Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) UTKAST pr Referat fra møte 2. november 2011

Transkript

1 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) UTKAST pr Referat fra møte 2. november 2011 Tid: 2. november 2011 kl Sted: Park Inn Hotel Oslo Airport, Gardermoen Tilstede: Stig A. Slørdahl (leder) NTNU Erlend B. Smeland Øystein Krüger John Torgils Vaage Ernst Omenaas Stein Tore Nilsen Jan Norum Einar Bugge Gunnar Bovim Henrik Sandbu Gudmund Marhaug Arnfinn Sundsfjord Anne Husebekk Helge Klungland Nina Mevold Frode Vartdal Mette Sollihagen Hauge Anita Ø. Lyngstadaas Mari Nes Hilde Jerkø Berit Mørland Monica Nordtvedt Maiken Engelstad Torstein Lindstad Jørund Straand Anne-Lise Lund Håheim Eilin Reinaas Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF (UNN) Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF (St. Olav) Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Helsedirektoratet Norges forskningsråd Norges forskningsråd Kunnskapssenteret Nasjonalt råd for helse- og sosialfaglig utdanning Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Allmennmedisinsk forskningsenhet Helse- og omsorgsdepartementet NHF Inviterte: Mogens Hørder Syddansk Universitet og NSS (sak ) Knut Inge Klepp Helsedirektoratet (sak ) Sekretariatet: May Britt Kjelsaas NTNU Elin Yli Dvergsdal NTNU Forfall: Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Side 1 av 9

2 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Camilla Stoltenberg Jarle Eid Finn-Hugo Markussen Bente Mikkelsen Arnfinn Aarset Baard-Christian Schem Nina Langeland Kari Toverud Jensen Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen Kunnskapsdepartementet Helse Sør-Øst RHF FFO Helse Vest Universitetet i Bergen Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Stig A. Slørdahl ønsket velkommen til møtet og viste til seminaret samme dag med Mogens Hørder fra Syddansk Universitet i Odense og NSS som invitert gjest. Hørder var invitert også til møtet i NSG. Sak nr Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Ingen saker ble meldt til eventuelt. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 4. mai 2011 Referatet er utsendt tidligere. Vedtak: Referatet fra møtet i NSG 4. mai 2011 godkjennes Beslutningssak Møteplan for NSG i 2012 Forslag til møteplan ble fremlagt. Tema for seminar i november 2012 ble ikke diskutert. Vedtak: Møteplan for 2012 godkjennes. Møtedatoene blir - Torsdag 3. mai (Rica Hell, ved Værnes, er reservert) - Torsdag 8. november 2012 (Park Inn Gardermoen er reservert) Beslutningssak Ledelse og sekretariat for NSG fra andre halvdel av 2012 NTNU og Helse Midt-Norge tilbyr seg å videreføre ledelse og sekretariat i ett år til. Vedtak: NTNU og Helse Midt-Norge viderefører ledelse og sekretariat for NSG i ytterligere ett år, til og med første halvår Side 2 av 9

3 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Diskusjonssak Hvordan dra bedre nytte av pasient- og brukerorganisasjoner i forskning? Mogens Hørder, Syddansk Universitet og NSS (Nationale Samarbejdsforum for Sundhetsforskning), innledet om pasienters bidrag til forskning i Danmark. Befolkningen i Danmark er positiv til å delta i vitenskapelige forsøk, men til nylig har det vært mest fokus på rekruttering. Nå går tendensen mer mot engasjement, dialog og mer aktiv deltakelse. Tre ruter er aktuelle: administrasjon, infrastruktur og forskningsprosjekter (se presentasjonen). Det ble også vist til situasjonen i UK og til som er knyttet til NIH. I Danmark er det nedsatt en arbeidsgruppe i regi av NSS som skal levere en rapport i slutten av Vedtak: NSG ønsker å følge opp dette videre og arbeide for forsterket brukermedvirkning i forskningen. Når rapporten fra NSS er ferdig, tas denne med til arbeidsutvalget for NSG. NSG AU vurderer hvordan dette kan følges opp Orienteringssak Orientering om arbeid med nytt rådgivende organ for forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Henrik Sandbu, Helse Midt-Norge, orienterte, og viste til utsendt presentasjon fra Helsedirektoratet. Det er samhandlingsreformen medvirkningskrav til forskning i kommunal helse- og omsorgstjenesten som ligger til grunn. Det ble pekt på både NSG og NSS som mulige modeller for samarbeid, og finansiering ble diskutert. NSG diskuterte saken og følgende elementer ble vektlagt: - NSG er et eget initiativ, mens dette nye rådgivende organet for forskning er gitt som et oppdrag fra HOD. - Kommunene har medvirkningsansvar til forskning, mens de med forskningsansvar har hovedansvaret for forskningen. Det vil bli laget en samhandlingsforskningsstrategi, og HOD planlegger i tillegg å sikre at det utformes veiledning til kommunene for å konkretisere medvirkningsansvaret - NSG er godt forankret i institusjonene, noe som vil være viktig også for det nye rådgivende organet. Man bør også dra nytte av erfaringene fra NSG med eget arbeidsutvalg og sekretariat. - Det er ønskelig å få i gang aktiv forskning i førstelinjetjenesten som følge av samhandlingsreformen og det er derfor klokt å nedsette et eget utvalg. - Det ble kommenter at det er et tankekors at det opprettes to utvalg når det er samhandlingsreformen som ligger bak. Vedtak: NSG ser verdien av at det opprettes en tilsvarende samarbeidsgruppe for kommunehelsetjenesten. NSG mener at det er viktig at forskningsinnsatsen økes i sektoren. Side 3 av 9

4 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Beslutningssak NSGs nasjonale satsningsområder. Revisjon av prosedyre for etablering og organisering Arbeidsutvalget for NSG har diskutert gjeldende prosedyre, og det legges fram et revidert forslag. Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, orienterte på vegne av NSG AU, se også presentasjonen. Kjernen i det reviderte forslaget er at skissen går til NSG AU, ikke til NSG. Slik kan man spare verdifull tid. Det medfører delegasjon av myndighet fra NSG til arbeidsutvalget. Medlemmene i NSG støttet forslaget og poengterte at ordningen med nasjonale satsninger bør evalueres. Vedtak: NSG gir tilslutning til revidert prosedyre for etablering og organisering av nasjonale satsningsområder Orienteringssak NSGs nasjonale satsningsområder. Orientering om status for UNIKARD Stig A. Slørdahl, NTNU, orienterte på vegne av koordinator Charlotte Bjørk Ingul. Koordinator er ansatt på NTNU, og det er Midt-Norge som er ansvarlig for denne satsningen. Unikard kan bidra med nettverk, forskningssamlinger, fagmøter, m.v. Det er et ønske at hjerte-kar forskning får en større rolle i Norge. Det vises til presentasjonen for utfyllende informasjon. NSGs medlemmer kommenterte informasjonen slik: - Hjerte- og karmiljøene synes å ha god evne til å samle seg om UNIKARD og det er viktig at vi har sterk forskning innen hjerte-karsykdommer. - Det bør diskuteres hva som skal dokumenteres og evalueres; et eksempel kan være antall EU-søknader. - Man bør tenke mer på brukermedvirkning for de strategiske satsningene, og ha fokus på gode resultater. Ikke bare på publikasjoner, men noe som har betydning for helsetjenesten, pasientene og samfunnet. Vedtak: Informasjonen om UNIKARD tas til orientering og det ble gitt tilbakemeldinger i møtet Orientering og diskusjon NSGs nasjonale satsningsområder. Orientering om Forskningsrådets utlysning med midler fra RHF-ene og diskusjon om prinsipielle grenseoppganger a. Forskningsrådets utlysning med midler fra RHF-ene. Antall søknader og videre behandling Mari Nes, Forskningsrådet, orienterte om innkomne søknader, behandling og videre prosess. Det er kommet totalt 16 søknader til denne utlysningen; 6 innen nevrovitenskap, 7-8 innen UNIKARD, og 2 innen alvorlige psykiske lidelser. Som en del av den pågående søknadsbehandlingen, er det mulig at to søknader må avvises. Det vil også bli sendt henvendelser til alle prosjektledere vedr. utfyllende informasjon om budsjett, da Forskningsrådets søknadsskjema ikke er tilpasset denne typen samarbeidsprosjekter. Det vil bli nedsatt tre virtuelle paneler som skal vurdere vitenskapelig kvalitet. Forskningsrådet vil utarbeide en samlet innstilling som sendes til Samarbeidsorganene. Side 4 av 9

5 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal b. Diskusjon om prinsipielle grenseoppganger Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, orienterte om de prinsipielle spørsmålene som hadde kommet opp og som også er diskutert i NSG AU; a) når er kravet om regionalt samarbeid oppfylt, b) hvordan håndtere ulik tildelingspraksis, c) hva med søkere som har søkt flere steder (eks. både til RHF og til NASATS-utlysningen), d) hvordan skal det rapporteres/ i hvilken linje, og e) hvor mye kan tildeles i denne søknadsrunden. Medlemmene i NSG ga en rekke tilbakemeldinger til problemstillingene: - Det skal være samarbeid på tvers av regionene og det er ønskelig at forskningsaktiviteten skal øke som følge av utlysningen. - Krav fra HOD til hvor øremerkede midler skal brukes gjelder fortsatt. - Målsetningen er god klinisk forskning som er forankret i helseforetakene. - Det bør kunne dokumenteres at prosjektet er forankret i et helseforetak selv om samarbeidspartner har hovedstilling på universitetet. - Det er ønskelig at det er de beste prosjektene som gjennomføres. Prosjekter som gir bedre pasientbehandling i neste runde bør støttes uavhengig av tilknytning. - Det er viktig med samarbeidsrelasjoner mellom universitet og helseforetak - Forskningsrådet har dialog med samarbeidsorganene underveis og oversikt over hvem som har søkt frie midler. Vedtak: NSG mener at problemstillingene må kunne vurderes regionalt og håndteres innen regionale rammer. Samarbeidsorganene oppfordres til å finne gode løsninger Beslutningssak NSGs nasjonale satsningsområder. Ny satsning på muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer (MSPSS) John Torgils Vaage, Helse Sør-Øst, orienterte på vegne av skrivegruppen. Satsningen har bred faglig forankring i Helse Sør-Øst og det er kommet en ny definisjon som er nå gjennomgås. MSPSS er den klart største enkeltårsak til både sykefravær og trygd i Norge. Skrivegruppen mener at Norge har flere nasjonale fortrinn som gjør økt forskningsproduksjon mulig. Hovedmålene er å utvikle nasjonale forskningsnettverk innen MSPSS og implementere ny kunnskap i helsetjenesten. Aktuelle milepæler er beskrevet i dokumentet. Artrose kan være en spisset første satsning, men det finnes også andre muligheter. Skissen er tidligere godkjent av NSG og det kom noen innspill: - Det er en stor og omfattende satsning, det kan bli krevende å fokusere - Viktig å få til gode bindeledd og nettverk mot primærhelsetjenesten - Satsningen må ikke spisses så mye at man fjerner seg fra de mer diffuse problemstillingene, folkehelseproblemene og de vanskeligste pasientgruppene - Skrivegruppen har laget et godt dokument som bør støttes, og det forventes at man konkurrerer om midler som et landslag Vedtak: NSG gir tilslutning til den forelagte utredningen fra skrivegruppen og anbefaler igangsetting av MSPSS som nasjonalt satsningsområde med de innspill som kom i møtet. NSG skal holdes orientert om utviklingen. Side 5 av 9

6 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Beslutningssak Retningslinjer for adressering og kreditering av vitenskapelige publikasjoner Saken er tidligere behandlet i NSG og i RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning. NSG AU har vurdert saken og det ble lagt frem to ulike vedtaksforslag. Det ble vist til prosessen så langt, til vedtak i de regionale Samarbeidsorganene, og til at det nå foreligger et nytt punkt 4. Punkt 4 er en presisering/utdyping av punkt 1 og gjelder det spesifikke samarbeidet mellom helseforetak og universitet/ høgskole. De tre hovedprinsippene gjelder imidlertid alle sektorer. Det ble foreslått at NSG opprettholder de tre første punktene i henhold til vedtaket i forrige møte. Disse tre punktene er i samsvar med retningslinjene fra UHR og fikk tilslutning av alle. Punkt 4 ble foreslått, men fikk ikke tilslutning av alle. Vedtak: NSG støtter følgende hovedprinsipper om kreditering: 1. En institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. 2. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoners adresser dersom disse i hvert enkelt tilfelle også tilfredsstiller kravet i punkt Et ansettelsesforhold eller et veiledningsforhold kan regnes som grunnlag for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd. Enkelte institusjoner vil vurdere å benytte dette tilleggspunktet: 4. Universitets - eller høgskoletilsatt i kombinert vitenskapelig stilling med helseforetak/sykehus skal som hovedregel oppgi adresse både til egen akademisk institusjon (universitet eller høgskole) og helseforetaket. Dette gjelder uavhengig av stillingsandel ved universitet/ høyskole og finansiering av stillingen Orienteringssak Utdanningsmeldingen status for kommende stortingsmelding om utdanning Arnfinn Sundsfjord, Universitetet i Tromsø, orienterte. Gjennom dette arbeidet er helse- og sosialfagutdanningene diskutert i sin fulle bredde. Det er foreslått å opprettholde brede grunnutdanninger (eksempelvis lege og sykepleier), men også smalere utdanninger (som radiograf og bioingeniør). Utdanningene skal ikke være etats- eller målspesifikke. Det foreslås en felles innholdsdel og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Spesialisering bør skje på masternivå. Videreutdanninger må også kunne integreres i en mastergrad. Det er relevante sektormyndigheter som fastsetter kompetansekrav som grunnlag for autorisasjon. KD fastsetter krav til praksis og felles innholdsdel i forskrift, og rammeplanene avskaffes. UHR står for faglig samordning av den enkelte utdanning innen de formelle styringsrammene. Fordeler med forslaget er bl.a. at a) alle utdanninger behandles likt, b) autorisasjon kan trekkes tilbake, c) det er mer riktig at praksisfeltet fastsetter kompetansekrav. Side 6 av 9

7 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Kvalitetsutvikling av praksis er sentralt, i dag praktiseres dette helt ulikt fra utdanning til utdanning og fra region til region. Ønske om og behov for forskning på helsefaglig utdanning Det vises til presentasjonen for en mer utfyllende oversikt over forslagene. Saken ble diskutert og innspillene var i hovedsak knyttet til profesjonsutdanninger og spesialistutdanninger, kvalitet og innhold i kommunehelsetjenesten (som skal medvirke til utdanning). Arbeidet med stortingsmeldingen forventes avsluttet i desember. Vedtak: NSG tok informasjonen om den kommende utdanningsmeldingen til orientering Orienteringssak Nasjonal strategi for bioteknologi Torstein Lindstad, KD, orienterte. Arbeidet med strategien er litt forsinket, men skal snart vedtas. Noe framkommer i statsbudsjettet, men det vil også komme et eget bioteknologiprogram gjennom Forskningsrådet. Det er nå satset 10 år på FUGE, og KD mener at FUGE-miljøene nå er sterke nok til å søke andre steder om støtte. Bioteknologi er det som kommer etter FUGE, og det vil bli lansert fire tematiske satsningsområder hvor biotek har en sentral rolle. Innen helse er det spesielt satsning innen kliniske utprøvninger og biobanker som står sentralt. Hilde Jerkø, Forskningsrådet, kommenterte hvordan Forskningsrådet vil følge opp den strategien som kommer. Det ligger an til at programmet vil omfatte rundt 120 millioner totalt sett (helse er en del av dette). Man er opptatt av samhandling, og det skal bygges kompetanse- og innovasjonsnettverk. Programmet må ses i sammenheng med infrastruktur. Det kommer et nytt program (biobanker og helsedata) og en utlysning som vil få søknadsfrist i april Det pågående stamcelleprogrammet vil få en ny 5- års periode. Maiken Engelstad, HOD, viste til at HOD har sett to krevende problemstillinger; a) helgenomanalyser og b)hvor langt skal man gå med innovasjon på biobanker. Vedtak: NSG tok informasjonen til orientering Orienterings- og diskusjonssak Nasjonal koordinering av forskning knyttet til Knut-Inge Klepp, Helsedirektoratet, orienterte om behov for å etablere en nasjonal koordineringsfunksjon for overvåking og samordning av oppfølgende forskning innen helserelaterte problemstillinger etter terrorhendelsen Initiativet til dette kom fra Helse Sør-Øst v/øystein Krüger. Mange aktører er allerede på banen og har sendt søknader til REK. Også internasjonale aktører ønsker å intervjue pårørende og eller de som observerte terroren på nært hold. Det er viktig å beskytte de det gjelder. Man bør ha samlet oversikt og forsøke å unngå samtykketrøtthet. Det må vurderes hvilke områder det bør forskes på. Side 7 av 9

8 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Helsedirektoratet føler et ansvar for å ivareta totaliteten, men ønsker innspill på om direktoratet er riktig instans. NSGs medlemmer ga en rekke innspill til Helsedirektoratet: - REK og NEM kan benyttes, samtidig som REK i stor grad vurderer enkeltprosjekter. Det er behov for å ha blikket på det totale. Man bør samle informasjon fra alle REK-ene. - Hva skal en koordinerende rolle innebære, dersom flere ønsker å forske på det samme området - Det er ulike behov på ulike nivå og i mange sektorer; både helseforetak og universiteter, direktoratet og andre. - Betydningen av å få en etablert dialog med pårørende / pasienter er stor og denne totalitetstankegangen støttes - Man bør tenke på finansiering av slike prosjekter, kanskje gjennom NFR - Det støttes at Helsedirektoratet skal ha en rolle da mange sektorer er interessert og det er viktig å ha en koordinerende instans på høyt nivå. - Helsedirektoratet kan nedsette og koordinere en ressursgruppe med personer med relevant kompetanse; f.eks, fra REK, NEM, og med fagfolk fra ulike sektorer. Også Folkehelseinstituttet, UHR, helseforetak og primærhelsetjenesten må være med. - Alle fagpersoner som trekkes inn må ha en klar forankring i egen institusjon Vedtak: Det ble gitt råd og innspill til Helsedirektoratet i møtet Orienteringer fra departementene Orienteringssak a. Orienteringer fra HOD Maiken Engelstad orienterte. Nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier. Det er gjennomført en høring om kliniske multisenterstudier i alle de nordiske landene, og høringsinstansene i Norge, Sverige og Danmark er mest positive, mens Finland er noe mer avventende. Det er besluttet at saken skal konkretiseres ytterligere, under ledelse av Norge i samarbeid med Nordforsk og Nordisk innovasjonssenter. Saken legges frem for embedsmannskomiteen i april, og eventuelt for ministrene i juni De nordiske forskningsrådene har vedtak om å prioritere kliniske studier (i et nytt White paper om medisinsk forskning i Norden). Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. HOD arbeider med denne og den skal legges fram i Det er bl.a. fokus på utprøvende behandling som er relevant i forhold til forskning, og hvordan man skal ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i utprøvende og/eller eksperimentell behandling. HOD ønsker innspill fra aktørene og fagmiljøene. Det blir mulighet for innspill på nettet. Side 8 av 9

9 Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal b. Orienteringer fra KD Torstein Lindstad orienterte. Arbeid med en ny forskningsmelding er i gang. Meldingen skal komme våren 2013, før neste stortingsvalg. Det arbeides med å bestemme hva hovedfokus skal være. Arbeidet inkluderer oppfølging av Fagerbergutvalget, og Forskningsrådets evaluering helseforskning. Europeisk forskning; EU arbeider med neste forskningsprogram Horizon Det ser ikke ut som det er store endringer foreløpig, men det ligger an til at mer midler vil bli brukt i europeisk forskning. Dermed må også Norge påregne å bidra med mer. KD arbeider også med status for midlertidige stillinger, og kan orientere om dette i neste NSG-møte Eventuelt a. Gaveforsterkning bortfall av ordningen Stig A. Slørdahl, NTNU, viste til at de medisinske dekanene har uttalt seg om bortfall av ordningen med gaveforsterkning. Ønsker NSG å støtte denne uttalelsen? Medlemmene i NSG ga flere tilbakemeldinger: - Kunnskapsgrunnlaget for dette vedtaket er mangelfullt og det bør utsettes inntil man har gjennomført en evaluering. - Gaveforsterkningen har vært viktig for mange forskningsmiljøer - Gaveforsterkning bør også gjelde helseforetakene - Ordningen med gaveforsterkning bør videreføres for å støtte bevilgninger fra frivillige organisasjoner Vedtak: NSG ønsker ikke at gaveforsterkningsordningen skal endres nå. b. NSG bør NSG endre navn? Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, viste til det danske begrepet NSS ( Sundhetsforskning ) og stilte spørsmål ved om begrepet medisinsk og helsefaglig forskning i Norge burde erstattes med helseforskning. I så fall kan det kanskje vurderes om begrepet Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning heller bør benyttes for NSG. Vedtak: NSG diskuterer dette spørsmålet i neste møte. Side 9 av 9

10 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal NOTAT Til: Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kopi til: Fra: NSG AU v/sekretariatet Dato: Evaluering av NSGs nasjonale satsninger NSGs nasjonale satsninger er ikke tidligere evaluert. I «prosedyre for etablering» av nasjonale satsninger er det lagt inn at satsningene skal evalueres etter felles nøktern mal, men det er ikke beskrevet nærmere hvordan dette bør foregå. Noen av satsningene har nå pågått en stund, slik at det er naturlig å tenke på evaluering for å se om satsningene har fungert etter intensjonen. Det er ikke tidligere diskutert i NSG eller arbeidsutvalget hvordan en evaluering av satsningene skal gjennomføres. NSG AU diskuterte saken på sitt møte 20. april og tok utgangspunkt i at evalueringen enten kan gjøres av ekstern instans eller som egenvurdering. Det er mulig å bestille en ekstern evaluering, men det kan kreve en del ressurser og kanskje blir det dyrt i forhold til hva man som er benyttet av ressurser til de nasjonale satsningene til nå. Kanskje er det bedre å gjøre en oppsummering eller egenvurdering, hvor en ser på hva man ønsket å få til med satsningen og hva man har fått til frem til nå. Arbeidsutvalget diskuterte også hvilke elementer som kan inngå i en egenvurdering for å finne ut om satsningene er vellykkete eller ikke: - Har den nasjonale satsningen gitt en merverdi? Hva ville alternativet vært? - Det må sies noe om det har gitt tilleggsverdi, og med spesifikke eksempler, for eksempel om det finnes felles prosjekter, felles materiale eller om det er forberedt eller sendt felles søknad (til EU eller andre kilder) - Hvilke spesielle utfordringer møter man gjennom den nasjonale satsningen - Hva kommer ut av den nasjonale satsningen, gir det noen synergieffekt? - Har en nasjonal satsning ført til at man har samlet ressursene og blitt mer slagkraftig? Samtidig har etableringen av satsningene gått tregere enn man har trodd, og ikke alle aktiviteter har kommet i gang som tidligere ventet. Arbeidsutvalget vurderte derfor om en evaluering burde utsettes i to år, men vurderte det slik at det heller burde gjennomføres en egenvurdering i De nasjonale satsningene har blitt etablert på ulike tidspunkt. Man må derfor få klarhet i tidspunkt for etablering for hver enkelt satsning; koordinator kan svare på det. Aktuelt kriterium er tidspunktet for når satsningen begynte å belaste prosjektet med utgifter. 1

11 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Årlig rapport til ansvarlig samarbeidsorgan kan gi grunnlag for en kortfattet rapport til NSG. Man kan be fagrådet for den enkelte satsning om å utføre evalueringen ved hjelp av en mal som er godkjent av NSG AU. Sekretariatet kan utarbeide forslag til en slik mal på bakgrunn av Forskningsrådet sitt skjema for egenvurdering av SFI. Forslag til NSG: Arbeidsutvalget foreslår at det for de nasjonale satsningene gjennomføres en egenvurdering etter tre år (etter oppstart), og at det kan gjennomføres en ekstern evaluering, for eksempel etter 5 år. Egenvurderingen gjennomføres i 2012 for de satsningene som har pågått i over 3 år, NevroNor, Alvorlige psykiske lidelser og (kanskje) Unikard, og kommer i tillegg til årsrapporten for det tredje året. Fagrådet for den enkelte satsning har ansvaret for denne egenvurderingen og for å legge fram egenvurderingen for NSG. Sekretariatet undersøker oppstartstidspunkt for satsningene og utarbeider en mal for egenvurdering som legges fram for NSG AU. 2

12 Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket samarbeider om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering, og avholder faglige og strategiske møter. Målsetting og kriterier for nasjonale satsingsområder Formål: Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene. Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen forskningsområdet. Kriterier for beslutning av satsingsområde: Satsingsområder bør innfri flere av følgende kriterier: Forskningen gjelder store folkesykdommer. Forskningen kan bidra til bedre organisering av helsetjenesten. Satsingen bidrar til videreutvikling av sterke forskningsmiljøer. Alle satsingsområder skal være vurdert som gjennomførbare og med forventet nytte. Kriteriene er: God faglig kvalitet på forskningsmiljøene samlet sett. Tilstrekkelig antall deltakende miljøer. Realistiske muligheter for finansiering. God organisering av satsingsområdet Forventet nytte av flerregionalt (og nordisk/ internasjonalt) samarbeid, for eksempel om bedre utnyttelse av infrastruktur, bedre rekruttering av pasientgrunnlag, og bedre rekruttering av fagpersoner til forskningsmiljøene. Andre forventede effekter av status som satsingsområde: Økt oppmerksomhet/ synliggjøring innad i forskningsmiljøene og utad i offentligheten. Styrket rekruttering og andre synergieffekter. Fremgangsmåte for identifisering og beslutning om satsingsområder (prosedyre) 1. Forslag til satsingsområder Nasjonale satsingsområder innen forskning kan primært foreslås av de regionale samarbeidsorganene. Andre aktører representert i NSG kan fremme forslag gjennom ett av samarbeidsorganene. Likeledes kan forskningsmiljøer også spille inn forslag gjennom det respektive regionale samarbeidsorganet. Forslagsstiller utarbeider en skisse som kort beskriver faglig innhold, deltakende miljøer, organisering og potensial i et satsingsområde. Skissen godkjennes av ansvarlig samarbeidsorgan før den oversendes Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

13 sekretariatet og ledelsen for NSG. Sekretariatet for NSG videresender deretter skissen til arbeidsutvalget for NSG. 2. Forhåndsvurdering i de regionale samarbeidsorganene Arbeidsutvalget for NSG vurderer om skissen kan behandles videre, og gir i så fall ansvarlig samarbeidsorgan i oppdrag å sende ut skissen til alle de regionale samarbeidsorganene for en forhåndsvurdering. Vurderingen skal omfatte regionens mulighet for bidrag inn i satsingsområdet (faglig og finansielt), relasjon til egne satsinger i regionen, og en vurdering av potensialet og betydningen av forskningssatsingen. Under forutsetning av tilslutning fra alle de regionale samarbeidsorganene bes samtidig alle samarbeidsorganene om å foreslå medlemmer til en nasjonal skrivegruppe som skal utforme et grunnlagsdokument. 3. Nasjonal skrivegruppe utformer grunnlagsdokument. Ved tilslutning fra alle de fire regionale samarbeidsorganene nedsetter ansvarlig samarbeidsorgan en nasjonalt sammensatt skrivegruppe som utreder forslaget videre. Skrivegruppen skal bl.a. representere alle samarbeidsorganene, og de sentrale forskningsmiljøene innen satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan følger opp prosessen slik at grunnlagsdokumentet oversendes arbeidsutvalget for NSG i god tid før neste møte i NSG. 4. NSG tilrår igangsetting På bakgrunn av skrivegruppens utredning vil NSG ta stilling til om igangsetting anbefales. Ansvarlig samarbeidsorgan skal fungere som styringsgruppe for satsingen, og sørge for faglig rapportering til NSG. Dersom midler til et satsingsområde settes av gjennom Norges forskningsråd, kan satsingen organiseres med en egen styringsgruppe, eventuelt som et eget program med programstyre, i Forskningsrådet. Foruten ordinær rapportering i Forskningsrådet skal styringsgruppen rapportere faglig til NSG. 5. Endelig beslutning i de regionale samarbeidsorganene Ved tilråding fra NSG sender ansvarlig samarbeidsorgan ut grunnlagsdokumentet til alle de regionale samarbeidsorganene for endelig beslutning. For å oppnå status som nasjonalt satsingsområde kreves tilslutning fra samtlige regionale samarbeidsorganer. Deretter innhenter ansvarlig samarbeidsorgan forslag til medlemmer til et fagråd for satsingsområdet (jf. vedlegg 1), som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Arbeidsutvalget for NSG nedsetter fagrådet. Ansvarlig samarbeidsorgan utnevner leder av fagrådet. Satsingsområdets finansiering: Det skilles her mellom finansiering av drift av nettverket og finansiering av forskningsprosjekter tilknyttet nettverket. Hvert samarbeidsorgan bør påta seg ansvaret for 1-2 satsingsområder. Ansvarlig samarbeidsorgan for et satsingsområde forplikter seg til å bevilge minimum 1,0 1,5 mill. kr årlig av Helse- og omsorgsdepartementets øremerkede tilskudd til forskning til drift av nettverket i satsingsområdet. Alternativt kan drift av nettverket finansieres gjennom Forskningsrådet, som kan bidra med ansettelse av koordinator, gjennomføring av fagseminarer, møtevirksomhet, forskerutveksling og større konferanser. Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

14 For finansiering av forskningsprosjekter må det søkes om midler fra potensielle kilder. Dette kan f.eks være: De fire regionale samarbeidsorganene (øremerket tilskudd til forskning fra Helseog omsorgsdepartementet) Norges forskningsråd De fire regionale helseforetakene, helseforetakene, universitetene og høyskolene. Andre kilder: EU, frivillige organisasjoner, private forskningsfond, etc. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 25. mars 2008 presisert hvordan de øremerkede midlene kan brukes. Samarbeidsorganene avsetter ikke en egen pott til forskningsprosjektene i satsingene, men det kan legges føringer i utlysningsteksten av regionale forskningsmidler gjennom samarbeidsorganene om at slike satsinger prioriteres forutsatt god vitenskapelig kvalitet. Organisering og gjennomføring av satsingsområdene: - Ansvarlig samarbeidsorgan - styringsgruppe: Ansvarlig samarbeidsorgan fungerer som styringsgruppe for det nasjonale satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan skal utpeke en koordinator og tilhørende forskningsmiljø ved en aktuell institusjon, som får ansvar for progresjonen av satsningen. - Fagråd Det etableres et fagråd for hvert satsingsområde. Fagrådet skal fremme måloppnåelse, herunder fasilitere og bidra til samordning og spredning av kunnskap. Fagrådet skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Koordinator rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan som igjen rapporterer til NSG. Se vedlegg 1 for oppnevning og sammensetning av fagrådet. - Styringslinje Ansvarlig samarbeidsorgan tildeler midler og gir oppdraget til den institusjonen hvor satsingsområdets koordinerende forskningsmiljø befinner seg. Institusjonen har da ansvar for å realisere oppdraget innenfor sin styringslinje. Koordinator ansettes ved samme institusjon (se vedlegg 2). - Koordinerende forskningsmiljø for satsingsområdet: Satsingsområdet organiseres som nettverk av forskningsmiljøer innen temaområdet. Ett av forskningsmiljøene utpekes som koordinerende miljø med ansvar for organisering av nettverket. Det daglige ansvar for gjennomføring ligger hos koordinator som rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan. - Deltakende forskningsmiljøer: Deltakende forskningsmiljøer i satsingsområdet registreres med en kontaktperson og kan være tilknyttet et helseforetak, universitet, høyskole, eller forskningsinstitutt. De enkelte forskningsmiljøene er selv ansvarlige for å søke om forskningsmidler gjennom ordinære kanaler. - Rapportering Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

15 Koordinator rapporterer til styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan) og sikrer utarbeidelse av kortfattede, årlige rapporter til NSG. Videre status som satsingsområde forutsetter årlig fremdrift i henhold til prosjektplan. - Evaluering Satsingsområdene skal evalueres etter felles nøktern mal, koordinert av NSG. Tidspunkt og evaluator avtales ved igangsetting. Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

16 Vedlegg 1: Oppnevning og sammensetning av fagrådene Satsingsområdets koordinator melder inn til sekretariatet for NSG de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene innen satsingsområdet og deres forslag (2 fra hver) til medlemmer i fagrådet. Kandidatene bør være kvinner og menn med varierende forskningsbakgrunn. Samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet foreslår 2 kandidater hver, én av hvert kjønn, med ulik forskningsbakgrunn. Relevante interesseorganisasjoner kan også inviteres til å melde inn 2 kandidater hver, én av hvert kjønn. Arbeidsutvalget for NSG foretar den endelige sammensetningen av fagrådet som kan ha 6-10 medlemmer. Den endelige sammensetningen skal tilstrebe representasjon av min 40 % av hvert kjønn og varierende forskningsbakgrunn og omfatte følgende: Satsingsområdets koordinator min 1 medlem foreslått av hvert av samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet (til sammen 5-6 medlemmer) min 1 medlem fra hver av de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene som er registrert som deltakere i satsingsområdet (kan gjerne overlappe med kandidatene foreslått av samarbeidsorganene og Folkehelseinstituttet). ev. 1 medlem fra relevant interesseorganisasjon. Leder av fagrådet utnevnes av styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan). Koordinator kan ikke oppnevnes som leder. Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

17 Vedlegg 2: Skisse for faglig rapporteringslinje NSG Ansvarlig samarbeidsorgan Fagråd Institusjon med koordinerende forskningsmiljø Koordinator for den nasjonale forskningssatsingen Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

18 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal NOTAT Til: Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kopi til: Fra: NSG AU v/sekretariatet Dato: Evaluering av NSG for første gang i 2012 NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet i medisin og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning, med tilslutning fra HOD. NSG er ikke evaluert etter opprettelsen i I mandatet for NSG er det nedfelt at «NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i 2012.». Det er ikke beskrevet hvordan en evaluering skal gjennomføres, ut over at eventuelle kostnader skal fordeles på de representerte partene. Det er heller ikke tidligere diskutert i NSG eller arbeidsutvalget hvordan en evaluering skal gjennomføres. NSG AU diskuterte saken på sitt møte 20. april. Arbeidsutvalget mener at evaluering av de nasjonale satsningene og evaluering av NSG bør gjøres uavhengig av hverandre; slik at de nasjonale satsningene og NSG som nasjonalt samarbeidsorgan må evalueres hver for seg. Partene i NSG hadde kanskje sett for seg, ved oppstarten, at gjennomføring av saker og oppstart av satsninger skulle gå raskere enn det som faktisk er tilfelle. Men siden NSG ble etablert i 2005, er det kanskje på tide med en evaluering uansett. NSG er et rådgivende organ uten finansielle midler. Bortsett fra kostnadene til møter, er det kun egeninnsats fra de representerte partene. Derfor er det kanskje ikke hensiktsmessig å ha en ekstern evaluering. En eventuell ekstern evaluering, må ses opp mot mandatet for NSG og hva som var intensjonene bak organiseringen av NSG. NSG AU konkluderte med at det bør gjennomføres en evaluering i 2012, og at det bør være en evaluering i forhold til mandatet. Det ble foreslått at dette gjøres som en egenvurdering, hvor sekretariatet ser på mandatet og gjennomgår møtereferatene og vedtakene for å studere hvilke saker som er diskutert. Samtidig må det vurderes om vedtakene har fått noen påvirkning eller har gitt merverdi. 1

19 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Det ble også foreslått at sekretariatet for NSG tar fatt i dette. Sekretariatet ønsker i så fall en mer konkret bestilling i forhold til hvordan dette skal gjennomføres, og vil lage forslag til dette til neste møte i NSG AU, forutsatt godkjenning i NSG. Forslag til NSG: Arbeidsutvalget foreslår at en evaluering av NSG i 2012 gjennomføres som en egenvurdering, og legger saken fram for NSG 3. mai. Egenvurderingen bør skje i forhold til mandatet for NSG. Sekretariatet gjennomgår alle referater og vedtak for å studere hvilke saker som er diskutert, og legger materialet fram for NSG AU. NSG AU vurderer om vedtakene har fått noen påvirkning eller har gitt merverdi. 2

20 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Mandat Bakgrunn og formål Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat. Hovedoppgaver for NSG NSG skal være et strategisk rådgivende organ for medlemsinstitusjonene i gruppen med følgende hovedoppgaver: o Gi råd knyttet til forskning i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjonene. Gruppen skal bidra til nasjonal arbeidsdeling innenfor forskningsfeltet. o Gi råd knyttet til innføring av ny medisinsk teknologi og kostbart medisinskteknisk ustyr med relevans for forskning. o Bidra til samordning av etablering og bruk av biobanker og helseregistre. o Bidra til samordning av forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. o Bidra til samordning av etisk praksis og standard innen forskning. o Bidra til samordning av praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet. o Ta sikte på å fungere som talerør for medisinsk og helsefaglig forskning i offentlige debatter for å bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme, for eksempel i sammenheng med forskningsetiske spørsmål. Aktørenes forskningsansvar Universiteter og høyskoler har et hovedansvar for forskning og undervisning. Forskning er også en av de fire hovedoppgavene til spesialisthelsetjenesten (jf lov om spesialisthelsetjenester 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2). De regionale helseforetakenes forskningsansvar og tilhørende føringer er nedfelt i vedtektene, i Helseog omsorgsdepartementets forskningsstrategi, og omtalt i oppdragsdokumentene. De regionale samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene har et hovedansvar for å prioritere og samordne forskningen med spesiell vekt på klinisk relevant forskning innenfor hver region. Helsedirektoratet har et følge med- ansvar for forskning og skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilken forskning som skal styrkes, samt bidra til at forskningsresultater styrker innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Kunnskapssenteret arbeider med kunnskapsoppsummering, kunnskapsformidling, kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og utfører noe forskning for å videreutvikle disse områdene. Folkehelseinstituttet driver forskning for å følge med på befolkningens helsetilstand og for å finne årsaker til alvorlige og utbredte sykdommer. Spesielt satses på forskning som kombinerer data fra helseregistre og befolkningsundersøkelser, og biobankmateriale. Norges forskningsråd er et nasjonalt offentlig organ med tre hovedoppgaver: forskningspolitisk rådgivning, forskningsfinansiering og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskning. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning. Mandat fastsatt , revidert

21 Sammensetning NSG har 30 medlemmer oppnevnt av følgende instanser: 8 representanter fra Universitetene: 2 representanter fra Universitetet i Oslo (UiO) 2 representanter fra Universitetet i Bergen (UiB) 2 representanter fra Universitetet i Tromsø (UiT) 2 representanter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 10 representanter fra RHFene: 2 representanter fra Helse Nord RHF 2 representanter fra Helse Midt-Norge RHF 2 representanter fra Helse Vest RHF 4 representanter fra Helse Sør-Øst RHF 1 representant fra Helsedirektoratet 1 representant fra Kunnskapssenteret 2 representanter fra Norges forskningsråd 1 representant fra Folkehelseinstituttet 2 representanter fra høyskolene 2 brukerrepresentanter (oppnevnes av de regionale brukerrådene) 1 observatør fra de allmennmedisinske forskningsenhetene 1 observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet 1 observatør fra Kunnskapsdepartementet Leder for NSG, utpekt av Universitetene eller RHFene, se nedenfor Alle instanser oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter. Institusjonene bør tilstrebe en viss kontinuitet i sin representasjon som vanligvis følger stillinger. NSG er et rådgivende organ og det tilstrebes konsensus i rådene som vedtas. Ved eventuelle avstemninger teller leders stemme dobbelt ved stemmelikhet. NSG møter 2 ganger i året. Det er ønskelig at møtestedet legges til regionene på omgang. De representerte aktørene dekker selv sine reiseutgifter og eventuelle godtgjørelser. Øvrige møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Arbeidsutvalg (AU): Et arbeidsutvalg prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG. Arbeidsutvalget har 8 medlemmer som velges av institusjonene blant sine representanter. Arbeidsutvalget har følgende sammensetning: - Universitetet i Tromsø - Universitetet i Oslo - Helse Midt-Norge RHF - Helse Vest RHF - Helse Sør-Øst RHF - Folkehelseinstituttet - Norges forskningsråd - Høyskolene Ved forfall møter en annen representant eller vararepresentant for institusjonen. Det tilstrebes konsensus i beslutningene som fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør ved uenighet som skal fremkomme i saksfremlegget. Arbeidsutvalget møter ca fire ganger i året, avhengig av saksmengden. Mandat fastsatt , revidert

22 Institusjonene dekker reiseutgiftene og eventuelle godtgjørelser for sine representanter. Øvrige møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Ledelse Ledelsen og sekretariatsfunksjonen ivaretas på omgang for 2 år ad gangen av henholdsvis universitets- og høyskolesektoren og av de regionale helseforetakene. Disse utpeker leder og nestleder for NSG og arbeidsutvalget. Sekretariat Sekretariatet deltar i NSG- og AU- møtene og sender ut innkallinger med sakspapirer senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis innen 1 uke etter møtet. Mandat, møteplan, innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på en internettside. Saksgang Saker som skal legges frem for NSG kan i hovedsak foreslås av de representerte institusjonene i NSG. Forslagsstilleren eller sekretariatet forbereder sakene i samarbeid med AU. AU prioriterer og fremmer sakene for NSG. NSG er rådgivende. Vedtak må derfor behandles videre gjennom linjen i de institusjoner eller organer som NSGs medlemmer representerer, og med vekt på den sentrale utøvende funksjonen til de regionale samarbeidsorganene. Ved behov for videre utredninger og beslutninger hos de berørte aktørene før endelig stillingstaken i NSG, følger sekretariatet opp saksgangen for å sikre beslutningsmulighet. Evaluering NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i Eventuelle kostnader fordeles på de representerte partene. Historikk NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet (vedtak i møtet ) og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning (brev av ) med tilslutning fra Helse- og omsorgsdepartementet (brev av ). Ledelse og sekretariat er ivaretatt av tidligere Helse Sør RHF i perioden og etter sammenslåing av helseregionene sør og øst og revisjon av NSGs sammensetning av Helse Sør-Øst RHF i perioden Mandat fastsatt , revidert

23 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal NOTAT Til: Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kopi til: Fra: NSG AU Dato: NSG endring av navn til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning» Arbeidsutvalget for NSG diskuterte saken på sitt møte 20. februar 2012, og kom til følgende konklusjon: «Arbeidsutvalget for NSG mener at det er prinsipielt viktig at forskningen ikke profesjonsbindes og ønsker å sette opp saken om endring av navn til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning» til møtet i mai. Saken bør underbygges med et notat. Det rettes en henvendelse til HOD som en del av saksforberedelsen.» På grunnlag av dette framlegger NSG AU et notat fra Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, som lå til grunn for behandling av saken i arbeidsutvalget. Det er også rettet en henvendelse til HOD som en del av saksforberedelsen, og foreliggende notat er justert etter tilbakemelding fra HOD Fra medisinsk og helsefaglig forskning til helseforskning - behov for navnebytte for NSG I Norge brukes begrepet medisinsk og helsefaglig forskning som samlebetegnelse for forskning der helse er tema. I tillegg er det en underskog av tilgrensende og underordede begreper som helsetjenesteforskning, biomedisinsk forskning, klinisk forskning, samhandlingsforskning, medisinsk basalforskning, allmennmedisinsk forskning osv. Begrepet medisinsk og helsefaglig forskning er også brukt i Helseforskningsloven: 2. Lovens saklige virkeområde Loven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, Begrepsbruken har også ført til oppsplitting i medisinsk forskning som er brukes internasjonalt (engelsk medical research ) og som egentlig ikke er profesjonsbundet og helsefaglig forskning som oppfattes som profesjonsbundet (knyttet til høyskoleutdannede helseprofesjoner), men som ikke brukes internasjonalt og som mangler en formell definisjon/avgrensning. I helsefaglige profesjonsmiljøer oppfattes ofte medisinsk forskning som knyttet til leger som profesjon. 1

24 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Denne oppsplittingen er forvirrende og lite hensiktsmessig (profesjoner kan ikke eie deler av medisinsk og helsefaglig forskning). Vi ser behovet for en samlebetegnelse, og mener at begrepet helseforskning bør erstatte medisinsk og helsefaglig forskning. Dette bringer oss på linje med begrepsbruken f.eks. i Danmark ( Sundhedsforskning ) og kan bidra til profesjonssplittingen opphører. Endring i begrepsbruken ble tatt opp av Helse Sør-Øst som eventuelt-sak på NSG-møtet 2.november 2011, og det var da enighet om å innmelde dette som sak på neste møte, koblet til forslag om navneendring for NSG. Vi har i ettertid konstatert at Helse- og omsorgsdepartementet i sin korrespondanse utad nå har tatt begrepet helseforskning i bruk i stedet for medisinsk og helsefaglig forskning. Vi foreslår derfor: 1. NSG anbefaler at begrepet medisinsk og helsefaglig forskning erstattes med helseforskning og meddeler dette til partene i NSG og til Helse- og omsorgsdepartementet. 2. Navnet Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning endres til Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. Forkortelsen NSG er godt innarbeidet og bør kunne beholdes. 2

25 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglighelse forskning (NSG) Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglighelse forskning (NSG) MANDAT Formatert: Skrift: 12 pkt Formatert: Skrift: 12 pkt Bakgrunn og formål Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig helseforskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat. Hovedoppgaver for NSG NSG skal være et strategisk rådgivende organ for medlemsinstitusjonene i gruppen med følgende hovedoppgaver: Gi råd knyttet til om helseforskning i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjonene. Gruppen skal bidra til nasjonal arbeidsdeling innenfor forskningsfeltet. Gi råd knyttet til innføring av ny medisinsk teknologi og kostbart medisinsk-teknisk ustyr med relevans for forskning. Bidra til samordning av etablering og bruk av biobanker og helseregistre. Bidra til samordning av forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. Bidra til samordning av etisk praksis og standard innen forskning. Bidra til samordning av praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet. Ta sikte på å fungere som talerør for medisinsk og helsefaglig forskning i offentlige debatter for å bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme, for eksempel i sammenheng med forskningsetiske spørsmål. Aktørenes forskningsansvar Universiteter og høgyskoler har et hovedansvar for forskning og undervisning. Forskning er også en av de fire hovedoppgavene til i spesialisthelsetjenesten (jf lov om spesialisthelsetjenester 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2). De regionale helseforetakenes forskningsansvar og tilhørende føringer er nedfelt i vedtektene, i Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi, og omtalt i de årlige oppdragsdokumentene. Formatert: Utheving De regionale samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene har et hovedansvar for å prioritere og samordne forskningen med spesiell vekt på klinisk relevant forskning innenfor hver region. Helsedirektoratet har et følge med- ansvar for forskning og skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilken forskning som skal styrkes, samt bidra til at forskningsresultater styrker innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. 1