Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)

Transkript

1 Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) Januar 2008

2 Det lønnsomme samarbeidet Nytt eller forbedret produkt/tjeneste/prosess/metode Kompetent norsk leverandør OFU/IFU Internasjonalt kundelokomotiv Kompetanse Innovasjon Krevende kunde Referanse Markedskanal

3 Det finnes flere gode grunner til hvorfor bedrifter bør etablere forpliktende utviklingssamarbeid: 1. Endringer i internasjonal arbeidsdeling utviklingssamarbeid stadig viktigere for teknologisk avanserte bedrifter 2. Rask tilbakemelding på hva markedet har behov for hvilken nyutvikling som vi ha størst brukernytte og betalingsvilje 3. Redusert risiko og større sannsynlighet for kommersielle resultater

4 Mål med ordningen: Stimulere til utvikling av nye produkter eller tjenester, prosesser eller metoder med et internasjonalt markedspotensial. Kompetanseheving og nye samarbeidsrelasjoner (nettverk). Styrke internasjonalisering Mer effektiv og moderne forvaltning (OFU). Støtten skal være utløsende og verdiskapningen skal skje i Norge. NB! Ordningen har ingen søknadsfrist eller tematiske begrensninger

5 OFU/IFU skaper en vinn-vinn situasjon Leverandøren: Den krevende kunden: Nytt produkt/ny tjeneste Risikoavlastning Reduserte utviklingskostnader Referanse Markedsintroduksjon Markedskompetanse En skreddersydd løsning Risikoavlastning Mer innovativ og moderne løsning Styrket utviklingskompetanse En kompetent leverandør

6 OFU/IFU i korte trekk: Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) ble opprettet i 1968 med formål å øke forsknings- og utviklingsaktivitetene i norske bedrifter i forbindelse med offentlige etaters anskaffelser. Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) ble opprettet i Ordningene har egen bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet, post 72 i statsbudsjettet. Ordningene er fleksibel for bruk av midler mellom OFU og IFU.

7 Utvikling fra idé til nytt produkt/tjeneste Pre-kommersiell utvikling OFU/IFU Kommersiell fase Tilskudd til et utviklingsprosjekt er begrenset av EUs regler for statsstøtte Idéfase/ forundersøkelse FoU prototyp Industriell prototyp/ nullserie Volumproduksjon

8 OFU/IFU s plass i innovasjonsprosessen Oslo børs Kommersielle kilder Business Angels Såkornfond Venture Capital & PE Etabl.stipend INs risikolåneordning Ikke kommersielle kilder Forskningsmidler OFU -IFU Internasjonal vekst Distriktsutviklingsmidler Skatteinsentiv Skattefunn Idé Utvikling Kommersialisering Vekst

9 2008 skal Innovasjon Norge investere 250 millioner i prosjekter som fremmer innovasjon i samarbeid Millioner kroner Tildeling 2008 IFU OFU

10 Kommersialiseringsveier

11 Kommersialisering fra leverandør Kundebedrift Referansekunde Prosjekt Leverandørbedrift Marked

12 Kommersialisering gjennom kundebedrift Kundebedrift Marked Prosjekt Leverandørbedrift

13 Kommersialisering gjennom tredjepart Kundebedrift Marked Prosjekt 3. part Leverandørbedrift

14 Delt kommersialisering Kundebedrift Marked 1 Prosjekt Leverandørbedrift Marked 2

15 Evaluering

16 Evaluering av IFU/OFU-ordningene viser at: 44% av prosjektene defineres i dag som kommersielle suksesser Prosjektene har bidratt til et klart kompetanseløft, både teknisk og kommersielt teknologisk suksessrate er over 75%. Prosjektene skaper betydelig omsetning, herunder eksport årlig omsetning er større enn samlet bevilgning i tiårsperioden ! Treffer nyetablerere med særlig høy overlevelsesrate over 50% av bedriftene er under 5 år.

17 Hva kjennetegner et prosjekt og en bedrift som får mest ut av IFU/OFU? Mange ansatte med høy utdannelse Høy intern innovasjonskapasitet og/eller formulert innovasjonsstrategi Aktiv involvering av samarbeidspartner i utviklingsprosjektet Samarbeid med utenlandsk bedrift 50 prosent av bedriftene har mindre enn 5 ansatte og 2/3 er under 10 år.

18 Hvorfor er IFU/OFU en suksess? 1.Forankret i kundebehov og markedsmuligheter 2.Krav til forpliktende samarbeid med krevende kunde 3.Krav til god gjennomføringsevne

19 Krav og vilkår

20 Prosjekter som får finansiering skal; 1.frembringe vesentlige nyheter i markedet 2.ha et betydelig (internasjonalt) markedspotential 3.utløse prosjekter som ellers ikke vil bli gjennomført 4.verdiskaping, herunder effektivisering og moderninsering av offentlig forvaltning (OFU)

21 Krav til bedriftene Kundebedriften Leverandørbedriften Kompetanse og ressurser innenfor sin bransje eller sitt markedsområde Rollen som lokomotiv utløsende referanse for senere kjøp og/eller rolle som direkte markedskanal Normalt SMB-bedrift (ref. EØSdefinisjon) Kompetanse, evne og kapasitet til å løse et utviklingsbehov hos kundebedrifter NB! Et prosjekt kan bestå av flere leverandørbedrifter og flere kundebedrifter.

22 Prosjektsøknaden 1. Presentasjon av søker organisasjon, strategi, marked, forretningsmodell m.m. 2. Økonomi regnskap de siste 3 årene 3. Avtale mellom bedrift og etat/kunde (minimum intensjonsavtale ifm søknad) 4. Presentasjon av kundebedriften utviklingsbehov? krevende kunde? involvering/innsats i prosjektet? 5. Presentasjon av prosjektet bakgrunn, mål, kostnader, finansiering, organisering, styring, fremdriftsplan m.m. 6. Markedsforhold/lønnsomhet nasjonalt og internasjonalt markedspotensial, lønnsomhetsberegning, kommersialiseringsvei 7. Spesifisering av kostnader og finansiering av prosjektet

23 IFU/OFU-kontrakten Juridisk bindende avtale mellom bedriftene i et prosjekt Regulerer samarbeid, forpliktelser, eiendomsrett og utnyttelse av resultater Partenes ansvar, men må godkjennes av Innovasjon Norge Dokumentasjonen bør deles opp i kontraktsdel og søknadsdel Ikke nødvendig i f m søknad, men før utbetaling av tilskudd Intensjonsavtale som vedlegg til søknad anbefales

24 Tildelings- og vurderingskriterier Nyhetsverdi FoU-innhold Markedspotensial og lønnsomhet Markedsforståelse - forretningsplaner Kommersiell og teknologisk risiko i f t potensial Kundebedriftens medvirkning Samarbeidsforholdet mellom bedriftene Verdiskaping NB! I forbindelse med større og mer komplekse prosjekter bruker Innovasjon Norge eksterne rådgivere for å vurdere prosjektenes teknologiske og kommersielle risiko.

25 Innovasjon Norge kan finansiere 25-60% av leverandørbedriftens kostnader i prosjektet Den offentlige støtten gis som hovedregel til leverandørbedriften. Støtteintensiteten beregnes per bedrift og begrenses av statstøtteregelverket i EØS. Innovasjon Norge Leverandør Krevende kunde Skattefunn skal utnyttes hvis mulig. Finansiering av prosjektets kostnader deles mellom Innovasjon Norge, leverandørbedrift (søker) og den krevende kunden. NB! OFU/IFU - tilskudd utmåles i forhold til prosjektets risiko og i hvilken grad Innovasjon Norges bidrag er utløsende

26 Maksimale støttesatser baserer seg på EØSregelverket for FoU-prosjekter Små Mellom Store Bedriftsstørrelse¹ < >250 IFU/OFU-forprosjekter 50 % 50 % 40 % Hovedprosjekter 45 % 35 % 25 % Støtten til FoU kan økes med en bonus på 15 % dersom det er et reelt samarbeid mellom to uavhengige bedrifter hvorav den ene er en SMB (< 250 ansatte) eller befinner seg i utlandet (EØS). Ingen av virksomhetene kan bidra med mer enn 70 % av prosjektkostnadene. ¹ Definsjonen er også avhengig av omsetnings- eller balansetall samt eierskap.

27 Kostnader som kan inkluderes Personellkostnader - bedriftenes egen innsats (timelønn = 1 promille av årslønn) Materialer, instrumenter, utstyr som er nødvendig for prosjektgjennomføringen¹ Konsulentkostnader, d v s kjøp av tjenester og rådgiving, herunder kjøp av forskningsresultater, markedsanalyse, teknisk kunnskap, patenter, design osv. Administrasjons- og reisekostnader ¹ Investeringer i bygg, anlegg eller lignende kan ikke tas med NB! Evt. restverdier i prosjektet, f eks salgbar prototyp eller deler av innkjøpt utstyr, må trekkes fra.

28 Case

29 Utvikling av en ny og mer miljøvennlig rensemetode for raffinørsegment for Norske Skog as LAFOPA as, Verdal etablert i 1980, 70 ansatte Utvikling av en maskin for enklere, raskere, mindre ressurskrevende og mer miljøvennlig rensing av raffinørpakker og raffinørsegment innen papirindustrien Utviklingsarbeidet ble gjort i tett samarbeide med Norske Skog asa, avd. KFG (kvalitetsfremmende gruppe), som avdekket og problematiserte forhold omkring arbeid og vedlikehold av raffinørsegmenter i massefabrikkens TMP (Termo Mechanical Pulp) Et arbeide som var meget arbeidsintensivt og hardt belastende. Bevilget IFU- tilskudd i 2006, kr Resultatet av prosjektet ble en prototyp på en vaskemaskin for rengjøring av raffinørsegment og segmentpakker. Produksjon av vaskemaskiner for salg er under planlegging til i første omgang til Norske Skog og siden på det internasjonale markedet. Rengjøringseffekten er meget bra og statisk arbeidsmengde er redusert fra 15 timer til 1 time for en raffinør, og en forbedret arbeidssituasjon for de ansatte. For kunden medfører dette også en årlig besparelse på ca pr raffinør. For Lafopa as er markedsutsiktene meget gode, med et estimat på 1000 maskiner på verdensbasis.

30 Mer informasjon om IFU/OFU finner du på våre nettsider (/ofu)!

31 Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor Innkjøp av varer og tjenester utgjør i gjennomsnitt ca 15 % av BNP. I 2006 beløp dette seg til i mrd. kroner: - Statsforvaltningen 137 (hvorav forsvar 20) - Kommuneforvaltningen 95 (hvorav fylkeskommuner 13) - Offentlig forretningsdrift 83 (hvorav 66 i oljesektoren) Til sammen utgjorde dette 315 mrd. kroner Anslagsvis 20 % representerte kompliserte, ikke standardiserte innkjøp.

32 Levanger Kirke - Nytt kirkeorgel Levanger <<kirken foto fra arbeidet med nytt orgel "organister>> sist oppdatert: stemmer, tre manualer og pedal Nils H. Torkildsen og Jann-Magnar Fiskvik har utarbeidet mensurer og intonert orgelet. Disposisjonen er satt opp i samarbeide med menighetens konsulent Per Fridtjov Bonsaksen. Jann-Magnar Fiskvik har utviklet og bygd rørverket. Per Ø. Torkildsen har vært leder for produksjon og montering. Tore Steinkjer har laget orgelhus og trepiper. Metallpiper er levert av H.G. Hüttmeyer, Fredrikstad og G.F. Bier, Tyskland Orgelfasaden er tegnet og fargesatt av Nils H. Torkildsen etter dialog med arkitekt Asbjørn Stein.