Rapport Vikna kommune

Transkript

1 2016 Rapport Vikna kommune

2 Forord Vikna kommune har tidligere deltatt i kultur- og helseprosjektene Folk 1 og Folk 2. Deretter deltok kommunen i forprosjektet «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid». Vi ble så invitert til å delta i prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Vi startet prosessen med en søkekonferanse for å finne ut hvilke tema vi skulle fokusere på. Dette resulterte i temaene å sikre gode oppvekstarenaer for barn/unge og oppvekstplan. Tiltakene vi kom frem til var å bygge opp den gamle paviljongen som tidligere sto i Rørvik sentrum og rehabilitering av turløypa rundt gluggen og belysning av tjernet. Våre samarbeidspartnere har vært Malvik kommune, Steinkjer kommune, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, KS Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter og Senter for helsefremmende forskning (SHF) NTNU ( ), Turlaget ved Rørvik idrettslag og Rørvik vel. Vi ønsker spesielt å takke de frivillige som har vært med i samarbeidet. Uten de frivillige ville vi ikke ha klart å gjennomført tiltakene. Rørvik, Trine Kvalø Trond Stian Jenssen 1

3 Innhold Forord... 1 Bakgrunn... 3 Folkehelsearbeid... 3 Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap... 3 Gluggen og paviljong i parken... 4 Prosess... 4 Utfordringer og muligheter... 5 Ringvirkninger... 6 Evaluering... 6 Veien videre... 7 Organisering... 7 Lokale aktører... 8 Finansiering

4 Bakgrunn Folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet kan defineres som systematisk innsats for å svekke det som fører til helserisiko, og å styrke de kreftene som skaper god helse i befolkningen. Kommunene og andre offentlige aktører i et nettverk med ulike organisasjoner, lag og foreninger, vil under riktig ledelse kunne skape arenaer for utviklingen av gode helsefremmende tiltak. I utviklingen av et godt samfunn, er det et viktig mål å skape arenaer der alle kan delta og nyttiggjøre seg ulike tilbud. Tilgjengelighet må derfor inn som premiss i planleggingen av de fysiske omgivelsene. Skal alle grupper kunne delta i det sosiale livet i tettstedets sentrum, må alt sees i en sammenheng fra der folk bor, transportveiene inn og utformingen av de publikumsrettede arenaene. Både eldre, funksjonshemmede og barns interesser skal ivaretas når sosiale rom utformes. I Vikna kommune har hovedmålsettingen i folkehelsearbeidet vært å stimulere til aktivitet og sosial kontakt for alle, uansett bakgrunn eller funksjonsnivå. Universell utforming av møteplasser, turløype og aktiviteter er også en målsetting. Målsettingene er i tråd med det som kommer frem gjennom Oversiktsdokumentet og kommuneplanens samfunnsdel ( ) hvor det står følgende: Vi vil: Tilrettelegge ulike uteområder og andre arenaer, slik at eldre og unge stimuleres til fysisk aktivitet og sosial kontakt. Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Vikna kommune ble invitert til å delta i innovasjonsprosjektet og folkehelseprosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Vikna deltok i forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid og har tidligere deltatt i prosjektene Folk1 og Folk2, der hovedmålet var å utjevne sosiale ulikheter i helse og i kulturdeltakelse. Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap har vært et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Malvik, Steinkjer og Vikna, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, KS Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter og Senter for helsefremmende forskning (SHF) NTNU ( ). Bakgrunnen for prosjektet har vært de krav som stilles til offentlig sektor om å ta i bruk beste tilgjengelig kunnskap som grunnlag for beslutninger og tiltak. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet hvor samfunnsutviklinga generelt, lokale utfordringer, utviklinga i helsetilstand og sosiale ulikheter i helse medfører behov for kunnskapsbasert og sektorovergripende innsats på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Lovverket krever at kommunene skal arbeide kunnskapsbasert og tenke «helse i alt vi gjør». Hovedutfordringene for kommunene er imidlertid hvordan dette skal implementeres i det daglige kommunale arbeidet. Hvordan skal en dele kunnskap og skape samforståelse, samhandling og aksjon? Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap har søkt å gi svar på noen av utfordringene. Det konkrete målet har vært å utvikle og prøve modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til 3

5 kunnskap. Prosjektet har tatt utgangspunkt i kommunenes erfaringer og kunnskap samt internasjonal og nasjonal forskning på området Kommunene har definert behov og satsingsområder, mens de regionale aktørene og FoU-institusjonene har bidratt med kompetanse. Prosjektet retter også søkelyset mot helsefremmende forhold og mot eksisterende og potensielle ressurser i lokalsamfunnet. Prosjektet har bestått av to deler: Utvelgelse, planlegging og gjennomføring av et folkehelsetiltak i hver av de tre kommunene og utvikling av metoder og modeller på grunnlag av kommunenes arbeid med de tre tiltakene. Vikna deltok med to folkehelsetiltak som ble valgt på grunnlag av målsettinger i kommunenes folkehelsearbeid og i samfunnsdel av kommuneplanen samt forslag som kom fram i forbindelse med søkekonferansen. Gluggen og paviljong i parken Folkehelsetiltakene i Vikna i prosjektet har vært turløypen i Gluggen og paviljong i parken. I parken (Rørviks grønne lunge) skulle det bygges en paviljong etter modell av en paviljong som tidligere stod på torget i Rørvik sentrum. Paviljongen kan bli benyttet til ulike aktiviteter og som sosial møteplass. Tiltaket bidrar dermed til at parken blir mer anvendelig, brukervennlig og får et bredere bruksområde. I turløypen i Gluggen skulle deler av løypetraseen rehabiliteres, fra omkjøringsveien til gapahuk ved Storvatnet. Løypedekket er av en slik standard at det er mulig å benytte rullestol og barnevogn. Tjernet skal belyses, slik at det kan foregå aktiviteter på kveldstid spesielt på vinterstid med tanke på skøyter. Det skal også settes opp en redskapsbod/varmestue i nærheten av tjernet. Prosess Det har vært gjennomført flere prosesser i løpet av prosjektperioden. Her nevnes noen. Den 18. og 19. april 2013 ble det avholdt søkekonferanse i Vikna kommune. Søkekonferanse er å la en gruppe mennesker søke etter felles ideer gjennom en konsentrert arbeidsperiode. På konferansen kom to deltakergrupper frem til at en ønsket å prioritere en oppvekstplan, mens den andre ønsket og sikre gode oppvekstarenaer for barn/unge. Av ulike grunner gikk det noe tid mellom søkekonferanse og valg av tiltak. Valg av turløype og paviljong ble sett på som en del av målsettingen om å skape arenaer for alle og især møteplasser for barn og unge. Gjennom prosjektperioden har det vært avhold hyppige måter. Møtene har i hovedsak vært raske og uformelle. De frivillige har ukentlig vært innom kommunen for raske avklaringer eller spørsmål, det samme gjelder den andre veien. Vi føler at hele samarbeid er fundamentert på nettopp dette; raske avklaringer. For med denne fremgangsmåten så blir tiden de frivillige blir nødt til å bruke i møter, og saksbehandling betydelig kortere. Ulempen derimot er at det er lite dokumentasjon på møter, hva som blir sakt og gjort. 4

6 Opp mot resten av prosjektgruppa har vi hatt regelmessige møter der det har vært diskutert rundt ulike agendaer. Vi føler at vi har fått god støtte fra samarbeidspartnerne underveis i prosjektet. Det har også vært åpent for at vi kunne dele erfaringer underveis, noe som vi anser som veldig nyttig. Den og ble det avhold seminar på Rørvik der kommunen ledelse og politisk ledelse deltok, dette var nyttig for forankringen av prosjektet og bidro til at ledelsen fikk en større forståelse for hva prosjektet gikk ut på. Utfordringer og muligheter Fra prosjektet startet og til at det nå er realisert har det vært byttet prosjektledelse flere ganger. Dette har gjort det vanskelig å hente inn informasjon om det arbeidet som har vært gjort tidligere. Dette kunne vært løst ved at man har dokumentert arbeidet i større grad. Eksempelvis så har det vært til dels vanskelig for dagens prosjektgruppe å hente inn all informasjon om hvilke resultater som kom ut av søkekonferansen, og hvem som var til stede. Det har vært en utfordring hos oss at det til stadighet gjennom prosjektet har vært nye aktører involvert og mange å forholde seg til. Prosjektledelsen har også blitt byttet ut gjennom prosjektperioden. Dette har medført noen vanskeligheter med å holde orden på historikken til prosjektet og gangen i det. Dette kunne vært løst på en bedre måte. Samarbeidet i egen organisasjon har vært effektivt og uformelt. Men det har vært utfordringer med tanke på dialogen med eksterne aktører. Men dette har blitt bedret mye i løpet av prosessen. En utfordring hos oss tidligere har vært forankringen av folkehelsearbeidet. Som en del av prosjektet har kommunen også jobbet med å få folkehelsearbeidet forankret i hele organisasjonen og planverk. Dette er en prosess som vi har arbeidet mye med og kommet langt med. Forankringen av folkehelsearbeidet og begrepet folkehelse er viktig i alle sektorer i kommunen. Det krever tid og ressurser for å få dette forankret på en god måte. En av hovedutfordringene er ansvarliggjøring i forhold til folkehelsearbeid. Hvem har ansvaret? Hvem tar initiativ? Det må settes av tid og ressurser. Det må også forankres godt politisk slik at det er en felles forståelse for at folkehelse og forebygging er viktig. Fokuset må flyttes over fra brannslukking til forebygging. I prosjektperioden har begrepet folkehelsearbeid blitt gjentatt til stadighet, gjennom møter, politisk behandling og kommunikasjon. Nå begynner begrepet å få feste hos administrasjon og organisasjon. Etter prosjektet er avsluttet skal det jobbes med planstrategi for kommunen. Dette vil være en gylden mulighet til å få folkehelsearbeidet godt forankret i planverket. Problemstillingene som kom frem gjennom søkekonferansen, gjenspeiles også i oversiktsdokumentet for Vikna kommune. I 5 i folkehelseloven pålegges det kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Videre påpekes det i 5 at oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere 5

7 konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokumentet baseres i hovedsak på kvantitative og kvalitative data. De kvalitative dataene har kommunen hentet gjennom å ha møter med de ulike faggruppene, der de har kommet med innspill og diskusjon rundt folkehelseutfordringer i deres sektor. Det har også blitt opprettet et tverrsektorielt folkehelseteam som er en diskusjonsarena for folkehelsearbeidet i kommunen. Opplysninger fra sentrale og lokale kilder har i prosessen bidratt til å gi et samlet bilde av befolkningen i Vikna. Befolkningen i kommunen preges av god helse, men det er noen utfordringer som bemerker seg i negativ grad. Indikatorene brukt i oversikten gir en pekepinn på påvirkningsfaktorer og helsetilstand. Det er vesentlig i folkehelsearbeidet å se indikatorene i sammenheng og ikke isolert. Ofte kan det indikatorene gi oss informasjon om bakenforliggende påvirkningsfaktorer, og når man skal vurdere indikatorene må de sees i sammenheng. Det er flere enkeltindikatorer som utmerker seg i negativ grad i forhold til gjennomsnitt for fylket. Dette er eksempelvis fysisk inaktivitet, røyking og egenvurdert helse. Dette utfordringsbildet gjenspeiler også de nasjonale utfordringene. Disse samfunnsutfordringene er komplekse og krever bred innsats. Det er godt dokumentert og kjent at dette er utfordringer som i stor grad kan forebygges ved økt fysisk aktivitet og sunt kosthold. Oversiktsdokumentet har vært opp til politisk orientering og er godt forankret i organisasjonen. Ringvirkninger I tillegg til at kommunen at folkehelsearbeidet er sterkere forankret og har fått større oppmerksomhet, har prosjektet også fått konkrete ringvirkninger. Vi har etablert et godt samarbeid med de frivillige aktørene vi har samarbeidet med i dette prosjektet. Dette har medført at vi har igangsatt nye prosjekter med de samme aktørene og en bedre dialog mellom frivilligheten og kommunen. Vi kan bruke frivilligheten som en god resurs, og visa-versa. Prosjektet har flere ganger vært i media og fått positiv omtale. Dette har vært med på å underbygge kommunens tankegang rundt folkehelsearbeidet, slik at begrepet og tankegangen begynner å få rotfeste hos lokalbefolkningen. Hovedgevinsten for kommunens del har vært at gjennom prosessen har frivilligheten fått mer kunnskap om hva og hvordan kommunen kan bidra, og kommunen har fått mer kunnskap om hvordan frivilligheten fungere. Dette har medført at vi har fått et bedre samspill med frivilligheten som har gitt synergieffekter. Men det har vært en utfordring at denne kunnskapen ikke var på plass når vi startet arbeidet med prosjektet. Evaluering Vi har prøvd å følge prosjektplanen så som langt det lar seg gjøre. I all hoved sak har planen vært fulgt. Men det har vært noen små forandringer. Eksempelvis så har det vært utsettelse av en del tidsfrister. Et problem har vært at grunnforholdene har vært vanskelige slik at det ikke ville vært hensiktsmessig å bruke større maskineri, da dette ville medføre store skader på dekket. Dette har blitt løst ved at vi har ventet til at grunnforholdene var gode nok til at det kunne benyttes maskineri. I parken har 6

8 Paviljongen blitt utsatt flere ganger som følger av mangel på arbeidskraft. Dette har medført at det har tatt lengre tid før prosjektet ble gjennomført. I prosjektplanen hadde vi flere konkrete mål. Vi ønsket gjennom tiltakene å stimulere til aktivitet og sosial kontakt, for alle, uansett bakgrunn eller funksjonsnivå. Universell utforming av møteplasser, sti og aktiviteter. Oppvekstarenaer for barn og unge. I parken har det vært stor oppgang i aktivitet etter at paviljongen ble bygget. Men man burde kanskje være enda flinkere til å promotere parken ut mot befolkningen, slik at de blir kjent med hva som har skjedd og at dette er tilgjengelig for alle. Når det gjelder turløypa så har vi hatt en massiv økning av bruken, og fått tilbakemeldinger fra flere barnehager og skole på at de er svært fornøyd med slik området har blitt. Det er også kommet flere innspill på hva som kan gjøres videre i turområdet. Blant annet ønsker skolen å bruke deler av området til undervisningsformål. Dette jobbes det videre med per dags dato. Veien videre Dette prosjektet vil være starten på det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet i Vikna kommune. Oversiktsdokumentet vil oppdateres årlig, og kommer til å være grunnlaget for hvilke områder som det må satses på videre. Planen er å få innsatsområdene godt forankret i planverk, slik at man over tid jobber tverrsektorielt for å nå målene. Med tanke på det konkrete prosjektet med turløypen rundt Gluggfjellet skal det videreføres ved av det blant annet byttes lysarmatur rundt hele turløypen. Det skal oppgraderes bruer over bekk, bygging av gapahuk og benker. Skogen rundt deler av løypa skal hugges ned, og det skal lages møteplasser i tilknytning til løypa. I tilknytning til løypa ligger det krigsminner, disse skal merkes og gjøres tilgjengelig. Det samme gjelder kulturminner fra tradisjonell torvstikking. Der det også skal oppsettes torvsjåer, og det planlegges informasjonstavler i forbindelse med dette. Som en del av forankringen av det videre samarbeidet har det også blitt initiert samarbeid med barnehager og skolen. Der de har fått anledning til å komme med innspill til hva de ønsker at skal gjøres av tiltak i turløypa. I parken er det søkt om midler til aktivitetspark. Og en miniatyrmodell av «Heimbrygga» er gitt fra Vikna kommune til Rørvik Vel slik at den blir stående i parken. Vikna kommune ønsker å fortsette satsningen på friluftslivstiltak i nærmiljøet. For neste år er det allerede planlagt flere prosjekter som skal gjennomføres for eksempel turskiltprosjekt, der vi ønsker å benytte deler av arbeidsmåtene fra Kunnskap til handling. I turskiltprosjektet skal kommunen også benytte seg av frivillige resurser i arbeidsprosessen. Organisering Prosjektansvarlig hovedprosjektet: Nord-Trøndelag fylkeskommune Oppdragsgiver lokalt: Vikna kommune Prosjektansvarlig lokalt: Helse- og sosialsjef (Pål Sæther Eiden) Prosjektleder lokalt: Folkehelsekoordinator (Trond Stian Jenssen) 7

9 Prosjektgruppe: Ass. rådmann, helse og sosialsjef, folkehelsekoordinator, prosjektansvarlige for involverte delprosjekt (Rørvik Vel og lysløypeprosjekt). Styringsgruppe bestående av Ass. rådmann Trine Kvalø, helse- og sosialsjef Pål Sæther Eiden og folkehelsekoordinator Trond Stian Jenssen. Tverrsektorielt folkehelseteam: Ass. rådmann, folkehelsekoordinator, helse- og sosialsjef, skole- og oppvekstsjef, kommuneoverlege, ledende helsesøster og teknisk sjef. Lokale aktører Ansvarlig for delprosjektene er: Arve Ramstad - Lysløype Gluggfjellet, Ståle Valø Rørvik Vel Parkpaviljong. Finansiering Prosjektet har blitt finansiert med egeninnsats i form av arbeidsinnsats fra kommunen og kr i tilskudd fra prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. I tillegg har de frivillige brukt mange timer på dugnad. 8