningssatsinger 4 vedlegg (ettersendes): 14:30-14:45 - Evaluering av NORSMI - Evaluering av UNIKARD - Evaluering av NevroNor - Sammenfattende notat Orientering om funn i evalueringen av de tre etablerte forskningssatsingene. Forslag til vedtak: «Evalueringen av de tre etablerte satsingene tas til etterretning.» Diskusjonssak Evaluering av NSG 3 vedlegg: 14:45-15:00 - Evalueringsspørsmål - Vedtatt mandat for NSG - Oppsummering av resultatene (ettersendes) I henhold til mandatet skal NSG evalueres med jevne mellomrom, første gang i NSG vedtok i mai å gjennomføre en evaluering opp mot mandatet og at denne skulle gjennomføres som en egenevaluering. En oppsummering av resultatene ettersendes. Forslag til vedtak: «Evalueringen av NSG tas til etterretning.» 3

4 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Orientering og diskusjon HRCS (Health Research Classification System) - klassifisering 1 vedlegg: - Forskningsrådets rapport om HRCS A. Klassifisering av helserelatert forskning med Health Research Classification System (HRCS) 15:00-15:20 Orientering om resultatet av HRCS-klassifiseringen som er gjennomført på forskningsrådets portefølje for 2012, og de erfaringene man har med HRCS. Orientering v/ seniorrådgiver Ingrid Roxrud B. Diskusjon om nasjonal samordning og videreutvikling av bruken av HRCS i Norge. v/hod, Maiken Engelstad 15:20-15:40 Innledning v/avdelingsdirektør Maiken Engelstad, HOD Orientering Orientering fra EMRC og NOS-M 15:40-15:45 Mer informasjon om EMRC og NOS-M finnes på nettsidene; Dekanus Stig A. Slørdahl, NTNU, orienterer Orientering Orienteringer fra departementene 15:45-16:00 a. Orienteringer fra HOD Maiken Engelstad, HOD, orienterer. b. Orienteringer fra KD Torstein Lindstad, KD, orienterer Referatsaker Referat fra møter i arbeidsutvalget for NSG, nasjonalt råd, m.fl. 7 Vedlegg: 1. Arbeidsutvalget for NSG 31. mai Arbeidsutvalget for NSG 27. sept Arbeidsutvalget for NSG 8. okt Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Eventuelt 4

5 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr Referat fra møte 3.mai 2012 Tid: 3. mai 2012 kl Sted: Rica Hell Hotell, Stjørdal Tilstede: Stig A. Slørdahl (leder) NTNU Øystein Krüger John Torgils Vaage Baard-Christian Schem Tove Klæboe Nilsen Gunnar Bovim Henrik Sandbu Siv Mørkved Inger Njølstad Helge Klungland Nina Langeland Ragna Valen Frode Vartdal Mette Sollihagen Hauge Signe Bang Hilde Jerkø Berit Mørland Nina Waaler Kari Vevatne Maiken Engelstad Marianne van der Wel Gro Jamtvedt Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF (St. Olav) Universitetet i Tromsø NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Norges forskningsråd Norges forskningsråd Kunnskapssenteret Nasjonalt råd for helse- og sosialfaglig utdanning Nasjonalt råd for helse- og sosialfaglig utdanning Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapssenteret Inviterte: Jesper Simonsen Forskningsrådet Sekretariatet: May Britt Kjelsaas NTNU Elin Yli Dvergsdal NTNU Forfall: Jørund Straand Allmennmedisinsk forening Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Torstein Lindstad Kunnskapsdepartementet Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Bente Mikkelsen Helse Sør-Øst RHF Arnfinn Aarset FFO Leif Arild Fjellheim SAFO Ernst Omenaas Helse Vest RHF Einar Bugge Helse Nord RHF (UNN) Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF Anne Husebekk Universitetet i Tromsø Anita Ø. Lyngstadaas Helsedirektoratet Side 1 av 8

6 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Stig A. Slørdahl ønsket velkommen til møtet og gjennomførte en kort presentasjonsrunde blant møtedeltakerne. Sak nr Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Ingen saker ble meldt til eventuelt. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 2. november 2011 Referatet er utsendt tidligere. Ingen kommentar til referatet. Vedtak: Referatet fra møtet i NSG 2. november 2011 godkjennes Beslutningssak Tema for seminar i november Tema Global helse Arbeidsutvalget for NSG foreslår at tema blir «forskning innen global helse» og det vises til Meld. St. 11 for begrepet global helse. Innspill til arrangementskomiteen: - I Fagevalueringen fikk global helse-gruppen i Bergen meget god tilbakemelding. Dette fagmiljøet bør være representert på seminaret. - NSG-seminaret må involvere både UH-sektor og helseforetak. - Nasjonalt dekanmøte i Bergen 7.-8.juni vil også diskutere global helse. - Det bør informeres om hva som skjer i WHO; bl.a. helseforskningsstrategien. - Må fokusere på merverdien for norsk helsetjeneste. - Det er ønskelig å få bedre oversikt over hvilke initiativ som finnes ved helseforetakene, spesielt samarbeidsprosjekter mellom universitet og foretak. - Hvordan skal global helseforskning finansieres? Bevisstgjøring gjennom roller og grenseflater. - Mange fattige land sitter med viktig kompetanse. Man får mengdetrening på problemstillinger og diagnoser som vi har få av i Norge. - Kompetanseheving og forskning. Bevisst på hvilken merverdi man kan oppnå. Vedtak: Tema for NSG-seminar i november blir «forskning innen global helse». Arbeidsutvalget for NSG nedsetter en planleggingskomité bestående av 3-5 personer som er ansvarlig for program og kontakt med foredragsholdere. Side 2 av 8

7 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Beslutningssak Endring av møtedato for NSGs møte i november 2012 Det har tidligere vært foreslått at NSG-møtet skal arrangeres 8. november. Dette kolliderer med blant annet en stor konferanse. Forslag til ny møtedato er 2. november Vedtak: Møtedato for NSGs neste møte blir 2. november Diskusjonssak Observatørstatus for Kreftforeningen Stig A. Slørdahl redegjorde for historikken og at saken har blitt behandlet flere ganger. Det ble poengtert at observatørene i NSG er primært offentlige instrumenter innen forskning, mens Kreftforeningen er en privat ideell aktør. NSG AU foreslår at Kreftforeningen får observatørstatus i første omgang for 2 år. Dette bør deretter evalueres, før man eventuelt slipper til flere aktuelle aktører. Vedtak: En privat ideell organisasjon, Kreftforeningen, gis observatørstatus i NSG for 2 år. Ordningen er midlertidig og skal vurderes om 2 år (i 2014) Orienteringssak Presentasjon av Forskningsrådets arbeid med samfunnets helseutfordringer og satsningen «Flere aktive og sunne år» Presentasjon ved Jesper Simonsen, direktør, Divisjon for samfunn og helse i Norges Forskningsråd. Forskningsrådets hovedroller er rådgivning, finansiering og møteplass for forskning. Om lag 25 % av midlene til norsk forskning kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådet koordinerer forskningsbudsjettene fra nesten alle departementene. Fra 2013 kommer det en ny hovedprioritering flere aktive og sunne år. Dette er avgrenset til de vesentlige samfunnsutfordringene som kommer, bl.a. et samfunn med flere og en større andel eldre. Satsningen har tre hovedpilarer; 1. Endring i sykdomsbilde og omsorgsbehov, 2. Produktivitet og kompetanse i tjenestene; 3. Behovet for økning i samfunnets arbeidsstyrke. For mer informasjon om satsningen vises det til presentasjonen som er publisert på Diskusjon: - Det er utfordrende å sammenligne HOD med de andre fagdepartementene. HOD har lovpålagt ansvar for forskning i sykehusene. Universitetene skal forske fritt, men i helsesektor er formålet å styrke pasientbehandlingen og øke kvaliteten i tjenesten. Kommunal- og regionaldepartementet bør ha en lignende satsing for å stimulere til forskning i primærhelsetjenesten. - Man er ikke alltid bevisst på å skille mellom forskning og innovasjon. - Det er ulike mål og kriterier for å være god i forskning og i innovasjon. Enkel forskning kan gi god innovasjon og omvendt. Det er ikke sikkert det er de samme personene som skal drive med innovasjon og forskning. - Det finnes mange uutløste ressurser som kan brukes til innovasjon. Både kommunesektor og høgskolene kan bidra mer. Side 3 av 8

8 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal - Forskningsrådet kan drive kompetanseformidling mellom partene, også universitetene. Til dette behøves møteplasser mer enn penger. - Primærhelsetjenesten er ikke moden for forskning og innovasjon i samme grad som universitetene og helseforetakene. Forskningsrådet ser gjerne at forskere er med og bidrar til innovasjon. Innovasjon kan imidlertid være vanskeligere å vurdere enn forskning Beslutningssak NSGs nasjonale satsningsområder Stig Slørdahl orienterte om pågående nasjonale satsninger, og status for de som er i etableringsfasen. Nevronor, Alvorlige psykiske lidelser og Unikard er godt i gang. I fjor høst var det en utlysning av prosjektmidler gjennom forskningsrådet, NASATS. Dette var en pilot, og det har kommet mange positive tilbakemeldinger på utlysningen. Det er tre nye satsninger som er i ferd med å bli etablert, alle ledes av Helse Sør-Øst. Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer (MSPSS): Alle regionene har godkjent satsningen og representanter til fagråd er innmeldt. Oslo Universitetssykehus (OUS) har koordinatoransvaret for satsningen. Helsetjenesteforskning: Denne har ikke kommet så langt som de andre. Skrivegruppen er under etablering. Kreft: Her er det lagt opp til en litt annen modell enn de andre satsningene. Man er i ferd med å etablere et fagråd, og det er fortsatt noen regioner som må melde inn representanter. Koordinator ved OUS er så langt ikke oppnevnt. Det har vært litt utfordrende å skille mellom nasjonal satsning innen Kreft og Norwegian Cancer Genomics Consortium (NCGC). NCGC har nylig fått prosjektmidler fra Forskningsrådet gjennom programmet for offentlig initierte kliniske studier. Det oppstår av og til misforståelser om begrepet nasjonal satsning. Det vi kaller satsningsområder er egentlig nettverksstrukturer. Derfor kunne NSGs nasjonale satsninger like gjerne kalles nasjonale nettverksstrukturer. I prosedyre for etablering av nasjonale satsninger er det lagt inn at satsningene skal evalueres etter felles nøktern mal, men det er ikke beskrevet nærmere hvordan dette bør foregå. NSG AU har utarbeidet et notat om evaluering som ble diskutert. Vedtak: NSG gir sin tilslutning til at de nasjonale satsningene evalueres som foreslått av arbeidsutvalget for NSG Beslutningssak Evaluering av NSG Stig A. Slørdahl presenterte forslaget fra NSG AU. I mandatet er det nedfelt at NSG skal evalueres for første gang i I utgangspunktet var nok dette tenkt som en ekstern evaluering. Arbeidsutvalget har i saksfremlegget foreslått en egenevaluering. Det ble derfor diskutert om evaluering bør skje i form av egenvurdering og hvordan denne i så fall skal gjennomføres. Side 4 av 8

9 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Momenter fra diskusjonen: - Det er nyttig å kunne se på aktiviteten i forhold til mandatet til NSG og få en oversikt over hvilke saker som har vært diskutert siden oppstarten. - Det er for tidlig å ha en ekstern evaluering, ut ifra kost-nytte verdien av den type evaluering. - Evalueringen bør gi retning på om vi er på rett spor og tenke fremover. Hva er veien videre? Hva bør gjøres for at NSG skal bli enda bedre? - For å styrke egenvurderingen kan man lage et sett med spørsmål som sendes til nåværende og forhenværende medlemmer av NSG. Her kan det legges inn spørsmål om hva man kan gjøre i NSG for at det skal oppleves mer nyttig for egen institusjon. - Hva kunne man oppnå dersom ressurser var brukt alternativt? Er det andre saker man heller bør fokusere på? - Viktig å få fram merverdien ved å møtes i forumet. - En egenvurdering er en mulighet til å synliggjøre arbeidet vi gjør i NSG. Innovasjon er et tema som ikke er mye fokusert i mandatet, men som man kan fokusere på framover. - Mandatet for NSG legger mest vekt på nasjonalt samarbeid, og lite på internasjonalt samarbeid. Man bør se på om de nasjonale satsningene fører til mer internasjonalt samarbeid og flere internasjonale diskusjoner. Kanskje kunne man kunne møtes på et nordisk nivå. Vedtak: NSG gir sin tilslutning til at NSG evalueres som foreslått av arbeidsutvalget, med innspill som kom i møtet. Resultatet av egenvurderingen legges frem for NSG i neste møte Orientering og diskusjon NSG endring av navn og revisjon av mandat Stig Slørdahl innledet og viste til at det oppsto lignende diskusjoner også når helseforskningsloven ble etablert. Øystein Krüger viste til diskusjoner i Helse Sør-Øst omkring begrepene helsefaglig forskning og medisinsk forskning. Det har bl.a. vist seg vanskelig å definere helsefaglig forskning da det ikke finnes en internasjonal ekvivalent. Det oppstår også problemer når man splitter opp medisinsk og helsefaglig forskning fordi mange umiddelbart tenker profesjoner. For å unngå profesjonsbinding er det mer hensiktsmessig å bruke begrepet helseforskning, og det er bakgrunnen for at saken ble tatt opp i forrige møte. I Sverige benyttes begrepet medisinsk forskning, mens Finland har brukt helseforskning lenge. I Danmark har man sundhetsforskning. EUs 7. rammeprogram kalles program for Health Research. I England bruker man begge deler. Det var stor oppslutning om forslaget om at NSG endrer navn til «nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning». Noen momenter fra diskusjonen følger her. - Vil dette ha konsekvenser for eksempelvis helsetjenesteforskning og forskning på anonyme data, sett i lys av helseforskningsloven? - Navneendringen er et signal som NSG kan gi, og kan være et insentiv til at departementet vurderer begrepene i helseforskningsloven og definerer hva som er innenfor og utenfor. Side 5 av 8

10 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal - Helseforskning må kunne benyttes som en samlebetegnelse. - Dersom navnet endres, forutsettes det at begrepet helseforskning dekker både basalforskning på den ene siden og helsetjenesteforskning på den andre siden, slik at man ikke ekskluderer enkelte fagområder. Det kom også innspill til mandatet: - Kreftforeningen tas ikke inn i mandatet enda da dette er prøveordning. Hvis Kreftforeningen blir observatør på permanent basis, må mandatet endres. - Flere steder i mandatet må man endre navn til helseforskning. - Det skal være 27 representanter og 3 observatører som utgjør NSG. - Når sekretariat og ledelse byttes, skal man gjøre en vurdering av sammensetning av arbeidsutvalg og evt. foreta nyoppnevning av noen representanter. Dette skal sikre deltakelse både fra RHF-er og universiteter, samt noe kontinuitet. Det kom innspill om at referater fra NSG AU legges ut på Vedtak: NSG endrer navn til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning». Forkortelsen NSG beholdes. Revidert mandat godkjennes, med innspill som kom i møtet Beslutningssak Sundhetsforskning et samarbejde mellem forskere og brugere Stig Slørdahl innledet om NSS sin rapport om «sunhedsforskning et samarbejde mellem forskere og brugere». Også i England er man særlig oppmerksom på brukermedvirkning. Her i Norge ønsker Kunnskapssenteret å ta tak i temaet, og man planlegger å invitere Ian Chalmer, som har arbeidet mye med brukermedvirkning, til et møte høsten Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det er tydelige føringer fra departementet om at brukerne skal involveres i større grad i helseforskningen. Kanskje man kan nedsette en gruppe i regi av NSG, hvor man ser konkret på hvordan brukerne kan involveres og på hvilket nivå i forskningen de skal inn. Man kan også se på de anbefalingene i den europeiske rapporten (ESF-rapporten om implementering av medisinsk forskning i klinisk praksis). Hvis brukerne hadde vært sterkere involvert er det kanskje andre ting som vil bli vektlagt. Brukermedvirkning i forskningen handler også om kulturendring. Vedtak: NSG signaliserer til Kunnskapssenteret at både universitetene og helseforetakene støtter dette initiativet, sammen med Forskningsrådet. Arbeidsutvalget for NSG vurderer hvordan brukerinvolvering i forskningen følges opp til neste møte i NSG. Side 6 av 8

11 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Orienteringssak ECRIN European Clinical Research Infrastructures Network Forskningssjef, Siv Mørkved ved St. Olavs Hospital orienterte om satsningen på NorCRIN og ECRIN. Helse Midt-Norge tok på seg koordinatoransvaret for 2 år siden. NorCRIN; er den norske delen av ECRIN. ECRIN ledes fra Paris (Inserm). Intensjonen med nettverket er å gjøre Europa til en god arena for klinisk forskning. Med hensyn til infrastruktur, så er de kliniske forskningsstøtteenhetene og forskningspostene regnet med her. NorCRIN deltok på en «kick-off» konferanse i Brussel i januar og besøkte KKS (ECRIN node i Tyskland) i Køln i februar. NorCRIN ble i februar 2012 partner i ECRIN. «Grant agreement» er signert, og en konsortieavtale er nå på sirkulasjon. Det pågår mye aktivitet. I Norge er det Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital som er koordinerende enhet, og som er partner inn mot ECRIN. Man er nå i ferd med å bygge opp et sekretariat lokalisert ved St. Olavs Hospital. Alle enheter i landet (universitetssykehusene) deltar med sin infrastruktur. Det er i tillegg behov for ytterligere oppbygging av eksisterende strukturer. Det er lagt opp til at det er ECRIN-enhetene som gjennomfører prosjektene, selv om ideene kan komme fra andre deler av klinikken. NorCRIN finansieres dels av de regionale helseforetakene, dels av partnerne i NorCRIN, samt at man søker Forskningsrådet. ECRIN finansierer en europeisk korrespondent. Det vises til presentasjonen på for mer informasjon Orienteringssak Orientering fra EMRC og NOS-M Stig A. Slørdahl orienterte om NOS-M og EMRC. NOS-M er et samarbeid mellom de medisinske forskningsrådene i Norden, hvor Norge er representert ved Anne Husebekk og Stig Slørdahl. Norge har hatt lederskapet i 3 år. På siste møte i NOS-M kom det opp en diskusjon om phd-utdanningene i Norden. Phdutdanningene er veldig forskjellige mellom land i Norden og innenfor land i Europa forøvrig. NOS-M vil nedsette en gruppe som skal vurdere kravene til kurs og innhold i phd-utdanningen. NOS-M er en viktig arena, også for europeisk samarbeid. Mer informasjon om NOS-M finnes på EMRC European Medical Research Councils, skal ivareta medisinsk forskning i Europa. EMRC har laget felles strategier og Forward Look Reports. EMRC skal nå legges ned etter 40 år med aktiviteter. Det dannes en ny organisasjon som heter «Science Europe». Dette blir nærmest en ren lobbyorganisasjon, hvor dyktige forskere skal lobbe for sitt fagområde. De representerer seg selv og ikke en institusjon. Mer om EMRC - Mer om Science Europe - Side 7 av 8

12 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Orienteringssak Orienteringer fra departementene. Orienteringer fra HOD v/maiken Engelstad Status for etablering av et nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier. Styringsmodell for Nordic Trial Alliance ble presentert. Dette er en bredt sammensatt rådgivningsgruppe som er åpen for alle. Det er foreslått at det skal lages en felles webside med tanke på kliniske studier i Norden. Man har forsøkt å konkretisere pilotstudiene og da kom kvinnehelseprosjektet PREGMET-2 opp. Andre tema er medisiner, barn og kreft. Dette skal diskuteres i ministermøte juni. Kanskje vil ansvaret bli lagt til Nordforsk. Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Omtale av ikke-etablert behandling og forskning; hvordan skal vi ivareta kvalitet og pasientsikkerhet når man tar i bruk nye metoder i helsesektoren? Pasientsikkerhet er satt tydelig på dagsordenen. Pasientene ønsker behandling som er trygg, sikker og som gir helsegevinst. Hvis dette ikke er dokumentert, skal det likevel være forsvarlig. Det er i dag veldig ulik praksis i forhold til å sikre krav til faglig forsvarlighet. Kliniske studier skal som hovedregel benyttes som en integrert del av behandlingstilbudet ved bruk av «ikke-etablert» behandling. Det ble vist til netthøring med frist 15. juni. JPND joint programming initative for Alzheimer and Neurodegenerative Diseases Mange av de andre landene arbeider med strategier. Vi har NevroNor, som skal revideres i Maiken Engelstads presentasjon ligger på Status for arbeidet med den kommende forskningsmeldingen Dette punktet tas på vegne av Kunnskapsdepartementet som ikke kunne delta på møtet. Det er laget en kontaktgruppe hvor flere departementer er representert. Det ble arrangert en innspill-konferanse 28. mars. Det har kommet over 80 innspill, mange fra helsesektoren. Nasjonale prioriteringer og samspillet mellom forskning, utdanning, innovasjon videreføres. Ønsker mer implementering av ny kunnskap og innovasjon i offentlig sektor, og mer internasjonalt forskningssamarbeid. Kommentarer til presentasjonene: - Mye midler går til kunnskapsoppsummeringer, kan de være utgangspunkt for kliniske studier? - HOD har vurdert å legge inn i Oppdragsdokumentet at kunnskapshull som påvises i slike oppsummeringer, bør være utgangspunkt for klinisk forskning. - Forskningsrådet kan vurdere å oppfordre til at det gjøres kunnskapsoppsummeringer før større forskningsprosjekt settes i gang. Vedtak: Kunnskapsoppsummeringer tas opp som sak på møte i NSG 2. november Eventuelt Det lenkes opp til de regionale samarbeidsorganene på Det bør lages en oversikt over vedtak om nasjonale satsninger i de ulike regionene. Sekretariatet legger ut en oversikt på Side 8 av 8

13 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning ved leder Stig Slørdahl Vår ref.2012/105 Deres ref. Dato: Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefags (NEM) mandat innebærer at: Komiteen skal holde seg løpende orientert om aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål innen det medisinske fagområde. Komiteen skal være koordinerende og rådgivende instans i forskningsetikk for de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Komiteen skal behandle klager over vedtak truffet av de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. forskningsetikkloven 4 og forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning 3. Komiteen skal informere forskere, administrasjon og allmennhet om aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål innen det medisinske fagområde. NEM har i størst grad kontakt med den helsefaglige forskningsaktiviteten gjennom de klagesaker som sendes fra REK og ellers gjennom mer tilfeldige henvendelser. Dette gir komiteen et lite representativt grunnlag for å følge den medisinske forskningsaktiviteten. NEM har behov for mer formalisert og direkte kontakt med de sentrale forskningsaktørene og viser derfor til mandat for- og sammensetning av Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning. Med bakgrunn i sammenfallende interesser og arbeidsfelt har NEM besluttet å anmode NSG om tillatelse til å delta på gruppens møter, fortrinnsvis med formell observatørstatus.

14 Hilsen Dag Bruusgaard Professor emeritus dr.med. leder av NEM Jacob C Hølen sekretariatsleder i NEM, PhD 2

15 Notat Til: Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kopi: Dato: Oktober 2012 Saksnr..: Prosjekt: Kunnskapshull identifisert gjennom oppsummeringer Fra: Kunnskapssenteret Fagansvarlig: Inger N Norderhaug Gro Jamtvedt Sign.: Ansvarlig: Magne Nylenna Sign.: Kunnskapshull Kunnskapssenterets oppsummeringer av forskning bidrar til å identifisere områder der forskning mangler, også kalt kunnskapshull. I Norge er det behov for at flere kan bidra til å identifisere kunnskapshull, at noen organiserer arbeidet og at informasjonen kan bli brukt av relevante aktører. Før sommeren 2012 publiserte Kunnskapssenteret rapporten om kunnskapshull basert på oppsummeringer som ble gjort i 2011, se vedlegg. Dette er fjerde året Kunnskapssenteret gir ut en slik rapport. Kunnskapshull som blir identifisert gjennom arbeidet med systematiske oppsummeringer gir selvsagt ikke et samlet bilde av forskningsbehov innen medisin og helsefag i Norge, men gir informasjon om noen viktige spørsmål for videre forskning. Rapporten om kunnskapshull oversendes HOD, Helsedirektoratet, Forskningsrådet, RHFene, profesjonsforeninger og pasientorganisasjoner, men den følges ikke opp på annen måte. Kunnskapssenterets arbeid innen oppsummering Kunnskapssenteret publiserer ca 30 oppsummeringer årlig som systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt av forebygging (inkludert screening), diagnostiske tiltak, behandling og rehabilitering i helsetjenesten. Effekt av tiltak for å forbedre kvalitet, for eksempel tiltak for å 1 av 4

16 implementere retningslinjer samt effekt av ulike måter å organisere tjenester, for eksempel å slå sammen flere nødnummer til ett, er andre områder for oppsummering. Oppsummeringene er svar på bestillinger fra ulike oppdragsgivere og er hovedsakelig basert på en, stor åpen bestillingsprosess årlig der alle inviteres til å foreslå oppdrag som de ønsker svar på. Alle forslag til oppdrag legges ut på internett, Et bestillerforum med representanter fra våre mest sentrale bestillere gir oss råd for å prioritere blant annet basert på et skåringsverktøy. Viktige kriterier i skåringsverktøyet er stor sykdomsbyrde, alvorlig sykdom, faglig uenighet, betydning for ressursbruk, variasjon i praksis, ny teknologi. Resultatene fra Kunnskapssenterets oppsummeringer skal understøtte beslutninger i helseforvaltningen og i klinisk praksis, for eksempel ved at oppsummeringer støtter arbeid med faglige retningslinjer, representerer saksgrunnlag for Nasjonalt råd kvalitet og prioritering i helse og omsorgstjenesten og bidrar i stortingsmeldinger, nasjonale strategier og kampanjer. Hva er et kunnskapshull? Når Kunnskapssenterets oppsummeringer konkluderer med at vi trenger mer forskning har vi enten identifisert et spørsmål der forskning mangler eller der forskningen har store metodiske svakheter og derfor er beheftet med stor usikkerhet. Dette kaller vi kunnskapshull eller forskningsbehov. I UK brukes begrepet uncertainties om det vi kaller kunnskapshull, mens man i SBU i Sverige betegner det en Kunskapslucke dersom systematiske oversikter viser usikker effekt av et tiltak eller dersom man mangler en systematisk oversikt over effekt av et tiltak. Kunnskapshullene formuleres vanligvis som tema eller konkret spørsmål, for eksempel forskning innen rusfeltet eller effekt av tiltak for pårørende til personer med demens. Vi peker også på forskningsbehov av metodisk karakter. Eksempler på de siste er for eksempel behov for studier med lengre oppfølgingstid, større studier, direkte sammenligninger, livskvalitet som utfallsmål etc. Å ta kunnskapshullene videre Kunnskapssenteret rapporter om kunnskapshull synliggjør helseforvaltningen udekte behov for forskningsbasert kunnskap. Dette er problemstillinger som er viktig for norsk helsetjenestene å få svar på. Vi er kjent med at det er initiert noen forskningsprosjekter på tema der Kunnskapssenteret har identifisert kunnskapshull, men det finnes ikke system eller strukturer som fanger opp disse temaene i Norge. 1 Det finnes imidlertid flere internasjonale eksempler på prosjekter og initiativ med formål å ta kunnskapshull videre, for eksempel har Kunnskapssenterets søsterorganisasjon SBU i Sverige etablert en database for prosjektet Kunskapsluckor Et annet eksempel er aktiviteten i James Lind Alliance i UK som samler kunnskapshull både fra oppsummeringer, fra klinikere, pasienter og pårørende i sin database, DUETs (database of uncertainties about the effects of treatment). 1 screening for tarmkreft, habilitering av barn og unge, kateterbasert innsetting av aortaklaffer og fysisk aktivitet ved CSF ME 2 av 4

17 James Linds Alliance arbeider spesielt med pasienter som aktive bidragsytere i prioritering av forskningsspørsmål. Brukermedvirkning i forskning er tema for en konferanse som arrangeres av Kunnskapssenteret i samarbeid med Forskningsrådet og pasientorganisasjoner 21.november i år, rskning% cms I Norge er det behov for at flere kan bidra til å identifisere kunnskapshull, at noen organiserer arbeidet og at informasjonen kan bli brukt av relevante aktører. Dette er særlig viktig ettersom det nå er etablert program for offentlig initierte kliniske studier. Kunnskapssenterets Fagråd skal drøfte saken om Kunnskapshull i sitt møte i slutten av november og blir bedt om å gi råd om hvordan saken kan tas videre. Programstyret for klinisk forskning i Norges Forskningsråd ble orientert om Kunnskapssenterets rapporter om Kunnskapshull i sitt møte i september. Programstyret drøftet ulike måter rapportene kan legge føringer for fremtidige tildelinger. Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) inviteres med dette til å drøfte problemstillingen. 3 av 4

18 4 av 4

19 Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011 Notat fra Kunnskapssenteret Juli 2012 (fortsetter på baksiden)

20 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavs plass N-0130 Oslo (+47) Notat: ISBN Juli 2012 (fortsettelsen fra forsiden)

21 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011 Information of research gaps from NOKC systematic reveiws and HTA-reports in 2011 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Magne Nylenna, direktør Inger Norderhaug Berit Mørland Gro Jamtvedt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN Publikasjonstype Notat Antall sider 36 Oppdragsgiver Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten Nøkkelord Kunnskapshull, forskningsbehov Sitering Norderhaug IN, Mørland B, Jamtvedt G. Notat fra Kunnskapssenteret Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, juli 2012

22 Hovedfunn Kunnskapssenteret publiserte 25 systematiske oversikter og HTArapporter (metodevurderinger) i 2011, etter bestilling fra ulike beslutningstagere i norsk helsetjeneste. I syv av publikasjonene fant vi ingen forskning eller ikke metodisk god nok forskning til å besvare spørsmålene fra oppdragsgiver. I dette notatet oppsummerer vi disse kunnskapshullene for å synliggjøre forskningsbehov av betydning for beslutningstagere og som innspill ved tildeling av forskningsmidler. Tittel: Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTArapporter publisert i Publikasjonstype: Notat Hvem står bak denne publikasjonen? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Noen forskningsmetodiske kunnskapshull som ble avdekket var: Behov for studier som følger internasjonale veiledere for god design og rapportering (f.eks CONSORT, STROBE, STARD og PRISMA) Relevante utfallsmål, større studier og lengre oppfølgingstid Direkte sammenligninger mellom tiltak Noen viktige kunnskapshull som ble avdekket var: Effekt av tiltak for pasienter og pårørende med demens Effekt av alternativ behandling ved kreft Effekt av aktivitetstilbud på eldresenter Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på psykiske lidelser Effekt av ulike kommunikasjons-former for barn med cochleaimplantat Diagnostisering og behandling av barn og unge og de aller sykeste med kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME Effekt av triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter Effekt av intermediære enheter og hjemmesykehus ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring Effekt av gruppe-undervisning i pasient- og pårørendeopplæring Effekter av fysisk trening på sosial deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov 2 Hovedfunn

23 Key messages (English) NOKC published 25 systematic reviews and HTA-reports in 2011, commissioned by health care decision-makers in Norway. All reports include recommendations for further research. The aim of this report is to point to research gaps on topics of interest to decision-makers in the Norwegian health care setting. Title: Information of research gaps from NOKC systematic reveiws and HTA-reports in Type of publication: Memorandum Publisher: Norwegian Knowledge Centre for the Health Services Methodological research gaps: Studies that comply with recommendations for conduct and reporting of trials (such as CONSORT, STROBE, STARD) Relevant outcome measures, appropriate study power and adequate follow-up Direct comparisons between relevant interventions Clinical research gaps: Effect of interventions to support caregivers of people with dementia Effect of complementary and alternative treatment for cancer Effect of pysical training on social participation among children and adolecsents with habilitation needs Effect of communication modes for children with cochlear implant Diagnosis and treatment of children, adolescents and the most seriously affected patients with chronic fatigue syndrome CFS/ME Effect of senior center activities in the elderly Effect of intermediate care units and Hospital at home for acute ex-acerbations of COPD Effect of vitamins, fatty acids, and other dietary supplements on schizophrenic symptoms in people with schizophrenia Effect of triagesystems for emergency medical services prehospital and at hospital admission Effect of patient hotels for hospitals and patients Effects of group education on patients and their next of kin 3

24 Innhold HOVEDFUNN 2 KEY MESSAGES (ENGLISH) 3 INNHOLD 4 INNLEDNING 5 METODE 7 RESULTAT 8 Forskningsmetodiske kunnskapshull 8 Kunnskapshull for de ulike fagområdene 9 DISKUSJON 15 Foreløpige erfaringer 15 Kunnskapshull og prioritering av forskningsbehov 16 Brukermedvirkning 16 Kunnskap for fremtidens helsetjeneste 16 Forskningsetiske utfordringer 17 REFERANSER 19 VEDLEGG

25 Innledning I 2011 publiserte Kunnskapssenteret 25 systematiske oversikter, metodevurderinger (HTArapporter) og helseøkonomiske evalueringer. Disse publikasjonene skal støtte kunnskapsbaserte beslutningsprosesser i norsk helsetjeneste. Ofte finner Kunnskapssenteret at forskningen ikke gir grunnlag for å konkludere om effekt eller sikkerhet av et tiltak. Selv om dette er en utfordring for beslutningstager, er det også en viktig konklusjon å formidle videre for å synliggjøre områder der det er behov for å initiere ny forskning. Kunnskapssenteret har et formelt mandat til å identifisere kunnskapshull, og har publisert slike rapporter siden 2008 [1-4]. Selv om vi ikke har full innsikt i bruken av disse, er vi kjent med at det er initiert flere forskningsprosjekter på tema der Kunnskapssenteret har identifisert kunnskapshull; screening for tarmkreft, habilitering av barn og unge, kateterbasert innsetting av aortaklaffer og fysisk aktivitet ved CSF-ME. Gjennom Kunnskapssenterets arbeid er det identifisert kunnskapshull på en rekke områder både tematiske og forskningsmetodiske. Se tabell 1 som er hentet fra en nylig publikasjon av Mørland og medarbeidere [5]. 5

26 Det er en internasjonal oppfatning at systematiske oppsummeringer av forskning bør utnyttes til å identifisere ubesvarte spørsmål og konkrete kunnskapshull, og at denne informasjonen bør benyttes når nye studier planlegges. Noen organisasjoner, slik som WHOs kreftforskningsinstitutt, IARC, krever en systematisk oversikt i søknaden for å tildele forskningsmidler slik at behovet for prosjektet er tydeliggjort. I Kunnskapssenterets innspill til Kunnskapsdepartementets Forskningsmelding i 2009 [6], påpeker Kunnskapssenteret at tilsvarende krav bør stilles ved oppstart av større prosjekter i norske FoU-institusjoner. Flere land / regioner har etablert systemer for å identifisere kunnskapshull (Alberta i Canada, England, Sverige, USA), og noen er også knyttet opp mot organisasjoner som kan iverksette studier. Kunnskapssenterets arbeid med å identifisere kunnskapshull, har relevans til norske og internasjonale samarbeidspartnere. Dette er mer omfattende beskrevet av Mørland og medarbeidere [5]. EUnetHTA-prosjektet som er et samarbeid mellom HTA-sentrene i Europa, inklusive Kunnskapssenteret har som formål å styrke samarbeidet mellom HTA-sentrene i Europa [7]. En av satsningene her er utviklingen av en database for metoder i helsetjenesten hvor det er behov for ytterligere forskning. Denne Evident databasen skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2012, og vil gi en oversikt over pågående og planlagte studier i regi av de ulike HTA-sentrene i Europa. Målet er et bedre Europeisk samarbeid ved planlegging og analyse av data fra offentlig initierte kliniske studier. 6

27 Metode Vi har innhentet informasjon om kunnskapshull fra systematiske oversikter og HTArapporter (metodevurderinger) som Kunnskapssenteret publiserte i Informasjonen fra disse er vist i en oversiktstabell i vedlegg 1. De viktigste funnene er sammenfattet i resultatkapittelet. 7

28 Resultat Kunnskapssenteret publiserte 25 systematiske oversikter og HTA-rapporter i Dette er rapporter som er bestilt av ulike beslutningstagere i norsk helsetjeneste. Av disse var det 9 publikasjoner som fant forskning som ga grunnlag for å konkludere på spørsmålene fra oppdragsgiver. Ytterligere 9 publikasjoner fant forskningen som ga grunnlag for å konkludere på noen av spørsmålene oppdragsgiver stilte, og 7 publikasjoner fant ingen forskning eller ikke metodisk god nok forskning til å besvare spørsmålene fra oppdragsgiver. Med utgangspunkt Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter som ble publisert i 2011 har vi oppsummert identifiserte kunnskapshull tematisk og metodisk. Noen av disse er fremhevet under. For mer utfyllende informasjon, se vedlegg 1. Forskningsmetodiske kunnskapshull Behov for systematiske oversikter Flere av Kunnskapssenterets rapporter har identifisert behov for å gjennomføre nye systematiske oversikter [8;9]. Det mangler for eksempel en systematisk sammenfatning av forskning om effekt av kosttilskudd for personer med angstlidelser [10]. Dette er områder der det finnes publiserte studier, men som ikke er sammenfattet på en systematisk måte. Behov for studier som følger anbefalte veiledere for god design Mange av rapportene konkluderer med at de inkluderte studiene har betydelige metodologiske svakheter, og at det er behov for bedre design av studier [9;11-17]. Det er behov for studier som følger CONSORT retningslinjene [18]. Dette gjelder både studier med bedre håndtering av feilkilder (risiko for bias), men også studier som har bedre beskrivelser av hvordan tiltakene er gjennomført og hvordan resultatene er målt. Behov for større studier Noe av årsaken til at Kunnskapssenteret rapporter ofte konkluderer med at det mangler god forskning, er at studiene som gjennomføres har få deltakere. Små studier har ofte liten mulighet til å avdekke forskjeller i effekt av tiltak. For flere av tiltakene vi vurderte i 2011 er det behov for større studier som har planlagt hvor mange pasienter som er nødvendig for å finne klinisk relevante forskjeller [8;10;11]. 8

29 Rapporten Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte har gitt eksempler på dette [8]: Styrkeberegninger kan benyttes for å anslå den optimale populasjonsstørrelsen for med en gitt grad av sikkerhet å kunne bedømme effekten av et utfall. En enkel styrkeberegning viser at en kontrollert studie med like mange deltagere i hver gruppe kreves minst 2278 pasienter for med 80 % sikkerhet å kunne oppdage en signifikant reduksjon i infeksjoner (5 % konfidens nivå) fra 4 % til 2 %, mens en reduksjon fra 1 % til 0,7 % krever mer enn pasienter. Langtidseffekter Det er behov for studier med lengre oppfølgingstid for flere av tiltakene som er vurdert i Kunnskapssenterets rapporter [10;11;13;19]. Bivirkninger Behov for bedre rapportering av bivirkninger [10;11;20], og oppfølgning av langtidsvirkninger med tanke på sikkerhet av behandling. Direkte sammenlignende studier Flere rapporter påpeker at det er behov for studier som direkte sammenligner ulike tiltak [10;12;16;17;21]. Relevante resultatmål (effektmål) Data på livskvalitet som utfallsmål etterlyses både fordi det er viktig for pasienter og fordi livskvalitet benyttes som utgangspunkt for helseøkonomiske analyser. Det er behov for å sammenlikne og vurdere kostnader ved dagsentertilbud til personer med demens [21]. Behov for studier med norske data To rapporter påpeker behov for norske data, samtidig som de også henviser til at slike studier pågår[22;23]. Kunnskapshull for de ulike fagområdene Psykisk helse Kunnskapssenteret publiserte to rapporter om kosttilskudd ved ulike psykiske lidelser som schizofreni, depresjon, angst, ADHD [10;11]. Ingen av rapportene fant studier som ga grunnlag for å konkludere om effekt av tiltakene. Begge rapportene konkluderte med at det er behov for flere gode store randomiserte kontrollerte studier, med adekvat blinding, og lang oppfølgingstid. Det anbefales også at studiene følger CONSORT retningslinjene for rapportering av resultater. Det påpekes at forskere bør forbedre rapportering av bivirkninger, og om dette er registrert i tiltaks- eller placebogruppen. 9

30 Demens Kunnskapssenteret publiserte en rapport om tiltrettelegging av dagsentertilbud til hjemmeboende pasienter med demens [21]. Forfatterne av rapporten fremhever at det ikke er grunnlag for sikre konklusjoner fordi eksisterende kunnskapsgrunnlag har svært lav kvalitet. Det er mulig at dagaktivitetstilbud kan gi noe lavere forekomst av adferdsproblemer, mindre belastning på pårørende, mindre bruk av psykofarmaka, men trolig liten eller ingen effekt på funksjonsnivå. Rapporten viser til at det er behov for større studier med tilstrekkelig statistisk styrke til å avklare effekter av tilrettelagt dagtilbud til hjemmeboende med demens. Studiene bør rapportere effekt av dagsentertilbud på innleggelse eller bruk av korttidsopphold på sykehjem. Det er også behov for studier som vurderer effekter av dagsentertilbud for pårørende. Rapporten Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens konkluderte med at sammensatte tiltak som består av undervisning, støtte og rådgivning kan bedre pårørendes omsorgsbyrde, depresjon, livskvalitet [19]. Forfatterne etterlyser studier på tiltak som er relevant for norske forhold, som for eksempel pårørendeskoler. Eldre Rapporten om aktivitetstilbud på eldresentre fant ikke forskning som ga grunnlag for å konkludere om effekt på helse, livskvalitet eller fysisk og psykisk funksjon [17]. Rapporten konkluderer med at det er behov for robuste studier, for eksempel randomiserte kontrollerte studier, som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre. Det er også behov for å evaluere effekten av de enkelte tilbudene som gis ved de ulike sentrene for å vurdere om noen tiltak gir større effekt enn andre, og eventuelt også om ulik bemanning har innvirkning på effekten. Kohortstudier over en viss periode eller tidsserie-analyser, hvor man kan kontrollere for andre samtidige livshendelser, kan også være egnet for å måle effekten av bruken av eldresenter på egenopplevd helse, livskvalitet og sosial isolasjon. CSF-ME Kunnskapssenteret publiserte fire rapporter/notater om CSF-ME i Disse omhandlet effekt av tiltak for å behandle og rehabilitere pasienter med CSF-ME [9], kriterier for diagnostisering av CSF-ME [25], identifisering av pågående studier [26] og vurdering av resultater fra en enkelt forsker [27]. Rapporten om tiltak for behandling av CSF-ME konkluderte med at kognitiv adferdsterapi muligens gir noe økt arbeidslivsdeltagelse, mindre utmattelse og bedre livskvalitet [9]. Samtidig konkluderer rapporten med at det er behov for studier som vurderer effekt av tiltak blant de aller sykeste pasientene samt barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom. Studiene bør ha god metodisk kvalitet slik at de kan avklare om tiltak har kliniske effekter. En utfordring ved forskning på kronisk utmattelsessyndrom er at det ikke finnes en gullstandard med tanke på diagnostisering av denne pasientgruppen. Ulik praksis med tanke på valg av diagnosekriterier gjør det hensiktsmessig å identifisere forskning som ser på validering og anvendbarhet av de ulike settene av diagnosekriterier. Hvis det ikke finnes slik forsk- 10

31 ning, bør det igangsettes valideringsstudier av diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom for å kunne si noe om hva hvert enkelt sett av kriterier fanger opp, altså hvor følsomme og nøyaktige de. Slike studier vil også være nyttige for å kunne si noe om hvor like eller ulike diagnosekriteriesettene er i en og samme setting. Med tanke på behandling av personer med kronisk utmattelsessyndrom, ville det vært nyttig å finne ut om det er forskjeller på effekt av tiltak mellom grupper diagnostisert med ulike sett av diagnosekriterier. Organisatoriske tiltak Kunnskapssenteret publiserte tre rapporter som vurderte effekter av ulike organisatoriske tiltak. Triagesystemer er i ferd med å innføres i flere ledd i akuttkjeden i Norge. Kunnskapssenterets rapport fant ikke kontrollerte studier som ga grunnlag for å konkludere om nytten av slike tiltak [28]. Rapporten påpeker derfor et behov for kontrollerte studier der effekten av triagetiltak vurderes. Pasienthotell kan redusere bruk av kostbare sengeplasser i sykehus. Kunnskapssenterets rapport fant ikke gode studier som ga grunnlag for å konkludere om effekter av pasienthotell for pasienters helse eller livskvalitet [15]. Rapporten konkluderer med at det trengs flere studier, slik at man enten kan slå sammen data fra flere studier eller at antallet i den enkelte studie blir så stort at man kan trekke en konklusjon. For pasientgrupper hvor det finnes et stort nok antall pasienter er det viktig at man velger et studiedesign som gjør det mulig å isolere effekten av bruk av pasienthotell fra andre mulige forhold som kan påvirke resultatene. Ved å utarbeide en mer presis oversikt over hvilke tjenester som skal inngå i et pasienthotell, kan det være lettere å finne litteratur som bruker andre begreper enn pasienthotell om slike tjenester. Kunnskapssenterets rapport om hjemmesykehus eller intermediæravdelinger ved KOLS konkluderer med at dette trolig gir færre reinnleggelser, men med usikker effekt på dødelighet og tilfredshet hos pasienter og pårørende [23]. Rapporten viser til at en pågående studie i Norge vil kunne gi et bedre bilde av effekten av hjemmesykehus ved behandling av pasienter med KOLS. Det er behov for forskning som evaluerer intermediære enheter eller observasjonsposter, både i tilknytning til sykehus og sykehjem ved behandling av pasienter med akutt forverring av KOLS. Det er også behov for flere studier som vurderer kostnadseffektiviteten av behandling i hjemmesykehus. Habilitering og rehabilitering Rapporten Effekter av fysisk trening hos barn og unge med habiliteringsbehov fant ikke studier som ga grunnlag for å konkludere om effekter av fysisk trening på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov [12]. Rapporten konkluderer med at det er behov for forskning om effekter av fysisk trening i form av kondisjonstrening, styrketrening 11

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr. 12.03.2013 Referat fra møte 2. november 2012

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr. 12.03.2013 Referat fra møte 2. november 2012 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr. 12.03.2013 Referat fra møte 2. november 2012 Tid: 2. november 2012 kl. 13.00 16.00 Sted: Park Inn Hotell, Gardermoen Tilstede: Stig A. Slørdahl

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Referat møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr. 25.6.2014 Torsdag 8. mai 2014 Kl. 10 15, Clarion Hotel Bergen Airport Tilstede: Øystein Krüger, Jan Abel Olsen, Nina Langeland,

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Utkast pr. 22. 01.2014 Referat fra møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Tid: Torsdag 7. november 2013, Kl. 13 16 Sted: Thon Hotel Oslo Airport ved Oslo lufthavn Gardermoen Til stede:

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Referat fra møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Onsdag 5. november 2014 Kl. 13.30-17.15 Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen, http://www.radissonblu.no/hotell-gardermoen Møteleder:

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møte i arbeidsutvalget Tid: 20. April 2012 kl. 09.00-13.00 Utkast 25.04.2012 Sted: Park Inn Gardermoen Tilstede: Siv Mørkved

Detaljer

UTKAST pr. 27.9.10, rev. 18.10.10

UTKAST pr. 27.9.10, rev. 18.10.10 UTKAST pr. 27.9.10, rev. 18.10.10 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 24. september 2010 kl. 12.30 15.00 Sted: Tilstede: Clarion Hotel Royal Christiania Helse

Detaljer

UTKAST pr. 081210, rev. 180111

UTKAST pr. 081210, rev. 180111 UTKAST pr. 081210, rev. 180111 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 3. desember 2010 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning

Detaljer

Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011

Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011 Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011 Notat fra Kunnskapssenteret Juli 2012 (fortsetter på baksiden) Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Godkjent pr. 03.05.2012 Referat fra møte 2. november 2011

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Godkjent pr. 03.05.2012 Referat fra møte 2. november 2011 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Godkjent pr. 03.05.2012 Referat fra møte 2. november 2011 Tid: 2. november 2011 kl. 13.00-16.00 Sted: Park Inn Hotel Oslo Airport,

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) () (Gro.anita.fonnes.flaten@helse-bergen.no ) Inger Senneseth (Inger.Senneseth@mofa.uib.no) Anne Berit Kolmannskog (Anne.kolmannskog@mofa.uib.no ) Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Møtereferat. Tilstede. Tilstede: Faste representanter: Erlend B. Smeland. Annetine Staff. Observatører: Sekretariat: Forfall: Forfall observatører:

Møtereferat. Tilstede. Tilstede: Faste representanter: Erlend B. Smeland. Annetine Staff. Observatører: Sekretariat: Forfall: Forfall observatører: Møtereferat Vår ref. :2010/343 501 1 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø, 16.03.2010 Møtetype: RHFenes strategigruppe for forskning (nasjonal gruppe) Møtedato: 18.februar

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning i forskning NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Oppdraget OD 2013 De regionale helseforetakene har i samarbeid,

Detaljer

UTKAST pr. 22. mars 2011

UTKAST pr. 22. mars 2011 UTKAST pr. 22. mars 2011 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 18. mars 2011 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning 1,

Detaljer

Økt brukermedvirkning i forskning

Økt brukermedvirkning i forskning Økt brukermedvirkning i forskning Helse Nords brukerkonferanse 2014 14.mai 2014 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder nasjonal arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning Brukermedvirkning

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Referat fra møte 2. mai 2013 Tid: 2. mai 2013 kl. 10.00-15.00 Sted: Rica Hell Hotell ved Trondheim Lufthavn, Værnes Tilstede: Stig A. Slørdahl (leder)

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

UTKAST pr. 30. mai 2011

UTKAST pr. 30. mai 2011 UTKAST pr. 30. mai 2011 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 20. mai 2011 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning 1, 2.

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møte 20. mai 2009 Tid: 20. mai 2009 kl. 10 16 Sted: Radisson SAS Airport Hotell, Gardermoen Tilstede: Bente Mikkelsen

Detaljer

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør Lene Kristine Juvet, fung seksjons leder Tema Bestillinger og bestillingsprosessen i Kunnskapssenteret

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Høring Utnyttelse av norske humane biobanker. Tiltak for å fremme PET-forskning i Norge

Høring Utnyttelse av norske humane biobanker. Tiltak for å fremme PET-forskning i Norge Referat fra møte nr. 27, 13. februar 2008 Til stede: Dato: 28. februar 2008 Odd Søreide, Helse Vest RHF, leder Per Omvik, Universitetet i Bergen, Helge Wiig, Universitetet i Bergen Doris Gundersen, Helse

Detaljer

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene.

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. - FoU prosjekt - Stipend til fullføring av phd - Stipend til fullføring av master Søknadsfrist 15. februar 2011

Detaljer

Møtereferat. Tilstede. Tilstede: Faste representanter: Lillian Kramer-Johansen (vara) Helse Sør-Øst RHF

Møtereferat. Tilstede. Tilstede: Faste representanter: Lillian Kramer-Johansen (vara) Helse Sør-Øst RHF Møtereferat Vår ref. :2010/343 501 5 Referent/dir.tlf.: Randi Vad, Sted/Dato: Oslo, 22. juni 2010 Møtetype: RHFenes strategigruppe for forskning (nasjonal gruppe) Møtedato: 10. juni 2010, kl. 9.30-14.00

Detaljer

Godkjent pr. 14.02.2013

Godkjent pr. 14.02.2013 RHF-enes strategigruppe for forskning Referat fra møte 18. oktober 2012 Godkjent pr. 14.02.2013 Tid: 18.10.2012, kl. 09:30 14:30 Sted: Radisson Blu Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse

Detaljer

Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 9. mars 2012 kl. 9.00-12.00 Sted: Universitetet i Oslo, Problemvn.7, Lucy Smiths hus, Kollegierommet Tilstede: Universitetet

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2010 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

RHFenes strategigruppe for forskning

RHFenes strategigruppe for forskning Sekretariat for arbeidsutvalget: Randi Vad/Torunn Berge forskning@helse-sorost.no Referat fra møte Godkjent Tid: Onsdag 2. mars 2016 kl. 9.30-14.30 Sted: Gardermoen, Park Inn Inviterte: Kristian Hveem

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Referat fra møte nr. 40, 24. november 2010

Referat fra møte nr. 40, 24. november 2010 Referat fra møte nr. 40, 24. november 2010 Til stede: Baard-Christian Schem, Helse Vest RHF, leder August Bakke, Helse Bergen HF Marit Solheim, Helse Førde HF Stein Tore Nilsen, Helse Stavanger HF Alf

Detaljer

UTKAST pr. 16.3.12 Referat fra møte (dato)

UTKAST pr. 16.3.12 Referat fra møte (dato) RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning UTKAST pr. 16.3.12 Referat fra møte (dato) Tid: 16.02.2012, kl. 09:30 15:00 Sted: Rica Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse Midt-Norge

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) pr. 25.10.10

Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) pr. 25.10.10 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) pr. 25.10.10 Dato: Onsdag 3. november 2010

Detaljer

Referat fra møte i arbeidsutvalget

Referat fra møte i arbeidsutvalget Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas may.kjelsaas@ntnu.no Elin Yli Dvergsdal elin.y.dvergsdal@ntnu.no Nasjonal samarbeidsgruppe

Detaljer

System for innføring av ny teknologi

System for innføring av ny teknologi System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon

Detaljer

Referat fra møte i NPU MED

Referat fra møte i NPU MED Referat fra møte i NPU MED Tid: 23. april 2013 kl. 11.00-15.00 Sted: Trondheim, Nevro Øst 3. etg. rom NM32 Tilstede: Siv Mørkved (leder) Samarbeidsorganet Midt-Norge Bjørn Gustafsson Samarbeidsorganet

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Møteinnkalling. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene 14.10.2014. Høgskolen i Volda

Møteinnkalling. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene 14.10.2014. Høgskolen i Volda Møteinnkalling Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene 14.10.2014 Til: Dekan helse- og sosialfag, Heidi Haavardsen (leder) Dekan helsefag, Kristin Bratseth Dekan helse- og sosialfag, Solrun

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

RHFenes strategigruppe for forskning 2013

RHFenes strategigruppe for forskning 2013 RHFenes strategigruppe for forskning 2013 Navn Institusjon Stilling/Funksjon Fast medlem Vara Mobilnr Tlf. kontor E-postadresse Faste medlemmer John Torgils Vaage Helse Sør-Øst RHF Direktør forskning og

Detaljer

Møtereferat Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU, 23.04.2012

Møtereferat Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU, 23.04.2012 Møtereferat Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og, 23.04.2012 Tilstede: Ass. direktør for helsefag, forskning og utdanning Henrik A. Sandbu (leder) Forskningssjef Siv Mørkved (vara for Helge Haarstad),

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Referat NRHS-AU. Saksliste

Referat NRHS-AU. Saksliste NRHS-AU Medlemmer: Kristin Ravnanger, leder Ketil Jarl Halse, nestleder Nina Waaler Borgunn Ytterhus Heidi Kapstad Anne Beate Båtnes Eirik Aldrin Fra UHRs sekretariat: Tor Rynning Torp Trine Grønn Forfall:

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Referat frå møte nr. 51, 20. februar 2013

Referat frå møte nr. 51, 20. februar 2013 Referat frå møte nr. 51, 20. februar 2013 Dato: 26. februar 2013 Til stades: Forfall: Sekretariatet: Baard-Christian Schem, Helse Vest RHF, leiar Stein Tore Nilsen, Helse Stavanger HF Berit Rokne, Universitetet

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 24. mars 2011. Blindern, 24.3.2011 Cristin-11-023

Referat. Møte i styret for Cristin 24. mars 2011. Blindern, 24.3.2011 Cristin-11-023 Blindern, 24.3.2011 Cristin-11-023 Referat Møte i styret for Cristin 24. mars 2011 Tilstede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus (unntatt på sak 15) Styremedlemmer

Detaljer

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12 2013 Systematisk oversikt Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av

Detaljer

Sterkere styring av helseforskning

Sterkere styring av helseforskning Sterkere styring av helseforskning Maiken Engelstad Spesialisthelsetjenesteavdelingen Seksjon for forskning og utvikling Oktober 2014 Økt styring av helseforskningsmidlene KD Grunnforskning FriPRO HOD

Detaljer

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere Taran Thune & Magnus Gulbrandsen STILS-prosjektet handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid innen medisin og helse Perspektivet i prosjektet

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

NorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network. Norsk Biotekforum, 26. november 2013

NorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network. Norsk Biotekforum, 26. november 2013 NorCRIN Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Norsk Biotekforum, 26. november 2013 Sigrun K. Sæther NorCRIN nettverkskoordinator St. Olavs Hospital, Trondheim Bestilling Fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Møtesaksnummer 47/11. Saksnummer 2011/235. 31. august 2011. Dato. Siv Cathrine Høymork og Hege Wang. Kontaktperson

Møtesaksnummer 47/11. Saksnummer 2011/235. 31. august 2011. Dato. Siv Cathrine Høymork og Hege Wang. Kontaktperson Møtesaksnummer 47/11 Saksnummer 2011/235 Dato Kontaktperson Sak 31. august 2011 Siv Cathrine Høymork og Hege Wang Offentlig initierte kliniske studier prioritering av temaforslag Rådets tidligere behandling

Detaljer

Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009

Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009 Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009 Til stede: Odd Søreide, Helse Vest RHF, leder August Bakke, Helse Bergen HF Stener Kvinnsland, Helse Bergen HF Stein Tore Nilsen, Helse Stavanger HF Helge Wiig, Universitetet

Detaljer

Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen?

Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen? Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen? Maiken Engelstad, MPH, PHD Spesialisthelsetjenesteavdelingen Avd dir. Seksjon

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning Referat fra møte fredag 30.oktober 2009 Sted: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Til stede: Professor Gerd Bjørhovde, UiT (leder) Førsteamanuensis Eva Skærbæk,

Detaljer

Gardermoen, 12.12.2014. Referat. Møte i styret for CRIStin 12. desember 2014. Deltagere: Leder Curt Rice

Gardermoen, 12.12.2014. Referat. Møte i styret for CRIStin 12. desember 2014. Deltagere: Leder Curt Rice Gardermoen, 12.12.2014 Referat Møte i styret for CRIStin 12. desember 2014 Deltagere: Leder Curt Rice Nestleder Ernst Kristiansen Styremedlemmer Tove Klæboe Nilsen Anne Lise Fimreite Reidar Thorstensen

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM KD orienterer NEM Organisasjon Klagesaker 2013 Høringer 2013 Hva skjer Oppfølging introduksjonskurs Retningslinjer utarbeidet for medisinsk og

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011 Møtereferat Vår ref. 2010/945 /506 13 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø, 05.12.2011 Møtetype: Tildelingsutvalget for tildeling av forskningsmidler i Helse Nord Møtedato:

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,

Detaljer

Referat fra møte i NPU MED

Referat fra møte i NPU MED Referat fra møte i NPU MED Tid: 03. april 2014 kl. 10.00-14.30 Sted: Radisson Blu Hotel, Trondheim Lufthavn Værnes Tilstede: Siv Mørkved (leder) Samarbeidsorganet Midt-Norge Robert Bjerknes Samarbeidsorganet

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Strategi for forskning og innovasjon 2015-2020

Strategi for forskning og innovasjon 2015-2020 Strategi for forskning og innovasjon 2015-2020 Øyvind Hope Seniorrådgiver Avdeling for helsefag, forskning, utdanning og innovasjon Helse Midt-Norge RHF Agenda Hvorfor forskning og innovasjon Premisser

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Utlysning av forskningsmidler fra St. Olavs Hospital 2016 Søknadsfrist 15. januar 2016

Utlysning av forskningsmidler fra St. Olavs Hospital 2016 Søknadsfrist 15. januar 2016 Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 15/9116-1/NISLIN 511 09.11.2015 Oppgis ved henvendelse Utlysning av forskningsmidler fra St. Olavs Hospital 2016 Søknadsfrist 15. januar 2016 St. Olavs Hospital

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer