RAPPORT. Remmafjellet vindkraftverk Fagutredning friluftsliv, turisme og reiseliv. Zephyr AS

Transkript

1 RAPPORT Remmafjellet vindkraftverk Fagutredning friluftsliv, turisme og reiseliv Zephyr AS Mars 2010

2 Kunde: Zephyr AS Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: 32 Prosjektnavn: Remmafjellet vindkraftverk Emneord: Friluftsliv, turisme, reiseliv, konsekvensutredning Sammendrag: Denne rapporten dekker temaene friluftsliv, turisme og reiseliv og er utarbeidet på oppdrag fra Zephyr AS. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredning av planene om bygging av Remmafjellet vindkraftverk i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. Rev. Dato Utarbeidet av: Elin Riise 0 Kontrollert av: Grete Klavenes Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Elise Førde E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbinsgate 4, 0352 Oslo Rapportnr

3 FORORD Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra Zephyr AS utarbeidet en fagrapport for temaet friluftsliv, turisme og reiseliv. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om bygging av Remmafjellet vindkraftverk i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. Elin Riise har utarbeidet rapporten, med bistand fra Grete Klavenes, som også har stått for kvalitetssikringen. Prosjektleder og kontaktperson hos Ask Rådgivning har vært Elise Førde. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Olav Rommetveit. Vi vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon som er benyttet i rapporten. Oslo, mars 2010 Elin Riise og Grete Klavenes Zephyr AS 3 Remmafjellet vindkraftverk

4

5 INNHOLD 1. Sammendrag Statusbeskrivelse Konsekvenser for friluftsliv Alternative friluftsområder Konsekvenser for turisme og reiseliv Avbøtende tiltak Innledning Bakgrunn Innhold og avgrensning Metode og datagrunnlag Datainnsamling alternativet og avgrensning av undersøkelsesområdet alternativet Planområdet og influensområdet Utbyggingsplanene Vindturbiner og planløsning Veier og montasjeplasser Kabling og transformatorstasjon Permanent og midlertidig arealbehov El-produksjon Anleggsgjennomføring og transport Nedlegging av anlegget Forholdet til andre planer Kommuneplan og verneplaner Andre planer for vindkraft i området Statusbeskrivelse og verdivurdering Statusbeskrivelse Verdivurdering Konsekvenser for friluftsliv Anleggsfasen Driftsfasen Alternative friluftsområder Konsekvenser for turisme og reiseliv Spørreundersøkelser om turisters holdning til vindkraft Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak Zephyr AS 5 Remmafjellet vindkraftverk

6 10.1 Generelle anbefalninger Referanser Vedlegg 1: Temakart friluftsliv, turisme og reiseliv Oversikt over figurer Figur 1. Utbyggingsløsning for Remmafjellet eksempel basert på 35 stk 3,6 MW turbiner...18 Figur 2. Eksempel på vindturbin, vei og kranoppstillingsplass. Tårnhøyden på den viste 2,3 MW turbinen er 64 m og rotordiameter 71 m. Foto: Ask Rådgivning...19 Figur 3. Sørøstlige del av planområdet for Remmafjellet vindkraftverk. Foto: Ask Rådgivning...24 Figur 4. Kart over friluftslivs- og reiselivsverdier i og i nærhet til vindkraftverkområdet...25 Figur 5. Dyrlikammen sett fra Steinvassbua. Foto: Ask Rådgivning...26 Figur 6. Steinvassbua. Foto: Ask Rådgivning...27 Figur 7. Bergselva. Foto: Ask Rådgivning...28 Figur 8. Merket skiløype mellom Snilldal og Bergsdalen. Foto Ask Rådgivning...28 Figur 9. Midgarden. Foto: Ask Rådgivning...29 Figur 10. Snillfjord camping i Krokstadøra. Foto: Ask Rådgivning...30 Figur 11. Mjønes mot Åstfjorden. Foto: Ask Rådgivning Figur 12. Øyangsvatnet. Foto: Ask Rådgivning...32 Figur 13. Våvatnet nedenfor rasteplassen ved Riksvei 714. Foto: Ask Rådgivning...33 Figur 14. Hytter ved Slørdalsvatnet. Foto og visualisering: Ask Rådgivning...39 Figur 15. Mjønes med usikt mot Remmafjellet...40 Figur 16. Øyangen, med utsikt mot Remmafjellet. Foto og visualisering: Ask Rådgivning. Visualiseringen finnes i større format i landskapsrapporten...40 Oversikt over tabeller Tabell 1. Lengde på alternative atkomstveier...20 Tabell 2. Arealbeslag i vindkraftverket...21 Tabell 3. Verdier i planområdet og influensområdet til Remmafjellet vindkraftverk...34 Tabell 4. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet...42 Rapportnr

7 1. SAMMENDRAG 1.1 Statusbeskrivelse Friluftsliv, reiseliv og turisme i Snillfjord kommune Snillfjord kommune ligger i overgangen mellom innlandet og kysten, og naturomgivelsene varierer fra lange strandlinjer og fjorder til store uberørte snaufjellområder, noe som gir muligheter for utøvelse av alle typer friluftslivsaktiviteter. Kommunen har et godt utviklet turveinett, med flere kjentmannsposter rundt omkring i terrenget. Sjøfiske i fjorden er svært populært, og i innlandet fiskes det i de fleste vannene. Bergselva og Snillfjordelva er rike på laks og sjøørret når vannføringen er god. Jakt på storvilt og småvilt er en annen viktig interesse, og Snillfjord har blant annet en stor hjortebestand. Det plukkes ellers både sopp og bær av mange slag. Per dags dato er tilstrømningen av turister forholdsvis moderat, men i de senere årene har det vært registrert en økning i antall besøkende på campingplassene i Snillfjord. Potensialet for friluftslivsturisme er stort, og kommunen ønsker å satse mer på denne næringen. Turistene kommer hovedsaklig fra byene i Trøndelag, men også fra andre land som Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Litauen og Sverige. De fleste oppholder seg ved fjorden, da sjøfiske og båtliv er de mest populære aktivitetene Verdier i planområdet Remmafjellet er relativt lett tilgjengelig for friluftslivsutøvelse, selv om stigningene enkelte steder kan være bratte, og noen av stiene er delvis gjengrodd. Remmafjellet brukes til turgåing, og i størst grad til skiturer. Området kan lett nås fra veien gjennom Bergsdalen, og via merkede stier fra Øyangsvatnet i Agdenes kommune. Toppene Svartdalshausen og Bergsvarden fungerer som kjentmannsposter. Det fiskes røye og ørret i de fleste av vannene, og det jaktes på både storvilt og småvilt. I tillegg plukkes det mye sopp og bær, og særlig multer. Lokalbefolkningen fra Snillfjord og Agdenes, samt noen tilreisende fra Trøndelag er brukere av området, og den østlige delen utpeker seg som klart mest verdifull. Det ligger to private hytter innenfor planområdet, ved Gjøafjelltjørna og Gabrieltjørna, samt noen jakt- og fiskebuer som benyttes av grunneierne, lokalbefolkningen og jeger- og fiskeforeningen. Det foreligger ingen planer om å legge ut deler av området til hytteformål. Remmafjellet er ikke tilrettelagt for reiseliv og turisme, og det forligger heller ikke noen planer om å bygge utleiehytter eller satse på friluftslivsturisme i området. Zephyr AS 7 Remmafjellet vindkraftverk

8 1.1.3 Verdier i influensområdet Viktige friluftsområder i influenssonen til vindkraftverket er turområdet øst for Remmafjellet, skiutfartsområdet Bergsdalen, hytteområdet ved Slørdalsvatnet med basehoppingslokaliteten ovenfor Midgarden, fjordområdet ved Krokstadøra, hytteområdet Mjønes, utfarts- og hytteområdet Øyangen, samt hytte- og utfartsområdet Våvatnet. Krokstadøra er særlig viktig for turisme og reiseliv, da mange av de tilreisende har basen på campingplassen her Oppsummering I tabellen under gis en oversikt over typisk bruk av områdene, og verdien de vurderes å ha for friluftslivs- og reiselivsinteressene. Tabell I. Verdier i planområdet og influensområdet til Remmafjellet vindkraftverk Område Brukstype Verdi Planområdet Turgåing, jakt, fiske, multeplukking Influensområdet 0,5-5 km fra vindkraftverket Turområdet øst for Remmafjellet Turgåing, skigåing, jakt, fiske multeplukking Middels/begrenset Middels Bergsdalen Turgåing, skigåing, jakt, fiske Middels Slørdalsvatnet/Midgarden Rekreasjon, bilturisme, basehopping Krokstadøra Rekreasjon, båtliv, sjøfiske Middels Influensområdet 5 10 km fra vindkraftverket Middels/begrenset Mjønes Rekreasjon, båtliv, sjøfiske Middels/begrenset Øyangen Våvatnet Rekreasjon, turgåing, skigåing jakt, fiske, bading Turgåing, skigåing jakt, fiske, Rekreasjon, bilturisme Middels/stor Middels/stor 1.2 Konsekvenser for friluftsliv Anleggsfasen Anleggsperioden vil kunne medføre støy, visuelle forstyrrelser og i mindre omfang støvplager i og rundt planområdet. Arbeidene vil pågå i en periode på ca. 1,5-2 år. I denne fasen vil utbyggingsområdet være noe mindre egnet for utøvelse av friluftslivsaktiviteter, spesielt for jakt. Det vil sannsynligvis også bli begrensninger i ferdsel innenfor deler av planområdet under bygging. Influensområdet vil i mindre grad bli berørt, med unntak av verdier som ligger i nærhet til veien som vil bli brukt til tungtransport. Konsekvensene vurderes som middels negative for planområdet og små negative for influensområdet Driftsfasen Planområdet Tiltakets negative omfang vil være nokså stort innenfor planområdet som helhet, først og fremst knyttet til visuelle forhold og støy/summing fra vindturbinene. Dette Rapportnr

9 vil få størst betydning for den østlige delen av området, som er mye brukt, samt for kjentmannspostene på de høye toppene i nord. Atkomstalternativ 5/5a vurderes som minst konfliktfylt, og alternativ 4 som mest konfliktfylt i forhold til friluftslivsinteresser. Dette er fordi alternativ 5, og for så vidt også alternativ 1A, ikke berører noen viktige friluftslivsverdier, verken visuelt eller arealmessig, mens alternativ 4 vil berøre en tursti som brukes noe. I tillegg går traseen nær enkelte hytter. Internveiene vil berøre noen turstier i området. Tiltaket kunne gi små positive konsekvenser som følge av økt tilgjengelighet og derav økt potensial for fremtidig bruk knyttet til sykling, bærplukking, fiske etc. Tilgjengeligheten vil være noe avhengig av hvor bommen plasseres, parkeringsmuligheter samt vilkår knyttet til åpning/lukking av bom. I vinterhalvåret vil det være en liten risiko for at turbinene kaster av seg is som fryser på vingene. Faren for isnedfall er størst i perioder med tåke om vinteren. Den generelle aktiviteten knyttet til friluftsliv i området i disse periodene er liten. Den samlede konsekvensen for friluftslivet i planområdet vurderes på bakgrunn av det ovenstående som middels negativ. Influensområdet I influensområde vil vindturbinene være mer eller mindre synlige avhengig av avstand og betraktersted. Skjermingseffekter som følge av topografiske forhold og vegetasjon vil redusere turbinenes visuelle dominans i landskapet. Støy vil sjelden være et problem i avstander på 1 km eller mer fra vindkraftverket. De negative konsekvensene er helt klart størst for turområdet øst for Remmafjellet, som grenser til planområdet, samt for Øyangen, som riktignok ligger på en viss avstand fra vindkraftverket. Begge områdene er mye brukt i forbindelse med friluftsliv og hytteliv i både Snillfjord og Agdenes kommuner. Brukerne kommer også fra andre steder enn lokalområdet. Fra Bergsdalen kan vindkraftverket ses fra de høyereliggende delene av skiløypene, og synligheten fra Krokstadøra og hyttene ved Slørdalsvatnet, Melvatnet og Mjønes er relativt begrenset. Tiltaket vil ikke ha noen konsekvenser for Våvatnområdet. Konsekvensen for friluftsliv i influensområdet vurderes samlet sett som liten til middels negativ. Oppsummering Tabell II oppsummerer konsekvensene for planområdet og influensområdet. Det gjentas at den samlede konsekvensgraden er en funksjon av både områdets verdi og tiltakets omfang. Zephyr AS 9 Remmafjellet vindkraftverk

10 Tabell II. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet i driftsfasen. Område Brukstype Verdi Omfang Konsekvenser Planområdet Turgåing, skigåing, jakt, fiske, multeplukking Influensområdet, 0,5-5 km fra vindkraftverket Turområdet øst for Remmafjellet Bergsdalen Slørdalsvatnet/Midg arden Turgåing, skigåing, jakt, fiske, multeplukking Turgåing, skigåing, Jakt, fiske Rekreasjon, bilturisme, basehopping Middels/begr enset Middels Middels Middels/ begrenset Stort negativt Stort negativt Lite/middel s negativt Lite negativt Krokstadøra Rekreasjon, båtliv, sjøfiske Middels Lite/middel s negativt Influensområdet, 5-10 km fra vindkraftverket Mjønes Rekreasjon, båtliv, sjøfiske Middels/begr enset Øyangen Våvatnet Rekreasjon, turgåing, skigåing, jakt, fiske, bading Rekreasjon, turgåing, skigåing, jakt, fiske Middels/stor Lite/middel s negativt Middels negativt Middels negativ Middels/stor negativ Liten/middels negativ Liten negativ Liten/middels negativ Liten/middels negativ Middels negativ Middels/stor Ubetydelig Ubetydelig 1.3 Alternative friluftsområder Remmafjellet er et nærturområde for lokalbefolkningen i Krokstadøra. De nærmeste fjellområdene som kan tilby samme kvaliteter som Remmafjellet er Geitfjellet og Svarthammaren. Disse områdene er i dag store og uberørte, og like lett tilgjengelige fra kommunesentrum. Den østlige delen av Svarthammaren har i dag bl. a. stor verdi som nærturområde for befolkningen i Krokstadøra. Områdene kan imidlertid ikke regnes med dersom vindkraftverket som er planlagt her realiseres. Dersom en skal unngå områder hvor det foreligger planer om bygging av vindkraftverk, må en bevege seg lenger vekk fra Krokstadøra. Fjellområdet Terningsheia, 10 km nord for Remmafjellet, er stort, og godt egnet for utøvelse av tradisjonelt friluftsliv. Den relativt lange avstanden fra kommunesentrum gjør imidlertid at det ikke vurderes som like attraktivt som Geitfjellet og Svarthammaren. 1.4 Konsekvenser for turisme og reiseliv Spørreundersøkelser om turisters holdninger til vindparker Spørreundersøkelsene har ikke dokumentert at det er mange eller store konflikter mellom eksisterende vindparker og reiseliv i Norge i dag, men snarere at det er få slike konflikter, og at de er små. Imidlertid tyder undersøkelsene av turistenes holdninger på at det kan være et potensial for vesentlige konflikter gitt at det blir større og flere anlegg langs norskekysten, og at disse i større grad blir lokalisert til Rapportnr

11 områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag Anleggsfasen Det ligger ingen turistbedrifter i eller i umiddelbar nærhet til planområdet, og det foreligger heller ingen planer om å tilrettelegge for dette. Området kommer som nevnt til å være mindre egnet for bruk, og for de turistene som skulle velge å ta turen opp til Remmafjellet vil det naturligvis være negativt. En sidevirkning av anleggsarbeidet er tilstrømningen av personer som på forskjellige måter som deltar i utbyggingen. Kommunens overnattingssteder kan dermed få flere besøkende i denne perioden, og en kan da snakke om en liten positiv effekt. Hvis disse forholdene veies opp mot hverandre vil konklusjonen bli at konsekvensene for turisme og reiseliv virker ubetydelige i anleggsfasen Driftsfasen I driftsfasen vil prosentandelen av turister som eventuelt opplever de visuelle virkningene av vindparken som negative, potensielt kunne bety et tilsvarende økonomisk tap for reiselivsnæringen, og i en konsekvensvurdering må man ta hensyn til dette. Samtidig bør bedret tilgjengelighet, samt en økt interesse for området som følge av at det bygges vindpark også tillegges en viss vekt. Den økte interessen knyttet til vindparken gjelder imidlertid bare ved begrenset utbygging i Snillfjordområdet, da vindparken kun i dette tilfellet vil fremstå som en attraksjon. Planområdet Dersom enkelte turister bruker området i forbindelse med at de ferierer på campingplassen, kan inngrepene føre til at de ikke lenger velger å legge turen opp til Remmafjellet. Alternativt kan også lettere tilgjengelighet til fjellområdet føre til at flere av turistene oppdager muligheter knyttet til turgåing, jakt, fiske og bærplukking i dette området. Det er imidlertid ikke forventet at dette i seg selv vil ha noen betydning for turiststrømmen til Krokstadøra. Konsekvensene for reiseliv og turisme vurderes som ubetydelige. Influensområdet Siden den visuelle effekten i området rundt Krokstadøra og Snillfjorden er relativt begrenset, vil turistene sannsynligvis fortsette å komme til campingplassen på Krokstadøra dersom vindkraftverket blir bygget. Vindkraftverket vil ikke være synlig verken fra rasteplassen ved Midgarden eller Våvatnet. Man kan samtidig ikke utelukke at realisering av flere av de foreliggende planene om vindkraftverk i Snillfjord kommune vil kunne ha betydning for markedsføringen av området som uberørt, noe som kan være negativt for reiselivsnæringen. Konsekvensene for turisme og reiseliv vurderes som små negative til ubetydelige. 1.5 Avbøtende tiltak Generelle anbefalninger Under anleggsfasen må det legges vekt på å minimalisere terrengskadene ved skånsomt anleggsarbeid. Eventuelle skader må utbedres så snart som mulig for å Zephyr AS 11 Remmafjellet vindkraftverk

12 unngå erosjon og utvikling av større landskapsskader. Det bør også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor prinsipper for landskapsbehandling etableres. Transformatorstasjoner og servicebygg må utformes og plasseres slik at de glir mest mulig inn i landskapet. Dette kan gjøres i samarbeid med landskapsarkitekt. Informasjon om ising ved inngangen til vindkraftverket vil være viktig. Det bør her forklares under hvilke meteorologiske forhold ising kan forekomme og at sannsynligheten for dette er svært liten. Rapportnr

13 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Zephyr AS i forbindelse med planlegging av Remmafjellet vindkraftverk i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og skal videre dekke de kravene NVE har satt for temaet i utredningsprogrammet for tiltaket, datert : 5. Friluftsliv og ferdsel Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder til friluftsaktiviteter skal kort beskrives. Alternative friluftsområder skal beskrives kort. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk av området (jakt, fiske, turgåing med mer). Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes. 10. Reiseliv og turisme Reiselivs- og turistnæringen i området skal kort beskrives, og tiltakets innvirkning på reiseliv og turisme skal vurderes. 2.2 Innhold og avgrensning Utredningen dekker temaet friluftsliv, turisme og reiseliv, og inneholder en beskrivelse av dagens bruk av området, vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak. Friluftsliv I denne rapporten omtales hovedsakelig verdier og konsekvenser knyttet til utøvelse av tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som turgåing (kortere spaserturer/skiturer eller flere dagers fotturer/skiturer) og høstingsaktiviteter (småog storviltjakt, fiske i ferskvann og saltvann, bær- og sopplukking). Årsaken til at hovedvekten blir lagt på de tradisjonelle friluftslivsaktiviteter er at det er disse som praktiseres mest i området. Verdier og konsekvenser knyttet til utøvelse av moderne friluftslivsaktiviteter som sykling, joggeturer, orientering, ridning, vannbaserte aktiviteter (for eksempel båtturer, vannsport og bading), og spenningsaktiviteter (f. eks fjellklatring, dykking og basehopping) vil også bli gitt en omtale der det er relevant. Zephyr AS 13 Remmafjellet vindkraftverk

14 Turisme og reiseliv Mulige konsekvenser for et utvalg av severdigheter/turistattraksjoner og turistbedrifter som finnes i området vil bli vurdert. Turisters opplevelse av vindkraftverk, og sannsynligheten for en økning/nedgang i turiststrømmen som følge av en utbygging gis også en generell omtale i et eget kapittel om gjennomførte spørreundersøkelser i Norge, og konklusjonene en kan trekke fra disse. Rapportnr

15 3. METODE OG DATAGRUNNLAG Utredningen har tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140. Dette er den mest brukte metodikken for utredning av ikke-prissatte konsekvenser. For verdisettingen av friluftslivs/turistområder er i tillegg kriterier i DN-håndbok nr benyttet. Denne håndboka er utarbeidet som veileder for kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder Fastsetting av verdier, omfang og konsekvenser Verdi Verdien av området er et uttrykk for tilstand, egenskaper og utviklingstrekk knyttet til et bestemt område/miljø. Vurderingen av et områdes verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning det har for ulike brukere. Kriterier som bruksfrekvens, regionale/nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging er viktige i denne sammenhengen. Verdiene deles inn i følgende tre hovedkategorier: Nasjonal verdi/stor verdi: Friluftsområder som er viktige i en nasjonal sammenheng. Regional verdi/middels verdi: Friluftsområder som er viktige innenfor et fylke eller en større region. Lokal verdi/begrenset verdi: Friluftsområder som er viktige innenfor en kommune, eller deler av en kommune. Det er imidlertid ikke alltid slik at et område som kun har betydning for lokale brukere vurderes til å ha begrenset verdi. Verdivurderingen er skjønnsmessig, og et område som kun benyttes av lokale brukere, men som f. eks benyttes svært ofte eller innehar spesielle opplevelseskvaliteter kan dermed gis en høyere verdi enn det som følger av en konsekvent anvendelse av metoden. Omfang Omfangsvurderingene skal gi en beskrivelse av hvor store endringer tiltaket antas å medføre for friluftslivet i de berørte områdene. Vurderingen av tiltakets omfang inngår som en del av drøftingen av tiltakets konsekvenser. Konsekvens Konsekvensene av et tiltak vurderes i forhold til områdets forventede tilstand dersom tiltaket ikke gjennomføres (0-alternativet). Konsekvensen vurderes ved å sammenholde verdi og omfang, og angis på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Zephyr AS 15 Remmafjellet vindkraftverk

16 3.2 Datainnsamling Opplysninger om viktige friluftslivs- og reiselivsverdier i planområdet og influensområdet er blitt innhentet fra relevante kilder tilgjengelige på internett, og supplert med intervjuer med kommunens ansatte og lokale ressurspersoner. Det ble gjennomført en befaring av utbyggingsområdet i august Som vurderingsgrunnlag for fagrapporten er det benyttet fotomontasjer, synlighetskart og støysonekart. Rapportnr

17 4. 0-ALTERNATIVET OG AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET alternativet 0-alternativet innebærer at Remmafjellet vindkraftverk ikke blir bygget. Planområdet hadde opprinnelig status som LNF-område hvor spredt fritidsbebyggelse var tillatt. Bygging av enkelte hytter, samt bygging av eventuelle skogsbilveier ville antakeligvis ha vært de eneste tekniske tiltakene som kunne gjennomføres i området, som en antar ville ha endret seg lite over tid. Det er som nevnt denne situasjonen konsekvensene vurderes i forhold til. 4.2 Planområdet og influensområdet Undersøkelsesområdet, dvs. det området som utredes i fagrapporten, omfatter både planområdet for vindkraftverket, og vindkraftverkets influensområde. Med planområdet menes i denne utredningen vindkraftverkområdet med atkomstveier. Influensområdet defineres som det samlede området der en antar at opplevelser knyttet til friluftsliv og turisme kan påvirkes av vindkraftverkets synlighet. Influensområdet tilsvarer i denne utredningen den visuelle influenssonen slik den er definert i landskapsutredningen, dvs. en radius på inntil 10 km fra planområdet. Grensen for den visuelle influenssonen vil imidlertid kunne variere avhengig av rekke parametere som blant annet lysforhold, synlighet og landskapets sårbarhet. For reiselivet og tilstrømningen av turister er det noe vanskeligere å operere med slike definerte influensområder, og en må her se virkningene i en litt større sammenheng. Zephyr AS 17 Remmafjellet vindkraftverk

18 5. UTBYGGINGSPLANENE 5.1 Vindturbiner og planløsning Remmafjellet vindkraftverk planlegges bygget ut med inntil 130 MW installert effekt. Aktuelle turbiner vil ha installert effekt mellom 2,5 og 4,5 MW. Det er utarbeidet en eksempelløsning basert på 3,6 MW vindturbiner som legges til grunn for konsekvensutredningene. Denne eksempelløsningen omfatter 35 vindturbiner innenfor et areal på ca 12,5 km 2. Total installert effekt er 126 MW. Løsningen er vist i kart i Figur 1. Figur 1. Utbyggingsløsning for Remmafjellet eksempel basert på 35 stk 3,6 MW turbiner Regionalnettseier i området, TrønderEnergi Nett, har oppgitt at det er ca 110 MW ledig kapasitet i nettet i Snillfjord. Det vil være relativt enkelt å redusere utbyggingsomfanget med 4-5 turbiner for å tilpasse utbyggingen til den ledige kapasiteten i regionalnettet. Det gjøres ikke egne konsekvensvurderinger av et slikt redusert alternativ. Rapportnr

19 I den viste utbyggingsplanen er det lagt til grunn en minimumsavstand langs dominerende vindretning på 550 m og 330 m på tvers av dominerende vindretning. Plasseringen av vindturbinene er ellers basert på vurdering av topografi, vindforhold, herunder turbulens og i tillegg er det tatt hensyn til visuelle forhold og brukerinteresser. Vindturbinene som er benyttet i eksempel-løsningen har en navhøyde på 90 meter og rotordiameter på 107 m. Total høyde fra bakken til topp av vingespiss blir da 143,5 m. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate. Hver vindturbin fundamenteres mest sannsynlig til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag. Vindturbinfundamentet vil i all hovedsak ligge under bakkenivå og vil dermed i liten grad bli synlig. 5.2 Veier og montasjeplasser Ved hver vindturbin blir det opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montasjearbeidet. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs. avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene er omlag 1 daa per vindturbin, men arealbehovet varierer mellom de ulike turbinleverandørene. I tillegg skal det bygges vei fram til hver vindturbin. Veiene er vist på kart over tiltaket i Figur 1. Interne veier i vindkraftverket vil ha en veibredde på 5 5,5 m. Total lengde på det interne veinettet er 34 km. Figur 2. Eksempel på vindturbin, vei og kranoppstillingsplass. Tårnhøyden på den viste 2,3 MW turbinen er 64 m og rotordiameter 71 m. Foto: Ask Rådgivning Zephyr AS 19 Remmafjellet vindkraftverk

20 Atkomstvei Det er vurdert 5 alternative atkomstveier fra veien som går inn Bergsdalen. Bare alternativene 1a, 5 og 4 ble vurdert som teknisk akseptable høsten Det er derfor lagt vekt på disse tre løsningene i konsekvensvurderingene. Like før avslutning av utredningsarbeidet kom det fram informasjon om at det var kvikkleire i området der alt. 1a tar av fra 714 og at også alt. 5 kan være berørt av kvikkleire. Det ble derfor laget en variant av alt 5 som tar av fra Bergsdalsveien noe lengre inn i dalen. Denne varianten kalles 5a. De teknisk akseptable løsningene synes derfor pr mars 2010 å være alternativene 5, 5a og 4, mens det er 5 og 5a som omsøkes. Lengden på de ulike atkomstalternativene er vist under. Lengden er målt til kanten av planområdet for vindkraftverket. Tabell 1. Lengde på alternative atkomstveier Alternative Lengde km atkomstveier Alt. 4 5,4 Alt. 5 5,3 Alt. 5a 5,2 5.3 Kabling og transformatorstasjon Vindturbinene vil knyttes til en transformatorstasjon sentralt i vindkraftverket med 33 kv-kabler som primært legges i veigrøft, se foreløpig plassering av transformatorstasjon i Figur 1. Kablene legges i veigrøfter. Ny transformatorstasjon (33/132 kv) etableres med opparbeidet tomt og veiframføring. Mest sannsynlig vil det etableres driftsbygg i tilknytning til transformatorstasjonen. Selve stasjonen med driftsbygg vil ha en grunnflate på ca 500 m 2. Samlet arealbehov med opparbeidet tomt vil være 2 4 da. Tilknytningsledning fra transformatorstasjon i vindkraftverket til regional- eller sentralnett omfattes av en felles konsekvensutredning for nettilknytning av vindkraftverkene i Snillfjordområdet og omtales ikke nærmere i denne rapporten. 5.4 Permanent og midlertidig arealbehov Planområdet for Remmafjellet vindkraftverk er ca 12,5 km 2. Bare en liten del av dette arealet blir bebygd. I tabellen under er vist et anslag over arealer som blir direkte berørt av de ulike komponentene i vindkraftverket. Det er lagt til grunn at veiene i gjennomsnitt har en totalbredde inklusive grøfter, fylling og skjæringsutslag på 8 m og at vindturbin med kranoppstillingsplass krever et areal på ca 1 da pr turbin. Rapportnr

21 Tabell 2. Arealbeslag i vindkraftverket Anleggskomponent Areal daa Vindturbiner og kranoppstillingsplasser 35 Interne veier 272 Atkomstvei Inntil 42 Transformatorstasjon/driftsbygg 3 Arealbeslag samlet 352 daa Det vil altså kreves et areal på vel 350 daa til veier, driftsbygg og turbiner med oppstillingsplasser. Dette utgjør vel 2 % av planområdet for vindkraftverket. Under anleggsarbeidet vil det bli behov for uttak av stein og masser til veibygging. Ved bygging av atkomstvei kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksternt massetak, mens ved bygging av interne veier er det mest sannsynlig at masse hentes internt fra vindkraftverket. Dette kan skje ved at en tar ned koller i og nær veitraseene. Hvordan dette løses og hvor stort areal som evt. kan bli berørt av dette avklares først ved detaljplanleggingen. 5.5 El-produksjon Det planlagte vindkraftverket vil ved full utbygging produsere anslagsvis 320 GWh/år. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til omlag eneboliger. 5.6 Anleggsgjennomføring og transport Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av en periode på 1,5 2 år. Komponentene til vindkraftverket planlegges tatt i land ved eksisterende kai i Orkanger og transporteres videre på egnet transportkjøretøy til vindkraftverket. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil være dimensjonerende for akseptabel veibredde og radius på svinger. Det kan bli behov for mindre utvidelser av kryss og evt. svinger på eksisterende vei. 5.7 Nedlegging av anlegget Ved nedleggelse av vindkraftverket vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner. Det stilles også krav om opprydding og istandsetting. Zephyr AS 21 Remmafjellet vindkraftverk

22 6. FORHOLDET TIL ANDRE PLANER 6.1 Kommuneplan og verneplaner Remmafjellet er i gjeldende kommuneplan for Snillfjord [1] avsatt som LNFområde, men med skravur som viser områder som båndlegges til vindkraft. Remmafjellet ligger delvis innenfor nedbørfeltet til Bergselva og Åstelva, som er vernet i verneplan I og IV for vassdrag [1]. 6.2 Andre planer for vindkraft i området Zephyr har i tillegg til Remmafjellet også meldt Geitfjellet vindkraftverk i Snillfjord kommune, med maksimal installert effekt på MW. SAE Vind AS har også meldt Geitfjellet vindkraftverk, og SAE Vind og Zephyr har 100 % overlappende planområder. SAE Vind har videre meldt Svarthammaren og Pållifjellet vindkraftverk i Snillfjord kommune, med maksimal installert effekt på 290 MW, og Heimsfjellet vindkraftverk i Hemne kommune, med maksimal installert effekt på 90 MW. TrønderEnergi Kraft har meldt Engvikfjellet vindkraftverk, beliggende i en del av det samme området som det planlagte Svarthammaren og Pållifjellet vindkraftverk. Vindkraftverket vil ha maksimal installert effekt på 110 MW. Nord Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi Kraft har søkt konsesjon for bygging av et vindkraftverk på Frøya i Sør Trøndelag på 200 MW. Rapportnr

23 7. STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING For friluftsutøverne og turistene står opplevelsen i sentrum. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. Et områdes verdi og funksjon vil derfor ha sammenheng med landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. 7.1 Statusbeskrivelse Friluftsliv, reiseliv og turisme i Snillfjord kommune Snillfjord kommune ligger i overgangen mellom innlandet og kysten, og markedsfører seg som Porten til havet. Naturomgivelsene varierer fra lange strandlinjer og fjorder til store uberørte snaufjellområder, noe som gir muligheter for utøvelse av alle typer friluftslivsaktiviteter. Kommunen har et godt utviklet turveinett, med flere kjentmannsposter rundt omkring i terrenget. Idrettslagene Fjordglimt, Krokstadøra og Ytre Snillfjord samt frivillighetssentralen gikk sammen om å etablere en kjentmannsordning i 1993, og kjentmannspostene skifter annethvert år [2]. Sjøfiske i fjorden er svært populært, og i innlandet fiskes det i de fleste vannene. Bergselva og Snillfjordelva er rike på laks og sjøørret når vannføringen er god. Jakt på hjort, elg, rådyr og rype praktiseres, og Snillfjord har blant annet en stor hjortebestand. Det plukkes ellers både sopp og bær av mange slag [3]. Kommunens varierte og uberørte natur tiltrekker seg turister. Turistene kommer hovedsaklig fra byene i Trøndelag, men også fra andre land som Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Litauen og Sverige [3]. De fleste oppholder seg ved fjorden, da sjøfiske og båtliv er de mest populære aktivitetene. Per dags dato er tilstrømningen av turister forholdsvis moderat, men i de senere årene har det vært registrert en økning i antall besøkende på campingplassene i Snillfjord. Potensialet for friluftslivsturisme er stort, og kommunen ønsker å satse mer på denne næringen [3] Planområdet Planområdet for Remmafjellet vindkraftverk er et lettkupert fjellområde hvor naturen er preget av fjellkoller, åpne myrsletter, vann og tjern. Den østlige delen av planområdet er mer kupert enn den vestre delen. Svartdalshausen og Bergsvarden i nord er de høyeste toppene. Remmafjellet er relativt lett tilgjengelig for friluftslivsutøvelse, selv om stigningene enkelte steder kan være bratte, og noen av stiene er delvis gjengrodd. Remmafjellet brukes til turgåing, og i størst grad til skiturer. Området kan lett nås fra veien gjennom Bergsdalen, hvorfra det går enkelte skogsbilveier, og deretter Zephyr AS 23 Remmafjellet vindkraftverk

24 stier opp til fjellet. Videre går det merkede stier fra Øyangsvatnet i Agdenes kommune, og opp via kjentmannsposten på Dyrlikammen. Denne turen er svært populær. Toppene Svartdalshausen og Bergsvarden fungerer som kjentmannsposter [3]. Det fiskes røye og ørret i de fleste av vannene, og det jaktes på både storvilt og småvilt. I tillegg plukkes det mye sopp og bær, og særlig multer. Lokalbefolkningen fra Snillfjord og Agdenes, samt noen tilreisende fra Trøndelag er brukere av området, og den østlige delen utpeker seg som klart mest verdifull [3]. Det ligger to private hytter innenfor planområdet, ved Gjøafjelltjørna og Gabrieltjørna, samt noen jakt- og fiskebuer som benyttes av grunneierne, lokalbefolkningen og jeger- og fiskeforeningen. Det foreligger ingen planer om å legge ut deler av området til hytteformål [3]. Remmafjellet er ikke tilrettelagt for reiseliv og turisme, og det forligger heller ikke noen planer om å bygge utleiehytter eller satse på friluftslivsturisme i området [3]. Figur 3. Sørøstlige del av planområdet for Remmafjellet vindkraftverk. Foto: Ask Rådgivning Rapportnr

25 Figur 4. Kart over friluftslivs- og reiselivsverdier i og i nærhet til vindkraftverkområdet Influensområdet Turområdet øst for Remmafjellet Området er mye brukt av turgående fra både Snillfjord og Agdenes, spesielt på vinterstid. Det var tidligere en del av planområdet, men ble tatt ut som følge av konflikten med friluftslivsinteressene. Dyrlikammen er et populært toppturmål, og kjentmannspost med stor symbolverdi. Fra fjelltoppen er det fin utsikt over Øyangsvatnet, Øyangen og Lensvika. Zephyr AS 25 Remmafjellet vindkraftverk

26 Figur 5. Dyrlikammen sett fra Steinvassbua. Foto: Ask Rådgivning Ofte blir turen til Dyrlikammen kombinert med en tur til den åpne hytta Steinvassbua, som eies av Krokstad idrettslag. Steinvassbua kan også nås via turløype og skiløype fra Øyangen [2][3]. I 1999 var det registrert hele 2960 besøkende i hytteboka, og det er hittil besøksrekord på stedet. Sommeren 2007 hadde ca personer foreløpig vært innom hytta. Området er også viktig i jaktsammenheng. Rapportnr

27 Figur 6. Steinvassbua. Foto: Ask Rådgivning Bergsdalen Bergsdalen ligger rett øst for Krokstadøra, og brukes til utfart både sommer og vinter. Merkede tur- og skiløyper er tilgengelige fra veien gjennom dalen. Fra bl. a. Bergslia i Bergsdalen går det en merket skiløype og turløype som lokalt sett er svært mye brukt. Her er det en parkeringsplass med løypekart og plass til ca 30 biler. Løypa går oppover til Steinvasstjørna og Steinvassbua, videre ned til Ausetsætra, og deretter vestover tilbake til Bergslia. Det foregår en del laksefiske i Bergselva, og det jaktes på særlig storvilt i hele området [3]. Siden området er så godt tilrettelagt, med gunstig beliggenhet nær Krokstadøra og campingplassen, er det blant de mest populære og mest besøkte turområdene i kommunen [3]. Brukerne kommer hovedsakelig fra Snillfjord og Agdenes [3]. Zephyr AS 27 Remmafjellet vindkraftverk

28 Figur 7. Bergselva. Foto: Ask Rådgivning Figur 8. Merket skiløype mellom Snilldal og Bergsdalen. Foto Ask Rådgivning Rapportnr

29 Slørdalsvatnet/Midgarden Ved Slørdalsvatnet og Melvatnet, et par kilometer nord for Krokstadøra, ligger det flere hytter. Verneområdet Melvasslia, på motsatt side av riksvei 714, er et område med særlig rik almeskog. Rett nedenfor renner en bekk ut i et 100 m fossefall fra en loddrett fjellvegg. Fossefallet kan sees fra riksvei 714 ved Midgarden, som er et fast stoppested for bilturister. På høybrekket langs riksveien ligger det også noen 2500 år gamle fangstgroper for hjort. Kommunen har planer om å legge stedet bedre til rette som rasteplass [3]. Berghammeren over Midgarden er også et populært område for basehopping [3]. Brukerne kommer hovedsakelig fra lokalområdet og regionen. Bilturistene kommer også fra utlandet. Figur 9. Midgarden. Foto: Ask Rådgivning Krokstadøra Kommunesenteret Krokstadøra ligger ved Snillfjorden, hvor det er flere båthavner, og gode bade- og fiskemuligheter. Besøkende kommer fra Trøndelag og Østlandet samt fra Mellom- og Øst-Europa [3]. Snillfjord camping ligger innerst i fjorden, ikke langt fra Rv Campingplassen har 70 caravanplasser, fire campinghytter og tre familiehytter med til sammen elleve sengeplasser. Hyttene ligger ved Bergselva, ca. 100 m fra fjorden. Campingplassen disponerer også en båthavn med plass til 36 båter, og det leies ut båter og kanoer. Aktivitetstilbudet inkluderer bl. a. utflukter med båter og kano, dykking, vindsurfing, skog- og fjellvandring, jakt- og fisketurer og sopp og bærturer [6]. Zephyr AS 29 Remmafjellet vindkraftverk

30 Moa besøksgård ligger i nærhet til riksvei 714, ca. 1 km sør for Krokstadøra. Her er det også overnattingsmuligheter. Figur 10. Snillfjord camping i Krokstadøra. Foto: Ask Rådgivning Mjønes Mjønes er et område med en del hyttebebyggelse, beliggende på nordsiden av Åstfjorden. Som følge av beliggenheten ved fjorden er området et populært utfartssted om sommeren, for utøvelse av typiske aktiviteter som båtliv og sjøfiske. Hytteeierne kommer fra lokalområdet og regionen [3]. Rapportnr

31 Figur 11. Mjønes mot Åstfjorden. Foto: Ask Rådgivning. Øyangen Øyangen er et statlig sikret friluftsområde, beliggende i Agdenes kommune. Området er svært mye brukt både av friluftslivsutøvere fra Agdenes og fra Snillfjord, og er godt tilrettelagt, med parkering, toalett, badeplass og kanoutleie. Det går en oppkjørt skiløype og merket turløype mellom Øyangen og Snilldal, som også går videre til Bergsdalen. Terrenget er relativt lettgått, med vidt utsyn. Fra Øyangen er det i tillegg populært med toppturer til Dyrlikammen eller til andre topper i Remmafjellområdet [4][5]. I Øyangen ligger det et forholdsvis stort og etablert hyttefelt med omkring 200 hytter. Hyttefeltet ligger ved Øyangsvatnets østbredde, ca 7-8 km fra planområdets nordøstlige del. Hytteeierne kommer hovedsakelig fra lokalområdet og fra Trøndelag [4]. Zephyr AS 31 Remmafjellet vindkraftverk

32 Figur 12. Øyangsvatnet. Foto: Ask Rådgivning Våvatnet Våvatnet ligger på grensen mellom Snillfjord og Orkdal kommune, like inntil riksvei 714. Her er det etablert en rasteplass med informasjonstavle, og det er muligheter for parkering av flere biler. Rasteplassen er utgangspunktet for fotturer og skiturer rundt både selve vannet, og til populære utfartsområder som Langlidalen, Omnfjellet, Jamtfjellet, Våvasslifjellet og Grytdalen landskapsvernområde [3][7]. Ved Våvatnets sørside i Orkdal kommune ligger det forholdsvis store hyttefeltet Hardmoen, som er åpent for utvidelse. Hytteeierne er organisert i Hardmoen velforening, og kommer hovedsakelig fra lokalområdet og fra Trøndelag. Enkelte hytter ligger også rett øst for riksvei 714 ved Sætergårdsbukta i Snillfjord kommune. Våvatnområdet brukes av innbyggere fra Snillfjord og Orkdal kommuner, hytteeierne og tilreisende fra Trondheimsområdet [3][7]. Rasteplassen ved Våvatnet er også mye brukt som stoppested for bilturister, blant annet som følge av den fine utsikten til fjellområdene rundt [3]. Rapportnr

33 Figur 13. Våvatnet nedenfor rasteplassen ved Riksvei 714. Foto: Ask Rådgivning 7.2 Verdivurdering Planområdet er uberørt av inngrep og brukes hovedsakelig av lokalbefolkningen fra Snillfjord og Agdenes. Planområdets østlige del er klart mest brukt, da denne blant annet er lettest tilgjengelig. I vindkraftverkets nærmeste influenssone utpeker både turområdet øst for Remmafjellet og Bergsdalen seg som verdifulle for friluftslivet, som følge av lett tilgjengelighet og god tilrettelegging. Våvatnet og Øyangen er svært viktige friluftsområder på litt større avstand, mens Krokstadøra vurderes å ha betydelig verdi for turisme og reiseliv. I tabellen nedenfor er det foretatt en verdivurdering av områdene som er omtalt i avsnittene over. Zephyr AS 33 Remmafjellet vindkraftverk

34 Tabell 3. Verdier i planområdet og influensområdet til Remmafjellet vindkraftverk Område Brukstype Verdi Planområdet Turgåing, jakt. fiske, multeplukking Influensområdet 0,5-5 km fra vindkraftverket Turområdet øst for Remmafjellet Turgåing, skigåing, jakt, fiske multeplukking Middels/begrenset Middels Bergsdalen Turgåing, skigåing, jakt, fiske Middels Slørdalsvatnet/Midgarden Rekreasjon, bilturisme, basehopping Krokstadøra Rekreasjon, båtliv, sjøfiske Middels Influensområdet 5 10 km fra vindkraftverket Middels/begrenset Mjønes Rekreasjon, båtliv, sjøfiske Middels/begrenset Øyangen Våvatnet Rekreasjon, turgåing, skigåing, jakt, fiske Turgåing, skigåing, jakt, fiske, Rekreasjon, bilturisme Middels/stor Middels/stor Rapportnr

35 8. KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV 8.1 Anleggsfasen Anleggsperioden vil kunne medføre støy, visuelle forstyrrelser og i mindre omfang støvplager i og rundt planområdet. Kilder til støy vil blant annet være sprengning, graving og pigging, dumping av masser og tungtransport. Arbeidene vil pågå i en periode på ca. 1,5 år. I denne fasen vil utbyggingsområdet være noe mindre egnet for utøvelse av friluftslivsaktiviteter, spesielt jakt. Det vil sannsynligvis også bli begrensninger i ferdsel innenfor deler av planområdet under bygging. Influensområdet vil i mindre grad bli berørt, med unntak av verdier som ligger i nærhet til veien som vil bli brukt til tungtransport. Konsekvensene vurderes som middels negative for planområdet og små negative for influensområdet. Det er viktig å være oppmerksom på at eventuelle skader og endringer som gjøres på naturen under anleggsfasen kan være synlige i lang tid, med mindre man tar forholdsregler for å begrense inngrepsvirkningene. Mange skader kan forebygges ved en fornuftig anleggsstrategi, jfr. kapittel 10 om avbøtende tiltak. 8.2 Driftsfasen Visuelle og støymessige konsekvenser De visuelle forstyrrelsene i et vindkraftverkområde vil generelt være store, men hvor negativt dette oppleves som, avhenger ofte av den typen friluftslivsaktivitet som utøves. Det er f. eks. nærliggende å tenke seg at omfanget av negative visuelle konsekvenser er større for en turgåer på vei opp til en utsiktspost enn for en jeger eller fisker, som har noe mindre fokus på omgivelsene. Støy fra vindturbinene vil kunne virke forstyrrende i planområdet. Oppholder man seg i en avstand på mindre enn 1 km fra vindkraftverket vil man, avhengig av varierende forhold som vindstyrke og vindretning, kunne høre suset fra rotorbladene. Hvor plagsomt dette vil være for friluftslivsutøverne avhenger bl. a. av hvor kraftig støyen er, om vindturbinene er synlige der man befinner seg, og hvor støyfølsom man er [8]. Når det gjelder støyens innvirkning på dyr viser erfaringer fra Hitra at hjorten bruker vindkraftverkområdet omtrent som før, og at støy fra turbinene samt fra trafikk i forbindelse med vedlikehold trolig vil medføre begrenset forstyrrelse [9]. Bedre tilgjengelighet i form av nye veier kan på den annen side bidra til å øke tilstrømningen av mennesker, og for dyrene vil i så fall dette ha større konsekvenser enn både turbinstøy og vedlikehold i driftfasen [9]. I et videre influensområde vil vindturbinene være mer eller mindre synlige avhengig av avstand og betraktersted. På avstander opptil 3 km vil turbinene prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander på 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander Zephyr AS 35 Remmafjellet vindkraftverk

36 enn rundt 8-10 km vil turbinene sjelden være særlig fremtredende [10]. Skjermingseffekter som følge av topografiske forhold og vegetasjon vil redusere turbinenes visuelle dominans i landskapet. Dette betyr at en enkelte steder bare vil kunne se et fåtalls turbiner/vingesveip, eller at turbinene ikke vil være synlige i det hele tatt. Støy vil sjelden være et problem i avstander på 1 km eller mer fra vindkraftverket Bruksrestriksjoner Når vindkraftverket er i drift vil veien inn stenges med bom. Det innebærer at det ikke vil være anledning til allmenn motorisert ferdsel innenfor bommen. Det vil likevel være fri ferdsel til fots og vegene kan benyttes av syklister. Remmafjellets verdi som uberørt rekreasjonsareal vil imidlertid bli betydelig redusert Tilgjengelighet Bygging av atkomstveier og internveier medfører store inngrep i landskapet, noe som gjør det vanskelig å tilbakeføre de berørte områdene til opprinnelig tilstand. De nye veiene vil samtidig gjøre området mer tilgjengelig for friluftslivsutøvere som ønsker å drive med tradisjonelle friluftsaktiviteter som turgåing, jakt og fiske og for de som ønsker praktisere moderne friluftsaktiviteter som f. eks. sykling og kiting. Mange turløyper er uegnet for familier med små barn og barnevogner, og et godt utbygd veinett kan i utgangspunktet åpne for at disse brukerne fatter interesse for Remmafjellet, og legger turene sine hit. I tillegg vil området kunne brukes av funksjonshemmede. Tilgjengeligheten vil imidlertid være avhengig av plassering av bom og parkeringsplass Ising og iskast Gunstig luftfuktighet og lave temperaturer kan medføre isdannelse på vindturbiner. Hyppigheten og mengden ising er svært avhengig av hvor høyt i omgivelsene det aktuelle området befinner seg, da lave temperaturer forekommer oftere i høyden. Ising på rotorbladene oppstår primært når turbinen står i ro, og eventuelle iskast forekommer når turbinen starter å rotere. Isen vil normalt legge seg på fremkanten av vingen, og falle av i biter av ulik størrelse, men den vil som oftest fragmenteres i mindre biter før den treffer bakken. I 2006 ble det installert 17 vindturbiner i Kjøllefjord i Finnmark. Disse vindturbinene står i en høyde på ca 300 moh, dvs. lavere enn de høyeste turbinene på Remmafjellet. Likevel er det mye kaldere så langt nord, slik at situasjonen kan være noenlunde sammenliknbar. I Kjøllefjord er det rapportert noen få episoder hver vinter, og kun en som gav isavsetning på vingene. Deler av denne isen falt av og ble funnet 25 fra turbinens tårn. De største bitene var ca 20 cm i diameter [11]. Meteorologiske data og beregninger gjort i forbindelse med planlegging av Storheia vindkraftverk i Åfjord kommune tilsier at faren for ising er til stede deler av året, og bekrefter sammenhengen mellom ising og hvor høyt turbinene er plassert i omgivelsene [11]. Sannsynligheten for at isen skal lande på en spesifikk flate lenger vekk fra vindturbinen enn noen få meter avtar svært raskt med avstanden mellom turbinen og flaten. Beregninger viser at sjansen for at is skal treffe en flate på 1 m 240 m Rapportnr

37 fra turbinen er mindre enn 1/1000. Dette gjelder for en trebladet turbin med en rotordiameter på 80 m på steder med moderate isingsforhold [11]. Ved vurdering av faren for ising i Storheia vindkraftverk, hvor det er planlagt installert inntil 85 2,3 MW-turbiner, ble eksempelet med en person som går på veien forbi alle vindturbinene hver dag hele vinteren benyttet for å illustrere sannsynligheten for å bli truffet [11]. En konkluderte med at personen i gjennomsnitt ville bli truffet av isnedfall en gang hvert 2000 år. Dersom flere mennesker gikk samme turen, ville sannsynligheten for at en av dem skulle bli truffet øke [11]. Remmafjellet vindkraftverk befinner seg langt fra trafikkerte områder, og risikoen kan derfor sies å være akseptabel. Det er også slik at isingsfaren oppstår når det er tåke om vinteren, noe som reduserer sannsynligheten for at det er mennesker til stede [11] Planområdet Generelt kan nevnes at vindturbinene plasseres oppe på snaufjellet, og utsikten fra høydedragene rundt vil være totalpreget av disse. Nede i de lavereliggende områdene vil konsekvensene være noe mindre negative. Det er planlagt vindturbiner på Heklefjellet og ved Langtjønna. Dette området er mest brukt til utfart, siden det er en del av friluftsområdet som også omfatter Dyrlikammen og Steinvasstjørna, som ligger rett sør for Heklefjellet. Rekken av turbiner fra Heklefjellet og nordover mot elva Litle Remma vil virke svært dominerende i dette området, og totalt prege de høyeste partiene av turstiene og skiløypene. Videre er det planlagt turbiner både på Svartdalshausen og Bergsvarden, der det er kjentmannsposter. De støymessige konsekvensene i disse områdene er også store. Det er nærliggende å tenke seg at områdenes verdi som turmål vil reduseres betraktelig. En viss avstand mellom hytta ved Gjøafjelltjørna og de nærmeste turbinene, samt beliggenhet relativt lavt i terrenget gjør at synligheten ikke vil være like påtrengende her. Hytta ved Gabrieltjørna befinner seg i et høyereliggende område, og vil være nokså eksponert. Atkomstveier Alternativ 1A Alternativ 1A starter ved riksvei 714 nær Hesthaugen, går vest for en skogsbilvei fra gården Berg og deretter i samme trasé som en tursti opp til Remmafjellet. Denne turstien går opp til Gjøafjellet og Gjøafjelltjørna, er bratt og delvis gjengrodd og derfor trolig lite brukt. Tilgjengeligheten til Gjøafjellet vil bedres vesentlig dersom det blir bygget atkomstvei her. Alternativ 4 Alternativet starter ved Saghaugen, øst for gården Berg. På en del av strekningen vil veien legges i samme trasé som en skogsbilvei fra Aunhalsen. Veien vil deretter berøre en tursti på vei opp til Remmafjellet. Turstien er noe slakere enn den som berøres av alternativene 1 A og 5, og antakeligvis mer brukt av turgåere, jegere og Zephyr AS 37 Remmafjellet vindkraftverk