2. Forskningsstrategi på SUS s. 4

Transkript

1 Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Forskning er en integrert del av virksomheten ved sykehusets avdelinger og skal være på et høyt internasjonalt nivå Årsrapport 2010 Forskningsavdelingen juni 2011

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Forskningsstrategi på SUS s Kompetansesentrene på SUS s Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelse (NKB) s Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter (RAKOS) s Regionalt kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (KORFOR) s Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling s Regionalt nettverk for klinisk psykoseforskning s Forskning på SUS 2010 s SUS sine samarbeidspartnere s Oppsummering s.19 Vedlegg: Publikasjonsliste Stavanger Universitetssjukehus 2010 s.22 Doktorgradsarbeider utført eller finansiert ved SUS i 2010 s.32 Oversikt over ansatte med doktorgrader ved SUS s.34 Dokumentansvarlig Fredrik Feyling Forskningsavdelingen Foto: Marte Monsen Strandskog og Svein Lunde Gabrielsen Avdeling for informasjon og samfunnskontakt 2

3 1. Innledning Stavanger Universitetssjukehus (SUS) sin forskningsproduksjon ligger i 2009/10 på samme høye nivå som i de siste årene. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sine tall på vegne av Helse- og omsorgdepartementet (HOD) for forskningsproduksjon i helseforetakene, ble i oktober 2010 offentliggjort. Disse viste at sykehuset i 2009 hadde en høy forskningsproduksjon. Sykehuset hadde en økning på hele 29% fra 2008, og SUS stod da i 2009 for 4,8 prosent av forskningen som ble utført ved de norske sykehusene. I Helse Vest ligger Stavanger Universitetssjukehus sin forskningsandel nå på 20,5%. Tabell 1. nedenfor viser de offisielle tallene fra NIFU for perioden Tabell 1: Forskningsproduksjon 2009 Helse Vest RHF (2008 og 2007 i parantes) Antall artikler Publ. poeng Antall dr.grader Dr.gr. poeng Sum poeng Stavanger Universitetssjukehus 139 (110) (90) Helse Fonna HF 20 (13) Haukeland Universitetssjukehus (6) 529 (481) (400) Helse Førde HF 11 (9) (2) Private, ideelle 23 (21) (12) 101,9 (72,5) (69,6) 9,1 (8) (3,5) 355,5 (288) (249) 7,1 (5) (1,4) 10,5 (7,2) (6,2) 10 (6) (7) 2 (0) (0) 38 (52) (39) 0 (0) (1) 2 (2) (1) 30 (30) (35) 6 (0) (0) 114 (255) (195) 0 (0) (5) 6 (10) (5) 131,90 (102,5) (104,6) 15,1 (8) (3,5) 496,5 (543) (444) 7,1 (5) (6,4) 16,5 (17,2) (11,2) De uoffisielle tallene for 2010 ser også positive ut ved at 16 ansatte disputerte for en doktorgrad, og 15 av disse ble kreditert til SUS samtidig som 132 artikler ble publisert. I NIFU sin årlige ressursbruksmåling hvor en kartlegger og rapporterer ressursbruken knyttet til forskningsaktiviteten i helseforetakene viser også stabile tall for SUS. Tallene for fjorårets måling viser at sykehusets kostnader til forskning var ca 85 mill kr, og at forskningen ved SUS utgjorde 65 årsverk. 201 personer var involvert i forskningen som forskere eller støttepersonale for forskerne. Årsrapporten for forskningen ved SUS viser en del av de ressursene og resultatene forskningen har i de ulike divisjoner, klinikker, seksjoner og avdelinger på SUS. Rapporten viser at det er god bredde i forskningen ved SUS, og at det drives spennende forskning i alle divisjoner/klinikker på SUS. Det årlige forskningsbudsjettet for SUS blir nå fordelt gjennom forskningsavdelingen som SUS opprettet , og i tillegg er der også etter hvert en betydelig ekstern forskningsfinansiering som kommer fra Helse Vest, Norges Forskningsråd, EU og andre finansieringskilder som går gjennom Stavanger Helseforskning. Selv med et økende og stort antall avlagte doktorgrader ved SUS, er tallet på de som planlegger eller er i gang med en doktorgrad også stigende. Det totale tallet er nå 82 doktorgrader som er påbegynt eller er i en planleggingsfase, ved fjorårets rapport var tallet 76. Det var i fjor 16 personer som avla sin doktorgrad ved Stavanger Universitetssjukehus, og SUS har nå 94 ansatte med doktorgrads-kompetanse (se oversikt s. 34), og sykehuset vil i løpet av 3

4 2011 ha over 100 ansatte med en doktorgrad. Disse tallene gjør SUS til en betydelig akademisk institusjon i regionen Ikke bare publiseres det godt med forskning på SUS, men kvaliteten i forskningen viser seg også å være veldig høy. Ca 25% av forskningen publiseres i Nivå 2 tidsskrifter, og i en bibliometrimåling gjort av NIFU blir det vist at i artikler med forfattere fra SUS er mest sitert av alle sykehus i Norge (Se side 14) 2. Forskningsstrategi på SUS Det ble i 2010 arbeidet med og sluttført en ny forskningsstrategi på SUS. Den overordnede målsetning for forskningen ved SUS er slik: Forskningen skal befeste og utvikle SUS's posisjon som universitetssykehus og ha omfang som ved andre likeverdige universitetssykehus. Forskning er en integrert del av virksomheten ved sykehusets avdelinger og skal være på et høyt internasjonalt nivå. Forskningen skal bygge på overordnede målsettinger for SUS, oppdragsdokumentene og også ivareta bredden i behandlingstilbudet. Den skal fremme kompetansen til alle ansatte ved SUS. For å oppnå den overordnede målsetningen ble det formulert følgende 6 handlingstiltak som nødvendige for forskningen ved SUS: 1. Forskningen ved SUS bør organiseres i forskningsgrupper som har kompetanse og ressurser, og som selvstendig kan publisere vitenskapelig artikler og utdanne forskere. 2. Det skal utarbeides en plan for forskningskompetanse ved SUS som ivaretar både tid til forskning, veiledningsoppgaver og rekruttering til forskning. 3. Forskningen ved SUS skal medvirke til de oppgaver SUS har i forhold til diagnostikk, behandling, pleie og undervisning. Områder og yrkesgrupper med lite forskning skal også ivaretas. 4. Forskningen skal profilers både internt og eksternt, samt ha riktig adressering og registrering. 5. Forskningen ved SUS skal holde høy kvalitet og fremme internasjonalt samarbeid. 6. SUS skal samarbeide med universitetene for å fremme forskning og undervisning. Det er en grunnleggende forutsetning at all forskning skjer innenfor allment aksepterte forskingsetiske prinsipper. 4

5 3. Kompetansesentra og forskningsnettverk ved SUS Ved SUS er det ett nasjonalt kompetansesenter, tre regionale kompetansesentre samt et regionalt nettverk som koordineres fra sykehuset i Stavanger. Her følger en beskrivelse av aktiviteten ved disse i Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ble opprettet i 2004 og har hovedfokus på forskning, fagutvikling og undervisning innen Parkinsons sykdom, dystoni og tremor. Beskrivelse av aktiviteten i 2010 Det har i 2010 vært en svært god forskningsproduksjon ved NKB. I tillegg til ca 30 artikler i internasjonale tidsskrifter ble det gjennomført seks doktorgrader ved senteret. NKB har utgitt to utgaver av tidsskriftet Nyhetsbulletin, som er et medisinsk tidsskrift om behandling ved Parkinsons sykdom. Utarbeiding av behandlingsplaner er også en viktig del av senterets arbeid. NKB har i 2010 revidert retningslinjer for behandling ved Parkinsons sykdom. Handlingsplan for Parkinsons sykdom er også revidert og er sammen med handlingsplan og veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling av pasienter med dystoni sendt til Helse- og omsorgsdepartementet for godkjenning. NKB har videreført forskning på Parkinsons sykdom og brukt ressurser på å være sekretariat for forskningsprosjekter og det har i 2010 vært stor aktivitet i forskningsprosjektet ParkVest, Parkinsonstudien på Vestlandet og i Aust-Agder. Nesten alle pasienter har vært til 4 års kontroll og de første inkluderte starter opp med 7 års kontroll høsten Det ble i 2010 publisert 12 artikler fra studien og flere er akseptert for trykking eller submitted til internasjonale tidsskrifter. Første doktorgrad gjort på data fra ParkVest ble gjennomført i november 2010 av Turi Olene Dalaker. Flere doktorgradskandidater jobber med data fra studien. Flere av senterets tilknyttede forskere fikk stipend fra Helse Vest med oppstart i De nye prosjektene er: "Characterisation of protein complexes in zebra fish models and brains from patients with Parkinson's Disease - Complementary functional analysis of neuronal death and development of clinical biomarkers of the disease" som er videreført til 2011, to postdoc; "Characterization of protein complexes in brains from patients with Parkinson s disease - a functional analysis of neuronal death and development of clinical biomarkers of the disease" og "Biology of sleep disorders in patients with Parkinson's disease". Ved Helse Vest tildelingen for 2011 fikk tilknyttet forsker Xiang Ming Xu en postdoc med sitt prosjekt: Functional characterization of iron-sulfur clusters in brain iron homeostasis and its impact on Parkinson s disease. I tillegg ble det tildelt midler til et nytt flerårig forskningsprosjekt med prosjektleder tilknyttet NKB: "Iron and calcium homeostasis in the brain and its impact on Parkinson s disease". NKB gjennomgikk i 2010 en omorganisering og ble flyttet over til en nyopprettet Forskningsavdeling ved SUS. Senteret har i 2010 opprettholdt forskningsnivået og gjennomført seks nye doktorgrader. 5

6 Senteret har nå 16 tilknyttede forskere med doktorgrad og det er etablert en solid forskningsgruppe som inkluderer 18 klinikere i tillegg til de faste ansatte. NKB har per utgangen av 2010 åtte faste ansatte; daglig leder, konsulent, overleger, fag- og forskningssykepleier, nevropsykolog, prosjektsykepleier, postdoc, seniorforsker og statistiker. Via prosjektmidler har senteret også i 2010 hatt syv andre ansatte; prosjektsykepleier, 3 postdoc, PhDstudent og 2 forskningsassistenter. I tillegg til disse stillingene har senteret også en forskningssjef og flere tilknyttede forskere fra klinikken. 6 doktorgrader er avlagt ved NKB i 2010 Elin Bjelland Forsaa Disputert: Desember Hovedveileder: Guido Alves Turi Olene Dalaker Disputert: November Hovedveileder: Jan Petter Larsen Kirsten Lode Disputert: August Hovedveileder: Jan Petter Larsen Uwe Ehrt Disputert: Mai Hovedveileder: Dag Årsland Kenn Freddy Pedersen Disputert: April Hovedveileder: Jan Petter Larsen Ingelin Testad Disputert: Januar Hovedveileder: Dag Årsland 3.2 Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter (RAKOS) Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter (RAKOS) ble etablert i 2002, med følgende mandat Senteret skal medvirke til større samordning og faglig samarbeid innen fagområdene ambulanseog medisinsk nødmeldetjeneste i regionen. Dessuten skal det sikre at kompetansen blir bygget opp, ivaretatt og formidlet innen sitt geografiske område. Senteret skal arbeide i nært samarbeid med det tilsvarende kompetansesenteret på nasjonalt nivå. RAKOS har fokusert mest på nettverksamarbeidet. I en senere Helse Vest evaluering ble behovet for å styrke forskningsinnsatsen poengtert. RAKOS Forskning er skilt ut som en egen resultatenhet Beskrivelse av aktiviteten i 2010 Organisatorisk består RAKOS Forskning av et forskningsutvalg med: Professor Eldar Søreide, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) som leder Overlege dr. med Jon-Kenneth Heltne, Haukeland Universitetssykehus (HUS) Forskningssjef dr. med Hans Morten Lossius, Norsk Luftambulanse og UiB.. Ut ifra den årlige bevilgningen støtter RAKOS Forskning forskningsprosjekter relatert til prehospital akuttmedisin. I 2010 valgte Forskningsutvalget å bruke mesteparten av tildelte midler til å finansiere to 50 % kombistillinger (forskning og klinisk arbeid) tilknyttet de prehospitale tjenester i Bergen og Stavanger. Bakgrunnen er behovet for å bygge opp den akademiske kompetansen hos leger som deltar i de prehospitale tjenester i Helse Vest. 6

