1 Folkehelserapport 2010, St. meld. nr. 16 ( ), St. meld. nr. 20 ( ). 8 Ottawacharteret, 2006

Transkript

1 Innovasjon i offentlig sektor: Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Samarbeidsprosjekt mellom kommunene Steinkjer, Vikna og Malvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST), Kommunenes sentralforbund Nord-Trøndelag (KS), HUNT forskningssenter NTNU (HUNT) og Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU (SHF). Del 1 Innovasjon 1. Overordnet ide Den overordnede ideen for dette prosjektet er å høyne kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. I prosjektet deltar tre kommuner. Vi ønsker å spre de metodene og modellene som viser seg å fungere, slik at de kan tas i bruk i flere kommuner. Føringer Det stilles stadig større krav i offentlig sektor om å ta i bruk beste tilgjengelig kunnskap som grunnlag for beslutninger og tiltak. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet hvor samfunnsutviklinga generelt, utviklinga i helsetilstand og sosiale ulikheter i helse medfører behov for kunnskapsbasert og sektorovergripende innsats på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. 1 Beste tilgjengelig kunnskap i folkehelsearbeidet hviler både på forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer og brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning. Sentrale utfordringer i denne sammenhengen er derfor å skaffe beste tilgjengelig kunnskap og omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis i kommunen for så igjen å hente kunnskap fra praksis til videre bruk i kommunen. Denne komplekse tilnærmingsmåten er nedfelt i lov- og regelverk; ny lov om folkehelsearbeid, 2 lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 3 Stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan 4 og Plan- og bygningsloven 5 samt i regionale og lokale føringer. 6 I lov- og regelverket understrekes at grunnlaget for god helse først og fremst legges utenfor helsetjenesten. Mange oppfatter fortsatt at helse tilhører helsesektoren, noe som gjør det vanskelig å bryte ned sektoriseringen av offentlig innsats. 7 For å realisere intensjonene i reformer, lov og regelverk er det i tråd med Ottawa-charteret, nødvendig å etablere en mer helsevennlig politikk 8 som ikke bare omfatter én-sektor politikk. Helsehensyn skal integreres i alle politikkområder og på de fleste samfunnsarenaer. Å omsette helsefremmende målsettinger til politiske vedtak handler også om å sørge for og stimulere til samhandling mellom lokale myndigheter, lokalmiljø og forskningsmiljøer, 9 det vil si kunnskapsbaserte politiske beslutninger. 10 Også helsekonsekvensutredninger hvor det fokuseres på direkte og 1 Folkehelserapport 2010, St. meld. nr. 16 ( ), St. meld. nr. 20 ( ). 2 Folkehelseloven Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal helse- og omsorgsplan Plan- og bygningsloven Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Mæland, Ottawacharteret, Tones & Green, Wist,

2 indirekte virkninger av politikk og framgangsmåter, er viktig. 11 Folkehelsearbeid handler dessuten om tilpassede prosesser og aktiviteter som forventes å gi de mest positive effektene på helse. 12 Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Denne kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at en skaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy. Sirkelen fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap må beskrives nærmere, utprøves og implementeres i kommunene. Både forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid, 13 tidligere erfaringer og forskning har avdekket behovet for å videreutvikle og konkretisere en slik aksjonskjede eller handlingssirkel for at folkehelsearbeidet blir mer målrettet, systematisk og samordnet. 14 Dette omfatter bl.a. definering av muligheter og barrierer i folkehelsearbeidet i en kommune, dialog og avdekking av behovet for ny/mer kunnskap, innhenting og analyse av mer kunnskap og valg av tiltak. Tiltak omfatter både strukturelle og mer praktisk rettede tiltak. I dette ligger klargjøring av hvilke nivå og hvilke aktører i kommunene som bør involveres og hvilke prosesser som bør gjennomføres. 2. Innovasjonsgrad Det er fram til i dag i liten grad utviklet gode samhandlingsarenaer for deling av kunnskap lokalt og regionalt. Dette prosjektet vil omfatte nye former for kunnskapsdeling og samhandling på folkehelsefeltet regionalt og lokalt, og nye metoder for omsetting av kunnskap til praksis i kommunal sektor. Gjennom prosjektet vil det utvikles tettere samspill mellom forskningsinstitusjoner og kommuner. Kommunene og fylkeskommune vil kunne dra nytte av forskningsinstitusjonenes relasjoner til andre nasjonale og internasjonale miljøer. I tillegg vil en kunne utnytte den unike kunnskapen som er allokert på feltet i Midt-Norge gjennom HUNT1, 2 og 3, SHFs arbeid og det etablerte samarbeidet mellom fylkeskommunene, fylkesmannsembetene, kommuner og FoU-institusjonene. 15 Prosjektet tar utgangspunkt i kommunenes muligheter og barrierer. Kommunene vil definere behov og satsingsområder, mens de regionale aktørene og FoU-institusjonene vil bidra med kompetanse. Dette er en ny tilnærmingsmåte. Tradisjonelt har sentrale eller regionale myndigheter definert utfordringene. Søkelyset har som regel vært rettet mot risikoforhold. Dette prosjektet retter derimot søkelyset mot helsefremmende forhold og mot eksisterende og potensielle ressurser i lokalsamfunnet. Prosjektet vil på den måten utløse innsats, resultater og effekter som en ikke ville oppnådd uten støtte fra det regionale fondet. Erfaringene kan utnyttes i andre kommuner og vil også vekke interesse internasjonalt. 3. Verdiskapingspotensial Potensialet er stort dersom en klarer å konkretisere modeller og metoder som muliggjør anvendelse av best tilgjengelig kunnskap i alle stadier av politikk, plan og tiltaksutvikling. 11 Mittelmark & Hauge, Karolinska Institutets folkhälsoakademi, 2011:1 13 Lillefjell et al., Se til eks. Foot, Se til eks. Krokstad og Knudtsen, 2011, Tilbakeføringsprosjektet NTFK /HUNT, LEV VEL Malvik og Lillefjell et al

3 Hensiktsmessige modeller og metoder, som kommunene kan benytte for å omsette kunnskap til konkrete tiltak, vil kunne effektivisere folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Kommunen vil kunne opparbeide bedre iverksettingskompetanse og tiltakene vil bli mer målrettet og derved kostnadsbesparende. Mer målrettede tiltak vil i sin tur kunne innebære bedre kvalitet på kommunenes tjenester i folkehelsearbeidet, for eks. ved at ulike etater i en kommune enes om felles mål og tiltak i stedet for at brukerne blir konfrontert med kryssende kommunale hensyn. Mer målrettede tiltak vil på lang sikt kunne medføre positive helseeffekter som kan innebære sparte ressurser både for kommunale, regionale og nasjonale myndigheter. 4. Plan for realisering Realisering av innovasjonen vil foregå underveis i prosjektet gjennom følgeprosesser i kommunene hvor de ulike modellene og metodikken utvikles og testes. Vi ser dessuten for oss at de ulike aktørene gjennom samarbeidet i dette prosjektet forplikter seg til å ta i bruk beste praksis-metodikken etter at prosjektet er avsluttet. Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene vil i tillegg, gjennom sine roller som samordner, rådgiver og støttespiller overfor kommunene, ha et spesielt ansvar for at metodikken tas videre. Fylkeskommunene, Fylkesmannsembetene og KS har særlig ansvar for å spre og sette i verk kunnskapsbasert praksis i kommuner som ikke deltar i prosjektet. 5. Risikoelementer Risikoen ved prosjektet er knyttet til at vi ikke finner modeller og metodikk som er hensiktsmessige for å omsette kunnskap til handling og handling til kunnskap. Dette i seg selv vil imidlertid være et viktig funn. Hvis en skal lykkes med å imøtekomme kravet og nå målet om et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, må eventuelle barrierer/brudd i aksjonskjeden/handlingssirkelen belyses og utredes nærmere. Del 2. FoU-prosjektet 6. Hovedmål Det praktiske folkehelsearbeidet i Norge har i liten grad greid å utnytte potensialet i det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget. I Nord-Trøndelag har kommunene siden 1980-åra hatt gode muligheter til å følge ulike sider ved folkehelseutviklingen gjennom data fra HUNT1-3. Kommunene har hatt få ressurser til å kunne utnytte potensialet og lite tilgang til nødvendig kompetanse. Når kommunene har avdekket viktige helseutfordringer på grunnlag av HUNTmaterialet, har de til tross for gode intensjoner ikke greid å utnytte kunnskap og erfaringer beskrevet i nasjonal og internasjonal litteratur. Dette har kommunene lenge ønsket å gjøre noe med. Dette prosjektet tar utgangspunkt i de erfaringene som kommunene har fått gjennom mange år og internasjonal og nasjonal forskning på feltet. Forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid, støttet av Regionalt forskningsfond, vil være en del av grunnlaget. Kunnskaps- og kompetansebehovet i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt ble kartlagt. I tillegg ble bl.a. eksisterende datakilder lokalt, regionalt og nasjonalt registrert Lillefjell et al.,

4 Aktørene i dette forprosjektet etterlyste særlig en aksjonskjede eller handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis generelt, men også for å kunne sette i verk spesifikke tiltak. Dette er problemstillinger som er vel kjent fra tidligere forskning. Det aktuelle prosjektet søker å løse flere av disse utfordringene ved å utvikle og prøve et systematisert samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner, utvikle konkrete eksempler på effektive aksjonskjeder/handlingssirkler i folkehelsearbeidet som kan standardiseres som metodikk og implementeres på nye områder hvor det kreves tiltak. Hovedmålet blir på denne bakgrunnen å utvikle og konkretisere en hensiktsmessig aksjonskjede/handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis i folkehelsearbeidet i kommunene, som igjen skal føre til ny kunnskap som skal implementeres. Hovedmålet realiseres gjennom følgende delmål: 1. Utvikling av effektive metoder for innhenting, analyse og formidling av kunnskap til bruk i folkehelsearbeidet i kommunene. 2. Utvikling av effektive metoder for utvelgelse av folkehelsetiltak på grunnlag av beste tilgjengelige kunnskap. 3. Utvikling av modeller for gjennomføring av tiltak på ulikt nivå i kommunen herunder utvikling av tverrsektorielle og tverrpolitiske samhandlingsarenaer for prioritering av tiltak og ressurser. 4. Beskrive, evaluere og justere aksjonskjeden/handlingssirkelen for å legge til rette for ytterligere implementering. 5. Spredning av kunnskap og erfaring til andre kommuner. Kommunene vil sette dagsorden for det konkrete innholdet i de tre første delmålene, mens de øvrige aktørene vil bidra med analyse- og prosesskompetanse, forskningsbasert kunnskap i tillegg til erfaringsbasert kunnskap. Under delmål 4 vil særlig det to fylkeskommunene og FoU-aktørene være involvert. Fylkeskommunene og KS vil ha særskilt ansvar for å spre resultatene til de øvrige kommunene i regionen (delmål 5). Når det gjelder resultatmål, vises til beskrivelsen av arbeidet som skal foregå i kommunene. 7. FoU-utfordring og metode Kunnskapsbasert folkehelsearbeid og «helse i alt vi gjør» er to av søylene i moderne folkehelsearbeid. Hovedspørsmålet er: Hvordan skal dette implementeres i det daglige kommunale arbeidet? Og hvordan skal en dele kunnskap og skape samforståelse, samhandling og aksjon? Modellen som dette prosjektet er basert på (Dennis Raphaels modell- Fig. 1), synliggjør arbeidsprosessene i prosjektet hvor et bredt kunnskapstilfang gjennom eksisterende lovverk, erfaringer, ulike type registerdata og befolkningsundersøkelser danner grunnlaget for tverrfaglig samhandling og politiske beslutningsprosesser når det gjelder valg, gjennomføring og evaluering av aktuelle tiltak Raphael,

5 Figur 1: Arbeidsmetode for prosjektet Steinkjer kommune og Vikna kommune Begge kommunene ønsker å arbeide innenfor både trinn 1 og trinn 2 i modellen, i 5 faser. 1. Kommunene vil ta utgangspunkt i beste tilgjengelig kunnskap på grunnlag av data fra nasjonale helseregistre, HUNT-rapporter m.v. (Trinn 1 i modellen) og definere et tema som de ønsker å arbeide systematisk og målrettet med. Dette kan være forhold som fremmer helse eller forhold som er en utfordring. Fasen gjennomføres som en søkekonferanse som ofte er benyttet som metode når formålet er å utvikle handlingsrettede tiltak i lokalsamfunn. 18 Sentralt for metoden er aktiv brukerinvolvering hvor utvalgte deltakere får anledning til å søke etter felles ideer. 19 Gruppen settes sammen av deltakere med variert bakgrunn og kunnskap og gjennomgår en strukturert arbeidsperiode over 1-2 dager hvor det veksles mellom gruppearbeid og plenumssamlinger. Målsettingen er å komme fram til et tema som en forplikter seg til å arbeide med i prosjektet, for eks. inaktivitet hos barn og unge. 2. Resultatene fra søkekonferansen følges opp i fase 2. Det tas utgangspunkt i valgte tema. Gjennom dialog og følgeprosesser kartlegges og avdekkes behovet for nytt datamateriale som innhentes og drøftes (Trinn 2, boks 1). Her prøves ulik metodikk for å identifisere, systematisere og anvende et variert datagrunnlag. Sentrale spørsmål som det skal arbeides med her er: Hva slags datagrunnlag har vi? Hva forteller det? Hva trengs av nytt materiale? 3. Fase 3 vil organiseres som work-shops, hvor det gjennom kunnskapsformidling i plenum settes fokus på kriterier for inkludering/ekskludering av kunnskap og metoder for å identifisere og vurdere effektive intervensjoner (Trinn 2, boks 1). I tillegg anvendes denne kompetansen når det jobbes videre i grupper med den konkrete utfordringen valgt under søkekonferansen. Fase 3 skal resultere i valg av målrettede tiltak basert på beste 18 Brokhaug, 1985, Brokhaug, Levin & Nilssen, Brikner & Alrø,

6 tilgjengelig kunnskap. Tiltak kan omfatte både strukturelle og mer praktisk rettede tiltak som for eks. planlegging og videreutvikling av gang- og sykkelnettet og/eller mer utstyr til bruk i friminuttene på en av skolene i kommunen. En vil gjennom følgeprosesser i kommunene søke å avdekke suksesskriterier og flaskehalser for kunnskapsoverføring internt i kommunene. Det er også behov for å få innblikk i ulike politiske, administrative og politiske prosesser for å avdekke, forstå og beskrive hvilke kriterier som ligger til grunn for de prioriteringer og de vedtak som fattes. 4. Utarbeidelse av plan for gjennomføring og evaluering av de valgte tiltak. 5. Beskrivelse av stegene i sirkelen, evaluering og korrigering av den. Implementering i kommunen. Fase 4 og 5 gjennomføres som dialog og følgeprosesser i kommunen. Resultatmål: 1. Beskrivelse og implementering av fase 1-3 i kommunene. 2. Gjennomføring av valgte tiltak under fase Evaluering og justering av valgte tiltak. Malvik kommune Malvik kommune har gjennom en lengre periode jobbet med å tydeliggjøre styringsmål og utvikle en verdibasert kultur. Kommunen har følgende visjon: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Kommunens verdigrunnlag er tuftet på verdiene; Åpen nyskapende og samhandlende. Visjon og verdigrunnlag vil sammen med mål og strategier i Kommuneplanens samfunnsdel , gjeldende handlingsdel og utviklingsplaner være det viktigste utgangspunktet og skal omsettes i konkret handling. Malvik kommune gjennomfører våren 2012 befolkningsundersøkelsen LEV VEL. Undersøkelsen skal skaffe fram kunnskap om helsefremmende forhold i kommunen som skal benyttes som verktøy i den videre samfunnsplanleggingen bl.a. som verktøy for beslutninger for politikere, ledere og samfunnsplanleggere. En grunnleggende forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg data og ny kunnskap vil for Malvik kommune være bevisst å videreutvikle en felles kultur og organisasjonsstrukturer (metodikk) som ivaretar folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen og hvor en i fellesskap klarer å innfri lokale styringsmål. 1. I fase 1 vil kommunen prøve ut og beskrive en modell for samhandling hvor organisasjonsstrukturen, herunder organisasjonskartet, møtearenaer, roller og måten en løser oppgavene på, skal bidra til å sikre at kunnskap blir benyttet systematisk og at effektfulle tiltak iverksettes. Denne modellen skal ligge til grunn for implementering av to konkrete folkehelsetiltak. Fasen vil bli organisert som en følgeprosess i kommunen. På politisk nivå skal politiske utvalg benyttes som referansegruppe. Det legges opp til faste politiske verksted for alle utvalg i perioden og arrangeres min. et temamøte for kommunestyret. På fag- og administrativt nivå skal alle virksomheter gjennom tverrsektorielle prosesser knyttet til virksomhetenes utviklingsplaner, konkretisere sine bidrag og sitt ansvar i folkehelsearbeidet. Dette skal skje i samhandling med øvrig nettverk (frivillige, bedrifter, andre offentlige instanser). Rådmannen og virksomhet for areal- og samfunnsplanlegging har ansvar for å planlegge en felles samling hvor temaet drøftes på tvers av virksomhetene. Temaet tas opp jevnlig i ledermøter for å sikre 6

7 framdrift. Fase 1 evalueres ved hjelp av fokusgruppeintervju ( med politiske utvalg og med aktuelle ledere og fagpersoner som er involvert i prosessen. 2. I fase 2 (Trinn 2 i modellen) skal valgte tiltak iverksettes og evalueres ved ny datainnsamling. Metode for evaluering vil avhenge av hvilke tiltak som velges, og utarbeides i samarbeid med FoU-miljøene. Evalueringen skal gi en pekepinn på om de tiltak som er iverksatt, har gitt ønsket effekt evt. ingen effekt, eller tydeliggjøre behov for korrigeringer. Uavhengig av utfall vil kunnskapen en henter fra evalueringen, være viktige steg i arbeidet med å bygge en kunnskapsbase for valg av effektive tiltak. Ved at resultater fra evalueringen av tiltakene sammenstilles med data fra befolkningsundersøkelsen, vil data fra undersøkelsen fungere som en referanseramme i prosjektet. På bakgrunn av det ovennevnte settes følgende resultatmål: 1. Alle virksomheter i Malvik kommune skal ha avklart sitt ansvar og sine bidrag i folkehelsearbeidet. 2. Tiltak som baserer seg på LEV VEL-undersøkelsen, skal være implementert i Malvik. Effekten av disse skal deretter evalueres. 8. Organisering og prosjektplan Aktører og varighet Prosjektet er et treårig samarbeid mellom kommunene Malvik, Steinkjer og Vikna, STFK, NTFK, KS Nord-Trøndelag, FMNT, FMST, HUNT forskningssenter og SHF. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmannsembetene Steinkjer kommune og Vikna kommune deltok i forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Malvik kommune samarbeider med SHF om prosjektet LEV VEL. Alle kommunene ser stort behov for å gjennomføre prosjektet for derved å kunne styrke folkehelsearbeidet samt oppfylle lovens krav. Fylkeskommunene har et koordinerende ansvar for folkehelsearbeidet i sine respektive fylker. De skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorene samt bistå kommunene i samarbeid med fylkesmannsembetene og det er inngått avtaler om samarbeid om folkehelsearbeid mellom nevnte aktører. Prosjektet er en del av utviklingssamarbeidet mellom regionalt og lokalt nivå og det vil være en svært viktig del av folkehelsearbeidet for de regionale aktørene. Det er gjennomført flere større satsinger tidligere som det foreligger dokumentasjon fra. Prosjektet er en naturlig og nødvendig videreføring av tidligere arbeid. NTFK har ansatte med mastergrad og doktorgrad med kompetanse og erfaring i folkehelsearbeid, prosjektledelse, formidling samt erfaring fra forskning og forskningsadministrasjon. Avdelingen i ferd med å opprette en regional tverrfaglig kunnskapsenhet. NTFK og STFK har også internasjonale kontakter. HUNT forskningssenter, NTNU HUNT forskningssenter, Levanger, er organisert under Inst. for samfunnsmedisin DMF NTNU, og driver Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Den omfatter datainnsamlingsprosjekter fra totalpopulasjonen i fylket i alderen 13 år og eldre, forvaltning av datamaterialet og biologisk materiale (biobanking) samt forskning innen samfunnsmedisin, helsetjenesteforskning og epidemiologi. Senteret forvalter data fra HUNT1-3 og Ung- HUNT1-3 samt tilleggsundersøkelser. Både risikofaktorer og helsefremmende faktorer er 7

8 kartlagt. Data foreligger på individnivå og kan inndeles i kjønns-, alders- og sosioøkonomiske grupper, i fastlegepopulasjonsgrupper, etter sykehustilhørighet, bostedskrets, bostedskommune og region. Sentret har betydelig kompetanse innen helseundersøkelser blant voksne og ungdom, folkehelseforskning og anvendt samfunnsmedisin. Fagmiljøet er en del av fagmiljøet ved Inst. for samfunnsmedisin ved NTNU og har et bredt internasjonalt samarbeid. Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU (SHF) SHF (opprettet 2009, skal gjennom forskning bidra til økt kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter god helse blant friske, utsatte grupper og personer utsatt for helsesvikt. SHF har vært involvert i flere prosjekter og FoU-arbeid og har vist stor evne til internasjonal publisering. SHF er en integrert del av HiST og SVTfakultetet, NTNU. Styret består av ledere ved HiST og NTNU samt et aktivt internasjonalt vitenskapelig advisory board med representanter fra Australian National University, Warsaw Medical School, Folkhälsan i Finland, HUNT, SINTEF, NTNU og HiST. Aktørene er involvert i flere av prosjektene. Senteret har sterke fagmiljøer; bl.a. Enhet for Beste Praksis (BP). BP samarbeider med offentlige og private organisasjoner om å systematisere kunnskap /utvikle gode kartleggingsindekser for helsefremming, initiere tiltak og evaluere effekt. Prosjektansvarlig, prosjektledelse og øvrig organisering NTFK er prosjektansvarlig og søker. SHF har prosjektledelse v/prof. Geir Arild Espnes. NTFK og SHF vil ivareta den overordnede faglige og administrative koordineringen av prosjektet. NTFK har egen prosjektleder, spesialrådgiver/dr. art Margunn Skjei Knudtsen. Det opprettes en styringsgruppe med representanter for aktørene som gir retning for innhold og arbeid i prosjektet. Hver kommune vil ha egen prosjektleder og arbeidsgrupper etter behov. Kommunene samarbeider med vitenskapelig faggruppe: Prof. Geir Arild Espnes, prof., Bengt Lindstrøm og førsteam. Monica Lillefjell SHF, forskere i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid prof. Jostein Holmen, førsteam. Steinar Krokstad og forsker i folkehelsearbeid (tilsettes høsten 2012) HUNT, spesialrådgiver/dr. art. Margunn Skjei Knudtsen og MA i helsefremmende arbeid Guri Wist NTFK. Forskeren i folkehelsearbeid er allerede finansiert av KS, HUNT og NTFK. Forskeren vil bl.a. bistå kommunene med materiale fra HUNT1-3. Det skal samarbeides med Interreg-prosjektet PODD-RA (Regionförbundet Jämtlands län, NTFK, STFK og HUNT). 8. Prosjektplan Nr. Mål og leveranser for hovedaktivitet Kostnad Ansvarlig partner Deltagende partnere 1 Delmål1-3: Prosesser og internt arbeid i Malvik kommune STFK, SHF, FMST Malvik kommune 2 Delmål 1-3: Prosesser og internt arbeid i Steinkjer kommune Steinkjer kommune NTFK, FMNT, HUNT, SHF 3 Delmål 1-3: Prosesser og internt arbeid i Vikna kommune 800 Vikna kommune NTFK, FMNT, HUNT, SHF 4 Delmål 4: Beskrivelse, evaluering m.v SHF, HUNT, NTFK STFK, FMNT, FMST og kommunene 5 Delmål 5: Spredning 500 NTFK, KS STFK, HUNT, SHF, FM SUM Sentrale milepæler (legges inn i søknadsskjema) 8

9 10. Kostnader per utførende partner (i kroner) Partner Pers.- og indir. kostn. Utstyr Andre kostnader Totalt Malvik kommune Steinkjer kommune Vikna kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune KS Nord-Trøndelag fylkeskommune HUNT NTNU SHF SUM Finansiering per partner (i kroner) samlet for tre år Partner Egeninnsats Kontanter Totalt Malvik kommune Steinkjer kommune Vikna kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord Trøndelag fylkeskommune HUNT NTNU SHF KS Søkt Forskningsrådet SUM Øvrige samarbeidsrelasjoner Det vises til punktet vedr. aktører. Del Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Det er vel kjent at det norske samfunnet står overfor store utfordringer med tanke på økende utgifter til sosial- og helsetjenestene. Dette bunner bl. a. i at en stor andel av befolkninga har behov for behandling eller støtte grunnet alderdom, livsstilsjukdommer, psykiske plager m.v. I tillegg mislykkes en økende andel av unge voksne i sitt utdanningsløp og blir tidlig arbeidsuføre. Systematisk og målrettet folkehelsearbeid i kommunal sektor vil kunne bidra til å fremme helse og forebygge sjukdom. Dette vil på lang sikt kunne ha stor samfunnsøkonomisk nytteverdi i form av økt humankapital og sparte ressurser i ulike sektorer. Prosjektet vil dessuten kunne bidra til at regionen og dette er et uttrykt ønske fra partene - blir en nasjonal spydspiss innen feltet kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Særlig vil en kunne videreutvikle kompetansen innen helsefremmende arbeid med grunnlag i de data som foreligger fra HUNT 1-3, den kompetansen som SHF besitter og de erfaringer og kontakter fylkeskommunene og kommunene har opparbeidet gjennom tidligere satsinger. 14. Formidling og kommunikasjon Selve prosjektet er en viktig spredningsarena. Resultatene vil bli presentert på ulike måter; erfaringskonferanser, foredrag, nett, media og rapporter. NTFK og STFK har god tradisjon for å ha dialog med andre regionale aktører, på kommunalt nivå og lokalsamfunn. KS vil særlig bidra til formidling til andre kommuner gjennom å stille sine samhandlingsarenaer til 9

10 disposisjon. Det planlegges 5 artikler i nasjonale/internasjonale tidsskrifter. Arbeidstitler: 1) Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Metoder for innhenting og tilrettelegging av beste tilgjengelig kunnskap til bruk i kommunalt folkehelsearbeid. 2) Tverrfaglig samhandling i folkehelsearbeid i kommunal sektor. 3) Folkehelsearbeid i kommunalpolitiske prosesser. 4) Municipality evidence based public health work in Norway. Raphaels HP-models tested. 5) Utprøving av nye arbeidsmåter i folkehelsearbeidet i Nord- og Sør-Trøndelag. Konsekvensen av ny forsking og ny folkehelselov med krav om kunnskapsbasering. 15. Miljøkonsekvenser 16. Etikk og 17. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv. 18. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger En ser ikke at prosjektet har negative miljømessige konsekvenser. Det kommer ikke i konflikt med grunnleggende forskningsetiske standarder. Prosjektet vil ha en balansert kjønnsfordeling. Det foreligger ingen utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger. Kilder og litteratur Brikner K. & Alrø, L.: Arbejdsmiljøhåndbog i brugerinvolvering. København, Arbejdsmiljøfondet Brokhaug, I.: Handlingsrettet lokalsamfunnsforskning med søkekonferanse som basismetode. IFIM, SINTEFgruppen/Bygdeforskning UNIT Brokhaug, I., Levin M., Nilssen, T.: Tiltaksarbeid på dugnad. Søkerkonferanse som praktisk verktøy. IFIM, SINTEF-gruppen Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet Oslo, Rapport 2010:2. Foot, J.: What makes us healthy? The asset approach in practice: Evidence, action, evaluation Karolinska Institutets folkhälsoakademi. Bästa listan Best practice i folkhälsoarbete. En sammanställning av erfarenheter, metoder og verktyg inom fokhälsoarbete, 2011:1. Krokstad, S. og Knudtsen, M.S. (Red.): Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1-3, HUNT NTNU/NTFK Lillefjell M., Knudtsen M.S. og Wist. G.: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. R 2011/06 SHF, Trondheim LEV VEL: Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lov 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Mittelmark, M.B. & Hauge, H.A.: Helsefremmende politikk for vurdering av helsekonsekvenser. Hvorfor lokalsamfunn og nærmiljø er de sentrale arenaene i: Hauge, H.A. og Mittelmark, M.B. (red.) Helsefremmende arbeid i en brytningstid: Fra monolog til dialog? Bergen, Fagbokforlaget 2003, s Raphael, D.: Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian Scholar`s Press Inc. Toronto, Ontario, Canada St. meld. nr. 16 ( ): Resept for et sunnere Norge. St. meld. nr. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. St. meld. nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted til rett tid. St. meld. nr. 16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag NTFK Tilbakeføringsprosjektet. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid - tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene i Nord- Trøndelag. Utrykt rapport Tones, K. & Green, J.: Health Promotion: Planning and Strategies. London, Sage Publicationes, Wist, G.: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i teori og praksis. Kunnskap som redskap i kommunal samfunnsplanlegging. Masteroppgave, Høgskolen i Vestfold World Health Organization (WHO) (1986); The Ottawa Charter for Health Promotion. 10