Integrering av forskningskompetanse i klinisk virksomhet

Transkript

1 Integrering av forskningskompetanse i klinisk virksomhet Marie Berg, PhD Rådgiver, Regional Kompetansetjeneste Rehabilitering HSØ og Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus 1

2 Dette foredraget vil handle om: 1. Sunnaas strategiske plan for å bygge opp forskningen ved sykehuset og implementere forskning i klinikk. 2. Satsning på kunnskapsbasert praksis (heretter kalt KBP) for alle ansatte siden Ulike samarbeidsformer i forhold til forskning, klinikk og utdanning. 2

3 Bakgrunn Kunnskapsbasert helsetjeneste Helsepersonell er pålagt å: ta faglige avgjørelser basert på systematisk innehentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i gitte situasjoner (Jamtvedt og Nordtvedt 2008) Økende krav til forskningsbasert kunnskap innen helseprofesjonene fra samfunnet. Jeg vil støtte rehabilitering, men jeg må vite om det virker Bent Høie på Nasjonal nettverkskonferanse i revmatologisk rehabilitering 3

4 Bakgrunn Pasienter og pårørende etterspør om våre tiltak har effekt Informasjonsteknologi gir pasienter og pårørende enkel tilgang til forskningsartikler Vi søker i dag etter kunnskap om diagnoser og behandling på nettet 4

5 Bakgrunn KBP mulighet og utfordring for helsefagene Vansker med å bruke prinsipper for evidenshierarki i forhold til helsefaglig forskning Gap mellom vår evidens og vår kliniske praksis 5

6 Bakgrunn Kunnskapsbaserte helsetjenester Kun vitenskaplige data er ikke nok Vitenskaplige data er aldri tilstrekkelig for å ta kliniske beslutninger eller gi pasientanbefalinger Vitenskaplige data må integreres med klinisk kompetanse og klinisk skjønn 6

7 Handlingsplan trinn 1: En sentralt plassert forskningsavdeling med gode linjer til ledelsen Sunnaas sykehus har gitt høy prioritet til forskning fra 2003, basert på en internasjonal evaluering fra forskningsrådet Oppbygging av forskning ved Sunnaas sykehus Johan K. Stanghelle, Professor MD PhD, Forskningsdirektør, Sunnaas Sykehus HF/ Universitet i Oslo. 7

8 Handlingsplan trinn 2: Internasjonalt samarbeide Plan for kompetanseheving Vedtak om satsning på kunnskapsbasert praksis, nedfelt i strategisk plan for Sunnaas sykehus HF Gjesteprofessorer: - Karolinska Institutet - Göteborgs Universitet - Syd Danske universitet Internasjonalt samarbeid for alle forskere 8

9 Kunnskapsbasert praksis Hovedsatsningsområde for ergoterapeutene siden 2007 All ergoterapeuter i klinikken har deltatt Kompetanseheving har tatt utgangspunkt i ergoterapeutenes kliniske hverdag Ergoterapeutene har selv valgt problemstillinger som de ønsket mer kunnskap om 9

10 Hvordan arbeidet vi? Inndeling av arbeidsgrupper ut i fra seksjoner, to til tre i hver gruppe Hver gruppe utarbeidet problemstilling (PICO), søkte artikler og kritisk vurderte artiklene Veiledning Tidsbruk: Ca 1 time i uken og to halvdags samlinger per semester 10 Felles presentasjon av alle 12 gruppearbeidene på en felles fagdag

11 Evaluering av sensibilitetstester Oppdatering av testutstyr Kjøpt inn STI test og Semmes Weinstein Mini Kit En kombinasjon av - standardiserte sensibilitetstester som vurderer håndens ulike sansekvaliteter og - bruk av standardisert testprotokoll er nødvendig for å sikre korrekt undersøkelse av håndens sensibilitet 11

12 Nye teknikker/behandlingsmetoder Kritisk granskning av evidens før innføring Evaluere metoder og teknikker Passer de i vår virksomhet Dokumentere resultat 12

13 Bruk av flere dataspill X boks Kinect PS3 Move Nintendo Wii Curictus Hong Kong Polytech stroke game YouGrabber Armeo Spring? 13

14 Bruk av hagegruppe i behandling Økt utendørsaktivitet Større arena ift. kartlegging og intervensjon Kartlegging av kognitive vansker - neglekt - rom retning Intervensjon - afasi - Samhandling etc. Utvidet aktivitetstilbud - mulighet for tilpasning - gradering av aktivitet Marie Berg og Tina Kopseng Truelsen, Oktober

15 15

16 = Praksisendring Kunnskapsbasert praksis innebærer: kontinuerlig endring av arbeidsmetode prioritere å søke ny kunnskap implementere i eget arbeid 16

17 Handlingsplan trinn 3: Akademisering av helsefagene; Øke tverrfaglig kompetanse Fagsjefer organisert i forskningsavdelingen Mål: Alle fagsjefer med PhD kompetanse Fagansvarlige organisert i klinikken Strategisk mål 2020: 10% PhD i hver faggruppe 20% Master i hver faggruppe 17

18 Handlingsplan trinn 3: Øke antall tverrfaglig PhD og professor kompetanse: Status PhD Professor/1.amanuensis Leger: Psykologer: Fysioterapeuter: Ergoterapeuter: Sykepleiere: Sosionomer: Pedagog/logoped: SUM

19 Handlingsplan trinn 4 Kontinuerlig rekruttering av tverrfaglig forskningskompetanse Sunnaas sykehus HF: Forskningskompetanse 2013 PhD + studenter Master + studenter Lege 12 av 40 (20%) +9 Psykolog 5 av 23 (18%) +7 Fysio 7 av 55 (11%) (18%) +6 Ergo 2 av 46 ( 4%) (33%) +1 Sykepleie 2 av120 ( 2%) +1 9 ( 8%) +8 Pedagoger 2 av 10 (20%) +2 5 (50%) +3 Sosionom 1 av 18 ( 6%) +1 3 (17%) SUM 30 av 312 (8%) (15%)

20 Hvordan brukes ergoterapeutenes Masterkompetanse (14/46 33%) 7/14 Har eller har hatt ledelsesfunksjoner (teamleder, enhetsleder, faglig ledelse) 5/14 Innfører og utvikler nye behandlingsmetoder i klinikk (hageterapi, telemedisin, Virtual Reality) 6/14 Involvert i forskningsprosjekt (referee vurd publikasjoner). 1 doktorand, flere som prøver å kvalifisere seg. 9/14 I klinisk arbeid 11/14 Involvert i konkrete endringer for å integrere evidensbaserte metoder i klinisk arbeid 20

21 Handlingsplan trinn 5 Publikasjoner/PhD på internasjonalt nivå PhD = 7 PhD = 9 PhD = Publikasjoner PhD

22 Strategiske målsetninger Forsterket fokus på evidensbaserte behandlingsprogram Tverrfaglig arbeidsform og kontinuerlig kvalitetsog forbedringsarbeid Integrering av forskning i klinikken Videre utvikling av samhandlingsnettverket mot andre helseforetak, institusjoner og kommunehelsetjenesten Økt satsning på kunnskapsutvikling og overføring til foretakets interessenter Økt fokus på nye pasientgrupper Etablering av utprøvende enhet for nye behandlingsformer 22

23 Alle helsefagarbeidere utdanning + klinikk + forskning = VI Klinikk Utdanning Forskning Alle tre elementer bør være i alle typer stillinger 23

24 Behov for samarbeid mellom klinikk, utdanning og forsking Bruk personer med forskningserfaring som rådgivere i kliniske spørsmål, alle trenger en som kan mer Søk kunnskap før man gjør en endring i praksis eller starter et prosjekt Gjør en beskrivelse av status før dere forandrer noe, følg opp etterpå og evaluére Samarbeidsprosjekt mellom utdanning og praksisfeltet fører til utvikling og bidrar til å spre kompetanse 24

25 Geriljamodell Ha personer med kombinerte stillinger: Klinikk/forskning/utdanning Ha personer med forskningserfaring i klinisk helsearbeid Utdanne ledere og helsepersonell i hvordan man søker evidensbasert kunnskap 25

26 Handlingsplan trinn 6: Utvidelse av kombinerte stillinger: Status 2013 Professor/ 1.amanuensis Gjesteprofessor Leger: Med fak 3 1 Psykologer: Psyk fak 2 Fysioterapeuter: HiOA + NIH 2 Ergoterapeuter: HiOA 1 1 Sykepleiere: HiOA 1 1 Sosionomer: 1 Pedagog/logoped: SUM

27 Hvilken funksjon skal bi-stillinger ha? Utvikle felles forskningsprosjekt mellom HFuniv/høgskole Samarbeide med univ/høgskole om utvikling av klinisk praksis for fagfeltet Samarbeide med univ/høgskole om utvikling av faglig innhold i utdanningsinstitusjonene 27 Synergi funksjon ift informasjons strømmen som skjer i helseforetakene og i utdanningsfeltet

28 Kompetanse grupper Kompetansegrupper Ressurspers oner klinikk Klinikk SunHF Tema: Spastisitet Lungefunksjon Kognitiv rehabilitering Førerkortvurdering Smerte Afasi Urinveier. Formål: Klinikkovergripende Bidra til behandlingsteamene Vurdere pasienter med spesielle behov Rådgivende, veiledende og støttende til klinikken Opplæring 28

29 Fra forskning til praksis Tverrfaglige retningslinjer oversatt Opplæring av alle faggrupper Utarbeidelse av spesifikke prosedyrer for hver faggruppe ifb med anbefalte tiltak Frank Becker og Anne-Marthe Sanders 29

30 Konklusjon Oppbygging av tverrfaglig forskningsmiljø gir grunnlag for å implementere forskning i klinisk arbeid Et nært samarbeid mellom administrasjon og faglig nivå er avgjørende Helsefaglige ledere, ikke kun leger, bør ha forskningskvalifikasjoner Gode nasjonale og internasjonale kontakter er viktig 30

31 31