7 RAKOS stipendiatene i 2010 har vært: 1. Overlege Bård E. Heradstveit, Prehospital Seksjon, Kirurgisk Service Klinikk, HUS (PhD prosjekt: Væskebehandling av hjertestanspasienter som får terapeutisk hypotermi) 2. Overlege Thomas Lindner, Prehospital Seksjon, Akuttenheten- Divisjon Medsinsk Service, SUS (PhD prosjekt: Out of hospital cardiac arrest: epidemiology, outcome and genetics) Begge har vært oppmeldt i PhD programmet ved Universitet i Bergen fra 2008 og foreventer å levere inn i Thomas Lindner har forskningssamarbeid med University of Southampton, England. Hans delprosjekt om genetiske faktorer relatert til overlevelse ved hjertestans inngår i ett større forskningssamarbeid med det kardiologisk forskningsmiljøet på SUS. Man har lykkes i å samle inn både prehospital og hospitale blodprøver på pasienter og en rekke publikasjoner er under utarbeiding. Biobanken vil også muliggjøre flere delstudier. Deler av PhD kandidatene sine arbeider har vært presentert som abstrakt på internasjonale kongresser i og flere manus er publisert eller i ferd med å bli publisert i internasjonale fagfelle tidsskrifter. Det bemerkes at Lindner sitt abstrakt på European Resuscitation Council (ERC) 2010 kongress (se under) ble kåret som ett av de 10 beste av 500 innsendte og presentert i egen sesjon. 3.3 Regionalt kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige - KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest ble etablert av Helse Vest RHF i 2007 med et oppdrag om å: Fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling innen rusfeltet. Beskrivelse av aktiviteten i 2010 Virksomheten til Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) finansieres gjennom grunnbevilgning og spesielle prosjektmidler fra Helse Vest, Strategisk satsing på rusmiddelforskning i Helse Vest , egenfinansiering fra Helse Stavanger og prosjektmidler fra Helsedirektoratet. I tråd med tanken om at KORFOR skal være en regional nettverksorganisasjon benyttes over halvparten av vårt samlede budsjett til forskningsaktiviteter i de andre helseforetakene i regionen og hos private ideelle institusjoner innenfor rusfeltet. Nasjonalt er det etablert nære samarbeidslinjer til andre forskningsmiljø, og da særlig til SERAF, UiO. Det er også etablert et Advisory Board gjennom engasjement av fire personer i deltids gjesteforsker-stillinger: Professor Fanny Duckert (SERAF/UiO), Professor Emeritus Mats Berglund (Malmø), Professor Susan Michie (London University College) og Professor Robert West (Chief Ed. i Addiction høyest rangerte tidsskrift innen vårt felt). I 2009 ble virksomheten kraftig utvidet ved at Helse Vest tildelte KORFOR oppgaven med å utforme, ta initiativ til igangsetting og koordinere et fem-årig rusforskningsprogram med en total ramme på kr. 25 mill. Målsettingen er at programmet skal sikre finansiering av forskning på høyt faglig nivå og bidra til at så mange prosjekt som mulig kommer over på finansiering fra ordinære forskningsfinansierings-kilder. 7

8 Pr er det i gang 8 ph.d. prosjekt og 1 post.doc. prosjekt med ulik KORFOR-relatert finansiering. I 2010 er det publisert 8 artikler i tidsskrift med referee-ordning og innsendt 6 artikler for vurdering. Utvikling av et kvalitetsregister for rusbehandling er en av KORFOR sine viktige oppgaver. Kvalitetsregisteret for rusbehandling skal bidra til å bedre behandlingsinnsatsen ved å gi innsikt i hvordan ulike dimensjoner i et behandlings- og misbruksforløp står i forhold til brukers egen aktivitet og hvordan dette påvirker mestring. Målsettingen er å utvikle et regionalt register som i neste runde kan vurderes for nasjonal implementering. KORFOR bidrar i fag- og tjenesteutviklingsarbeid knyttet til livsstil og helse satsingen i Helse Stavanger og i Helse Bergen, utvikling av behandlingsoppstartstiltak i Stavanger og i Sandnes og faglig fundament for Veksthuset i Rogaland, som starter opp i KORFOR har også bidratt med innspill til Helse Vest når det gjelder optimal organisering for kvalitet i behandlingsforløpene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og når det gjelder utvikling og implementering av BrukerPlan i Helse Stavanger og i Helse Fonna sitt foretaksområde. BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. At kommunene benytter seg av BrukerPlan er også svært nyttig for spesialisthelsetjenesten i kvalitetssikringsarbeid og for å dimensjonere tjenestene riktig. KORFOR bidrar også når det gjelder å legge til rette for bruker- og pårørendemedvirkning i tjenesteutvikling og kunnskap om viktigheten av selvhjelp og selvhjelpsarbeid knyttet til rusproblematikk. Personer med brukererfaringer deltar også som medforskere i forskningsprosjekt. Helse Stavanger og Helse Bergen er medlem av det WHO affilierte nettverket av helsefremmende sykehus og helsetjenester (WHO-HPH). Dette har inspirert til at KORFOR har engasjert seg i forskningsvirksomhet og fag- og tjeneste-utvikling, der rus- og avhengighet plasseres innenfor en ramme av livsstil og helse. I 2008 vedtok General Assembly i HPH å be om at KORFOR skulle ta på seg oppgaven å lede en såkalt Task Force innen temaet alkohol og alkoholintervensjoner i sykehus. I 2009 og 2010 har Helsedirektoratet bevilget midler til dette arbeidet. Vårt mål er å utvikle to internasjonale, koblede, interaktive databaser for dette temaet: en erfaringsdatabase og en kunnskapsdatabase. Videre mener vi det er gode muligheter for at WHO og nasjonale helsemyndigheter vil ha stor interesse av at vi etablerer en fast driftsenhet for disse basene. Basene vil innebære en unik mulighet til å drive forskning, fag- og tjenesteutvikling av høy internasjonal klasse på dette feltet. 8

9 3.4 Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling Helse Vest vedtok i styremøte å lokalisere Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling til Stavanger Universitetssjukehus. Oppbygningen av senteret skal skje innen en ramme på NOK 4 mill pr år, med en evaluering etter to år Beskrivelse av aktiviteten i 2010 Ved Senter for eldremedisin, SUS har man i løpet av de siste 10 årene bygget opp et aktivt og internasjonalt anerkjent forskningsmiljø knyttet til nevropsykiatriske aspekter ved Parkinsons sykdom og forskning om demens. I tillegg til klinisk og epidemiologisk forskning har forskningen etter hvert dreiet mot translasjonsforskning og kliniske behandlingsstudier. I tillegg er det utviklet et miljø innenfor psykososial sykehjemsforskning. I løpet av de siste fem årene er det publisert mer enn 100 artikler, 6 doktorgrader, og 5 postdoc-kandidater. Forskningen er preget av tverrfaglighet, og forskere med ulik bakgrunn som sykepleie, psykologi, biokjemi, og medisinske spesialiteter som geriatri, psykiatri, nevrologi, patologi, og radiologi deltar aktivt. Det er et utstrakt samarbeid innenfor regionale, nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Miljøet har hevdet seg godt i konkurranse om eksterne forskningsmidler, og mottar støtte særlig fra Helse Vest og Norges Forskningsråd. Den viktigste pågående studien er Demensstudien på Vestlandet - DemVest. Dette prosjektet startet i 2005, og ledes ved Senter for eldremedisin, men alle regionens demensklinikker er involvert. Så langt er det 5 PhD-kandidater tilknyttet prosjektet, fra Stavanger, Haugesund og Bergen. I tillegg til det kliniske elementet av denne studien, er det et betydelig fokus på biomarkører med bruk av ulike metoder innen billeddiagnostikk og spinalvæskeundersøkelse. Senteret er knutepunkt og drivkraft for en rekke regionale samarbeidsprosjekter, både med Helse Fonna og Helse Bergen innen ulike forskningsområder. I tillegg er det etablert nye forskningssarmarbeider med Helse Sør-Øst og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i Oslo. Senteret inngår også i nettverk som inkluderer sterke internasjonale forskningsmiljøer slik som Wolfson Centre for Age-Related Diseases, King s College London (professor Ballard, som også er gjesteprofessor ved SUS), Nevropsykiatriska Kliniken, Sahlgrenska Gøteborg (Blennow og Zetterberg, -CSF), NeuroImaging Lab, UCLA (Apostolova -MRI). I løpet av 2011 vil vi utvikle et tett og omfattende formelt samarbeid med Alzheimer s Disease Research Center, Karolinska Institutet. Et annet viktig område er sykehjemsforskning. Det er gjennomført flere studier og publikasjoner, samt en doktorgrad innen dette feltet. Et hovedområde her er problemer knyttet til atferdsendringer hos demente. I tillegg til deskriptive studier med fokus på forekomst og mulige årsaksfaktorer, har vi også gjennomført flere intervensjonsstudier, med både medikamentelle og psykososiale intervensjoner. Det er nylig etablert et spennende samarbeid innen pasientsikkerhet og samhandling med Universitetet i Stavanger ved gruppen til professor Karina Aase. Det pågår også et fruktbart samarbeid med Gro Anita Fonnes Flaten, forskingsleder i Sjukehusapoteka-Vest, med planlagte master- og PhD grader. 9

10 3.5 Regionalt nettverk for klinisk psykoseforskning Regionalt nettverk for klinisk psykoseforskning er forankret i psykiatrisk divisjon. Med utgangspunkt i Forskningsprogram for psykiatri og psykisk helse ( ) har det regionale samarbeidsorganet i sak 24/2006 besluttet å bevilge 1,5 mill kroner årlig av strategiske forskningsmidler til nettverket Det regionale forskningsnetteverket for forskning innen psykose skal stimulere til kompetanseheving, kvalitetsikring og utvikling av klinisk forsking i Helse Vest omkring psykoselidelsene. Nettverket er åpent for nye medlemmer blant behandlere og forskere innen psykisk helse i regionen, både fra foretakene og fra universitet og høgskoler m.m. Beskrivelse av aktiviteten i 2010 En postdoktor skal koordinere forskningssatsingene og selv bidra med egen forskning og veiledning. SUS er administrativ koordinator for nettverket og de konkrete prosjektene som gjennomføres i dette. Inge Joa, SUS, er administrativ koordinator og Professor Tor Ketil Larsen, SUS, er faglig ansvarlig. Nettverksgruppen består av forskere, klinikere og brukerrepresentant fra de 4 HF samt Høgskolen Stord/ Haugesund, Universitetet i Bergen, og brukerrepresentant fra Mental Helse. Medlemmer i nettverket møtes for utforming av prosjektsøknader, og deltar i drøfting av faglige spørsmål. De behandlingsenheter som deltar i forløpstudiene inngår i en prosjektgruppe som møtes regelmessig. I 2010 er det gjennomført nettverksmøter i Stavanger og Bergen, samt at representanter fra nettverket har samarbeidet med KORFOR for felles prosjekter. Det er søkt om prosjektmidler fra Helse Vests forskningsmidler strategiske midler, forskningsprogram til 3 delstudier. Der nettverket ble innvilget stønad til 2 av søknadene. En PhD kandidat har avsluttet datainnsamling for TIPS 10 års oppfølging, de første resultater ble presentert på internasjonal Tidlig Intervensjonskonferanse, Amsterdam, desember Ansatte og medlemmer knyttet til nettverket har vært aktivt med i styringsgruppe samt i enkeltprosjekter knyttet til nasjonalt gjennombruddsprosjekt for tidlig oppdagelse ved psykose 2010, som gjennomføres i regi av Den Norske legeforening. To av nettverksmedlemmene er medlemmer i nasjonal oppnevnt gruppe for utarbeding av Reviderte nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. Ansatte og medlemmer i nettverket har i 2010 vært første -eller medforfattere for 10 fagfelle vurderte artikler. Videre har en presentert studier på internasjonale kongresser der 15 abstract er publisert i tidskrift. Doktorgrader Inge Joa "The importance of information campaigns in the early detection of psychosis." Disputert: April 2010 Hovedveileder: Tor Ketil Larsen 10

11 11

12 4. Forskning ved SUS 2010 De siste offisielle forskningstall fra NIFU viste at SUS i 2009 hadde en høy forskningsproduksjon. Sykehuset hadde en økning fra 2008, og stod i 2009 for 4,8 prosent av forskningen som ble utført ved de norske sykehusene. Tallene for 2009 viste at det foregår klart mest forskning ved Oslo universitetssykehus som står for nesten halvparten av forskningen i helseforetakene, mens Haukeland Universitetssykehus hadde 17,1%. SUS viser likevel godt igjen med sine 4,8%. Figuren under viser SUS sin andel av forskningsproduksjonen i Helse Vest fra SUS har i denne perioden økt sin relative andel fra 10,2% til dagens 20,6%. Andelen til Haukeland Universitetssykehus er også lagt inn i tabellen. Figur 1: %-fordeling av forskningen i Helse Vest i 2009 Det var hele 16 ansatte ved SUS, som i fjor disputerte. Dette gjorde nok sitt utslag i at SUS i 2009 hadde så mange publikasjoner som ga uttelling i NIFU sin årlige måling av forskningsproduksjon i Norge. De uoffisielle tallene for 2010 viser at sykehuset fortsatt har en høy produksjon av forskning, men det ser ut som om forskere ved sykehuset produserte et litt lavere antall publikasjoner i 2010, selv om antallet disputaser var høyere enn noen gang tidligere. Det var i 2010, 132 publikasjoner med SUS adresse som ser ut til å gi uttelling i NIFU sin måling. Tabell 2 viser det interne resultatet av fjorårets forskningsproduksjon når en tar både artiklene og doktorgradene med, slik det blir gjort i NIFU sine målinger. Forskningspoengene er delt inn etter de som har søkt om forskningsgruppestatus ved SUS. Tabellen viser at det er det gode forskningsmiljøet ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsessykdommer (NKB) som i fjor hadde best uttelling. Forskningen fra NKB stod da for ca 25% av forskningen ved SUS, og like bak følger den nyetablerte forskningsgruppen for aldersmedisin og samhandling. Tabellen viser kun de forskningsgrupper som hadde over 2% av produksjonen ved SUS i

13 Tabell 2: Forskningsproduksjon SUS i 2010 Forskningsgruppe Forskningsleder Artikkelpoeng 2010 Dr.gradspoeng 2010 Poeng 2010 % av total i 2010 Forskningsgruppe for NKB Jan Petter Larsen 15, ,6 24,5 Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling Dag Årsland 16,8 6 22,8 20,3 Forskningsgruppe for kardiologi Dennis W. Nilsen 3,4 6 9,4 8,4 Forskningsgruppe for Kvinne-barn (Barn) Knut Øymar 0,5 6 6,5 5,8 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Eldar Søreide 3,4 3 6,4 5,7 Forskningsgruppe for psykoser Tor Kjetil Larsen 3,3 3 6,3 5,6 Forskningsforum for helsefag Kirsten Lode 3,2 3 6,2 5,5 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Småland 4,4 4,4 3,9 Forskningsgruppe for kardiologi Alf Inge Larsen 0,5 3 3,5 3,1 Forskningsforum BUPA Aina Basilier Vaage 0,2 3 3,2 2,8 Forskningsgruppe for kardiologi Kenneth Dickstein 2,9 2,9 2,6 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Jan Baak 2,7 2,7 2,4 Forskningsgruppe for kirurgi Jon Arne Søreide 2,5 2,5 2,2 Forskningsgruppe for Kvinne-barn (Kvinne) Inger Økland 2,4 2,4 2,2 3-årig gjennomsnitt I tildelingene fra departement til regionale helseforetak er det 3-årige gjennomsnittet på forskningsproduksjonen sentralt. En har derfor også ved SUS sett på det tre-årige snitt i forskningsproduksjonen. Dette vil også gjelde som ett av kriteriene for å være en forskningsgruppe ved SUS. Forskningsgruppene bør da ha over 2% av forskningen ved SUS over 3 år for at de skal kunne kvalifisere seg som en forskningsgruppe. Tabell 3 viser det 3-årige gjennomsnittet fra Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsessykdommer hadde den høyeste produksjonen, ved at de, de tre siste årene har hatt ca 22% av forskningen ved SUS. Kirurgisk forskningsgruppe bidro til ca 11% av forskningen ved SUS, og Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling produserte 8% av forskningen ved SUS. Når det gjelder sistnevnte så var ikke de en del av målingen i 2008, og det tre årige snittet bygger derfor bare på forskningen fra 2009 og Tabell 3: Forskningsproduksjon og 3-årig gjennomsnitt. Forskningsgrupper Forskningsleder % av total 2008 % av total 2009 % av total årig snitt Forskningsgruppe for NKB Jan Petter Larsen 22,4 18,0 24,5 21,6 Forskningsgruppe for kirurgi Jon Arne Søreide 22,5 7,4 2,2 10,8 Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling Dag Årsland 0,0 4,7 20,3 8,3 Forskningsgruppe for kardiologi Kenneth Dickstein 9,1 10,9 2,6 7,6 Forskningsgruppe for kardiologi Dennis W. Nilsen 3,7 8,6 8,4 6,9 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Jan Baak 4,9 8,1 2,4 5,1 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Eldar Søreide 3,4 3,8 5,7 4,3 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi Roald Omdal 5,5 6,3 0,2 4,0 Forskningsgruppe for Kvinne-barn (Barn) Knut Øymar 4,5 5,8 3,7 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Småland 1,9 3,2 3,9 3,0 Forskningsgruppe for psykoser Tor Kjetil Larsen 2,5 1,0 5,6 3,0 Forskningsgruppe for Kvinne-barn (Kvinne) Inger Økland 1,6 3,0 2,2 2,3 Forskningsforum for helsefag Kirsten Lode 1,1 5,5 2,2 Forskningsgruppe for kardiologi Alf Inge Larsen 2,3 1,0 3,1 2,1 13

14 Publiseringsmidler ved SUS for 2010 På basis av artiklene som innrapporteres til forskningsavdelingen blir det på SUS betalt ut belønningsmidler til forskningsmiljøene de utgår fra. NKB s forskningsgruppe og forskningsgruppen innen alderspsykiatri var de som publiserte mes og fikk best uttelling. På grunnlag av artikkelproduksjonen i 2010 får de utbetalt henholdsvis og kr. som går tilbake til forskningsmiljøene. Tabell 4 viser den totale oversikten over midler som vil bli utbetalt på bakgrunn av forskningspublisering i Totalt ble det utbetalt kr som går tilbake til forskningsgruppene hvor som publikasjonene utgår fra. Tabell 4: Publiseringsmidler ved SUS i 2010 Forskergruppe Forskningsleder Utbetalingssum Antall artikler Forskningspoeng Forskningsgruppe for NKB Jan Petter Larsen ,65 Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling Dag Aarsland ,09 Forskningsgruppe for akuttmedisin Eldar Søreide ,89 Forskningsgruppe for kreft og medisinsk fysikk Rune Småland ,42 Forskningsgruppe for psykoser TK Larsen ,65 Forskningsgruppe for kardiologi Kenneth Dickstein ,56 Forskningsgruppe for helsefag Kirsten Lode ,22 Forskningsgruppe for kirurgi Jon Arne Søreide ,96 Forskningsgruppe for kardiologi Dennis Nilsen ,71 Forskningsgruppe for patologisk anatomi Jan Baak ,68 Forskningsgruppe for kvinne-barn Inger Økland ,42 Forskningsgruppe for klinisk immunologi Roald Omdal ,96 Forskningsgruppe for klinisk immunologi Grete Jonsson ,64 Forskningsgruppe for kardiologi Alf Inge Larsen ,67 Diverse andre grupper Knut Øymar ,4 Forskningsartikler fra SUS mest sitert I forbindelse med Norges forskningsråd sin fagevaluering av biologi, medisin og helsefag som gjennomføres i 2010/11, har NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjort en publikasjons og siteringsanalyse av de norske forskningsmiljøene innen disse områdene. Sitering er som oftest en referanse til noe som er publisert, og antall siteringer sier noe om anerkjennelse og relevanse til det som blir publisert. Grunnlaget for den siteringsanalysen som NIFU har gjort, er publikasjoner publisert En har gjort en sammenligning der en ser på gjennomsnittlig siteringsrate innen konkrete fagområder. Siterings indeks er i denne rapporten blitt gradert slik: Siterings indeks: > 150: Veldig høyt siteringsnivå Siterings indeks: : Høyt siteringsnivå, vesentlig over verdensgjennomsnittet. Siterings indeks: : Gjennomsnittlig siteringsnivå. På nivå med internasjonalt gjennomsnitt innen forskningsområdet (=100) På den viktigste siteringsindikatoren som er sitering i forhold til forskningsområde, som er klinisk medisin og biomedisin har SUS en siteringsindeks på 191. Av alle viktige forskningsinstitusjoner i Norge er det kun Senter for biologisk hukommelses-forskning/kavli instituttet ved NTNU som har høyere siteringsindeks i forhold til forskningsområde. At 14

15 sykehusets siterings-indeks i forhold til forskningsområde er på 191 vil da si at forskerne på SUS blir sitert 91% mer en verdensgjennomsnittet innen sitt område, noe som må sies å være veldig bra og en svært god indikator på kvaliteten i forskningen på SUS. I tillegg har NIFU også sett på siteringsindeks i forhold til andre forskningsinstitusjoner i Norge. Også her kommer SUS best ut blant alle sykehusene med en siteringsindeks på 144, som vil si at artiklene som utgår fra SUS blir sitert 44% mer enn gjennomsnittet blant enhetene innen klinisk medisin og biomedisin i Norge. Tabell 5 viser en oversikt over de viktigste andre norske sykehusene som også er med i NIFU sin bibliometrimåling. Siteringsindeks i forhold til forskningsområde er uthevd, mens siteringsindeks i forhold til de andre forskningsinstitusjonene i Norge er i siste kolonne (Aksnes 2011) Tabell 5: Siteringsindeks ved norske universitetssykehus Sykehus Siteringsindeks i forhold til forskningsområde Siteringsindeks i forhold til norske forskningsinstitusjoner Stavanger Universitetssjukehus Aker Universitetssykehus Ullevål Universitetssjukehus Rikshospitalet/Radiumhospitalet St. Olav universitetssykehus Haukeland universitetssykehus Universitetssykehuset Nord Norge Internasjonale SUS En har i tidligere årsarapporter vist at gjennom forskningsprosjektene ved sykehuset har forskerne ved SUS forskningssamarbeid med forskningsmiljøer i over 20 ulike land. Det har vært poengtert i tidligere forskningsstrategi, og poengteres også i den nye forskningsstrategien til SUS at forskningen skal fremme internasjonalt samarbeid. Dette underbygger også den nasjonale forskningspolitikk, om at en skal ha høy grad av internasjonalisering av forskningen. Når det gjelder artiklene for 2010 så hadde 70 av artiklene, det vil si over 50% av artiklene, internasjonale medforfattere. Dette inntrykket blir også understøttet gjennom NIFU sin bibliometrimåling for publikasjoner , som viser at SUS i denne perioden hadde internasjonalt medforfatterskap på 51% av sine artikler. Dette er det høyeste tallet blant de norske sykehusene. Foruten SUS med sine 51%, hadde Haukeland Universitetssykehus 45%, Radiumhospitalet/Rikshospitalet 45%, Ullevål Universitetssykehus 39%, Universitetssykehuset i Nord-Norge 39% og St. Olav Universitetssykehus hadde 38% internasjonalt medforfatterskap til sine artikler (Aksnes 2011). At forskerne ved SUS har så utstrakt grad av internasjonalt samarbeid er veldig gledelig. SUS har det siste året også hatt et økende fokus på å kvalifisere seg for deltakelse i EU-prosjekter, og dermed kvalifisere seg for forskningsmidler fra EU. For tiden pågår det 2 EU prosjekter ved sykehuset. Prosjektet BIOSTAT-CHF er en klinisk studie for å utvikle et systematisk verktøy for tilpasning av behandling ved kronisk hjertesvikt. Her deltar sykehuset sammen med 7 internasjonale partnere. Det andre prosjektet går under navnet BRIDGE og dette omhandler flerfaglig nødetatshåndtering og ledelse ved storskala akutthendelser i Europa. Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) ved SUS er prosjektleder for kvalitetssikringen i prosjektet. I tillegg til disse to prosjektene som allerede har fått bevilgning fra EU er en søknad til sendt inn og er under vurdering. Prosjektet heter CCasino, og er et prosjekt om lokal nedkjøling av hjernevev under hjertestans. 15

16 Forskningsprisen ved SUS 2010 Forskningsprisen for 2010 ble tildelt dr. med. Stein Ørn. Stein Ørn disputerte i september 2009 med avhandlingen Myocardial infarction: Healing, scar size and left ventricular remodelling. I sin avhandling arbeidet Ørn med deteksjon av mikrovaskulær obstruksjon med kontrast MRI hos pasienter med hjerteinfarkt behandlet med percutan coronar intervensjon (PCI). I arbeidet viste Ørn at grad av mikrovaskulær obstruksjon er relatert til infarktstørrelse og remodellering av venstre ventrikkel. Han har i tillegg vist at det er sammenheng mellom grad av mikrovaskulær obstruksjon og inflammasjonsmarkører etter hjerteinfarkt. Disse funnene har klinisk betydning både for invasiv og non-invasiv kardiologisk behandling av pasienter med infarkt. Stein Ørns arbeid blir av kollegaer betegnet som viktig forskning når det gjelder forståelsen av remodellering av venstre ventrikkel etter gjennomgått infarkt. Hans forskningsarbeid er av høy internasjonal kvalitet og betydning. Arbeidet har mottatt internasjonal oppmerksomhet og er publisert i anerkjente tidsskrifter. Det ble også lagt vekt på at arbeidet til Stein Ørn har hatt vesentlig betydning for utviklingen av kardial MRI ved SUS. Dette har lagt grunnlaget for flere nyere og pågående studier ved kardiologisk seksjon. Et eksempel på dette er studier knyttet til stamcelle terapi etter hjerteinfarkt. Stein Ørn har også deltatt i og deltar i en rekke andre studier, og er en flittig benyttet foreleser i inn og utland. Han har skrevet lærebokkapitler, vært redaktør for lærebok i sykdomslære og redaksjonsmedlem i internasjonale tidsskrift. Med sitt arbeid er Stein Ørn en av de som sterkt profilerer SUS som et universitetssykehus. 5 sykepleiere har disputert for doktorgraden ved SUS. I løpet av disputerte 5 sykepleiere ved SUS. Med så mange sykepleiere med en doktorgrad som blir værende i sjukehuset og ikke går over til høgskoler eller universitet er SUS nå på Norgestoppen og best i Helse Vest. To av doktorgradene ble avlagt ved Universitetet i Stavanger og tre ved Universitetet i Bergen. Fagfeltene de disputerte innen var: tre fra psykiatri feltet, en innen intensivfeltet og en disputerte innen nevrologi. Langsiktig satsing, tilrettelegging og støtte fra sykehuset har ført til at disse sykepleierne ved SUS har tatt en doktorgrad og at andre er i gang med en doktorgrad. Tilgjengeligheten til fagmiljøer og støtteapparat er på plass ved SUS, og det vil trolig stimulere andre til å starte opp med doktorgradsprosjekter. Her følger en kort beskrivelse av temaene de fem så på i sin doktorgrad. Kirsten Lode, NKB: Disputerte på pasienters mestring av MS, og om måten de får informasjon om sykdommen på kan ha konsekvenser for hvordan de mestrer å leve med sykdommen. 16

17 Ingelin Testad, Psykiatrisk Divisjon: Disputerte på pasienter med demens og hvordan man kan øke deres livskvalitet ved å endre kvaliteten i pleien. Kristine Rørtveit, Psykiatrisk divisjon: Diputerte på mødre som har spiseforstyrrelser med spesielt fokus på området skyld og skam. Hvordan påvirker mødres sykdomsbilde deres barn og deres spisemønstre. Inge Joa, TIPSprosjektet, Psykiatrisk divisjon: Disputerte på TIPSprosjektet og hvilken betydning informasjonskampanjer i media har hatt for tidlig oppdagelse av psykoser blant unge mennesker. Britt Sætre Hansen, intensivavdelingen, Divisjon for medisinsk service: Disputerte på det tverrfaglige samarbeidet ved intensivavdelingen, med spesielt fokus på tverrfaglige prosedyrer som blant annet respirator avvenning 5. SUS sine sine samarbeidspartnere Universitetet i Bergen Sykehusets fremste vitenskapelige samarbeidspartner er Universitetet i Bergen (UiB), både i form av konkrete felles forskningsprosjekter og undervisningsarbeid og ved at medarbeidere ved SUS har vitenskapelige bistillinger ved UiB. Sykehuset har 1 professor, 11 professor II, og 7 førsteamanuenser ansatt ved UiB. Mye av forskningen ved SUS utføres av forskere med bistillinger ved Universitetet i Bergen. Av de 132 vitenskapelige artiklene, ble Universitetet i Bergen kreditert av forskerne fra SUS i 60 artikler. 30% av disse artiklene er i nivå 2 tidsskrifter (Nivå 2 vil si de høyest rangerte tidsskrifter som utgir omtrent 20% av publikasjonene). 16 ansatte ved SUS disputerte i 2010, og 13 av disse avla ph.d graden ved Universitetet i Bergen. I løpet av 2011 vil over 100 ansatte ved sykehuset ha en doktorgrad, de vesentlig fleste av disse har avlagt doktorgraden ved UiB. Universitetet i Stavanger Sykehuset har også et økende forskningssamarbeid inn mot Universitetet i Stavanger (UiS). 11 medarbeidere holder nå på med et doktorgradsprosjekt ved UiS.. Det er nå 3 professorere, og 1 førsteamanuensis ved UiS som har bistilling ved SUS, samt at 4 ansatte ved SUS har en bistilling ved UiS som førsteamanuensis. Av de vitenskapelige artiklene produsert ved SUS i 2010, krediterte folk i bistillinger, eller stipendiater UIS i 21 av artiklene. 2 ansatte ved SUS avla i 2010 ph.d graden ved Universitetet i Stavanger. Stavanger Helseforskning AS Stavanger Helseforskning AS (StaHF) er en sentral partner i forskningssatsingen ved Stavanger Universitetssjukehus, og er SUS sitt forskningsselskap. StaHF skal styrke forskningsaktivitetene ved SUS gjennom samordnet administrasjon og profesjonalisering av tjenester tilknyttet forskningen. Selskapet håndterer til enhver tid ca 250 forskningsprosjekter for SUS, samt ca 40 fond av ulik størrelse. 17

18 Viktige aktiviteter som StaHF utfører for SUS: Håndtering av inngående og utgående fakturaer og føring av prosjektregnskap Økonomisk rapportering av offentlige og private forskningsmidler. Håndtering av driftsmidler, stipendmidler og forskningsfond Prosjektstøtte til studier som utføres i klinikkene, herunder utleie av støttepersonell til forskning. Taking, behandling og sending av blodprøver i forskningsprosjekter Gjennomføring av utprøvinger for medisinsk industri Bidrag til internasjonalisering av forskningsaktivitetene ved SUS Stavanger Helseforskning AS har en organisasjon bestående av 3 administrative stillinger og 3 prosjektsykepleiere. I tillegg er et større antall leger, sykepleiere og stipendiater tilknyttet Stavanger Universitetssjukehus engasjert i forskningsprosjekter av ulik art. Eksternt finansierte prosjekter ved SUS skal som hovedregel alltid administreres av Stavanger Helseforskning AS. De siste 3 årene har StaHF benyttet overskudd av driften til å finansiere både 3-årige og 1-årige PhD-stipender ved Stavanger Universitetssjukehus, IRIS og UiS. Disse har vært rettet mot forskere som har vært vurdert etter søknad til Helse Vest men ikke nådd helt opp for tildeling av regionale midler. I desember 2010 ble det utlyst 4 korttids stipender til posisjonering for regionale forskningsmidler. Prekubator Technology Transfer Office (TTO) Prekubator er kommersialiseringsaktør for Forskningsrådets FORNYprogram, og innovasjonsprosjekter fra SUS er nå en viktig del av Prekubator sine søknader om FORNY-midler til kommersialiseringsoppgaver. Dette dreier seg om begrensede ressurser til tidligevaluering og patentering samt større beløp til teknologiverifisering. FORNY sine infrastrukturmidler har i tillegg vært aktivt brukt ved SUS til å fremme innovasjon og dermed bidratt til at det har fremkommet gode kommersialiseringer gjennom bedriftsetablering og inngåelse av lisensforhandlinger. I 2010 hadde en følgende nye kommersialiseringsprosjekter ved SUS: Todelt tannimplantat (Peter Schleier) og Stamcellebasert hornhinnebehandling (Sten Ræder & Harald Fredrik Ulltveit-Moe) Prekubator er også gitt rollen som InnoMed aktør i regionen. InnoMed er etablert av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, for å drive behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Det innebærer at Prekubator TTO er fasilitator for å kvalifisere innovative ideer og søke om midler til forprosjekter. Det foregår for tiden forprosjekter innen følgende områder ved SUS: Bevegelsesforstyrrelser v/ Kolbjørn Brønnick, NKB, Sykehusinfeksjoner v/ Marit Mathisen/Olav Natås og Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Bioaktive komponenter i forebyggende helse ved Dennis Nilsen, John Cooper/Kardiologisk poliklinikk og Torbjørn Aarsland StaHF og Utvikling av nye telemedisinske systemer/produkter som bedrer behandling av pasienter med diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. v/john Cooper og Marie Fjelde Hausken (endokrinologisk poliklinikk) 18

19 6. Oppsummering Den årlige årsrapporten for forskning ved Stavanger Universitetssjukehus viser at sykehuset har svært høy faglig kvalitet i forskningen som blir utført og publisert, og at forskningsaktivitetene ved SUS innebærer en høy grad av internasjonalt samarbeid, ved at vi samarbeider med forskningsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Forskningsproduksjonen ved Stavanger Universitetssjukehus viste en kraftig økning i NIFU sin offisielle måling for 2009, og tallene for 2010 ser også bra ut ved at antall publikasjoner ligger omtrent på samme nivå, og at der i 2010 var hele 16. ansatte som disputerte. (NIFU/HOD sine offisielle tall er enda ikke klare). Den høye kvaliteten og det høye publiseringsvolumet viser at Stavanger Universitetssjukehus er en akademisk institusjon å regne med når det gjelder den medisinske og helsefaglige forskningen som blir utført i Norge. Stavanger Universitetssjukehus nærmer seg 100 ansatte med en doktorgrad, og hadde i 2010, hele 16 ansatte som disputerte. (se oversikt s.32). Det arbeider nå 94 ansatte med en doktorgrad på sykehuset. Mange av disse og andre personer innehar undervisningsstillinger i tilknytning til Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Stavanger (UiS). Til sammen er det nå 42 personer som har en kombinert stilling med en undervisningsstilling ved et universitet/høyskole og en stilling ved SUS. Sykehuset har i dag 17 proffessorer, 17 førsteamanuensiser og 8 universitetslektorer i ulike stillingsbrøker. Stavanger Universitetssjukehus hadde i PubMed indekserte publikasjoner, der ansatte ved sykehuset står for publikasjonen alene eller sammen med andre samarbeidspartnere internasjonalt, nasjonalt eller lokalt (tilsvarende tall for 2009 var 138). Ressursbruksmålingen som ble gjort i juni i 2010 viser at 201 personer er direkte involvert i forskningen på SUS fordelt på 65 årsverk. Helse- og omsorgsdepartementets forskningsproduksjonsmåling, som blir gjennomført av NIFU, ble offentliggjort høsten 2010 (med produksjonstall fra 2009). Målingen viser at Stavanger Universitetssjukehus hadde en økning på 29% i forskningsproduksjon og forskningspoeng fra (Forskningsproduksjonen regnes ut ved at doktorgrader og publikasjoner blir tildelt forskningspoeng i måling hos NIFU). Tabell 6 viser SUS sin forskningsproduksjon i årene , og viser at SUS oppnådde 131,9 poeng i SUS har dermed mer enn doblet sin forskningsproduksjon når det gjelder forskningspoeng siden 2005, og en har doblet prosentandelene i Norge og i Helse Vest. Tabell 6: Forskningsproduksjon ved SUS Publikasjonspoeng Ph.d Totale % i Norge % i Helse Vest poeng poeng , ,9 4,8 20, , ,5 3,5 15, , ,6 4,0 18, , ,1 4,1 17, ,0 0 53,0 2,3 10,2 19

20 Det er ved SUS nå registrert 82 prosjekter som er et doktorgradprosjekt, eller som er tenkt å bli et doktorgradsprosjekt i nærmeste fremtid. Den høye forskningsaktivitet, publiseringsaktivitet og avholding av disputaser ser dermed ut til å ville fortsette i årene fremover. I den følgende tabellen er de innrapporterte nøkkeltall for forskningen ved Stavanger Universitetssjukehus for 2010 satt opp. Tabell 7: Nøkkeltall for forskningen ved Stavanger Universitetssjukehus 2010 Antall Vitenskapelige artikler trykket i internasjonale tidsskrifter (Pubmed indekserte) 132 Antall artikler i Nivå 2 tidsskrifter 29 Antall artikler med internasjonalt medforfatterskap 70 Doktorgradsarbeider 16 Antall ansatte ved Stavanger Universitetssjukehus involvert i forskningsarbeid 201 Antall årsverk ved Stavanger Universitetssjukehus involvert i forskningsarbeid 65 Ansatte med doktorgrad 94 Antall doktorgradsprosjekter under arbeid eller planlegging 82 Ansatte med undervisningsstillinger tilknyttet UiB, UiS, og NTNU 42 Antall professorer 17 Antall førsteamanuensiser 17 Antall doktorgradsprosjekter under arbeid eller planlegging 80 Stavanger Universitetssjukehus sin forskningsaktivitet viser fortsatt et stabilt høyt nivå på både forskningsaktivitet og forsknings kvalitet. Den fortsatt gode rekrutteringen av folk som har påbegynt eller ønsker å begynne med et doktorgradsarbeide ved SUS gir grunn til å tro at forskningsaktiviteteten vil holde seg høy i flere år fremover, og at sykehuset vil videreutvikle seg som en betydningsfull akademisk institusjon. 20

21 21

22 Publikasjonsliste Stavanger Universitetssjukehus 2010 Publikasjonslisten viser vitenskapelige artikler i internasjonale eller nordiske tidsskrifter. Forfattere fra SUS er uthevd med fet skrift. Vitenskapelige artikler trykket i internasjonale tidsskrifter: Akerjordet K, Severinsson E. The state of the science of emotional intelligence related to nursing leadership: an integrative review. J Nurs Manag May;18(4): Review. PMID: Akerjordet K, Severinsson E. Being in charge - new mothers' perceptions of reflective leadership and motherhood. J Nurs Manag May;18(4): PMID: Alves Guido, Brønnick Kolbjørn, Aarsland Dag, Blennow Kaj, Zetterberg Henrik, Ballard Clive, Kurz Martin Wilhelm, Andreasson Ulf, Tysnes Ole-Bjørn, Larsen Jan Petter, Mulugeta Ezra. CSF amyloid-beta and tau proteins, and cognitive performance, in early and untreated Parkinson's disease: the Norwegian ParkWest study. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2010 Oct;81(10): Epub 2010 jun 14. PMID: Apostolova LG, Beyer M, Green AE, Hwang KS, Morra JH, Chou YY, Avedissian C, Aarsland D, Janvin CC, Larsen JP, Cummings JL, Thompson PM. Hippocampal, caudate, and ventricular changes in Parkinson's disease with and without dementia. Mov Disord Apr 30;25(6): PubMed PMID: Ballard C, Jones EL, Londos E, Minthon L, Francis P, Aarsland D. alpha-synuclein antibodies recognize a protein present at lower levels in the CSF of patients with dementia with Lewy bodies. Int Psychogeriatr Mar;22(2): Epub 2009 Sep 14. PubMed PMID: Bergrem HA, Valderhaug TG, Hartmann A, Hjelmesaeth J, Leivestad T, Bergrem H, Jenssen T. Undiagnosed diabetes in kidney transplant candidates: a case-finding strategy. Clin J Am Soc Nephrol Apr;5(4): Epub 2010 Feb 4. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Bergrem HA, Valderhaug TG, Hartmann A, Bergrem H, Hjelmesaeth J, Jenssen T. Glucose tolerance before and after renal transplantation. Nephrol Dial Transplant Mar;25(3): Epub 2009 Oct 23. PubMed PMID: Beyer J, Grete Jonsson, Cinta Ported, Margaret M. Krahne, Freek Ariesef. Analytical methods for determining metabolites of polycyclic aromatic hydrocarbon (PAH) pollutants in fish bile: A review. Environmental Toxicology and Pharmacology 30 (2010) Bjelland TW, Hjertner Ø, Klepstad P, Kaisen K, Dale O, Haugen BO. Antiplatelet effect of clopidogrel is reduced in patients treated with therapeutic hypothermia after cardiac arrest. Resuscitation Dec;81(12): Epub 2010 Aug 19. PubMed PMID: Breuer JP, Bosse G, Seifert S, Prochnow L, Martin J, Schleppers A, Geldner G, Soreide E, Spies C. Pre-operative fasting: a nationwide survey of German anaesthesia departments. Acta Anaesthesiol Scand Mar;54(3): Epub 2009 Sep 17. PubMed PMID: Brügger-Andersen T, Bostad L, Sandnes DA, Larsen AI, Bonarjee VV, Barvik S, Melberg T, Nilsen DW. The activity of pregnancy-associated plasma protein A (PAPP-A) as expressed by immunohistochemistry in atherothrombotic plaques obtained by aspiration thrombectomy in patients presenting with a ST-elevation myocardial infarction: a brief communication. Thromb J Jan 27;8(1):1. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Busch M, Søreide E. Successful use of therapeutic hypothermia in an opiate induced out-of-hospital cardiac arrest complicated by severe hypoglycaemia and amphetamine intoxication: a case report. Scand J Trauma Resusc Emerg Med Jan 29;18:4. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Case report Böhm M, Swedberg K, Komajda M, Borer JS, Ford I, Dubost-Brama A, Lerebours G, Tavazzi L; SHIFT Investigators (Dickstein K). Heart rate as a risk factor in chronic heart failure (SHIFT): the association between heart rate and outcomes in a randomised placebo-controlled trial. Lancet Sep 11;376(9744): PubMed PMID: