1 Folkehelserapport 2010, St. meld. nr. 16 ( ), St. meld. nr. 20 ( ). 8 Ottawacharteret, 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Folkehelserapport 2010, St. meld. nr. 16 (2002-2003), St. meld. nr. 20 (2006-2007). 8 Ottawacharteret, 2006"

Transkript

1 Innovasjon i offentlig sektor: Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Samarbeidsprosjekt mellom kommunene Steinkjer, Vikna og Malvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST), Kommunenes sentralforbund Nord-Trøndelag (KS), HUNT forskningssenter NTNU (HUNT) og Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU (SHF). Del 1 Innovasjon 1. Overordnet ide Den overordnede ideen for dette prosjektet er å høyne kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. I prosjektet deltar tre kommuner. Vi ønsker å spre de metodene og modellene som viser seg å fungere, slik at de kan tas i bruk i flere kommuner. Føringer Det stilles stadig større krav i offentlig sektor om å ta i bruk beste tilgjengelig kunnskap som grunnlag for beslutninger og tiltak. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet hvor samfunnsutviklinga generelt, utviklinga i helsetilstand og sosiale ulikheter i helse medfører behov for kunnskapsbasert og sektorovergripende innsats på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. 1 Beste tilgjengelig kunnskap i folkehelsearbeidet hviler både på forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer og brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning. Sentrale utfordringer i denne sammenhengen er derfor å skaffe beste tilgjengelig kunnskap og omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis i kommunen for så igjen å hente kunnskap fra praksis til videre bruk i kommunen. Denne komplekse tilnærmingsmåten er nedfelt i lov- og regelverk; ny lov om folkehelsearbeid, 2 lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 3 Stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan 4 og Plan- og bygningsloven 5 samt i regionale og lokale føringer. 6 I lov- og regelverket understrekes at grunnlaget for god helse først og fremst legges utenfor helsetjenesten. Mange oppfatter fortsatt at helse tilhører helsesektoren, noe som gjør det vanskelig å bryte ned sektoriseringen av offentlig innsats. 7 For å realisere intensjonene i reformer, lov og regelverk er det i tråd med Ottawa-charteret, nødvendig å etablere en mer helsevennlig politikk 8 som ikke bare omfatter én-sektor politikk. Helsehensyn skal integreres i alle politikkområder og på de fleste samfunnsarenaer. Å omsette helsefremmende målsettinger til politiske vedtak handler også om å sørge for og stimulere til samhandling mellom lokale myndigheter, lokalmiljø og forskningsmiljøer, 9 det vil si kunnskapsbaserte politiske beslutninger. 10 Også helsekonsekvensutredninger hvor det fokuseres på direkte og 1 Folkehelserapport 2010, St. meld. nr. 16 ( ), St. meld. nr. 20 ( ). 2 Folkehelseloven Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal helse- og omsorgsplan Plan- og bygningsloven Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Mæland, Ottawacharteret, Tones & Green, Wist,

2 indirekte virkninger av politikk og framgangsmåter, er viktig. 11 Folkehelsearbeid handler dessuten om tilpassede prosesser og aktiviteter som forventes å gi de mest positive effektene på helse. 12 Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Denne kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at en skaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy. Sirkelen fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap må beskrives nærmere, utprøves og implementeres i kommunene. Både forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid, 13 tidligere erfaringer og forskning har avdekket behovet for å videreutvikle og konkretisere en slik aksjonskjede eller handlingssirkel for at folkehelsearbeidet blir mer målrettet, systematisk og samordnet. 14 Dette omfatter bl.a. definering av muligheter og barrierer i folkehelsearbeidet i en kommune, dialog og avdekking av behovet for ny/mer kunnskap, innhenting og analyse av mer kunnskap og valg av tiltak. Tiltak omfatter både strukturelle og mer praktisk rettede tiltak. I dette ligger klargjøring av hvilke nivå og hvilke aktører i kommunene som bør involveres og hvilke prosesser som bør gjennomføres. 2. Innovasjonsgrad Det er fram til i dag i liten grad utviklet gode samhandlingsarenaer for deling av kunnskap lokalt og regionalt. Dette prosjektet vil omfatte nye former for kunnskapsdeling og samhandling på folkehelsefeltet regionalt og lokalt, og nye metoder for omsetting av kunnskap til praksis i kommunal sektor. Gjennom prosjektet vil det utvikles tettere samspill mellom forskningsinstitusjoner og kommuner. Kommunene og fylkeskommune vil kunne dra nytte av forskningsinstitusjonenes relasjoner til andre nasjonale og internasjonale miljøer. I tillegg vil en kunne utnytte den unike kunnskapen som er allokert på feltet i Midt-Norge gjennom HUNT1, 2 og 3, SHFs arbeid og det etablerte samarbeidet mellom fylkeskommunene, fylkesmannsembetene, kommuner og FoU-institusjonene. 15 Prosjektet tar utgangspunkt i kommunenes muligheter og barrierer. Kommunene vil definere behov og satsingsområder, mens de regionale aktørene og FoU-institusjonene vil bidra med kompetanse. Dette er en ny tilnærmingsmåte. Tradisjonelt har sentrale eller regionale myndigheter definert utfordringene. Søkelyset har som regel vært rettet mot risikoforhold. Dette prosjektet retter derimot søkelyset mot helsefremmende forhold og mot eksisterende og potensielle ressurser i lokalsamfunnet. Prosjektet vil på den måten utløse innsats, resultater og effekter som en ikke ville oppnådd uten støtte fra det regionale fondet. Erfaringene kan utnyttes i andre kommuner og vil også vekke interesse internasjonalt. 3. Verdiskapingspotensial Potensialet er stort dersom en klarer å konkretisere modeller og metoder som muliggjør anvendelse av best tilgjengelig kunnskap i alle stadier av politikk, plan og tiltaksutvikling. 11 Mittelmark & Hauge, Karolinska Institutets folkhälsoakademi, 2011:1 13 Lillefjell et al., Se til eks. Foot, Se til eks. Krokstad og Knudtsen, 2011, Tilbakeføringsprosjektet NTFK /HUNT, LEV VEL Malvik og Lillefjell et al

3 Hensiktsmessige modeller og metoder, som kommunene kan benytte for å omsette kunnskap til konkrete tiltak, vil kunne effektivisere folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Kommunen vil kunne opparbeide bedre iverksettingskompetanse og tiltakene vil bli mer målrettet og derved kostnadsbesparende. Mer målrettede tiltak vil i sin tur kunne innebære bedre kvalitet på kommunenes tjenester i folkehelsearbeidet, for eks. ved at ulike etater i en kommune enes om felles mål og tiltak i stedet for at brukerne blir konfrontert med kryssende kommunale hensyn. Mer målrettede tiltak vil på lang sikt kunne medføre positive helseeffekter som kan innebære sparte ressurser både for kommunale, regionale og nasjonale myndigheter. 4. Plan for realisering Realisering av innovasjonen vil foregå underveis i prosjektet gjennom følgeprosesser i kommunene hvor de ulike modellene og metodikken utvikles og testes. Vi ser dessuten for oss at de ulike aktørene gjennom samarbeidet i dette prosjektet forplikter seg til å ta i bruk beste praksis-metodikken etter at prosjektet er avsluttet. Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene vil i tillegg, gjennom sine roller som samordner, rådgiver og støttespiller overfor kommunene, ha et spesielt ansvar for at metodikken tas videre. Fylkeskommunene, Fylkesmannsembetene og KS har særlig ansvar for å spre og sette i verk kunnskapsbasert praksis i kommuner som ikke deltar i prosjektet. 5. Risikoelementer Risikoen ved prosjektet er knyttet til at vi ikke finner modeller og metodikk som er hensiktsmessige for å omsette kunnskap til handling og handling til kunnskap. Dette i seg selv vil imidlertid være et viktig funn. Hvis en skal lykkes med å imøtekomme kravet og nå målet om et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, må eventuelle barrierer/brudd i aksjonskjeden/handlingssirkelen belyses og utredes nærmere. Del 2. FoU-prosjektet 6. Hovedmål Det praktiske folkehelsearbeidet i Norge har i liten grad greid å utnytte potensialet i det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget. I Nord-Trøndelag har kommunene siden 1980-åra hatt gode muligheter til å følge ulike sider ved folkehelseutviklingen gjennom data fra HUNT1-3. Kommunene har hatt få ressurser til å kunne utnytte potensialet og lite tilgang til nødvendig kompetanse. Når kommunene har avdekket viktige helseutfordringer på grunnlag av HUNTmaterialet, har de til tross for gode intensjoner ikke greid å utnytte kunnskap og erfaringer beskrevet i nasjonal og internasjonal litteratur. Dette har kommunene lenge ønsket å gjøre noe med. Dette prosjektet tar utgangspunkt i de erfaringene som kommunene har fått gjennom mange år og internasjonal og nasjonal forskning på feltet. Forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid, støttet av Regionalt forskningsfond, vil være en del av grunnlaget. Kunnskaps- og kompetansebehovet i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt ble kartlagt. I tillegg ble bl.a. eksisterende datakilder lokalt, regionalt og nasjonalt registrert Lillefjell et al.,

4 Aktørene i dette forprosjektet etterlyste særlig en aksjonskjede eller handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis generelt, men også for å kunne sette i verk spesifikke tiltak. Dette er problemstillinger som er vel kjent fra tidligere forskning. Det aktuelle prosjektet søker å løse flere av disse utfordringene ved å utvikle og prøve et systematisert samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner, utvikle konkrete eksempler på effektive aksjonskjeder/handlingssirkler i folkehelsearbeidet som kan standardiseres som metodikk og implementeres på nye områder hvor det kreves tiltak. Hovedmålet blir på denne bakgrunnen å utvikle og konkretisere en hensiktsmessig aksjonskjede/handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis i folkehelsearbeidet i kommunene, som igjen skal føre til ny kunnskap som skal implementeres. Hovedmålet realiseres gjennom følgende delmål: 1. Utvikling av effektive metoder for innhenting, analyse og formidling av kunnskap til bruk i folkehelsearbeidet i kommunene. 2. Utvikling av effektive metoder for utvelgelse av folkehelsetiltak på grunnlag av beste tilgjengelige kunnskap. 3. Utvikling av modeller for gjennomføring av tiltak på ulikt nivå i kommunen herunder utvikling av tverrsektorielle og tverrpolitiske samhandlingsarenaer for prioritering av tiltak og ressurser. 4. Beskrive, evaluere og justere aksjonskjeden/handlingssirkelen for å legge til rette for ytterligere implementering. 5. Spredning av kunnskap og erfaring til andre kommuner. Kommunene vil sette dagsorden for det konkrete innholdet i de tre første delmålene, mens de øvrige aktørene vil bidra med analyse- og prosesskompetanse, forskningsbasert kunnskap i tillegg til erfaringsbasert kunnskap. Under delmål 4 vil særlig det to fylkeskommunene og FoU-aktørene være involvert. Fylkeskommunene og KS vil ha særskilt ansvar for å spre resultatene til de øvrige kommunene i regionen (delmål 5). Når det gjelder resultatmål, vises til beskrivelsen av arbeidet som skal foregå i kommunene. 7. FoU-utfordring og metode Kunnskapsbasert folkehelsearbeid og «helse i alt vi gjør» er to av søylene i moderne folkehelsearbeid. Hovedspørsmålet er: Hvordan skal dette implementeres i det daglige kommunale arbeidet? Og hvordan skal en dele kunnskap og skape samforståelse, samhandling og aksjon? Modellen som dette prosjektet er basert på (Dennis Raphaels modell- Fig. 1), synliggjør arbeidsprosessene i prosjektet hvor et bredt kunnskapstilfang gjennom eksisterende lovverk, erfaringer, ulike type registerdata og befolkningsundersøkelser danner grunnlaget for tverrfaglig samhandling og politiske beslutningsprosesser når det gjelder valg, gjennomføring og evaluering av aktuelle tiltak Raphael,

5 Figur 1: Arbeidsmetode for prosjektet Steinkjer kommune og Vikna kommune Begge kommunene ønsker å arbeide innenfor både trinn 1 og trinn 2 i modellen, i 5 faser. 1. Kommunene vil ta utgangspunkt i beste tilgjengelig kunnskap på grunnlag av data fra nasjonale helseregistre, HUNT-rapporter m.v. (Trinn 1 i modellen) og definere et tema som de ønsker å arbeide systematisk og målrettet med. Dette kan være forhold som fremmer helse eller forhold som er en utfordring. Fasen gjennomføres som en søkekonferanse som ofte er benyttet som metode når formålet er å utvikle handlingsrettede tiltak i lokalsamfunn. 18 Sentralt for metoden er aktiv brukerinvolvering hvor utvalgte deltakere får anledning til å søke etter felles ideer. 19 Gruppen settes sammen av deltakere med variert bakgrunn og kunnskap og gjennomgår en strukturert arbeidsperiode over 1-2 dager hvor det veksles mellom gruppearbeid og plenumssamlinger. Målsettingen er å komme fram til et tema som en forplikter seg til å arbeide med i prosjektet, for eks. inaktivitet hos barn og unge. 2. Resultatene fra søkekonferansen følges opp i fase 2. Det tas utgangspunkt i valgte tema. Gjennom dialog og følgeprosesser kartlegges og avdekkes behovet for nytt datamateriale som innhentes og drøftes (Trinn 2, boks 1). Her prøves ulik metodikk for å identifisere, systematisere og anvende et variert datagrunnlag. Sentrale spørsmål som det skal arbeides med her er: Hva slags datagrunnlag har vi? Hva forteller det? Hva trengs av nytt materiale? 3. Fase 3 vil organiseres som work-shops, hvor det gjennom kunnskapsformidling i plenum settes fokus på kriterier for inkludering/ekskludering av kunnskap og metoder for å identifisere og vurdere effektive intervensjoner (Trinn 2, boks 1). I tillegg anvendes denne kompetansen når det jobbes videre i grupper med den konkrete utfordringen valgt under søkekonferansen. Fase 3 skal resultere i valg av målrettede tiltak basert på beste 18 Brokhaug, 1985, Brokhaug, Levin & Nilssen, Brikner & Alrø,

6 tilgjengelig kunnskap. Tiltak kan omfatte både strukturelle og mer praktisk rettede tiltak som for eks. planlegging og videreutvikling av gang- og sykkelnettet og/eller mer utstyr til bruk i friminuttene på en av skolene i kommunen. En vil gjennom følgeprosesser i kommunene søke å avdekke suksesskriterier og flaskehalser for kunnskapsoverføring internt i kommunene. Det er også behov for å få innblikk i ulike politiske, administrative og politiske prosesser for å avdekke, forstå og beskrive hvilke kriterier som ligger til grunn for de prioriteringer og de vedtak som fattes. 4. Utarbeidelse av plan for gjennomføring og evaluering av de valgte tiltak. 5. Beskrivelse av stegene i sirkelen, evaluering og korrigering av den. Implementering i kommunen. Fase 4 og 5 gjennomføres som dialog og følgeprosesser i kommunen. Resultatmål: 1. Beskrivelse og implementering av fase 1-3 i kommunene. 2. Gjennomføring av valgte tiltak under fase Evaluering og justering av valgte tiltak. Malvik kommune Malvik kommune har gjennom en lengre periode jobbet med å tydeliggjøre styringsmål og utvikle en verdibasert kultur. Kommunen har følgende visjon: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Kommunens verdigrunnlag er tuftet på verdiene; Åpen nyskapende og samhandlende. Visjon og verdigrunnlag vil sammen med mål og strategier i Kommuneplanens samfunnsdel , gjeldende handlingsdel og utviklingsplaner være det viktigste utgangspunktet og skal omsettes i konkret handling. Malvik kommune gjennomfører våren 2012 befolkningsundersøkelsen LEV VEL. Undersøkelsen skal skaffe fram kunnskap om helsefremmende forhold i kommunen som skal benyttes som verktøy i den videre samfunnsplanleggingen bl.a. som verktøy for beslutninger for politikere, ledere og samfunnsplanleggere. En grunnleggende forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg data og ny kunnskap vil for Malvik kommune være bevisst å videreutvikle en felles kultur og organisasjonsstrukturer (metodikk) som ivaretar folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen og hvor en i fellesskap klarer å innfri lokale styringsmål. 1. I fase 1 vil kommunen prøve ut og beskrive en modell for samhandling hvor organisasjonsstrukturen, herunder organisasjonskartet, møtearenaer, roller og måten en løser oppgavene på, skal bidra til å sikre at kunnskap blir benyttet systematisk og at effektfulle tiltak iverksettes. Denne modellen skal ligge til grunn for implementering av to konkrete folkehelsetiltak. Fasen vil bli organisert som en følgeprosess i kommunen. På politisk nivå skal politiske utvalg benyttes som referansegruppe. Det legges opp til faste politiske verksted for alle utvalg i perioden og arrangeres min. et temamøte for kommunestyret. På fag- og administrativt nivå skal alle virksomheter gjennom tverrsektorielle prosesser knyttet til virksomhetenes utviklingsplaner, konkretisere sine bidrag og sitt ansvar i folkehelsearbeidet. Dette skal skje i samhandling med øvrig nettverk (frivillige, bedrifter, andre offentlige instanser). Rådmannen og virksomhet for areal- og samfunnsplanlegging har ansvar for å planlegge en felles samling hvor temaet drøftes på tvers av virksomhetene. Temaet tas opp jevnlig i ledermøter for å sikre 6

7 framdrift. Fase 1 evalueres ved hjelp av fokusgruppeintervju (www.kunnskassenteret.no) med politiske utvalg og med aktuelle ledere og fagpersoner som er involvert i prosessen. 2. I fase 2 (Trinn 2 i modellen) skal valgte tiltak iverksettes og evalueres ved ny datainnsamling. Metode for evaluering vil avhenge av hvilke tiltak som velges, og utarbeides i samarbeid med FoU-miljøene. Evalueringen skal gi en pekepinn på om de tiltak som er iverksatt, har gitt ønsket effekt evt. ingen effekt, eller tydeliggjøre behov for korrigeringer. Uavhengig av utfall vil kunnskapen en henter fra evalueringen, være viktige steg i arbeidet med å bygge en kunnskapsbase for valg av effektive tiltak. Ved at resultater fra evalueringen av tiltakene sammenstilles med data fra befolkningsundersøkelsen, vil data fra undersøkelsen fungere som en referanseramme i prosjektet. På bakgrunn av det ovennevnte settes følgende resultatmål: 1. Alle virksomheter i Malvik kommune skal ha avklart sitt ansvar og sine bidrag i folkehelsearbeidet. 2. Tiltak som baserer seg på LEV VEL-undersøkelsen, skal være implementert i Malvik. Effekten av disse skal deretter evalueres. 8. Organisering og prosjektplan Aktører og varighet Prosjektet er et treårig samarbeid mellom kommunene Malvik, Steinkjer og Vikna, STFK, NTFK, KS Nord-Trøndelag, FMNT, FMST, HUNT forskningssenter og SHF. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmannsembetene Steinkjer kommune og Vikna kommune deltok i forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Malvik kommune samarbeider med SHF om prosjektet LEV VEL. Alle kommunene ser stort behov for å gjennomføre prosjektet for derved å kunne styrke folkehelsearbeidet samt oppfylle lovens krav. Fylkeskommunene har et koordinerende ansvar for folkehelsearbeidet i sine respektive fylker. De skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorene samt bistå kommunene i samarbeid med fylkesmannsembetene og det er inngått avtaler om samarbeid om folkehelsearbeid mellom nevnte aktører. Prosjektet er en del av utviklingssamarbeidet mellom regionalt og lokalt nivå og det vil være en svært viktig del av folkehelsearbeidet for de regionale aktørene. Det er gjennomført flere større satsinger tidligere som det foreligger dokumentasjon fra. Prosjektet er en naturlig og nødvendig videreføring av tidligere arbeid. NTFK har ansatte med mastergrad og doktorgrad med kompetanse og erfaring i folkehelsearbeid, prosjektledelse, formidling samt erfaring fra forskning og forskningsadministrasjon. Avdelingen i ferd med å opprette en regional tverrfaglig kunnskapsenhet. NTFK og STFK har også internasjonale kontakter. HUNT forskningssenter, NTNU HUNT forskningssenter, Levanger, er organisert under Inst. for samfunnsmedisin DMF NTNU, og driver Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Den omfatter datainnsamlingsprosjekter fra totalpopulasjonen i fylket i alderen 13 år og eldre, forvaltning av datamaterialet og biologisk materiale (biobanking) samt forskning innen samfunnsmedisin, helsetjenesteforskning og epidemiologi. Senteret forvalter data fra HUNT1-3 og Ung- HUNT1-3 samt tilleggsundersøkelser. Både risikofaktorer og helsefremmende faktorer er 7

8 kartlagt. Data foreligger på individnivå og kan inndeles i kjønns-, alders- og sosioøkonomiske grupper, i fastlegepopulasjonsgrupper, etter sykehustilhørighet, bostedskrets, bostedskommune og region. Sentret har betydelig kompetanse innen helseundersøkelser blant voksne og ungdom, folkehelseforskning og anvendt samfunnsmedisin. Fagmiljøet er en del av fagmiljøet ved Inst. for samfunnsmedisin ved NTNU og har et bredt internasjonalt samarbeid. Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU (SHF) SHF (opprettet 2009, skal gjennom forskning bidra til økt kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter god helse blant friske, utsatte grupper og personer utsatt for helsesvikt. SHF har vært involvert i flere prosjekter og FoU-arbeid og har vist stor evne til internasjonal publisering. SHF er en integrert del av HiST og SVTfakultetet, NTNU. Styret består av ledere ved HiST og NTNU samt et aktivt internasjonalt vitenskapelig advisory board med representanter fra Australian National University, Warsaw Medical School, Folkhälsan i Finland, HUNT, SINTEF, NTNU og HiST. Aktørene er involvert i flere av prosjektene. Senteret har sterke fagmiljøer; bl.a. Enhet for Beste Praksis (BP). BP samarbeider med offentlige og private organisasjoner om å systematisere kunnskap /utvikle gode kartleggingsindekser for helsefremming, initiere tiltak og evaluere effekt. Prosjektansvarlig, prosjektledelse og øvrig organisering NTFK er prosjektansvarlig og søker. SHF har prosjektledelse v/prof. Geir Arild Espnes. NTFK og SHF vil ivareta den overordnede faglige og administrative koordineringen av prosjektet. NTFK har egen prosjektleder, spesialrådgiver/dr. art Margunn Skjei Knudtsen. Det opprettes en styringsgruppe med representanter for aktørene som gir retning for innhold og arbeid i prosjektet. Hver kommune vil ha egen prosjektleder og arbeidsgrupper etter behov. Kommunene samarbeider med vitenskapelig faggruppe: Prof. Geir Arild Espnes, prof., Bengt Lindstrøm og førsteam. Monica Lillefjell SHF, forskere i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid prof. Jostein Holmen, førsteam. Steinar Krokstad og forsker i folkehelsearbeid (tilsettes høsten 2012) HUNT, spesialrådgiver/dr. art. Margunn Skjei Knudtsen og MA i helsefremmende arbeid Guri Wist NTFK. Forskeren i folkehelsearbeid er allerede finansiert av KS, HUNT og NTFK. Forskeren vil bl.a. bistå kommunene med materiale fra HUNT1-3. Det skal samarbeides med Interreg-prosjektet PODD-RA (Regionförbundet Jämtlands län, NTFK, STFK og HUNT). 8. Prosjektplan Nr. Mål og leveranser for hovedaktivitet Kostnad Ansvarlig partner Deltagende partnere 1 Delmål1-3: Prosesser og internt arbeid i Malvik kommune STFK, SHF, FMST Malvik kommune 2 Delmål 1-3: Prosesser og internt arbeid i Steinkjer kommune Steinkjer kommune NTFK, FMNT, HUNT, SHF 3 Delmål 1-3: Prosesser og internt arbeid i Vikna kommune 800 Vikna kommune NTFK, FMNT, HUNT, SHF 4 Delmål 4: Beskrivelse, evaluering m.v SHF, HUNT, NTFK STFK, FMNT, FMST og kommunene 5 Delmål 5: Spredning 500 NTFK, KS STFK, HUNT, SHF, FM SUM Sentrale milepæler (legges inn i søknadsskjema) 8

9 10. Kostnader per utførende partner (i kroner) Partner Pers.- og indir. kostn. Utstyr Andre kostnader Totalt Malvik kommune Steinkjer kommune Vikna kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune KS Nord-Trøndelag fylkeskommune HUNT NTNU SHF SUM Finansiering per partner (i kroner) samlet for tre år Partner Egeninnsats Kontanter Totalt Malvik kommune Steinkjer kommune Vikna kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord Trøndelag fylkeskommune HUNT NTNU SHF KS Søkt Forskningsrådet SUM Øvrige samarbeidsrelasjoner Det vises til punktet vedr. aktører. Del Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Det er vel kjent at det norske samfunnet står overfor store utfordringer med tanke på økende utgifter til sosial- og helsetjenestene. Dette bunner bl. a. i at en stor andel av befolkninga har behov for behandling eller støtte grunnet alderdom, livsstilsjukdommer, psykiske plager m.v. I tillegg mislykkes en økende andel av unge voksne i sitt utdanningsløp og blir tidlig arbeidsuføre. Systematisk og målrettet folkehelsearbeid i kommunal sektor vil kunne bidra til å fremme helse og forebygge sjukdom. Dette vil på lang sikt kunne ha stor samfunnsøkonomisk nytteverdi i form av økt humankapital og sparte ressurser i ulike sektorer. Prosjektet vil dessuten kunne bidra til at regionen og dette er et uttrykt ønske fra partene - blir en nasjonal spydspiss innen feltet kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Særlig vil en kunne videreutvikle kompetansen innen helsefremmende arbeid med grunnlag i de data som foreligger fra HUNT 1-3, den kompetansen som SHF besitter og de erfaringer og kontakter fylkeskommunene og kommunene har opparbeidet gjennom tidligere satsinger. 14. Formidling og kommunikasjon Selve prosjektet er en viktig spredningsarena. Resultatene vil bli presentert på ulike måter; erfaringskonferanser, foredrag, nett, media og rapporter. NTFK og STFK har god tradisjon for å ha dialog med andre regionale aktører, på kommunalt nivå og lokalsamfunn. KS vil særlig bidra til formidling til andre kommuner gjennom å stille sine samhandlingsarenaer til 9

10 disposisjon. Det planlegges 5 artikler i nasjonale/internasjonale tidsskrifter. Arbeidstitler: 1) Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Metoder for innhenting og tilrettelegging av beste tilgjengelig kunnskap til bruk i kommunalt folkehelsearbeid. 2) Tverrfaglig samhandling i folkehelsearbeid i kommunal sektor. 3) Folkehelsearbeid i kommunalpolitiske prosesser. 4) Municipality evidence based public health work in Norway. Raphaels HP-models tested. 5) Utprøving av nye arbeidsmåter i folkehelsearbeidet i Nord- og Sør-Trøndelag. Konsekvensen av ny forsking og ny folkehelselov med krav om kunnskapsbasering. 15. Miljøkonsekvenser 16. Etikk og 17. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv. 18. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger En ser ikke at prosjektet har negative miljømessige konsekvenser. Det kommer ikke i konflikt med grunnleggende forskningsetiske standarder. Prosjektet vil ha en balansert kjønnsfordeling. Det foreligger ingen utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger. Kilder og litteratur Brikner K. & Alrø, L.: Arbejdsmiljøhåndbog i brugerinvolvering. København, Arbejdsmiljøfondet Brokhaug, I.: Handlingsrettet lokalsamfunnsforskning med søkekonferanse som basismetode. IFIM, SINTEFgruppen/Bygdeforskning UNIT Brokhaug, I., Levin M., Nilssen, T.: Tiltaksarbeid på dugnad. Søkerkonferanse som praktisk verktøy. IFIM, SINTEF-gruppen Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet Oslo, Rapport 2010:2. Foot, J.: What makes us healthy? The asset approach in practice: Evidence, action, evaluation Karolinska Institutets folkhälsoakademi. Bästa listan Best practice i folkhälsoarbete. En sammanställning av erfarenheter, metoder og verktyg inom fokhälsoarbete, 2011:1. Krokstad, S. og Knudtsen, M.S. (Red.): Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1-3, HUNT NTNU/NTFK Lillefjell M., Knudtsen M.S. og Wist. G.: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. R 2011/06 SHF, Trondheim LEV VEL: Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lov 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Mittelmark, M.B. & Hauge, H.A.: Helsefremmende politikk for vurdering av helsekonsekvenser. Hvorfor lokalsamfunn og nærmiljø er de sentrale arenaene i: Hauge, H.A. og Mittelmark, M.B. (red.) Helsefremmende arbeid i en brytningstid: Fra monolog til dialog? Bergen, Fagbokforlaget 2003, s Raphael, D.: Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian Scholar`s Press Inc. Toronto, Ontario, Canada St. meld. nr. 16 ( ): Resept for et sunnere Norge. St. meld. nr. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. St. meld. nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted til rett tid. St. meld. nr. 16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag NTFK Tilbakeføringsprosjektet. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid - tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene i Nord- Trøndelag. Utrykt rapport Tones, K. & Green, J.: Health Promotion: Planning and Strategies. London, Sage Publicationes, Wist, G.: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i teori og praksis. Kunnskap som redskap i kommunal samfunnsplanlegging. Masteroppgave, Høgskolen i Vestfold World Health Organization (WHO) (1986); The Ottawa Charter for Health Promotion. 10

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Gjennomføring

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Gjennomføring Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Gjennomføring Formålet med prosjektet er å bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å

Detaljer

SENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKING BESTE PRAKSIS

SENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKING BESTE PRAKSIS SENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKING BESTE PRAKSIS Senter for helsefremmende forskning (Research Center for Health Promotion and Resources (RCHPR)) - utvikler og formidler kunnskap om hva som fremmer, vedlikeholder

Detaljer

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap 27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID. Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Detaljer

prosjekt i Trøndelag. Bakgrunn og gjennomføring.

prosjekt i Trøndelag. Bakgrunn og gjennomføring. Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Et folkehelseimplementerings prosjekt i Trøndelag. Bakgrunn og gjennomføring. Geir Arild Espnes, Professor/Leder SHF Utfordringer med å etablere

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Samarbeidsprosjekt mellom kommunene Vikna, Steinkjer og Malvik, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag fylkeskommuner,

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsinga skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven . Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand 30.10.2014 Torstein Kiil Regionalavdelingen,

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Dette er en veiledning for utforming av «prosjektbeskrivelse» for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Prosjektbeskrivelsen skal utformes slik det fremgår av malen nedenfor. Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelseverktøy i planlegging

Folkehelseverktøy i planlegging Herdis Dugstad Sandnes, 5. februar 2015 «Folkehelseverktøy» : verktøy som kan brukes i planutviklingsarbeid for å belyse folkehelsetematikk Folkehelse og planarbeid er knyttet tett sammen fylkeskommunen

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Rapport Vikna kommune

Rapport Vikna kommune 2016 Rapport Vikna kommune Forord Vikna kommune har tidligere deltatt i kultur- og helseprosjektene Folk 1 og Folk 2. Deretter deltok kommunen i forprosjektet «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid». Vi ble

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Sosiale

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark

Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark Foto: Dag Jenssen Kriterier og veiledning til søknaden om midler til tiltaksutvikling Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark 2 Innhold 1.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke PROSJEKTPLAN for folkehelse - Liv og lyst i lys og mørke 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid har som mål å bedre helse og

Detaljer

Malvikstien malvikingenes eget veivalg

Malvikstien malvikingenes eget veivalg 27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE

UTVIKLINGSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE Forord Utviklingsplanen er et ledelsesverktøy som skal bidra til å sikre at Malvik kommune jobber mot felles mål. Resultater krever samspill og samstemthet. Utviklingsplanen

Detaljer

U"ordringer og muligheter - kultur i folkehelsearbeidet.

Uordringer og muligheter - kultur i folkehelsearbeidet. U"ordringer og muligheter - kultur i folkehelsearbeidet. NOKU 24. september 2012. Spesialrådgiver, dr.art. Margunn Skjei Knudtsen Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid er samfunnets samlede arbeid

Detaljer

Oversikt som grunnlag for strategier og handling

Oversikt som grunnlag for strategier og handling Oversikt som grunnlag for strategier og handling Oversiktsarbeidets plass i folkehelseloven Åsgårdstrand 30. oktober 2014 Ellen M. Paulssen 1 Tema 1. Oversikt over folkehelsen hva, hvorfor og hvordan?

Detaljer

Tanker om framtidas samhandling

Tanker om framtidas samhandling Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Viktige elementer i søknaden

Viktige elementer i søknaden Regionalt forskningsfond Forprosjekt / kvalifiseringsstøtte Viktige elementer i søknaden Bergen 15.mars 2011 Svein Winther Uni Research AS Forskning innen prioriterte Vestnorske tema 1. Energi og maritim

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Folkehelsekomiteen SAKLISTE Møtedato: 24. januar 2011 kl. 9:00 13:00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna Saker til behandling Sak nr. Arkivsak

Detaljer

Høring - Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Folkehelseforskriften

Høring - Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Folkehelseforskriften Høring - Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Folkehelseforskriften Arkivsak-dok. 12/00270-1 Saksbehandler Guri Wist Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 20.03.2012

Detaljer

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Lena Forgaard Prosjektutvikler for forskning helse/velferd Universitetet i Stavanger uis.no HELSEVEL 14. oktober 200 millioner Paradgimeskifte innen

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Pågående folkehelseprosjekter.

Pågående folkehelseprosjekter. Pågående folkehelseprosjekter. Orientering for Verdiskaping Vestfold 10. des 2014 Folkehelsesjef Rune Kippersund, Vestfold fylkeskommune Kunnskapsdrevet folkehelsearbeid Folkehelseloven: 1: «Formålet med

Detaljer

SEVS. Folkehelseverktøy i planlegging. Prosjektleder - seniorrådgiver John H. Jakobsen. Mail : Mobil :

SEVS. Folkehelseverktøy i planlegging. Prosjektleder - seniorrådgiver John H. Jakobsen. Mail : Mobil : Folkehelseverktøy i planlegging Prosjektleder - seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 90858032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning i Samfunnsplanlegging Secretariat

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort. SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa

Detaljer

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør?

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Delplenum 6, 28.08.14 Elisabeth Fosse Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? Presentasjon på Nordisk folkehelsekonferanse i Trondheim, Elisabeth Fosse,

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Ny folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik

Ny folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik Ny folkehelselov Fylkesforum folkehelse 2011 Hanne Mari Myrvik Disposisjon Ny folkehelselov Bakgrunn Formål Ansvar for folkehelsearbeid Kunnskapsgrunnlaget Hva skjer i fylkeskommunen og nasjonalt Utfordringer

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

Med salutogenes som grund fo r ha lsofra mjande arbete i kommuner:

Med salutogenes som grund fo r ha lsofra mjande arbete i kommuner: Med salutogenes som grund fo r ha lsofra mjande arbete i kommuner: Goda erfarenheter fra n Norge kommunenes egne erfaringer Oktober 2013 Geir Arild Espnes og Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Noen utfordringer Økende grad «wicked problems», sammensatte komplekse problemfelt. Helsetilstand

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) og Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester. Stortingsmelding nr 35 (2006-2007)

Detaljer

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2017-2020 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Sunne lokalsamfunn Et eksempel fra LEV VEL Befolkningsundersøkelsen i Malvik kommune

Sunne lokalsamfunn Et eksempel fra LEV VEL Befolkningsundersøkelsen i Malvik kommune Sunne lokalsamfunn Et eksempel fra LEV VEL Befolkningsundersøkelsen i Malvik kommune Monica Lillefjell Førsteamanuensis, PhD, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Disposisjon for presentasjonen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Helseledersamling 9. og 10 juni 2016

Helseledersamling 9. og 10 juni 2016 Helseledersamling 9. og 10 juni 2016 Bærekraftige helse- og velferdstjenester Folkehelsehalvtimen John Tore Vik folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune Folkemusikkhalvtimen Med sine 70 år mener

Detaljer

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Partnerskapsavtale om folkehelsearbeid og aktivitetsstøtte til folkehelsetiltak

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Partnerskapsavtale om folkehelsearbeid og aktivitetsstøtte til folkehelsetiltak NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Guri Wist 08/07630-18 400 Dato: 8.10.2009 Ugradert Kommunene i Nord-Trøndelag v/ordførere og rådmenn Indre Namdal regionråd Midtre Namdal regionråd

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer