Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF. Årsrapport 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF. Årsrapport 2012"

Transkript

1 Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Årsrapport 2012 Forskningsavdelingen 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Forskningsgrupper ved Stavanger Universitetssjukehus s Årsrapport fra forskningsgruppene ved Stavanger Universitetssjukehus s. 4 Forskningsgruppe for: 3.1 Akuttmedisin s Eldremedisin og samhandling (SESAM) s Kardiologi s Kirurgi s Klinisk immunologi s Kreft og medisinsk fysikk s Kvinne- og barnehelse s Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelse (NKB) s Nefrologi s Patologisk anatomi s Psykoser s Rusforskning (KORFOR) s Helsfaglig forskning ved Stavanger Universitetssjukehus s Forskning på SUS 2012 s SUS sine samarbeidspartnere s Oppsummering s.23 Vedlegg: Publikasjonsliste Stavanger Universitetssjukehus 2012 s.26 Doktorgradsarbeider utført eller finansiert ved SUS i 2012 s.40 Oversikt over ansatte med doktorgrader ved SUS s.41 Dokumentansvarlig Fredrik Feyling Forskningsavdelingen Foto: Avdeling for informasjon og samfunnskontakt og Fredrik Feyling Foto forside: Hentet fra artikkelen «A salmon peptide diet alleviates experimental colitis as compared with fish oil» av Tore Grimstad et. al. 2012, og viser utsnitt fra rottetykktarm i 100x forstørrelse. 2

3 1. Innledning Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF (SUS) sin forskningsproduksjon ligger i 2012 på samme høye nivå som i de siste årene. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sine tall på vegne av Helse- og omsorgdepartementet (HOD) for forskningsproduksjon i helseforetakene, ble offentliggjort mai Disse viste at sykehuset i 2012 hadde en fortsatt økende forskningsproduksjon. SUS stod i 2012 for 4,3 prosent av forskningen som ble utført ved de norske sykehusene. I Helse Vest ligger Stavanger Universitetssjukehus sin forskningsandel nå på 21,5%. Tabell 1. nedenfor viser de offisielle tallene fra Helse- og omsorgsdepartementet for perioden Tabell 1: Forskningsproduksjon 2012 Helse Vest RHF (2011 og 2010 i parantes) Antall artikler Publ. poeng Antall dr.grader Dr.gr. poeng Sum poeng % Andel Helse Vest Stavanger Universitetssjukehus Haukeland Universitetssjukehus 192 (194) (128) 641 (620) (480) Andre 115 (80) (52) 117,3 (116,3) (94,7) 303,4 (284,9) (324,8) 39,4 (26,5) (23,6) 10 (8) (15) 59 (47) (57,5) 6 (5) (2) 30 (24) (45) 177 (141) (172,5) 18 (15) (6) 147,3 (140,3) (139,7) 480,4 (425,9) (497,3) 57,4 (41,5) (29,6) 21,5 (23,1) (21) 70,1 (70,1) (74,6) 8,4 (6,9) (4,4) Forskningsresultatene for 2012 blir rapportert inn til Cristin (Current Research Information System In Norway) som er systemet for registrering av forskning i Norge). De innrapporterte resultater for 2012 viser at 10 ansatte disputerte for en doktorgrad, og 192 artikler ble publisert. En oppgang i antall doktorgrader gjør at det sykehuset får en oppgang til 147,3 forskningspoeng for Kvaliteten i forskningen holder fortsatt et høyt nivå ved at ca 24% av forskningen publiseres i Nivå 2 tidsskrifter og 47% er i samarbeid med internasjonale institusjoner. Les mer om disse resultatene s I NIFU sin årlige ressursbruksmåling hvor en kartlegger og rapporterer ressursbruken knyttet til forskningsaktiviteten i helseforetakene viser resultatene av fjorårets måling at de totale kostnader til forskning, medregnet forskningsselskap var ca 118 mill kr, og at forskningen ved SUS utgjorde 85 årsverk. 260 personer var involvert i forskningen som forskere eller støttepersonale for forskerne. Årsrapporten for forskningen ved SUS viser noen av de resultatene forskningen har i de ulike divisjoner og forskningsgrupper på SUS. Rapporten viser en god bredde i forskningen ved SUS, og dette kan du lese mer om under beskrivelsen fra 2012 under de ulike forskergruppene. I 2012 var det 10 personer som avla sin doktorgrad ved Stavanger Universitetssjukehus, og SUS har nå 126 ansatte med doktorgradskompetanse (se oversikt s. 41). Tallet på de som planlegger eller er i gang med en doktorgrad er også høyt, og det er nå over 100 doktorgrader som er påbegynt eller er i en planleggingsfase. 3

4 2. Forskningsgrupper ved Stavanger Universitetssjukehus Forskningsstrategien til SUS sier at forskningen ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF «bør organiseres i forskningsgrupper som har kompetanse og ressurser, og som selvstendig kan publisere vitenskapelig artikler og utdanne forskere. På bakgrunn av dette er der etablert noen felles kriterier for etablering av forskningsgrupper som gjelder ved sykehuset, disse er: - Kompetanse: minst to aktive phd forskere i gruppen - Aktivitet: minst to igangværende prosjekter hvorav ett er et phd prosjekt - Produksjon: minst en phd per tredje år og 2 % av forskningsproduksjonen ved SUS På basis av disse kriteriene er det følgende forskningsgrupper som er godkjent (leder anført i parentes): - Forskningsgruppe for Akuttmedisin (Eldar Søreide) - Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (SESAM) (Dag Aarsland) - Forskningsgruppe for Kardiologi (Alf Inge Larsen) - Forskningsgruppe for Kirurgi (Jon Arne Søreide) - Forskningsgruppe for Klinisk immunologi (Roald Omdal) - Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk (Rune Småland) - Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse (Knut Øymar) - Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) (Jan Petter Larsen) - Forskningsgruppe for Nefrologi (Terje Apeland) - Forskningsgruppe for Patologisk anatomi (Emiel Janssen) - Forskningsgruppe for Psykoser (Tor Ketil Larsen) - Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) (Sverre Nesvåg) 3. Årsrapport fra forskningsgruppene ved Stavanger Universitetssjukehus Forskningruppene ved sykehuset har laget en kort rapport om forskningsaktiviteten i gruppen i Nedenfor følger rapportene fra forskningsgruppene ved sykehuset. 3.1 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Forskningsgruppen for akuttmedisin er tverrfaglig og utgår fra fagmiljøet rundt prehospitale tjenester, MOBA, intensivavdelingen og anestesiologi virksomheten. Siden 2006 har medlemmer av forskningsgruppen vært sentrale aktører i utviklingen av SAFER (Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research). I 2012 opprettet Universitetsfondet sammen med SUS, Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) og Laerdal fond for akuttmedisin (LFA) en 5-årig regional akuttmedisinsk forskningssatsning for å fremme PhD plattformen og styrke Nettverket for Medisinske Vitenskaper ved UiS. Målet på sikt er å opprette et eget Helsefakultet ved UiS. I denne forskningssatsningen inngår nå 4 post dok stipendiater tilknyttet UiS, SUS og SAFER, 1 PhD stipendiat tilknyttet SUS og SNLA og 1 PhD stipendiat tilknyttet Sørlandet Sykehus og SNLA. Tre hovedområder inngår i forskningssatsningen: Simuleringsbasert akuttmedisinsk læring & implementering Avanserte prehospitale akuttmedisinske tjenester Hjertestansprosjektet årsak, terapi og prognose Regionalt kompetansesenter for akuttmedisin (RAKOS) sin forskningsdel har eget budsjett som 4

5 deles ut etter søknad til forskningsutvalget ledet av prof. Eldar Søreide. De to øvrige medlemmene av forskningsutvalget er prof. Hans Morten Lossius (SNLA, UiS, SUS) og førsteamanuensis Jon-Kenneth Heltne (Haukeland Universitetssjukehus og UiB). Ved siden av den betydelige forskningsstøtten fra LFA og SNLA, har RAKOS vært en viktig finansieringskilde for gjennomføring av delprosjekter og PhD grader. De siste årene har den akuttmedisinske forskningsgruppen i snitt produsert en PhD avhandling per år. Imidlertid har 2012 vært et særdeles fruktbart år med tre PhD disputaser. 6 doktorgradsarbeider er startet opp eller er i ferd med å ferdigstilles. 3.2 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (SESAM) SESAM ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. En viktig del av SESAMs målsetting er å initiere og etablere forskningsprosjekter og arenaer for samarbeid innen forskning på eldremedisin og samhandling knyttet til eldre i helseregionen. Forskningsgruppen på SESAM består av 30 forskere, herav 17 Phd-kandidater, og er ledet av professor Dag Årsland. Det meste av forskningen er klinisk, men de senere årene har forskningen ved SESAM dreiet mer mot translasjonsforskning, der vi kombinerer den kliniske forskningen med laboratoriebasert forskning for slik å studere sykdomsmekanismer. For eksempel pågår det flere studier for å identifisere biomarkører for diagnose og prognose ved ulike demenssykdommer basert på blod, cerebrospinalvæske (CSF), og magnetresonanstomografi (MR). Andre viktige forskningstema er livskvalitet for personer med demens, kvalitet i helsetjenestene, velferdsteknologi og pasientsikkerhet, implementering av ny kunnskap og smerter ved demens. I 2012 fikk SESAM innvilget en NFR-søknad til prosjektet «Dementia: use of health-care resources and carer burden over time», der to PhD-kandidater er i gang med å se på bruken av psykofarmaka blant eldre, og på pårørendestress. Andre nye satsningsområder for SESAM er forskning på sammenhengen mellom hjerte-/karsykdom og kognitiv svikt, og professor Halvor Næss ved Haukeland Universitetssjukehus ble ansatt i en 20% stilling for å styrke dette arbeidet. I 2012 ble også SESAM sammen med King s College London samarbeidspartner i to NFR-støttede prosjekter initiert av Senter for alders- og sykehjemsmedisin (UiB) 12 SESAM har mange gode samarbeidspartene både nasjonalt og internasjonalt, slik som Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB, Senter for omsorgsforskning, HiB, nevroforskningsgruppen ved AHUS, professor Clive Ballard og hans gruppe ved Wolfson Centre for Age-Related Diseases ved King s College London, Alderspsykiatrisk forskningssenter sykehuset Innlandet (Geir Selbæk), og de siste to årene med AlzheimerCentrum ved Karolinska Institutet. Senterleder Ingelin Testad, PhD/postdoc, mottok Helse Stavanger HFs forskningspris for 2012 for sin banebrytende innsats innen kombinasjon av forskning og undervisning. I tillegg var hun nominert til 2012 Barry Reisberg Prize, New York University, NY, USA. 1 Improving mental health and end-of-life care in residents of nursing homes:a cluster randomized clinical trial of efficacy. The KOSMOS Study. (2 PhD-kandidater + 1 forsker/postdoc) 2 Efficacy of Pain Treatment on Depression in Patients with dementia. A randomized clinical trial of efficacy. DEP PAIN Study (1 PhD-kandidat + 50% forsker/postdoc 5

6 3.3 Forskningsgruppe for Kardiologi Kardiologisk forskningsgruppe består i prinsippet av 3 enheter med nært samarbeid. Gruppen har meget god støtte i Stavanger Helseforskning som administrerer de fleste forskningsprosjekter. Lokalt har man etablert høy kompetanse på bruk av MRI, analyse av biologiske markører for hjertesvikt og akutte koronarsyndromer samt trening og testing av pasienter med forskjellig hjertesykdommer. Der er meget utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid både med hensyn til vitenskapelig prosess, analyse av biologisk materiale og statistikk. Det er også etablert internasjonale databaser. I tillegg har flere av gruppens medlemmer sentrale posisjoner i nasjonale og internasjonale faglige foreninger og konsortier. Gruppen har utstrakt samarbeid med sentrale nasjonale, europeiske og amerikanske forskningsorganisasjoner og faglige organisasjoner som European Society of Cardiology der Kenneth Dickstein er medforfatter på flere guidelines publikasjoner. Stein Ørn var nasjonal reviewer på Hjertesviktguidelines (ESC). Nasjonalt er vi representert i styret i Norsk Cardiologisk Selskap (Larsen) og i guidelines komitéen (Bonarjee) samt i en rekke arbeidsgrupper. Avdelingen er også representert i nasjonalt register arbeid; Hjertesvikt (Ørn), Hjertestans (Larsen). Gruppen har opparbeidet samarbeid med flere sentra i Nord og Sør-Amerika der bl.a. kostholds effekter på hjertesykdom er sentralt (Nilsen). Trenings studier i regi av internasjonale konsortier er pågående (SMARTEX), og Hjertelaget fysioterapi har vært sentrale her (Larsen). Flere nye internasjonale forskningsprotokoller er initiert og man har klart å få tilgang til store databaser fra store RCT s for ytterligere analyse arbeid i store material på pasienter med hjerteinfarkt sykdommen (Dickstein). I tillegg har man etablert samarbeid med Texas Medical Center ved Memorial Hermann Hospital (Larsen, Bonarjee, Skeie. Basalforskning er ivaretatt ved egne analyser i begrenset omfang og ved samarbeid med aktører nasjonalt og internasjonalt som kan kvalitetssikre forskningen. Dette gjelder spesielt inflammasjonsmiljøet ved Oslo Universitets Sykehus og Universitetet i Tromsø en nå er i gang med vårt tredje samarbeids prosjekt på muskel patologi ved hjertesvikt (Larsen). Avansert bilde prosessering er utført i samarbeid med Universitetet i Stavanger og MR-COR har vært et viktig redskap i forskningen selv om tilgangen er begrenset (Ørn, Manhenke). Gruppen har også samarbeid med helsefaglige miljøer ved UiS der 2 PhD grader er under produksjon (Larsen). Gruppen har samarbeid med 27 internasjonale forskningsmiljøer og 7 nasjonale miljøer. Det var i egeninitierte studier i gang. Der er 10 PhD prosjekter tilknyttet avdelingen. Sju av disse PhD prosjektene har sin hovedveiledning i gruppen. 3.4 Forskningsgruppe for Kirurgi Forskningsaktiviteten innen kirurgi er stabil og økende, noe som reflekteres i formelle forskningsrelaterte arbeidsansettelser og jevn publiseringsaktivitet. Kirurgisk forskningsgruppe har nå 4 professorer som er engasjert i veiledning i flere prosjekter med flere PhD kandidater eller postdoc nivå. I 2012 var det 10 PhD kandidater i arbeide, hvorav én disputerte i løpet av året, og 3 PhD kandidater følger etter i En D-stilling er knyttet til et gastrokirurgisk prosjekt. Viderutvikling av staben, med bl.a. engasjement av molekylærbiologer og forskningssykepleiere i forutsigbare stillinger er prioriterte oppgaver. Flere i gruppen har vært medarbeidere på nasjonale/internasjonale studier eller prosjekter (f. eks. NBCG/Palliativ multisenter stent studie/core data in trauma/etc). Kirurgisk forskningsgruppe har pågående samarbeid med Haukeland universitetssykehus, Regionalt kompetansesenter i lindrende behandling, Kreftregisteret, Oslo universitetssykehus, St.Olav Hospital, NTNU, Norsk 6

7 luftambulanse. Det har vært aktiv deltakelse i opprettelse av nasjonale registre (Norsk register for anal inkontinens, NorGast Norsk register for gastrokirurgiske komplikasjoner, GastroNet norsk endoskopiregister, som nå er godkjent av helsemyndighetene). Ulike oppgaver og verv ivaretas av medlemmer av gruppen: Redaktør i BrJSurg og i ScandJTraumaResEmergMed, medlemmer av Editorial Board i World J Gastroenterol, Scand J Surg, faglige medarbeidere i Tidsskriftet, har hatt opponentoppgaver nasjonalt og i Skandinavia, leder og/eller er medlem av grupper som utarbeider Handlingsprogrammer for kreftsykdommer på oppdrag fra Helsedirektoratet. Videre er et medlem av gruppen sentralt involvert i arbeidet med ny nasjonal kreftstrategi I tillegg har vi nasjonal representant i ESCP (European Society of Coloproctology); leder av vitenskapelig komite Nasjonal Landskonferanse Palliasjon Den vitenskapelige produksjon bedømt ut fra antall vitenskapelige artikler har vært god, med nesten 20 originale eller oversiktsartikler i Artiklene er publisert i topp internasjonale tidsskrifter, inkl. Ann Surg Oncol og Br J Surg. Kreftrelaterte tema er et hovedfokus, fortrinnsvis innen gastroenterologisk kirurgi og brystkreft. Traume og akuttkirurgi er også i 2012 representert med artikler i høyt rangerte tidsskrift. Infrastrukturen i gruppen er blitt noe mer avklart det siste året. Molekylærbiolog (PostDoc, midl.ekstern finansiert) fortsetter fra 2013 i en nyetablert forskerstilling i 3 år framover, basert på delvis finansiell støtte fra Universitetsfondet i Rogaland, i et formelt og avtalebasert samarbeid mellom UiS og SUS. I tillegg er en ny PostDoc ved Universitetet i Stavanger knyttet til gruppen fra siste kvartal Molekylærbiologene har primær arbeidsplass ved Laboratorium for molekylærbiologi/hillevåg. 3.5 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi Forskningsgruppen for klinisk immunologi arbeider med problemstillinger vedrørende kroniske immunologiske sykdommer slik som systemisk lupus erythematosus (SLE), primært Sjøgrens syndrom (pss), leddgikt, o.a.. Det meste av forskningsaktiviteten er konsentrert om å avdekke mekanismer for hvordan slike sykdommer påvirker hjernens funksjoner, eksempelvis gir opphav til kognitive forstyrrelser og kronisk fatigue, og hvorfor noen pasienter med pss utvikler lymfekreft (lymfom). Forskningsgruppen ledes av professor Roald Omdal, og det er for tiden 9 personer som arbeider med phd-, 2 med postdoc-, og 1 med masterprosjekter. Gruppen har et tett samarbeid med gastroenterologisk avdeling, SUS, vedrørende molekylærbiologiske og genetiske aspekter ved inflammatorisk tarmsykdom, både dyremodeller og humane studier. I tillegg pågår samarbeidsprosjekter vedrørende fatigue-mekanismer ved hudavdelingen, patologisk-anatomisk avdeling (Hillevåg) samt kirurgisk avdeling (endokrinkirurgisk). Forskningsgruppen samarbeider lokalt med UiS, IRIS, Norges veterinærhøgskole, og regionalt med UiB, HUS, samt med Radiumhospitalet, Kreftregisteret, og Immunologisk institutt, Rikshospitalet. Internasjonalt med Universitetet i Uppsala, Umeå, Karolinska Instituttet, Malmö universitetssykehus, Newcastle University (UK), samt Oklahoma University (USA) Kognitiv dysfunksjon: Dette er utbredt hos pasienter med autoimmune sykdommer, og forskningsgruppen har gjennom flere år arbeidet med ulike mekanismer som gir kognitiv svikt, da vesentlig antistoffer mot NMDA-reseptorer (anti-nr2), og vist at hos SLE pasienter påvirker dette kognisjon og stemningsleie. I den senere tid har vi funnet at også pasienter med pss har disse antistoffene, og at de er assosiert med hukommelsessvikt. I tillegg synes de å gi en atrofi av hippocampus, noe som passer bra i en modell der anti-nr2 antistoffer fører til neuronal 7

8 apoptose. I imaging-studier benyttes forskjellige MRI-teknikker for å identifisere områder av hjernen som det er forandringer i assosiert med kognitiv svikt. Mekanismer for kronisk fatigue: Kronisk fatigue er et fenomen som forekommer ved alle kroniske inflammatoriske sykdommer, ved kreft, o.a.. Vi leter etter biologiske mekanismer som gir fatigue ved disse tilstandene, og er spesielt opptatt av sentralnervøs signalering via IL-1 systemet samt andre mekanismer som kan tenkes å være koblet til cellulære beskyttelsesmekanismer. I tillegg arbeider vi med utvalgte geners betydning for fatigue; genotyper, DNAmethylering, gen-ekspresjon, mikro-rna, og transkripsjonsfaktorer. Vi leter bredt etter andre mekanismer for fatigue ved å gjøre proteomikk-undersøkelser i cerebrospinalvæske, og metabolikk-studier i blod og urin. Lymfom-utvikling ved pss: Vi har vist at non-hodgkin lymfom forekommer ca 8 ganger hyppigere ved pss enn i normalbefolkningen. Vi antar dette skyldes en intens B-celle stimulering og leter etter genetiske og molekylære mekanismer som kan forklare dette ut fra en hypotese om at det finnes et felles antigen som gir opphav til lymfomutvikling hos på forhånd genetisk disponerte pasienter med pss. 3.6 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Forskningsgruppe for Kreft- og Medisinsk Fysikk omfatter forskningsaktiviteten ved Avdeling for Blod- og Kreftsykdommer ved Stavanger Universitetssjukehus. Forskningsgruppen har tre seksjoner: én («Mikrometasegruppen») som er lokalisert til Laboratorium for Molekylærbiologi; én knyttet til strålebehandlingsenheten ved avdelingen; og én som omfatter legemiddelutprøvinger. Forskningsgruppen ledes av seksjonsoverlege og førsteamanuensis dr. med. Rune Smaaland (UiB). Forøvrig består gruppen av to molekylærbiologer (fulltid forskning), åtte medisinske fysikere (deltid), tre forskningssykepleiere, en forskningsstråleterapeut og 12 leger (deltid). Åtte personer i gruppen har doktorgrad, mens ytterligere to leger nå gjennomgår doktorgradsstudium. Det har vært et viktig mål at gruppens forskning generelt skal føre til et bedre kreftbehandlingstilbud til våre pasienter. Forskningsprosjektene omfatter både bryst, tarm-, lunge- og bukspyttkjertelkreft og har ledet til viktige resultater innen flere områder. Det har også blitt lagt vekt på at det skal gjennomføres flere kliniske studier i samarbeid med andre sykehus. Forskningsgruppen har således et stort nettverk av samarbeidspartnere, både nasjonalt (særlig ved OUS-Radiumhospitalet, og vi er i oppstartfasen med Haukeland Universitetssjukehus og Haugesund Sykehus) og internasjonalt har vi i flere år hatt et samarbeid med. M.D. Anderson Cancer Center, Houston, Århus Universitetssykehus og delvis Hôpital Paul-Brousse, Villejuif/Paris). Mye av forskningen mottar ekstern finansiering både fra Kreftforeningen og Norges Forskningsråd. Vi er også svært takknemlige for nødvendig og uunværlig forskningsstøtte gjennom flere år fra Folke Hermansen Fond til fremme av kreftforskningen ved Stavanger Universitetssjukehus. En av våre yngre leger, Umbreen Yousaf, reiser i 2013 på et 1-års forskningsopphold ved M.D. Anderson Cancer Center i Houston, som en del av hennes PhDstudium, finansiert av dette fondet. Forskningsgruppen hadde i 2012 som tidligere fire aktive hovedprosjekter, som alle dreier seg om påvisning av mikroskopisk kreftsykdom ved ulike krefttyper. Det eldste av prosjektene Molekylærbiologisk påvisning av minimal restsykdom (MRD) ved brystkreft er nå avsluttet. 8

9 Resultatene har vist at restsykdom i beinmargsprøver tatt både før og etter operasjon, har uavhengig prognostisk betydning. Prosjektet var et samarbeid med forskere ved MD Anderson Cancer Center i Houston. En sammenligning mellom våre beinmargsundersøkelser og proliferasjonsbestemmelse i primærsvulst ble publisert i Breast Cancer Research and Treatment. Vi har lagt ned mye arbeid i planlegging av et nytt prosjekt som omfatter både ny behandling og studier av sirkulerende kreftceller ved kreft i bukspyttkjertelen. Prosjektets norske tittel er Ny behandling av bukspyttkjertelkreft basert på nanopartikkel albumin-bundet paclitaxel: sirkulerende tumorceller som potensiell biomarkør, med korttittel PACT-ACT (PAncreatic Cancer Treatment - And Circulating Tumor cells). Prosjektet er et samarbeid med forskere ved MD Anderson Cancer Center i Houston, og det er blitt tildelt 1,1 millioner kr. fra Kreftforeningen til behandlingsdelen av prosjektet. Forskningsaktiviteten ved seksjon stråleterapi har også i 2012 vært fokusert rundt problemstillinger knyttet til den kliniske hverdagen i seksjonen. Seksjonen har hatt en fysiker i fire måneder FoU-stilling finansiert av Kreftforeningen, en stråleterapeut i full FoU-stilling, to stråleterapeuter delvis finansiert av sykehusets Såkornmidler og en lege i overlegepermisjon fra desember Studiesykepleierne har i 2012 deltatt i 9 pågående hematologiske studier, og 2 er til oppstart. Totalt har vi 24 pågående studier innen hematologi og onkologi og 5 er i en startfase. 3.7 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Forskningsgruppen for Kvinne- og barnehelse består av forskere ved Kvinne- og barnedivisjonen ved SUS. Gruppen skal være et forum som bidrar til å stimulere til forskning og styrke forskningskompetansen i divisjonen og knytte forskningen i ulike deler av divisjonen sterkere sammen slik at opparbeidet kompetanse videreføres til flest mulig. Dette kan blant annet skje ved presentasjon av prosjekter i gruppen, både i tidlig og sen fase av prosjektene. Gruppen har per medlemmer med ph.d., hvorav 3 disputerte i 2012 videre 11 oppmeldte ph.d.-kandidater, og 5 andre medlemmer med planlagte ph.d.-prosjekt til sammen 22 medlemmer. Til sammen utgikk det fra forskningsgruppen i publikasjoner i internasjonale tidsskrift, og 2 publikasjoner i nasjonale tidsskrift. Gjennom pågående forskningsprosjekt samarbeider gruppen lokalt på SUS med Mikrobiologisk avd, Kirurgisk avdeling og avdeling for Patologi, eksternt med Barneklinikken ved Haukeland Universitetsykehus, Gades Institutt og Institutt for klinisk medisin ved UiB, Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikaresistens ved UiT, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin ved St.Olavs Hospital. De viktigste forskningsområdene innen pediatri er risikofaktorer knyttet til astma, allergi og sekvele etter prematuritet, immunologi og infeksjoner (multiresistens hos nyfødte og nevroborreliose). Ved Kvinneklinikken er der forskningsprosjekter vedrørende gynekologisk kreft og bruk av ultralyd i svangerskap og under fødsel. Forskning ved Østerlide i 2011 var fokusert på psykisk helse og kognitiv trening hos barn med CP. Leder for forskningsgruppen er overlege / professor Knut Øymar. 6 av gruppens medlemmer har til sammen 120 % stilling ved Universitetet i Bergen. 9

10 3.8 Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) Forskningsgruppen er en generell nevrovitenskapelig forskningsenhet som har sitt utgangspunkt i Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (NKB), men består også av forskere fra andre avdelinger ved Stavanger Universitetssjukehus og fra Universitetet i Stavanger (UiS). Forskningsgruppen har et tett samarbeid med Centre for Organelle Research, CORE, ved UiS. Hovedfokus for forskningen er nevrodegenerasjon og andre hjernesykdommer hos eldre. I tillegg samarbeider forskningsgruppen med St. John s University i New York hvor professor Simon G. Møller er tilsatt og har etablert en biologisk basalforskningsgruppe. Sammen med denne gruppen planlegges der flere samarbeidsprosjekter innen parkinsonforskning. Det samarbeides også med andre internasjonale institusjoner, deriblant Kai Blennow-group i Gøteborg, Zivadinow-group i Buffalo, New York og miljøet til Anthony Shapira i London. Forskningen i gruppen omfatter sykdommer som Parkinsons sykdom, dystoni, multippel sklerose, hjerneslag, epilepsi og kiropraktorforskning. Forskningen omfatter klinisk epidemiologisk, translasjonell og basal forskning. Innen parkinsonforskning er ParkVest-studien på Vestlandet og i Aust-Agder den viktigste. Det er en multisenter studie som administreres og driftes av NKB. Studien har nå gjennomført 6-års undersøkelser for alle pasienter og kontrollpersoner. Hensikten med studien er å undersøke i detalj den longitudinelle utvikling av Parkinsons sykdom og relatere denne til en rekke biologiske risikofaktorer. Det har siden oppstart i 2005 blitt publisert 29 artikler knyttet til denne studien. Tolv av disse er i nivå II-tidsskrifter og seks av dem er ledsaget av Editorials i nivå II-tidsskrifter. Det er fullført 3 PhD-grader med data fra prosjektet og det er per i dag påbegynt åtte PhDarbeider i studien. Syv av disse er kandidater fra Helse Vest da studien er en multisenter-studie med deltakelse fra Helse Bergen, Helse Førde, Helse Fonna, Helse Sør og Helse Stavanger. Studien har lagt grunnlaget for et godt og tett faglig samarbeid innen nevrologi på Vestlandet. Resultater fra studien har allerede gitt ny og viktig informasjon om sykdommen og dermed gitt mulighet for bedre pasientbehandling. Det forventes en aktiv publisering med spennende resultater fra prosjektet også i Studien fikk i 2012 økonomisk støtte fra Helse Vest til tre nye år. Utviklingen av studien, samt resultater, kan følges på egen nettside: Translasjonell forskning ved Parkinsons sykdom fokuserer på bruk av MR og proteinstudier i spinalvæske. Kandidatproteiner og andre etiologiske mekanismer studeres videre i basalforskningsgruppen med fokus på cellekulturer og multi-cellulære modell organismer som c. elegans, planter og sebrafisk. Innen kiropraktorforskning er det 3 PhD-kandidater. To av disse arbeider med problemstillinger knyttet til bekkensmerter hos gravide og postpartum. Ett prosjekt undersøker rygg og nakke smerter hos helikopterpiloter. Innen epilepsiforskning er det ett doktorgradsarbeid under avslutting og det startet opp en PhDkandidat på MS-prosjektet. Det er startet to PhD-prosjekter innen slag. 3.9 Forskningsgruppe for Nefrologi Harald Bergrem har hovedinteresse på sekundærprofylakse ved nyresykdom. Overlege Apeland utviklet et dataprogram (Nephrobase) som nå er i daglig bruk ved seksjonen og gir unik oversikt over vår kliniske virksomhet for pasienter med Nyresvikt grad

11 Lasse Gøransson leder forskningsprosjektet: "Forstyrrelser i mineralmetabolismen ved kronisk nyresykdom ". Gøransson og Bergrem er henholdvis hoved- og biveileder for PhD-kandidat Inger Bleskestad.. En artikkel publisert i Forventet disputas 2014 midler fra SUS i ca 50% stilling. Planlagt nytt prosjekt med intensjon om PhD-kandidat for Inga Strand Thorsen. Emne: Biomarkører hos pasienter med kronisk nyresykdom, nyredonores og friske Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Ved avdeling for patologi har vi fokusert på følgende forkingstema «Prognostic and predictive factors in neoplasia». Denne forskningen har vært svært vellykket og vil bli videreført. Dette innbefatter utvikling og validering av molekylær biomarkører og deres anvendelse i klinikken. Noen av disse markørene gjelder klassiske patologi, mens andre gjelder kosthold, livstil, nevroendokrinologi og immunologi. Forskningsgruppa har to store subgrupper: 1. Forskning på tekniske aspekter av biomarkører 2. Forskning på kliniske aspekter, særlig forebyggende og «skreddersydd» prognostisk og prediktiv medisin Det vil bli lagt vekt på neoplasmer i bryst, kvinnelige kjønnsorganer, urinblære og lunge. Teknikkene som utvikles kan imidlertid også overføres til andre organer. Translasjonsforskningen vil være det grunnleggende i forskningen. Det foregår også forskning rettet mot rettsmedisin og akuttmedisin på avdelingen. Forskningsgruppa er ledet av Emiel Janssen og består av 8 personer inkludert 3 PhD-studenter. Forskningsgruppa har samarbeid med forskjellige avdelinger på SUS og lokalt med IRIS. Vi har også nasjonalt samarbeid med blant annet KG Jebsen senter for brystkreftforsking. Internasjonalt har vi pågående samarbeid med blant annet MD Anderson i Houston (USA), Universitet i Århus (Danmark) og Lund universitet (Sverige). I 2012 disputerte Ane Cecilie Munk med sin avhandling som hadde tittelen Molecular biomarkers, human papillomavirus-genotypes and clinical factors in regression prediction of cervical intraepithelial neoplasia grades 2-3. Prosjekter som forskningsgruppen arbeider med er: Comparing the prognostic and predictive value of microrna, gene expression signatures and proliferation in early node negative breast cancer Identification of patients with high and low risk for stage progression of Ta,1 urotelial cancers of the urinary bladder. Diagnostic, Prognostic and Therapeutic Aspects of Endometrial Stroma Sarcomas and Undifferentiated Endometrial Sarcoma Utvikling av diagnostiske metoder for å påvise regresjonsforutsigbarhet for høy-gradig Cervikal Intraepitelial Neoplasia (CIN2-3) i livmorhalsen Forskningsgruppe for Psykoser Forskningsgruppe for psykoser har hatt et aktivt år i Vi vil særlig trekke frem at i april nummeret av American Journal of Psychiatry, ble TIPS 10 års studien publisert som hovedartikkel (med bilde fra våre informasjonskampanjer på forsiden!). I januar 2013 ble Wenche 11

12 ten Velden Hegelstad og TIPS prosjektet tildelt Forskningsrådets pris for beste artikkel 2012 innen forskning på psykisk helse, prisen var på ,-. TIPS er også blitt presentert i NRKs helseprogram PULS sendt 26/ og på Dagsrevyen. TIPS- Nettverk for klinisk psykoseforskning har vært eksternt evaluert 2012; Evalueringen er lagt frem som sak i Samarbeidsorganet Fra denne anføres det bla. for nettverket; «Samlet er vurderingen at netværket for psykose på fornem vis har gennemført de konkrete målsætninger som forudsat. Det er klart indtrykket at netværket for psykose udgør et solidt udgangspunkt for fortsat patientsnær forskning på højt internationalt niveau» Følgende hovedprosjekter pågår; TIPS 10 års studien: PhD stipendiat, UiB, psykologspesialist Wenche tenvelden Hegelstad, Helse Stavanger HF: Hovedveileder Prof. Tor Ketil Larsen: 301 pasienter inngår. TIPS 2- Rusindusert psykose. Professor Tor Ketil Larsen hovedansvarlig. Pasienter til studien rekrutteres fra Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF. Det samles inn både kliniske forløpsdata, ved inntak, 1,2 og 5 års oppfølging. Knyttet til TIPS 2 studien har Helse Stavanger HF finansiert 50% PhD ( ) for Cand. pharm Rafal Yeisen Apotekene Vest for gjennomføring av studien; «Adherence to psychopharmacological treatment in first-episode psychosis.» Hovedveileder er professor Stein Opjordsmoen (ansatt i 20% stilling ved senteret), biveiledere er Professor Jan Olav Johannessen og 1. Amanuensis Inge Joa. Primærforebygging av psykose studien (POP) Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig for studien. I studien vil en gjennom tidlig oppdagelse identifisere og tilby behandling til personer som en antar vil ha en høy risiko for å utvikle en psykoselidelse. JobbResept: ( ). Hovedansvarlig er Post-doc: Johannes Langeveld. Denne studien har til hensikt å undersøke om en arbeidsrehabiliteringsmetode kalt Individual Placement and Support (IPS) kan føre til en økt grad av sysselsetting (ordinært arbeid/utdanning) hos første gangs psykose pasienter. Gjennom "MultiSenter studien av Akutt psykiatrien i Norge" deltar Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon, ved Kjetil Hustoft, cand med. For studie av bruk av tvang i forbindelse med innleggelse i psykiatrisk institusjon. Hovedveileder er professor dr med Tor Ketil Larsen. TIPS Stavanger har våren 2012 inngått i multisenter-studien Bergen Psykoseprosjekt 2 (BP2). Forskningsmedarbeider i 50% stilling er ansatt og finansiert av Helse Bergen HF fra og med september BP2 ledes av 1ste Amanuensis Erik Johnsen, og inngår som Helse Vest sin del av NASAT satsingen «How do genetic, clinical and treatment factors affect outcome in severe mental disorders?» ved Prof. Ole A. Andreassen, UiO Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Forskningsgruppen for rusforskning er en del av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR). KORFOR driver forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning på fagfeltet rus. KORFOR fungerer som en nettverksorganisasjon som både initierer og deltar i prosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppdraget fra Helse Vest RHF er å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fagog tjenesteutvikling innen rusfeltet relatert til rusrelaterte helseskader, sosiale problemer og avhengighet av rusmidler. 12

13 Virksomheten til KORFOR finansieres gjennom grunnbevilgning og spesielle prosjektmidler fra Helse Vest, Strategisk satsing på rusmiddelforskning i Helse Vest , egenfinansiering fra Helse Stavanger og prosjektmidler fra Helsedirektoratet og SERAF, UiO. I tråd med tanken om at KORFOR skal være en regional nettverksorganisasjon benyttes over halvparten av vårt samlede budsjett til forskningsaktiviteter i de andre helseforetakene i regionen og hos private ideelle institusjoner innenfor rusfeltet med avtale med Helse Vest. Utvikling av et kvalitetsregister for rusbehandling er en av KORFOR sine viktige oppgaver. Ved KORFOR arbeides det med to store utviklingsprosjekt som vil produsere omfattende og løpende oppdaterte datasett til bruk i forskning. Det ene prosjektet er «BrukerPlan», som er et kartleggingsverktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukere av kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Pr. dato har vi allerede omfattende data fra over 70 kommuner i vårt sentrale register. I løpet av 2013 vil alle kommuner i landet få tilbud om å ta i bruk BrukerPlan. Det andre utviklingsprosjektet er «Kvalitetsregisteret for rusbehandling.» Registeret skal primært bidra til å bedre behandlingsinnsatsen ved å gi innsikt i hvordan ulike dimensjoner i et behandlings- og misbruksforløp står i forhold til brukers egen aktivitet og hvordan dette påvirker recovery og mestring. Registeret vil være ferdig utviklet i løpet av 2013 og vil da fremmes for vurdering av nasjonal implementering. Registeret vil gi et omfattende datasett egnet for forskning. I KORFOR forskningsgruppen ved SUS er vi i ferd med å bygge opp en stor prosjektportefølje innenfor to hovedtema: 1. Prospektive forløpsstudier med rekruttering av en stor og variert pasientpopulasjon ("Stavangerprosjektet om avhengighet"). I desember 2012 var 99 deltagere inkludert i prosjektet og målet er å nå 250 inkluderte i løpet av Det første delprosjektet om nevrokognitiv fungering er allerede etablert og flere nye delprosjekt starter våren For å drive denne typen forskning bygger vi opp en infrastruktur i forhold til personell som holder tett kontakt med et stort antall pasienter over lang tid, og et system for kontinuerlig datafangst og datalagring. 2. Identifikasjon og intervensjon overfor skjulte rusmiddelmisbrukere. Innenfor dette temaet er det etablert prosjekt om identifiserings-/ intervensjonsstrategier i allmennpraksis, i somatiske sykehus og i kommunale helse- og velferdstjenester. Det er også etablert et nordisk komparativt prosjekt om organisatoriske rammevilkår for utvikling av denne typen tjenester Helsfaglig forskning ved Stavanger Universitetssjukehus I tillegg til Forskningsgruppene finnes det et bredt sammensatt og tverrfaglig fagforum for helsefaglig forskning i Helse Stavanger. Fagforum for helsefaglig forskning hadde i møter. Sakene dreier seg hovedsakelig om å veilede/dele erfaringer fra ulike forsknings- og fagutviklingsprosjekter. Strategidokumentet for Fagforum for helsefaglig forskning ble vedtatt i Månedlig forskningslunsj ble arrangert for å følge opp de helsefaglige forskerne og stipendiatene og for å skape fellesskap og nettverk. Helse Stavanger hadde i samarbeid med UiS ansvaret for den helsefaglige prekonferansen i forbindelse med Helse Vest sin forskningskonferanse. Programmet ble godt mottatt og evaluert. Helse Stavanger ble i 2012 tildelt 20% sekretariatsfunksjon i Helse Vest sitt samarbeidsorgan for helseforetakene og høgskolene/uis i regionen. 13

14 14

15 4. Forskning ved SUS 2012 De siste offisielle forskningstall fra NIFU viste at SUS i 2012 økte sin forskningsproduksjon og hadde sin høyeste forskningsproduksjon noensinne. Sykehuset stod i 2012 for 4,3 prosent av forskningen som ble utført ved de norske sykehusene. Figuren under viser SUS sin andel av forskningsproduksjonen i Helse Vest fra SUS har i denne perioden doblet sin relative andel fra, slik at en i dag ligger stabilt på over 20% av forskningen i Helse Vest. I 2012 gikk SUS sin andel litt ned da de mindre helseforetakene i Helse Vest hadde en flott vekst i forskningen sin. Andelen til Haukeland Universitetssykehus er også lagt inn i tabellen. Figur 1: %-vis forskningsproduksjon i Helse Vest i I Cristin-systemet hvor NIFU lager sine statistikker ut i fra ble det i 2012 registrert 192 artikler som er adressert med en SUS-adresse. Dette ga SUS 117,3 artikkelpoeng. Sykehuset hadde i fjor 10 ansatte som disputerte for en doktorgrad, noe som gir en oppgang til 30 doktorgradspoeng mot 24 poeng året før. Av de 192 artiklene som forskere fra SUS var med på, var 46 artikler eller 24% i Nivå 2 tidsskrift, og det gjør at en tilfredsstiller målet i oppdragsdokumentet fra HOD til helseforetakene om at over 20% skal være nivå 2-artikler. 90 artikler eller 47% hadde internasjonalt medforfatterskap, og kravet fra HOD for 2012 er på minst 40%. Tabell 2 viser resultatet fra fjorårets forskningsproduksjon basert på forskningspublikasjoner og doktorgrader slik det blir gjort i NIFU sin måling. Forskningspoengene er her i tabellen delt inn etter forskningsgruppene ved SUS. Tabellen viser at forskningsmiljøet ved Forskningsgruppe for Psykoser var den mest produserende gruppen ved SUS i fjor ved at forskningen herfra stod for 14,9% av forskningen ved SUS. 15

16 Totalt ble det i 2012 produsert 147,3 forskningspoeng for SUS, som er en oppgang fra rekordåret i Tabell 2: Forskningsproduksjon SUS 2012, publikasjoner og doktorgrader Forskningsgruppe Forskningsleder Artikkelpoeng 2012 Phd-poeng 2012 Poeng 2012 % av total i 2012 Forskningsgruppe for Psykoser Tor Kjetil Larsen 16,0 6 22,0 14,9 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Knut Øymar 13,7 7,5 21,2 14,4 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Eldar Søreide 6,8 9 15,8 10,7 Forskningsgruppe for NKB Jan Petter Larsen 12,5 12,5 8,5 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi Roald Omdal 8,3 3 11,3 7,7 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Småland 7,4 3 10,4 7,1 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Jan Baak 8,2 1,5 9,7 6,6 Forskningsgruppe for Kardiologi Alf Inge Larsen 9,4 9,4 6,4 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling Dag Årsland 8,6 8,6 5,9 Forskningsgruppe for Kirurgi Jon Arne Søreide 7,0 7,0 4,8 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Sverre Nesvåg 2,0 2,0 1,3 Forskningsgruppe for Radiologi Sumit Roy 1,7 1,7 1,1 Forskningsgruppe for Nefrologi Terje Apeland 0,6 0,6 0,4 Diverse utenom forskergruppene 15,0 15,0 10,2 3-årig gjennomsnitt Belønningsmidler for forskningsartikler på SUS blir utbetalt til forskningsgruppene basert på et 3- årig snitt i produksjon av publikasjoner i forskergruppene. Tabell 3 viser det 3-årige gjennomsnittet fra Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsessykdommer har fortsatt den høyeste gjennomsnittlige produksjonen av artikler, ved at den de tre siste årene har hatt ca 15% av forskningen ved SUS. Tabell 3: Forskningsproduksjon, artikler, og 3-årig gjennomsnitt. Forskningsgrupper % av total 2010 % av total 2011 % av total årig snitt Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) 24,6 9,6 10,7 15,0 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi 10,7 15,9 7,0 11,2 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) 12,8 11,6 7,3 10,6 Forskningsgruppe for Kirurgi 7,6 14,5 6,0 9,4 Forskningsgruppe for Psykoser 7,9 4,6 13,6 8,7 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse 4,2 9,1 11,7 8,3 Forskningsgruppe for Kardiologi 7,4 6,8 8,0 7,4 Forskningsgruppe for Akuttmedisin 5,1 6,0 5,8 5,6 Klinisk immunologisk forskningsgruppe 3,8 5,9 7,1 5,6 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk 6,4 3,8 6,3 5,5 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) 1,3 1,7 1,7 1,6 Forskningsgruppe for Radiologi 1,2 1,9 1,5 1,5 Forskningsgruppe for Nefrologi 1,3 0,9 0,5 0,9 Diverse 5,6 7,6 12,8 8,7 Publiseringsmidler ved SUS for 2012 På basis av artiklene som innrapporteres i Cristin blir det på SUS betalt ut belønningsmidler til forskningsmiljøene de utgår fra. NKB s forskningsgruppe er de som har publiserte mest i 16

17 gjennomsnitt over de tre siste årene og fikk dermed best uttelling. På grunnlag av artikkelproduksjonen i 2010, 2011 og 2012 får forskningsgruppen i 2013 utbetalt ca kr. Tabell 4 viser den totale oversikten over midler som vil bli utbetalt på bakgrunn av forskningspublisering de siste 3 år. Totalt vil det bli utbetalt kr som går tilbake til forskningsgruppene hvor publikasjonene utgår fra. En gjør oppmerksom på at det tre årige snittet som ligger til grunn her, kun er basert på artikkelpublisering, samt at forskningsgrupper med adjungert stilling med forskningsmidler ved universitet er trukket kr pr stilling tilhørende gruppen. Doktorgradene blir ikke regnet inn i dette gjennomsnittet, men de honoreres fra Helse Vest. Tabell 4: Publiseringsmidler ved SUS i 2013 Forskningsgruppe Forskningsleder Utbetalingssum Forskningspoeng 3-årig snitt Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) Jan Petter Larsen ,0 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Emiel Janssen ,2 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) Dag Aarsland ,6 Forskningsgruppe for Kirurgi Jon Arne Søreide ,4 Forskningsgruppe for Psykoser TK Larsen ,7 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Knut Øymar ,3 Forskningsgruppe for Kardiologi Alf Inge Larsen ,4 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Eldar Søreide ,6 Klinisk immunologisk forskningsgruppe Roald Omdal ,6 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Småland 0 5,5 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Sverre Nesvåg ,6 Forskningsgruppe for Radiologi ,5 Forskningsgruppe for Nefrologi Terje Apeland ,9 Diverse ,7 Mest produserende forsker På grunnlag av artikler som innrapporteres til Cristin har en også sett på hvilke forskere som produserer mest, og hvem som får mest forskningspoeng. Også i 2012 var det Dag Aarsland ved Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling (SESAM) som var den som produserte mest av forskerne ved sykehuset. Til sammen var han medforfatter på 22 vitenskapelige artikler, der en av dem var fra Nivå 2A (kun 5 tidsskrifter, og disse gir egne belønningsmidler fra Helse Vest) og tre av dem var på nivå 2, og hans produksjon genererte 6,1 forskningspoeng til SUS. Tabell 5 på neste side viser oversikten over de mest produserende forskerne ved SUS i En gjør oppmerksom på at forskerne her kan ha flere publikasjoner ved andre institusjoner enne SUS. Tabell 5: Mest produserende forsker ved SUS Forsker Antall artikler i Cristin Antall nivå 2 artikler Forskningspoeng Dag Aarsland (Eldremedisin) ,1 Torbjørn Moe Eggebø (Kvinne-og barnehelse) 4 1 3,0 Lars Aabakken (Gastro) 1 1 3,0 Inge Joa (Psykoser) 9 6 2,8 Jan Petter Larsen (NKB) ,8 Roald Omdal (Immunologi) ,5 Erik A. Torkildsen (Kvinne-og barnehelse) 2 1 2,3 Tor Ketil Larsen (Psykoser) 9 6 2,3 Sten Ræder (Øye) 6 3 2,2 Simon Møller (NKB) 4 3 2,2 17

18 Internasjonale SUS Forskningen ved SUS kjennetegnes som mye ellers i denne regionen, av et stort internasjonalt samarbeid. Forskerne ved SUS hadde i fjorårets publikasjoner forskningssamarbeid med forskningsmiljøer fra 24 ulike land og alle verdensdeler. 90 av artiklene, det vil si 47% hadde internasjonale medforfattere, altså godt over målet i oppdragsdokumentet som sier at over 40% bør være med internasjonalt medforfatterskap. SUS har fortsatt et økt fokus på å kvalifisere seg for deltakelse i EU-prosjekter, og dermed kvalifisere seg for forskningsmidler fra EU. For tiden pågår det 3 EU-prosjekter ved SUS. Disse er: Biostat-CHF - A systems BIOlogy Study to TAilored Treatment in Chronic Heart Failure. Internasjonal koordinator: Universitetet i Groningen, Nederland. Målsetning for studien er 2500 pasienter rekruttert av 9 partnere i Europa. Totalbudsjettet 15,6 mill Euro, hvorav 11,9 mill Euro blir refundert fra EU s FP7. Partner SUS er ansvarlig for organisering, logistikk og finansiering i forbindelse med rekruttering og gjennomføring av 200 pasienter fra 6 sykehus i Norge og 3 sykehus i Sverige. Studien har nådd målsetningen for antall deltakere og vil bli fullført innen utløpet av BRIDGE - Bridging resources and agencies in large-scale emergency management. A large-scale integration prosject. Målsetning for studien er utvikling av et program for bedre samhandling mellom ulike beredskapsetater og ulike land i Europa, med bidrag fra 14 partnere. Totalbudsjettet er 18 mill Euro, hvorav 13 mill Euro refunderes fra EU s FP7. Partner SUS er ansvarlig for studiens arbeidpakke 10: Valdiation and Evaluation in the Real World. Prosjektet utvikler seg etter planen. MitoCare - Treatment of reperfusion injury using a mitochondrial targeted approach; towards a better understanding of the disease. Målsetning for studien er å få 180 pasienter rekruttert av 10 partnere i Europa. Totalbudsjett: 18 mill Euro, hvorav 13 mill Euro refunderes fra EU s FP7. Partner SUS er ansvarlig for å rekruttere og gjennomføre 10 pasienter ved egen institusjon. Målsetningen er nådd, og SUS er anmodet om å bidra ut over opprinnelig målsetning. Annet arbeid relatert til EU s FP7: NorCRIN. SUS deltar i etablering av et norsk ECRIN-nettverk på oppdrag fra HOD og etter beslutninger i de respektive RHF ene i 2010 og Koordinator: St.Olav Hospital/NTNU. SUS er partner med fast representant i arbeidsgruppen oppnevnt av RHF ene med oppdrag å etablere nettverket og utarbeide forslag til praktiske og organisatoriske modeller, samt å søke NFR om finansiering av etableringsfasen i Norge. NorCRIN er opptatt formelt i ECRIN som sentralt finansieres under FP7. NorCRIN s søknad til NFR om finansiering av etableringsfasen i Norge er godkjent for fase 2 evaluering i Helse Stavanger HF har også deltatt som partner i to søknader for FP7 i 2012 som ikke nådde opp.

19 Forskningsprisen ved SUS 2012 Senterlederen ved Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM), Ingelin Testad, ble tildelt forskningsprisen ved Helse Stavanger HF for Vurderingskomiteen pekte på hennes store internasjonale kontaktflate og hennes banebrytende innsats innen kombinasjonen av forskning og undervisning. Det er liten tvil om at Testad har gjort en formidabel innsats, og at hun fortjener denne prisen. Fra venstre: Inger Økland, leder i Forskningsutvalget ved SUS, prisvinner Ingelin Testad, og administrerende direktør, Bård Lilleeng. Testad avla sin doktorgrad i 2010, og har siden vært aktiv forsker. Hennes fagutvikling og forskning innenfor alderspsykiatri og eldremedisin har høstet stor anerkjennelse, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom sitt utviklings- og forskningsarbeid har hun bidratt til at helseforetaket har blitt tilført forskningsmidler som også har kommet andre faggrupper i sykehuset til gode. Sikring av forskningsbiobanker på SUS. SUS har i 2012 bygget et nytt lokale for lagring/sikring av biologisk materiale. Biologisk materiale er en av de mest verdifulle kildene til forskning ved sykehuset. I underetasjen i sykehusets Sydbygg har en bygget om det gamle journalarkivet til lagringsfasilitet for sikre det forskningsmaterialet som oppbevares i ultrafrysere. Det er gitt tilslutning til at Forskningsavdelingen skal administrere lokalet, og stå økonomisk ansvarlig for driften. Lokalene ble tatt i bruk i desember 2012, og flyttingen av 18 ultrafrysere med forskningsbiobanker ble fullført før jul. Ultrafryserne er blitt gjennomgått og aviset for innmontering av alarmsensor, og materialet er blitt kartlagt i samarbeid med de ansvarlige forskerne. SUS kan nå, som et av få helseforetak i Norge si at en har en god oversikt over det biologiske materialet, og hvor det er lagret. 19

20 Bilde fra det nye flotte biobanklageret til sykehuset. SUS har nå 46 lokalt lagrede biobanker, og av disse er 41 forskningsbiobanker, 3 diagnostikkbiobanker og 2 behandlingsbiobanker. Utover detter er sykehuset med i ganske mange biobanker med sentral lagring enten i eller utenfor Norge. Dette omfatter blant annet populasjonsbiobanker og multisenter-studier som f.eks. kliniske utprøvinger av legemidler. SUS forsker vant Forsker Grand Prix 2012 SUS-forskerne Erik Andreas Torkildsen (t.v) og Ragnar Kvie Sande ble henholdsvis nr. 2 og nr. 1 under Forsker grand prix i Stavanger Forsker Ragnar Kvie Sande (Kvinne- og barnedivisjonen SUS, og HUS/UiB) vant både publikums og dommerpanelets gunst under Forsker Grand Prix på Folken i september. I sterk konkurranse med sju andre doktorgradsstipendiater sørget han for at Helse Stavanger HF - Stavanger Universitets-sjukehus stakk av med seieren for tredje år på rad. Formålet med Forsker grand prix er å vise at komplisert forskning kan formidles på en populærvitenskapelig måte. Både Sande (som tar doktorgraden ved UiB/Haukeland universitetssjukehus) og Erik Andreas Torkildsen, som også jobber ved Kvinne- og barnedivisjonen og forsker på ultralyd, gikk videre til den nasjonale finalen i Tromsø hvor de gjorde en flott innsats, men dessverre ikke nådde opp til topps. Kvie Sande har i sin forskning sett på om man kan redusere energinivået på ultralydundersøkelser og samtidig få gode målinger. Hans vinnerforedrag hadde tittelen «Safe & Sound». Torkildsen forsker på hvordan ultralyd kan være til hjelp under fødsler som trekker ut i tid, og foredraget hans hadde tittelen "Babyen vil ut - kan ultralyd hjelpe?". 20

Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF. Årsrapport 2011

Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF. Årsrapport 2011 Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Årsrapport 2011 Forskningsavdelingen 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Forskningsgrupper ved Stavanger Universitetssjukehus

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

Forskning ved Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus. Årsrapport 2013

Forskning ved Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus. Årsrapport 2013 Forskning ved Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Årsrapport 2013 Forskningsavdelingen 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 3. Årsrapport fra forskningsgruppene ved Helse Stavanger

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet

Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet Forskning ved SUS 2012 > 110 ansatte har doktorgrad > 190 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter 10-15 disputaser årlig > 50 ansatte oppmeldt

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Målsetninger og handlingsplaner 2010-2013

Målsetninger og handlingsplaner 2010-2013 Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Målsetninger og handlingsplaner 2010-2013 Forskningsavdelingen 25 mai 2010 Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse Del 1 Innledning og situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring Espen Enoksen Daglig leder Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og

Detaljer

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Hvordan bygge opp forskning fra skratch? Etablering og utvikling av

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest Antall, publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng- gammel utregning Institusjonskategori INSTITUSJONSNR INSTITUSJON HOD_HELSE_SPLITTING Monografi Antologi Artikkel Sum, publikasjoner Monografi

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Presentasjon av Korfor

Presentasjon av Korfor Presentasjon av Korfor Forskningsleder Sverre Nesvåg Seminar for de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål Hamar 19. november 2008 Mandat - finansiering Mandat: Forskning Kunnskapsformidling

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Forskernytt ved SUS September 2011

Forskernytt ved SUS September 2011 SUS med fortsatt høy forskningsproduksjon. I sommer ble tallene til NIFU offentliggjort for forskningsproduksjonen i helseforetakene i Norge for 2010. Tallene viste at sykehuset sin forskningsproduksjon

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Referansegruppemøte 7. juni 2011. Status for KORFOR. Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling

Referansegruppemøte 7. juni 2011. Status for KORFOR. Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling Referansegruppemøte 7. juni 2011 Status for KORFOR Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling Bidrag til fag- og tjenesteutvikling Behandlingsoppstartstiltak

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Organisering av forskningsnettverk i Helse Vest Hva kan et forskningsnettverk bidra med?

Organisering av forskningsnettverk i Helse Vest Hva kan et forskningsnettverk bidra med? Organisering av forskningsnettverk i Helse Vest Hva kan et forskningsnettverk bidra med? Ånen Aarli Forskningskoordinator Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Seksjonsoverlege

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016.

Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016. Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016. Divisjon: Medisin Forskningsansvarlig: Avdelingssjef Helge Røsjø, avdeling for Forskning Forskningsstrategien for perioden 2012 2016 er vedtatt i styremøte.

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene.

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. - FoU prosjekt - Stipend til fullføring av phd - Stipend til fullføring av master Søknadsfrist 15. februar 2011

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

Forskernytt ved SUS Januar 2012

Forskernytt ved SUS Januar 2012 SUS feiret 100 ansatte med doktorgrad Tekst Linn Herredsvela, Foto Lars Rasdal og F. Feyling SUS satser sterkt på forskning. Det er derfor gledelig at universitetssykehuset nå har mer enn 100 ansatte med

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Nina Mevold, fakultetsdirektør - Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB NSG 2. november 2011

Nina Mevold, fakultetsdirektør - Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB NSG 2. november 2011 Muligheter og utfordringer knyttet til å motta privat støtte til helseforskning. -Hvordan når midlene fram til forskningen? -Organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Nina Mevold, fakultetsdirektør

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 17. desember 2015 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: SAK 83/2015 ORGANISERING AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

2. Forskningsstrategi på SUS 2010-2013 s. 4

2. Forskningsstrategi på SUS 2010-2013 s. 4 Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Forskning er en integrert del av virksomheten ved sykehusets avdelinger og skal være på et høyt internasjonalt nivå Årsrapport 2010 Forskningsavdelingen juni

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør Lene Kristine Juvet, fung seksjons leder Tema Bestillinger og bestillingsprosessen i Kunnskapssenteret

Detaljer

H E L S E B E R G E N HF

H E L S E B E R G E N HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N HF GRØNN IT -BRUK AV IT SOM FREMMER MILJØ BENTE S. NEDREBØ KONST. IT-SJEF OM HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppdatert oktober 2015 Administrerande direktør

Detaljer

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Avdeling for klinisk service Avdelingsleder Torhild Birkeland Raskere tilbake Roy Nystad Forskningsleder

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE Vedtatt 20.11.2013 VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE 1 Navn Organisasjonens navn er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. På engelsk benyttes Norwegian Gastrointestinal Cancer Group. Kortformen

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

FORSKNINGSTORGET 2015

FORSKNINGSTORGET 2015 1 FORSKNINGSTORGET 2015 Onsdag 21. og torsdag 22. januar 2015 UiS Kjell Arholms Hus Auditorium 2 Forskningstorget er et to dagers seminar for 1. års studenter ved Master i helsevitenskap 1 og Master i

Detaljer

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner:

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Staber Foto Navn Nåværende stilling Viseadministrerende direktør: Tove

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Årsrapport 2014 Forskningsaktivitet og ressursbruk

Årsrapport 2014 Forskningsaktivitet og ressursbruk Årsrapport 2014 Forskningsaktivitet og ressursbruk Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 3 ORGANISERING... 4 ANTALL ÅRSVERK PER KLINIKK OG TOTALT... 5 KOSTNADER I HELE TUSEN PER KLINIKK...

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. Felles ledermøte 28. mars 2014

Det integrerte universitetssykehuset. Felles ledermøte 28. mars 2014 Det integrerte universitetssykehuset Felles ledermøte 28. mars 2014 1 Agenda 1.Status for prosjektet Videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset http://www.stolav.no/universitetssykehuset

Detaljer

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus i universitetssykehus Hvordan støtte opp om kliniske forskning? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon, Oslo universitetssykehus Administrerende direktør Bjørn Erikstein Økonomi, juridisk

Detaljer

Sted: Sykehuset i Vestfold HF. Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF

Sted: Sykehuset i Vestfold HF. Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Administrativt forskningsledernettverk (AFN) Tid: 1. september 2011 Kl. 11.00

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

MASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE

MASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE MASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE Tverrfaglig Master på UiS Stephen J M Sollid, ph.d. 1. Amanuensis, UiS Fagsjef, SNLA (Luft)ambulanselege Legevaktslege Flysykepleier Redningsmann Ambulansearbeider Ph.d.

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer