St.meld.nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional fremtid. Regionreformen. Høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Transkript

1 Namsos kommune Rådmannen Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg St.meld.nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional fremtid. Regionreformen. Høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Anbefaling fra det midlertidige utvalget legges frem som innstilling til formannskapet: Namsos kommune avgir følgende uttalelse til debattheftet til St.meld. nr. 12 ( ) vedrørende Regionreformen: 1. Hvorfor forvaltningsreform? Sp.: Er dere enige i målsettingene og behovet for en forvaltningsreform i Midt-Norge? Sv.: Ja, Namsos kommune mener absolutt at behovet for en reform er til stede. Bakgrunn er at vi trenger en robust og slagkraftig region i forhold til fremtidige utfordringer som vil komme. Det er naturlig å bevege seg i retning sørover. 2. Ny region i Midt-Norge Regjeringen ønsker at kommunene og fylkeskommune fatter vedtak når det gjelder: - Prinsipielt begrunnet preferanse for enten nåværende fylkesinndeling eller regionmodell, samt - forslag til egen inndeling innenfor fylkets foretrukne modell, og den øvrige modellen. Sp.: Er dere enige i at en region for Midt-Norge har egenskaper som: - Styrker Midt-Norges slagkraft og politiske makt? - Legger til rette for samling, etablering og utnyttelse av betydelige ressurser og miljøer for regional utvikling? Sv.: Namsos kommune vurderer Regionmodellen som den beste løsningen for Namsos kommune. Namsos kommune slutter seg til argumentasjon i debattheftet mht nordlige og sørlige grense for regionen, ref. kart i kap. 3 side 7. Namsos kommune ønsker ikke å ha meninger om detaljer i avgrensing. Det er for eksempel viktig å avklare med Sandessjøen og hva deres naturlige tilhørighet er. Namsos kommune mener at Fylkeskommunen og Fylkesmannen og oppgavene må tilpasses den nye modellen. Den regionale stat må legges inn under regionalt folkestyre og må ikke bli en forlenget arm av staten i for stor grad; kun innenfor tilsyns og kontrollfunksjon. Namsos kommune mener at en region i Midt-Norge vil være en styrking av slagkraft og politisk makt forutsatt at regionen tilføres myndighet, tar den og utøver den.

2 Namsos kommune mener en region i Midt-Norge vil gi muligheter til utnyttelse av betydelige ressurser forutsatt tilført kompetanse og økonomiske muligheter. Disse sitter i regionsenteret Trondheim og det naturlige snevrere omlandet. Det er viktig for Namdalen også å være en naturlig del av det omlandet. Viktig med gjensidig samarbeid. Trondheim er stor i en slik region og må være oppmerksom på det. Namdalen trenger å ha med seg meningsfeller inn i Midt-Norge Region. Disse finnes ikke nå. Trondheim må være villig til å ta inn over seg at de store vekstområder også ligger i nordelen av regionen. 3. Viktige kjennetegn ved Midt-Norge Sp.: Kjennetegn? Namsos kommune mener at avgrensningen av en Region i Midt-Norge kan ha utgangspunkt i debattheftets kart i kap. 3; fra og med Vefsn og Hattfjelldal i nord til og med Alvdal, Folldal, Averøy og Kristiansund i sør. Namsos kommune ønsker ikke å ha meninger om detaljer i avgrensing. Det er for eksempel viktig å avklare med Sandessjøen og hva deres naturlige tilhørighet er. 4. Mål for regioninndelingen Sp.: Er dere enig i målene og hensynene regioninndelingen bør ivareta? Namsos kommune mener at et hovedmål i regioninndelingen må være må være å bringe den regionale stat inn under folkestyre og dermed med demokratiske prosesser som arbeidsform. Et annet hovedmål i regioninndelingen må vøre Balansert utvikling. Et mål må være optimal utvikling som ivaretar hele regionen, dvs. at det skal skje ting også nord for Dovre i alle regioner - også i andre deler av Midt-Norge enn i nær region Trondheim. Balansert utvikling er et av de viktigste mottiltak til uhemmet sentralisering. 5. Regioninndelingen og oppgaveløsningen Sp.: Er dere enige i KS forslag til oppgaveoverføringer på samferdselssektoren? Namsos kommune mener at regionen må få ansvar for det som er av betydning å styre regionalt. Samtidig er det viktig å ikke miste det nasjonale perspektivet, eks. regionale flyruter som i dag lyses ut på anbud uten koordinering mellom regionene, noe som vanskeliggjør et koordineringsarbeide i ettertid. Andre viktige regionale oppgaver: - Kulturområdet. - Næring/innovasjon. - Høgskolesystemet inn under politisk styring. - Helsevesenet og sykehusdrift. Utvalget er delt i synet på om sykehusene bør under politisk styring. - Rammene legges sentralt, men prioriteringer og beslutninger må skje i de regionale fora. 6. Midt-Norsk identitet og tilhørighet Sp.: Mener dere at det er mulig å snakke om en midt-norsk identitet? Kan en region ha egenskaper som samler Midt-Norge og styrker tilhørigheten og identiteten? Namsos kommune mener at Midt-Norge er et begrep som i stor grad identifiserer regionen. 7. Samhandling mellom byer, kommunene, staten og øvrige partnere i oppgaveløsningen

3 Sp.: Hva mener dere vil kreves for å få til et godt samspill mellom byene, omlandet rundt og distriktene? Mener dere regionen kan ha forutsetninger for en god oppgaveløsning gjennom samhandling med kommunene? På hvilken måte må regionen innrette sitt arbeid for å sikre kontakten med kommunene? Mener dere at den regionale statsforvaltningen som hovedregel bør sammenfalle med regiongrensene? På hvilken måte må regionen innrette sitt arbeid for å sikre kontakten med den regionale staten? Namsos kommune mener at den tidligere regionsentertenkingen var rett sett med dagens øyne. Byen med service, offentlige tjenester og kompetanse kan ivareta innovative miljøer. Samhandling med Trondheim i regionen ligger i bases gjennom historien og styrker naturlig samarbeidet. Namsos kommune mener at den regionale statsforvaltningen bør ha sammenfallende grense med regiongrensene. 8. Valgkretser og demokrati Namsos kommune mener at Namdalen som eget valgdistrikt må diskuteres for å sikre representasjon fra distriktene. Dette vil sikre at lokale distriktsprioriteringer, i en valgkamp, ikke forsvinner i regionenes prioriteringer. 9. Effektiv ressursbruk og oppgaveløsning Sp.: Er dere enige i at Region Midt-Norge har potensial for effektiv ressursbruk og oppgaveløsning? Namsos kommune mener at Region Midt-Norge har potensial for effektiv ressursbruk og oppgaveløsning. 10. Balansert utvikling fordeling av funksjoner og arbeidsplasser i regionen Sp.: Er dere enige i at de regionale arbeidsplassene i regionen må fordeles på en slik måte at reformen ikke virker sentraliserende og etter prinsippene gitt ovenfor? I tilfelle på hvilken måte bør oppgavene fordeles? Namsos kommune mener det er viktig at de regionale arbeidsplassene fordeles på en måte som ikke virker sentraliserende. Kompetanseutvikling og -utveksling kan være ett kriterium for lokalisering av regionale arbeidsplasser. Namsos Kåre Aaalberg, leder Randi Dille Snorre Ness

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S St.meld.nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional fremtid. Regionreformen. Høringsuttalelse. Saksopplysninger Namsos formannskapet vedtok i sak 43/07 den : 1. Formannskapet oppretter et hurtigarbeidende midlertidig utvalg til å lage utkast til Namsos kommunes uttalelse til forvaltningsreformen som innspill til fylkestingets behandling av inndelingsspørsmålet. 2. Det midlertidige utvalgets sammensetning er: - Snorre Ness - Randi Dille - Kåre Aalberg Kåre Aalberg leder utvalget. Rådmann er sekretær. 3. Utvalgets frist er fredag 4. mai Utkast til uttalelse legges frem til behandling i formannskapets møte Hjemmel for vedtaket er Delegasjonsreglement; delegasjon til formannskapet 4.7 og Vår ref. 2007/ bes oppgitt ved henvendelse Fylkeskommunen har satt høringsfristen til 12. mai. Namsos kommune har fått godkjent utsatt til frist til etter formannskapets behandling den 15. mai. Uttalelsen fra Namsos kommune oversendes Nord-Trøndelag fylkeskommune og Kommunalog regionaldepartementet. Utvalget har hatt et møte. Utvalgets anbefaling har utgangspunkt i gjennomgang av debatthefte med konkrete spørsmål vedlagt stortingsmeldingen. Debattheftet er utdelt tidligere, men kan også hentes fra internettadressen: %20og%20ressursplanlegging/kraftsenter.pdf Brev fra KRD, statsråden, til kommunene datert 11. jan 2007 er tatt inn i saksutredningen i sin helhet: St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet la 8. desember 2006 fram St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Her presenteres oppgaveporteføljen til de nye regionene. Kommunenes rolle Kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen. Kommunene har i dag en omfattende oppgaveportefølje med ansvar for store og viktige oppgaver. Etter regjeringens oppfatning er det helt vesentlig, både for vårt demokrati og for å nå målet om en effektiv offentlig forvaltning, at kommunene også i fremtiden er generalistorganer med en bred og tung oppgaveportefølje. Kommunestrukturen i Norge er kjennetegnet ved kommuner som er geografisk vidstrakte og befolkningsmessig små. Sett på bakgrunn av at kommunene allerede har ansvar for en betydelig oppgavemengde, gjør en slik kommunestruktur det mindre aktuelt å legge nye store oppgaver til kommunene. Forvaltningsreformen bygger på en forutsetning om at kommunesammenslutninger fortsatt skal være frivillige, og at reformen ikke skal føre til sentralisering innad i regionene. Alternative modeller for inndeling

5 Stortingsmeldingen presenterer tre alternative modeller for oppgaver og inndeling av det nye regionnivået. Modellene bærer med seg ulike egenskaper og konsekvenser. Oppgaveporteføljen må veies opp mot konsekvensene av omstillinger. I en forsterket fylkesmodell vil regioninndelingen i all hovedsak tilsvare dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. Det foreslås at de nye regionene får ansvar for de oppgaver som fylkeskommunene har i dag, med mulig unntak av tannhelsetjenesten som skal vurderes i en egen stortingsmelding våren Videre vil regionene få ansvar for kjernen av nye oppgaver som er beskrevet i meldingen, det vil si oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, miljøvern, marin sektor, kultur, forskning og utdanning samt regional planlegging. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli relativt uendret i en forsterket fylkesmodell. En mellommodell innebærer et middels antall regioner, og vil føre til relativt mange inndelingsendringer. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli endret, da de fleste av dagens fylker vil bli berørt gjennom sammenslutning med ett eller flere nabofylker. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene nevnt ovenfor, og i tillegg kan det vurderes overført ytterligere oppgaver innen samferdsel ved at regionene kan få ansvar for hoveddelen av Statens vegvesen. Dette vil imidlertid være svært krevende. Stordriftsfordeler knyttet til dagens inndeling av Statens vegvesen vil gå tapt. Premisset om at forvaltningsreformen ikke skal føre til sentralisering innad i regionen vil være under press i en mellommodell. I en regionmodell vil regionene i stor grad tilsvare en landsdelsinndeling. Inndelingsendringer vil berøre alle dagens fylker, som enten vil bli slått sammen med ett eller flere nabofylker, eller delt mellom to eller flere regioner. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene som er nevnt under forsterket fylkesmodell. I tillegg kan det også være aktuelt å overføre ytterligere oppgaver innenfor samferdsels- og kulturområdet. Inndelingsendringene vil føre til et skifte i opplevelse av identitet og tilhørighet hos innbyggerne og kommunene. En konsekvens av regionmodellen kan være sentralisering innad i landsdelen, men dette kan motvirkes av planlagt fordeling av regionale arbeidsplasser innad i regionen. Både den forsterkede fylkesmodellen og regionmodellen vil kunne være aktuelle ved gjennomføring av forvaltningsreformen. Regjeringens foreløpige vurdering er at det kan overføres betydelige oppgaver uten store geografiske endringer. Regjeringen anser det som lite hensiktsmessig å legge mellommodellen til grunn for den framtidige inndelingen av det regionale nivået. For nærmere beskrivelse av oppgaver og modeller vises det til kapittel 4 og 8 i meldingen. Osloregionen I stortingsmeldingen foretas det en gjennomgang av styringsutfordringene i hovedstadsregionen og det presenteres fire alternative styringsmodeller som kan være aktuelle forvaltningsløsninger for regionen. Dagens organisering legger ikke godt nok til rette for å løse grenseoverskridende offentlige oppgaver i samsvar med viktige samfunnsmessige mål, nasjonalt og regionalt. Styringsutfordringene gjør seg særlig gjeldende innen regionale areal- og transportoppgaver. Dette er viktige utfordringer å løse, og jeg forventer at aktørene i regionen nå bruker tid på å bli enige om en modell som kan være egnet til å løse disse. De fire alternative styringsmodellene er: Regionmodell, etablering av et direkte folkevalgt organ i Osloregionen med selvstendig beslutningsmyndighet for regionale oppgaver og direkte beskatningsrett. Modellen innebærer en sammenslutning av Oslo og Akershus, men kan også omfatte andre fylkeskommuner. Modifisert regionmodell, hvor Oslo kommune beholder ansvaret for barnevern og de fylkeskommunale oppgavene som ikke er grenseoverskridende. Regionale areal- og transportoppgaver overføres til den nye regionen som har et større geografisk nedslagsfelt. Det etableres et indirekte valgt særorgan for Osloregionen, med selvstendig beslutningsmyndighet for utvalgte regionale oppgaver som areal og transport. Særorganet vil være en selvstendig juridisk enhet. Den siste modellen er at utfordringene løses ved hjelp av pålagt regionalt plansamarbeid med hjemmel i plan- og bygningsloven, som innebærer at staten pålegger aktørene i regionen å samarbeide om regional plan. De fire modellene inneholder mekanismer som i varierende grad bedrer mulighetene til å håndtere de aktuelle styringsutfordringene i regionen. Det er store forskjeller i modellenes egenskaper, særlig knyttet til demokratisk forankring og styring, effektivitet og oversiktlighet i forvaltningen. Dersom aktørene i Osloregionen gjennom prosessen finner fram til andre modeller som vil løse styringsutfordringene i regionen, kan disse også vurderes i det videre arbeidet. Kriterier for regiontilhørighet I vurderingene av regiontilhørighet bør det tas utgangspunkt i tre kriterier størrelse, funksjonalitet og identitet. De nye regionene skal bidra til en bedre og forsterket regional utvikling i landet. Den enkelte region skal være bærekraftig, samtidig som den ikke skal bli så stor at koblingen til kommunenivået blir vanskeliggjort. Den enkelte region skal utgjøre en helhet der både tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling har gode kår. Regioner må bygges rundt flere byer og tettsteder med omland på en måte som gjør at de utfyller hverandre for å få velfungerende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner. Det bør tas utgangspunkt i etablerte samarbeidsområder for kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og andre aktører.

6 Det bør tilstrebes at geografisk naturlig sammenhengende områder ikke blir delt på en slik måte at den regionale samordningen blir dårlig og at man mister mulige samordningsgevinster. Samtidig bør regionene inneholde flere samarbeidsområder for å motvirke sentralisering innad i regionene. Grensedragningen mellom regionene må vurderes nøye før forslag om regioninndeling fremmes. Grensedragning er i denne sammenhengen knyttet til to forhold. Et sentralt forhold er at regiongrensene ikke skal skjære gjennom sammenhengende områder. Et annet viktig forhold for kommunene er plasseringen av randsonekommuner. Når nye regioner skal deles inn, vil det i de fleste tilfeller være enkeltkommuner som kan være knyttet til flere regioner. Vurderinger av funksjonalitet og identitet vil være sentrale kriterier for å avgjøre plasseringen av enkeltkommuner. Den endelige avgrensningen av alle regionene skal så langt som mulig tilpasses i overensstemmelse med ønsker fra randsonekommunene, samtidig som også hensynet til regionene ivaretas. Prosess videre Jeg har sendt brev til alle fylkeskommunene for å informere om den videre prosessen med forvaltningsreformen, jf. vedlegg. Fylkeskommunene får nå ansvaret for å legge opp til prosesser som sikrer god forankring hos alle relevante aktører kommuner, nabofylker, regional statsforvaltning, næringsliv og frivillig sektor, slik at prosessene får en legitimitet som er viktig for gjennomføringen av reformen. Jeg har lagt vekt på at prosessene bør igangsettes snarest, slik at alle lokale og regionale aktører får tid til å gjennomføre en god prosess. Det er spesielt understreket at kommunene involveres og får tid til å ta stilling til inndeling og eventuelt egen tilhørighet. Regjeringen ønsker at det skal fattes vedtak når det gjelder: Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. Forslag til egen tilknytning innenfor a) foretrukket modell, og b) den øvrige modellen. Fylkeskommunene skal fatte vedtak i to omganger et foreløpig vedtak innen 30. juni 2007, og et endelig vedtak innen 1. desember Hvis kommunenes synspunkter skal bli tatt hensyn til må kommunene derfor fatte sine vedtak i god tid før fylkeskommunenes frister. Jeg oppfordrer alle kommunene til å sende sine uttalelser til aktuelle fylkeskommuner, og samtidig ønsker jeg at høringsuttalelsene også sendes til Kommunal- og regionaldepartementet. Regjeringen skal, blant annet på bakgrunn av de prosesser som skal gjennomføres på regionalt og lokalt nivå, våren 2008 legge fram et forslag for Stortinget om den framtidige inndelingen. Dersom man lokalt ikke kommer fram til enighet om inndelingen, eller enigheten ikke oppleves som funksjonell, vil regjeringen legge fram forslag som med utgangspunkt i de aktuelle modeller og kriteriene for regioninndeling gir en inndeling som er mest mulig hensiktsmessig i forhold til oppgavefordeling og regionale preferanser. Det endelige vedtaket om regioninndelingen vil bli fattet av Stortinget. Reformen skal gjennomføres fra 1. januar Med hilsen Åslaug Haga Kort oppsummering av N-Tr.lag fylkeskommune v/inge Fornes sin presentasjjon for Midtre Namdal Regionråd den : Det dreier seg om to alternative modeller: A. Forsterket fylkesmodell B. Regionmodell Forutsetningene fra N-Trøndelag for å gå for Regionmodell er at flere oppgaver; Statens vegvesen, Næringsutvikling og Innovasjon Norge, Høyere utdanning og noe på kultur, idrett og på miljø tillegges regionen. Status i dag: Oppgavefordelingen er ferdig. Regjeringspartiene + Venstre + deler av Krf er enige om innstillingen. Oppgaveporteføljen er tilnærmet lik i a. og b. Konklusjonen er derfor at oppgaveendringen ikke er argument nok til å endre geografisk inndeling. Hva bør vektlegges fra kommunene? A er mest behagelig. Hvordan sikre balansert utvikling? Inntektssystemet (andre overtar 130 mill) Hvordan vektlegge utviklingscenariene; to-nivå, storby osv. Er det tilstrekkelig oppgaver nå i dag eller skal en tenke på lenger sikt? Hopp over valgdistrikt. Dette er uavhengig av organisering og blir som det har vært. Hva er best for våre virksomheter; skolene, institusjonene osv.? Hva er best for kommunene?

7 Stikkord hentet fra referat fra regionrådsmøtet (etter Fornes presentasjon): Forvaltningsreformen: For å vurdere hvilken modell som vil passe best for Midtre Namdal er følgende problemstillinger viktig: Identitet Omdømmebygging og infrastruktur Ivaretakelse av lokaldemokratiet Robust region Langsiktig tenkning Ta hele regionene i bruk I tillegg kom det fram synspunkter i regionrådet som forsvarte både en forsterket fylkesmodell og en regionmodell. Vurdering Det vises til utvalgets anbefaling i innstillingen. Uttalelsen har utgangspunkt i sekretærens notater fra utvalgets møte. Utvalget har ikke hatt muligheter til å gi tilbakemelding. Utvalget kan komme til å legge fram bearbeidet anbefaling i formannskapets møte. Miljømessig vurdering Saken har ingen direkte miljøaspekter.