Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

Transkript

1 Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

2 Ph.d.-prosjekt The Momentum of Coordination Reform; its Impact on the Rehabilitation Field Hovedveileder Grace Inga Romsland Fagsjef sykepleie Sunnaas sykehus HF Førsteamanuensis HiOA, Fakultet for Helsefag Biveileder Helle Ploug Hanssen Professor Syddansk Universitet, Institut for Sundhedstjenesteforskning Biveileder Marte Feiring Førsteamanuensis HiOA, Fakultet for Helsefag

3 1. Helsepolitikk og rehabiliteringspolitikk 2. Rehabiliteringspolitikkens aktører 3. Hva skjer nå? 4. Hvorfor er det behov for å forske på hva rehabilitering er? 5. Om min studie og et mulig svar på spørsmålet

4 Hva er rettferdighet og likeverdighet i et samfunn? Hva vil det si å leve med en funksjonsnedsettelse, og hva skal samfunnet møte funksjonsnedsettelsen med?

5 Helsepolitikk/ rehabiliteringspolitikk i Norge Frem til1990-tallet: Fremvekst av ulike velferdsmodeller Den Norske Modellen Yt etter evne, motta etter behov Solidaritet! Universalisme? Moralske anskuelser! Rehabilitering: Et krevende område i politikken mangefasettert vanskelig å nå politisk konsensus om Når behandlingen ikke lengre har effekt, og livet fremdeles er utfordrende hvilke tiltak skal iverksettes da? Hvor stort tilbud skal de som ikke kan arbeide få? Skal de som kanskje kan komme tilbake til arbeid få mer enn de som aldri vil kunne arbeide? Hva skaper funksjonshemming? Er det kroppen som skaper begrensningene? Er det omgivelsene som skaper barrierene? Er det begge? Rammebetingelser for rehabliteringsvirksomhet: Spilleregler som budsjett/ finansiering/ lover/ forskrifter/ funksjonsfordelinger Praksisformer som bygger på vitenskap og evidens/ skjønnsutøvelse

6 Hvem utgjør rehabiliteringsaktørene? Samfunnets forventninger til profesjonene og myndighetene! Befolkningen brukergrupper individer Aktive brukerorganisasjoner Utdanningsinstitusjonene, forskningsmiljøer Fagforeninger Fagutdannet helsepersonell i rehabiliteringsfeltet Faglige og etiske regelverk Etater, tjenestenivåer, virksomhetsområder Flerfaglige tilbud, tverrfaglig samarbeid, tverrprofesjonell praksis En stadig mer spesialisert spesialisthelsetjeneste utredning, diagnose, helsehjelp og en stadig mer spesialisert kommunehelsetjeneste! og hvor lokalt kan rehabiliteringsvirksomheten tilbys? Hverdagsrehablitering! Et fagteam som utøver rehablitering? Eller et fagteam som lærer opp de som arbeider i møter med brukerne som for eksempel hjemmehjelperne Hjemmerehabilitering!

7 Hva er rehabilitering? Praksis? Konsept? Medisinsk/ individuell modell Sosial/ politisk modell individuell modell

8 Medisinsk/ individuell modell Sosial/ politisk modell

9 Formålet med forskningsprosjektet er å se nærmere på hvordan dagens helsepolitikk påvirker forståelser av rehabilitering; Gir Samhandlingsreformen endringer i vår forståelse av hva rehabilitering er? I så fall på hvilken måte? Del 1 den synkrone dimensjon Del 2 den diakrone dimensjon Del 3 Syntese

10 Del 1 Diskursanalyse av politiske tekster; to nøkkeltekster Rehabiliteringsmeldingen St.meld. 21 ( ) Samhandlingsreformen St.meld. 47 ( )

11

12 Røberg. Fag- og forskningsdagene Helse Sør- Øst 11.mars 2015

13 Forebygging/ Helsefremming Helseatferd? Fravær av sykdom?

14 Forløpstenkning

15 Mestring

16 Ja, vi har hatt en sosial vending (POLITISK, da)! Vektlegging av rehabilitering FØR behovet oppstår (forebygging, helsefremming, standardisering) og litt rehabilitering ETTER at behovet har oppstått (utskrivningsklare, ganske syke pasienter) Forventninger hviler i større grad på at den enkelte tar ansvar for egen helse (funksjonshemming og kronisk sykdom.. ett og det samme?) Tjenestetilbydere og myndigheter har koordinert samarbeid som første post på sin instruks

17 Rehablitering er.. Situasjonsorientert Samhandlingsreformen Rehabiliteringsmeldinga Sykdomsorientert Samfunnsorientert Brukerorientert Tjenesteyterorientert