Overgang skole - lærebedrift

Transkript

1 Overgang skole - lærebedrift Rapport fra arbeidsgruppe Rapport fra arbeidsgruppe som våren 2012 har drøftet utfordringer knyttet til formidling med spesiell vekt på skolenes rolle og alternativ opplæring i skole (AOS). Arbeidsgruppen ble oppnevnt av AVGO v/ funksjonsleder fagopplæring på bakgrunn av mandat fra fylkesutdanningssjefen.

2 Innhold: side Innledning - Bakgrunn og mandat - Arbeidsgruppens sammensetting og møter - Tidsperspektiv og videre behandling Avgangselever YF våren 2011, hvor er de nå? 4 Formidlingsprosessen - Samarbeidsrutiner for det 13-årige opplæringsløpet -Skolenes forberedende arbeid Alternative former for organisering av formidlingsarbeidet -Eksempler fra andre fylker/skoler Forbedringsområder/mulige tiltak knyttet til formidlingsprosessen -Skolenes ansvar -Samarbeid med bedrifter/opplæringskontor som grunnlag for formidling -Opplæring i bedrift for elever, organisering og innhold -Utnyttelse av bedriftenes opplæringskapasitet Alternativ opplæring i skole (AOS) -AOS i Nord-Trøndelag -Gjennomføring av AOS Forbedringsområder/mulige tiltak knyttet til AOS -Alternativ bruk av ressurser til AOS Vedlegg og referanser 11 1

3 Innledning Bakgrunn og mandat Arbeidsgruppen er nedsatt av AVGO og bakgrunn og gruppens mandat fremgår av Fylkesutdanningssjefens notat av , «Oppfølging etter Karlsenutvalget og Flere gjennom», vedlegg 1 : Gruppen skal vurdere og komme med forslag til hvordan en kan gjøre elevene mer klar (kunnskap og holdninger) for opplæring i bedrift alternative former for organisering av formidlingsarbeidet alternative modeller for forsterkede Vg3 tilbud Mandatet må sees i sammenheng med Fylkestingets senere vedtak i sak 11/90, Strategi tilbudsstruktur videregående opplæring 2020, punkt 4: Det utredes hvordan den enkelte skole kan ta et større ansvar for elever på yrkesfag som går ut fra Vg2. I dag er det her de fleste elevene avbryter videregående opplæring Det er naturlig å se på arbeidsgruppens arbeid våren 2012 som et begrenset forberedende arbeid i forhold til enkeltpunkter i fylkestingets vedtak, herunder punkt 4. På denne bakgrunn har arbeidsgruppens hovedfokus vært hvordan en kan gjøre elevene mer klar (kunnskap og holdninger) for opplæring i bedrift og alternative former for organisering av formidlingsarbeidet. Kartlegging av nåsituasjonen i forhold til gjeldende rutiner og tallmateriale for et spesifikt avgangskull YF har vært sentralt. Arbeidsgruppens arbeid vil i neste omgang kunne inngå i en større utredning på bakgrunn av fylkestingets vedtak i sak 11/90 med oppstart høsten Tilsvarende sammenheng er også knyttet til fylkestingets vedtak knyttet til Oppvekstprogrammet i sak 10/80 der det bl.a. konkret pekes på følgende tiltaksområder på bakgrunn av sluttrapporten fra Flere gjennom: 2. Sikre kvaliteten ved overganger. 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift. Arbeidsgruppen har med utgangspunkt i mandatet sett på internstatistikk fra AVGO for avgangskullet fra yrkesfaglige utdanningsprogram i Nord-Trøndelag våren Gruppen har drøftet formidlingsprosessen og alternativ opplæring i skole Vg3 med utgangspunkt i kartlegging av eksisterende rutiner på 3 utvalgte skoler. Vi har i noen grad også sett på eksempler fra andre fylker. På bakgrunn av drøftingene foreslår gruppen konkrete tiltak i tilknytning til formidlingsprosessen og AOS. 2

4 Arbeidsgruppens sammensetting og møter Hans Egil Berg, rådgiver AVGO fagopplæring (gruppeleder) Per Kristian Storstad, rådgiver AVGO fagopplæring Tore Mølnvik, avd.leder Steinkjer vgs Marit Aagesen, avd.leder Olav Duun vgs Harald Granheim, OK-NT/stedfortreder Roger Lillemark, OK-NT. Randi Røsæg, rådgiver AVGO inntak Frank Sjøli, rådgiver AVGO skoleutvikling/plan Bjørn Drægebø, karriererådgiver Levanger vgs Arbeidsgruppen har hatt 4 møter. Møte Fylkets Hus Møte Fylkets Hus Møte Fylkets Hus Møte Fylkets Hus Tidsperspektiv og videre behandling Arbeidsgruppen leverer rapport til funksjonsleder fagopplæring i juni. Funksjonsleder fagopplæring er ansvarlig for videre behandling fram til ev. vedtak som grunnlag for implementering av tiltak. Rapporten vil naturlig inngå som grunnlagsdokument for Arbeidsgruppen 2020 ved utredning av spesielt punkt 4 i Fylkestingets vedtak i sak 11/90. 3

5 Avgangselever Vg2 YF våren 2011, hvor er de nå? Som bakgrunn for drøfting av utfordringer knyttet til overgang skole lærebedrift har arbeidsgruppen sett på intern statistikk i AVGO som viser situasjonen for et spesifikt årskull yrkesfagelever. Oversikten viser alle avgangselever på yrkesfaglige utdanningsprogram, med og uten utdanningsrett våren elever avsluttet Vg2 YF våren 2011, 562 (46,7 %) av disse søkte lærlingplass. Følgende oppsett viser avgangselevenes fordeling på aktivitet skoleåret 2011/2012: Fått læreplass (lærlinger og lærekandidater) * ,23 % Påbygging inkl. Vg3 Medier og kommunikasjon og Vg3 Naturbruk med studiekompetanse % Vg3 yrkeskompetanse 56 4,65 % Annet skoletilbud/omvalg 81 6,73 % Alternativ opplæring i skole (AOS) 20 1,66 % Annet/OT * ,64 % Arbeidspraksis 12 0,99 % Ordinært arbeid 32 2,66 % Påbegynt vg opplæring høst 2011 og sluttet 33 2,74 % Sykdom/omsorg 6 0,49 % Militærtjeneste 1 0,08 % Sum 1203 Se fullstendig oversikt fordelt på utdanningsområdene, vedlegg 4. * 484 inngåtte lærekontrakter/opplæringskontrakter tilsvarer 86,1 % av søkertallet for opplæring i bedrift. *I gruppen Annet/OT er det mange som har takket nei til tilbud og som AVGO ikke har ytterligere informasjon om. For øvrig består gruppen av: -ungdom med ungdomsrett opp til 21 år meldt OT -ungdom med ungdomsrett over 21 år ikke meldt OT 4

6 -ungdom med ikke-rett år ikke meldt OT -voksne over 25 år ikke meldt OT -elever fra andre fylker som følges opp av hjemfylke 111 avgangselever fra Vg2 MK inngår i oversikten over avgangselever på yrkesfaglige utdanningsprogram og bare 5 av disse søkte læreplass. På Vg2 Naturbruk var det 86 avgangselever og 17 søkte læreplass. Tilsvarende søkte bare 105 av 272 avgangselever fra Vg2 Helse og sosialfag lærlingplass. Elevene fra disse 3 utdanningsområdene søker i stor grad påbygging eller Vg3 med studiekompetanse. Av totalt 350 avgangselever fra YF våren 2011 som gikk påbygging eller Vg3 med studiekompetanse skoleåret 11/12 kom 229 (65,4 %) fra disse utdanningsområdene. De øvrige 121 påbyggingselevene kom noenlunde jevnt fordelt fra BA, DH, EL og SS mens det det fra TIP (6)og RM (12) kom forholdsvis få elever over til påbygging. NIFU-rapport 2/2012 «Påbygg et gode eller en nødløsning» viser at foran skoleåret hadde 92 prosent av påbyggingselevene i fylkene Nord-Trøndelag, Østfold, Akershus, Rogaland og Buskerud påbygg som førsteønske, men den viser også at 6,2 prosent av disse elevene primært hadde ønsket seg en læreplass. Innen Bygg og anlegg har 118 fått læreplass mens det bare var registrert 108 primærsøkere. Dette innebærer at flere med lærlingplass på lavere ønske har akseptert tilbud om lærlingplass. Med utgangspunkt i situasjonen for avgangskullet Vg2 YF våren 2011 ser det ut til at utfordringene knyttet til overgang mellom Vg2 YF og opplæring i bedrift er størst i Helse- og sosialfagene og Service- og samferdsel der mismatch mellom inngåtte lærekontrakter/opplæringskontrakter og søkertall er betydelig. Avviket mellom søkertall og inngåtte kontrakter er henholdsvis 31 plasser innen HS og 33 plasser innen S&S. Innen flere av utdanningsområdene der det er naturlig å tenke overgang til lærlingplass i bedrift er det en stor andel avgangselever som ikke søker lærlingplass. Det må stilles spørsmål om økt fokus på skolenes forberedende arbeid for å forberede elevene på opplæring i bedrift kan føre til at flere elever ønsker å fortsette sin videregående opplæring i lærebedrift. 5

7 Formidlingsprosessen Samarbeidsrutiner for det 13-årige opplæringsløpet AVGO har tidligere utarbeidet 2 rutinebeskrivelser kalt Samarbeidsrutiner for det 13-årige opplæringsløpet, rutinebeskrivelse A:«Søking og inntak av elever, lærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelegging», vedlegg 2 og rutinebeskrivelse B: «Søking, inntak og formidling av lærlinger», vedlegg 3. I rutinebeskrivelse A fremgår at AVGO er ansvarlig for formidlingen og at skolen har et delansvar sammen med AVGO og PPT i forhold til å avklare aktuelle lærekandidater kommende opplæringsår. Skolen skal samhandle med bedrift/opplæringskontor og skal bl.a. ta initiativ til et møte innen utgangen av 1. termin i Vg1 og Vg2 med samarbeidspartnere for å planlegge videre opplæring. I rutinebeskrivelse B fremgår det også at AVGO er ansvarlig for formidlingen. Skolen har ikke noe konkret ansvar ut over henvisning til at «videregående skole samhandler med bedrift/opplæringskontor og legger strategi på utplassering gjennom PTF for å fremskaffe mulig lærlingplass». Den konkrete formidlingen ivaretas i form av at AVGO sender ut lister over læreplass-søkere til opplæringskontor og bedrifter utenfor opplæringskontor og registrerer inngåtte kontrakter. Opplæringskontorene har egne rutiner for hvordan de følger opp formidling til sine medlemsbedrifter og enkelte opplæringskontor innhenter egne søknader fra elevene i Vg2 i forbindelse med skolebesøk slik at de i realiteten starter formidlingen før AVGO sender ut formidlingslistene. Ikke alle elever søker lærlingplass via og opplæringskontorene og AVGO oppdaterer hverandre for registrering av søkere. Skolenes forberedende arbeid Hvordan vi kan gjøre elevene mer klar (i forhold til kunnskap og holdninger) for opplæring i bedrift. Skolens forberedende arbeid for å bidra til at elevene skal være best mulig formidlingsbar. Skolenes forberedende arbeid kan beskrives på system- og elevnivå: Systemnivå: Samarbeid med bedrifter/opplæringskontor om informasjonsbesøk i skolen, opplæringsperioder i bedrift i Prosjekt til fordypning/programfag osv. Elevnivå: Tidlig reaksjon på bakgrunn av lav måloppnåelse og/eller stort fravær, innsetting av støttetiltak, realitetsorientering elev og foresatte i forhold til fremtidige utdannings- og yrkesmuligheter, karriererådgiving. Det er for øvrig innført rapportering der skolene sender oversikt til AVGO innen 20. juni over elever som anses ikke å klare kompetansekravene som grunnlag for opptak til neste nivå og disse elevene skal følges opp individuelt. Arbeidsgruppen har drøftet eksempler fra Levanger vgs, Steinkjer vgs og Olav Duun vgs, vedlegg 5, 6 og 7 som viser at skolene på ulikt vis har fokus på forberedende arbeid både på systemnivå og elevnivå. Arbeidet på elevnivå er til dels basert på beskrevne rutiner og ansvarsfordeling mens arbeidet på systemnivå, spesielt samarbeid med opplæringskontor og bedrifter i stor grad er personavhengig i forhold til avd.leder/kontaktlærer/faglærer. 6

8 Alternative former for organisering av formidlingsarbeidet Eksempler fra andre fylker/skoler Finnmark fylkeskommune har innført stillinger som fagopplæringskoordinator ved hver vg skole som skal være fylkeskommunens 1.linjetjeneste i forhold til å få flere søkere formidlet til lærekontrakt/opplæringskontrakt. Ordningen ble bl.a. innført med utgangspunkt i at skolene har et bredt kontaktnett med lokale bedrifter som antas å kunne videreutvikles. Sør-Trøndelag fylkeskommune innfører større ansvarliggjøring av skolene i 2012 ved å etablere en formidlingsansvarlig i skoleledelsen på hver skole som skal bidra aktivt i formidlingen av egne elever til lærlingplass eller opplæringskontrakt. Skolene skal holde kontakten med avgangselevene igjennom formidlingsperioden. Melhus videregående skole i Sør-Trøndelag benytter bl.a. «Tilsagn om lærlingplass», et dokument alle elever har med seg ut i den bedriften de har opplæring i med mål tidlig formidling. Det fokuseres spesielt på at elevene skal benytte opplæringsperioden i bedrift til å legge igjen et godt inntrykk gjennom god arbeidsinnsats og gode holdninger. Tilsagn om lærlingplass i en bedrift vil også kunne bidra til nyrekruttering av lærebedrifter. Forbedringsområder/mulige tiltak knyttet til formidlingsprosessen: Skolenes ansvar Skolenes konkrete delansvar for formidling av lærlinger og lærekandidater forventes avklart når Arbeidsgruppen 2020 skal behandle punkt 4. i fylkestingets vedtak i sak 11/90 høsten Ansvaret må deretter synliggjøres i de 2 dokumentene «Samarbeidsrutiner for det 13-årige opplæringsløpet». I disse rutinebeskrivelsene brukes i dag begrepene «utplassering» og «arbeidspraksis», dette må erstattes av «opplæring i bedrift» Ivaretakelse av skolenes forberedende arbeid på systemnivå og individnivå og delansvar for formidling. Når skolene eventuelt får et utvidet ansvar for å følge opp avgangselever som søker lærlingplass vil dette kunne sees i sammenheng med ansvar for skolens forberedende arbeid. (en mulig parallell til «formidlingsansvarlig» i Sør-Trøndelag?) Kritisk for at skolene kan ta et større ansvar for avgangselever som søker lærlingplass er god dialog mellom AVGO, opplæringskontorene og skolene i formidlingsperioden. Samarbeid med bedrifter/opplæringskontor som grunnlag for formidling. Når elever skal ha opplæringsperiode i bedrift bør det legges føringer for at skolene først og fremst samarbeider med godkjente lærebedrifter som har reell mulighet til å ta inn lærling påfølgende år, dette betinger bl.a. nært samarbeid med opplæringskontorene der det forefinnes intensjonsavtaler med medlemsbedriftene. I tillegg må skolenes samarbeid med andre bedrifter kunne brukes som døråpner og nyrekruttering av nye lærebedrifter. All erfaring tilsier at elever som igjennom et godt organisert opplæringsopphold i en bedrift skaper et godt inntrykk av seg selv i stor grad bidrar til egen formidling. Mao kan vi anta at bedre rutiner for opplæringsperioder i bedrift = bedre formidling. 7

9 Opplæring i bedrift for elever, organisering og innhold. «Utplassering» og «arbeidspraksis» brukes fremdeles som begrep i mange sammenhenger men er ikke dekkende for organisering og innhold knyttet til elever som får opplæring i bedrift som del av faget Prosjekt til fordypning eller øvrige programfag. Det er viktig at skolene bevisst bruker begrepet opplæring i bedrift for å fokusere på at dette er en del av opplæringen og har konkret innhold knyttet til læreplanmål. Samarbeid med bedrifter om opplæringsperioder i bedrift for elever bør formaliseres og implementeres i partnerskapsavtaler der også intensjon om inntak av lærlinger kan være en del av avtalen. Det er naturlig at skolene med dette inngår egne partnerskapsavtaler med aktuelle opplæringskontor da aktuelle samarbeidsbedrifter i stor grad vil være medlemsbedrifter av opplæringskontor. Før elevene møter i bedrift må skolene på forhånd ha inngått avtale med bedriften som formaliseres med kontrakt eller brev til bedriften der nødvendig informasjon fremgår: Elevens navn/tlf. og foresatte/tlf. (elever under 18 år) Ansvarlig lærer som skal ha oppfølging av eleven i bedrift/tlf. Kontaktperson i bedrift/tlf. Forsikringsforhold gjeldende for elever i bedrift Henvisning til læreplanmål/innhold og hensikt med opplæringen i bedrift Dokumentasjon og vurdering Det bør vurderes om skolene skal innføre «Tilsagn om lærlingplass» jfr. eksempel fra Melhus vgs til bruk for elever som har opplæringsperiode i bedrift. Det må vurderes bruk av forskjellige former for opplæringsbok der det er hensiktsmessig. Skolene bør vurdere å etablere ordning med et møte med elever og bedrifter i forkant av opplæringsperioder i bedrift. Erfaringer fra Steinkjer vgs BA og HS med slike møter er positive da det skaper trygghet for elevene, bedrifter og elever kobles sammen og det fokuseres på læreplanmål og vurdering i samarbeid mellom skole og bedrift. Utnyttelse av bedriftenes opplæringskapasitet. Skolene bør regionsvis samarbeide om best mulig utnyttelse av bedriftenes opplæringskapasitet ved å fordele tidspunktene for opplæringsperioder i bedrift i samarbeid med opplæringskontor der det er aktuelt. Dette for å unngå at bedriftene opplever at skolene står «i kø» for å få sende elever ut, jfr. prosjektrapport fra koordineringsprosjekt PTF innenfor faglig nettverk TIP med deltakende skoler Levanger vgs, Verdal vgs og Steinkjer vgs, vedlegg 8. Spesielt de store skolene må også være oppmerksom på internt samarbeid mellom utdanningsprogram som naturlig vil samarbeide med de samme bedriftene så skolen fremstår samlet 8

10 og profesjonelt i kontakt med bedriftene. For eksempel kan utdanningsområdene RM, TIP, EL og ST på Levanger vgs tenkes å ha samarbeid om opplæringsperioder for elever i en og samme bedrift. Alternativ opplæring i skole (AOS) AOS i Nord-Trøndelag I NT får alle med opplæringsrett som søker lærlingplass tilbud om Alternativ opplæring i skole (AOS) tilsvarende et skoleår hvis de ikke har fått lærlingplass innen 1. november. En forholdsvis stor andel av de som får tilbud om AOS ønsker ikke slikt tilbud. Av avgangskullet våren 2011 var det registrert 78 søkere som ikke hadde fått lærlingplass pr. 1. november og bare 20 av disse ønsket AOS-tilbud. Fram til skoleåret 11/12 har bare en liten andel av de som starter på AOS-tilbud gjennomført med avsluttende fag/svenneprøve og bestått resultat. AOS-tilbudet ble i hovedsak lokalisert på 2 skoler i fylket fra skoleåret 10/11. Flere AOS-elever har fått individuell forlengelse av tilbudet med 3 6 mnd. Disse tallene må sees i sammenheng med at AVGO sender ut brev til alle som ikke er formidlet allerede i august med forespørsel om de ønsker tilbud om AOS hvis de ikke har fått lærlingplass innen 1. november. (kilde internstatistikk AVGO) Finansering av AOS-tilbud har vært en forhandlingssak og vil avhenge av elevtall, fag og hvilke muligheter skolen har for samarbeid med bedrifter etc. Kostnaden vil m.a.o. variere fra tilbud til tilbud. Gjennomsnittlig elevplasskostnad for yrkesfagelever i Nord-Trøndelag er ca ,- og dette kan være et av flere utgangspunkt for finansiering. Gjennomføring av AOS Det er ingen mal på hvordan AOS skal gjennomføres og erfaringsvis har skolene hatt stor frihet til å organisere dette med utgangspunkt i den aktuelle økonomiske rammen og hva som har vært hensiktsmessig i forhold til mulig bedriftssamarbeid. Felles for de forskjellige tilbudene i NT har imidlertid vært at skolene i stor grad har inngått avtaler med bedrifter om opplæring i bedrift med oppfølging fra lærer kombinert med ukedager/perioder på skolen. Det har ikke blitt inngått avtaler om tilskudd til bedriftene som har tatt i mot AOS-elever. Brønnøysund videregående skole i Nordland hadde skoleåret 10/11 4 AOS-elever innenfor TIP-fag som medførte en tildeling på ,- pr. elev. Med dette utgangspunktet organiserte skolen et løp på 3 mnd. opplæring på heltid i skolen og inngikk deretter avtale med bedrifter om 7 mnd. heltids opplæring med tilskudd på 5000,- pr. elev pr. mnd. Opplæringskontor var ikke engasjert i denne avtalen. (ref. avd. leder Knut Kjølsøy, Brønnøysund vgs. Nordland fylkeskommune har i utgangspunktet finansiert AOS med en sum tilsvarende lærlingtilskuddet (basistilskudd 1) ,- pr. elev. De har imidlertid eksempler på at totalkostnaden for enkelte tilbud har blitt betydelig høyere enn dette og vurderer andre muligheter for organisering av Vg3-tilbud der de bl.a. drøfter å gi skolene ansvar for oppfølging av egne elever som ikke får læreplass. (ref. teamleder Sten Tennfjord, Utdanningsavdelingen Nordland Fylkeskommune) Sør-Trøndelag fylkeskommune behandler sak om alternativ opplæring i skole Vg3 i fylkestinget i juni 2012 og vil der ta stilling til forsøk med Vg3 over 1,5 år. Det foreslåtte forsøket innebærer at en 9

11 pilotskole prøver ut et opplegg innenfor kjøretøyfagene med Vg3 over 1,5 år i nært samarbeid med bedrifter der målet er fagprøve etter gjennomført løp. (ref. Fagsjef Herdis Floan, Fagenhet videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune) Kunnskapsdepartementet har i brev av invitert fylkeskommunene til å søke om å delta i utprøving av alternativer til Vg3 i skole. Dette er initiert av at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring(sry) har anbefalt utprøving av Vg3 innenfor rammen av 2 år. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke valgt å søke om deltakelse i slikt forsøk. Forbedringsområder/mulige tiltak knyttet til AOS: Alternativ bruk av ressurser til Vg3 Når skolene henvender seg til bedrifter med forespørsel om samarbeid knyttet til AOS-elever etter endt formidlingsperiode har bedriftene allerede hatt mulighet til å inngå lærekontrakt med de samme lærlingplass-søkerne med ordinære tilskuddsordninger. Når skolene ber om samarbeid med bedriftene om AOS-elever innebærer det at bedriftene ikke får tilskudd og at elevene ikke skal ha noen form for lønn. Eksempelet fra Brønnøysund vgs viser at når skolen organiserte et «repetisjonskurs» på 3 mnd. i skolen og deretter ga tilskudd til bedriftene for å ta i mot AOS-elever i 7 mnd. ble det betydelig lettere å få til samarbeid med bedrift. Imidlertid må det da stilles spørsmål om det ikke like gjerne kunne vært inngått avtale om ordinær lærekontrakt/opplæringskontrakt og at den økonomiske rammen for AOS-tilbudet heller kunne vært omdisponert til styrkingstilskudd for å oppnå dette. Det må etter gruppens syn vurderes om det som alternativ til AOS kan brukes ekstra midler ut over basistilskudd til en «siste runde» med opplæringskontor og bedrifter for å avklare om det likevel er mulig å fremskaffe lærekontrakt eller opplæringskontrakt til de som ikke er formidlet og som ønsker et alternativt tilbud. I en slik sammenheng kan det eventuelt vurderes om skolen kan tilby et intensivkurs for å styrke søkernes forutsetninger før oppstart av opplæring i bedrift. Det er videre mulig for AVGO å fastsette individuell forlengelse av læretid etter søknad fra bedrift og lærling både ved tegning av lærekontrakt og underveis i læretiden. Flere av vekstbedriftene og arbeidsmarkedsbedriftene kan ha spesielle forutsetninger for å organisere opplæring til elever med lav måloppnåelse /lav motivasjon og det vil derfor være naturlig å søke spesielt samarbeid med disse hvis et slikt tiltak blir aktuelt. Vi viser for øvrig til nylig inngått samarbeidsavtale mellom vekstbedriftene v/accretio AS og AVGO. Det må forutsettes at det samarbeides med opplæringskontor hvis aktuell bedrift er medlemsbedrift i OK. Levanger Hans Egil Berg Leder arbeidsgruppen 10

12 Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Fylkesutdanningssjefens notat av Vedlegg 2: Samarbeidsrutiner for det 13-årige opplæringsløpet, rutinebeskrivelse A «Søking og inntak av elever, lærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelegging» Vedlegg 3: Samarbeidsrutiner for det 13-årige opplæringsløpet, rutinebeskrivelse B: «Søking, inntak og formidling av lærlinger» Vedlegg 4: Avgangselever Vg2 YF vår 2011, hvor er de nå fordelt på utdanningsområder Beskrivelser av skolenes rutiner for forberedende arbeid knyttet til overgang skole-lærebedrift: Vedlegg 5: Steinkjer videregående skole, eksempel fra BA Vedlegg 6: Olav Duun videregående skole, eksempel fra BA Vedlegg 7: Levanger videregående skole, eksempel fra HS Vedlegg 8: Prosjektrapport Koordinering av prosjekt til fordypning TIP nettverket Utrykte vedlegg: Vedlegg 1: Fylkestingets vedtak i sak 90/11 Vedlegg 2: Fylkestingets vedtak i sak 10/80 Vedlegg 3: NIFU-rapport 2/2012 «Påbygg et gode eller en nødløsning» Referanser: Avdelingsleder Knut Kjølsøy, Brønnøysund vg skole, Nordland Fylkeskommune Sten Tennfjord, Utdanningsavdelingen Nordland Fylkeskommune Herdis Floan, Utdanningsavdelingen Sør-Trøndelag Fylkeskommune 11