PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Venofundin 60 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING ml inneholder:

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Venofundin 60 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml inneholder: Poly(O-2-hydroksyetyl)stivelse (HES) 60,0 g (Molar substitusjon: 0,42) (Gjennomsnittlig molekylvekt: Da) Natriumklorid Elektrolyttkonsentrasjon: Natrium Klorid 9,0 g 154 mmol/liter 154 mmol/liter For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Infusjonsvæske, oppløsning. Klar, fargeløs vandig oppløsning. ph: Teoretisk osmolaritet: Syretiter: 4,0 6,5 309 mosmol/liter <1,0 mmol/liter 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Behandling og forebygging av hypovolemi og sjokk. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Daglig dose og infusjonshastighet avhenger av blodtapet, opprettholdelse eller gjenoppretting av hemodynamiske parametre. De første ml bør infunderes langsomt under nøye overvåking av pasienten, slik at en mulig anafylaktisk reaksjon kan oppdages så tidlig som mulig. Maksimal infusjonshastighet: Maksimal infusjonshastighet avhenger av den kliniske tilstanden. Pasienter i akutt sjokk kan gis inntil 20 ml/kg kroppsvekt/time (tilsvarende 0,33 ml/kg/minutt eller 1,2 g hydroksyetylstivelse/kg kroppsvekt/time). Ved livstruende tilstander kan 500 ml administreres ved manuell trykkinfusjon. Se også "Administrasjonsmåte og varighet av behandlingen". 1

2 Maksimal daglig dose: Inntil 50 ml Venofundin/kg kroppsvekt (tilsvarende 3,0 g hydroksetylstivelse/kg kroppsvekt). Dette tilvarer 3500 ml Venofundin til en pasient på 70 kg. Pediatriske pasienter: Ved bruk av Venofundin 60 mg/ml hos barn bør dosen tilpasses individuelt, og det bør tas hensyn til hemodynamisk status og underliggende sykdom. Maksimal daglig dose på 50 ml/kg kroppsvekt bør ikke overskrides. Kliniske data viser ingen forskjell i bivirkningsmønster eller -hyppighet ved moderate doser på ml/kg kroppsvekt/dag for noen av aldersgruppene sammenlignet med voksne. Det er kun begrensede data fra langtidsbruk av Venofundin hos barn. Administrasjonsmåte og varighet av behandlingen: Til intravenøs bruk. Ved hurtig trykkinfusjon må plastbeholderen og infusjonssettet tømmes helt for luft før infusjonen startes da det ellers er risiko for at luftemboli kan oppstå under infusjonen. Varighet av behandlingen avhenger av varigheten og omfanget av hypovolemi, den hemodynamiske effekten av behandlingen og graden av hemodilusjon. 4.3 Kontraindikasjoner Tilstander med overhydrering, inkludert lungeødem. Nyresvikt med oliguri eller anuri. Intrakraniell blødning. Alvorlig hypernatremi eller alvorlig hyperkloremi. Overfølsomhet overfor hydroksyetylstivelse eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kongestiv hjertesvikt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Væskeoverbelastning på grunn av overdosering bør alltid unngås. Doseringen bør justeres nøye, særlig hos pasienter med hjertesvikt. Spesiell forsiktighet bør utvises hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Det kan være nødvendig å justere dosen. Eldre pasienter med hypovolemi bør følges nøye, og doseringen bør tilpasses for å unngå reduksjon av nyrefunksjon. Serumelektrolytter, væskebalanse og nyrefunksjon bør overvåkes. Det må sørges for tilstrekkelig væskeinntak. Pasienter som er svært dehydrerte bør først gis elektrolyttoppløsninger intravenøst. Spesiell forsiktighet bør utvises hos pasienter med leversvikt eller koagulasjonsforstyrrelser, særlig hemofili og kjent eller mistenkt von Willebrands sykdom. For å sikre korrekt blodtypebestemmelse bør det tas en blodprøve før administrering av Venofundin. På grunn av mulige allergiske (anafylatiske/anafylaktoide) reaksjoner er adekvat overvåking nødvendig, og sakte infusjonshastighet bør initieres (se pkt. 4.8). 2

3 Forbigående forhøyede konsentrasjoner av alfa-amylase i serum kan sees etter administrering av HESoppløsninger og må ikke betraktes som tegn på nedsatt pankreasfunksjon (se pkt. 4.8). Venofundin inneholder 154 mmol natrium per liter. Dette må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ingen interaksjonsstudier er blitt utført. Det er imidlertid hittil ikke rapportert om interaksjoner med andre legemidler. 4.6 Graviditet og amming Det finnes ikke tilstrekkelige data fra behandling av gravide kvinner. Det har ikke vært utført reproduksjonstoksisitetsstudier med Venofundin i dyr, men studier med lignende preparater har vist vaginalblødning, embryotoksiske og teratogene effekter ved gjentatt dosering i dyreforsøk (se pkt. 5.3). HES-relaterte anafylaktiske reaksjoner ved behandling av gravide kvinner kan gi skadelige effekter på fosteret. Venofundin bør brukes til gravide kvinner bare hvis de forventede fordelene oppveier risikoen for fosteret. Dette bør spesielt vurderes dersom administrering av Venofundin planlegges i de tre første månedene av graviditeten. Da det er ukjent om modifisert stivelse i Venofundin skilles ut i morsmelk, bør det utvises forsiktighet ved administrering av preparatet under amming. Midlertidig opphold i ammingen kan vurderes. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Ikke relevant. 4.8 Bivirkninger Bivirkningene er inndelt etter følgende frekvenser: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne ( 1/10 000). De hyppigst rapporterte bivirkningene er direkte relatert til den terapeutiske effekten av stivelsesoppløsninger og de administrerte dosene, dvs. hemodilusjon som en følge av utvidelsen av det intravaskulære rom uten samtidig administrering av blodkomponenter. Fortynning av koagulasjonsfaktorer kan også forekomme. De anafylaktiske reaksjonene som er beskrevet under er ikke doseavhengige. 3

4 Svært vanlige Vanlige Mindre vanlige Sjeldne Sykdommer i blod og lymfatiske organer Redusert hematokrit og nedsatte plasmaproteinkonsentrasjoner på grunn av hemodilusjon. (doseavhengig): Høyere doser hydroksyetylstivelse forårsaker fortynning av koagulasjonsfaktorer og kan derfor påvirke blodkoagulasjonen. Blødningstid og aptt kan bli forlenget og FVIII/vWFkompleksnivået kan bli redusert etter tilførsel av høye doser. Se pkt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler. Forstyrrelser i immunsystemet Anafylaktiske reaksjoner av varierende intensitet kan forekomme etter tilførsel av hydroksyetylstivelse. Alle pasienter som får infusjon med stivelse bør derfor overvåkes nøye med tanke på anafylaktiske reaksjoner. Dersom en anafylaktisk reaksjon oppstår, må infusjonen avbrytes umiddelbart og vanlig førstehjelpsbehandling iverksettes. Det finnes ingen tester som kan forutsi hvilke pasienter som har størst sannsynlighet for å få anafylaktiske reaksjoner, og det er heller ikke mulig å forutsi utfallet og alvorlighetsgraden av en slik reaksjon. Det er ikke vist at profylaktisk bruk av kortikosteroider har effekt. Generelle Gjentatte 4

5 lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet infusjoner av HES over flere dager, særlig hvis det oppnås høye akkumulerte doser, fører vanligvis til pruritus som responderer svært dårlig på behandling. Denne formen for pruritus kan forekomme i mange uker og vare i måneder etter at infusjon av stivelse er avsluttet. Sannsynligheten for at denne bivirkningen oppstår er ikke tilstrekkelig undersøkt for Venofundin. Undersøkelser Infusjon av hydroksyetylstivelse gir forhøyet konsentrasjon av alfa-amylase i serum. Denne effekten skyldes dannelsen av et amylasekompleks av hydroksyetylstivelse med forsinket renal og ekstrarenal eliminering. Det bør ikke feiltolkes som tegn på sykdom i pankreas. 4.9 Overdosering Den største risikoen forbundet med akutt overdosering er hypervolemi. I slike tilfeller må infusjonen stoppes umiddelbart, og tilførsel av diuretika må vurderes. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5

6 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Blodsubstitutter og plasmaproteinfraksjoner, ATC-kode: B05A A07 Venofundin er et kolloidalt plasmavolumsubstitutt som inneholder 6 % hydroksyetylstivelse (HES) i fysiologisk saltvann (natriumklorid 9 mg/ml). Gjennomsnittlig molekylvekt er Dalton og molar substitusjon er 0,42. Venofundin er isoonkotisk, dvs. at økningen i intravaskulært plasmavolum tilsvarer infundert volum. Varigheten av volumeffekten avhenger først og fremst av molar substitusjon og i mindre grad av gjennomsnittlig molekylvekt. Intravaskulær hydrolyse av HES-polymerer fører til kontinuerlig frigjøring av mindre molekyler som også er onkotisk aktive før de skilles ut via nyrene. Venofundin kan gi redusert hematokrit og plasmaviskositet. Etter isovolemisk administrering opprettholdes den volumekspanderende effekten i minst 6 timer. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Hydroksyetylstivelse er en blanding av flere molekylstørrelser med forskjellig grad av substitusjon og molekylvekt. Eliminasjonen avhenger av molekylvekt og substitusjonsgrad. Molekyler som er mindre enn renal grense, eliminieres via glomerulær filtrering. Større molekyler brytes ned av alfa-amylase og skilles deretter ut via nyrene. Nedbrytningshastigheten reduseres ved økt substitusjonsgrad. Ca. 50 % av administrert dose skilles ut i urinen innen 24 timer. Etter en enkeltinfusjon av 1000 ml Venofundin er plasmaclearance 19 ml/minutt, AUC 58 mg time/ml og terminal halveringstid i serum ca. 12 timer. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Venofundin er ikke undersøkt i toksisitetsstudier i dyr. Publiserte toksisitetsstudier med gjentatt hypervolemisk behandling med lignende HES-preparater i dyr, har vist blødninger og omfattende histiocytose (akkumulering av skumaktige histiocytter/makrofager) i flere organer, samtidig med økt vekt av lever, nyrer og milt. HES-depoter og organvakuolisering har vært rapportert, samtidig med forhøyede plasmanivåer av ASAT og ALAT. Noen av effektene som er beskrevet antas å skyldes hemodilusjon, overbelastning av sirkulasjonen og opptak og akkumulering av stivelse i fagocytterende celler. Lignende HES-preparater er rapportert å være ikke-gentoksiske i standardtester. Reproduksjonstoksisitetsstudier med HES-preparater viste vaginalbløding, embryotoksiske og teratogene effekter ved gjentatt dosering i dyreforsøk. Disse effektene kan være relatert til hemodilusjon som fører til føtal hypoksi og hypervolemi. Blødninger kan også delvis relateres til direkte effekter av HES på blodkoagulasjonen. Hemodilusjon som følge av for stor væsketilførsel bør alltid unngås ved behandling av hypovolemiske pasienter. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Vann til injeksjonsvæsker 6.2 Uforlikeligheter Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, skal dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler. 6

7 6.3 Holdbarhet Glassflaske: Plastflaske: Plastpose: 3 år 3 år 2 år Holdbarhet etter anbrudd: Preparatet skal anvendes umiddelbart. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Skal ikke fryses. 6.5 Emballasje (type og innhold) Venofundin finnes i følgende beholdere og pakningsstørrelser: Flaske av type II-glass med propp av butylgummi 10 x 250 ml 10 x 500 ml Polyetylenflaske (Ecoflac plus) 10 x 500 ml Polypropylenpose (Ecobag) med propp av butylgummi og ytterpose av polypropylen 10 x 250 ml 20 x 250 ml 10 x 500 ml 20 x 500 ml 10 x 1000 ml Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Kun til engangsbruk. Oppløsningen skal bare brukes hvis den er klar og fri for partikler og pakningen er uskadet. Anvendes umiddelbart etter anbrudd. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN B. Braun Melsungen AG P.O. Box 1110 / Melsungen Tyskland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

8 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE / OPPDATERINGSDATO