Saker til behandling. 10/11 09/ Parkering sentrum - endring av skiltplan 4. 10/14 09/ Større vedlikeholdsarbeider 2010.

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Bygg- og miljøutvalget Dato: 10. og kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumentene sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 10/11 09/ Parkering sentrum - endring av skiltplan 4 10/12 09/ /13 09/ Omklassifisering av gang- og sykkelveger langs dagens fylkesveg. Overføring til fylkeskommunen fra Statnett SF - Ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark - Skagerrak 4. Søknad og konsekvensutredning /14 09/ Større vedlikeholdsarbeider /15 09/ /16 09/ /17 10/ /18 08/ /19 08/ Søknad om dispensasjon for ATV-kjøring i utmark på Lauvås. Gnr. 28 bnr. 1, Bue - Søknad om konsesjon. Søker: Elin Bue Lundevold. Gnr. 93 bnr. 83, Kile - Søknad om omdisponering av jordbuksareal til juletreproduksjon. Søker: Lars Olsen. Gnr. 23, bnr. 255, Moseidmoen - Bebyggelsesplan - oppføring av 2 stk firemannsboliger i Tjønnvollvegen. Gnr. 6, bnr. 231, Koldalsvegen 5. Reviderte bestemmelser til Bebyggelsesplan

2 10/20 09/ /21 09/ Gnr. 6, bnr. 464, Granlivegen 9. Søknad om deling av eiendom for bygging av enebolig. Gnr. 6, bnr. 843 og Sentrumsvegen Søknad om disp.fra reguleringsbestemmelser /22 09/ Gnr. 6, bnr. 230, Skansen 2. Detaljreguleringsplan. 41 Delegerte saker 10/26 09/ /27 10/ /28 10/ /29 09/ /30 09/ /31 09/ /32 09/ /33 09/ /34 09/ /35 09/ /36 10/ /37 09/ Gnr. 6, Bnr. 1907, Heptekjerr. Søknad om tillatelse til tiltak - Anleggsarbeid. Tiltakshaver: Otra bygg. Gnr. 6, bnr. 484, Kvernvollen 3. Melding om tiltak - Carport tilbygd huset. Tiltakshaver: Omar Olsen. Gnr. 23, bnr. 288, Peer Gyntsveg 2 og 4. Melding om tiltak for oppføring av 4 stk. søppelboder. Tiltakshaver: Eidsvollsvegen Borettslag. Gnr. 81, Bnr. 4, feste nr. 1, Hægeland. Melding om tiltak - Utvidelse av hytte ved Sandtveitsvannet. Gnr. 6, Bnr. 1906, Heptekjerr. Søknad om tillatelse til tiltak - Anleggsarbeid. Tiltakshaver: Otra bygg. Gnr. 23, bnr Saknad om rammetillatelse for utvidelse av Moseidmoen skole Tiltakshaver: Vennesla kommune v/ A.T. Neset. Gnr. 23, Bnr. 748, Smååsane, tomt 23. Søknad om tillatelse til tiltak - Oppføring av enebolig m/ ekstra boenhet. Tiltakshaver: Endre Moseid. Gnr. 6, Bnr. 1904, Heptekjerr. Søknad om tillatelse til tiltak - Anleggsarbeid. Tiltakshaver: Otra bygg. Gnr. 23, Bnr. 750, Smååsane - tomt 25. Søknad om tillatelse til tiltak - Oppføring av enebolig m/ ekstra boenhet Tiltakshaver: Magnussen byggfirma AS. Gnr 6, bnr Heptekjerrvegen 73 - Søknad om tillatelse i ett trinn - tilbygg garasje m/ innredet loftsetg - Tiltakshaver: Jonas Tjärnström. Gnr. 99, Bnr. 41, Røyknes. Melding om tiltak - Riving av eksisterende uthus, erstatte med ny garasje til traktor / redskap. Tiltakshaver: Jan Steen. Gnr. 6, Bnr. 1908, Heptekjerr. Søknad om tillatelse til tiltak - Anleggsarbeid. Tiltakshaver: Otra bygg

3 10/38 09/ /39 10/ /40 09/ /41 09/ /42 09/ /43 09/ /44 10/ /45 10/ /46 09/ /47 09/ /48 09/ /49 10/ /50 10/ Gnr. 5, Bnr Vikeland næringsområde. - Søknad om enkle tiltak. - Grunnarbeid og knusing av overskuddsmasse. Gnr. 19, bnr Kvernhusdalen 3 - Melding om tiltak. Fjerne vindu på kjøkken, sprosser på vinduer og oppføring av levegg. Tiltakshaver: Kjersti Simonstad og Einar Urdal Gnr. 6, bnr Rundåslia 13 - Melding om tiltak - Ny garasje, samt ny veg til denne. Gammel garasje rives. Tiltakshaver: Nina Støylehommen Gnr. 23, bnr Smååsan tomt 24 - Ett-trinns søknadsbehandling. - Enebolig m/ ekstra boenhet. Tiltakshaver:Magnusser Byggfirma AS Gnr. 6, Bnr. 1905, Heptekjerr. Søknad om tillatelse til tiltak - Anleggsarbeid. Tiltakshaver: Otra bygg. Gnr. 56, bnr Solknipen. - Melding om tiltak. - frittliggende garasje Gnr. 8, bnr. 13, Venneslavegen 405. Søknad om tillatelse til tiltak - Tilbygg garasje fra 45 m2-85 m2. Tiltakshaver: Odd Inge Iversen. Gnr. 6, bnr Heptekjerrvegen. Søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig med ekstra boenhet. Tiltakshaver: Lindhus AS. Gnr. 6, Bnr. 1903, Heptekjerr. Søknad om tillatelse til tiltak - Anleggsarbeid. Tiltakshaver: Otra bygg. Gnr. 4, bnr. 346 m/fl. - Snømyr 10 - Søknad om tillatelse til enkle tiltak - Nytt boligbygg m/ 4 boenheter. Tiltakshaver: Sordal Bygg. Gnr. 79, bnr Smiheia 42 - Skifte av ansvarsrett for oppføring av enebolig -Tiltakshaver: Kenneth Aurebekk. Gnr. 24, bnr. 64, Ravnåsvegen 342. Enkle tiltak for utbedring av kjeller for ekstra boenhet (hybel) i kjeller samt lite tilbygg. Gnr. 6, bnr Sentrumsveien 42 - Helsesenteret - Søknad om enkle tiltak - Reklame, skilt Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 3

4 Saker til behandling 10/11 Parkering sentrum - endring av skiltplan Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. Q5 Saksbehandler Ingrid S. Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG Kommunen har mottatt henvendelser vedrørende parkering og skilting i sentrum. Det går bl.a på tidsregulering og plassering av HC-plasser. På bakgrunn av dette er det foreslått mindre endringer i skiltplassering i sentrum. I tillegg er det behov for å regulere parkeringsplassene ment for heldagsparkering til maks 24 timer. Dette for å hindre at plassene blir brukt til lagring av biler/tilhengere. Vedlagte skiltplan viser kun omplasserte eller nye skilt Rådmannens forslag til vedtak: 1 Skiltplan for sentrum dat godkjennes og sendes politiet for høringsuttalelse og statens vegvsesen for skiltvedtak. 2 Parkeringsplass ved Auraparken (Europris) opprettholdes som heldagsparkering og reguleres med 24 timer. 3 HC-plassene bak butikkhuset flyttes. En plass bak + bank og en plass ved kryss Torsbyvegen. 4 Parkeringsplasser i sentrum som er ment for heldagsparkering reguleres med maks 24 timer. Vedlegg: Skiltplan dat Brev fra Butikkhuset eiendom as v/vidar Håverstad dat Kommentar fra rådet for funksjonshemmede dat

5 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Kommunen har mottatt forespørsel fra Tor Gustav Drivenes for Europris vedrørende parkering ved Auraparken/Europris. De ønsker at plassene langs sentrumsvegen foran Europris og parkeringsplassen rett nord for Europris reguleres til 2 timers parkering. Kommunen har mottatt forespørsel fra Butikkhuset eiendom as v/vidar Håverstad om flytting av HC-plassene langs sentrumsvegen bak butikkhuset. Det er nå 2 plasser rett bak butikkhuset og begge er regulert til HC-plasser. Dette mener Håverstad er svært ugunstig da mange kunder til butikkhuset bruker inngang fra Sentrumsvegen. De nye leilighetene i butikkhuset har og inngang fra sentrumsvegen. Kommunen har mottatt henvendelser fra beboere her som syntes det er vanskelig finne plass for av- og pålessing av varer i nærheten av inngangen. Parkeringsplassene som er ment for heldagsparkering i sentrum har i dag ingen skiltregulering. Dette har ført til at vi i noen tilfeller opplever at plassene brukes som oppbevaringsplass for biler/tilhengere. Da det er mangel på heldagsplasser i sentrum vil vi hindre dette med å regulere plassene for maks 24 timer. Plassene er vist på vedlagte skiltplan. Rådmannens merknader: Parkeringsplassen langs sentrumsvegen foran Auraparken/Europris bør være 2 timer slik som resten av kantparkeringen. Disse ble ikke tatt med ved forrige behandling av skiltplan for sentrum fordi området ikke var ferdig. Vedlagte skiltplan viser 2 timer langs sentrumvegen. Parkeringsplassen nord for Europris er den eneste plassen for heldagsparkering nord i sentrum. Rådmannen mener at denne plassen må opprettholdes som heldagsparkering og reguleres med maks 24 timer. 2 HC-plasser bak butikhuset ble vedtatt ved forrige behandling av skiltplan for sentrum. Disse var opprinnelig bak +bank. Omplassering av disse ble gjort for å få en enklere og ryddigere regulering med mindre antall skilt. Plassering og antall HC-plasser er blitt bestemt i samarbeid med rådet for funksjonshemmede. Rådmannen ser at det kan være noe ugunstig for butikkhuset at begge plassene er blitt HC-plasser og foreslår å flytte disse. En plass til bak +bank og en lenger nord til kryss Torsbyvegen vis à vi Europris. Her er det ingen HC-plasser fra før. Rådet for funksjonshemmede har i brev dat uttalt at de er enige i denne omplasseringen av HC-plassene. På bakgrunn av det ovenstående er det utarbeidet ny skiltplan for de berørte områdene i sentrum. Vedlagte skiltplan viser kun omplasserte eller nye skilt Plassering av skilt for plassene med maks 24 timer kan bli anderledes en vist på planen. Speseilt i forbindelse med Koldalen hvor det i tillegg til offentlig plass er noe privat parkering. Her må vi i samråd med statens vegvesen se hvordan vi kan skilte. Det er svært strenge relger for blanding av privat og offentlig parkering. Skiltplanen må sendes politiet for høring og statens vegvesen for godkjenning. Skiltplanen kan og sendes Kjøp i Vennesla for høringsuttalelse 5

6 10/12 Omklassifisering av gang- og sykkelveger langs dagens fylkesveg. Overføring til fylkeskommunen fra Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. Q11 Saksbehandler Ingrid S. Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /12 SAMMENDRAG Fylkeskommunen overtok den ansvar for store deler av riksvegnettet inkludert gang- og sykkelveger langs disse. Riksveger blir nå fylkesveger. Tidligere har kommunene hatt drift- og vedlikeholdsansvar for gang- og sykkelveger langs fylkesveger. I forbindelse med at riksveger nå blir fylkesveger, har fylkeskommunen vedtatt at fylket også skal overta ansvar for gang- og sykkelveger langs det gamle fylkesvegnettet. Statens vegvesen foreslår at fylkeskommunen overtar disse fra For Vennesla gjelder dette 745m gang- og sykkelveg langs fv7/ravnåsvegen og 80m langs fv 67/Veråsvegen. I henhold til veglovens 4 ber statens vegvesen om kommunens uttalelse til omklassifisering av gs-veg som beskrevet over. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune har ingen merknader til omklassifisering fra kommunal til fylkeskommunal gang- og sykkelveg langs fv 7 og fv 67. Vedlegg: 2 kartgrunnlag 6

7 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: I forbindelse med forvaltningsreformen som trådde i kraft den har Stortinget vedtatt å overføre en stor del av riksvegnettet til fylkeskommunen. Dette medfører at tidligere riksveger inkludert tilhørende gang- og sykkelveger blir overført til fylkeskommunen. For vennesla gjelder dette riksveg 403 fra Åmdal sag til Iveland grense, riksveg 405 fra Kvarstein til Iveland grense, riksveg 453 fra Vennesla sentrum til Ålefjær, riksveg 454 fra Vennesla sentrum til Songdalen grense, riksveg 462 fra Hægeland til Marnardal grense. Dette er nå fylkesveger. De får samme nr som de hadde som riksveger, for eksempel fv 405. Riksveg 9 er stamveg og overføres ikke til fylkeskommunen. Fylkesveger er fylkeskommunens ansvar. Drift og vedlikehold gjøres av statens vegvesen gjennom en budsjett- og ytelsesavtale med fylkesrådmannen. Frem til nå har gang- og sykkelveger langs fylkesveger vært kommunens drift-og vedlikeholdsansvar. (Fortau har vært fylkeskommunens ansvar) Når fylkeskommunen nå overtar ansvar for riksveger vil vi få et nytt fylkesvegnett der fylkeskommunen har ansvar for gs-veger og et gammelt fylkesvegnett der kommunen har ansvar gs-veger. For å unngå dette er det i Forslag til handlingsprogram, Fylkesveger i Vest-Agder forslag om at følgende vedtas: De gang- og sykkelveger som i 2009 hører til de øvrige riksvegenen skal overføres til fylkeskommunen sammen med riksvegene fra Fylkeskommunen går inn for at det samtidig ryddes opp i eierskapet til gang- og sykkelveger som kommunene eier, men som ligger langs eller direkte avlaster dagens fylkesveger. For Vennesla kommune gjelder dette følgende gang- og sykkelveger: Langs fv 7/Ravnåsvegen: 745m. Denne strekningen har tidvis fortau og tidvis gang- og sykkelveg. Langs fv 67/Veråsvegen: 80m Statens vegvesen foreslår at Fylkeskommunen overtar gang- og sykkelvegene fra Dette for å unngå at man forandrer vedlikeholdsansvaret midt i vintersesongen og fordi saksgangen ved en omklassifisering krever en viss tid. Det forventes at kommunene innen den tid har utbedret evnt brøytesakder og feid vegene. Fylkeskommunen overtar gs-vegen i den stand den befinner seg, uten vederlag og med de eiendomsgrenser som eksiterer. Der gs-veg grunnen ikke inngår som del av fylkesveggrunnen må kommunene sørge for at grunnen blir fradelt og sammenføyd med fylkesveggrunn og registrert i GAB-registeret innen I henhold til veglovens 4 ber statens vegvesen om kommunens uttalelse til opptak av gsveg som beskrevet over. 7

8 Rådmannens merknader: Det er hensiktsmessig at gang- og sykkelveger langs fylkesveger overføres til fylkeskommunen. Spesielt i tilfeller som langs fv 7 / Ravnåsvegen hvor det tidvis er gangog sykkelveg og tidvis fortau. Her har det juridiske ansvaret for gangarealet vært oppstykket. Fylkeskommunen har hatt ansvar for fortau og kommunen ansvar for gs-veg. (I praksis er det blitt byttet med andre strekninger slik at kun en aktør har utført vedlikehold.) Gang- og sykkelvegene overtas vederlagsfritt i den stand de befinner seg i. Kommunen forplikter kun å utbedre evnt brøyteskader og feie dem før overtakelse. Gang- og sykkelstien langs fv 7 er ikke ferdig innmålt. Dette må kommunen gjøre innen overtakelse Gang- og sykkesti langs fv 67 inngår som en del av fylkesveggrunnen. 8

9 10/13 Statnett SF - Ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark - Skagerrak 4. Søknad og konsekvensutredning. Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. S14 Saksbehandler Leif Henri Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget Kommunestyret SAMMENDRAG Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt ut konsesjonssøknad og konsekvensutredning fra Statnett SF for ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark til høring. Den konsesjonssøkte trasé kommer inn Topdalsfjorden og videre inn Ålefjærfjorden til Kvivika. Fra Kvivika forsetter forbindelsen som landkabel via Kostøl innover Takstedalen og fram til Flaten. Under deler av bebyggelsen i Saga Terrasse legges traseen i mikrotunnel. Kabelen krysser Otra og fortsetter fram til Myrvoll hvor den føres videre opp langs eksisterende veg ca. 1 km syd for Støleheia avfallsanlegg.. Herfra følger forbindelsen tilnærmet parallelt med luftledningstraseer for eksisterende likestrømskabler SK 1-3 fram til likeretteranlegget på Stølen, hele strekningen som landkabel. Den omsøkte trasé og løsning er i tråd med kommunens synspunkter til alternative løsninger i forhold til de alternativ som ble meldt sammen med forslag til utredningsprogram (K 09/9). Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vennesla kommune ser det som fordelaktig at landtraseen mellom Saga Terrasse og Kostøl tilrettelegges som en sammenhengende turveg med krysningsmuligheter ved indre Linvann.. 2. Statnett bør i dialog med beboere i Saga Terrasse vurdere ev. forskyvninger av traseen. 3. Vennesla kommune tar for øvrig søknaden og konsekvensutredningen til orientering. Vedlegg: Søknad med konsekvensutredning eget vedlegg Kartutsnitt av omsøkt trasè Kommunens brev av til NVE 9

10 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ved brev av 16. desember sendt ut konsesjonssøknad og konsekvensutredning fra Statnett SF for ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark til høring. Høringsfristen er satt til Søknad og konsekvensutredning følger som vedlegg til saken. Søknaden. Søknaden er utformet i henhold til kravene i energiloven med forskrifter og veileder. Søknaden omfatter søknad om konsesjon for en ny likestrømsforbindelse mellom Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla og grunnlinjen. Søknaden omfatter også utvidelse av stasjonsområdet på Stølen med ca. 150 daa. Statnett SF søker også om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder all ferdsel/transport derom frivillige avtaler ikke oppnås med berørte grunneiere. Oppsummert begrunner Statnett søknaden med at kabelforbindelsen - vil være samfunnsøkonomisk lønnsom - kan realiseres relativt raskt og med begrensede ressurser - vil legge til rette for effektiv og lønnsom kraftutveksling - vil være miljømessig gunstig gjennom tilrettelegging for utbygging av fornybar kraft - vil bidra til økt forsyningssikkerhet Den konsesjonssøkte trasé kommer inn Topdalsfjorden og videre inn Ålefjærfjorden til Kvivika. Fra Kvivika forsetter forbindelsen som landkabel via Kostøl innover Takstedalen og fram til Flaten. Under deler av bebyggelsen i Saga Terrasse legges traseen i mikrotunnel. Kabelen krysser Otra og fortsetter fram til Myrvoll hvor den føres videre opp langs eksisterende veg ca. 1 km syd for Støleheia avfallsanlegg.. Herfra følger forbindelsen tilnærmet parallelt med luftledningstraséer for eksisterende likestrømskabler SK 1-3 fram til likeretteranlegget på Stølen, hele strekningen som landkabel. Total lengde på landkabelen er ca. 12 km. Utsnitt av trasékartet følger som vedlegg til saken. Ut i fra en totalvurdering av driftssikkerhet, vedlikehold, økonomi og miljøhensyn vurderer Statnett omsøkte trasé som det beste alternativet. De fysiske tiltak krever ikke behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen er gjennomført i i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og det utredningsprogrammet som NVE har fastsatt og som kommunestyret tidligere har behandlet (K 09/9, ). Konsekvensutredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn blir inkludert i planarbeidet på linje tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante for den interne og eksterne beslutningsprosessen. Konsekvensutredningen omfatter følgende tema. 1. Innledning 10

11 2. Landskap 3. Friluftsliv og ferdsel 4. Biologisk mangfold naturtyper, fauna og vegetasjon 5. Kulturminner og kulturmiljø 6. Forurensning 7. Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser 8. Nærføring og elektromagnestiske felt 9. Støy 10. Sikkerhet og beredskap 11. Kommunal økonomi og sysselsetting 12. Andre interesser: konsekvenser for landbruk, luftfart og skipstrafikk, fiskeri og havbruk, forsvaret samt turisme og næringsliv 13. Andre konsekvensutredede traséer 14. Andre vurderte traséalternativer 15. Oppfølgende undersøkelser kulturminner og kulturmiljø For flere av ovennevnte tema er det utarbeidet egne fagrapporter fra eksterne firma. Statnett har utarbeidet en egen rapport som omfatter nærføring og elektromagnetiske felt. Fagrapportene følger saken som utrykte vedlegg. Sammendraget i konsekvensutredningen bygger på fagrapportene. Foruten verdi- og konsekvensvurdering, omfatter flere av temaene også konsekvenser i anleggs- og driftsperioden. Konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i å beskrive og verdivurdere lokaliteter innenfor det området som blir berørt av tiltaket. Deretter vurderes tiltakets omfang. Basert på verdivurdering og omfang graderes miljøkonsekvensene etter en nidelt skala fra meget store negative konsekvenser til meget stor positive konsekvenser. Skalaen er inndelt slik: meget stor negativ konsekvens stor negativ konsekvens middels negativ konsekvens liten negativ konsekvens ubetydelig (0) liten positiv konsekvens middels positiv konsekvens stor positiv konsekvens meget stor positiv konsekvens Konsekvensene vurderes ut i fra 0-alternativet, som er dagens situasjon. Metoden som brukes er nærmere beskrevet under pkt. 1.5 i konsekvensutredningen. Konsekvensene for de fleste tema vurderer Statnett som ubetydelig eller liten negativ. Konsekvensene i anleggsfasen kan helle mer mot den negative siden, men kan forbedres gjennom avbøtende tiltak. For kommunal økonomi og sysselsetting vil konsekvensen være positiv både i anleggs- og driftsfasen. Under avsnitt 8 om nærføring og elektromagnetiske felt, framgår det at det elektriske feltet rundt likestrømskabelen vil være null, fordi feltet vil skjermes av kabelens metallkappe, jord og vann. Det magnetiske feltet rundt kabelen er av samme type som det naturlige jordmagnetfeltet og i byggegrensen (ca. 5 m på hver side) omtrent av samme størrelse som det naturlige jordmagnetfeltet. NVE ønsker innspill fra høringsinstansene på følgende: hva mener høringsinstansene om det omsøkte prosjekt er konsekvensene godt nok utredet 11

12 forslag til justeringer av planen for redusere eventuelle negative virkninger av prosjektet Rådmannens merknader. Kommunestyret behandlet melding med forslag til utredningsprogram for ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark i møte , sak 09/9. De meldte hovedalternativene omfattet en trasé med kabel opp Otra til Myrvoll og luflinje vidlere fram til Kristiansand trafostajon og en trasé inn Ålefjærfjorden og luftlinje nord for Eikeland og Kvernhusdalen fram til Kristiansand traforstasjon. Kommunens tilbakemelding til NVE ved brev av følger som vedlegg til saken. Kommunens synspunkter kan sammenfattes til: luftlinjer bør i større grad erstattes med nedgravd kabel i tillegg til de meldte hovedalternativ bør følgende alternativ omfattes av konsekvensutredningen: - kabel i utvidet skulder langs Torridalsveien fram til Kvarstein bru og videre i kabel fram til Kristiansand trafostasjon - ilandføring i Kviviga og kabel fra muffestasjon Flaten til Kristiansand trafostasjon - ombygging av master i eksisterende trasé nord for Vennesla Begge de meldte hovedalternativ er erstattet ved den omsøkte trasé.. Statnett omtaler alternativet med kabel i utvidet skulder slik (side 42 konsekvensutredningen): Statnett har sett på muligheten av å legge kabel i eller langs Torridalsveien på østsiden av Otra. Kristiansand og Vennesla kommuner har uttrykt ønske om en framtidig gang- og sykkelsti langs eksisterende vei og Statnett har vurdert traséalternativet opp mot dette. Det foreligger verken konkrete planer eller finansiering knyttet til et slikt veiprosjekt i dag og i følge Statens vegvesen er det heller ikke en del av deres planlagte prosjekter fremover. Uavhengig av dette har Statnett vurdert at ut i fra hensyn til driftssikkerheten av forbindelsen vil en kabel i forbindelse med et eventuelt veisystem være et dårligere alternativ enn å legge kabelen i Otra. Torridalsveien går stedvis så nær Otra at det heler ikke er mulig å finne en teknisk og driftssikkerhetsmessig god trasé mellom Otra og selve veien. I utgangspunktet synes alternativet med kabel i utvidet skulder som en god løsning der en kombinerer to behov i ett. Rådmannen tar til etterretning de vurderinger som Statnett har gjort i forhold til dette alternativet. Alternativet med ilandføring i Kviviga og kabel videre fram til Kristiansand trafostasjon synes å være en løsning som sammenfaller med kommunens synspunkter. Den omsøkte trasé går gjennom Vennesla fra kommunegrensa ved ca. indre Linvann, gjennom Saga Terrasse til Otra, kommer igjen ved kommunegrensen ca. 2 km syd for Stølen og går tilnærmet parallelt med luftledningstraseer for SK 1-3 fram til likeretteranlegget på Stølen. Etter rådmannens syn bør kommunen gi til kjenne at det er ønskelig med en sammenhengende turveiforbindelse fra Saga Terrasse fram til Kostøl. I åpningen i fyllingen i indre Linvann må da bygges bru eller legges ned rør. 12

13 Rådmannen er kjent med at beboere i Saga Terrasse er kritiske, med hensyn til strålingsfare, til den omsøkte trasé med mikrotunell gjennom boligområdet. I dialog med beboerne bør Statnett vurdere ev. justeringer av traseen. Rådmannen har ikke ytterlige merknader til den omsøkte trasé eller konklusjonene med hensyn til konsekvenser. 13

14 10/14 Større vedlikeholdsarbeider Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Reidun Birkenes Lund Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedarbeidsmiljøutvalget /1 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG Med bakgrunn i innkomne forslag og innspill, vedlikeholds- og servicerapporter samt enhetens egne prioriteringer fremmes nedenstående forslag til fordeling av midler til større vedlikeholdsarbeider og HMS-tiltak i Rådmannens forslag til vedtak: Bygg- og miljøutvalget slutter seg til fordeling av kr 1.6 mill til større vedlikeholdsarbeider i 2010 slik det går fram av saksfremstillingen. Eventuelle besparelser på opplistede tiltak kan benyttes på andre tiltak. Vedlegg: Oversikt over større vedlikeholdsarbeider og HMS-tiltak i

15 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Som kjent ble det tidligere investeringsbudsjettet, som fagenhet for eiendom disponerte, f.o.m overført til enhet for byggforvaltnings vedlikeholdsbudsjett. For 2010 er budsjettet på kr. 3.0 mill av dette foreslås fordelt kr 1.6 mill. Resten må holdes i reserve til å dekke opp for stadig økende uforutsette hendelser som dukker opp i løpet av året på kommunens store bygningsmasse. Til orientering ble kr. 1.8 mill fordelt i Dessverre ble det ikke midler til støydemping mellom sal 1 og sal 2. Ved behandling av fordeling av midler for 2007 fattet HAMU i møte slikt vedtak: HAMU påpeker at verneombud skal delta i utarbeidelsen og prioritering av HMStiltak som fremmes fra enhetene. Enhetsledere oppfordres til å legge til rette for dette i fremtiden. I tråd med ovennevnte gikk vi ut med forespørsel til alle enheter/seksjoner og andre berørte med tilbakemeldingfrist innen med prioritering av de viktigste oppgavene og i tillegg opplisting av evt. HMS-tiltak på respektive bygg. Vi har på vedlagte Oversikt over større vedlikeholdsarbeider og HMS-tiltak for 2010 sammenstilt innkomne innspill og egne forslag/oppgaver. Vårt forslag til fordeling av midler til større vedlikeholdsoppgaver 2010 er som følger: 1) Moseidmoen skole, rehabilitering av tekniske anlegg i forbindelse med ombygging/ nybygg av gamlebygget. Kr ,-. Det aller meste er HMS tiltak. Tas i sammenheng med investeringsprosjekt : Nybygg Moseidmoen skole. 2) Vennesla skole, fortsette oppgradering av brannalarmanlegget. Kr ,-. HMS. 3) Vennesla Herredshus, diverse brannsikringstiltak. Kr ,-. HMS. 4) Prosjekt FDV / Internkontroll. Konsulentbistand i forbindelse med systembygging/ revisjon. Kr ,-. Pålegg fra arbeidstilsynet. HMS. 5) Venneslaheimen, renovering av 2 badegolv. Vann renner ut av baderom. Oppgradering av elektriske anlegg, brannalarmanlegg, nødlysanlegg. Kr ,-. HMS. 6) Vennesla kirke. Male sakristiet, inngangsparti og vinduene utvendig på. Kr ,-. 7) Kommunale boliger. Fortsette renovering/oppgradering av kjøkken og bad. Kr ,- 8) Reserve kr ,- til dekking av merforbruk på ovennevnte poster eller til påkomne tilfeller. 15

16 OVERSIKT, STØRRE VEDLIKEHOLDSARBEIDER FOR ( ) Basert på prioriteringsliste for de bygg som byggeier har gitt tilbakemelding på, samt div. service og vedlh. rapporter. Listen er oppdatert og oppgave står oppført i prioritert rekkefølge. Kun de viktigste punktene på hvert bygg er tatt med! Husmorhuset (Ny bruk avventes) 1. Installere ventilasjonsanlegg. 2. Avtrekksvifte på barnetoalett. Biblioteket. (Enhet for servicetorg) (Ny bruk avventes) 1. Branntekniske utbedringer 2. Nye lysarmaturer. Noen er byttet. Øvrig avventes til ny bruk. 3. Automatiske døråpnere m.h.t. rullestolbrukere, barnevogner m.m. 4. Nytt glass ved siden av mellomdøra i inngangspartiet. 5. SD-anlegg Bommen. (Samfunnsutvikling) 1. Reparasjon av grunnmur hovedhus 2. Reparasjon av mur ved scene. (Enhet for park og idrett) Brannstasjon Vennesla. (Enhet for brann og beredskap) 1. SD-anlegg 2. Ny hovedtavle 3. Montere varmepumpe luft/vann til radiatorer. (Høyt energiforbruk) 4. Spesielt påpekt i BHT-rapport. Plassmangel (lager) biblioteket. (Avventes) Brannstasjon Hægeland. (Enhet for brann og beredskap) 1. Ingen særskilte behov Brannstasjon Øvrebø. (Enhet for brann og beredskap) 1. Ingen særskilte behov Eikeland skole. (Enhet Eikeland skole) 1. Branntekniske utbedringer, sprinkling 2. Varmekabel på tak. Mye is på kanten. Grendehus Homstean. (Kommunalt eid.) 1. Innebygging av leskur Grendehus Røyknes. (Kommunalt eid.) 1. Ingen særskilte behov. Homme idrettshus. (Enhet for park og idrett) 1. Ventilasjon i garderobe/dusjer. 2. Nye takrenner. 3. Nye vindskier/vannbord+ noe takarbeid. 16

17 Hunsfoss skole. (Enhet Husfoss skole) 1. Utskifting av 3 ytterdører. 2. Vent.anlegg inn på SD-anlegget. 3. Installere nytt tyverianlegg. Hægeland herredshus. (Sentraladm.) 1. Lakkering av gulv i salen 2.etg. Hægeland og Øvrebø Omsorgssenter. (Enhet Hægelandsheimen oms. senter) 1. Male utvendige betongoverflater. 2. Male hovedbygget utvendig 3. Behov for utredning av energiforbruket. 4. Skifte vinduer/balkongdører/sprosser på sykehjemsdelen. 5. Sirkulasjon varmtvann hovedbygg. 6. Bygge tak over verandaene på hovedbygg Hægeland kirke. (Vennesla Kirkelig fellesråd) 1. Beskyttelse over ovner. HMS-tiltak. 2. Ny lukkeordning for lukene i kirketårnet. HMS-tiltak. 3. Få takrenne (utbygg) over inngangsparti. 4. Skifte belegg/tepper i våpenhuset. Håndverkernes hus. (Enhet voksenopplæring) 1. Styring av varmeanlegg. 2. Varme og ventilasjon inn på SD anlegg. Kommunale leiegårder. (Enhet for byggforvaltning) 1. Rehab/modernisering av div. kjøkken og bad. 2. Rehabilitering av yttertak på lærerboliger Brandeli 3. Lærerbolig Eikeland : Oppussing av fellesgang til 2.etg. og loft. 4. Lærerbolig Eikeland : Oppussing av leilighet i underetasjen.. Kvarstein skole. (Enhet Kvarstein skole) 1. Male gavl skolebygg, vegg mot syd og nord. 2. Maling innvendig, dørkarmer, vegger. 3. Sfo yttergang/vindfang, sparkles og males. 4. Ventilasjon inn på SD anlegg. 5. Bytte vindski på nordvegg skolebygg 6. Mure igjen gammel dør, nordvegg. 7. Skifte belegg i vindfang sfo. 8. Ny forstøtningsmur, drenering, ny murpuss innv. +maling. Klokkerstua barnehage. (Enhet Klokkerstua barnehage) 1. Utvendig maling/beis og vask, maling av ytterdør. 2. Forsterke takstøtte ved inngang 3. Varmekabler golv i Karius. 4. Oppgradering av ventilasjonsanlegg på Tøflus 5. Ventilasjon inn på SD-anlegg, nytt ventilasjonsanlegg. 6. Egen herregarderobe. 17

18 Moseidmoen idrettshus. (Enhet for park og idrett) 1. Div. branntekniske utbedringer. 2. Oppussing av garderober. (2 er tatt) 3. Skifte løst belegg i dommergarderobe. 4. Etablere vannuttak for spyling av garderober og dusjer. (utført i 2 garderober) 5. Belegg i dusjene er delvis løsnet. Må repareres/skiftes. 6. SD anlegg Moseidmoen skole. (Enhet Moseidmoen skole), hovedbygg ombygges Takoverbygg m/bod, platting ved inngang paviljong. 2. Solavskjerming av hovedbygg fullføres. HMS. 3. Branntekniske utbedringer. 4. Langsiktig oppgradering av SD-anlegg. Evt. unit bytte. 5. Utbedring av akustikk i ganger i gamlebygget. HMS 6. Nye vinduer i hovedbygg og korridor. 7. Nytt belegg i gamle musikkrom. 8. Rep. Av utvendig trapp til apparatrom. 9. Lagerplass for stoler i gymnastikksal. 10. Etablere rømningsvei fra kjeller, gymnastikksal. Måneglytt Håndverk og Dagsenter. (Enhet for arbeid-aktivitet-fritid) 1. Bytte loftstrapp (foldetrapp) til trapp med rett brannmotstand. 2. Ovnsfyring inn på SD-anlegg. Solsletta barnehage. (Enhet Solsletta barnehage) 1. Varmepumpe til vann. Samfunnshuset. (Samfunnsutvikling) 1. Vinduer i garderobe er dårlige. Bør skiftes. 2. Forbedre akustikken i tilfluktsrommet, kle veggene. Samkom skole (Enhet Samkom skole) 1. Male nybygg og sørveggen på gammelt bygg. Bytte dårlige vannbord. 2. Utskifting av to vinduer i klasserom. (kan i dag ikke benyttes som rømningsvei) 3. Mangler bord på taket på boden bak skolen. 4. Ventilasjon inn på SD anlegg. Skarpengland skole. (Enhet Skarpengland skole) 1. Nytt tak på uværsskurene 2. Utskifting av 7 utvendige dører. 3. Utskifting av alle vinduene i gamlebygget 4. Ventilasjon i paviljong 5. Renovering av toaletter på ungdomsskolen. 6. Behov for mer lagerplass. Kan påbygges ved Øvrebøhallen. 7. Nytt gulvbelegg i paviljong 8. Solavskjerming for kontor og skoledel. Noe gjenstår. HMS 9. Nytt golvbelegg i klasserom 3. HMS 10. Nytt golvbelegg i spesialromkorridor. Halve er byttet. HMS 11. Reparere/skifte belegg i fritidsklubb. HMS 18

19 Tekniske bygg. (Enhet for teknisk forvaltning) 1. Prioriteres og bekostes av fagenhet for teknisk. Vennesla herredshus. (Sentraladministrasjonen) 1. Utskifting av 2stk 2-fløyede ytterdører. (Sikkerhet) 2. Oppussing av korridor i 2. etg. Gammel fløy. Evt. nytt golv gjenstår. 3. Branntekniske oppgraderinger. 4. Rehabilitering av yttertaket. (Påbegynt) 5. Nytt datarom. IT tar initiativ i forhold til behov og krav. 6. El-tavle i bøttekott og hovedtavle i enden av gangen oppgraderes 7. Lydisolering av datarommet. Avventes. Jfr It strategi 8. Ny lydfoldedør mellom sal 1 og Støy fra varmepumper ved kontor i økonomiseksjonen. Bør sees på. 10. SD anlegg. Radiatorvarme..? Vennesla menighetshus. (Vennesla Kirkelig Fellesråd) 1. Skifte tak 2. Elektrisk styring av kirkeklokke. HMS-tiltak. 3. Utvendig maling, spesielt gavl og vinduer. Vennesla skole. (Enhet Vennesla skole) 1. Ventilasjon i hovedbygg. 2. Fornye takrenner og nedløp - hovedbygg 3. Fjerne rapo i klasserom inkl. skifte av golvbelegg i kl. rom Støydemping i møterom. 5. Nye pendeldører i toalett hovedbygg. 6. Skifte ut vinduer i korridor hovedbygg 7. Tette dør inn til søppelburet 8. Oppgardere gml. Gymsal, nytt golv, inngangsparti og toalett. 9. Drenere grunnen bak skolen Ansvar : (Enhet for park og idrett) 10. Nytt golv i gml. gymnastikksal 11. Utvendig maling av hovedbygg Vennesla bygdemuseum. (Samfunnsutvikling) 1. Utvendig vedlikehold utskifting/maling. Ser dårlig ut. 2. Råte ved pipe i 2.etasjen. Venneslahallen (Enhet for park og idrett) 1. Branntekniske utbedringsarbeider. 2. Ombygging av ventilasjons automatikk. Noe gjenstår. 19

20 Vennesla Omsorgssenter. (Enhet Venneslaheimen oms. senter) 1. Rehabilitere 2 badegolv på fløyen A2. Vann renner ut av baderom!! 2. Reparere nivåforskjell ved vareleveranse, kjøkken. (Setninger i grunnen) 3. Rette opp skadde gjerder rundt heimen. (Ikke byggforvaltning) 4. Garderobe 3.etg nybygg. (ca kr ,-). Må taes som egen inv. Sak. 5. Ny skilting. (Ikke byggforvaltning) 6. Oppgradere nøkkelsystemet. (Ca kr ,-) 7. Feiemaskin. (ca kr ,-) 8. Oppgradere elektrisk anlegg. 9. Montere lettvegger til nytt arkivareal. 10. Oppgradere brannalarmanlegget. 11. Vent 3.etg inn på SD anlegg. 12. Nødlyssentral. 13. Isolasjonsputer i fyrrom. Vennesla kirke. (Vennesla Kirkelig Fellesråd) 1. Maling av nye vinduer. Grunnet i Male sakristiet utvendig 3. Skjerming av ovner under benker. 4. Maling av taket innvendig i kirkesalen. Vennesla skolemuseum. (Samfunnsutvikling) 1. Frosthindrende tiltak. (Vannet fryser i kjeller) 2. Lekkasje fra tak i lager må utbedres. 3. Maling av toalett. Vennesla ungdomskole (Enhet Vennesla Ungdomsskole) 1. Bytte noen ytterdører som er av eldre dato og som ikke lengre kan rep. 2. Oppussing av noen klasserom. 3. Ny elektriske kurser p.g.a teknologisk utstyr. (Ikke vedlikehold). 4. Søppelbu 5. Isolasjonsjonsputer i fyrrom. Øvrebøhallen. (Enhet for park og idrett) 1. Ny taktekking på hallen 2. Videre arbeid med avlufting av tak. Noe er gjort, men det er ikke helt bra. 3. Akustikktiltak i vestibylen. 4. Rehabilitering av røropplegg. Delvis utført. Øvrebø kirke (Vennesla Kirkelig Fellesråd) 1. Rep av bygningskonsktr i tårnet. (Råte) Forebygge ny skade. 2. Skjerming av varmeovner under benker 3. Utvendig maling Øvrebø prestegård. 1. Oppussing av 2. Etg. 2. Noe maling av vinduer/kledning gjenstår. Enhet for byggforvaltning

21 10/15 Søknad om dispensasjon for ATV-kjøring i utmark på Lauvås. Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. V04 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /15 SAMMENDRAG Bente Løvaas Flak og Terje Flak har søkt kommunen om dispensasjon fra loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, for anlegging av traseer for ATV-kjøring i forbindelse med utvikling av deres eiendom på Lauvås i Hægeland til et senter for kick-off og opplevelse. Omsøkte ATV-kjøring er ikke tillatt etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Lovens formål er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme muligheten til å oppleve stille og ro i naturen, samtidig som en sikrer at regelverket ikke hindrer aktiviteter med klare nytteformål som er avhengige av motorferdsel i utmark. I unntakstilfeller kan det likevel gis tillatelse til kjøring i utmark. Unntakene som aksepteres er svært begrenset av loven, og rådmannen vurerer at omsøkte ATV-kjøring i forbindelse med utmarksbasert næring ikke er et unntakstilfelle det etter loven kan gis tillatelse for. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune avslår søknaden i medhold av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 3, da det ikke er åpnet for dispensasjon for det omsøkte formålet i medhold av lovverket. Vedlegg: Søknad Fylkesmannens brev av

22 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Bente Løvaas Flak og Terje Flak har søkt kommunen om dispensasjon fra loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, for anlegging av traseer for ATV-kjøring i forbindelse med utvikling av deres eiendom på Lauvås til et senter for kick-off og opplevelse. Søkerne har nylig overtatt landbrukseiendommen gnr. 91 bnr. 2 og 51 på Lauvås i Hægeland. Med et totalareal på ca dekar er det den største eiendommen i kommunen. Mye av arealet er lite produktivt. De søker nå i første omgang om å få lov til å anlegge 20 trasèer for kjøring i utmarken på eiendommen. Trasèene vil ligge i tilknytning til den eksisterende private skogsbilveien på eiendommen. For å unngå slitasje ønsker de å benytte eksempelvis 5 trasèer i 1 uke, hvor de i påfølgende 3 uker blir stående ubrukt. ATV kjøring er en del av et stort konsept hvor de i tillegg til diverse andre uteaktiviteter, kan tilby firmaer og grupper et helhetlig opplevelsestilbud med overnatting i små hytter og bespisning i et gildehus. En søknad om overnatting og spisested vil eventuelt komme som en separat søknad i etterkant. Omsøkt område berører et samlet areal på ca dekar. Ifølge kommuneplanens arealdel er området et landbruks-, natur- og friluftsområde. Den sørlige delen ligger innenfor et området som åpner for spredt fritidsbebyggelse. Planlagt aktivitet er ikke i tråd med formålet med kommuneplanen. På Lauvås er det tre større landbrukseiendommer, hvorav bare en er bebodd og i aktiv drift. Søkerne vil bosette seg på eiendommen. I vedlegg til søknaden foreligger positive uttalelser fra nabobrukene. På nabobrukets landbrukseiendom ligger et eldre og et nyere hyttefelt. Området på Lauvås har til sammen omtrent hytter. Det er søkt planlagt en utvidelse av det nyeste hytteområdet, mot øst. Hyttene ligger stort sett omkring Stemvann, øst/sørøst for omsøkte trasèer. Korteste avstand fra nærmeste løypetrasèområde til nærmeste hytte, er på ca. 400 meter i luftlinje. Fylkesveien opp til Lauvås er nylig utbedret, og vil ha kapasitet til økt biltrafikk inn til området. Området inngår ikke i skiløypetraseen på Lauvås, men er sannsynligvis en del benyttet som turområde av hytteeiere og andre. Området består mest av grunnlendt barskogsmark av lav bonitet, en god del myr og litt grunnlendt fastmark. Det har ingen konsekvenser for drift av skogen, og ingen eller små konsekvenser for jordbruk. Det foreligger ingen registrerte automatisk fredete kulturminner. Det er heller ingen registreringer av kulturmiljø/kulturminner i området. Når det gjelder registreringer av naturmangfoldet, viser store deler av omsøkte område å være innenfor leveområde for orrfugl. Deler av området inneholder også intakt lavlandsmyr, og i området mot Hisvannet er det registrert leveområde for spettefugler. Med unntak av skogsbilveien er området inntakt og et særegent naturområde for Vennesla kommune. Omsøkte ATV-kjøring er ikke tillatt etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 22

23 Lovens formål er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme muligheten til å oppleve stille og ro i naturen, samtidig som en sikrer at regelverket ikke hindrer aktiviteter med klare nytteformål som er avhengige av motorferdsel i utmark. Med utmark menes udyrket mark. Utmark omhandler også veier som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil. Kjøring for følgende formål er tillatt på barmark uten søknad: o Politi, ambulanse og redningstjeneste. o Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste. o Offentlig post- og teletjeneste. o Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder. o Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. (Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse.) o Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter. o Anlegg og drift av veier og større anlegg. o Rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven. o Transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort. o Nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi. Kommunen kan, etter søknad, tillate nyttekjøring for andre formål når det foreligger et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke knytter seg til turkjøring. Det kan f.eks. gjelde: o Vedhenting, når dette kan gjøres på barmark uten særlig skade, f.eks. etter eksisterende traktorvei. o Transport av byggematerialer når barmarkstransport gir minst skader og ulemper (f.eks. etter traktorvei). o Tømmertransport for grunneiere som ikke har jord- eller skogbruk som næring. o Bruk av motorkjøretøy på traktorvei til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv. Transport av personer er ikke tillatt, og likeens for eksempel safarikjøring. Omsøkte tiltak faller ikke inn under formål nevnt ovenfor. I unntakstilfeller, når særlige grunner foreligger, kan kommunen etter søknad likevel gi tillatelse ut over eksempler vist ovenfor. Søker skal da påpvise et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Tillatelsen kan tidsbegrenses, og det kan settes vilkår bl.a. om at kjøring skal skje etter angitte traseer. Ved en tillatelse skal en ta hensyn til naturmangfoldloven. En skal vurdere om et økosystem i et område vil tåle motorferdsel. Dersom kommunen legger opp til en motorferdsel i utmark som strider mot nasjonale politiske føringer, kan Fylkesmannen og Miljøverndepartementet som klageinstans gripe inn i kommunes vedtak. Søknaden har vært sendt på høring til enhetsleder for park, fagansvarlig for jordbruk, fagansvarlig for skogbruk, Vennesla viltutvalg og kommmuneoverlege. I uttalelsene nevnes det blant annet at hjortevilt og storfugl blir forstyrret, området må avgrenses til skrinn og fast mark, det anbefales ikke kjøring på myr, tiltaket er støyende og forstyrrende for friluftsliv og dyreliv. 23

24 Søknaden har også vært sendt på høring til fylkesmannen. Fylkesmannen skriver at de er klageinstans, og ikke kan ta stilling til den konkrete søknaden før den kommer til en eventuell klagebehandling. Men på generelt grunnlag bemerkes det at det ikke er hjemmel for å gi dispensasjon for turkjøring i utmark (viser ellers til fylkesmannens brev av ). Ifølge miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 kan det evt. gis tillatelse til organisert kjøring for medlemmer av idrettslag/klubb på terrengbaner i utmark når banen er lagt ut i reguleringsplan. I tillegg er det kommet flere henvendelser fra enkeltpersoner og hyttenaboer. Hvor alle taler sterkt i mot en slik forstyrrende motorferdsel i området. Rådmannens merknader: Det er i utgangspunktet ønskelig å bidra til å skape reiselivsprodukter i kommunen. Det er positivt å øke verdiskapning og den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i bygdebaserte reiselivsbedrifter i tilknytning til landbrukseiendommer, hvor det er et stort potensial i å utvikle reiseliv knyttet til for eksempel opplevelser, mat og overnatting. Økningen i bruken av ATV-er har i seinere år gjort de svært omstridt. Fordi kjøretøyene primært er laget for terrengkjøring, presser mange brukergrupper i landet på for å få dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark, ved at det opprettes faste trasèer. I tillegg foregår det i økende grad ulovlig kjøring i utmark. ATV-er kan lage kjørespor som gjør uopprettelig skade, særlig i vått lende og i sårbare økosystem. Motorisert ferdsel skaper støy og kommer derfor i konflikt med de viktigste kvalitetene ved friluftslivet, som er fred og ro. Kjøring på barmark fører til slitasje og skader på terrenget ved at belter og hjul etterlater seg merker og sår i naturen. I visse naturtyper som f.eks. myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon kan sporene etter motorkjøretøy bli permanente eller meget langvarige. I tillegg til skadene fra selve kjøringen, fører også motorisert kjøretøy til økt aksjonsradius og dermed økt menneskelig aktivitet i naturområder som til nå har vært relativt uberørte, og vil være forstyrrende for leveområder for vilt. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av mange kjøretøyer vil uten tvil være en belastning for naturen og friluftslivet. Det er derfor viktig at man vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Dersom det skal kunne vurderes å åpne opp for aktivitet med atv må dette skje gjennom reguleringsplan og definerte faste løyper. Reglene for kjøring på barmark er strengere enn på snødekt mark fordi motorferdsel på barmark kan sette varige spor i naturen. Omsøkte kjøring i utmark strider mot motorferdsellovens formål, og rådmannen kan ikke se at loven åpner opp for å gi tillatelse til omsøkte tiltak. 24

25 10/16 Gnr. 28 bnr. 1, Bue - Søknad om konsesjon. Søker: Elin Bue Lundevold. Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. 28/11 V63 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16 SAMMENDRAG Advokatfirma Wangensteen, Wigemyr & Co DA, søker på vegne av Elin Bue Lundevold, Manganveien 15, 4629 Kr.sand om fritak fra boplikt i forbindelse med et forestående erverv av ideell halvdel av eiendommen gnr. 28 bnr. 1, Bue. I et foreløpig svar datert er søker underettet om at kommunen ikke ønsker å behandle saken som et forhåndsvedtak om fritak fra boplikt, men som en konsesjonssøknad hvor det blir tatt stilling til om konsesjon kan gis med fritak fra boplikt. Behandlingen er i henhold til konsesjonsloven og det som fremgår i søknaden. Etter en samlet vurdering finner ikke rådmannen å kunne tilrå søknaden. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven 9 og 11 avslår Bygg- og miljøutvalget søknaden om konsesjon med fritak fra boplikt som omsøkt. Vedlegg: Verditakst med kart. Søknad. Foreløpig svar datert

26 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Advokat Bjørgulv Rygnestad, advokatfirma Wangensteen, Wigemyr & Co DA, søker på vegne av Elin Bue Lundevold i brev datert om fritak fra boplikt i forbindelse med et forestående erverv av ideell halvdel av landbrukseiendommen gnr. 28 bnr. 1, Bue i Vennesla kommune. Dersom kommunen ikke vil behandle saken som et forhåndsvedtak angående fritak for boplikt, ber søker kommunen om å behandle saken som en konsesjonssøknad. I rundskriv M-2/2009, punkt 7.1. står det at den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må følgelig søke konsesjon. Kommunen tar i saksbehandlingen stilling til om det er grunnlag for å gi konsesjon med fritak fra boplikt, jf. konsesjonsloven 11. Eiendommen Bue ligger vest for Rv. 9 ved Stemmen i Øvrebø. Eiendommen strekker seg fra riksveien til kommunegrensa mot Songdalen i vest og til kommunegrensa mot Kristiansand i sør. Adkomstveien fra riksveien ved Stemmen og inn til gårdstunet er ca. 1 km. Den fortsetter inn mot gården Godheia i Songdalen kommune. I henhold til vedlagt verditakst kan veien kjøres med tømmerbil. I følge søknaden eies eiendommen i dag som ideelt sameie, med 50 % på hver, av søkers fetter Magne Bue og søkers mor Bjørg Therese Bue. Magne Bue ervervet sin andel av eiendommen etter sin far den Han har ifølge søknaden fått fritak fra boplikten. Bjørg Therese Bue fikk ved hjemmelserklæring den overført sin ideelle andel etter sin avdøde ektefelle, Øystein Bue. Hun ønsker nå å overføre sin andel til datteren, Elin Bue Lundevold. Det har i følge søknaden ikke vært fast bosetting på eiendommen siden Det er også opplyst at våningshuset ikke holder dagens krav til bostandard. Eiendommen gnr. 51 bnr. 8 består i følge Gårdskart, Skog og landskap av følgende: Innmarksbeite 1,5 daa. Produktiv skog 915,5 daa. Annet 104,2 daa. Ikke klassifisert 41,0 daa. Totalt areal 1062,2 daa. Jf. kommunens matrikkeldata er det registrert 4 bygninger på eiendommen. Et våningshus, et garasjeuthus/anneks til bolig og to annen landbruksbygning. Eiendommen er ikke i drift som egen driftsenhet. Det vil si, det søkes ikke om eget produksjonstilskudd i jordbruket. I kommuneplanens arealdel er området avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Lovgrunnlag: Konsesjonsloven 5, 6, 9 og 11. Konsesjonsloven 9 omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 26