Forskning ved Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus. Årsrapport 2013

Transkript

1 Forskning ved Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Årsrapport 2013 Forskningsavdelingen 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Årsrapport fra forskningsgruppene ved Helse Stavanger HF s. 4 Forskningsgruppe for: 2.1 Akuttmedisin s Eldremedisin og samhandling (SESAM) s Indremedisin s Kardiologi s Kirurgi s Klinisk immunologi s Kreft og medisinsk fysikk s Kvinne- og barnehelse s Nevrovitenskap s Ortopedisk kirurgi s Patologisk anatomi s Psykoser s Radiologi s Rusforskning (KORFOR) s Helsfaglig forskning ved Helse Stavanger HF s Forskning i Helse Stavanger HF 2013 s Helse Stavanger HF sine samarbeidsuniversiteteter s Innovasjon i Helse Stavanger HF s Oppsummering s.26 Vedlegg: Publikasjonsliste Helse Stavanger HF 2013 s.29 Doktorgradsarbeider utført ved Helse Stavanger HF i 2013 s.43 Oversikt over ansatte med doktorgrader ved Helse Stavanger HF s.45 Dokumentansvarlig Fredrik Feyling Forskningsavdelingen Foto: Avdeling for informasjon og samfunnskontakt, Fredrik Feyling og Karen Rinden Simonsen 2

3 1. Innledning Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus produserte i ,1% av forskningen ved helseforetakene i Norge. Det er første gang sykehuset produserer over 5% av forskningen ved helseforetakene, og det beste resultatet for sykehuset noensinne. Tallene fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Helse- og omsorgdepartementet (HOD) for forskningsproduksjon i helseforetakene ble presentert i slutten av juni, og det resulterte derfor i en årsrapport i august. Tallene fra NIFU/HOD viser også at i Helse Vest ligger Stavanger Universitetssjukehus sin forskningsandel nå på 22%. Tabell 1. nedenfor viser de offisielle tallene fra NIFU/HOD for perioden Tabell 1: Forskningsproduksjon 2013 Helse Vest RHF (2012 og 2011 i parantes) Antall artikler Publ. poeng Antall dr.grader Dr.gr. poeng Sum poeng % Andel Helse Vest Stavanger Universitetssjukehus Haukeland Universitetssjukehus 201 (192) (194) 709 (641) (620) Andre 135 (115) (80) 141,3 (117,3) (116,3) 394,6 (303,4) (284,9) 57,3 (39,4) (26,5) 14 (10) (8) 62 (59) (47) 4 (6) (5) 42 (30) (24) 186 (177) (141) 12 (18) (15) 183,3 (147,3) (140,3) 580,6 (480,4) (425,9) 69,3 (57,4) (41,5) 22,0 (21,5) (23,1) 69,7 (70,1) (70,1) 8,3 (8,4) (6,9) Forskningsresultatene for 2013 er rapportert inn til Cristin (Current Research Information System In Norway) som er systemet for registrering av forskning i Norge. De innrapporterte resultater for 2013 viser at 14 ansatte disputerte for en doktorgrad, og 201 artikler ble publisert. For 2013 er der en ny beregningsmåte som gjør at forskningspoengene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år, men den relative andelen av produksjon i Norge og i Helse Vest vil være det. Den nye beregningsmåten gjør at internasjonalt medforfatterskap, og medforfattere fra andre helseregioner i Norge gir ekstra uttelling. Sykehuset får med dette 183,3 forskningspoeng for 2013, og for første gang har sykehuset over 5% av produksjonen blant landets helseforetak. Kvaliteten i forskningen holder fortsatt et høyt nivå ved at ca 25% av forskningen publiseres i Nivå 2 tidsskrifter (kravet fra HOD er 20%) og 55% er i samarbeid med internasjonale institusjoner (kravet fra HOD er 40%). Les mer om disse resultatene og hvordan de er fordelt på de ulike forskningsgruppene s I 2013 var det 14 personer som forsvarte sin doktorgrad ved Stavanger Universitetssjukehus, og sykehuset har nå 141 ansatte med doktorgradskompetanse (se oversikt s. 45). Tallet på de som planlegger eller er i gang med en doktorgrad er høyt, og det er over 100 doktorgrader som er påbegynt i Helse Stavanger. NIFU sin årlige ressursbruksmåling som kartlegger og rapporterer ressursbruken knyttet til forskningsaktiviteten i helseforetakene viser for 2013 at de totale kostnader til forskning, medregnet kostnader i forskningsselskapet Stavanger Helseforskning var ca 127 mill kr. 275 personer var involvert i forskningen som forskere eller støttepersonale for forskerne, og dette utgjorde 100 årsverk til forskning/forskningsstøtte. Årsrapporten for forskningen ved Helse Stavanger HF viser noen av de resultatene forskningen har i de ulike divisjoner og forskningsgrupper på sykehuset. Rapporten viser en fin bredde i forskningen, og dette kan du lese mer om under beskrivelsen fra 2013 under de ulike forskergruppene. 3

4 2. Årsrapport fra forskningsgruppene ved Helse Stavanger HF Sykehuset har etablert felles kriterier for etablering av forskningsgrupper. For å kunne være registrert som en forskningsgruppe ved Stavanger Universitetssjukehus må en oppfylle et kompetansekrav, og et minstekrav til aktivitet og produksjon. Disse er slik: - Kompetanse: minst to aktive phd forskere i gruppen - Aktivitet: minst to igangværende prosjekter hvorav ett er et phd prosjekt - Produksjon: minst en phd per tredje år og 2 % av forskningsproduksjonen ved Helse Stavanger HF På basis av disse er følgende forskningsgrupper etablert på sykehuset (leder anført i parentes): - Forskningsgruppe for Akuttmedisin (Eldar Søreide) - Forskningsgruppe for Angst- og stemningslidelser (Signe Dørheim) - Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (SESAM) (Dag Aarsland) - Forskningsgruppe for Indremedisin (Terje Apeland) - Forskningsgruppe for Kardiologi (Alf Inge Larsen) - Forskningsgruppe for Kirurgi (Jon Arne Søreide) - Forskningsgruppe for Klinisk immunologi (Roald Omdal) - Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk (Rune Småland) - Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse (Knut Øymar) - Forskningsgruppe for Nevrovitenskap (NKB) (Jan Petter Larsen) - Forskningsgruppe for Ortopedisk kirurgi (Lars Fosse) - Forskningsgruppe for Patologisk anatomi (Emiel Janssen) - Forskningsgruppe for Psykoser (Jan Olav Johannessen) - Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) (Sverre Nesvåg) Forskningruppene ved sykehuset har laget en kort rapport om forskningsaktiviteten i gruppen i Nedenfor følger rapportene fra forskningsgruppene ved sykehuset. 2.1 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Forskningsgruppen for akuttmedisin er tverrfaglig, nettverkbasert og utgår fra fagmiljøet rundt prehospitale tjenester, MOBA, intensivavdelingen og anestesiologi virksomheten i Helse Stavanger. Siden 2006 har medlemmer av forskningsgruppen vært sentrale aktører i utviklingen av SAFER («Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research»). I 2012 opprettet Universitetsfondet sammen med Helse Stavanger HF, Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) og Laerdal fond for akuttmedisin (LFA) en 5-årig regional akuttmedisinsk forskningssatsning («Stavanger Acute care Research group»; SAR) for å fremme PhD plattformen og styrke Nettverket for Medisinske Vitenskaper ved UiS. Målet på sikt er å opprette et eget Helsefakultet ved Universitetet i Stavanger. I denne forskningssatsningen inngår nå 4 post dok stipendiater tilknyttet UiS, Helse Stavanger og SAFER, 1 PhD stipendiat tilknyttet Helse Stavanger og SNLA og 1 PhD stipendiat tilknyttet Sørlandet Sykehus og SNLA. En av post dok stipendiatene (Britt Sæthre Hansen) ble vurdert professor kompetent på tampen av Tre hovedområder inngår i forskningssatsningen: Simuleringsbasert akuttmedisinsk læring & implementering Avanserte prehospitale akuttmedisinske tjenester Hjertestansprosjektet årsak, terapi og prognose Regionalt kompetansesenter for akuttmedisin (RAKOS) sin forskningsdel har eget budsjett som deles ut etter søknad til RAKOS sitt forskningsutvalg. Ved siden av den betydelige 4

5 forskningsstøtten fra LFA og SNLA, har RAKOS vært en viktig finansieringskilde for gjennomføring av delprosjekter og PhD-grader. De siste årene har den akuttmedisinske forskningsgruppen produsert 1-3 PhD avhandling per år. I 2013 forsvarte Dr. Nils Petter Oveland sin avhandling Ultrasound detection of pneumothorax development of a porcine pneumothorax model to assess and teach lung ultrasound diagnostics» ved UiB. Fem doktorgradsarbeider er startet opp eller er i ferd med å ferdigstilles i forskningsgruppen. 2.2 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (SESAM) SESAM ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. En viktig del av SESAMs målsetting er å initiere og etablere forskningsprosjekter, arenaer for samarbeid innen forskning på eldremedisin og samhandling knyttet til eldre i helseregionen. Forskningsgruppen på SESAM består av rundt 30 forskere, og er ledet av professor Dag Årsland. Det meste av forskningen er klinisk, men de senere årene har forskningen ved SESAM dreiet mer mot translasjonsforskning, der man kombinerer den kliniske forskningen med laboratorie-basert forskning for slik å studere sykdomsmekanismer. Det pågår flere studier for å identifisere biomarkører for diagnose og prognose ved ulike demenssykdommer basert på blod, cerebrospinalvæske (CSF), og magnetresonanstomografi (MR). Andre viktige forskningstema er livskvalitet for personer med demens, kvalitet i helsetjenestene, velferdsteknologi og pasientsikkerhet, implementering av ny kunnskap og smerter ved demens. Et eksempel er oppstart av prosjektet «Demensskolen et undervisningsprogram for personer med demens.» Prosjektleder er Ingelin Testad, som sammen med 7 pensjonerte sykepleiere har utviklet et undervisningsopplegg som skal kjøres over 12 uker med oppstart pilot mars Selve intervensjonsstudien i dette prosjektet starter opp høsten 2014, der det skal rekrutteres 200 personer med demens som vil bli randomisert i enten en intervensjonsgruppe eller en kontrollgruppe. Det er pensjonerte sykepleiere med god kompetanse innen faget som skal gjennomføre undervisningen. I 2013 ble det ansatt 3 nye forskere, og ved utgangen av 2013 var 15 PhD-kandidater med ulik profesjonsbakgrunn helt eller delvis tilknyttet SESAM gjennom ansettelses- og/eller veiledningsressurser fra senteret. Når det gjelder forskningsproduksjon i 2013 var forskere tilknyttet SESAM forfattere eller medforfattere i 20 vitenskapelige publikasjoner, 4 bokkapitler i vitenskapelige bøker og 16 posterpresentasjoner, hvorav 14 av dem på The 11 th International Conference on Alzheimer s & Parkinson s Disease AD/PD TM Samarbeid er viktig for SESAM, og nye internasjonale relasjoner ble etablert i Dag Årsland deltar i det europeiske forskningsnettverket EU Joint Programme in Neurodegenerative Disease Research (JPND). Hans rolle er å lede den kliniske Work Package, og koordinere kliniske data som bakgrunnsinformasjon til de genetiske analyser, samt proteomikk og avansert billeddiagnostikk. Ingelin Testad har vært involvert i et av verdens største forskningsprosjekt i sykehjem The WHELD study, ledet av professorene Clive Ballard, Martin Orrell og Jane Fossey. Dette er en randomisert kontrollert studie der en intervensjon skal kjøres ut i hhv 60 og 80 sykehjem i London og omegn. Hovedmålet med studien er at sykehjemsbeboere med demens skal oppnå bedret helse og livskvalitet. 5

6 2.3 Forskningsgruppe for indremedisin Forskningruppe for indremedisin består av forskere fra nyreseksjonene, lungeseksjonen, endokrinologisk seksjon, infeksjonsmedisinsk seksjon, geriatrisk seksjon og gasteroenterologisk seksjon. Gjennomgangen her viser den forskningen som forskere og seksjoner i forskningsgruppen er involvert i. - Terje Apeland har avsluttet studien Redox-status among kidney donors and Kidney transplants i Neste studie blir: Redox-status in patients with kidney disease. Pasientrekrutteringen er beregnet å starte i Harald Bergrem har hovedinteresse på sekundærprofylakse ved nyresykdom samt nyreerstattende behandling for geriatriske pasienter. Apeland har utviklet et dataprogram (Nephrobase) som nå er i daglig bruk ved seksjonen og gir unik oversikt over vår kliniske virksomhet for pasienter med Nyresvikt grad John Cooper har prosjektet Kvalitet på diabetes mellitus behandling. Samarbeid med Noklus og UiB. - Tore Grimstad leder en IBD studie (SUSI). Tore Grimstad er fra 2014 tildelt Helse Vest postdoktor stipend 50% i 6 år; «Fatigue ved inflammatorisk tarmsykdom» - Heidi Grundt leder doktorgradsprosjekt rundt KOLS-kofferten (telemedisinsk videokonsultasjon) - Lasse Gøransson er hovedveileder for 2 doktorgradsprosjekter, samt bi-veileder for ett prosjekt. - Erna Harboe samarbeider med immunologisk forskningsgruppe omkring rheumatoid artritt og Sjøgren. - Kjetil Isaksen har prosjektet «Hep C retro» som er en retrospektiv undersøkelse på behandling av Hep C de siste 10 år i Norge. Flere samarbeidspartnere; bla AHUS, Sykehuset Østfold Rikshospitalet. Kjetil Isaksen er også PhD kandidat ved kardiologisk seksjon. - Tesfaye Madebo deltar i 3 pågående forskningsprojekter: (1) Pulmonary function tests as selection method for respiratory gated radiotherapy in patients with left-sided breast cancer.med dr Ingvil Mjaaland.(2) EGFR mutasjoner ved lungekreft i Norge. (3) Nye diagnostiske metoder for ekstra-pulmonal TBC, samarbeid med HUS og Avd. for Patologi i Helse Stavanger. - Svein Skeie er involvert i forskningsprosjekt på kvalitet diabetes behandling. Er også engasjert i forskning på diabetes fotsår og biveileder for ph.d kandidat innenfor dette feltet. Multisenterstudier ved gastroenterologisk seksjon: - Vitality studien: 9 sentre, symptomer, fatigue, vit D hos IBD pasienter - RIBA C: A Randomized, Open-label, Parallel Group, Multicenter Pilot Study Evaluating the Efficacy and Safety of Alternative Dosing of Ribavirin vs. Standard of Care Dosing in Combination with Peginterferon alpha-2a in Interferon Naïve Patients with Chronic Hepatitis C Genotype 1 Infection. Nordic Investigator Initiated Study - ALIGN: Multi-country, cross sectional study to determine patient specific and General beliefs towards medication and their treatment compliance to selected systemic therapies in chronic inflammatory diseases (IMID) - ATTAIN: (retreatment of null and partial responders with TMC435) A Phase III, randomized, double-blind trial to evaluate the efficacy, safety and tolerability of TMC435 vs. telaprevir, both in combination with PegIFNα-2a and ribavirin, in chronic hepatitis C genotype-1 infected subjects who were null or partial responders to prior PegIFNα and ribavirin therapy Multisenterstudie ved lungeseksjon: - Madebo deltar i multisenter-kols-studie i regi av firmaet Glaxo. 6

7 Multisenterstudier ved geriatrisk seksjon - APECS: a Phase III international trial evaluating MK-8931 in patients with amnestic mild cognitive impairment due to Alzheimer's disease, also known as prodromal Alzheimer s disease - DDI: Dementia disease initiation (DDI): A national effort to characterize initial brain changes as a basis for disease intervention - Registerstudien: Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse-Vest - DemVest: prospektiv, klinisk patologisk kohortstudie (Bergen, Haugesund og Stavanger) 2.4 Forskningsgruppe for Kardiologi Kardiologisk forskningsgruppe er organisert under kardiologisk avdeling og har 4 professorer og 1 førsteamanuensis. Forskningsgruppen har totalt 17 oppmeldte PhD kandidater under veiledning, og alle overlegene ved avdelingen er involvert i forskningen. Gruppen har kjernekompetanse på kardial MRI og utvikler dette videre i samarbeid med internasjonale og nasjonale miljøer som UiO og UiS. Man har også bygget opp kompetanse på analyse av biologiske markører for hjertesvikt og akutte koronarsyndromer samt trening og testing av pasienter med forskjellig hjertesykdommer. Her har man etablert metoder for ergospirometri, vaskulær endothel funksjon og koronar flow reserve. Der er meget utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid både med hensyn til vitenskapelig prosess, analyse av biologisk materiale og statistikk. Det er også etablert internasjonale databaser. Medlemmer av gruppen er i ledelsen av flere internasjonale studier og flere av gruppens medlemmer har sentrale posisjoner i nasjonale og internasjonale faglige foreninger og konsortier som Norsk hjertestans-register, Norsk PCI-register, Norsk hjertesvikt-register, Norsk Cardiologisk Selskap og European Society of Cardiology. Gruppen har opparbeidet samarbeid med flere sentra i Nord og Sør-Amerika der bl.a. kostholds effekter på hjertesykdom er sentralt. Trenings studier i regi av internasjonale konsortier er pågående (SMARTEX/MetEX). Flere nye internasjonale forskningsprotokoller er initiert og man har etablert store databaser fra store RCT s for ytterligere analyse arbeid i store materialer på pasienter med hjerteinfarkt sykdommen. I tillegg har man etablert samarbeid med Texas Medical Center ved Memorial Hermann Hospital der en ledelses forankret Memorandum of Cooperation ble signert i februar Dette samarbeidet vil være grunnleggende for utviklingen av kardial PET ved Helse Stavanger HF. Gruppen har flere egeninitierte studier (også PhD prosjekter) som er finansiert via Helse Vest RHF, Nasjonalforeningen, Helse Stavanger HF og uavhengige firma midler. Gruppen er også involvert i forskning på hjertestans i samarbeid med det akuttmedisinske miljøet ved Helse Stavanger og i regi av nasjonale studier. I tillegg til de 17 pågående PhD arbeidene foregår det flere store investigator initierte studier som foreløpig ikke har oppmeldte PhD kandidater. Basalforskning er ivaretatt ved egne analyser i begrenset omfang og ved samarbeid med aktører nasjonalt og internasjonalt som kan kvalitetssikre forskningen. Dette gjelder spesielt inflammasjonsmiljøet ved Oslo Universitets Sykehus, Patologisk avdeling ved Universitetet i Tromsø (muskel patologi ved hjertesvikt) og Universitet i Maastricht (blodplate/trombe analyser). Gruppen har også samarbeid med helsefaglige miljøer ved UiS der 2 PhD grader er under produksjon. Gruppen har for øvrig et bredt samarbeid med 27 internasjonale forskningsmiljøer. I tillegg til dette drives det firma 7

8 forskning der man nå har ca 15 industri-prosjekter gående. Gruppen er også involvert i to av EU-studiene som sykehuset har vært deltaker i, de er BIOSTAT (Dickstein) og MITOCARE (Larsen). 2.5 Forskningsgruppe for Kirurgi Kirurgisk forskningsgruppe har nå 4 professorer som er engasjert i veiledning av PhD kandidater eller på postdoc nivå. I 2013 disputerte 2 PhD kandidater ( B.Nedrebø & T. Glomsaker). Vi har hatt en D-stilling knyttet til et gastrokirurgisk prosjekt, og denne avhandling blir innlevert i D-stillingen er kontinuert med nyansatt i stillingen fra Staben er søkt utbygd, bl.a. med tidsbegrensede engasjementer for molekylærbiologer. Forskningssykepleiere i forutsigbare stillinger er blitt prioritert. Flere i gruppen har vært medarbeidere på nasjonale/internasjonale studier eller prosjekter. Kirurgisk forskningsgruppe har pågående samarbeid med Haukeland universitetssjukehus, Regionalt kompetansesenter i lindrende behandling, Kreftregisteret, Oslo universitetssykehus, St.Olav Hospital, NTNU, UNN, Norsk luftambulanse. Det har vært aktiv deltakelse i opprettelse av nasjonale registre (Norsk register for anal inkontinens, NorGast Norsk register for gastrokirurgiske komplikasjoner, GastroNet norsk endoskopiregister, som er godkjent av helsemyndighetene). Ulike oppgaver og verv ivaretas av medlemmer av gruppen: Redaktør i British Journal of Surgery og i ScandJTraumaResEmergMed, medlemmer av Editorial Board i World J Gastroenterol, Scand J Surg, faglige medarbeidere i Tidsskr Nor Legeforen. Medlemmer har vært i komitéer for vurdering av professorater ved andre universitetssykehus, ledet og/eller vært medlem av grupper som utarbeider Handlingsprogrammer for kreftsykdommer på oppdrag fra Helsedirektoratet. Et medlem av gruppen er sentralt involvert i arbeidet med ny nasjonal kreftstrategi , og en er utnevnt medlem av Nasjonalt fagråd for utvikling av individuell tilpasset kreftbehandling, og som medlem i Nasjonalt publikasjonråd for medisin. I tillegg har vi nasjonal representant i European Society of Coloproctology. Den vitenskapelige produksjon bedømt ut fra antall vitenskapelige artikler har vært god, med over 25 original eller oversiktsartikler i Artiklene er publisert i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter, inkl. Lancet, BJS, J Gastrointest Surg, Breast Cancer Res Treatm. Kreftrelaterte tema er et hovedfokus, fortrinnsvis innen gastroenterologisk kirurgi og brystkreft. Traume og akuttkirurgi er også i 2013 representert med artikler i høyt rangerte tidsskrift. Infrastrukturen i gruppen er under endring, idet ortopedisk avdeling har etablert en egen forskningsgruppe i løpet av året. Forskningsaktiviteten på brystkreft har i 2013 fortsatt fokus på å samle inn biologisk, klinisk og selvrapporterte (spørreskjema) materiale fra konsekutive operable brystkreftpasieter. Dette skjer i samarbeid med Haukeland Universitetssykehus(HUS). I 2014 blir brystkreft egen forskningsgruppe med overl./prof. Håvard Søiland som leder.. Molekylærbiolog (PostDoc, midl.ekstern finansiert) knyttet til gastrokirurgi baserer seg på delvis finansiell ekstern støtte. Molekylærbiologene har primær arbeidsplass ved Laboratorium for molekylærbiologi/hillevåg. Etablering og oppstart av biobank (ACROBATICC) for kolorektalkreft, og godkjenning av biobank for øvre gastro (GITAN) var viktige milepæler i De to studiesykepleierne (hver i 50%; eksternt finansiert), har også i 2013 vært svært viktige for å ivareta pasientinklusjon og følge opp arbeidet rundt biobanking/data-innsamling/logistikk. 8

9 Det er i Avd. for gastroent.kirurgi etablert ukentlige faste møter med fokus på opplæring og introduksjon i forskningsarbeid og formidling. Seks doktorgradsarbeider er startet opp eller er i ferd med å ferdigstilles. 2.6 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi Forskningsgruppen klinisk immunologi arbeider med problemstillinger vedrørende kroniske immunologiske sykdommer slik som systemisk lupus erythematosus (SLE), primært Sjøgrens syndrom (pss), leddgikt, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis, o.a.. Det meste av forskningsaktiviteten er konsentrert om å avdekke mekanismer for hvordan slike sykdommer påvirker hjernens funksjoner, eksempelvis gir opphav til kognitive forstyrrelser og kronisk fatigue. I tillegg arbeider gruppen med mekanismer for lymfomutvikling ved pss. Forskningsgruppen ledes av professor Roald Omdal, og det er for tiden 9 personer som arbeider med phd-, 3 med postdoc-, og 1 med masterprosjekter. Gruppen har et tett samarbeid med gastroenterologisk avdeling, Helse Stavanger, vedrørende molekylærbiologiske og genetiske aspekter ved inflammatorisk tarmsykdom. I tillegg pågår samarbeidsprosjekter vedrørende fatigue-mekanismer ved hudavdelingen, patologisk-anatomisk avdeling (Hillevåg) samt kirurgisk avdeling (brystkreftgruppen). Forskningsgruppen samarbeider lokalt med UiS og IRIS, og regionalt med UiB, HUS, UiO, UiT, samt med Radiumhospitalet, og Immunologisk institutt, Rikshospitalet. Internasjonalt med Universitetet i Uppsala, Umeå, Karolinska Instituttet, Malmö universitetssykehus, Newcastle University (UK), samt Oklahoma Medical Research Foundation (USA), samt Kitasato University, Tokyo. Forskningsområdene det forskes på er: Kognitiv dysfunksjon Dette er utbredt hos pasienter med autoimmune sykdommer, og forskningsgruppen har gjennom flere år arbeidet med ulike mekanismer som gir kognitiv svikt, da vesentlig antistoffer mot NMDA-reseptorer (anti-nr2), og vist at hos SLE pasienter påvirker dette kognisjon og stemningsleie. I den senere tid har vi funnet at også pasienter med pss har disse antistoffene, og at de er assosiert med hukommelsessvikt. I tillegg synes de å gi atrofi av hippocampus, noe som passer bra i en modell der anti-nr2 antistoffer fører til neuronal apoptose. Vi starter nå med undersøkelser vedrørende anti-p antistoffer og deres evt innflytelse på kognitiv funksjon ved autoimmun sykdom. Mekanismer for kronisk fatigue Kronisk fatigue er et fenomen som forekommer ved alle kroniske inflammatoriske sykdommer, ved kreft, o.a.. Vi leter etter biologiske mekanismer som gir fatigue ved disse tilstandene, og er spesielt opptatt av sentralnervøs signalering via IL-1 systemet samt andre mekanismer som kan tenkes å være koblet til cellulære beskyttelses-mekanismer. I tillegg arbeider vi med utvalgte geners betydning for fatigue; genotyper, DNA-methylering, gen-ekspresjon, mikro-rna, og transkripsjonsfaktorer. Vi leter bredt etter andre mekanismer for fatigue ved å gjøre proteomikk-undersøkelser i cerebrospinalvæske, og metabolikk-studier i blod og urin. Lymfom-utvikling ved pss Vi har vist at non-hodgkin lymfom forekommer ca 8 ganger hyppigere ved pss enn i normalbefolkningen. Vi antar dette skyldes en intens B-celle stimulering og leter etter genetiske og molekylære mekanismer som kan forklare dette ut fra en hypotese om at det finnes et felles 9

10 antigen som gir opphav til lymfomutvikling hos på forhånd genetisk disponerte pasienter med pss. 2.7 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Forskningsgruppen er delt i tre. Oversikten under viser pågående forskningsprosjekter i 2013 i hver av disse: Seksjon Stråleterapi Det er etablert et tobakksavvenningstilbud for pasienter som skal til kurativ strålebehandling i seksjonen. (Røykestopp for strålepasienter ). Samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen og Seksjon Stråleterapi. Arbeidstittel: Pulmonary function tests as a selection method for respiratory gated radiotherapy in patients with left-sided breast cancer. Fullført inklusjon av pasienter i multisenterstudie for forkortet behandlingstid av strålebehandling for brystkreft (HYPO-studie, Århus Sygehus leder studien) Det er innvilget støtte til prosjekt fra Folke Hermansens fond for å se videre på forbedring av pustekontrollert strålebehandling av brystkreft (prosjektleder Johan Vikström) Seksjon for klinisk Hematologi og Onkologi Pasientnær klinisk forskning i form av deltakelse i nasjonale og internasjonale studier innen utprøving av nye legemidler samt at nye behandlingsstrategier prioriteres. Prioritering av slike studier sikrer pasientene et godt tilbud i samsvar med den hurtige medisinske utvikling som finner sted, samtidig som kunnskapsbasen for de aktuelle fagmiljøene styrkes. Vi deltar for tiden i 29 studier, hvor flesteparten også innebærer translasjonsforskning/ basalforskning. Vel 60 % er initiert av nasjonale eller nordiske faggrupper og flere av våre fagansvarlige overleger er aktive medlemmer av disse grupper. 3 studiesykepleiere (2,6 stilling) og 1 stråleterapeut sikrer koordinering og kvalitet i overenstemmelse med «good clinical pratice», men godt og nært samarbeide med det øvrige helsepersonell ved egen og samarbeidende avdelinger er viktig. Laboratorium for Molekylærbiologi Mikrometastasegruppen har i 2013 arbeidet videre for å få tatt i bruk et nytt innovativt cytostatikum, basert på nano-teknologi, til bruk ved avansert/metastatisk pancreascancer, såkalt nab-paclitaksel (nano partikkel-bundet albumin-paklitaksel.).bruk av dette medikamentet ventes å startes opp våren 2014, da alle relevante formalia vil være i orden I løpet av 2013 har vi i samarbeid med Haukeland Universitetssjukehus gjennomført en forstudie (pre-pact-act) med pågående inkludering av pasienter. Teknikker for påvisning av sirkulerende tumorceller ble fullført i 2012/2013. Vi startet også utviklingsarbeidet for å få på plass teknikker for å gjøre mrna profilering på enkeltstående sirkulerende tumorceller sommeren Dette arbeidet resulterte i en masteroppgave, men pågår fortsatt. Vi har også oppsummert dette forskningsfeltet i en oversiktsartikkel. På grunnlag av eksisterende metodikk er vi klare for neste-generasjon målrettet sekvensering av DNA fra enkeltceller. I vårt lungekreftprosjekt har vi undersøkt den prognostiske betydningen av kreftceller i blodprøver og regionale lymfeknuter hos pasienter med ikke-småcellet lungekreft i samarbeid med Helland/Brustugun på Oslo Universitetssjukehus (OUS). Prosjektet pågår fortsatt. Nye oppfølgingsdata fra vaktpostlymfeknute-studien ("Mikrometataser til vaktpostlymfeknuter ved tykktarmskreft") ble samlet inn, med tanke på oppdatering av tidligere analyse og nye analyser i samarbeid med gastrokirurgisk forskningsgruppe og OUS. Nytt samarbeidsprosjekt med gastrokirurgisk forskningsgruppe kom for alvor i gang i Her undersøkes blodprøver fra pasienter som opereres for tarmkreft for tilstedeværelse av sirkulerende kreftceller. 10

11 2.8 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Forskningsgruppen for Kvinne- og barnehelse er et forum som skal bidra til å stimulere til forskning og styrke forskningskompetansen i Kvinne- og barnedivisjonen ved å knytte forskningen i ulike deler av divisjonen sterkere sammen og å videreføre opparbeidet kompetanse. Gruppen har fungert fra 2009, men formelt konstituert i Gruppen har 8 medlemmer med ph.d., hvorav 2 disputerte i 2013 videre 13 oppmeldte ph.d.- kandidater, og 3-5 andre medlemmer med planlagte ph.d.-prosjekt til sammen 27 medlemmer. Det viktigste møtepunktet er regelmessig møter som tar opp forskningsrelaterte tema. Det har i løpet av 2013 vært 6 møter i forskningsgruppen der ulike tema har vært belyst; studiedesign, statistiske metoder, presentasjon / diskusjon av prosjekter mm. Til sammen utgikk det fra forskningsgruppen i publikasjoner i internasjonale tidsskrift. De viktigste forskningsområdene innen pediatri er risikofaktorer knyttet til astma, allergi og sekvele etter prematuritet, immunologi og infeksjoner (multiresistens hos nyfødte og nevroborreliose) og vekst hos barn. Ved Kvinneklinikken er hovedområder bruk av ultralyd i svangerskap og under fødsel. Forskningen ved Østerlide er fokusert på psykisk helse og kognitiv trening hos barn med CP. Gjennom pågående forskningsprosjekt samarbeider gruppen lokalt på sykehuset med Mikrobiologisk avd, Kirurgisk avdeling og avdeling for Patologi, eksternt med Barneklinikken ved Haukeland Universitetsykehus, Gades Institutt og Institutt for klinisk medisin ved UiB, Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikaresistens ved UiT, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin ved St.Olavs Hospital. Leder for forskningsgruppen er overlege / professor Knut Øymar. 6 av gruppens medlemmer har 20 % stillinger ved Universitetet i Bergen. 2.9 Forskningsgruppe for Nevrovitenskap Forskningsgruppen er en generell nevrovitenskapelig forskningsenhet som har sitt utgangspunkt i Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (NKB), men består også av forskere fra andre avdelinger ved Stavanger Universitetssjukehus og fra Universitetet i Stavanger (UiS). Forskningsgruppen har et tett samarbeid med Centre for Organelle Research, CORE, ved UiS. Hovedfokus for forskningen er nevrodegenerasjon og andre hjernesykdommer hos eldre. I tillegg samarbeider forskningsgruppen med St. John s University i New York hvor professor Simon G. Møller er tilsatt og har etablert en biologisk basalforskningsgruppe. Sammen med denne gruppen planlegges der flere samarbeidsprosjekter innen parkinsonforskning. Det samarbeides også med andre internasjonale institusjoner, deriblant Kai Blennow-group i Gøteborg, Zivadinow-group i Buffalo, New York og miljøet til Anthony Shapira i London. Forskningen i gruppen omfatter sykdommer som Parkinsons sykdom, dystoni, multippel sklerose, hjerneslag, epilepsi og kiropraktorforskning. Forskningen omfatter klinisk epidemiologisk, translasjonell og basal forskning. I løpet av 2013 har gruppen fått nytt navn og er omorganisert. Den tidligere Forskningsgruppen ved NKB har nå fått navnet Forskningsgruppe for Nevrovitenskap og den består av to seksjoner som vil operere under betegnelsene «Forskningsgruppen ved NKB» og «Nevroforskningsgruppen». «Forskningsgruppen ved NKB» vil drive forskning ved nevrodegenerative sykdommer og spesielt Parkinsons sykdom, mens «Nevroforskningsgruppen» vil ha fokus på slagforskning og forskning ved multippel sklerose, epilepsi og nevroimmunologi. 11

12 Innen parkinsonforskning er ParkVest-studien på Vestlandet og i Aust-Agder den viktigste. Det er en multisenter studie som administreres og driftes av NKB. Studien har nå gjennomført 7-års undersøkelser for alle pasienter og kontrollpersoner. Hensikten med studien er å undersøke i detalj den longitudinelle utvikling av Parkinsons sykdom og relatere denne til en rekke biologiske risikofaktorer. Det har siden oppstart i 2005 blitt publisert 36 artikler knyttet til denne studien. femten av disse er i nivå II-tidsskrifter og åtte av dem er ledsaget av Editorials i nivå IItidsskrifter. Det er fullført 3 PhD-grader med data fra prosjektet og det er per i dag påbegynt åtte PhD-arbeider i studien. Syv av disse er kandidater fra Helse Vest da studien er en multisenterstudie med deltakelse fra Helse Bergen, Helse Førde, Helse Fonna, Helse Sør og Helse Stavanger HF. Studien har lagt grunnlaget for et godt og tett faglig samarbeid innen nevrologi på Vestlandet. Utviklingen av studien, samt resultater, kan følges på egen nettside: Translasjonell forskning ved Parkinsons sykdom fokuserer på bruk av MR og proteinstudier i spinalvæske. Kandidatproteiner og andre etiologiske mekanismer studeres videre i basalforskningsgruppen med fokus på cellekulturer og multi-cellulære modell organismer som c. elegans, planter og sebrafisk. Innen kiropraktorforskning er det 3 PhD-kandidater. To av disse arbeider med problemstillinger knyttet til bekkensmerter hos gravide og postpartum. Ett prosjekt undersøker rygg og nakke smerter hos helikopterpiloter. Innen epilepsiforskning er det ett doktorgradsarbeid avsluttet i 2013 og det startet opp to PhD-kandidat på MS-prosjektet. Det er startet tre PhD-prosjekter innen slag Forskningsgruppe for Ortopedisk kirurgi Forskergruppen består av flere grener som omhandler de tre doktorgradene som nylig er forsvart eller som snart skal forsvares: Bruddregistergrenen: Terje Meling forsvarte sin PhD grad Mars 2013: «Implementation of a fracture and dislocation registry; Epidemiology and scoring validity of long-bone fractures». - Meling har sammen med Lis lege Alaa Nawab og Lars Fosse arbeidet med en artikkel som omhandler atypiske femurfrakturer som er funnet i bruddregisteret. - Lis-lege Nokhaiz Ahmad er i studiepermisjon for å jobbe med valideringsarbeidet man har startet vedrørende bruddregistreringen i akutt poliklinikk. Han har fått Lars Fosse som hovedveileder og Terje Meling som medveileder. - Det er verd å merke seg at man har startet arbeidet med å samle krefter i regionen/landet for å bruke vårt bruddregister som mal for et nasjonalt bruddregister. In vitro forskning på hofteproteser: Cathrine Harstad Enoksen er oppmeldt til PhD graden med studien; «Experimental study of strain and micromotion pattern in hip arthroplasty. Effect of cementation and neck geometry». Publisert 2 artikler som ledd i PhD-graden. Proteseutviklings-forskning: Knut Harboe nærmer seg avslutning av sin PhD som har tittel: «Development of a novel femoral prosthesis Evaluation in a weightbearing animal model». Det er publisert en artikkel, og 2 andre er submitted. Videre driver Overlege Heinrich Brüggemann med oppfølging av peroperative femurfrakturer oppstått under eller like etter innsetting av hofteproteser. 12

13 Lis-lege Johan Lindal er i gang med å forberede en oppfølgings studie angående hofteprotesedimmensjon; et 25 års klinisk materiale. Avdelingen har siste tiden knyttet til seg to LIS-kandidater med ph.d. Disse vil også inngå i forskningsgruppens forskerteam Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Ved avdeling for patologi har vi fokusert på følgende forskningstema «Prognostic and predictive factors in neoplasia». Denne forskingen har vært svært vellykket og vil bli videreført. Dette innbefatter utvikling og validering av molekylær biomarkører og deres anvendelse i klinikken. Noen av disse markørene gjelder klassiske patologi, mens andre gjelder kosthold, livstil, nevroendokrinologi og immunologi. Forskningsgruppa har to store subgrupper: 1. Forskning på tekniske aspekter av biomarkører 2. Forskning på kliniske aspekter, særlig forebyggende og «skreddersydd» prognostisk og prediktiv medisin Følgende prosjekter pågår for øyeblikket: - Comparing the prognostic and predictive value of microrna, gene expression signatures and proliferation in early node negative breast cancer - Identification of patients with high and low risk for stage progression of Ta,1 urotelial cancers of the urinary bladder. - Development of diagnostic methods for the prediction of regression of high grade CINlesions(CIN2-3) of the cervix. I 2013 disputerte Kristin Jonsdottir med avhandlingen Comparing the prognostic and predictive value of microrna, gene expression signatures and proliferation in early node negative breast cancer og Wei wei Feng med avhandlingen Diagnostic, prognostic and therapeutic aspects of Endometrial Strom Sarcomas-Low grade and Undifferentiated Endometrial Sarcomas. Gruppen fikk tildelt en post doc-stilling for Kristin Jonsdottir fra Folke Hermansen Fondet. Prosjektet hennes «microrna s as prognosticators and predictors in breast cancer er blant annet et samarbeid med avdeling for klinisk epidemiologi fra Århus Universitet, Danmark; Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk og Brystkirurgisk enhet ved Helse Stavanger HF. Utenom prosjekter på Avdeling for patologi er Emiel Janssen blitt hovedveileder til David Engelsvold fra Øyeavdelingen og biveileder til dr. Tone Hoel Lende ved Endokrin kirurgisk seksjon Forskningsgruppe for Psykoser Forskningsgruppe for psykoser opprettholder den høye aktiviteten i artikler publisert i Vi vil særlig trekke frem at TIPS gruppen ved Forskningssjef/professor Jan Olav Johannessen, Professor Tor Ketil Larsen og leder av Oppdagelsesteamet Robert Jørgensen mottok Helse Vest sin Kvalitetspris for Høsten 2013 er det sammen med forskningsnettverkene i Helse Vest knyttet til angst og depresjon startet et arbeid frem mot utvikling av en nytt klinisk forskningssamarbeid etter at den strategiske forskningsfinansiering avsluttes

14 Følgende hovedprosjekter pågår i forskningsgruppen; - TIPS 10 års studien PhD, psykologspesialist Wenche tenvelden Hegelstad, Helse Stavanger HF: Hovedveileder Prof. Tor Ketil Larsen: 301 pasienter inngår. PhD avhandling innsendt høsten TIPS 2-kohorten- inkludert Rusindusert psykose. Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig. Pasienter til studien rekrutteres fra Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF. Det samles inn både kliniske forløpsdata, ved inntak, 1,2 og 5 års oppfølging. Knyttet til TIPS 2 studien har Helse Stavanger HF finansiert 50% PhD ( ) for Cand. pharm Rafal Yeisen Apotekene Vest for gjennomføring av studien; «Adherence to psychopharmacological treatment in first-episode psychosis.» Hovedveileder er professor Stein Opjordsmoen (ansatt i 20% stilling ved senteret), biveiledere er Professor Jan Olav Johannessen og 1ste Amanuensis Inge Joa. - Primærforebygging av psykose studien (POP) Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig for studien. I studien gjennomføres tidlig oppdagelse og det tilbys behandling til personer som en antar vil ha en høy risiko for å utvikle en psykoselidelse. - I 2013 har post doc Jens Gisselgård og professor Kolbjørn Brønnick startet opp en f-mri delstudie ved Helse Stavanger HF omkring pasienter i denne studien, JobbResept: ( ). Hovedansvarlig er Post-doc: Johannes Langeveld. Denne studien har til hensikt å undersøke om en arbeidsrehabiliteringsmetode kalt Individual Placement and Support (IPS) kan føre til en økt grad av sysselsetting (ordinært arbeid/utdanning) hos første gangs psykose pasienter. - Gjennom "MultiSenter studien av Akutt psykiatrien i Norge" deltar Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon, ved Kjetil Hustoft, cand med. For studie av bruk av tvang i forbindelse med innleggelse i psykiatrisk institusjon. Hovedveileder er professor dr med Tor Ketil Larsen - TIPS Stavanger har siden våren 2012 inngått i multisenter-studien Bergen Psykoseprosjekt 2 (BP2). Lokal PhD kandidat 50% og forskningsmedarbeider i 50% stilling er ansatt og finansiert av Helse Bergen HF fra og med september BP2 ledes av 1ste Amanuensis Erik Johnsen, og inngår som Helse Vest sin del av NASAT satsingen «How do genetic, clinical and treatment factors affect outcome in severe mental disorders?» ved Prof. Ole A. Andreassen, UiO. Videre pågår en rekke del-studier, artikkelarbeid ved TIPS 2 studien, både internt ved sykehuset og i samarbeid med både nasjonale og internasjonale partnere. Deltakelse i forestående søknad om EU studie 2014 er iverksatt. Vi nevner samarbeid med NTNU om psykose og tvangslidelse der professor TK Larsen er biveileder for psykolog Kristen Hagen. TK Larsen er også biveileder for psykolog Siri Helle UiB i prosjektet Amfetaminpsykose og nevrokognisjon. 14

15 2.13 Forskningsgruppe for Radiologi Det er nå 4 leger på Avdeling for Radiologi som har en doktorgrad. En overlege skriver sammen sin ph.d-grad og en LIS er ansatt i D-stilling. I tillegg begynner en fysiker på et ph.d-samarbeid med Klinisk immunologisk forskningsgruppe. Kathinka D. Kurz er veileder for to ph.dkandidater. Forskningsgruppen ønsker fortsatt å få ansatt en forskningskoordinator som selv forsker. Før en koordinator blir ansatt er det ikke realistisk å ha egne strukturerte regelmessige møter for forskerne, men vi arrangerte et møte der alle som drev med forskning på Neuroimaging i Helse Stavanger var invitert. Det ble bestemt at vi skal prøve å ha samme standardprotokoller på studiene, slik at en kan bruke sammenligningskohorter fra andre studier. Dette er et samarbeid vi ønsker å bygge videre på. I 2014 får en installert en 3 Tesla MR, dette åpner for nye undersøkelsesmetoder, og vil også være veldig spennende forskningsmessig. For tiden drives det forskning innen neuroimaging, nevrointervensjon og kardiologi, og i mindre grad også forskning innen onkologi, pulmonologi, pediatri og brystdiagnostikk i Helse Stavanger HF. Det foreligger forskningssamarbeid med Rikshospitalet Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Forskningsgruppe rusforskning er knyttet til Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) driver forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning på fagfeltet rus. KORFOR fungerer som en nettverksorganisasjon som både initierer og deltar i prosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppdraget er å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling innen rusfeltet relatert til rusrelaterte helseskader, sosiale problemer og avhengighet av rusmidler. Forskningsgruppe for rusforskning har i 2013 arbeidet med to hovedtema: 1. Prospektive forløpsstudier: et knippe del-studier om endringsprosesser blant en stor og sammensatt gruppe rusmiddelavhengige. 15

16 2. Alkohol-studien: Arenaer og metoder for identifikasjon og intervensjon overfor personer med skjult alkohol-problematikk: viktigste utfallsmål: 1. økt tilgjengelighet redusert varighet av ubehandlet alkoholproblematikk 2. styrket evne til egen-endring Helsfaglig forskning ved Helse Stavanger HF Den helsefaglige forskningen som finansieres fra Forskningsavdelingen utgjorde i stipendiater (to sykepleiere, en fysioterapeut, en farmasøyt). Videre var det 2 professorer i 20 % stilling. Det var tre stipendiater som ble finansiert fra andre kilder. Det er i Helse Stavanger nå til sammen 8 sykepleiere med PhD grad, hvorav 7 er ansatt 100% på ved sykehuset. Det er 3 sykepleiere i post doc stillinger. Fagutviklingssykepleier på operasjonsstuen, Liv Helen Heggland disputerte i april 2013 med avhandlingen «Pasientmedvirkning i beslutninger ved kirurgisk behandling». I november ble Britt Sætre Hansen som første sykepleier ved Helse Stavanger, bedømt professorkompetent ved Høgskolen i Buskerud/Vestfold. Det er arrangert til sammen fire forskningsmøter for helsefaglige forskere. I mars ble det arrangert artikkelskrivingskurs med god oppslutning. Helse Stavanger HF ble invitert til å sitte i arbeidsutvalget for NRI Nursing som er et nordisk nettverk av sykepleieforskere i sjukehus. 16

17 3. Forskning i Helse Stavanger HF 2013 NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sine offisielle forskningstall fra 2013 viste at Helse Stavanger HF i 2013 fortsatt økte sin forskningsproduksjon og hadde sine høyeste tall for forskningsproduksjon noensinne. Sykehuset stod i 2013 for 5,1 prosent av forskningen som ble utført ved de norske sykehusene. Figuren under viser Helse Stavanger sin andel av forskningsproduksjonen i Helse Vest fra Sykehusets andel i Helse Vest ligger i dag stabilt på over 20%, og sykehuset har i perioden doblet sin relative andel av forskningen i Helse Vest. Andelen til Haukeland Universitetssykehus er også lagt inn i tabellen. Figur 1: %-vis forskningsproduksjon i Helse Vest i I Cristin-systemet hvor NIFU lager sine statistikker ut i fra ble det i 2013 registrert 201 artikler som er adressert med en adresse fra Helse Stavanger. Dette ga 141,3 artikkelpoeng. Sykehuset hadde i fjor 14 ansatte som disputerte for en doktorgrad, noe som gir en oppgang til 42 doktorgradspoeng mot 30 poeng året før. Av de 201 artiklene som forskere fra Helse Stavanger var med på, var 25% i Nivå 2 tidsskrift, og en tilfredsstiller dermed målet i oppdragsdokumentet fra HOD til helseforetakene om at over 20% av sykehusets artikkelproduksjon skal være nivå 2-artikler. 110 artikler eller 55% hadde internasjonalt medforfatterskap, og kravet fra HOD er på minst 40%. Tabell 2 viser NIFU sine resultater fra fjorårets forskningsproduksjon basert på forskningspublikasjoner og doktorgrader. Forskningspoengene viser produksjonen i forskningsgruppene ved Helse Stavanger HF, og tabellen viser at forskningsmiljøet ved Forskningsgruppe for Nevrovitenskap var den mest produserende gruppen ved Helse Stavanger i fjor ved at forskningen herfra stod for 17% av den forskningen som utgår fra foretaket. Totalt oppnådde Helse Stavanger HF i ,3 forskningspoeng. 17

18 Tabell 2: Forskningsproduksjon 2013, publikasjoner og doktorgrader Forskningsgruppe Publikasjonspoeng 2013 Dr.gradspoeng 2013 Forskningspoeng 2013 % av total i 2013 Forskningsgruppe for Nevrovitenskap 25,1 6 31,1 17,0 Forskningsgruppe for Kvinne-og barnehelse 15,2 3 18,2 9,9 Forskningsgruppe for kirurgi 8,5 9 17,5 9,5 Forskningsgruppe for kardiologi 14,3 3 17,3 9,4 Forskningsgruppe for Psykoser 13,9 3 16,9 9,2 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi 10,5 3 13,5 7,4 Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling 13,2 0 13,2 7,2 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi 5,4 6 11,4 6,2 Forskningsgruppe for Akuttmedisin 7,6 3 10,6 5,8 Forskningsgruppe for Indremedisin 6,8 0 6,8 3,7 Forskningsgruppe for Radiologi 5,7 0 5,7 3,1 Forskningsgruppe for ortopedisk kirurgi 1,1 3 4,1 2,2 Forskningsgruppe for Rusforskning 2,9 0 2,9 1,6 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk 2,3 0 2,3 1,2 Diverse 8,7 3 11,7 6,4 3-årig gjennomsnitt Publiseringsmidler for forskningsartikler i Helse Stavanger blir utbetalt til forskningsgruppene basert på et 3-årig snitt i produksjon av publikasjoner i forskergruppene. Tabell 3 viser det 3-årige gjennomsnittet fra Forskningsgruppen for Nevrovitenskap har også her den høyeste gjennomsnittlige produksjonen av artikler, ved at den de tre siste årene har stått bak 12,7% av publikasjonene ved Helse Stavanger. Tabell 3: Forskningsproduksjon, artikler, og 3-årig gjennomsnitt. Forskningsgrupper % av total 2011 % av total 2012 % av total årig snitt Forskningsgruppe for Nevrovitenskap 9,6 10,7 17,8 12,7 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse 9,1 11,7 10,8 10,5 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) 11,6 7,3 9,4 9,4 Forskningsgruppe for Psykoser 4,6 13,6 9,9 9,4 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi 15,9 7,0 3,8 8,9 Forskningsgruppe for Kirurgi 14,5 6,0 6,0 8,8 Forskningsgruppe for Kardiologi 6,8 8,0 10,1 8,3 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi 5,9 7,1 7,5 6,8 Forskningsgruppe for Akuttmedisin 6,0 5,8 5,4 5,7 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk 3,8 6,3 1,6 3,9 Forskningsgruppe for Radiologi 1,9 1,5 4,0 2,4 Forskningsgruppe for Indremedisin 0,9 0,5 4,8 2,1 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) 1,7 1,7 2,0 1,8 Diverse 7,6 12,8 6,9 9,1 Publiseringsmidler ved Helse Stavanger HF for 2013 Helse Stavanger HF betaler hvert år ut publiseringsmidler basert på artiklene som innrapporteres av forskerne ved sykehuset til Cristin. Publiseringsmidler blir utbetalt til forskningsmiljøene de utgår fra og beregnes ut fra et 3-årig gjennomsnitt av forskningsproduksjonen. Forskningsgruppe for kvinne- og barnehelse og forskningsgruppen for nevrovitenskap var de som i år fikk best uttelling. På grunnlag av artikkelproduksjonen i 2011, 2012 og 2013 får disse to forskningsgruppene i 2014 utbetalt ca kr. 18

19 Tabell 4 viser den totale oversikten over midler som er utbetalt på bakgrunn av artikkelpublisering de siste 3 år justert for adjungerte stillinger. Totalt vil det bli utbetalt 1 million kr som går tilbake til forskningsgruppene hvor publikasjonene utgår fra. En gjør oppmerksom på at det tre årige snittet som ligger til grunn her, kun er basert på artikkelpublisering, samt at forskningsgrupper med adjungert stilling med tilhørende forskningsmidler ved et universitet er trukket kr pr stilling tilhørende gruppen. Doktorgradene blir ikke regnet inn i dette gjennomsnittet, men de honoreres fra Helse Vest. Tabell 4: Publiseringsmidler ved Helse Stavanger HF i 2013 Forskningsgruppe Forskningsgruppeleder Utbetalingssum Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Knut Øymar kr Forskningsgruppe for Nevrovitenskap Jan Petter Larsen kr Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) Dag Aarsland kr Forskningsgruppe for Psykoser Jan Olav Johannessen kr Forskningsgruppe for Kardiologi Alf Inge Larsen kr Forskningsgruppe for Klinisk immunologi Roald Omdal kr Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Emiel Janssen kr Forskningsgruppe for Kirurgi Jon Arne Søreide kr Forskningsgruppe for Akuttmedisin Eldar Søreide kr Forskningsgruppe for Radiologi Kathinka Dæhli Kurz kr Forskningsgruppe for Indremedisin Terje Apeland kr Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Sverre Nesvåg kr Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Smaaland kr Diverse kr Mest uttellende og produserende forsker På basis av artiklene som innrapporteres i Cristin har en også sett på hvilke forskere som har best uttelling på sine publikasjoner, og hvem som produserer mest. Torbjørn Moe Eggebø ved Forskningsgruppe for kvinne- og barnehelse var den som i 2013 fikk best uttelling og flest forskningspoeng med sine 6,7 poeng, mens Dag Aarsland var den som produserte flest artikler med de 15 artiklene han var involvert i. Tabellen viser oversikten over de mest uttellende og mest produserende forskerne ved Helse Stavanger HF i Torbjørn Moe Eggebø Tabell 5: Mest uttellende og produserende forsker ved Helse Stavanger HF Antall artikler i Forsker Cristin Antall nivå 2 artikler Forskningspoeng Torbjørn Moe Eggebø (Kvinne-og barnehelse) 4 3 6,7 Jan Petter Larsen (Nevrovitenskap) ,1 Dag Aarsland (Eldremedisin og samhandling) ,2 Kenneth Dickstein (Kardiologi) ,5 Tor Ketil Larsen (Psykoser) ,0 Roald Omdal (Immunologi) ,9 Hege Ersdal (Akuttmedisin) 6 1 2,9 Alexander Lebedev (Eldremedisin og samhandling) 2 1 2,6 Jon Morgan Stokkeland (Psykoser) 3 0 2,4 Guido Alves (Nevrovitenskap) 7 4 2,2 19

20 Internasjonale Helse Stavanger HF Forskningen ved Helse Stavanger kjennetegnes som mye ellers i denne regionen, av et stort internasjonalt samarbeid. Forskerne ved sykehuset hadde i fjorårets publikasjoner forskningssamarbeid med forskningsmiljøer fra 30 ulike land og alle verdensdeler. 110 av artiklene, det vil si 55% hadde internasjonale medforfattere, altså godt over målet i oppdragsdokumentet som sier at over 40% bør være med internasjonalt medforfatterskap var siste år for EUs 7. rammeprogram FP7. Helse Stavanger HF var partner i 9 søknader under FP7 hvorav 3 prosjekter ble godkjent med et samlet budsjett på EURO for Helse Stavanger HFs andel. Den endelige refusjonen til Helse Stavanger HF blir først klar mot slutten av 2014 når alle prosjektregnskapene blir gjort opp. Helse Stavanger HF ble for øvrig rangert som nr. 3 av norske helseforetak i forhold til FP7, etter Oslo universitetssykehus HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, noe som må sees på som veldig bra. Sykehuset har fortsatt et økende fokus på å kvalifisere seg for deltakelse i EU-prosjekter. I 2013 pågikk det 3 EU-prosjekter ved Helse Stavanger HF. Disse var: - Biostat-CHF - A systems BIOlogy Study to TAilored Treatment in Chronic Heart Failure. Internasjonal koordinator: Universitetet i Groningen, Nederland. Målsetning for studien er 2500 pasienter rekruttert av 9 partnere i Europa. Totalbudsjettet 15,6 mill Euro, hvorav 11,9 mill Euro blir refundert fra EU s FP7. Partner Helse Stavanger HF er ansvarlig for organisering, logistikk og finansiering i forbindelse med rekruttering og gjennomføring av 200 pasienter fra 6 sykehus i Norge og 3 sykehus i Sverige. Studien har nådd målsetningen for antall deltakere og vil bli fullført sommeren BRIDGE - Bridging resources and agencies in large-scale emergency management. A large-scale integration prosject. Målsetning for studien er utvikling av et program for bedre samhandling mellom ulike beredskapsetater og ulike land i Europa, med bidrag fra 14 partnere. Totalbudsjettet er 18 mill Euro, hvorav 13 mill Euro refunderes fra EU s FP7. Partner Helse Stavanger HF er ansvarlig for studiens arbeidpakke 10: Valdiation and Evaluation in the Real World. Prosjektet utvikler seg etter planen og vil bli fullført våren MitoCare - Treatment of reperfusion injury using a mitochondrial targeted approach; towards a better understanding of the disease. Målsetning for studien er å få 180 pasienter rekruttert av 10 partnere i Europa. Totalbudsjett: 18 mill Euro, hvorav 13 mill Euro refunderes fra EU s FP7. Partner Helse Stavanger HF er ansvarlig for å rekruttere og gjennomføre 10 pasienter ved egen institusjon. Målsetningen er nådd, og studien ble fullført høsten Forskningspriser ved Helse Stavanger HF 2013 Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus ut sin forskningspris, gikk i 2013 til Alf Inge Larsen. Nytt av året var at det også ble delt pris for årets publikasjon. Den gikk til Svein Joar A. Johnsen. Alf Inge Larsen, professor i kardiologi og seksjonsoverlege ved kardiologisk avdeling, disputerte i 2004 under temaet «Trening ved hjertesvikt», og han har deretter etablert en egen forskningsgruppe. I komiteens begrunnelse ble det lagt vekt på Larsens bredde, både når det gjelder hans evne til å jobbe tverrfaglig og til å bygge nettverk. I løpet av de siste fem årene har han publisert mer enn 30 artikler internasjonalt, veiledet en doktorgradskandidat frem til ph.d.- 20