Forpliktende samarbeid er lønnsomt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forpliktende samarbeid er lønnsomt"

Transkript

1 Forpliktende samarbeid er lønnsomt Veileder til samarbeid rundt krevende forskningsutviklingsprosjekter. Januar

2 Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) er et tilskuddsprogram fra Innovasjon Norge til næringslivet og det offentlige. Tilbudet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Programmet er for bedrifter som arbeider med nyskaping, omstilling og utvikling. Tilskuddet skal utløse et forpliktende samarbeid om produktutvikling mellom en krevende kunde og en innovativ leverandør. FoU-ordningen er et strategisk verktøy for bedrifter som satser på å øke sin konkurranseposisjon ved å etablere nye, langsiktige partnerskap med en stor og krevende kunde. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse i internasjonal forretningsutvikling og finansielt med tilskudd for å avlaste risiko og legge til rette for iversette krevende utviklingsprosjekter. Ambisjonene er økt internasjonal suksessgrad for de prosjekter som finansieres over programmet. I 2008 investerer Innovasjon Norge 250 millioner kroner i nye FOUprosjekter. Innovasjon Norge (IN) gir normalt tilskuddet til en liten eller mellomstor leverandørbedrift. FOU-programmet ble sist evaluert i 2006 med godt resultat. Effekten tilskuddet gir med hensyn til utløsning av andre midler er høy for nærmere 70 % av prosjektene. Teknologisk suksessrate er % og ca 44 % av bedriftene rapporterer kommersiell suksess. Rundt 50 % av leverandørbedriftene er yngre enn 5 år. De fleste søkerbedriftene (ca. 95 %) er små eller mellomstore hvorav halvparten har mindre enn 10 ansatte. Leverandørbedriftene som har opprettet en avtale med internasjonale kunder, rapporterer om størst samarbeidsgevinster. Side 2 av 21

3 INNLEDENDE SJEKKLISTE Hva slags utviklingsprosjekter støttes? Se kapittel: 2.1, 2.3 Er vår bedrift søknadsberettig for tilskudd? Se kapittel: 3.1 Hvordan søke om støtte og hva kreves av dokumentasjon? Se kapittel: 4.3 BEGREPSAVKLARING FoU-ordningen: FOU-prosjekt: IFU/OFU- kontrakt: IFU-prosjekt: OFU-prosjekt: Offentlig virksomhet/etat: Produktutvikling: Utløsende: En fellesbetegnelse for ordningen Forsknings- og utviklingskontrakter. Ordningen omfatter både Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) og Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU). Et forpliktende utviklingsprosjekt gjennom samarbeid innenfor IFU/OFU programmet En bindende samarbeidsavtale (FOU-kontrakt) mellom en krevende kundepartner og en leverandørbedrift om gjennomføring av et FOU-prosjekt Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk industribedrift/- virksomhet som konkurrerer i et marked. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat. Dersom det inngås en utviklingskontrakt med en offentlig definert samarbeidspartener i utlandet vil denne bli registrert som et IFU- prosjekt. Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselakper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet. En fellesbetegnelse på utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser, systemer og metoder. Innovasjon Norges tilskudd er avgjørende for oppstart og gjennomføring av et utviklingsprosjekt Side 3 av 21

4 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Innledning I samarbeidet om et FOU-prosjekt skiller vi normalt Leverandøren og Kunden. Ett prosjekt kan inneholde flere partnere både på kundesiden og på leverandørsiden og prosjektet vil derfor være åpen for ulike konsortier. FOU- programmet legger spesiell vekt på at partene skal oppnå en gjensidig nytteverdi av samarbeidet med hensyn til produktspekter, kompetanse, organisering og markedsføring. Samarbeidet skal være basert på en ny, forretningsmessig relasjon mellom partene. FOU- programmet kan benyttes av alle bedrifter som ser et forretningsmessig grunnlag i et IFU eller OFU-prosjekt. Alt fra vareproduserende industri til ingeniørselskaper og annen tjenesteytende virksomhet kan gå inn i rollen som kunde- eller leverandørbedrift. 1.2 Bakgrunn for FOU-ordningen Programmet bygger på betydningen av å utvikle forpliktende allianser og nettverk gjennom verdiøkende samarbeid. Ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) ble opprettet i 1968 med formål å øke forsknings- og utviklingsaktivitetene i norske bedrifter i forbindelse med offentlige etaters anskaffelser. OFU-ordningen hadde stor suksess. Den ble derfor utvidet i 1993 til også å inkludere bedrifter med god markedsforankring i industrielle forsknings- og utviklingsprosjekter (IFU) og der kunden fortrinnsvis er internasjonal. IFU og OFU omtales i dag under fellesbegrepet Programmet for forsknings- og utviklingskontrakter. Imidlertid er begrepet IFU/OFU godt innarbeidet og brukes derfor fortsatt en rekke steder. 2 Muligheter innenfor FOU-ordningen 2.1 Generelt FOU- ordningen er et tilbud til næringslivet og det offentlige som arbeider med omstilling, forskning og utvikling, produktutvikling og aktiv leverandørutvikling. FOU-ordningen gir tilskudd til i hovedsak norske SMB leverandørbedrifter med kompetanse, evner og kapasitet til å løse et utviklingsbehov hos en krevende kundepartner. I særlige tilfeller kan tilskudd gis til større bedrifter dersom det kan sannsynliggjøres at tilskuddet er direkte utløsende for at prosjektet skal bli Side 4 av 21

5 igangsatt og gjennomført, og hvor leverandørbedriften trekker med seg mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet eller det fører til betydelige positive ringvirkninger for flere SMB i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring. Unntaksvis kan det også gis støtte til kundebedriften dersom dette må til for å utløse prosjektet. Det er hovedsakelig i OFUprosjekteter dette er aktuelt. Ordningen er fleksibel og åpner for ulike typer av samarbeid om utviklingsoppgaver. Det tilstrebes en balansert innsats i prosjektet mellom leverandør og kunde. Dette betyr at begge parter har et vesentlig bidrag i samarbeidsprosjektet. For at et prosjekt skal kvalifisere for tilskudd, må det representere et vesentlig innovasjonsløft innen sitt område, og resultatet må ha et betydelig marked utover leveranser til kundepartneren. Prosjekter med et begrenset markeds- og teknologiløft faller derfor utenfor FOU-ordningen. Unntaksvis kan betydelige samfunnsmessige gevinster i enkelte OFU- prosjekter kompensere for et noe mindre marked. Et utviklingsprosjekt kan lede til mange typer resultater. Typiske sluttresultater vil være: Et produkt eller en prototyp som er en første versjon av en enhet som enten kan markedsføres som eget produkt eller som inngår i et større systemprodukt En programvare (software) som har en selvstendig forretningsidé, og som kan markedsføres som et selvstendig produkt. En systemintegrasjon dvs. der mer eller mindre ferdig utviklede enkeltprodukter skal settes sammen for å danne et nytt system med vesentlige nye egenskaper En ny type prosess En ny metode I prinsippet kan alle typer bedrifter søke Innovasjon Norge. Imidlertid vil Innovasjon Norge prioritere næringsområder hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Viktige satsingsområder er miljø, maritim næringsutvikling, marin næringsutvikling og energi. Videre er det en særlig innsats rettet mot helsesektoren og andre områder med store offentlige anskaffelser inklusiv industriutvikling knyttet forsvarsanskaffelser og gjenkjøp. Det er en ambisjon for Innovasjon Norge å få fram flere gode prosjekter som resulterer i betydelig omsetning i internasjonale markeder. Innovasjon Norges satsing samordnes med de næringsrettede forskningsprogrammene i Norges forskningsråd og Norsk Romsenter. I tillegg til å støtte mindre enkeltprosjekter, vil Innovasjon Norge bruke deler av midlene til tyngre satsinger på utvalgte prosjekter hvor behovet og potensialet for verdiskaping og kommersiell suksess er særlig stort. Der det offentlig er i kunderollen, skal prosjektet normalt også søke å forbedre og effektivisere offentlige tjenester gjennom bruk av nye løsninger. 2.2 Om behov for forprosjekt I utgangspunktet bør partene selv finansiere forprosjekter for å utarbeide beslutningsunderlag for et FOU-prosjekt. Innovasjon Norge kan imidlertid i enkelte særtilfeller gi tilskudd til forprosjekter. Side 5 av 21

6 Forprosjekter har som siktemål å gi best mulig oversikt og kontroll over risikoelementene og kostnader før iverksetting av et FOU-hovedprosjekt. Forprosjektet bør inneholde en prosjektbeskrivelse og gjennomføringsplan, inklusiv tidsforbruk, kostnader for et eventuelt hovedprosjekt. Det kan også være behov for avklaringer av IPR og teknologisøk. Videre kan det være aktuelt å avklare valg mellom potensielle identifiserte kundepartnere og/eller rollen til valgt kundepartner i prosjektet. Tilskudd til forprosjekter skal ikke benyttes til pre-engineering, utarbeidelse av generelle tilbud, eller til utarbeidelse av selve søknadsdokumentet for et FOUhovedprosjekt. Innovasjon Norges distriktskontor kan gi mer informasjon om mulighetene for støtte til forprosjekt. 2.3 Hvor langt går et FOU-prosjekt? I prinsippet skal et FOU-prosjekt bringes frem til et modenhetsnivå der det er mulig å etterprøve om den utviklede løsningen tilfredsstiller gitte krav og forutsetninger. I praksis innebærer dette at utviklingen må bringes frem til en første prototyp, prosess eller systemløsning. Utviklingsprosjektet skal også inneholde tilhørende utviklingsfaser knyttet til uttesting og oppfølging av om prototypen oppfyller spesifikasjonene. I enkelte tilfeller er det også mulig å trekke inn en mindre prøveserie som resultater av prosjektet. Dette gjelder spesielt der en må teste ut samspillet mellom flere enkeltkomponenter i et totalsystem, eller der variasjonsbredden i bruken av en løsning er så stor at en enkel prototyp ikke gir tilstrekkelig erfaring med løsningen. Samarbeidsprosjektet ved en FOU-kontrakt skal også bringes så langt at resultatet gir tilstrekkelig underlag for utarbeidelse av spesifikasjoner og krav ved senere anskaffelser. 3 Partnere i samarbeidet Samarbeid om utviklingsrettede oppgaver følger litt andre prinsipper enn de tradisjonelle mellom en kunde og en leverandør. Når kunde/leverandør betegnelsene likevel benyttes, er det fordi rollebegrepene er innarbeidet i annen beskrivelse av denne type utviklingssamarbeid. Det er leverandørbedriften(e) som står som søker på vegne av hele prosjektet. Vanligvis er leverandør og kundebedrift uavhengige av hverandre. I enkelte tilfeller kan dette fravikes hvis det eksisterer særskilte tungtveiende grunner og da spesielt på områder hvor det er snakk om utvikling innenfor krevende nye forretningsområder. Hva som kan aksepteres må konkret vurderes i hvert enkelt tilfelle. Søker bes ta kontakt med Innovasjon Norge for eventuell avklaring av hva som kan være akseptabelt. Side 6 av 21

7 3.1 Leverandør (søker) IFU/OFU programmet kan støtte utviklingsprosjekter fra idéfase/forundersøkelse fram t.o.m. industriell prototyp/nullserie. Maksimum støtteintensitet begrenses av regelverket for offentlig støtte. ESA vedtok reviderte regler for statlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) den 7. februar Søknadsberettiget for tilskudd er normalt leverandørbedrifter i Norge med kompetanse til å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet. Programmets hovedmålgruppe er små og mellomstore bedrifter (SMB). Det forutsettes at bedriften har vekstambisjoner. EUs definisjon av SMB er å ha mindre enn 250 ansatte. EUs opererer med tre kategorier bedrifter: små, mellomstore og store bedrifter. Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller balanse på ikke over 10 mill. Mellomstore bedrifter har mellom 50 og 250 ansatte og en årlig omsetning på ikke over 50 mill. eller balanse på ikke over 43 mill. Store bedrifter har mer enn 250 ansatte. Ved beregning av antall ansatte og beløpsstørrelser benyttes hele årsverk og siste godkjente årsregnskap Bedriftstørrelse Antall ansatte Maks. årlig omsetning Maks. balanse Små <50 10M 10M Mellomstor M 43M Stor > Alle virksomheter som en bedrift direkte eller indirekte kontrollerer ved at den har mer enn 25 % av aksjekapitalen eller stemmerettighetene, tas med i beregningen. Dersom 25 % eller mer av aksjekapitalen eller stemmerettighetene i bedriften kontrolleres av ett foretak som ikke er en SMB, kvalifiserer bedriften vanligvis ikke som SMB. Denne 25 % regelen gjelder ikke for offentlige investeringsselskaper, nonprofit forskningsinstitusjoner, venturekapitalselskaper og business angels dersom de ikke har en bestemmende innflytelse (dvs de kontrollerer mindre enn 50 % av aksjekapitalen). Det er viktig å konsultere EØS-notat, Kap 3, for en mer utfyllende presisering og nyansering. Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet. Det er den kundeansvarlige som har ansvar for å foreslå en støttesats. Denne skal begrunnes i saksinnstillingen. Unntaksvis kan det også gis støtte til større leverandørbedrifter dersom disse trekker med seg mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet eller det fører til betydelige positive ringvirkninger for flere SMB i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring. FOU-ordningen er også åpen for store bedrifter i krevende utviklingsprosjekter som har betydelige samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Søker bes ta kontakt med Innovasjon Norge for å avklare uklarheter om bedriften er søknadsberettiget. Side 7 av 21

8 3.2 Krevende kundepartner (kunde) Kunden(e) kan både være en offentlig virksomhet og/eller en privat virksomhet. Partneren skal være krevende i rollen som kunde. Gjennom kunnskap om markedsutviklingen skal kunden delta aktivt i utviklingsprosjektet ved bl.a. å bidra i konkretiseringen av spesifikasjonene, være en viktig referansekunde og styrke markedssiden. Dette betyr å være en markedskanal eller på annen måte utnytte eget nettverk. Kundepartneren må ha tilstrekkelige ressurser i form av kompetanse og økonomi til å kunne gjennomføre FOU-prosjektet. I tillegg må kunden være organisert på en måte som gir forutsigbarhet og ryddighet i beslutnings- og gjennomføringsprosessen av prosjektet. Kundebedriften må innenfor sin bransje eller primærmarked kunne fylle rollen som "lokomotivbedrift". Betegnelsen benyttes i denne sammenhengen på bedrifter som i kraft av sin tyngde, markedsposisjon og ressurser kan påvirke utviklingen i et marked og trekke leverandørbedriftens produkter inn på nye markeder der bedret tilgang til internasjonale markeder er særlig ønsket. Kundebedriftens trekkraft vil avhenge av størrelsen på det markedet eller det markedssegmentet bedriften henvender seg til. I prinsippet er det derfor mulig at kundebedriften selv kan være mindre enn leverandørbedriften. Med hensyn til offentlige aktører som kundepartner, har disse potensial som et effektivt virkemiddel for å stimulere til næringsutvikling og forbedre og effektivisere offentlig sektor. FoU kontrakter med offentlige kunder er spesielt aktuelt innen tunge offentlige investeringsområder som helsesektoren, forsvar, veianlegg, byggevirksomhet, jernbane og IKT-investeringer. Offentlige etater som arbeider med internasjonale spørsmål f eks NORAD, Statens Kartverk, Statens Forurensningstilsyn, Forsvaret, Norsk Romsenter etc. er av særlig interesse dersom prosjektet kan åpne for senere leveranser til internasjonale markeder Definisjon av offentlige etater Offentlige etater i OFU-sammenheng er: Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselakper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet Regelverk for offentlige anskaffelser OFU-ordningen (offentlige forsknings- og utviklingskontakter) støtter samarbeidsprosjekter mellom kompetente leverandørbedrifter og krevende offentlige virksomheter som har behov for å utvikle et nytt produkt, tjeneste eller en ny anvendelse av kjent kunnskap. Det skal være en innovativ løsning som ikke finnes i markedet. Et OFU-prosjekt kan omfatte alt fra idefase fram til en prototyp/nullserieproduksjon. Finansieringen av et OFU-prosjekt er typisk en tredeling mellom leverandør, offentlig bruker og innovasjon Norge. Rettighetene til resultatene av prosjektet skal avklares på forhånd i en OFU-kontrakt. Leverandøren må stå fritt i å utnytte resultatene i egen markedsføring. Offentlige etater er pålagt å følge Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Side 8 av 21

9 Anskaffelsesforskriften gjør et unntak for forsknings- og utviklingstjenester når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, 1-3(2)g. Dersom den offentlige virksomheten i etterkant av et OFU-prosjekt beslutter å foreta en anskaffelse, så må dette følge vanlige anbudsregler. Virksomheten utarbeider selv spesifikasjonene, gjerne ytelsesbaserte. Den utnytter selvfølgelig den kompetansen den har tilegnet seg gjennom OFU-prosjektet. OFU-bedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter. Om forsvarsmateriell Ved anskaffelse av rent forsvarsmateriell gjelder spesielle regler, og egne bestemmelser om anskaffelser til Forsvaret kommer til anvendelse. 3.3 Samarbeidsmuligheter i FOU-ordningen Produktutvikling er ressurskrevende og risikofylt. Bedrifter som satser på produktutvikling må foreta en avveining av fordeler og ulemper ved det å drive frem et utviklingsprosjekt alene, kontra det å samarbeide med andre om utviklingen. To forhold står sentralt i denne vurderingen: a) Nytteverdien av et samarbeid i selve utviklingsprosjektet b) Nytteverdien av et samarbeid når produktet er klart for kommersialisering. FOU-ordningen er et velegnet verktøy når to parter gjennom felles innsats kan oppnå bedre resultater enn det hver av dem kunne klart alene. FOU-ordningen er et særlig godt virkemiddel for bedrifter som ser at begges krav til nytteverdi oppfylles gjennom etableringen av et forpliktende kunde/leverandørforhold Samarbeidsspørsmål og avtaleverk Risikoen i et utviklingsprosjekt må avveies mot potensialet for gevinst og fremtidige inntjeningsmuligheter. Bedrifter som planlegger å gå sammen om risikopregede oppgaver bør være nøye med å klarlegge forutsetninger, premisser og potensial før samarbeidet startes opp. Spørsmål vedrørende utnyttelse av resultater, eiendomsrettigheter, bruksrettigheter, royalties m.m. må spesielt avklares så tidlig som mulig. Partene bør også vurdere konsekvensene både av et vellykket og et eventuelt mislykket utviklingsprosjekt. Forholdet mellom partene må reguleres i en egen avtale (samarbeidsavtale / FOU-kontrakt). 3.4 Typer av samarbeid mellom bedrifter FOU-ordningen gir åpning for mange samarbeidsformer. Samarbeidsformene kan grovt deles inn i fire hovedtyper avhengig av hvordan resultatet av et utviklingsprosjekt skal bringes ut på et marked. Beskrivelsen av samarbeidsformene vil samtidig utdype forholdet mellom kunde- og leverandørbedrift i FOU-ordninger. Side 9 av 21

10 3.4.1 Kundebedrift som referansekunde Prosjekter i denne samarbeidstypen kjennetegnes ved at de primært frembringer produkter eller løsninger som kundebedriften har behov for internt. Prosjekt Kunde Leverandør tilgjengelig på dagens marked. Referansekunde marked Prosjektet kjennetegnes bl.a. ved at prosjektresultatet fungerer som en innsatsfaktor eller investeringsvare for kundebedriften. Nytteverdien for bedriften vil være stor ved at den gjennom utviklingssamarbeidet får tilgang til en skreddersydd løsning som ellers ikke er Kundebedriften vil i hovedsak fungere som en første referansekunde. Nytteverdien for leverandørbedriften er at denne får tilgang til en viktig kunde som bidrar med produktspesifikasjoner, utprøving samt gjennomføring og oppfølging av utviklingsprosjektet. Leverandørbedriften vil selv markedsføre produktet eller løsningen Kundebedrift som markedskanal Prosjekter i denne samarbeidstypen kjennetegnes ved at resultatet av utviklingsprosjektet skal være et produkt eller en løsning, komplett eller som en delleveranse, som kundebedriften kan bringe videre ut i markedet. Kundebedriften vil da inngå en eksklusiv/ikke-ekslusiv Kunde markedsavtale med leverandørbedriften. En slik Prosjekt marked avtale kan reguleres for eksempel i forhold til tid og eller geografisk område. Til eksklusive avtaler Leverandør anbefales det å knytte salsgsmål til avtalen. Nytteverdien for kundebedriften er at den gjennom å knytte til seg en eller flere leverandørbedrifter oppnår et fleksibelt og dynamisk samspill mellom egen markedskompetanse og leverandørbedriftens teknologi og utviklingskompetanse Flere markedskanaler Denne formen for samarbeid har som formål å øke markedspotensialet for en kundebedrift gjennom utvikling av et produkt eller en prosess. Prosjekter i denne samarbeidstypen kjennetegnes ved at kundebedriften og leverandørbedriften ønsker å betjene hvert sitt marked. Prosjekt Kunde marked Kundebedriften vil være den som åpner for leverandørbedriftens teknologi i sin kontakt mot et internasjonalt marked. Leverandør marked Side 10 av 21

11 Nytteverdien for leverandørbedriften vil være at den får tilgang til kundebedriftens kompetanse om for eksempel råstoff eller andre innsatsfaktorer, og hvordan disse skal behandles. Modellen kan også betraktes slik at leverandør- og kundebedrift i et slikt samarbeid veksler mellom den som fronter markedet og den som oppnår å bli dratt inn i markedet av den annen part. 3.5 Samarbeid med kundebedrifter utenfor Norge I mange tilfeller vil det norske markedet være for lite til at en bedrift fyller rollen som krevende kunde og markedsutvikler. Gjennom FOU-ordningen tilbys norske bedrifter et virkemiddel for samarbeid også med bedrifter som befinner seg i utlandet med adgang til internasjonale markeder. FOU-ordningen kan benyttes i et samarbeid mellom en norsk bedrift og internasjonale bedrifter uten tilknytning til Norge. FOU-ordningen åpner også for at den internasjonale bedriften kan være mindre enn den norske. Dette kan være spesielt interessant hvis kundebedriften har en dominerende internasjonal posisjon innenfor et avgrenset markedssegment. Om utenlandske leverandører av forsvarsmateriell Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet, (verdi over Kr 50 Mill), blir det utløst særlige krav om industrielt samarbeid (gjenkjøp). Utenlandske bedrifter som har slike gjenkjøpsforpliktelser mot Norge vil kunne være særs attraktive for å delta i IFU-kontrakter. Den utenlandske kunden vil kunne få avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved å delta i prosjektet Organisering av prosjektsamarbeidet I og med at FOU-prosjektene varierer sterkt med hensyn til omfang og kompleksitet, er det opp til partene selv å finne en formålstjenlig organisering av prosjektet. Selve organiseringen vil her, som i alle prosjekter, være en balanse mellom kravet om tett kontroll og oppfølging, og behovet for smidighet og fleksibilitet. Det anbefales likevel at samarbeidspartnerne som et minimum danner en egen prosjektstyringsgruppe bestående av representanter fra kundeog leverandørbedrift. Utviklingsprosjektet rapporterer til denne styringsgruppen. Det har vist seg formålstjenlig at prosjektledelsen legges til leverandørbedriften gjennom en egen prosjektleder, og at leder av styringsgruppen hentes fra kundebedriften. Innovasjon Norge ønsker i spesielle tilfeller å delta i styringsgruppen som observatør. I større prosjekter er det også vanlig å opprette egne faggrupper for å ivareta spesielle oppgaver eller funksjoner. Her sitter det normalt ressurspersoner fra bedriftene og fra utvalgte, eksterne miljøer. 4 Innovasjon Norges krav til prosjektet og søknaden 1 Det er Forsvarsdepartementet som avgjør om den utenlandske forsvarsleverandøren får avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved deltagelse i prosjektet. Side 11 av 21

12 4.1 Dokumentasjon Innovasjon Norge mottar søknad fra leverandørbedriften som har ansvaret for rapportering av framdrift og økonomi til Innovasjon Norge under gjennomføringen av hovedprosjektet. Den krevende kundepartners forhold til leverandørbedriften reguleres av samarbeidsavtalen (FOU-kontrakten). Dokumentasjonen i forbindelse med Innovasjon Norges søknadsbehandling omfatter: Prosjektsøknaden - et dokument som beskriver selve FOU-prosjektet. Dette dokumentet skal inneholde nøkkelinformasjon til bruk i Innovasjon Norges behandling av søknaden. Samarbeidsavtale (FOU-kontrakten) Et dokument som regulerer forholdet mellom den krevende kundepartneren og leverandøren i prosjektet. Dersom FOU- kontrakten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet må det som et minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. FOU-kontrakten skal foreligge hos Innovasjon Norge før utbetaling av tilskudd. 4.2 Samarbeidsavtalen (FOU-kontrakten) Parter som planlegger å gå sammen om risikopregede oppgaver bør være nøye med å klarlegge forutsetninger, premisser og potensial før det konkrete samarbeidsprosjektet startes opp. Spørsmål vedrørende utnyttelse av resultater, eiendomsrettigheter, bruksrettigheter og royalties må spesielt avklares så tidlig som mulig. Sentralt står eventuelle klausuler vedrørende overtakelse av prototypløsninger eller en 0-serie av resultatet av utviklingssamarbeidet. Partene bør videre vurdere konsekvensene både av et vellykket og et eventuelt mislykket utviklingsprosjekt. Innovasjon Norge har utarbeidet et forslag til avtaleverk mellom to parter som ønsker å inngå samarbeid gjennom FOU-ordningen, "Kontraktsformular for FOU-kontrakter", se Formularet gir en oversikt over spørsmål og temaer som bør avklares før inngåelse av en forpliktende samarbeidsavtale. Denne oversikten kan imidlertid ikke dekke alle mulige samarbeidsformer og -oppgaver innenfor prosjektet. Det er derfor opp til partene å utarbeide en avtale som er tilpasset det enkelte, konkrete samarbeidsprosjekt. Innovasjon Norge har rett til innsyn i avtalen/kontrakten for å sikre at intensjonene i IFU/OFU- ordningen ivaretas. 4.3 Prosjektsøknaden Ved utarbeidelse av prosjektsøknaden bør en søke å formulere seg enkelt og konsist slik at målsetningen med prosjektet klart fremkommer. Søknaden skal besvare følgende: Innovasjonshøyde og nyhetsgrad Markedspotensial og lønnsomhet Side 12 av 21

13 Gjennomføringsevne Partnerne Utløsende Miljøaspekt Kvinneaspekt Innovasjon Norge vil kunne bistå i prosessen med råd og innspill. Se også mal for utforming av prosjektsøknad. Den finnes på Innovasjonshøyde og nyhetsgrad Delkrav FOU-prosjektet skal føre til utvikling av produkter og løsninger som ikke kan kjøpes i markedet. Søknaden skal adressere behov for beskyttelse av løsningen. Prosjektforslaget må skille mellom eksperimentell utvikling og industriell forskning Kommentar / Vurdering Prosjektsøknad skal beskrive nyhetsgrad / innovasjonsløftet. Som grunnlag for INs vurdering er det ønskelig at det foreligger dokumentasjon helst gjennom patenter / patentsøknader. Det bør også avklares om det finnes patenter som kan virke begrensende før utnyttelsen av resultatene, Immaterielle rettigheter bør være avklart og behovet for eventuell patentering er vurdert. Dette er nødvendig da maksimal støtteintensitet er forskjellig Markedspotensial og lønnsomhet Delkrav Prosjektets lønnsomhet skal beskrives. Det bør fremlegges oversikt over konkurrenter og hvordan det nye produktet eller løsningen planlegges lansert i markedet enten ved utvikling av allianser/ partnerskap eller egen distribusjon. IN ønsker at FOU-prosjektet skal føre til konkurransedyktighet på nasjonale og internasjonale markeder. Bedriftene bør kunne sannsynliggjøre at de har gjennomføringsevne til å utnytte markedspotensialet etter at selve utviklingsprosjektet er avsluttet. IN setter som krav at FOU-prosjektet skal føre til verdiskaping i Norge. Kommentar / Vurdering Vi vil i de fleste tilfelle benytte en internberegning som grunnlag for vår lønnsomhetsberegning. En lønnsomhetsanalyse tar utgangspunkt i den kontantstrømmen (innbetalinger og utbetalinger) prosjektet genererer Søknaden bør vise god markedsforståelse hos leverandør. IN vil derfor vurdere fremlagt dokumentasjon for anslagene over markedspotensial og markedsandeler, konkurransedyktighet og forventede inntjeningsmuligheter. Mulighetene på eksportmarkedene vil stå svært sentralt i INs behandling av FOUsøknaden. Det er ønskelig at det foreligger en samlet plan over bedriftens økonomi og finansieringsbehov etter prosjektet. IN legger vekt på bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i Side 13 av 21

14 For OFU- prosjekter bør samfunnsnytten beskrives. prosjektet. Samfunnsnytten vektlegges i tillegg til selve markedsvurderingen Gjennomføringsevne Delkrav Prosjektets økonomi og finansiering skal beskrives. Leverandøren må ha tilstrekkelig egenkapital til å finansiere ikke bare utviklingsprosjektet, men også markedsintroduksjonen fram til suksess i markedet Bedriftene skal ha utarbeidet et solid beslutningsunderlag før oppstart av prosjektet. Partenes teknologi- og markedskompetanse skal beskrives Kundebedriften skal kunne stille krav og spesifikasjoner til utviklingen av produkter. Kundebedriften skal ha tilstrekkelig trekkraft (lokomotiv) og kontaktnett innenfor sin bransje eller hovedmarked. Innovasjon Norge setter som krav i et FOU-prosjekt at kunde og leverandør forplikter seg til et reelt samarbeid. Søker bør redegjøre for prosjektets strategiske forankring. Kommentar / Vurdering IN vil i sin vurdering forsikre seg om at prosjektets økonomi og finansiering står i rimelig forhold til bedriftenes størrelse og soliditet. Det er ikke nødvendig at all egenkapital er på plass ved starten av prosjektet, men bedriften må kunne vise til en realistisk plan for oppkapitalisering. IN vil vurdere om søknaden bygger på et godt vurderingsgrunnlag. Søker bør derfor i søknaden legge vekt på å sette opp realistiskkostnadsbudsjett og plan for finansiering knyttet til milepæler. IN vurderer om partene har den nødvendige teknologi- og markedskompetanse. Innovasjon Norge vil i tilfelle søknad fra rene utviklingsbedrifter, foreta en nøye vurdering av utviklingsbedriftens kompetanse og erfaringer, og av eier- og bruksrettighetene til resultat. Vurderes av Innovasjon Norge. Vurderes av Innovasjon Norge. Samarbeidet må synliggjøres gjennom prosjektsøknaden, i den praktiske organiseringen og gjennomføringen av prosjektet samt i utformingen av samarbeidsavtalen. Innovasjon Norge vil forsikre seg om, blant annet gjennom innsyn i samarbeidsavtalen, at det er en rimelig balanse i forholdet mellom ressursinnsats og senere utnyttelse av resultatene i form av eier-, bruks- og royaltyrettigheter. Et prosjekts suksess kan avhenge av hvor godt det er forankret i ledelsen / styre / eier. Søker bør derfor vise til partenes planer, styrebeslutninger eller lignende Partnerne Delkrav FOU-ordningen skal stimulere til Kommentar / Vurdering Søknad bør adressere hvorfor partene har Side 14 av 21

15 utvikling gjennom samarbeidsrelasjoner. FOU-prosjektet skal føre til en ny forretningsmessig relasjon mellom en kunde- og en leverandørbedrift. Partene skal alle ha tilstrekkelig styrke, soliditet og kompetanse til å gjennomføre et FOU-prosjekt. IN stiller krav om at kundebedriften skal være en bedrift med kompetanse og ressurser innenfor sin bransje eller markedsområde. valgt å samarbeide i dette prosjektet. En ny relasjon kan defineres enten som et helt nytt samarbeid mellom to eller flere bedrifter, eller som utvikling av et vesentlig nytt teknologisk eller økonomisk forretningsforhold ut fra en etablert relasjon. Vurderes av Innovasjon Norge FOU-ordningen kan være et virkemiddel for utviklingsbedrifter som bygger sin eksistens på selve utviklingsfasen i prosjektet, og ikke på senere salg av det utviklede produktet. Denne type utviklingsbedrifter har ofte et bredere kompetansemiljø, er profesjonelle på prosjektfinansiering og kan gjennomføre flere løpende utviklingsoppdrag samtidig. Det er viktig at kundebedriften har tilgang til et internasjonalt marked. Ofte sier man at kundebedriften har rollen som "lokomotiv" for leverandørbedriften. Lokomotiveffekten hos kundepartneren bør beskrives Leverandørbedriften skal normalt være en SMB. Det skal være balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom leverandør og kunde. Lokomotiveffekten bør framkomme gjennom rollen som utløsende referanse for senere kjøp og/eller har rollen som direkte markedskanal. Se def. av SMB i kap 3.1. I særskilte tilfeller kan det gis støtte til bedrifter som faller innenfor definisjonen stor bedrift. Dette bør avklares med IN før søknadsprosessen igangsettes. Begge parters innsats i prosjektet bør minimum være 30 % av totale prosjektkostnader. Normalt i et IFU/OFU prosjekt er leverandørbedriftens innsats størst. Det forventes at kundebedriften aktivt deltar i prosjektet og bidrar med tid og kunnskap. Dette betyr at kunden ikke kan betale seg ut av sin involvering Utløsende Delkrav Søknaden må begrunne hvorfor støtte fra Innovasjon Norge er nødvendig. Søknaden bør gi en god oversikt og sannsynliggjøre kontroll over usikre, risikopregede faktorer i prosjektet. Kommentar / Vurdering Det vil legges vesentlig vekt på at tilskuddet fra Innovasjon Norge virker utløsende. Dette betyr at prosjektet uten tilskudd ellers ikke blir gjennomført, blir redusert i omfang eller strukket ut i tid. IN vil gjennom sin saksbehandling vurderer risiko opp mot FOU-prosjektets utviklingsløft og kravet om å være utløsende. IN kan, hvis prosjektet er tilstrekkelig lovende, gå inn med FOU-midler. INs tilskudd vil her virke utløsende og bidra til at partenes egen risiko i prosjektet blir akseptabel. Side 15 av 21

16 4.3.6 Miljøaspekt Delkrav Søknad om støtte må adressere om prosjektet oppfyller aksepterte miljøkrav og -standarder. Kommentar / Vurdering Innovasjon Norge vurderer om resultatene av FOU-prosjektet faller innenfor aksepterte miljøkrav og -standarder Kvinneaspekt Delkrav Styresammensetningen i søkerbedriften bør minimum være 30 % kvinner. Prosjektet bes adressere hvilke tiltak og mål som forventes for å øke kvinneandelen dersom dette målet ikke allerede er oppnådd. Kommentar / Vurdering Det er en klar målsetning å øke kvinneandel i bedrifter som tradisjonelt har lav kvinneandel. IN vil særlig vurdere styresammensetningen. 4.4 Kostnader Rammen for et FOU-prosjekt er at partene skal samarbeide om utviklingen av et nytt produkt eller forretningsområde. I prinsippet kan alle kostnader knyttet til utviklingen trekkes inn i prosjektet. Et FOU-prosjekt omfatter oppgaver og aktiviteter fordelt på leverandør og den krevende kunden. For å kvalifisere til et FOU-prosjekt, må det være en balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom Eksempel: Hvis totalprosjektet har en kostnad på 1000, hvorav leverandørens andel er 650 (maks 700, min 300), er det disse 650 som danner grunnlaget for beregning av tilskuddet fra Innovasjon Norge. leverandør og en krevende kundepartner. Dette innebærer, som hovedregel, at begge parters innsats i prosjektet minimum bør være på 30 % av totale prosjektkostnader. For at prosjektet skal bli ansett å ha en balansert innsats mellom partene, forventes det at kundens andel innholder en vesentlig del med tid og kompetanse. Dette betyr at kunden ikke kan være en passiv deltager som kun betaler sin andel for tilgang til resultatet. I praksis kan det være problematisk å skille ut hvilke innsatsfaktorer som spesifikt tilhører utviklingsdelen av et prosjekt, og hvilke som kan betraktes som normale aktiviteter og anskaffelser i partenes virksomhet. Denne oppdelingen bør derfor tillegges spesiell oppmerksomhet i beskrivelsen av FOUprosjektet. Behovet for å skille mellom FOU-kostnader og andre innsatsfaktorer ligger i prinsippet om at offentlige FOU-tilskudd skal stimulere til økt forsknings- og utviklingsinnsats. Tilskuddet skal virke utløsende og kompensere for en risiko som kan føre til at prosjektet ikke vil starte uten støtte., men det må ikke virke konkurransevridende. Fysiske investeringer i bygg, produksjonsutstyr eller andre normale investeringsvarer falle normalt utenfor kostnadsgrunnlaget for FOU-prosjektet. Det henvises i denne sammenhengen til andre offentlige finansieringsordninger og til private investeringskilder. I selve FOU-prosjektet kan de godkjente kostnadselementene grovt sett deles i Eget arbeid (timeverk) og Egne midler (direkte utlegg). Side 16 av 21

17 I søknaden skal en føre opp kostnadene per kalenderår for de enkelte deltagerne etter følgende mal (en tabell per deltager). Se for øvrig også søknadsskjemaet som ligger på internett Sum Eget arbeid Personalkostnader (tid) Kostnader hos <deltager> Egne midler Konsulentbistand instrumenter, utstyr og lokaler Andre admin utgifter Andre driftsutgifter Sum <deltagers> kostnader Kommentarer: I et FOU-prosjekt kan det tas med kostnader fra og med innledende forprosjekt frem til kommersiell prototyp/pilotanlegg. Kostnadsrammen omfatter prosjektspesifikke kostnader for de tekniske og risikofylte FOUaktiviteter, fordelt på leverandør og etat/kundebedrift. I kostnadsrammen inngår ikke kostnader til bedriftens løpende drift. Innovasjon Norge kan godkjenne kostnader fra søknaden er mottatt (søknadsdato) og til FOU prosjektet er sluttført. Godkjent timesats for egeninnsats (tid) er 1 promille av årslønn oppgitt per person eller gruppe av personer. Kostnader direkte relatert til prosjektadministrasjon, møter etc. i prosjektet tas med i regnskapet med tid og/eller egne midler. Under lokaler føres kun utgifter til spesielle lokaler nødvendig for gjennomføring av prosjektet, ikke kontorlokaler etc. der kostnaden er inkludert i timesatsen for egeninnsats. Kostnader til utstyr og instrumenter fordeles prorata mellom FoUprosjektet og annen virksomhet der disse benyttes. Her kan også tas med kostnader vedrørende overtagelse av patenter, lisenser og FOU - resultater. Under konsulentbistand kan tas med kjøp av forskningsresultater, teknisk kompetanse, patenter og lignende. Under andre administrasjonsutgifter legges inn kostnader i forbindelse med reiser, avvikling av eksterne møter og lignende. Under andre driftsutgifter tas med eventuelle kostnader til materiell, kjemikalier osv. Støtte gis normalt ikke til prosjekter som er startet opp. Merk også at eventuelle restverdier og eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Utviklingsprosjekter innen kategorien systemintegrasjon eller prosessutvikling krever ofte en spesiell behandling av kostnadselementene. Innenfor denne type prosjekter er hovedregelen at bare kostnader knyttet til selve systemintegrasjonen skal tas med i grunnlaget. Side 17 av 21

18 4.5 Finansiering I søknaden skal føre opp hvordan prosjektet finansieres. Det anbefales å benytte tabellen under (fra søknadsskjema): Finansieringsandel / år (1000 NOK) FOU tilskudd fra Innovasjon Norge Annen offentlig finansiering - Lån Annen offentlig finansiering - Tilskudd Kundes Finansiering Eget arbeid (tid) Kundes Finansiering Egne midler Søkers egenfinansiering Eget arbeid (tid) Søkers egenfinansiering Egne midler Sum SUM Sum per år og totalt skal være identisk med sum kostnader. Hvis søker og/eller kunde også har blitt tildelt midler fra andre offentlige kilder som skattefunn, omstillingsmidler osv, skal søker angi hvordan disse midlene kommer til anvendelse i dette prosjektet. 4.6 Prinsipper for beregning av tilskuddet Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet. Det skilles mellom industriell forskning og eksperimentell utvikling/prototyping. De fleste FOU-prosjekter omfatter kun eksperimentell utvikling/prototyping. Dersom prosjektene også inneholder et element av industriell forskning, må prosjektbudsjettet deles opp i en forskningsdel og en utviklingsdel før beregning av ønsket støttebeløp. Eksperimentell utvikling/prototyping: Anvendelse av kjent vitenskaplig, teknologisk eller kommersiell kunnskap og ferdigheter som har som mål å skape nye, endrete eller forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer også utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og pilotprosjekter. Industriell forskning: Planlagt forskning eller kritiske undersøkelser for å erverve ny kunnskap eller ferdigheter med formål å utvikle nye eller betydelig forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer fremskaffelse av komponenter til komplekse systemer som er nødvendig for industriell forskning for å vurdere generisk teknologi, men ikke utvikling av prototyper. Side 18 av 21

19 I samarbeidsprosjekter kan støtteintensiteten i FOU-prosjekter (industrielle eller eksperimentell utvikling/prototyping) ihht EØS- regelverket økes med ytterligere 15 % -poeng (begrenset oppad til maksimalt 80 %). Dette er en ekstra bonus som forutsetter at prosjektet omfatter et reelt samarbeid mellom minst to uavhengige virksomheter hvorav den ene befinner seg i utlandet innenfor EØS-området eller er en SMB (dvs. en liten eller mellomstor bedrift). Det forutsettes videre i tilskuddsregelverket at ingen av virksomhetene bidrar med mer enn 70 % av godkjente totale prosjektkostnader. Normalt i et IFU/OFU - prosjekt er leverandørbedriftens innsats størst og det forutsettes en balansert arbeidsinnsats mellom leverandørbedrift og krevende kundebedrift. Kundebedriften skal være en aktiv deltager i prosjektet og bidra med tid og kunnskap. Underleveranseavtaler hvor en tredjepart utfører forskningen som et rent oppdrag oppfattes ikke som reelt samarbeid. Små Mellomstore Store Tekniske forstudier industriell forskning FoU - industriell forskning Samarbeidsprosjekt industriell forskning Tekniske forstudier - eksperimentell utvikling/prototyping FoU eksperimentell utvikling/prototyping Samarbeidsprosjekt eksperimentell utvikling/prototyping Eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Forsøksproduksjon, inklusiv testing, er også støtteberettiget forutsatt at dette ikke skjer rent kommersielt. Rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonsmetoder eller tjenester er ikke omfattet selv om dette kan innebære forbedringer FOU-tilskuddets varighet De fleste utviklingsprosjekter går over 1 til 3 år. Generelt gjelder det at prosjektene skal ha tilstrekkelig finansiell basis helt fram til markedet. Ved milepælfinansiering stiller Innovasjon Norge seg fritt til å gå videre i prosjektet ved hver milepæl. Hver milepæl skal fullfinansieres. Hele prosjektet og Innovasjon Norges totale medvirkning skal framgå ved første gangs behandling av søknaden. 5 Innovasjon Norges saksgang Innovasjon Norge foretar en samlet, kvalitativ vurdering av selve FOUprosjektet, samarbeidspartnerne og samarbeidsforholdet. Denne vurderingen er nært knyttet til FOU-programmets mål og intensjoner og Innovasjon Norges formål om å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i Norge. Side 19 av 21

20 5.1 Saksgang i Innovasjon Norge a) Alle søknader om tilskudd og annen sensitiv informasjon behandles konfidensielt og er unntatt fra offentlighetsloven. b) Det anbefales at bedriftene tidlig tar kontakt med nærmeste distriktskontor som kan tilby hjelp og rådgiving i utforming av søknaden. c) Når utarbeidet, oversendes prosjektsøknaden til Innovasjon Norges distriktskontor som et omforent dokument mellom kunde- og leverandørbedrift. Det er vanlig at begge parter bekrefter sin deltakelse i prosjektet gjennom et felles oversendelsesbrev. I brevet må det også gå klart frem at søknaden gjelder tilskudd til et FOU-prosjekt. d) Søknaden registreres og tildeles en saksbehandler. e) Saksbehandlingstiden avhenger av at søknadsdokumentasjonen dekker Innovasjon Norges behov for informasjon. f) Hvis behandling av søknaden viser at den åpenbart faller utenfor kravene i FOU-ordningen, får søknaden avslag som IFU/OFU-prosjekt, men kan vurderes i forhold til Innovasjon Norges øvrige virkemidler. g) Hvis søknaden derimot mangler sentrale opplysninger, vil saksbehandler normalt måtte hente inn mer informasjon fra bedriften. Samlet saksbehandlingstid vil derfor være avhengig av hvor raskt bedriften kan skaffe frem og ettersende tilleggsinformasjonen. h) I prosjekter der det søkes tilskudd på mer enn 4 mill. kroner forutsettes et forsterket fokus på forretnings- og markedsutvikling. Kvalifiseringsprosessen for disse prosjektene innebærer en tidlig vurdering av et rådgivende panel som i dialog med søkerbedrift gjennomgår teknologi og forretningskonsept. Det rådgivende panelet settes sammen av eksperter med relevant kompetanse innen teknologi, finansiering, forretningsutvikling og marked. Dette kan både være fra Innovasjon Norge og eksterne krefter avhengig av prosjektets kompleksitet og risikofaktorer. Kostnadene til panelet dekkes av Innovasjon Norge. 5.2 Standardvilkår ved tildeling av tilskudd Hvis søknad om tilskudd innvilges, vil Innovasjon Norge benytte visse standardvilkår ved tildeling av midlene. Se vedlegg 2. I tillegg er det vanlig å knytte enkelte særvilkår til spesielle forhold i prosjektene. Disse vil vanligvis bli drøftet med partene før Innovasjon Norge foretar en sluttbehandling av prosjektsøknaden. Side 20 av 21

21 5.3 Vilkår for utbetaling Innovasjon Norge forholder seg primært til søker (leverandørbedriften) i utviklingsprosjektet. Et krav om utbetaling av tilskudd fra Innovasjon Norge vedlegges et samlet prosjektregnskap som også skal attesteres av kundepartneren. Normalt utbetales tilskuddet etterskuddsvis i samsvar med prosjektets regnskap, i tråd med framdriften i prosjektet og i tilknytning til avtalte milepæler. Maksimalt 90 % av tilskuddet kan utbetales før prosjektet er endelig avsluttet og sluttrapport med revisorbekreftet regnskap foreligger og kan godkjennes.. Ved spesielle behov og etter avtale kan inntil 30 % av tilskuddet utbetales forskuddsvis, jf standardvilkårene. Utbetalinger for øvrig skjer i forhold til framdriften av prosjektet og i tilknytning til avtalte milepæler. Sluttrapporten skal inneholde et avsnitt om markedssiden og oppdaterte planer for markedslansering av produktet eller løsningen. Det henvises forøvrig til Innovasjon Norges Standardvilkår for tilskudd til Forsknings- og utviklingskontrakter av 21. februar Skjemaer på internett På internett finner du: - Søknadsskjema - Standardvilkår ved tildeling av tilskudd - Forslag til ramme for samarbeidsavtale (FOU-kontrakt) Side 21 av 21

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Innovasjon i samarbeid skaper suksess Veien til IFU/OFU-prosjekter

Innovasjon i samarbeid skaper suksess Veien til IFU/OFU-prosjekter Innovasjon i samarbeid skaper suksess Veien til IFU/OFU-prosjekter 5 fordeler for bedrifter Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) brukes aktivt av små og mellomstore

Detaljer

Veien til IFU/OFU-prosjekt INNOVASJON I SAMARBEID SKAPER SUKSESS

Veien til IFU/OFU-prosjekt INNOVASJON I SAMARBEID SKAPER SUKSESS Veien til IFU/OFU-prosjekt INNOVASJON I SAMARBEID SKAPER SUKSESS 2 5 FORDELER FOR BEDRIFTER industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) brukes aktivt av små og mellomstore

Detaljer

Veileder. Veien til gode IFU/OFU-prosjekter. Innovasjon i samarbeid skaper suksess

Veileder. Veien til gode IFU/OFU-prosjekter. Innovasjon i samarbeid skaper suksess Veileder Veien til gode IFU/OFU-prosjekter Innovasjon i samarbeid skaper suksess Har du et forsknings- og utviklingsprosjekt med internasjonalt potensial? IFU/OFU brukes aktivt av små og mellomstore bedrifter.

Detaljer

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS)

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) November 2009 Virkemidler for støtte til produktutvikling SkatteFunn

Detaljer

Forskning- og utvikling

Forskning- og utvikling Forskning- og utvikling VEKST I BEDRIFTER Sortland og Svolvær, mars 2014 Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges oppdrag Å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Flere

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013. Stein Ivar Strøm VEKST I BEDRIFTER. Foto: CC by DVIDSHUB

OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013. Stein Ivar Strøm VEKST I BEDRIFTER. Foto: CC by DVIDSHUB OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013 VEKST I BEDRIFTER Stein Ivar Strøm Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon står høyt på dagsorden Myndigheter, kommuner (KS) og næringsliv (NHO)

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

OFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013

OFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013 OFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges rolle Fremme bedrifts og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Utløse ulike distrikters

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen nopparit/istock/thinkstock Program 1. Forsknings- og utviklingskontrakter v/ivar Skjerve, Innovasjon Norge 2. Miljøteknologiordningen

Detaljer

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012 Odd Ståle Dalslåen IN Troms Innovasjon Norge Særlovselskap eid av NHD og Fylkeskommunene Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske

Detaljer

Støtteordninger fra Innovasjon Norge

Støtteordninger fra Innovasjon Norge Støtteordninger fra Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Bjørn Aage Seem Holmen, 18.11.2014 Hva har jeg tenkt å snakke om? IFU/OFU-ordningen Miljøteknologiordningen Bedriftsnettverk Pluss litt til

Detaljer

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4. IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.februar 2009 Industriell- og Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU/IFU)

Detaljer

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel HiG 17.02.2010 Truls Terje Hoel INNHOLD 1. LITT OM INNOVASJON NORGE 2. PRINSIPPER FOR DELTAGELSE 3. VIRKEMIDLER - LÅN OG TILSKUDD - STIPEND 4. OFU/IFU 2 Prinsipper Vi går inn i prosjekter som gir økt innovasjon

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Nytt fra Innovasjon Norge. v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern

Nytt fra Innovasjon Norge. v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern Nytt fra Innovasjon Norge v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern Innovasjon Norge er i endring 1. Endring er naturlig etter 10 år. 2. Ny Regjering 3. Ny AD og ny styreleder 4. Statsbudsjett 2015 innebærer mer

Detaljer

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Innovasjon Norge Rogaland www.innovasjonnorge.no Fokusområder Entreprenørskap Vekstbedrifter Klynger / innovasjonsmiljø/ nettverk Photo: Steinsvik AS 5

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

ULS prosjektleder-samling

ULS prosjektleder-samling ULS prosjektleder-samling Krav til SkatteFUNN-prosjekter og finansiering Arnljot Skogvang 20.3.2004 Agenda SkatteFUNN ordningen generelt Hva må søknaden inneholde? Finansiering noen fallgruver På næringslivets

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Policy Miljøteknologiordningen 2015

Policy Miljøteknologiordningen 2015 Policy Miljøteknologiordningen 2015 Overordnet gjelder INs finansieringsstrategi og policy for finansierings-virksomheten 2015. Miljøteknologiordningen bidrar til risikoavlastning for bedrifter som utvikler

Detaljer

Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Miljøteknologiordningen pilot og demonstrasjonsprosjekter.

Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Miljøteknologiordningen pilot og demonstrasjonsprosjekter. Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Miljøteknologiordningen pilot og demonstrasjonsprosjekter. Innhold Innledning IFU/OFU- tjenesten Investeringer i forsking og utvikling

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen, EU Oslo 27. mars 2014 nopparit/istock/thinkstock Stortinget har gitt Innovasjon Norge et oppdrag For å løse det,

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx:

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx: TILSKUDDSBREV 1. Innledning CLIMITs formål er å fremme utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2. CLIMIT kan delfinansiere prosjekter som vurderes å ha et klart

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Versjon 3, gjeldende fra 1.1.2011 Disse vilkårene gjelder for prosjekter/programmer

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi Teknologiske løysingar enkeltindivid kan nyttiggjere seg av for å; - auke eigenmeistring/vere

Detaljer

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no INs grønne tjenester Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen www.innovasjonnorge.no Innovasjonsaktiviteter for 16,7 mrd kroner Stortinget bevilger: 2,8 mrd. Kr. Innovasjon Norge leverer: 6,1 mrd. Kr. Næringslivet

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Virkemidler for bærekraftig prosessindustri PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Norge har et attraktivt og komplett virkemiddelapparat for en miljøbevisst og fremtidsrettet

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDEN Nye energi- og miljøsatsninger i boliger og bygg

BYGG FOR FRAMTIDEN Nye energi- og miljøsatsninger i boliger og bygg BYGG FOR FRAMTIDEN Nye energi- og miljøsatsninger i boliger og bygg Foto: shutterstock.com ULIKE FORMÅL FELLES AMBISJON næringsutvikling internasjonal konkurransekraft nybar energiproduksjon nye energi-

Detaljer

Agenda. I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Søknaden Prosjekteksempler Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger

Agenda. I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Søknaden Prosjekteksempler Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger SkatteFUNN Agenda I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Søknaden Prosjekteksempler Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger 2 SkatteFUNN som virkemiddel 3 Hva er SkatteFUNN? SkatteFUNN som

Detaljer

SkatteFUNNs webseminar 24. august 2011 - Spørsmål og svar

SkatteFUNNs webseminar 24. august 2011 - Spørsmål og svar SkatteFUNNs webseminar 24. august 2011 - Spørsmål og svar Om ordningen Hvis vi har flere skattefunn-prosjekter løpende, hvor et av prosjektene involverer et godkjent FoU institutt. Hva er totalrammen pr

Detaljer

Vedtaket forutsetter at: 1. [Navn på søker] undertegner endelig tilskuddsbrev innen fire måneder etter at vedtaket ble fattet.

Vedtaket forutsetter at: 1. [Navn på søker] undertegner endelig tilskuddsbrev innen fire måneder etter at vedtaket ble fattet. TILSKUDDSBREV Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx pr xx.x.20xx: (vedtaket kan kopieres fra brevet som sendes prosjektansvarlig etter vedtak i programstyremøtet)

Detaljer

Virkemiddelapparat og finansiering. Hans Emdal 06. JANUAR 2013

Virkemiddelapparat og finansiering. Hans Emdal 06. JANUAR 2013 Virkemiddelapparat og finansiering Hans Emdal 06. JANUAR 2013 Formålsparagrafen til Innovasjon Norge EWOS og Global Fish i Florø REC wafer Vest Busscar Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse Søknaden skal være på maksimalt 10 sider inkludert vedlegg. Bruk gjerne nedenstående mal for prosjektbeskrivelse. Dersom dere benytter eget oppsett, sørg for at alle relevante elementer er beskrevet. Prosjekttittel

Detaljer

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan?

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Innovasjon i helsesektoren Det er store utfordringer innen helse- og omsorgsektoren og behov for innovasjon for å bidra til løsninger.

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Transnova utlyser støtte til:

Transnova utlyser støtte til: Transnova utlyser støtte til: Prosjekter som har fokus på miljøteknologi innen transport (P4-2012) Transnova utlyser18 millioner kroner i støtte til miljøteknologiprosjekter innen transport. Miljøteknologi

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Prosjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010)

Prosjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010) Transnova utlyser støtte til: Prosjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010) MÅL FOR DETTE PROGRAMMET, PII- 2010 I dette programmet

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen, EU nopparit/istock/thinkstock Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

SkatteFUNN presentasjon for LMI

SkatteFUNN presentasjon for LMI SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Konseptforsterkning av kommersialiseringsprosjekter fra forskningsinstituttene og universitetene

Konseptforsterkning av kommersialiseringsprosjekter fra forskningsinstituttene og universitetene Claude Monets Alle 22 1338 Sandvika, Norway E-Mail intro@intromanagement.com Phone +47 91107841 Org. nr. 961 275 091 Konseptforsterkning av kommersialiseringsprosjekter fra forskningsinstituttene og universitetene

Detaljer

Innovasjon Norge. OCC, OMT og NNN 7. mai 2013. Ole Johan Borge. ph.d., avdelingsleder helse og IKT

Innovasjon Norge. OCC, OMT og NNN 7. mai 2013. Ole Johan Borge. ph.d., avdelingsleder helse og IKT Innovasjon Norge OCC, OMT og NNN 7. mai 2013 Ole Johan Borge ph.d., avdelingsleder helse og IKT Agenda 1. Om IN 2. Hva skal til for åkvalifisere for INs tjenester 3. Tilskudd og lån 4. Rådgivning Victoria

Detaljer

ITS-T. Prosjektforslag til møte i ITS Norge 16.januar 2013. Petter Taugbøl, Vallvi AS Januar 2013

ITS-T. Prosjektforslag til møte i ITS Norge 16.januar 2013. Petter Taugbøl, Vallvi AS Januar 2013 ITS-T. Prosjektforslag til møte i ITS Norge 16.januar 2013 Petter Taugbøl, Vallvi AS Januar 2013 Innhold 1. Prosjektmål Forslag til konkretisering 2. Forslag til prosess for utarbeidelse av en OFU søknad

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av støtte

Retningslinjer for tildeling av støtte Retningslinjer for tildeling av støtte Visjon og mål Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon har som felles mål å bidra til økt verdiskaping gjennom bred medvirkning i bedriftene.

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

VRI Vestfold søknad om forprosjektmidler/bedriftsmidler veiledning til elektronisk søknadsskjema

VRI Vestfold søknad om forprosjektmidler/bedriftsmidler veiledning til elektronisk søknadsskjema VRI Vestfold søknad om forprosjektmidler/bedriftsmidler veiledning til elektronisk søknadsskjema Søknaden består av et skjema (i NFR s database). Du kan også legge ved en prosjektbeskrivelse, men hvis

Detaljer

EUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010. Bjørn Henriksen

EUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010. Bjørn Henriksen EUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010 Bjørn Henriksen Eurostars 3. call Best i Europa: Et norsk ledet prosjekt med svensk samarbeidspartner Tre norske blant de 10 beste Totalt 237 prosjektsøknader vurdert

Detaljer

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/3175-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 19.11.2013 Formannskapet 25.11.2013 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om støtte fra næringsfond

Detaljer

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn Akvakulturseminar i NMBU Vitenparken, 17. desember 2015. v/ Svein Hallbjørn Steien, DVM, Spesialrådgiver En rettighet Skattepliktige

Detaljer

Søknad om midler fra Transnova

Søknad om midler fra Transnova Søknad om midler fra Transnova Dato for innsending av søknad Program: P5-2014 Løpende søknader Saksnummer 2014028990 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM SØKER Firma/organisasjon Navn Organisasjonsnummer Beskrivelse

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Risikolån og Garantier. +(Nytt etablererstipend)

Risikolån og Garantier. +(Nytt etablererstipend) Risikolån og Garantier +(Nytt etablererstipend) Innovasjon Norges finansieringstjenester Lån 1,9 (3,5?) mrd i nye tilsagn, herav 1,5 mrd i lavrisiko- og 0,4 (0,9?) mrd i risikolån/innovasjonslån Ca 11

Detaljer

Søknad om tilskudd fra næringsfond - Audio Plus AS

Søknad om tilskudd fra næringsfond - Audio Plus AS Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2384-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 26.08.2013 Formannskapet 19.08.2013 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om tilskudd fra næringsfond

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Agenda. I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Prosjektet Prosjekteksempler Søknaden Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger

Agenda. I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Prosjektet Prosjekteksempler Søknaden Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger 1 Agenda I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Prosjektet Prosjekteksempler Søknaden Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger 2 Trådløse Trondheim Filmen finnes på www.skattefunn.no 3 SkatteFUNN

Detaljer