Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011

Transkript

1 Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011 Notat fra Kunnskapssenteret Juli 2012 (fortsetter på baksiden)

2 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavs plass N-0130 Oslo (+47) Notat: ISBN Juli 2012 (fortsettelsen fra forsiden)

3 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011 Information of research gaps from NOKC systematic reveiws and HTA-reports in 2011 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Magne Nylenna, direktør Inger Norderhaug Berit Mørland Gro Jamtvedt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN Publikasjonstype Notat Antall sider 36 Oppdragsgiver Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten Nøkkelord Kunnskapshull, forskningsbehov Sitering Norderhaug IN, Mørland B, Jamtvedt G. Notat fra Kunnskapssenteret Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, juli 2012

4 Hovedfunn Kunnskapssenteret publiserte 25 systematiske oversikter og HTArapporter (metodevurderinger) i 2011, etter bestilling fra ulike beslutningstagere i norsk helsetjeneste. I syv av publikasjonene fant vi ingen forskning eller ikke metodisk god nok forskning til å besvare spørsmålene fra oppdragsgiver. I dette notatet oppsummerer vi disse kunnskapshullene for å synliggjøre forskningsbehov av betydning for beslutningstagere og som innspill ved tildeling av forskningsmidler. Tittel: Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTArapporter publisert i Publikasjonstype: Notat Hvem står bak denne publikasjonen? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Noen forskningsmetodiske kunnskapshull som ble avdekket var: Behov for studier som følger internasjonale veiledere for god design og rapportering (f.eks CONSORT, STROBE, STARD og PRISMA) Relevante utfallsmål, større studier og lengre oppfølgingstid Direkte sammenligninger mellom tiltak Noen viktige kunnskapshull som ble avdekket var: Effekt av tiltak for pasienter og pårørende med demens Effekt av alternativ behandling ved kreft Effekt av aktivitetstilbud på eldresenter Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på psykiske lidelser Effekt av ulike kommunikasjons-former for barn med cochleaimplantat Diagnostisering og behandling av barn og unge og de aller sykeste med kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME Effekt av triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter Effekt av intermediære enheter og hjemmesykehus ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring Effekt av gruppe-undervisning i pasient- og pårørendeopplæring Effekter av fysisk trening på sosial deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov 2 Hovedfunn

5 Key messages (English) NOKC published 25 systematic reviews and HTA-reports in 2011, commissioned by health care decision-makers in Norway. All reports include recommendations for further research. The aim of this report is to point to research gaps on topics of interest to decision-makers in the Norwegian health care setting. Title: Information of research gaps from NOKC systematic reveiws and HTA-reports in Type of publication: Memorandum Publisher: Norwegian Knowledge Centre for the Health Services Methodological research gaps: Studies that comply with recommendations for conduct and reporting of trials (such as CONSORT, STROBE, STARD) Relevant outcome measures, appropriate study power and adequate follow-up Direct comparisons between relevant interventions Clinical research gaps: Effect of interventions to support caregivers of people with dementia Effect of complementary and alternative treatment for cancer Effect of pysical training on social participation among children and adolecsents with habilitation needs Effect of communication modes for children with cochlear implant Diagnosis and treatment of children, adolescents and the most seriously affected patients with chronic fatigue syndrome CFS/ME Effect of senior center activities in the elderly Effect of intermediate care units and Hospital at home for acute ex-acerbations of COPD Effect of vitamins, fatty acids, and other dietary supplements on schizophrenic symptoms in people with schizophrenia Effect of triagesystems for emergency medical services prehospital and at hospital admission Effect of patient hotels for hospitals and patients Effects of group education on patients and their next of kin 3

6 Innhold HOVEDFUNN 2 KEY MESSAGES (ENGLISH) 3 INNHOLD 4 INNLEDNING 5 METODE 7 RESULTAT 8 Forskningsmetodiske kunnskapshull 8 Kunnskapshull for de ulike fagområdene 9 DISKUSJON 15 Foreløpige erfaringer 15 Kunnskapshull og prioritering av forskningsbehov 16 Brukermedvirkning 16 Kunnskap for fremtidens helsetjeneste 16 Forskningsetiske utfordringer 17 REFERANSER 19 VEDLEGG

7 Innledning I 2011 publiserte Kunnskapssenteret 25 systematiske oversikter, metodevurderinger (HTArapporter) og helseøkonomiske evalueringer. Disse publikasjonene skal støtte kunnskapsbaserte beslutningsprosesser i norsk helsetjeneste. Ofte finner Kunnskapssenteret at forskningen ikke gir grunnlag for å konkludere om effekt eller sikkerhet av et tiltak. Selv om dette er en utfordring for beslutningstager, er det også en viktig konklusjon å formidle videre for å synliggjøre områder der det er behov for å initiere ny forskning. Kunnskapssenteret har et formelt mandat til å identifisere kunnskapshull, og har publisert slike rapporter siden 2008 [1-4]. Selv om vi ikke har full innsikt i bruken av disse, er vi kjent med at det er initiert flere forskningsprosjekter på tema der Kunnskapssenteret har identifisert kunnskapshull; screening for tarmkreft, habilitering av barn og unge, kateterbasert innsetting av aortaklaffer og fysisk aktivitet ved CSF-ME. Gjennom Kunnskapssenterets arbeid er det identifisert kunnskapshull på en rekke områder både tematiske og forskningsmetodiske. Se tabell 1 som er hentet fra en nylig publikasjon av Mørland og medarbeidere [5]. 5

8 Det er en internasjonal oppfatning at systematiske oppsummeringer av forskning bør utnyttes til å identifisere ubesvarte spørsmål og konkrete kunnskapshull, og at denne informasjonen bør benyttes når nye studier planlegges. Noen organisasjoner, slik som WHOs kreftforskningsinstitutt, IARC, krever en systematisk oversikt i søknaden for å tildele forskningsmidler slik at behovet for prosjektet er tydeliggjort. I Kunnskapssenterets innspill til Kunnskapsdepartementets Forskningsmelding i 2009 [6], påpeker Kunnskapssenteret at tilsvarende krav bør stilles ved oppstart av større prosjekter i norske FoU-institusjoner. Flere land / regioner har etablert systemer for å identifisere kunnskapshull (Alberta i Canada, England, Sverige, USA), og noen er også knyttet opp mot organisasjoner som kan iverksette studier. Kunnskapssenterets arbeid med å identifisere kunnskapshull, har relevans til norske og internasjonale samarbeidspartnere. Dette er mer omfattende beskrevet av Mørland og medarbeidere [5]. EUnetHTA-prosjektet som er et samarbeid mellom HTA-sentrene i Europa, inklusive Kunnskapssenteret har som formål å styrke samarbeidet mellom HTA-sentrene i Europa [7]. En av satsningene her er utviklingen av en database for metoder i helsetjenesten hvor det er behov for ytterligere forskning. Denne Evident databasen skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2012, og vil gi en oversikt over pågående og planlagte studier i regi av de ulike HTA-sentrene i Europa. Målet er et bedre Europeisk samarbeid ved planlegging og analyse av data fra offentlig initierte kliniske studier. 6

9 Metode Vi har innhentet informasjon om kunnskapshull fra systematiske oversikter og HTArapporter (metodevurderinger) som Kunnskapssenteret publiserte i Informasjonen fra disse er vist i en oversiktstabell i vedlegg 1. De viktigste funnene er sammenfattet i resultatkapittelet. 7

10 Resultat Kunnskapssenteret publiserte 25 systematiske oversikter og HTA-rapporter i Dette er rapporter som er bestilt av ulike beslutningstagere i norsk helsetjeneste. Av disse var det 9 publikasjoner som fant forskning som ga grunnlag for å konkludere på spørsmålene fra oppdragsgiver. Ytterligere 9 publikasjoner fant forskningen som ga grunnlag for å konkludere på noen av spørsmålene oppdragsgiver stilte, og 7 publikasjoner fant ingen forskning eller ikke metodisk god nok forskning til å besvare spørsmålene fra oppdragsgiver. Med utgangspunkt Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter som ble publisert i 2011 har vi oppsummert identifiserte kunnskapshull tematisk og metodisk. Noen av disse er fremhevet under. For mer utfyllende informasjon, se vedlegg 1. Forskningsmetodiske kunnskapshull Behov for systematiske oversikter Flere av Kunnskapssenterets rapporter har identifisert behov for å gjennomføre nye systematiske oversikter [8;9]. Det mangler for eksempel en systematisk sammenfatning av forskning om effekt av kosttilskudd for personer med angstlidelser [10]. Dette er områder der det finnes publiserte studier, men som ikke er sammenfattet på en systematisk måte. Behov for studier som følger anbefalte veiledere for god design Mange av rapportene konkluderer med at de inkluderte studiene har betydelige metodologiske svakheter, og at det er behov for bedre design av studier [9;11-17]. Det er behov for studier som følger CONSORT retningslinjene [18]. Dette gjelder både studier med bedre håndtering av feilkilder (risiko for bias), men også studier som har bedre beskrivelser av hvordan tiltakene er gjennomført og hvordan resultatene er målt. Behov for større studier Noe av årsaken til at Kunnskapssenteret rapporter ofte konkluderer med at det mangler god forskning, er at studiene som gjennomføres har få deltakere. Små studier har ofte liten mulighet til å avdekke forskjeller i effekt av tiltak. For flere av tiltakene vi vurderte i 2011 er det behov for større studier som har planlagt hvor mange pasienter som er nødvendig for å finne klinisk relevante forskjeller [8;10;11]. 8

11 Rapporten Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte har gitt eksempler på dette [8]: Styrkeberegninger kan benyttes for å anslå den optimale populasjonsstørrelsen for med en gitt grad av sikkerhet å kunne bedømme effekten av et utfall. En enkel styrkeberegning viser at en kontrollert studie med like mange deltagere i hver gruppe kreves minst 2278 pasienter for med 80 % sikkerhet å kunne oppdage en signifikant reduksjon i infeksjoner (5 % konfidens nivå) fra 4 % til 2 %, mens en reduksjon fra 1 % til 0,7 % krever mer enn pasienter. Langtidseffekter Det er behov for studier med lengre oppfølgingstid for flere av tiltakene som er vurdert i Kunnskapssenterets rapporter [10;11;13;19]. Bivirkninger Behov for bedre rapportering av bivirkninger [10;11;20], og oppfølgning av langtidsvirkninger med tanke på sikkerhet av behandling. Direkte sammenlignende studier Flere rapporter påpeker at det er behov for studier som direkte sammenligner ulike tiltak [10;12;16;17;21]. Relevante resultatmål (effektmål) Data på livskvalitet som utfallsmål etterlyses både fordi det er viktig for pasienter og fordi livskvalitet benyttes som utgangspunkt for helseøkonomiske analyser. Det er behov for å sammenlikne og vurdere kostnader ved dagsentertilbud til personer med demens [21]. Behov for studier med norske data To rapporter påpeker behov for norske data, samtidig som de også henviser til at slike studier pågår[22;23]. Kunnskapshull for de ulike fagområdene Psykisk helse Kunnskapssenteret publiserte to rapporter om kosttilskudd ved ulike psykiske lidelser som schizofreni, depresjon, angst, ADHD [10;11]. Ingen av rapportene fant studier som ga grunnlag for å konkludere om effekt av tiltakene. Begge rapportene konkluderte med at det er behov for flere gode store randomiserte kontrollerte studier, med adekvat blinding, og lang oppfølgingstid. Det anbefales også at studiene følger CONSORT retningslinjene for rapportering av resultater. Det påpekes at forskere bør forbedre rapportering av bivirkninger, og om dette er registrert i tiltaks- eller placebogruppen. 9

12 Demens Kunnskapssenteret publiserte en rapport om tiltrettelegging av dagsentertilbud til hjemmeboende pasienter med demens [21]. Forfatterne av rapporten fremhever at det ikke er grunnlag for sikre konklusjoner fordi eksisterende kunnskapsgrunnlag har svært lav kvalitet. Det er mulig at dagaktivitetstilbud kan gi noe lavere forekomst av adferdsproblemer, mindre belastning på pårørende, mindre bruk av psykofarmaka, men trolig liten eller ingen effekt på funksjonsnivå. Rapporten viser til at det er behov for større studier med tilstrekkelig statistisk styrke til å avklare effekter av tilrettelagt dagtilbud til hjemmeboende med demens. Studiene bør rapportere effekt av dagsentertilbud på innleggelse eller bruk av korttidsopphold på sykehjem. Det er også behov for studier som vurderer effekter av dagsentertilbud for pårørende. Rapporten Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens konkluderte med at sammensatte tiltak som består av undervisning, støtte og rådgivning kan bedre pårørendes omsorgsbyrde, depresjon, livskvalitet [19]. Forfatterne etterlyser studier på tiltak som er relevant for norske forhold, som for eksempel pårørendeskoler. Eldre Rapporten om aktivitetstilbud på eldresentre fant ikke forskning som ga grunnlag for å konkludere om effekt på helse, livskvalitet eller fysisk og psykisk funksjon [17]. Rapporten konkluderer med at det er behov for robuste studier, for eksempel randomiserte kontrollerte studier, som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre. Det er også behov for å evaluere effekten av de enkelte tilbudene som gis ved de ulike sentrene for å vurdere om noen tiltak gir større effekt enn andre, og eventuelt også om ulik bemanning har innvirkning på effekten. Kohortstudier over en viss periode eller tidsserie-analyser, hvor man kan kontrollere for andre samtidige livshendelser, kan også være egnet for å måle effekten av bruken av eldresenter på egenopplevd helse, livskvalitet og sosial isolasjon. CSF-ME Kunnskapssenteret publiserte fire rapporter/notater om CSF-ME i Disse omhandlet effekt av tiltak for å behandle og rehabilitere pasienter med CSF-ME [9], kriterier for diagnostisering av CSF-ME [25], identifisering av pågående studier [26] og vurdering av resultater fra en enkelt forsker [27]. Rapporten om tiltak for behandling av CSF-ME konkluderte med at kognitiv adferdsterapi muligens gir noe økt arbeidslivsdeltagelse, mindre utmattelse og bedre livskvalitet [9]. Samtidig konkluderer rapporten med at det er behov for studier som vurderer effekt av tiltak blant de aller sykeste pasientene samt barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom. Studiene bør ha god metodisk kvalitet slik at de kan avklare om tiltak har kliniske effekter. En utfordring ved forskning på kronisk utmattelsessyndrom er at det ikke finnes en gullstandard med tanke på diagnostisering av denne pasientgruppen. Ulik praksis med tanke på valg av diagnosekriterier gjør det hensiktsmessig å identifisere forskning som ser på validering og anvendbarhet av de ulike settene av diagnosekriterier. Hvis det ikke finnes slik forsk- 10

13 ning, bør det igangsettes valideringsstudier av diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom for å kunne si noe om hva hvert enkelt sett av kriterier fanger opp, altså hvor følsomme og nøyaktige de. Slike studier vil også være nyttige for å kunne si noe om hvor like eller ulike diagnosekriteriesettene er i en og samme setting. Med tanke på behandling av personer med kronisk utmattelsessyndrom, ville det vært nyttig å finne ut om det er forskjeller på effekt av tiltak mellom grupper diagnostisert med ulike sett av diagnosekriterier. Organisatoriske tiltak Kunnskapssenteret publiserte tre rapporter som vurderte effekter av ulike organisatoriske tiltak. Triagesystemer er i ferd med å innføres i flere ledd i akuttkjeden i Norge. Kunnskapssenterets rapport fant ikke kontrollerte studier som ga grunnlag for å konkludere om nytten av slike tiltak [28]. Rapporten påpeker derfor et behov for kontrollerte studier der effekten av triagetiltak vurderes. Pasienthotell kan redusere bruk av kostbare sengeplasser i sykehus. Kunnskapssenterets rapport fant ikke gode studier som ga grunnlag for å konkludere om effekter av pasienthotell for pasienters helse eller livskvalitet [15]. Rapporten konkluderer med at det trengs flere studier, slik at man enten kan slå sammen data fra flere studier eller at antallet i den enkelte studie blir så stort at man kan trekke en konklusjon. For pasientgrupper hvor det finnes et stort nok antall pasienter er det viktig at man velger et studiedesign som gjør det mulig å isolere effekten av bruk av pasienthotell fra andre mulige forhold som kan påvirke resultatene. Ved å utarbeide en mer presis oversikt over hvilke tjenester som skal inngå i et pasienthotell, kan det være lettere å finne litteratur som bruker andre begreper enn pasienthotell om slike tjenester. Kunnskapssenterets rapport om hjemmesykehus eller intermediæravdelinger ved KOLS konkluderer med at dette trolig gir færre reinnleggelser, men med usikker effekt på dødelighet og tilfredshet hos pasienter og pårørende [23]. Rapporten viser til at en pågående studie i Norge vil kunne gi et bedre bilde av effekten av hjemmesykehus ved behandling av pasienter med KOLS. Det er behov for forskning som evaluerer intermediære enheter eller observasjonsposter, både i tilknytning til sykehus og sykehjem ved behandling av pasienter med akutt forverring av KOLS. Det er også behov for flere studier som vurderer kostnadseffektiviteten av behandling i hjemmesykehus. Habilitering og rehabilitering Rapporten Effekter av fysisk trening hos barn og unge med habiliteringsbehov fant ikke studier som ga grunnlag for å konkludere om effekter av fysisk trening på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov [12]. Rapporten konkluderer med at det er behov for forskning om effekter av fysisk trening i form av kondisjonstrening, styrketrening 11

14 eller repeterende treningsøvelser for aktivitetsutfall. Det er nødvendig at effekter evalueres med standardiserte måleinstrumenter. Det er også behov for rapportering av frafall i studiene. Videre er det få studier som har vurdert fysiske treningstiltak som involverer lek i sosiale rammer. Rundt 35 barn får Cochleaimplantat hvert år, en teknologi som gjør det mulig for døve å oppfatte lyd. Kunnskapssenterets rapport Kommunikasjonsformer for barn med Cochleaimplantat fant ikke studier som ga grunnlag for å konkludere om hvilke opplæringsformer som gir best resultat [13]. Rapporten konkluderer med at det er behov for metodologisk godt designede observasjonsstudier som følger språkutviklingen til barn med Cochleaimplantat over tid og som innhenter informasjon om den språklige, pedagogiske og sosiale kontekst barna er en del av. Mer detaljert informasjon om språkopplæringen og andre forhold som kan påvirke barnas taleoppfattelse, språkutvikling, livskvalitet og deres sosiale deltagelse vil kunne gi oss mer kunnskap om hvordan språkopplæringen best kan ivaretas for barn som har fått Cochleaimplantat i tidlig alder. Opplæring av pasienter benyttes i økende grad som en del av behandlingsforløpet, og er også en lovpålagt oppgave i spesialisthelsetjenesten. Kunnskapssenterets rapport Effekt av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring konkluderte med at slike tiltak kan ha gunstige effekter for flere pasientgrupper [16]. Likevel er det behov for ytterligere forskning som kan redegjøre bedre for konsekvenser ved gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring, og som har gode gjengivelser av innholdet i intervensjonen. Innsetting av proteser: forebygging av infeksjon Kunnskapssenteret publisert en rapport om Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte. Rapporten konkluderte med at både antibiotika og vakumdren forebygger infeksjoner, men at det var usikker dokumentasjon for andre tiltak [8]. For antibiotika er det særlig behov for forskning som kan avklare spørsmål knyttet til dosering, administrasjon, type, bivirkninger og resistensutvikling. Det er behov for store randomiserte kontrollerte studier med tilstrekkelig statistisk styrke, men også store prospektive multisenterstudier med bruk av enhetlige definisjoner og enhetlige utfallsmål vil gi sikrere resultat enn mange små studier med ulike protokoller. For å sikre nok deltagere er internasjonalt samarbeid muligens nødvendig. Under utarbeidelse av denne rapporten har det fra fagekspertenes side særlig blitt stilt spørsmål omkring et behov for en ny systematisk oppsummering som omfatter inklusjon av registerbaserte studier som ser på spørsmål om valg av protesematerialer og antibiotikaprofylakse. Det kan også være behov for en egen systematisk oversikt over tiltak for å forebygge risikofaktorer som for eksempel anemi. Innsetting av proteser: forebygging av trombose Rapporten Thromboprophylactic treatment with rivaroxaban or dabigatran compared with enoxaparin or dalteparin in patients undergoing elective hip- or knee replacement surgery 12

15 konkluderte med at det er usikkert hvilke av de tre legemidlene som er mest kostnadseffektive [20]. Nye legemidler med bedre nytte/risiko balanse er under utvikling, hvorav noen er under klinisk utprøvning. En analyse av verdien av ny forskning konkluderte med at videre forskning på effekt vil være av størst betydning for å redusere usikkerhet for en beslutning. I tillegg vil forskning på indikasjon, optimal dose og behandlingsvarighet være av betydning. Osteoporose Rapporten Alendronat for å forebygge osteoporotiske brudd konkluderte med at Alendronat sannsynligvis er et kostnadseffektivt alternativ for behandling av kvinner mellom 65 og 75 år, som også har en T-skåre -2,5 uten tidligere brudd eller T-skåre -2,0 og et tidligere brudd [29]. Forfatterne konkluderer med høy verdi for forskning (value of information analyse) om effekt av alendronat for pasienter med lav risiko. Det er også behov for forskning på QALYvekter, og epidemiologiske data. Bruk av platehemmere ved utblokking av hjertets kransårer (PCI) Rapporten A systematic review and economic evaluation of prasugrel compared to clopidogrel after PCI konkluderte med at Prasugrel reduserer forekomst av hjerteinfarkt og behov for revaskularisering både på kort og lang sikt [30]. Samtidig var behandling med prasurgrel knyttet til økt forekomst av blødninger. Rapporten fant ingen signifikant effekt på død, og konkluderer med at usikkerhet om dette endepunktet er et vesentlig kunnskapshull. En Value of information analyse som beregner den potensielle verdien av ny forskning, indikerte at videre forskning på effektdata vil ha størst betydning for å redusere usikkerhet. Leddgikt Rapporten Biologiske legemidler i behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt) konkluderte med at biologiske legemidler kan være kostnadseffektive, men ikke som førstevalg i behandlingen [22]. Rapporten påpeker også at studiene har begrenset overføringsverdi for en modell om tidlig biologisk behandling av RA pasienter. Data fra en norsk studie NOR-DMARD studien vil kunne gi grunnlag for en modell tilpasset norske forhold. Etter det Kunnskapssenteret kjenner til er et slikt arbeid i gang ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Kreft Kunnskapssenteret publiserte en omfattende rapport om alternativ behandling ved kreft [14]. Denne fant lite grunnlag for å konkludere om nytten av de ulike alternative tiltakene. Videre konkluderte rapporten med at det er behov for flere studier med robust studiedesign for å kunne si noe om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling. Studiene bør være tilstrekkelig store og med lang nok oppfølgingstid til å kunne gi sikrere svar for de viktigste utfallene. 13

16 Kreftrisiko ved folsyretilskudd Rapporten Kreftrisiko ved folsyretilskudd en grensesignifikant økt forekomst av totalforekomst av kreft og signifikant økt risiko for prostatakreft ved folsyretilskudd [31]. Rapporten konkluderer med at det er behov for å avklare mulige faktorer som kan påvirke effekten av folsyretilskudd, som alder, røyking, dose og organspesifisitet. Det er behov for studier med tilstrekkelig lang oppfølgningstid til å avsløre kreftdannelse. Studier som inkluderer gravide kvinner bør være epidemiologiske. Randomiserte kontrollerte studier er ikke egnet på grunn av folsyrens effekt som forebyggelse av nevralrørsdefekt. Rus Kunnskapssenteret publiserte rapporten Forskningsdokumentasjonen for heroinassistert behandling til personer med kronisk heroinavhengighet som en oppfølgning av rapporten fra Denne konkluderte blant annet med at det mangler forskning om heroinassistert behandling av personer med kronisk heroinavhengighet kan medføre utilsiktede konsekvenser for samfunnet for øvrig. Læringsnettverk og kvalitetsforbedringstiltak Læringsnettverk er et kvalitetsforbedringstiltak. Kunnskapssenteret har oppsummert studier som har evaluert effekten av slike nettverk. Rapporten konkluderer blant annet med at vi trenger mer kunnskap både om effekten av hvert enkelt av de elementene et læringsnettverk består av, hvilke faktorer som er suksessfaktorer, og hvordan forbedringene kan opprettholdes over tid [33]. Helsetjenesten består av komplekse og uforutsigbare systemer. På bakgrunn av dette, og fordi den konteksten forbedringsarbeidet foregår i er av så stor betydning, finnes det flere metodologiske utfordringer når det gjelder forskning om forbedringstiltak. 14

17 Diskusjon Kunnskapssenteret har på nytt publisert en rapport om kunnskapshull som er identifisert i våre metodevurderinger (HTA-rapporter) og systematiske oversikter. Det er viktig å presisere at de identifiserte kunnskapshullene og følgende forskningsbehov ikke representerer alle forskningsbehov innen medisin og helsefag i Norge. Forskningsbehovene som vi viser til er fremkommet på basis av de spørsmål som vi er bedt om å besvare, og med de metodene vi benytter. Foreløpige erfaringer Målet med dette arbeidet er å fremme kunnskapsbehov som er av betydning for beslutningstagere i norsk helsetjeneste, som igjen kan være et innspill ved vurdering og tildeling av forskningsmidler. Flere av de kunnskapshull som er identifisert gjennom Kunnskapssenterets systematiske litteraturoversikter har ført til initiering av forskningsprosjekter. I forbindelse med Kunnskapssenterets rapport fra 2006 om diagnostisering og behandling av CSF-ME ble det avdekket flere kunnskapshull [34]. Dette førte til et omfattende forskningsprosjekt om effekt av fysisk aktivitet, pasientenes opplevelse av fysisk aktivitet og pasientenes og helsepersonellets opplevelse av helsevesenet. Kunnskapssenterets rapport fra 2008 om habilitering av barn og unge med funksjonshemming, var en direkte oppfølging av en innstilling fra Helse og omsorgskomiteen, som var svært opptatt av at tilbudet til funksjonshemmede barn må styrkes. Rapporten konkluderte med at det var kunnskapshull for mange av de aktuelle tiltakene, og et særlig behov for randomiserte kontrollerte studier [35]. Dette ga grunnlag for en søknad om forskningsmidler til et doktorgradsprosjekt, der formålet var å gjennomføre en norsk randomisert kontrollert studie. Protokollen for studien er publisert, og studien startet i desember 2010 og forventes avsluttet våren Kunnskapssenteret utarbeidet et metodevarsel for en ny metode for innsetting av kunstige aortaklaffer, som foreberedelse til sak for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Rappor

18 ten konkluderte med et behov for randomiserte kontrollerte studier. En slik studie skal gjennomføres ved intervensjonssenteret på Oslo Universitetssykehus, der også kostnadsdata vil bli innhentet. I forbindelse med at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skulle diskutere en eventuell innføring av screening for tarmkreft i Norge, utarbeidet Kunnskapssenteret flere notater. En konklusjon var at det var kunnskapshull, og behov for en randomisert kontrollert studie. En slik studie har fått finansiering, og er startet. Kunnskapshull og prioritering av forskningsbehov Kunnskapssenteret identifiserer kunnskapshull og mulige forskningsbehov gjennom våre systematiske oversikter og HTA-rapporter. Disse publiseres som årlige rapporter, og gjøres kjent via våre nettsider og sendes til relevante miljøer. Likevel er det nok behov både for at flere enn Kunnskapssenteret kan identifisere kunnskapshull, og at identifiserte kunnskapshull diskuteres for å prioritere hvilke forskningsbehov som er mest aktuelle og relevante. En slik prosess bør involvere de som finansierer forskning, beslutningstagere, klinikere og pasienter. Brukermedvirkning Brukermedvirkning i helsetjenesten er sentralt og nedfelt i en rekke dokumenter og lover. Brukermedvirkning ved prioritering av forskning og planlegging og gjennomføring av forskningsstudier har fått lite oppmerksomhet både i Norge og mange andre land. Til tross for at forskning har som mål å bedre liv og helse for pasientene, er det liten tradisjon for at pasientene blir involvert. Forskning har vist at pasienter ofte vektlegger andre utfallsmål enn klinikere som planlegger forskning. Unntaket er England og James Lind Alliance, som siden 2004 har arbeidet for at pasienter og klinikere sammen identifiserer og prioriterer kunnskapshull ( Høsten 2012 arrangerer Kunnskapssenteret i samarbeid med programstyrene for klinisk forskning og helse- og omsorgstjenester i Forskningsrådet en konferanse om brukermedvirkning i forskning. Målgruppen for konferansen er brukerorganisasjoner, forskere, aktører som finansierer forskning, og forvaltning. Kunnskap for fremtidens helsetjeneste Den ideelle situasjon er at beslutningstagere i helsetjenesten opplever at det finnes relevant og pålitelig forskning som gir grunnlag for gode valg. Syv av de 25 rapportene Kunnskapssenteret publiserte i 2011 fant ikke forskning som ga grunnlag for konklusjoner. Dette er ikke nødvendigvis fordi det mangler forskning, men fordi forskningen ikke er gjennomført med gode nok metoder, relevante sammenligninger eller utfallsmål. 16

19 Det er flere måter å vurdere dette på. En vei fremover kan være å utarbeide veiledere slik at de som planlegger studier er godt informert om hvordan studier kan optimaliseres for å bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag. Det finnes flere typer veiledere for kliniske studier. Tidskiftene forholder seg til veiledere for god rapportering av ulike typer studier (CONSORT, PRISMA, STROBE, STARD mm). Disse er generelle og forholder seg til studietekniske aspekter som er viktig, men ikke tilstrekkelig for å kunne planlegge en god og relevant studie. Legemiddelmyndighetene har tatt et steg videre, og utarbeidet veiledere som i tillegg til metodiske krav også definerer relevant sammenligning og relevante endepunkter for ulike terapiområder (EMA). Likevel er det en økende erkjennelse at eksisterende veiledere ikke nødvendigvis bidrar til studier som dekker behov og krav som beslutningstagere har til forskning. Dette har ført til et internasjonalt samarbeid mellom HTA-organisasjoner, pasientorganisasjoner og industri, der målet er å utarbeide en forskningsveileder for Alzheimer, som kan bidra til studier som tilfredsstiller beslutningstageres behov til kunnskapsgrunnlaget ( Ofte er det ikke grunnlag for å kunne gjøre store nok studier i et lite land som Norge, og internasjonalt samarbeid i from av multisenterstudier er ikke alltid mulig. Det arbeides for å styrke det Nordiske samarbeidet om kliniske studier, og et initiativ skal drøftes av Nordisk ministerråd i juni Mindre studier kan likevel være relevante og nyttige i metaanalyser dersom deltagerne, tiltakene og utfallsmålene er sammenlignbare. En database over planlagte kliniske studier er under utvikling i Europa (EVIDENT-databasen EUnetHTA WP 7) og vil kunne bidra til internasjonalt samarbeid i planleggingsfasen av studier. Forskning som prioriteres nå, er med på å danne fremtidens kunnskapsgrunnlag. Vi vet allerede nå at endringer i befolkningen og sykdomsbilde vil gi helsetjenesten andre utfordringer enn de vi ser i dag. Dette vil gi nye behov for kunnskap om tiltak for forebygging, behandling og rehabilitering, samt organisering av helsetjenester. Det vil være behov for kunnskap om tiltak i en aldrende befolkning og tiltak som adresserer pasienter med mange samtidige sykdommer. I dette bildet kan det være behov for et bedre samarbeid mellom myndigheter og kommersielle aktører for mer effektivt å kunne utvikle tiltak som er relevante for fremtidens pasienter. Det vil trolig også være behov for satsninger på tiltak som kanskje ikke har kommersielle finansieringskilder. Forskningsetiske utfordringer Det er en etisk utfordring at vi ikke kan nyttiggjøre oss bedre av mye av den forskningen som pasientene utsettes for. Syv av de 25 rapportene Kunnskapssenteret publiserte i 2011 fant ikke forskning som ga grunnlag for å konkludere. Med unntak av en rapport som ikke fant relevante studier [28], har disse rapportene likevel inkludert mer enn 500 kliniske studier som til sammen omfatter forskning på mer enn pasienter. Det er behov for bedre rapportering i studiene, f.eks ved å forholde seg til CONSORT retningslinjene, og bedre beskrivelse av de aktuelle tiltakene. Dette er relativt enkle grep å gjennomføre og som kan øke 17

20 nytteverdien av de kliniske studiene betydelig. For andre områder er det også nødvendig med større og mer kostnadskrevende tiltak som f.eks større studier og lengre oppfølgningstid for å kunne gjøre nytte av dataene. Helsinkideklarasjonens paragraf 18 2 understreker at byrden og risiko ved å delta i en forskningsstudie skal vektes mot studiens nytte for dem eller andre pasienter med samme tilstand. Det er mulig at nytten av planlagte studier bør vurderes mer systematisk ved spørsmål om godkjenning av studier, og at forfatterne må minnes om at det også er et forskningsetisk ansvar å publisere data fra studiene i tråd med internasjonale standarder. 2 Every medical research study involving human subjects must be preceded by careful assessment of predictable risks and burdens to the individuals and communities involved in the research in comparison with foreseeable benefits to them and to other individuals or communities affected by the condition under investigation. 18

21 Referanser 1. Jamtvedt G., Mørland, B. Bruk av informasjon fra kunnskapsoppsummeringer for å identifisere forskningsbehov. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Jamtvedt G. Norderhaug I.N.: Informasjon om forskningsbehov fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter Notat fra Kunnskapssenteret, april Oslo. Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, Mørland B: Bruk av data fra kunnskapsoppsummeringer til å identifisere forskningsbehov. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Norderhaug IN, Jamtvedt G.: Informasjon om forskningsbehov fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter i Oslo: Kunnskapssenteret Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Mørland B, Bang S, Rosen M: Medisinske metodevurderinger for å identifisere kunnskapshull. Michael 2012;9: Innspill fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Forskningsmelding Kristenesen FB: Development of European HTA: from Vision to EUnetHTA. Michael 2012;9: Lauvrak V, Jeppesen E og Norderhaug IN. Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten, Larun L, Brurberg KG, Fønhus MS, Kirkehei I. Behandling av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Notat fra Kunnskapssenteret Oslo: Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten, Berg RC, Smedslund G. Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på psykiske symptomer hos personer med ADHD,angstlidelser, bipolar lidelse eller depresjon. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, Smedslund G, Berg, RC. Effect of vitamins, fatty acids, minerals, and other dietary supplements on schizophrenic symptoms in people with schizophrenia. Report from the Norwegian knowledgecenter no Oslo: Norwegian KnowledgeCentre for the Health Services Fønhus, MS, Brurberg, KG, Kirkehei, I, Strøm, V, Reinar, LM. Effekter av fysisk trening hos barn og unge med habiliteringsbehov. Rapport fra Kunnskapssenteret no Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten,

22 13. Kirkehei I, Myrhaug HT, Garm N, Simonsen E, Wie OB. Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat.. Rapport fra Kunnskapssenteret : Oslo:Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; Jeppesen E, Juvet LK. Komplementær og alternativ behandling for pasienter med kreft. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Holte HH, Harboe I, Vist GE. Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, Austvoll-Dahlgren A, Nøstberg AM, Stensbekk A, Vist GE. Effekt av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring: en oppsummering av systematiske oversikter. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, Håvelsrud K, Dahm KT, Sletsjøe H, Reinar LM. Effekten av aktivitetstilbud på eldresenter. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Schulz KF, Altman DG, Moher D: CONSORT 2010 statement: updated guidelines for reporting parallel group randomised trials. BMJ 2010;340:c Dahm KT, Landmark B, Kirkehei I, Brurberg KG, Fønhus MS, Reinar LM. Tiltak for å støtte pårørende til personer med demens. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, Ringerike T, Hamidi V, Hagen G, Reikvam Å, Klemp M, Health technology assessment of thromboprophylactic treatment with rivaroxaban or dabigatran compared with enoxaparin or dalteparin in patients undergoing elective hip- or knee replacement surgery. Report from Kunnskapssenteret nr Oslo: Norwegian KnowledgeCentre for the Health Services, Reinar LM, Fure B, Kirkehei I, Dahm KT, Landmark B. Effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens. Rapport fra Kunnskapssenteret nr : Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, Movik E, Linnestad KK, Hagen G, Kornør H, Harboe I, Klemp M Biologiske legemidler i behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt). Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, Jeppesen E, Brurberg KG, Lidal IB, Holte HH, Vist GE Intermediære enheter og "hjemmesykehus" ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring. Rapport fra Kunnskapssenteret nr : Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, Hammerstrøm KT, Holte HH, Dalsbø TK, Vist GE, Steiro A, Lidal IB, Gundersen M, Reinar LM, Jamtvedt G. Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell. Rapport fra Kunnskapssenteret nr : Oslo: Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten, Fønhus MS, Larun L, Brurberg KG. Diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom. Notat fra Kunnskapssenteret Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Fønhus MS, Larun L, Brurberg KG, Kirkehei I. Kronisk utmattelsessyndrom-pågående kliniske studier. Notat fra Kunnskapssenteret Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten,

23 27. Brurberg KG, Fønhus MS, Kirkehei I, Larun L. Kronisk utmattelsessyndrom - et søk etter effekt- og årsaksstudier av KennyDe Meirleir. Notat fra Kunnskapssenteret Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, Lidal IB, Holte HH, Gundersen MW Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus. Raport fra Kunnskapssenteret no Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, Hagen G, Wisløff T, Falch J, Lofthus C, Frihagen F, Wensaas K-A, Granum L, Nevjar J, Kristiansen IS, Klemp M, Efficacy and costeffectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway. Report from the NorwegianKnowledge Centre for the Health Services nr Wisløff T, Ringerike T, Klemp M. Economic evaluation of prasugrel compared to clopidogrel after PCI. Report nr Oslo: Norwegian: Knowledge Centre for the Health Services, Pike E, Wien TN, Wisløff T, Harboe I, Klemp M. Kreftrisiko ved folsyretilskudd. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Dalsbø, T.K., Håvelsrud, K., Harboe, I., Reinar, L.M., Mørland, B. og Jamtvedt, G. Forskningsdokumentasjonen for heroinassistert behandling til personer med kronisk heroinavhengighet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, juni Bakke T, Udness E, Harboe I. Quality collaboratives as a tool in Quality Improvement a summary of research and experiences. Report from Kunnskapssenteret no Oslo: NorwegianKnowledge Centre for the Health Services, Vegard Bruun Wyller,Arvid Bjørneklett,OddbjørnBrubakk,Lillian Festvåg,Inghild Follestad Ulrik Malt,Kirsti Malterud,Harald Nyland,Harald Rambøl,BjarteStubhaug,Lillebeth Larun: Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/ myalgisk encefalopati (CFS/ME). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nr Myrhaug HT, Østensjø S, Lerdal B, Skranes J, Hammerstrøm KT, Risberg K, Dahm K, Larun L, Åldstedt L, Leite RS, Jahnsen R, Ludvigsen S, Tornås S, Mjøen T. Intensiv trening/habilitering til barn med medfødt og ervervet hjerneskade. Rapport Nr 27.: Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

24 Vedlegg 1: Kunnskapshull identifisert fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og metodevurderinger (HTA-rapporter) publisert i 2011 Rapporttittel Rapportens for- Inkluderte studier Behov for videre forskning mål Effect of vitamins, Har tilskudd av vi- Randomized controlled trials, in- There is a need for large, randomised, well-blinded, placebo-controlled fatty acids, min- taminer, fettsyrer cluding cross-over trials trials that follow the CONSORT criteria for reporting of clinical trials. erals, and other eller mineraler ef- Quasi-randomized controlled tri- Researchers should provide individual combinations of dietary supple- dietary supple- fekt på symptomer als, including cross-over trials ments and in individual amounts for individual duration of time. Re- ments on schi- og konsekvenser searchers should improve reporting of adverse events, whether the ad- zophrenic symp- av schizofreni? verse event occurred in the intervention or placebo group, and whether toms in people they believe there was a causal relationship between intake of supple- with schizophre- ment and adverse effect. nia 22

25 Rapporttittel Rapportens for- Inkluderte studier Behov for videre forskning mål Effekten av vita- I den foreliggende Systematiske oversikter av høy Hvordan vi best kan gjennomføre behandling av personer med mentale miner, mineraler oversikten forsøkte eller moderat metodisk kvalitet, lidelser må bli gjenstand for flere studier med lav risiko for systematiske og andre kosttil- vi å besvare: Hva publisert i 2004 eller senere. skjevheter, slik at vi kan få økt kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag. skudd på psykis- er effekten av vita- Flere randomiserte, blindete studier med lang oppfølgingstid og store ke symptomer miner, mineraler pasientgrupper er nødvendige. Det er særlig behov for studier som un- hos personer med og andre kosttil- dersøker effekten av vitaminer og mineraler, studier som undersøker ADHD, angstlidel- skudd på psykiske effekten av kosttilskudd hos personer med angstlidelser, og studier ser, bipolar lidel- symptomer hos som undersøker effekten av ulike flerumettede fettsyrer hos personer se eller depresjon personer med med depresjon. ADHD (attention deficit hyperactivity disorder), angstlidelser, bipolar lidelse eller depresjon? 23

26 Rapporttittel Rapportens formål Inkluderte studier Behov for videre forskning Effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens Hva er effekten av et tilrettelagt dagaktivitetstilbud med tanke på å forebygge eller utsette institusjons-innleggelser for hjemmeboende personer med demens? Systematiske oversikter av høy kvalitet og enkeltstudier medfølgende design; randomiserte eller klyngerandomiserte studier, prospektive kontrollerte studier, helseøkonomiske analyser Det er behov for større studier med tilstrekkelig statistisk styrke til å avklare effekter av tilrettelagt dagtilbud til hjemmeboende med demens. Det er behov for studier som vurder effekt av dagsentertilbud på innleggelse eller bruk av korttidsopphold på sykehjem. Det er også behov for studier som vurderer effekter av dagsentertilbud for pårørende. Det er behov for å sammenlikne og vurdere kostnader ved dagsentertilbud Effekten av aktivitetstilbud på eldresenter Oppsummere forskningsbasert kunnskap om effekter av aktivitetstilbud ved eldresentre på sykelighet, egenvurdert helse, livskvalitet, sosial deltakelse, fall eller andre rapporterte helseutfall for hjemmeboende personer over 67 år. Ikke-systematiske oversikter, pasientserier, kasuistikker, brev, kommentarer, surveys, kvalitative studier Det er behov for å gjennomføre robuste evalueringer for eksempel ved randomiserte kontrollerte studier med en viss oppfølgingstid, og som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre. Det er også behov for å evaluere effekten av de enkelte tilbudene som gis ved de ulike sentrene for å vurdere om noen tiltak gir større effekt enn andre, og eventuelt også om ulik bemanning har innvirkning på effekten. Kohortstudier over en viss periode eller tidsserie-analyser, hvor man kan kontrollere for andre samtidige livshendelser, kan også være egnet for å måle effekten av bruken av eldresenter på egenopplevd helse, livskvalitet og sosial isolasjon. 24

27 Rapporttittel Rapportens formål Inkluderte studier Behov for videre forskning Behandling av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME Effekt av kognitiv atferdsterapi, treningsbehandling, farmakologisk behandling, endring av kosthold, alternativ behandling, aktivitetsavpasning, avspenning, rehabilitering og/eller pleie- og omsorgstiltak Systematiske oversikter over randomiserte og kontrollerte forsøk. Det er behov for nye og oppdaterte systematiske oversikter om effekt av rehabiliteringstiltak, farmakologiske tiltak samt pleie- og omsorgstiltak. Det er behov for flere primærstudier som vurderer effekt av tiltak blant de aller sykeste pasientene samt barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom. Det er behov for nye studier med høy metodisk kvalitet, som kan avklare effekter av tiltak for behandling av kronisk utmattelsessyndrom. Diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom Gi en oversikt over ulike diagnosekriterier brukt for å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom Publikasjoner om diagnosekriterier En utfordring ved forskning på kronisk utmattelsessyndrom er at det ikke finnes en gullstandard med tanke på diagnostisering av denne pasientgruppen. Ulik praksis med tanke på valg av diagnosekriteriesett gjør det hensiktsmessig å identifisere forskning som ser på validering og anvendbarhet av de ulike settene av diagnosekriterier. Hvis det ikke finnes slik forskning, bør det igangsettes valideringsstudier av diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom for å kunne si noe om hva hvert enkelt sett av kriterier fanger opp, altså hvor følsomme og nøyaktige de. Slike studier vil også være nyttige for å kunne si noe hvor like eller ulike diagnosekriteriesettene er i en og samme setting. Med tanke på behandling av personer med kronisk utmattelsessyndrom, ville det vært nyttig å finne ut om det er forskjeller på effekt av tiltak mellom grupper diagnostisert med ulike sett av diagnosekriterier. 25

28 Rapporttittel Rapportens for- Inkluderte studier Behov for videre forskning mål Triagesystemer Hva er effekten av Systematiske oversikter av høy Det er ikke funnet systematiske oversikter, kontrollerte studier eller av- for akuttmedi- triagesystemer kvalitet. Dersom vi ikke finner sys- brutte tidsserier som vurderer effekten av triagesystemer i prehospital sinske tjenester brukt prehospitalt i tematiske oversikter av høy kvali- setting. prehospitalt og den akuttmedisins- tet, vil vi inkludere randomiserte Siden man er i ferd med å innføre triagesystemer i flere ledd av akutt- ved innleggelse i ke kjeden? kontrollerte forsøk, ikke- kjeden i Norge, er det ønskelig at effekten av systemene evalueres un- sykehus randomiserte kontrollerte forsøk, der kontrollerte forhold. kontrollerte før og- etter studier, avbrutte tidsserier Effekt av pasient- Hvilken effekt har et Systematiske oversikter av høy Selv om det finnes mange studier om utskrivningsprosedyrer og andre hotell for sykehus pasienthotell sam- kvalitet. Randomiserte kontrollerte forhold rundt overføring av pasienter fra sykehus til eget hjem eller andre og pasienter menlignet med sy- studier (RCT), klinisk kontrollerte boliger, så er det få sammenlignbare studier om pasienthotell. Studiene kehusavdeling eller studier (CCT), kontrollerte før- og er hovedsakelig gjennomført for grupper av pasienter hvor det vil være et annet etter studier (CBA), avbrutte tids- vanskelig å få et stort antall deltakere å fordele i en intervensjonsgruppe overnattingssted for serieanalyser (ITS). og en kontrollgruppe. Det trengs derfor flere studier, slik at man enten sykehuset i form av kan slå sammen ulike studier av de samme pasientgruppene og de kostnader og for samme sammenligningene eller at antallet i den enkelte studie blir så pasienter i form av stort at man kan trekke en konklusjon. For pasientgrupper hvor det fin- trygghet eller til- nes et stort nok antall pasienter er det viktig at man velger et studiede- fredshet? sign som gjør det mulig å isolere effekten av bruk av pasienthotell fra andre mulige forhold som kan påvirke resultatene. Ved å utarbeide en mer presis oversikt over hvilke tjenester som skal inngå i et pasienthotell, kan det være lettere å finne litteratur som bruker andre begreper enn pasienthotell om slike tjenester. 26